God desinfeksjonspraksis-gdp Pilotprosjekt nytt Hias vba

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "God desinfeksjonspraksis-gdp Pilotprosjekt nytt Hias vba"

Transkript

1 God desinfeksjonspraksis-gdp Pilotprosjekt nytt Hias vba Målfrid Storfjell Tabeller og figurer i denne presentasjonen er hentet fra forslag til revidert Nvrapport 170, utarbeidet av Hallvard Ødegaard, Stein Wold Østerhus og Esa Melin

2 GDP - God desinfeksjonspraksis Prosjekt i regi av Norsk Vann Bakgrunn: Drikkevannsforskriften stiller krav om at det skal være minimum to hygieniske barrierer i vannforsyningssystemet, hvorav desinfeksjon eller annen behandling skal utgjøre den ene barrieren. Ønsket et verktøy for fastleggelse av barrieresituasjonen til vannverket.

3 GDP - Materiell Består av følgende rapporter: - Nvrap 147/2006: Optimal desinfeksjonspraksis for drikkevann - Nvrap 169/2009: Optimal desinfeksjonspraksis fase 2 - Nvrap 170/2009: Veiledning til bestemmelse av god desinfeksjonspraksis. NB! Er under revisjon og arbeidet er i sluttfasen. Rapportutkast godkjent av referansegruppe og styringsgruppe. - Beregningsmodell i Excel. Er også under revisjon.

4 Formålet med GDP-veiledningen Hjelp til: Avklare om eksisterende situasjon gir tilstrekkelige barrierer. Avklare hvilke nye barrieretiltak som bør settes inn i eksisterende og planlagte anlegg Dimensjonere barrieretiltak/desinfeksjonstrinn slik at de gir ønsket inaktiveringsgrad. Driftsoptimalisering - (sikre nødvendig inaktiveringsgrad).

5 Hygienisk barriere En hygienisk barriere er i veiledningen til drikkevannsforskriften definert som 99,9%, (3- log), fjerning av bakterier og virus og 99 %, (2- log), fjerning av parasitter Begrep i GDP - log kreditt for inaktivering av bakterier, virus og parasitter.

6 Metodikk i GDP Steg Bestemmelse av Avhengig av: 1 Vannkvalitetsnivå Historiske data for råvannskvalitet Nye data fra risikobasert prøvetakingsprogram 2 Nødvendig barrierehøyde Vannkvalitetsnivå Størrelse på vannverk 3 Barrierer i nedslagsfelt og vannkilde 4 Barrierer i vannbehandlingen før sluttdesinfeksjon 5 Barrierer i sluttdesinfeksjon Barrieretiltak i nedslagsfelt og vannkilde, (nye) Overvåking av råvannskvaliteten Barrieretiltak i vannbehandlingen Styring og overvåking av vannbehandlingen Valg av desinfeksjonsprosess Dosering i desinfeksjonsprosesser 6 Total status for barriere Tot = Steg 2 Steg 3 Steg 4 Steg 5

7

8 Hovedendringer i revidert versjon av Nvrap GDPII Nødvendig barrierehøyde for de ulike vannkvalitetsnivåene er økt noe. Clostridium perfringens, (CP), er ikke lenger indikatorparameter for bestemmelse av vannkvalitetsnivå, men det anbefales. Log- kreditter for tiltak i kilde og nedbørfelt er redusert. Log kreditt for vannbehandlingen er redusert. Får ikke lenger pluss for overvåking av vannbehandlingsprosessen, men fratrekk for sikkerhetsbrister i vannbehandlingen. Noe endringer i tabeller for desinfeksjonsprosesser mhp fratrekk for sikkerhetstiltak. Noe endringer i log kreditt for UV-anlegg.

9 Eksempelvannverk Kilde: Innsjø med dypvannsinntak og med vannkvalitetsnivå Cb Størrelse på vannverk: pe Vannbehandling: Felling i tomediafilter turbiditet mindre enn 0,1 NTU i rentvann Klordosering gir Ct verdi 3,5 ved 4 o C og ph<7,0 Vannglass for korrosjonskontroll Har kun ett vannbehandlingsanlegg i systemet, men har HB for ett døgns forbruk. Skal starte å analysere på råvannet minst som for nettkontroll. Har nødstrømsaggregat som starter automatisk. Overvåking av rentvannskvalitet med manuell korreksjon

10 Steg 1: Vannkvalitetsnivå

11 Fastlegges ut fra råvannskvalitet: Nivå 1: Basert på en kartlegging av vannverkets pålagte rutineanalyser siste 3 år. Nivå 2: Basert på en utvidet kartlegging gjennom et risikobasert prøvetakingsprogram over 1 år. (Viktig at disse tas ut slik at man får med ulike situasjoner over året, flom, sirkulasjon i kilden mv.) Indikatorer: E.coli og Clostridium perfringens, (hvis analyser for denne foreligger), for nivå 1 og 2 Giardia og Cryptosporidium for nivå 2 Ev analyser for bakteriofager som indikasjon på virus for nivå 2.

12 Foreløpig versjon av oversikt E.Coli CP E.Coli Giardia Crypto

13 Steg 2: Nødvendig barrierehøyde

14 Foreløpig tabell Tabell 2.2 Sammenheng mellom nødvendig barrierehøyde, anleggsstørrelse og kvalitetsnivå Nødvendig barrierehøyde (nødvendig log-reduksjon i vannverket totalt) Vannverkets størrelse 1 Vannkvalitetsnivå i kilde A B C D < 1000 pe 3,0b + 3,0v + 2,0p 4,0b + 4,0v + 2,0p a. 4,5b + 4,5v + 2,5p pe 1 Personer tilknyttet vannverket b. 4,5b + 4,5v + 3,0p c. 4,5b + 4,5v + 3,5p 3,5b + 3,5v + 2,5p 4,5b + 4,5v + 2,5p a. 5,0b + 5,0v + 3,0p b. 5,0b + 5,0v + 3,5p c. 5,0b + 5,0v + 4,0p > pe 4,0b + 4,0v + 3,0p 5,0b + 5,0v + 3,0p a. 5,5b + 5,5v + 3,5p b. 5,5b + 5,5v + 4,0p c. 5,5b + 5,5v + 4,5p a. 5,0b + 5,0v + 3,0p b. 5,0b + 5,0v + 3,5p c. 5,0b + 5,0v + 4,0p a. 5,5b + 5,5v + 3,5p b. 5,5b + 5,5v + 4,0p c. 5,5b + 5,5v + 4,5p a. 6,0b + 6,0v + 4,0p b. 6,0b + 6,0v + 4,5p c. 6,0b + 6,0v + 5,0p Eksempelet gir nødvendig barrierehøyde på 5,5 b + 5,5 v +4,0 p

15 Steg 3, 4 og 5: Bestemme log-kreditt for kilde og nedslagsfelt og vannbehandling før sluttdesinfeksjon

16 Foreløpig Steg 3 Tabell 2.3 Maksimal log-kreditt for ulike tiltak i nye anlegg 1 Barrieretiltak Nye tiltak knyttet til vannkilde og nedslagsfelt Innsjøer Maksimal log-kreditt for fysiske og restriktive tiltak (se tabell 2.4), hvorav o Maksimal log-kreditt for overvåkningstiltak på råvann (se tabell 2.8) Maksimal log-kreditt 2,0b + 2,0v + 1,25 p 0,75b + 0,75v + 0,5p Steg 3 Steg 3 Steg 4 Nye tiltak knyttet til vannkilde og nedslagsfelt Grunnvann Maksimal log-kreditt for tiltak knyttet til ulike grunnvannskilder (se tabell 2.5, 2.6 og 2,7), inkludert o Maksimal log-kreditt for overvåkningstiltak av råvannet (se tabell 2.8) Nye tiltak knyttet til vannkilde og nedslagsfelt - Elver og bekker Maksimal log-kreditt, kun knyttet til overvåkning av råvannskvalitet (se tabell 2.8) forutsetter automatisk avstengning av råvannstilførsel fra aktuell kilde ved overskridelse av grenseverdi Vannbehandlingstiltak før sluttdesinfeksjon 2,3 2,0b + 2,0v + 1, 25p 0,75b + 0,75v + 0,5p 0,75b + 0,75v + 0,5p Maksimal log-kreditt for uavhengige vannbehandlingstrinn i vannbehandlingen (se tabell 2.9) (før fratrekk for brister i driftsovervåking, se tabell 2.10) 3,0b 4 + 3,0v 4 + 3,0p Steg 5 Maksimal inaktiveringsgrad i slutt-desinfeksjonen (før fratrekk for sikkerhetsbrister, se tabell 3.7 og 3.10) Kjemiske desinfeksjonsmetoder, se avsnitt 3.8 UV-desinfeksjon, se tabell o o o Dose 40 mj/cm 2 (biodosimetrisk bestemt) Dose 30 mj/cm 2 (biodosimetrisk bestemt) Dose 25 mj/cm 2 (biodosimetrisk bestemt) 4,0b + 4,0v + 3,0p 4,0b + 3,5v + 4,0p 4,0b + 3,5v + 4,0p 3,5b + 3,0v + 3,5p 3,0b + 2,5v + 3,0p Partikkelseparasjonsmetoder, se tabell 2.9 (før 3,0b + 3,0v + 3,0p fratrekk for brister i driftsovervåking, se tabell 2.10) 1 For eksisterende anlegg skal summen av angitt log-kreditt for eksisterende og nye tiltak (inkludert overvåkingstiltak) ikke settes høyere enn angitt maksimalverdi 2 For å sikre kravet om uavhengige barrierer må det før sluttdesinfeksjonen være tiltak som minst gir en log-kreditt på 3,0b + 3,0v + 2,0p også i de tilfeller der sluttdesinfeksjonen gir en høyere inaktiveringsgrad enn 3,0b + 3,0v + 2,0p inkludert fratrekk for sikkerhetsbrister 3 Man kan summere log-kredittene for individuelle, uavhengige trinn i vannbehandlingen, dersom man har flere i serie og totalt komme opp i høyere log-kreditt i vannbehandlingen enn det som er angitt for individuelle behandlingstrinn 4 Dersom en kjemisk oksidasjonsmetode (f.eks. ozonering) inngår som uavhengig behandlingstrinn kan maksimal log-kreditt bli: 4,0b + 4,0v + 3,0p 5 For eksisterende anlegg som er godkjent med en gjennomsnittsdose på 30 mj/cm 2 skal det ved analyse av nye tiltak etter GDP maksimalt gis en log-kreditt på 3,0b + 2,5v + 3,0p.

17 Steg 3: Barrierer i nedslagsfelt og kilde Foreløpig tabell Tabell 2.4 Log-kreditt for nye fysiske og restriktive tiltak i innsjøer med nedslagsfelt 1 Kategori av barriere tiltak Reduksjon av forurensningstilførsel til kilden Detaljering av tiltak Sanering av alle avløpsutslipp direkte til kilden og til bekker og elver som leder direkte til kilden Innføring av lukkede avløpssystemer (lukket tank) for alle utslipp i nedslagsfeltet eller bortledning av avløpsvann fra nedslagsfeltet Oppsetting av stengsel for å hindre at beitedyr og hunder kommer i direkte kontakt med kilden samt oppsetting av avfallskontainere (inkludert kontainere for hundeavføring) i nedslagsfeltet Log-kreditt 0,75b + 0,75v + 0,5p 0,5b + 0,5v + 0,25p 0,25b + 0,25v + 0,15p Vårt eks oppnår ingen logkreditt for tiltak etter tabell 2.4 Restriksjoner på aktivitet i vannkilde og nedslagsfelt Innføre forbud (evt. restriksjoner) mot beitedyr i nedslagsfeltet 0,75b + 0,75v + 0,5p Innføre forbud mot nybygg og andre potensielt forurensende aktiviteter i nedslagsfeltet, f.eks. motorferdsel 0,25b + 0,25v + 0,15p Tiltak knyttet til inntak Innføre forbud (evt. restriksjoner) mot bruk av vannkilden til båtsport, bading og annen aktivitet, f.eks. motorferdsel Senkning av råvannsinntak til et dyp som sikrer at sprangsjiktet ikke når ned til inntaket bortsett fra i sirkulasjonsperiodene Flytting av råvannsinntak slik at det kan dokumenteres gjennom hydrauliske studier at tilførsler av avløpsvann og avføring fra beitedyr via elver og bekker påvirker inntaket i ubetydelig grad 0,25b + 0,25v + 0,15p 0,5b + 0,5v +0,25p 0,25b +0,25v + 0,15p Absolutt maksimal summert log-kreditt for tiltak i vannkilde og nedslagsfelt 2,0b + 2,0v + 1,25p 1 Innen hver hovedkategori av tiltak kan man maksimalt gi den log-kreditt som det mest omfattende tiltak gir.

18 Steg 3: Barrierer i nedslagsfelt og vannkilde Foreløpig tabell Tabell 2.8 Log-kreditt for nye, forbedrede tiltak for overvåking av råvannskvalitet Kategori av tiltak Barrieretiltak Log-kreditt Øket prøvetakings Frekvens On-line måling av Råvannskvalitet Innføring av utvidet mikrobiell analyse i råvann minst som angitt for risikobasert prøveprogram minst som angitt for nettkontroll Innføring av on-line måling av råvannskvalitet (turbiditet, mikrobiell aktivitet eller andre parametere som er egnet til å overvåke mikrobiell kvalitet på råvannet), for ved overskridelse av grenseverdi (set-punkt), å være i stand til å: automatisk stenge av råvannstilførsel manuelt stenge av råvannstilførsel bytte vannkilde 0,50b + 0,50v + 0,25p 0,25b + 0,25v + 0,15 p 0,50b + 0,50v + 0,25p 0,25b + 0,25v + 0,15p 0,25b + 0,25v + 0,15p Absolutt maksimal summert log-kreditt for nye tiltak knyttet til overvåkning av råvannskvalitet 0,75b + 0,75v + 0,5p 1 Innen hver hovedkategori av tiltak kan man maksimalt gi den log-kreditt som det mest omfattende tiltak gir. Vårt eksempel gir her 0,25b + 0,25v + 0,15 p

19 Steg 4: Barrierer i vannbehandlingen Foreløpig tabell Tabell 2.9 Bestemmelse av log-kreditt i vannbehandlingsanlegg med god partikkelseparasjon Vannbehandlingsmetode Log-kreditt GDP II Hurtigsandfiltrering uten koagulering (filterhastighet < 7,5 m/h) 1 Membran (MF) filtrering 2 Membran (UF) filtrering 3 Membran (NF) filtrering 4 Langsomsandfiltrering (filterhastighet < 0,5 m/h) Koagulering/direktefiltrering (mediafilter) 5 Koagulering/direktefiltrering (mediafilter) 6 Koagulering + sedimentering (evt. flotasjon) + filtrering 5 Koagulering + sedimentering (evt. flotasjon) + filtrering 6 Koagulering/membran (MF) filtrering 6 0,5b +0,25v +0,5p 2,0b + 1,0v + 2,0p 2,5b + 2,0v + 2,5p 3,0b + 3,0v + 3,0p 2,0b + 2,0v + 2,0p 2,25b + 1,5v + 2,25p 2,5b + 2,0v + 2,5p 2,5b + 1,75v + 2,5p 2,75b + 2,25v + 2,75p 3,0b + 2,5v + 3,0p Koagulering/membran (UF) filtrering 6 3,25b + 2,75v + 3,25p 1 Gjelder også biofiltre, ionebytter-filtre og marmor-filtre 2 Forutsatt nominell poreåpning på membran < 100 nm 3 Forutsatt nominell poreåpning på membran < 40 nm 4 Forutsatt nominell poreåpning på membran < 5 nm 5 Forutsatt turbiditet i produsert vann < 0,2 NTU. 6 Forutsatt at tilstrekkelig koagulant-dosering og god overvåkning slik at turbiditet i produsert vann < 0,1 NTU Eksempelet vårt - koagulering og direktefiltrering i tomediafilter med turibiditet i behandlet vann mindre enn 0,1 NTU gir: 2,5b + 2,0v + 2,5p

20 Steg 4: Barrierer i vannbehandlingen Foreløpig tabell Tabell 2.10 Prosentuelt fratrekk i log-kreditt gitt for vannbehandling (tabell 2.9) for manglende driftsovervåkingstiltak Kategori av barrieretiltak On-line overvåkning av vannkvaliteten I behandlet vann med oppfølgingstiltak ved overskridelse av grenseverdi 1 Manglende driftsovervåkningstiltak Dersom on-line overvåking av behandlet vann mht. turbiditet, farge eller annen parameter som er egnet til å overvåke om det aktuelle tiltaket fungerer etter hensikten; mangler er til stede og aktiverer en alarm når satt grenseverdi overskrides, som leder til manuell korreksjon av prosessbetingelsene (f.eks. justering av ph, koagulantdose etc.) slik at normal drift gjenopprettes er til stede og aktiverer en alarm når satt grenseverdi overskrides, som leder til manuell avstengning av råvannstilførsel inntil årsaken til den unormale målingen er funnet og normal drift er gjenopprettet er til stede og aktiverer en alarm når satt grenseverdi overskrides, noe som leder til automatisk avstengning av råvannstilførsel inntil årsaken til den unormale målingen er funnet og normale drift er gjenopprettet Prosentuelt fratrekk i log-kreditt 40% 20% 10 % 0 % Vårt eksempel gir nå 10% reduksjon i oppnådd log kreditt for vannbehandlingen Kontinuerlig overvåkning av strømtilførsel med oppfølgingstiltak ved bortfall av strømtilførsel Dersom kontinuerlig overvåking av strømtilførsel samt overføring til strømdatasentral: mangler er til stede og aktiverer en alarm ved bortfall av strøm, som leder til manuell avstengning av råvannstilførsel inntil normal strømforsyning er gjenopprettet er til stede og aktiverer en alarm ved bortfall av strøm, som leder til automatisk avstengning av råvannstilførsel inntil normal strømforsyning er gjenopprettet er til stede og aktiverer manuell igangsetting av reserve aggregat ved bortfall av strøm er til stede og aktiverer automatisk igangsetting av reserve aggregat ved bortfall av strøm 40 % 20 % 0% 20% 0% 1 Grenseverdiene må fastsettes for den relevante parameter i hvert enkelt tilfelle

21 Foreløpig St-3-a St-3-b St-3-c St-4 St-5 Tabell 2.3 Maksimal log-kreditt for ulike tiltak i nye anlegg 1 Barrieretiltak Nye tiltak knyttet til vannkilde og nedslagsfelt Innsjøer Maksimal log-kreditt for fysiske og restriktive tiltak (se tabell 2.4), hvorav o Maksimal log-kreditt for overvåkningstiltak på råvann (se tabell 2.8) Nye tiltak knyttet til vannkilde og nedslagsfelt Grunnvann Maksimal log-kreditt for tiltak knyttet til ulike grunnvannskilder (se tabell 2.5, 2.6 og 2,7), inkludert o Maksimal log-kreditt for overvåkningstiltak av råvannet (se tabell 2.8) Nye tiltak knyttet til vannkilde og nedslagsfelt - Elver og bekker Maksimal log-kreditt, kun knyttet til overvåkning av råvannskvalitet (se tabell 2.8) forutsetter automatisk avstengning av råvannstilførsel fra aktuell kilde ved overskridelse av grenseverdi Vannbehandlingstiltak før sluttdesinfeksjon 2,3 Maksimal log-kreditt 2,0b + 2,0v + 1,25 p 0,75b + 0,75v + 0,5p 2,0b + 2,0v + 1, 25p 0,75b + 0,75v + 0,5p 0,75b + 0,75v + 0,5p Maksimal log-kreditt for uavhengige vannbehandlingstrinn i vannbehandlingen (se tabell 2.9) (før fratrekk for brister i driftsovervåking, se tabell 2.10) 3,0b 4 + 3,0v 4 + 3,0p Maksimal inaktiveringsgrad i slutt-desinfeksjonen (før fratrekk for sikkerhetsbrister, se tabell 3.7 og 3.10) Kjemiske desinfeksjonsmetoder, se avsnitt 3.8 UV-desinfeksjon, se tabell o o o Dose 40 mj/cm 2 (biodosimetrisk bestemt) Dose 30 mj/cm 2 (biodosimetrisk bestemt) Dose 25 mj/cm 2 (biodosimetrisk bestemt) 4,0b + 4,0v + 3,0p 4,0b + 3,5v + 4,0p 4,0b + 3,5v + 4,0p 3,5b + 3,0v + 3,5p 3,0b + 2,5v + 3,0p Partikkelseparasjonsmetoder, se tabell 2.9 (før 3,0b + 3,0v + 3,0p fratrekk for brister i driftsovervåking, se tabell 2.10) 1 For eksisterende anlegg skal summen av angitt log-kreditt for eksisterende og nye tiltak (inkludert overvåkingstiltak) ikke settes høyere enn angitt maksimalverdi 2 For å sikre kravet om uavhengige barrierer må det før sluttdesinfeksjonen være tiltak som minst gir en log-kreditt på 3,0b + 3,0v + 2,0p også i de tilfeller der sluttdesinfeksjonen gir en høyere inaktiveringsgrad enn 3,0b + 3,0v + 2,0p inkludert fratrekk for sikkerhetsbrister 3 Man kan summere log-kredittene for individuelle, uavhengige trinn i vannbehandlingen, dersom man har flere i serie og totalt komme opp i høyere log-kreditt i vannbehandlingen enn det som er angitt for individuelle behandlingstrinn 4 Dersom en kjemisk oksidasjonsmetode (f.eks. ozonering) inngår som uavhengig behandlingstrinn kan maksimal log-kreditt bli: 4,0b + 4,0v + 3,0p 5 For eksisterende anlegg som er godkjent med en gjennomsnittsdose på 30 mj/cm 2 skal det ved analyse av nye tiltak etter GDP maksimalt gis en log-kreditt på 3,0b + 2,5v + 3,0p. Barrierehøyde 5,5b+5,5v+4,0 p Oppnådd kreditt ST-3-a: 0,25b+0,25v+0,15p St-4: Fellingsanlegg: Prosess: 2,5b+2,0v+2,5p S.B-10%:0,25b+0,2v+0,25p Totalt St-4 = Prosess SB 2,25b+1,80v+2,25p Kontroll mot maks kreditt - OK SUM St-3-a og St-4: 2,5b+2,05v+2,25p Kontroll fotnote 2 NG Konklusjon: Må supplere med ett ekstra uavhengig vannbehandlingstrinn. Velger å si at klor inngår som uavhengig prosess før sluttdesinfeksjon og at UV blir nytt sluttdesinfeksjonstrinn UV med dose 40 mj/cm 2

22 Steg 5: Sluttdesinfeksjon Kjemisk oksidasjon, (klor, ozon, kloramin) UV-desinfeksjon Log-kreditt for desinfeksjonstrinnet beregnes. Deretter vurderes prosent fratrekk på grunn av sikkerhetsbrister i desinfeksjonstrinnet.

23 Kjemisk oksidasjon I veilederen er Ct-verdi en sentral parameter. Ut fra beregnet Ct verdi og dimensjonerende Ct verdi beregnes logkreditt for aktuelt desinfeksjonstrinn.

24 Ct verdien er gitt av arealet under kurven Ct = (C i /k)(1-e -kt ) eller Ct = (C ut /k)(e kt -1) Hvor t er effektiv oppholdstid IF = initialforbruket k = nedbrytningskonstant t = effektiv oppholdstid Kan beregnes ut fra målinger eller erfaringsformler 1. ordens nedbrytningsreaksjon

25 Foreløpig tabell Tabell 3.1 Dimensjonerende Ct-verdi (mg. min/l) for inaktivering av bakterier, virus og parasitter Klor ph < 7 ph 7 8 ph > 8 Bakterier (3 log) Virus (3 log) Parasitter av gruppen Giardia (2 log) Parasitter av gruppen Cryptosporidium (2 log) 4 o C 0,5 o C 4 o C 0,5 o C 4 o C 0,5 o C 4 o C 0,5 o C 1,0 1,5 2,0 1,5 2,0 3,0 4,0 6,0 8,0 6,0 9,0 12,0 Kloramin i.a. i.a. Klordioksid 1,0 1, >100 >150 Ozon 0,5 0,75 1,0 1,4 1,5 2, i.a. ikke angitt. Ct-verdien er så høy at den er uinteressant for alle praktiske formål Log-kreditt = n*ctberegnet/ctnødv, n er nødv log inaktivering knyttet til Ctnødv Vårt eksempel: Ctberegnet for klordoseringstrinnet er 3,5 ved 4 o C ved ph <7. Dette gir: Log-kreditt for Bakterier: 3 log * 3,5/1,0 = 10,5 log Virus:3 log * 3,5/4 = 2,625 log Parasitter: 2 log * 3,5/.i.a = 0 log forutsatt barriere for Cryptosporidium i.a. i.a. i.a. i.a. i.a. i.a.

26 Fratrekk pga sikkerhetsbrister kjemisk oksidasjon Foreløpig tabell Tabell 3.7. Prosentuelt fratrekk i Ct-beregnet (evt. maksimal) log-reduksjon pga. sikkerhets-brister i kjemiske desinfeksjonsanlegg samt kreditt (i % av log-reduksjon) for faktisk gjennomførte sikkerhetstiltak (nummerert 1-3) innen hver hovedkategori Kategori A) Tiltak ved kortvarig doseringsbortfall B) Tiltak for å redusere risikoen for doseringsbortfall Risikoreduserende sikkerhetstiltak for å sikre kjemisk desinfeksjon % av Ct-beregnet (evt. maks) logreduksjon 2 Maksimalt fratrekk i kategorien 1-10 % 1. Automatisk stengning av all vannproduksjon % 2. Alarm og automatisk start av reserve doseringsutstyr + 5 % Maksimalt fratrekk i kategorien 1-15 % 1. Nødstrømsaggregat installert + 10 % 2. Reserve doseringsutstyr for desinfeksjon installert + 5 % 3. Utjevningsvolum (plassert etter desinfeksjonsanlegget) som kan tilfredsstille vannbehovet når vannproduksjonen stoppes ved doserings-bortfall % C) Andre tiltak Maksimalt fratrekk i kategorien 1-10 % Summerte tiltak 1. Tilfredsstillende måleutstyr installert (Restklor/restozon) + 5 % 2. Lager med kritisk reserveutstyr % 3. Tilfredsstillende rutiner for rengjøring, kontroll og kalibrering av sensorer for måling av restklor og ozon % Totalt maksimalt fratrekk for sikkerhetsbrister ved kjemisk - 35 % desinfeksjon 1 1 Minimalt fratrekk er 0 % 2 Kredit for tiltak innen hver hovedkategori kan ikke overstige maksimalt fratrekk pga. manglende tiltak 3 Krever at det er tilstrekkelig med utjevningskapasitet/ buffer volum i systemet 4 Rentvannstank, høydebasseng med volum for minst 12 timers forsyning eller lignende 5 Klordoseringspumper, ozonelektroder, sirkulasjonspumpe, måleelektroder etc. 6 Minimum månedlig kontroll/kalibrering For vårt eksempel står vi igjen med reduksjon på 0 %

27 Log kreditt for UV-desinfeksjon Foreløpig tabell Tabell 3.9 Maksimal log-reduksjon for UV anlegg godkjent ved angitt UV-dose 1,2 Dose Virus eksl. Adenovirus Virus basert på Adenovirus 40 mj/cm 2 4,0b + 3,5v + 4,0p 4,0b + 1,25v + 4,0p 30 mj/cm 2 3,5b + 3,0v + 3,5p 3,5b + 1,0v + 3,5p 25mJ/cm 2 3,0b + 2,5v + 3,0p 3,0b + 0,75v + 3,0p 1 Forutsatt at UV-dosen er biodosimetrisk bestemt 2 For eksisterende anlegg som har blitt godkjent for en gjennomsnittsdose på 30 mj/cm 3, skal gis en maksimal log-reduksjon settes til 3,0b + 2,5v + 3,0p (3b + 0,75v + 3p når virus-inaktiveringen baseres på Adenovirus). I Norge har Mattilsynet sagt at inaktivering av Adenovirus ikke er dimensjonerende. Vårt eksempel gir: 4,0b + 3,5v + 4,0p

28 Tabell Prosentuelt fratrekk i inaktiveringsgrad for UV-desinfeksjon på grunn av sikkerhetsbrister (i % av maksimal log-reduksjon) samt kreditt (i % av maksimal inaktiveringsgrad) for faktiske, gjennomførte tiltak innen hver kategori. Foreløpig tabell Kategori Tiltak for å sikre UV-desinfeksjonen % av maksimal log-reduksjon 1) A) Kortvarig doseringsbortfall eller redusert effekt B) Reduksjon av risikoen for bortfall av- eller redusert effekt på UV anlegget C) Andre tiltak av betydning ved dimensjonering Maksimalt fratrekk i kategorien 2-10 % 1. Automatisk stengning av all vannproduksjon. (Krever at det er tilstrekkelig med utjevningskapasitet/buffer volum i systemet) 2. Alarm og automatisk start av reserve desinfeksjon (for eksempel kloranlegg) +10 % +5 % Maksimalt fratrekk i kategorien 2-20 % 1. UPS installert +10 % 2. Nødstrømsaggregat installert +10 % 3. Dokumentasjon av god kvalitet på strømforsyningen +5 % Maksimalt fratrekk i kategorien 2-30 % 1. Inndeling i reaktorer slik at man kan opprettholde full +5 % forsyning ved bortfall av én 3 2. Separat vannmengdemåling for hver UV reaktor (for +10 % å sikre god hydraulisk kontroll) 3. Råvannskvalitet lagt til grunn ved dimensjonering 4 +5 % 4. Tilfredsstillende måleutstyr installert UV intensitet +5 % sensorer riktig plassert, UV transmisjonsmåler 5. Utjevningsvolum plassert etter UV-anlegg % 6. Reserve desinfeksjonsanlegg installert +5 % D) Andre tiltak av betydning ved drift Maksimalt fratrekk i kategorien 2-30 % 1. Lager med kritisk reserveutstyr 6 +5 % 2. Automatisk stans i all vannproduksjon i forbindelse +10 % med oppstart av UV aggregat 7 3. God dosekontroll - Basert på set-punkter for UV +10 % intensitet (evt. UVT), vannføring og lamper i drift 8 3. Automatisk stans i all vannproduksjon hvis drift er +10 % utenfor valideringsområdet 4. Alarm hvis drift er utenfor valideringsområdet +5 % 5. Tilfredsstillende rutiner for rengjøring, kontroll og +5 % kalibrering av sensorer 9 6. Driftsdokumentasjon i form av varighetskurver % 1 Summen av inaktiveringskreditt innen hver hovedkategori kan ikke overstige maksimalt fratrekk pga. manglende tiltak innen hovedkategorien. 2 Minimalt fratrekk i hver kategori er 0 % 3 For eksempel 2 reaktorer á 100% kapasitet, 3 reaktorer á 50% kapasitet, osv. 4 Basert på tilstrekkelig dokumentasjon til å avdekke evt. sesongvariasjoner 5 Rentvannstank, høydebasseng eller lign. med volum for minst 12 timers forsyning 6 Kvartsrør, lamper, o-ringer, viskere, viskerdrivverk, ballaster, ballastvifte, UV sensorer, referansesensor og evt. transmisjonsmåler 7 Stans inntil full kapasitet er oppnådd, dvs. i henhold til tabell V1.2 8 Empirisk ligning for doseberegning basert på UV intensitet, vannføring, evt. UV transmisjon og lampestatus 9 Minimum månedlig kontroll/kalibrering med referansesensor, årlig kalibrering av referansesensor 10 Med varighetskurver menes kurver over beregnet dose som funksjon av % av tiden (Norsk Vann Rapport 164/2008). Slike varighetskurver kan være et godt hjelpemiddel for å vurdere driftstilstanden sannsynlighet for svikt i barrierefunksjonen. Vårt eksempel gir 0 % reduksjon pga sikkerhetsbrister

29 Foreløpig St-3-a St-3-b St-3-c St-4 St-5 Tabell 2.3 Maksimal log-kreditt for ulike tiltak i nye anlegg 1 Barrieretiltak Nye tiltak knyttet til vannkilde og nedslagsfelt Innsjøer Maksimal log-kreditt for fysiske og restriktive tiltak (se tabell 2.4), hvorav o Maksimal log-kreditt for overvåkningstiltak på råvann (se tabell 2.8) Nye tiltak knyttet til vannkilde og nedslagsfelt Grunnvann Maksimal log-kreditt for tiltak knyttet til ulike grunnvannskilder (se tabell 2.5, 2.6 og 2,7), inkludert o Maksimal log-kreditt for overvåkningstiltak av råvannet (se tabell 2.8) Nye tiltak knyttet til vannkilde og nedslagsfelt - Elver og bekker Maksimal log-kreditt, kun knyttet til overvåkning av råvannskvalitet (se tabell 2.8) forutsetter automatisk avstengning av råvannstilførsel fra aktuell kilde ved overskridelse av grenseverdi Vannbehandlingstiltak før sluttdesinfeksjon 2,3 Maksimal log-kreditt 2,0b + 2,0v + 1,25 p 0,75b + 0,75v + 0,5p 2,0b + 2,0v + 1, 25p 0,75b + 0,75v + 0,5p 0,75b + 0,75v + 0,5p Maksimal log-kreditt for uavhengige vannbehandlingstrinn i vannbehandlingen (se tabell 2.9) (før fratrekk for brister i driftsovervåking, se tabell 2.10) 3,0b 4 + 3,0v 4 + 3,0p Maksimal inaktiveringsgrad i slutt-desinfeksjonen (før fratrekk for sikkerhetsbrister, se tabell 3.7 og 3.10) Kjemiske desinfeksjonsmetoder, se avsnitt 3.8 UV-desinfeksjon, se tabell o o o Dose 40 mj/cm 2 (biodosimetrisk bestemt) Dose 30 mj/cm 2 (biodosimetrisk bestemt) Dose 25 mj/cm 2 (biodosimetrisk bestemt) 4,0b + 4,0v + 3,0p 4,0b + 3,5v + 4,0p 4,0b + 3,5v + 4,0p 3,5b + 3,0v + 3,5p 3,0b + 2,5v + 3,0p Partikkelseparasjonsmetoder, se tabell 2.9 (før 3,0b + 3,0v + 3,0p fratrekk for brister i driftsovervåking, se tabell 2.10) 1 For eksisterende anlegg skal summen av angitt log-kreditt for eksisterende og nye tiltak (inkludert overvåkingstiltak) ikke settes høyere enn angitt maksimalverdi 2 For å sikre kravet om uavhengige barrierer må det før sluttdesinfeksjonen være tiltak som minst gir en log-kreditt på 3,0b + 3,0v + 2,0p også i de tilfeller der sluttdesinfeksjonen gir en høyere inaktiveringsgrad enn 3,0b + 3,0v + 2,0p inkludert fratrekk for sikkerhetsbrister 3 Man kan summere log-kredittene for individuelle, uavhengige trinn i vannbehandlingen, dersom man har flere i serie og totalt komme opp i høyere log-kreditt i vannbehandlingen enn det som er angitt for individuelle behandlingstrinn 4 Dersom en kjemisk oksidasjonsmetode (f.eks. ozonering) inngår som uavhengig behandlingstrinn kan maksimal log-kreditt bli: 4,0b + 4,0v + 3,0p 5 For eksisterende anlegg som er godkjent med en gjennomsnittsdose på 30 mj/cm 2 skal det ved analyse av nye tiltak etter GDP maksimalt gis en log-kreditt på 3,0b + 2,5v + 3,0p. Barrierehøyde 5,5b+5,5v+4,0 p Oppnådd kreditt ST-3-a: 0,25b+0,25v+0,15p St-4: Fellingsanlegg: Prosess: 2,5b+2,0v+2,5p S.B-10%:0,25b+0,2v+0,25p Totalt St-4 = Prosess SB 2,25b+1,80v+2,25p Kontroll mot maks kreditt - OK SUM St-3-a og St-4: 2,5b+2,05v+2,25p Kontroll fotnote 2 NG for b og v Klordosering som ekstra uavhengig vannbehandlingstrinn: 10,5b+2,625v+0p Kontroll mot maks kreditt gir: 4,0b+2,62v+0p Ny SUM St-3-a og St-4: 6,5b+4,67v+2,25p Kontroll mot fotnote 2 - OK Steg 5 med UV: 4,0b+3,5v+4,0p Kontroll OK Total:-5b-2,67v-2,25p OK God sikkerhet

30 Pilotanlegg hos Hias Bakgrunn: Hias hovedplan for vann avdekket behov for etablering av nytt vba med utvidet behandling som erstatning for dagens Hamar vba. Vurderinger av hygienisk sikkerhet etter metodikk i Nvrapp 170 GDP versjon I. Stange vba tilstrekkelig med dagens behandling, klor, UV og vannglass.

31 Utredet følgende fem vba-prosesser: 1. Koagulering og direktefiltrering i tomediafilter med Al som koagulant. Vannglass for korrosjonskontroll. 2. Koagulering og direktefiltrering i tremediafilter med jern som koagulant. (Marmor for korrosjonskontroll.) 3. Membranfiltrering med vannglass for korrosjonskontroll 4. Koagulering og ultrafiltrering med vannglass for korrosjonskontroll. 5. Ozon/biofiltrering med marmorfilter for korrosjonskontroll. UV som sluttdesinfeksjon for alle fem prosesser Metodikk i Nvrapp 170 GDP-I sentral for å vurdere prosessenes hygieniske sikkerhet/egnethet. Konklusjon: Pilotkjøring av prosess 1, 2 og 5.

32 Formålet med pilotkjøringen Effektmål: Teste ut relevante vannbehandlingsprosessers egnethet med råvann fra Mjøsa. Resultatmål: Rapport med dimensjoneringsgrunnlag for utarbeidelse av skisseprosjekt.

33 Status Pilotanlegget er ferdig bygd. Tester tomediafilter med hydroforvann pr dato. Prøveinntaksledning er under etablering. Lagt til 280 meters dyp. Risikobasert prøvetakingsprogram vil bli gjennomført - god informasjon om råvannskvaliteten. Råvann vil bli benyttet i pilotanlegget for å teste aktuelle prosesser med «riktig» råvann. Pilotprosjekt planlagt sluttført februar 2015.

34

35

Revidert GDP-veiledning

Revidert GDP-veiledning 1 Revidert GDP-veiledning En veiledning til bestemmelse av barrieresituasjonen i et vannverk Hallvard Ødegaard hallvard.odegaard@ntnu.no Prof. em. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)

Detaljer

Optimal desinfeksjonspraksis fase II rapport og veileder

Optimal desinfeksjonspraksis fase II rapport og veileder VA-Dagane på Vestlandet, Voss, 23-24. september 2009 Optimal desinfeksjonspraksis fase II rapport og veileder Stein W. Østerhus 1) og Hallvard Ødegaard 2) 1) SINTEF Vann og miljø 2) NTNU 1 Innhold Generell

Detaljer

God desinfeksjonspraksis

God desinfeksjonspraksis God desinfeksjonspraksis Kjetil Furuberg, Norsk Vann VA-dagene Innlandet 2010 Hva er God desinfeksjonspraksis? Verktøy for nøyaktig beregning av de hygieniske barrierene i et vannverk Ved drift og dimensjonering/planlegging

Detaljer

NOTAT 1 INNLEDNING GDP-GJENNOMGANG AV BOSSVIKA VBA

NOTAT 1 INNLEDNING GDP-GJENNOMGANG AV BOSSVIKA VBA Oppdragsgiver: Risør kommune Oppdrag: 531485 Hovedplan for vann og avløp 2012 Del: Dato: 2013-04-29 Skrevet av: Jon Brandt Kvalitetskontroll: GDP-GJENNOMGANG AV BOSSVIKA VBA INNHOLD 1 Innledning... 1 2

Detaljer

Hvordan overvåke og dokumentere hygieniske barrierer i vannbehandlingen?

Hvordan overvåke og dokumentere hygieniske barrierer i vannbehandlingen? Hvordan overvåke og dokumentere hygieniske barrierer i vannbehandlingen? Seniorforsker dr.ing. Lars J. Hem, SINTEF Vann og miljø Innhold Vannbehandlingsmetoder som utgjør en hygienisk barriere Egnede parametre

Detaljer

Vann og helse NORVARs prosjekter innen hygieniske barrierer og sikker vannbehandling

Vann og helse NORVARs prosjekter innen hygieniske barrierer og sikker vannbehandling HEVA, 25. april 2006 Vann og helse NORVARs prosjekter innen hygieniske barrierer og sikker vannbehandling Kjetil Furuberg, NORVAR kf@norvar.no www.norvar.no Innhold Kort om NORVARprosjekt Prosjekter innen

Detaljer

Er dagens vannbehandlingsanlegg. Av Morten Nicholls.

Er dagens vannbehandlingsanlegg. Av Morten Nicholls. Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Av Morten Nicholls. Grunnleggende forutsetninger Drikkevann skal være helsemessig trygt alle steder i Norge. Drikkevann basert på overflatevann skal som minimum

Detaljer

Norsk vannforening: Fagtreff: Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Oslo, 21. februar 2009

Norsk vannforening: Fagtreff: Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Oslo, 21. februar 2009 Norsk vannforening: Fagtreff: Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Oslo, 21. februar 2009 Hvilke krav bør stilles til driftsstabilitet? Eksempler fra anlegg i drift: Klorering Gunnar Mosevoll Skien

Detaljer

UV-desinfeksjon som hygienisk barriere

UV-desinfeksjon som hygienisk barriere UV-desinfeksjon som hygienisk barriere Seniorforsker dr.ing. Lars J. Hem SINTEF Byggforsk 1 SINTEF Byggforsk 2 UV som desinfeksjonsmetode Ca. 800 vannverk har UV desinfeksjon (VREG) i Norge Disse anleggene

Detaljer

Bacheloroppgave: FORPROSJEKT NYTT VANNVERK PÅ GÅLÅ

Bacheloroppgave: FORPROSJEKT NYTT VANNVERK PÅ GÅLÅ Bacheloroppgave: FORPROSJEKT NYTT VANNVERK PÅ GÅLÅ FORFATTER(E): Åge Øverjordet Dato: 24.05.2010 SAMMENDRAG Tittel: Forprosjekt nytt vannverk på Gålå Nr. : Gr.12 Dato : 24.05.10 Deltaker(e): Åge Øverjordet

Detaljer

Nye trender for desinfeksjon av drikkevann

Nye trender for desinfeksjon av drikkevann Driftsassistansen i Møre og Romsdal Kristiansund 25.-26. mai 2004 Nye trender for desinfeksjon av drikkevann Jens Erik Pettersen Avdeling for vannhygiene Drikkevannsforskriften ( 1) Formål: Sikre forsyning

Detaljer

Norsk Vann. Rapport. Veiledning til bestemmelse av god desinfeksjonspraksis. Sluttrapport fra prosjektet Optimal desinfeksjonspraksis

Norsk Vann. Rapport. Veiledning til bestemmelse av god desinfeksjonspraksis. Sluttrapport fra prosjektet Optimal desinfeksjonspraksis Norsk Vann Rapport 170 2009 Veiledning til bestemmelse av god desinfeksjonspraksis Sluttrapport fra prosjektet Optimal desinfeksjonspraksis Norsk Vann Rapport (Tidligere NORVAR-rapporter) Det utgis 3 typer

Detaljer

Parasitter i drikkevannet

Parasitter i drikkevannet Parasitter i drikkevannet 2 rapporter som belyser hygieniske barrierer, viktig nytt for både vannverk og Mattilsynet Erik Wahl Mattilsynet, distriktskontoret for Trondheim og Orkdal Høstkonferansen, Ålesund

Detaljer

Vannkilden som hygienisk barriere

Vannkilden som hygienisk barriere Vannkilden som hygienisk barriere Dr.ing. Lars J. Hem Aquateam AS NORVAR-prosjektet Vannkilden som hygienisk barriere Hvilke krav bør stilles for at råvannskilden bør kunne utgjøre en hygienisk barriere

Detaljer

Hygienisk barrierevirkning av ulike desinfeksjons- og vannbehandlingsmetoder

Hygienisk barrierevirkning av ulike desinfeksjons- og vannbehandlingsmetoder VA-KONFERANSEN i Møre og Romsdal 2007 12-13 juni 2007, Quality Hotel Grand, Kristiansund Hygienisk barrierevirkning av ulike desinfeksjons- og vannbehandlingsmetoder Bjørnar Eikebrokk, SINTEF Bjørnar Eikebrokk,

Detaljer

Status for vannverkene i MR mht. godkjenning, vannbehandling, beredskap mv

Status for vannverkene i MR mht. godkjenning, vannbehandling, beredskap mv Status for vannverkene i MR mht. godkjenning, vannbehandling, beredskap mv Ola Krogstad Seniorrådgiver Mattilsynet, DK Romsdal Gratulasjon Vi gratulerer Åndalsnes og Isfjorden med god drift og godt vann,

Detaljer

Membranfilter som hygienisk barriere eller ikke?

Membranfilter som hygienisk barriere eller ikke? Membranfilter som hygienisk barriere eller ikke? Seniorforsker dr.ing. Lars J. Hem SINTEF Byggforsk 1 Innhold Litt om regelverk Hvordan virker membranfiltrering som hygienisk barriere? Hvordan svikter

Detaljer

UV-desinfeksjon som hygienisk barriere:

UV-desinfeksjon som hygienisk barriere: Norsk Vannforening, Fagtreff Et kritisk blikk på vannbehandling som hygienisk barriere mot sykdomsfremkallende mikroorganismer Nasjonalt folkehelseinstitutt, Oslo, 11 november 2008 UV-desinfeksjon som

Detaljer

DISFVA Kviknes Hotell 13. 14. april 2011. Anna Walde Mattilsynet, Distriktskontoret for Bergen og omland

DISFVA Kviknes Hotell 13. 14. april 2011. Anna Walde Mattilsynet, Distriktskontoret for Bergen og omland Internkontroll og beredskapsplanlegging DISFVA Kviknes Hotell 13. 14. april 2011 Anna Walde Mattilsynet, Distriktskontoret for Bergen og omland Drikkevannsforskriften (DVF) 1. Formål Denne forskriften

Detaljer

UTREDNING BARRIERETILTAK KOMAGFJORD VANNVERK

UTREDNING BARRIERETILTAK KOMAGFJORD VANNVERK Dokument type Rapport Rev. dato 2012-09-11 UTREDNING BARRIERETILTAK KOMAGFJORD VANNVERK UTREDNING Oppdragsnr.: 7120295 Oppdragsnavn: Barrieretiltak Komagfjord vannverk Dokument nr.: 1 Filnavn: Komagfjord

Detaljer

Membranfilter som hygienisk barriere

Membranfilter som hygienisk barriere Membranfilter som hygienisk barriere Ulsteinvik- 26 september 2006 Driftsassistansen i Møre og Romsdal Tema Definisjon av hygienisk barriere Indikatorparametere for å påvise barriereeffekt Svikt i hb eksempel

Detaljer

Norsk Vann. Rapport. Optimal desinfeksjonspraksis fase 2

Norsk Vann. Rapport. Optimal desinfeksjonspraksis fase 2 Norsk Vann Rapport 169 2009 Optimal desinfeksjonspraksis fase 2 Norsk Vann Rapport (Tidligere NORVAR-rapporter) Det utgis 3 typer rapporter: Rapportserie A: Dette er de opprinnelige hovedrapportene. Dette

Detaljer

Tilleggsrapport til NORVAR-rapport 147/2006 1

Tilleggsrapport til NORVAR-rapport 147/2006 1 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Sammendrag... 8 1 Introduksjon... 15 1.1 Om bakgrunnen for rapporten... 15 1.2 Noen utfordringer som Drikkevannsforskriften m/veileder gir... 17 1.2.1 Hva er

Detaljer

Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Desinfeksjon. v/truls Krogh, Nasjonalt Folkehelseinstitutt

Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Desinfeksjon. v/truls Krogh, Nasjonalt Folkehelseinstitutt Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Desinfeksjon. v/truls Krogh, Nasjonalt Folkehelseinstitutt Desinfeksjon: Drepe, uskadeliggjøre (eller fjerne) smittestoff slik at det ikke lenger utgjør en trussel

Detaljer

Moldeprosessen Kritiske kontrollpunkt, instrumentering og kontrollprogram Molde - 7 desember 2011

Moldeprosessen Kritiske kontrollpunkt, instrumentering og kontrollprogram Molde - 7 desember 2011 Moldeprosessen Kritiske kontrollpunkt, instrumentering og kontrollprogram Molde - 7 desember 2011 Innhold Filter som hygienisk barriere Drikkevannsforskriftens krav til driftsparametere for filter som

Detaljer

Vannforsyningens ABC. Tidligere avdelingsdirektør v/folkehelseinstituttet Nå: Pensjonist Truls Krogh

Vannforsyningens ABC. Tidligere avdelingsdirektør v/folkehelseinstituttet Nå: Pensjonist Truls Krogh Vannforsyningens ABC Tidligere avdelingsdirektør v/folkehelseinstituttet Nå: Pensjonist Truls Krogh Hvorfor laget vi denne Abc-en? Svaret er ganske enkelt: Fordi den ikke fantes, men det gjorde vi. Og

Detaljer

Krav til hygienisk barriere ved bruk av UV anlegg.

Krav til hygienisk barriere ved bruk av UV anlegg. Krav til hygienisk barriere ved bruk av UV anlegg. Av Dr. scient Vidar Lund, Nasjonalt folkehelseinstitutt Fagreff, Vannforeningen, Bergen 22.03.07 Temaer som vil bli belyst: UV desinfeksjon status i Norge

Detaljer

Svartediket 8.april 2008.

Svartediket 8.april 2008. Svartediket 8.april 2008. Orientering om vannbehandling : Forbehandling Metoder som kan være hygieniske barrierer Fjerning av humus og turbiditet Korrosjonskontroll Eksepler fra vannforsyningen i Bergen

Detaljer

RESERVEVANNSFORSYNING OG OVERFØRING AV SPILLVANN MELHUS - TRONDHEIM ASBJØRN SENNESET

RESERVEVANNSFORSYNING OG OVERFØRING AV SPILLVANN MELHUS - TRONDHEIM ASBJØRN SENNESET RESERVEVANNSFORSYNING OG OVERFØRING AV SPILLVANN MELHUS - TRONDHEIM ASBJØRN SENNESET PROBLEMSTILLINGER VANN Trondheim og Melhus mangler fullgod reservevannskilde Sårbarhet vannforsyningssystem Trondheim:

Detaljer

Norsk Vannforening avd. Vestlandet - fagtreff 22.03.2007 TRYGT DRIKKEVANN. Bruk av UV-anlegg. Erfaringer fra Bergen kommune. Arne Seim Bergen Vann KF

Norsk Vannforening avd. Vestlandet - fagtreff 22.03.2007 TRYGT DRIKKEVANN. Bruk av UV-anlegg. Erfaringer fra Bergen kommune. Arne Seim Bergen Vann KF Norsk Vannforening avd. Vestlandet - fagtreff 22.03.2007 TRYGT DRIKKEVANN Bruk av UV-anlegg. Erfaringer fra Bergen kommune. Arne Seim Bergen Vann KF Innhald : Vannforsyningen i Bergen Presentasjon/gjennomgang/erfaringer

Detaljer

Forhold som påvirker driftsstabiliteten: Koagulering/filtrering og ozonering/biofiltrering som hygienisk barriere

Forhold som påvirker driftsstabiliteten: Koagulering/filtrering og ozonering/biofiltrering som hygienisk barriere Norsk Vannforening, Fagtreff Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Nasjonalt folkehelseinstitutt, Oslo, 21 september 2009 Forhold som påvirker driftsstabiliteten: Koagulering/filtrering og ozonering/biofiltrering

Detaljer

Halsabygda Vassverk BA Lavtrykklamper i UV anlegg. Nils T. Halse, Halsabygda vassverk BA

Halsabygda Vassverk BA Lavtrykklamper i UV anlegg. Nils T. Halse, Halsabygda vassverk BA Halsabygda Vassverk BA Lavtrykklamper i UV anlegg Nils T. Halse, Halsabygda vassverk BA Generelt om UV Halsabygda Vassverk BA 900 pe Kapasitet vannbehandling 17l/s Moldeprosessen uten CO2 UV desinfeksjon:

Detaljer

Er grunnvann godt nok drikkevann uten desinfeksjon?

Er grunnvann godt nok drikkevann uten desinfeksjon? Er grunnvann godt nok drikkevann uten desinfeksjon? Hanne M. L. Kvitsand Asplan Viak AS/NTNU VA-dagene MN 29.10.14 Drikkevannsforskriften 14 Krav til vannkilde og vannbehandling for godkjennings- og meldepliktige

Detaljer

Erfaringer med klorering og UVstråling

Erfaringer med klorering og UVstråling Invitasjon til Driftsoperatørsamling D. 18 Erfaringer med klorering og UVstråling av drikkevann Tid: Tirsdag 1. mars 2005 Sted: Quality Hotel Alexandra, Molde OBS: Detaljert oversikt over tema som blir

Detaljer

Praktiske erfaringer med UVdesinfeksjon. Vidar Lund Nasjonalt folkehelseinstitutt

Praktiske erfaringer med UVdesinfeksjon. Vidar Lund Nasjonalt folkehelseinstitutt Praktiske erfaringer med UVdesinfeksjon Vidar Lund Nasjonalt folkehelseinstitutt NTNU, 8. januar 2010 Bakgrunn for denne presentasjonen Folkehelseinstituttets vannverksregister Tilbakemeldinger fra vannverk

Detaljer

Overflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune

Overflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune Trondheim kommune Overflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune Hilde.Bellingmo@trondheim.kommune.no Trondheim kommune Hva er en hygienisk barriere? "Naturlig eller tillaget fysisk

Detaljer

Prosjektrapport. Optimal desinfeksjonspraksis. AL Norsk vann og avløp BA

Prosjektrapport. Optimal desinfeksjonspraksis. AL Norsk vann og avløp BA Prosjektrapport 147 2006 Optimal desinfeksjonspraksis for drikkevann AL Norsk vann og avløp BA NORVAR-rapporter Norsk vann og avløp BA NORVAR BA er en landsdekkende interesse- og kompetanseorganisasjon

Detaljer

Korrosjonskontroll ved bruk av fellingsanlegg og Moldeprosessen spesielt

Korrosjonskontroll ved bruk av fellingsanlegg og Moldeprosessen spesielt Korrosjonskontroll ved bruk av fellingsanlegg Fagtreff om korrosjonskontroll, Norsk vannforening Svartediket VBA, 11.10.2011 Jon Brandt, Asplan Viak Agenda Ulike fellingsprosesser i kombinasjon med korrosjonskontroll

Detaljer

Driftserfaringer fra større UV-anlegg. Bjørnar Eikebrokk, SINTEF

Driftserfaringer fra større UV-anlegg. Bjørnar Eikebrokk, SINTEF Norsk Vannforenings Juleseminar, 12 desember 2007 Thon Hotell Bristol, Oslo Driftserfaringer fra større UV-anlegg Foreløpige resultater fra et NORVAR/Svenskt Vatten-prosjekt Bjørnar Eikebrokk, SINTEF Bjørnar

Detaljer

Erfaringer fra tilsyn med små og mellomstore vannverk med fokus på UV anlegg. Rolf E. Holsdal Mattilsynet. DK Trondheim og Orkdal

Erfaringer fra tilsyn med små og mellomstore vannverk med fokus på UV anlegg. Rolf E. Holsdal Mattilsynet. DK Trondheim og Orkdal Erfaringer fra tilsyn med små og mellomstore vannverk med fokus på UV anlegg Rolf E. Holsdal Mattilsynet. DK Trondheim og Orkdal Hvor finnes Mattilsynet? Hvor finnes Mattilsynet? BAKGRUNN FOR KOMMENTERER

Detaljer

Eksempel på helhetlig optimalisering av hygieniske barrierer i vannforsyningen Vannforeningen 12.04 2010

Eksempel på helhetlig optimalisering av hygieniske barrierer i vannforsyningen Vannforeningen 12.04 2010 1 Eksempel på helhetlig optimalisering av hygieniske barrierer i vannforsyningen Vannforeningen 12.04 2010 Fagsjef vannforsyning Asle Aasen Bergen kommune, Vann- og avløpsetaten Først vil jeg si noe kort

Detaljer

Hvorfor er det behov for et kurs om driftserfaringer og forbedringspotensialer?

Hvorfor er det behov for et kurs om driftserfaringer og forbedringspotensialer? Hvorfor er det behov for et kurs om driftserfaringer og forbedringspotensialer? Avdelingsdirektør Truls Krogh Avdeling for vannhygiene Divisjon for miljømedisin Nasjonalt folkehelseinstitutt Drikkevannskilder

Detaljer

UV-anlegg som hygienisk barriere

UV-anlegg som hygienisk barriere VA-dagene i Midt-Norge Rica Hell Hotel, Stjørdal, 26-27 okt 2010 UV-anlegg som hygienisk barriere - med fokus på drift - Bjørnar Eikebrokk, SINTEF Bjørnar Eikebrokk, Sjefsforsker, Dr. SINTEF Byggforsk,

Detaljer

Praktiske erfaringer med UV anlegg. Storoddan kommunale vannverk

Praktiske erfaringer med UV anlegg. Storoddan kommunale vannverk Praktiske erfaringer med UV anlegg Storoddan kommunale vannverk Storoddan kommunale vannverk Klausulering Sone 0: 2 grunnvannsbrønner. Området gjerdes inn og utgjør ca. 200 m 2. Sone 1: Ikke tillatt med

Detaljer

DRIKKEVANNSKVALITET OG KOMMENDE UTFORDRINGER - problemoversikt og status

DRIKKEVANNSKVALITET OG KOMMENDE UTFORDRINGER - problemoversikt og status Norsk Vann rapport 177/2010 DRIKKEVANNSKVALITET OG KOMMENDE UTFORDRINGER - problemoversikt og status VA-konferansen i Møre og Romsdal Ålesund, 25. mai 2011 Svein Forberg Liane, Sweco Norge AS Utarbeidet

Detaljer

Planlagt vannbehandling på Langevannverket Prosess og forutsetninger v/karl Olav Gjerstad

Planlagt vannbehandling på Langevannverket Prosess og forutsetninger v/karl Olav Gjerstad Planlagt vannbehandling på Langevannverket Prosess og forutsetninger v/karl Olav Gjerstad Aktuelle vannbehandlingsmetoder i Norge Desinfeksjon, redusere korrosjon, fargereduksjon UV-belysning, klorering

Detaljer

Vannkvalitet på offshoreinnretninger. Ved: Eyvind Andersen

Vannkvalitet på offshoreinnretninger. Ved: Eyvind Andersen Vannkvalitet på offshoreinnretninger Ved: Eyvind Andersen Folkehelseinstituttets rolle Myndigheter på drikkevannsområdet: Fylkesmannen i Rogaland/Mattilsynet Sjøfartsdirektoratet Folkehelseinstituttet

Detaljer

Utfordringer med UV desinfeksjon. Gammel og ny godkjenningsordning

Utfordringer med UV desinfeksjon. Gammel og ny godkjenningsordning Utfordringer med UV desinfeksjon Gammel og ny godkjenningsordning Erfaringer fra en leverandør Eyvind Tomter NOKA AS Ivar IKS, Langevatn 2500 l/sek Hva er UV-lys UV-A (Long Wave UV): 315-400 nm UV-B (Middle

Detaljer

Kritiske punkter i vannbehandlingsprosessen. Vannanalyser Online-målere og labutstyr

Kritiske punkter i vannbehandlingsprosessen. Vannanalyser Online-målere og labutstyr Kritiske punkter i vannbehandlingsprosessen Vannanalyser Online-målere og labutstyr IK-Mat definisjon 5a. Styring med kritiske punkter Virksomheten skal kartlegge mulige farer forbundet med næringsmidlenes

Detaljer

UV-desinfeksjon En introduksjon. v/karl Olav Gjerstad

UV-desinfeksjon En introduksjon. v/karl Olav Gjerstad UV-desinfeksjon En introduksjon v/karl Olav Gjerstad H + H He UV-C inaktiverer virus, bakterier og parasitter 1877 Belysning av testrør med bakterier 1910 - Første kjente kommersielle UV anlegg Marseille

Detaljer

Asker og Bærum Vannverk IKS

Asker og Bærum Vannverk IKS Asker og Bærum Vannverk IKS Historikk På slutten av 60-årene begynte Asker kommune å arbeide med Holsfjorden som fremtidig drikkevannskilde. Høsten 1979 ble det vedtatt i Asker - og Bærum kommuner å danne

Detaljer

NOTAT VEDLEGG 8 VANNBEHANDLING HAMMERFEST VANNVERK INNHOLD

NOTAT VEDLEGG 8 VANNBEHANDLING HAMMERFEST VANNVERK INNHOLD Oppdragsgiver: Hammerfest kommune Oppdrag: Vedlegg 8 Hovedplan vann 2011-2014, Hammerfest kommune Del: Vannbehandling Hammerfest vannverk Dato: 2009-06-29 Skrevet av: Torgrim Fredeng Kemi Kvalitetskontroll:

Detaljer

Fra regnvann til rentvann, - og prøvetaking på veien

Fra regnvann til rentvann, - og prøvetaking på veien Fra regnvann til rentvann, - og prøvetaking på veien 1. Råvannet 2. Prøvetaking, krav og parametre 3. Forurensningsrisiko ved prøvetaking Annie E. Bjørklund, Bergen Vann KF Drikkevann, - vårt viktigste

Detaljer

Ozon og biofilter et alternativ til memranfiltering. Quality Hotel Alexandra Molde 09.Mai 2006 Bjarne E. Pettersen Daglig leder Sterner AquaTech AS

Ozon og biofilter et alternativ til memranfiltering. Quality Hotel Alexandra Molde 09.Mai 2006 Bjarne E. Pettersen Daglig leder Sterner AquaTech AS Ozon og biofilter et alternativ til memranfiltering Quality Hotel Alexandra Molde 09.Mai 2006 Bjarne E. Pettersen Daglig leder Sterner AquaTech AS Innhold: Generelt om ozon Framstilling av ozon Ozon og

Detaljer

Vannrenseanlegg. Prof. em. Hallvard Ødegaard NTNU/SET AS hallvard.odegaard@ntnu.no. Naturlig ferskvannskvalitet i Norge

Vannrenseanlegg. Prof. em. Hallvard Ødegaard NTNU/SET AS hallvard.odegaard@ntnu.no. Naturlig ferskvannskvalitet i Norge 1 Vannringen - Arbeidsseminar, Bergen 2013 Vannrenseanlegg Prof. em. Hallvard Ødegaard NTNU/SET AS hallvard.odegaard@ntnu.no 2 Naturlig ferskvannskvalitet i Norge Det er meget stor variasjon i den naturlige

Detaljer

Klimaendringer og drikkevannskilder. Viktige pågående prosjekter. Innhold. Klimaendringer Drikkevannskilder og utfordringer

Klimaendringer og drikkevannskilder. Viktige pågående prosjekter. Innhold. Klimaendringer Drikkevannskilder og utfordringer Klimaendringer og drikkevannskilder Helge Liltved Norsk institutt for vannforskning (NIVA) helge.liltved@niva.no VAnndammen 2010, Narvik 9.-10. november 1 Viktige pågående prosjekter Tilpasning til ekstremvær

Detaljer

Hygieniske barrierer i vannrenseprosesser

Hygieniske barrierer i vannrenseprosesser Hygieniske barrierer i vannrenseprosesser Aquateam - Norsk vannteknologisk senter A/S Rapport nr: 03-019 Prosjekt nr: O-00040 Prosjektleder:Dr.ing. Lars Hem Medarbeidere:Siv.ing. Ragnar Storhaug Ing. Arne

Detaljer

TRONDHEIM OG MELHUS KOMMUNER RSMT-PROSJEKTET FORPROSJEKT RESERVEVANNFORSYNING FOR TRONDHEIM OG MELHUS KOMMUNER

TRONDHEIM OG MELHUS KOMMUNER RSMT-PROSJEKTET FORPROSJEKT RESERVEVANNFORSYNING FOR TRONDHEIM OG MELHUS KOMMUNER TRONDHEIM OG MELHUS KOMMUNER RSMT-PROSJEKTET FORPROSJEKT RESERVEVANNFORSYNING FOR TRONDHEIM OG MELHUS KOMMUNER Forprosjekt Reservevannforsyning for Trondheim og Melhus kommuner 2 Revisjon 0 Dato 2010-11-09

Detaljer

Vannverkene. Vannforsyning Status 2013

Vannverkene. Vannforsyning Status 2013 Norsk vannforsyningsstruktur er preget av mange små og få store vannverk. De fleste vannverk forsyner færre enn 500 personer hver, mens mer enn 80 % av befolkningen er knyttet til vannverk som hver forsyner

Detaljer

UV DESINFEKSJON FRA STERNER AQUATECH AS HEVA 03.02.2010

UV DESINFEKSJON FRA STERNER AQUATECH AS HEVA 03.02.2010 UV DESINFEKSJON FRA STERNER AQUATECH AS HEVA 03.02.2010 Sterner AquaTech AS: 20 personer fordelt på hovedkontoret på Ski samt avdelingskontorer i Bergen og på Leknes i Lofoten Våre 2 største markeder er

Detaljer

AKTUELLE BAKTERIER I DRIKKEVANN OG HVA BETYR DE? Seksjonssjef Jarl Inge Alne, Mattilsynet, Dk for Haugalandet.

AKTUELLE BAKTERIER I DRIKKEVANN OG HVA BETYR DE? Seksjonssjef Jarl Inge Alne, Mattilsynet, Dk for Haugalandet. AKTUELLE BAKTERIER I DRIKKEVANN OG HVA BETYR DE? Seksjonssjef Jarl Inge Alne, Mattilsynet, Dk for Haugalandet. SKJENKEKONTROLL. ANALYSEBEVIS RÅVANN. ANALYSEBEVIS BEHANDLET DRIKKEVANN. KIMTALL. KIMTALL

Detaljer

DIHVA. Driftsoperatørsamling Os.

DIHVA. Driftsoperatørsamling Os. DIHVA. Driftsoperatørsamling Os. 15. 16. juni 2011. Erfaringer fra Bergen med UV-desinfeksjon. - Generelt - Lavtrykk kontra mellomtrykk - Beleggsdannelse, vask, rengjøring - Reservedeler, kjøp av lamper,

Detaljer

Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Del 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse Del 2 - Beredskapsplan

Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Del 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse Del 2 - Beredskapsplan Ark.: M10 Lnr.: 7183/09 Arkivsaksnr.: 09/1226-1 Saksbehandler: Rolf Solberg BEREDSKAPSPLAN FOR VANNFORSYNINGEN I GAUSDAL Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Del 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse

Detaljer

Effekt av kloramindosering på biofilmdannelse i drikkevannsledninger

Effekt av kloramindosering på biofilmdannelse i drikkevannsledninger Effekt av kloramindosering på biofilmdannelse i drikkevannsledninger Seniorforsker dr.ing. Lars J. Hem, SINTEF Vann og miljø Samarbeid mellom VIV, Larvik kommune, UMB og SINTEF Masterstudenten Ahmad Saeid,

Detaljer

VEDLEGG 2 TIL HOVEDPLAN VANNFORSYNING 2014-2022. Notat. Vurdering av framtidige drikkevannskilder i Rakkestad kommune

VEDLEGG 2 TIL HOVEDPLAN VANNFORSYNING 2014-2022. Notat. Vurdering av framtidige drikkevannskilder i Rakkestad kommune norsk vannteknologisk senter as VEDLEGG 2 TIL HOVEDPLAN VANNFORSYNING 2014-2022 Notat Til : Steinar Skoglund Fra : Mona Weideborg Dato : 15.06.11 Kopi: : Ragnar Storhaug, Aquateam AS Arkivnr. : O-09112

Detaljer

Hvor sikker og bærekraftig er norsk vannforsyning?

Hvor sikker og bærekraftig er norsk vannforsyning? Kursdagene 2010 Hvor sikker og bærekraftig er norsk vannforsyning? ( 10 ) Driftsoptimalisering ved vannbehandlingsanleggene i Bergen Kontinuerlige forbedringsprosesser Anleggsspesifikke forsøk Arne Seim

Detaljer

Planlegging og drift av UV-anlegg

Planlegging og drift av UV-anlegg Planlegging og drift av UV-anlegg Av Eyvind Andersen, Truls Krogh og Vidar Lund Eyvind Andersen er overingeniør Truls Krogh er avdelingsdirektør Vidar Lund er forsker Alle er ansatt ved Nasjonalt folkehelseinstitutt

Detaljer

Driftserfaringer med UV-anlegg i Molde kommune. Magne Roaldseth

Driftserfaringer med UV-anlegg i Molde kommune. Magne Roaldseth Driftserfaringer med UV-anlegg i Molde kommune Magne Roaldseth Erfaringsgrunnlag Fannefjord vba Trojan lavtrykksanlegg Satt i drift i november 2011 Hindalsrøra vba Berson mellomtrykksanlegg Satt i drift

Detaljer

Parallell til Giardia-utbrottet i Bergen 2004. Hur har giardia-utbrottet ändrat synen på parasiter i rå- och dricksvatten i Norge?

Parallell til Giardia-utbrottet i Bergen 2004. Hur har giardia-utbrottet ändrat synen på parasiter i rå- och dricksvatten i Norge? Parallell til Giardia-utbrottet i Bergen 2004 Hur har giardia-utbrottet ändrat synen på parasiter i rå- och dricksvatten i Norge? Svenskt Vatten Cryptosporidium-seminarium Stockholm 5.maj 2011 Sivilingeniør

Detaljer

(17) Oppgradering av vannbehandlingen i Harstad

(17) Oppgradering av vannbehandlingen i Harstad Kursdagene 2010 Tekna/NTNU, Trondheim, 7-8. januar 2010 Hvor sikker og bærekraftig er norsk vannforsyning? (17) Oppgradering av vannbehandlingen i Harstad Pilotforsøk med koagulering og alkalisk filtrering

Detaljer

Sekvensdosering av jernkloridsulfat. Thomas Eriksson Svartediket VBA

Sekvensdosering av jernkloridsulfat. Thomas Eriksson Svartediket VBA Sekvensdosering av jernkloridsulfat Thomas Eriksson Svartediket VBA Agenda Info om Svartediket VBA Info Technau prosjekt Valg av prosjekt Gjennomføring av prosjektet Forsøksbetingelser Resultater Konklusjon

Detaljer

GVD-kommunene Vannkvalitet og sikkerhet

GVD-kommunene Vannkvalitet og sikkerhet GVD-kommunene Vannkvalitet og sikkerhet Oversikt over vannverkene Beliggenhet De 9 kommunene som samarbeider i GVD-nettverket (Drammensregionen fra Hurum/Svelvik opp til Modum) har en god og sikker vannforsyning.

Detaljer

Analyser av kvalitet på råvann og renset vann

Analyser av kvalitet på råvann og renset vann Analyser av kvalitet på råvann og renset vann VA-dagene Haugesund, 10. September 2014 Helene Lillethun Botnevik Eurofins Environment Testing Norway AS 08 September 2014 www.eurofins.no Disposisjon Bakgrunn

Detaljer

Hvilke konsekvenser får revidert drikkevannsdirektiv for norsk vannforsyning? Truls Krogh Avdeling for vannhygiene

Hvilke konsekvenser får revidert drikkevannsdirektiv for norsk vannforsyning? Truls Krogh Avdeling for vannhygiene Hvilke konsekvenser får revidert drikkevannsdirektiv for norsk vannforsyning? Truls Krogh Avdeling for vannhygiene HACCP Hazard Analysis (and) Critical Control Point 1. Identifisere alle farer 2. Identifisere

Detaljer

Harstad VB Et annerledes Moldeprosessanlegg Av Jon Brandt, Asplan Viak

Harstad VB Et annerledes Moldeprosessanlegg Av Jon Brandt, Asplan Viak Harstad VB Et annerledes Moldeprosessanlegg Av Jon Brandt, Asplan Viak Agenda Bakgrunn for utbyggingen Prosessvalg Generelt om Moldeprosessen Pilotforsøk Driftserfaringer Saltsyre Reelle driftsparametre

Detaljer

Hvordan skal vi tolke data om vannhygiene?

Hvordan skal vi tolke data om vannhygiene? VA-Support AS Hvordan skal vi tolke data om vannhygiene? www.va-support.no Bruksområder: Analyse av drikkevann 1. Beredskap Styre tiltak i vannproduksjonen Eks. Kokepåbud. Økt klorering. Høyere UV dose

Detaljer

NGU Rapport 2008.060. Verktøy for vurdering av vannkilden som hygienisk barriere. Grunnvann i fjell

NGU Rapport 2008.060. Verktøy for vurdering av vannkilden som hygienisk barriere. Grunnvann i fjell NGU Rapport 2008.060 Verktøy for vurdering av vannkilden som hygienisk barriere. Grunnvann i fjell NGU Norges geologiske undersekelse Geofogical Survey of Norway Norges geologiske unders0kelse Postboks

Detaljer

KILDESIKRING I PRAKSIS

KILDESIKRING I PRAKSIS KILDESIKRING I PRAKSIS Vannforeningen 2007 05.11.2007 TORE FORSETH Mattilsynet - Distriktskontoret for Gauldal KILDESIKRING I PRAKSIS - DISPOSISJON Hva er små vannforsyningssystem? Utfordringer Grunnvann

Detaljer

Analyser av drikkevann. Johan Ahlin Laboratorieleder, PreBIO avd. Namdal

Analyser av drikkevann. Johan Ahlin Laboratorieleder, PreBIO avd. Namdal Analyser av drikkevann Johan Ahlin Laboratorieleder, PreBIO avd. Namdal Analyser av drikkevann Utgangspukt Krav gitt i Drikkevannsforskriften Driftsstøtte til vannverk Bruksmessige problemer Måleusikkerhet

Detaljer

Norsk vannforening, trygt drikkvann. Bergen 22.03.07 UV desinfisering Bjarne E. Pettersen, Daglig leder

Norsk vannforening, trygt drikkvann. Bergen 22.03.07 UV desinfisering Bjarne E. Pettersen, Daglig leder Norsk vannforening, trygt drikkvann Bergen 22.03.07 UV desinfisering Bjarne E. Pettersen, Daglig leder WEDECO/Sterner AquaTech er med på endring av mønster UV- Desinfisering Ozon-oksidasjon Skifte fra

Detaljer

Får vi bedre data for risikovurdering med nye metoder?

Får vi bedre data for risikovurdering med nye metoder? Får vi bedre data for risikovurdering med nye metoder? Ingun Tryland (mikrobiologi/vannhygiene) og Torulv Tjomsland (hydrolog, > 30 års erfaring med hydrodynamisk modellering) Presentasjon på seminar i

Detaljer

Vannbehandling Fra kilde til tappekran. Paula Pellikainen Bergen Vann KF FSTL Årskonferanse 10.5.2016 Bergen

Vannbehandling Fra kilde til tappekran. Paula Pellikainen Bergen Vann KF FSTL Årskonferanse 10.5.2016 Bergen Vannbehandling Fra kilde til tappekran Paula Pellikainen Bergen Vann KF FSTL Årskonferanse 10.5.2016 Bergen Hvorfor er det viktig med trygt drikkevann Ca 1,8 millioner mennesker dør årlig pga dårlig vann

Detaljer

Etablert 1991 Fiskeoppdrett (40%), kommunal VA og industri (50-60%) samt eksport (5-10%) Egenutviklede produkter, OxyGuard, Wedeco UV og ozon,

Etablert 1991 Fiskeoppdrett (40%), kommunal VA og industri (50-60%) samt eksport (5-10%) Egenutviklede produkter, OxyGuard, Wedeco UV og ozon, Dokumentasjon av UV-anlegg som hygienisk barriere Sterner AquaTech AS Etablert 1991 Fiskeoppdrett (40%), kommunal VA og industri (50-60%) samt eksport (5-10%) Egenutviklede produkter, OxyGuard, Wedeco

Detaljer

Fareanalyse. OBS!!! Det er ikke spesifisert formkrav til fareanalyse Tilpasses vannverkets størrelse og type.

Fareanalyse. OBS!!! Det er ikke spesifisert formkrav til fareanalyse Tilpasses vannverkets størrelse og type. ROS ROS/Fareanalyse drikkevannsforskriften Innbyggerne i bygda Hjøllo i Odda i Hordaland er uten veiforbindelse etter at en bru har rast sammen. Også fem hus er tatt av flommen i Odda. I Flåm i Sogn og

Detaljer

Giardia- 3 år etter. Hva har vi lært og hva har vi gjort? Bergen kommune, Vann- og avløpsetaten Sivilingeniør Asle Aasen

Giardia- 3 år etter. Hva har vi lært og hva har vi gjort? Bergen kommune, Vann- og avløpsetaten Sivilingeniør Asle Aasen 1 Giardia- 3 år etter Hva har vi lært og hva har vi gjort? Bergen kommune, Vann- og avløpsetaten Sivilingeniør Asle Aasen 2 Jeg vil gjerne si noe om: Vannforsyningen i Bergen Hva skjedde høsten 2004 Krisehåndteringen

Detaljer

Desinfeksjon med klor

Desinfeksjon med klor Desinfeksjon med klor Av seniorforsker dr.ing. Lars J. Hem SINTEF Vann og miljø Innhold Er klor fortsatt en aktuell desinfeksjonsmetode? Prinsipper for desinfeksjon med klor Hva bør vektlegges ved prosjektering

Detaljer

OPPSUMMERING OG KONKLUSJONER...

OPPSUMMERING OG KONKLUSJONER... INNHOLDSFORTEGNELSE 1 FORORD...5 OPPSUMMERING OG KONKLUSJONER...6.1 Overordnet risiko- og sårbarhetssituasjonen i Bergens vannforsyning...6. Spesifikke forhold knyttet til de enkelte elementene i vannforsyningssystemet...7

Detaljer

Driftsassistansen, Ålesund 11.12.02, Innlegg: Uttak av vannprøver

Driftsassistansen, Ålesund 11.12.02, Innlegg: Uttak av vannprøver Driftsassistansen, Ålesund 11.12.02, Innlegg: Uttak av vannprøver Drikkevannsforskriftens krav til prøvetakingsfrekvens og parametere Prosedyre for uttak av prøver 13.01.2003 NMT i Ålesund, Asbjørn Vågsholm

Detaljer

Grunnleggende desinfeksjonsteori mht virkemåter, begrensninger og biproduktproblematikk - Er det fortsatt aktuelt å klorere norsk drikkevann?

Grunnleggende desinfeksjonsteori mht virkemåter, begrensninger og biproduktproblematikk - Er det fortsatt aktuelt å klorere norsk drikkevann? Driftsoperatørsamling D.18 Erfaringer med med klorering og UV-stråling av drikkevann. Tirsdag 1. Mars 2005 Quality Hotell Alexandra - Molde Foredrag 1: Grunnleggende desinfeksjonsteori mht virkemåter,

Detaljer

Prosjekt ny vannforsyning i Oslo. Lars J. Hem, VAV

Prosjekt ny vannforsyning i Oslo. Lars J. Hem, VAV Prosjekt ny vannforsyning i Oslo Lars J. Hem, VAV 1 Utvikling av vannforsyningen en kontinuerlig prosess Alle deler av vannforsyningen må fungere 2 Dagens vannforsyning Vannnbehandlingsanlegg Andre fjernkilder

Detaljer

Hydro-Elektrik AS Bergen Norge Vannbehandlingsteknologi og systemer. Copyright: Hydro-Elektrik AS

Hydro-Elektrik AS Bergen Norge Vannbehandlingsteknologi og systemer. Copyright: Hydro-Elektrik AS Vann vårt viktigste næringsmiddel VANNTEKNISKE SYSTEMER FOR MENNESKER OG INDUSTRI Presentasjon av Alvheim vannverk Forutsetninger dimensjonerende vannmengde 250m3/t råvannspumpestasjon mekanisk filtrering

Detaljer

Norge rundt Moldeprosessdagene i Harstad. Thomas Frydenberg Norge rundt - Moldeprosessdagene

Norge rundt Moldeprosessdagene i Harstad. Thomas Frydenberg Norge rundt - Moldeprosessdagene Norge rundt Moldeprosessdagene i Harstad Thomas Frydenberg Norge rundt - Moldeprosessdagene Norge rundt Moldeprosessdagene i Harstad Noen av temaene fra presentasjoner i Harstad Harstad vannverk Moldeprosess

Detaljer

Veiledning for dimensjonering av vannbehandlingsanlegg

Veiledning for dimensjonering av vannbehandlingsanlegg 1 VA-dagene i Midt-Norge 28.10.2015 Veiledning for dimensjonering av vannbehandlingsanlegg Hallvard Ødegaard hallvard.odegaard@ntnu.no Prof. em. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) Scandinavian

Detaljer

Drikkevann om bord i skip

Drikkevann om bord i skip Drikkevann om bord i skip Dette er en veiledning knyttet til hvordan drikkevannsforskriftens krav kan ivaretas på skip over 50 tonn og som er under norsk flagg. Regelverk Det primære regelverket som ligger

Detaljer

Råd for utvelgelse av representative prøvepunkter. Jens Erik Pettersen Avd. for vannhygiene

Råd for utvelgelse av representative prøvepunkter. Jens Erik Pettersen Avd. for vannhygiene Råd for utvelgelse av representative prøvepunkter Jens Erik Pettersen Avd. for vannhygiene Vannforeningen 15. februar 2010 To ord om hva som vil bli vektlagt i EUs reviderte drikkevannsdirektiv med fokus

Detaljer

Koagulering/filtrering som hygienisk barriere: Effekter av driftsforstyrrelser

Koagulering/filtrering som hygienisk barriere: Effekter av driftsforstyrrelser Norsk Vannforening, Fagtreff Et kritisk blikk på vannbehandling som hygienisk barriere mot sykdomsfremkallende mikroorganismer Nasjonalt folkehelseinstitutt, Oslo, 11 november 2008 Koagulering/filtrering

Detaljer

ROS-analyser av vannverk - Mattilsynets forventninger og erfaringer. Erik Wahl seniorinspektør Mattilsynet, distriktskontoret for Trondheim og Orkdal

ROS-analyser av vannverk - Mattilsynets forventninger og erfaringer. Erik Wahl seniorinspektør Mattilsynet, distriktskontoret for Trondheim og Orkdal ROS-analyser av vannverk - Mattilsynets forventninger og erfaringer Erik Wahl seniorinspektør Mattilsynet, distriktskontoret for Trondheim og Orkdal Norsk vannforening, fagdag 19.9.2011 Regelverkskrav

Detaljer

Undersøkelseavvirusfjerningi modning-og gjennombruddsperiodeneiet pilotskalato-mediasandfilter fordrikkevann

Undersøkelseavvirusfjerningi modning-og gjennombruddsperiodeneiet pilotskalato-mediasandfilter fordrikkevann Norgesmiljø-ogbiovitenskapeligeuniversitet Fakultet for miljøvitenskap og teknologi Institutt for matematiske realfag og teknologi Masteroppgave2015 30stp Undersøkelseavvirusfjerningi modning-og gjennombruddsperiodeneiet

Detaljer

Epidemier og beredskapsplaner. Truls Krogh

Epidemier og beredskapsplaner. Truls Krogh Epidemier og beredskapsplaner Truls Krogh Hva er vannverkene sårbare overfor? Dagligdagse hendelser Uhell, ulykker, hærverk Terror Krigsoperasjoner, sabotasje Hvor sårbare er våre vannverk? Hvilke vannverk

Detaljer

Desinfeksjon av utløpsvann fra minirenseanlegg

Desinfeksjon av utløpsvann fra minirenseanlegg Desinfeksjon av utløpsvann fra minirenseanlegg Presentasjon av prosjekt finansiert av FMOA og Akershus fylkeskommune Markus Rawcliffe www.aquateam.no Prosjektinnhold Litteraturstudium Aktuelle desinfeksjonsprosesser

Detaljer