God desinfeksjonspraksis-gdp Pilotprosjekt nytt Hias vba
|
|
- Håvard Gulbrandsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 God desinfeksjonspraksis-gdp Pilotprosjekt nytt Hias vba Målfrid Storfjell Tabeller og figurer i denne presentasjonen er hentet fra forslag til revidert Nvrapport 170, utarbeidet av Hallvard Ødegaard, Stein Wold Østerhus og Esa Melin
2 GDP - God desinfeksjonspraksis Prosjekt i regi av Norsk Vann Bakgrunn: Drikkevannsforskriften stiller krav om at det skal være minimum to hygieniske barrierer i vannforsyningssystemet, hvorav desinfeksjon eller annen behandling skal utgjøre den ene barrieren. Ønsket et verktøy for fastleggelse av barrieresituasjonen til vannverket.
3 GDP - Materiell Består av følgende rapporter: - Nvrap 147/2006: Optimal desinfeksjonspraksis for drikkevann - Nvrap 169/2009: Optimal desinfeksjonspraksis fase 2 - Nvrap 170/2009: Veiledning til bestemmelse av god desinfeksjonspraksis. NB! Er under revisjon og arbeidet er i sluttfasen. Rapportutkast godkjent av referansegruppe og styringsgruppe. - Beregningsmodell i Excel. Er også under revisjon.
4 Formålet med GDP-veiledningen Hjelp til: Avklare om eksisterende situasjon gir tilstrekkelige barrierer. Avklare hvilke nye barrieretiltak som bør settes inn i eksisterende og planlagte anlegg Dimensjonere barrieretiltak/desinfeksjonstrinn slik at de gir ønsket inaktiveringsgrad. Driftsoptimalisering - (sikre nødvendig inaktiveringsgrad).
5 Hygienisk barriere En hygienisk barriere er i veiledningen til drikkevannsforskriften definert som 99,9%, (3- log), fjerning av bakterier og virus og 99 %, (2- log), fjerning av parasitter Begrep i GDP - log kreditt for inaktivering av bakterier, virus og parasitter.
6 Metodikk i GDP Steg Bestemmelse av Avhengig av: 1 Vannkvalitetsnivå Historiske data for råvannskvalitet Nye data fra risikobasert prøvetakingsprogram 2 Nødvendig barrierehøyde Vannkvalitetsnivå Størrelse på vannverk 3 Barrierer i nedslagsfelt og vannkilde 4 Barrierer i vannbehandlingen før sluttdesinfeksjon 5 Barrierer i sluttdesinfeksjon Barrieretiltak i nedslagsfelt og vannkilde, (nye) Overvåking av råvannskvaliteten Barrieretiltak i vannbehandlingen Styring og overvåking av vannbehandlingen Valg av desinfeksjonsprosess Dosering i desinfeksjonsprosesser 6 Total status for barriere Tot = Steg 2 Steg 3 Steg 4 Steg 5
7
8 Hovedendringer i revidert versjon av Nvrap GDPII Nødvendig barrierehøyde for de ulike vannkvalitetsnivåene er økt noe. Clostridium perfringens, (CP), er ikke lenger indikatorparameter for bestemmelse av vannkvalitetsnivå, men det anbefales. Log- kreditter for tiltak i kilde og nedbørfelt er redusert. Log kreditt for vannbehandlingen er redusert. Får ikke lenger pluss for overvåking av vannbehandlingsprosessen, men fratrekk for sikkerhetsbrister i vannbehandlingen. Noe endringer i tabeller for desinfeksjonsprosesser mhp fratrekk for sikkerhetstiltak. Noe endringer i log kreditt for UV-anlegg.
9 Eksempelvannverk Kilde: Innsjø med dypvannsinntak og med vannkvalitetsnivå Cb Størrelse på vannverk: pe Vannbehandling: Felling i tomediafilter turbiditet mindre enn 0,1 NTU i rentvann Klordosering gir Ct verdi 3,5 ved 4 o C og ph<7,0 Vannglass for korrosjonskontroll Har kun ett vannbehandlingsanlegg i systemet, men har HB for ett døgns forbruk. Skal starte å analysere på råvannet minst som for nettkontroll. Har nødstrømsaggregat som starter automatisk. Overvåking av rentvannskvalitet med manuell korreksjon
10 Steg 1: Vannkvalitetsnivå
11 Fastlegges ut fra råvannskvalitet: Nivå 1: Basert på en kartlegging av vannverkets pålagte rutineanalyser siste 3 år. Nivå 2: Basert på en utvidet kartlegging gjennom et risikobasert prøvetakingsprogram over 1 år. (Viktig at disse tas ut slik at man får med ulike situasjoner over året, flom, sirkulasjon i kilden mv.) Indikatorer: E.coli og Clostridium perfringens, (hvis analyser for denne foreligger), for nivå 1 og 2 Giardia og Cryptosporidium for nivå 2 Ev analyser for bakteriofager som indikasjon på virus for nivå 2.
12 Foreløpig versjon av oversikt E.Coli CP E.Coli Giardia Crypto
13 Steg 2: Nødvendig barrierehøyde
14 Foreløpig tabell Tabell 2.2 Sammenheng mellom nødvendig barrierehøyde, anleggsstørrelse og kvalitetsnivå Nødvendig barrierehøyde (nødvendig log-reduksjon i vannverket totalt) Vannverkets størrelse 1 Vannkvalitetsnivå i kilde A B C D < 1000 pe 3,0b + 3,0v + 2,0p 4,0b + 4,0v + 2,0p a. 4,5b + 4,5v + 2,5p pe 1 Personer tilknyttet vannverket b. 4,5b + 4,5v + 3,0p c. 4,5b + 4,5v + 3,5p 3,5b + 3,5v + 2,5p 4,5b + 4,5v + 2,5p a. 5,0b + 5,0v + 3,0p b. 5,0b + 5,0v + 3,5p c. 5,0b + 5,0v + 4,0p > pe 4,0b + 4,0v + 3,0p 5,0b + 5,0v + 3,0p a. 5,5b + 5,5v + 3,5p b. 5,5b + 5,5v + 4,0p c. 5,5b + 5,5v + 4,5p a. 5,0b + 5,0v + 3,0p b. 5,0b + 5,0v + 3,5p c. 5,0b + 5,0v + 4,0p a. 5,5b + 5,5v + 3,5p b. 5,5b + 5,5v + 4,0p c. 5,5b + 5,5v + 4,5p a. 6,0b + 6,0v + 4,0p b. 6,0b + 6,0v + 4,5p c. 6,0b + 6,0v + 5,0p Eksempelet gir nødvendig barrierehøyde på 5,5 b + 5,5 v +4,0 p
15 Steg 3, 4 og 5: Bestemme log-kreditt for kilde og nedslagsfelt og vannbehandling før sluttdesinfeksjon
16 Foreløpig Steg 3 Tabell 2.3 Maksimal log-kreditt for ulike tiltak i nye anlegg 1 Barrieretiltak Nye tiltak knyttet til vannkilde og nedslagsfelt Innsjøer Maksimal log-kreditt for fysiske og restriktive tiltak (se tabell 2.4), hvorav o Maksimal log-kreditt for overvåkningstiltak på råvann (se tabell 2.8) Maksimal log-kreditt 2,0b + 2,0v + 1,25 p 0,75b + 0,75v + 0,5p Steg 3 Steg 3 Steg 4 Nye tiltak knyttet til vannkilde og nedslagsfelt Grunnvann Maksimal log-kreditt for tiltak knyttet til ulike grunnvannskilder (se tabell 2.5, 2.6 og 2,7), inkludert o Maksimal log-kreditt for overvåkningstiltak av råvannet (se tabell 2.8) Nye tiltak knyttet til vannkilde og nedslagsfelt - Elver og bekker Maksimal log-kreditt, kun knyttet til overvåkning av råvannskvalitet (se tabell 2.8) forutsetter automatisk avstengning av råvannstilførsel fra aktuell kilde ved overskridelse av grenseverdi Vannbehandlingstiltak før sluttdesinfeksjon 2,3 2,0b + 2,0v + 1, 25p 0,75b + 0,75v + 0,5p 0,75b + 0,75v + 0,5p Maksimal log-kreditt for uavhengige vannbehandlingstrinn i vannbehandlingen (se tabell 2.9) (før fratrekk for brister i driftsovervåking, se tabell 2.10) 3,0b 4 + 3,0v 4 + 3,0p Steg 5 Maksimal inaktiveringsgrad i slutt-desinfeksjonen (før fratrekk for sikkerhetsbrister, se tabell 3.7 og 3.10) Kjemiske desinfeksjonsmetoder, se avsnitt 3.8 UV-desinfeksjon, se tabell o o o Dose 40 mj/cm 2 (biodosimetrisk bestemt) Dose 30 mj/cm 2 (biodosimetrisk bestemt) Dose 25 mj/cm 2 (biodosimetrisk bestemt) 4,0b + 4,0v + 3,0p 4,0b + 3,5v + 4,0p 4,0b + 3,5v + 4,0p 3,5b + 3,0v + 3,5p 3,0b + 2,5v + 3,0p Partikkelseparasjonsmetoder, se tabell 2.9 (før 3,0b + 3,0v + 3,0p fratrekk for brister i driftsovervåking, se tabell 2.10) 1 For eksisterende anlegg skal summen av angitt log-kreditt for eksisterende og nye tiltak (inkludert overvåkingstiltak) ikke settes høyere enn angitt maksimalverdi 2 For å sikre kravet om uavhengige barrierer må det før sluttdesinfeksjonen være tiltak som minst gir en log-kreditt på 3,0b + 3,0v + 2,0p også i de tilfeller der sluttdesinfeksjonen gir en høyere inaktiveringsgrad enn 3,0b + 3,0v + 2,0p inkludert fratrekk for sikkerhetsbrister 3 Man kan summere log-kredittene for individuelle, uavhengige trinn i vannbehandlingen, dersom man har flere i serie og totalt komme opp i høyere log-kreditt i vannbehandlingen enn det som er angitt for individuelle behandlingstrinn 4 Dersom en kjemisk oksidasjonsmetode (f.eks. ozonering) inngår som uavhengig behandlingstrinn kan maksimal log-kreditt bli: 4,0b + 4,0v + 3,0p 5 For eksisterende anlegg som er godkjent med en gjennomsnittsdose på 30 mj/cm 2 skal det ved analyse av nye tiltak etter GDP maksimalt gis en log-kreditt på 3,0b + 2,5v + 3,0p.
17 Steg 3: Barrierer i nedslagsfelt og kilde Foreløpig tabell Tabell 2.4 Log-kreditt for nye fysiske og restriktive tiltak i innsjøer med nedslagsfelt 1 Kategori av barriere tiltak Reduksjon av forurensningstilførsel til kilden Detaljering av tiltak Sanering av alle avløpsutslipp direkte til kilden og til bekker og elver som leder direkte til kilden Innføring av lukkede avløpssystemer (lukket tank) for alle utslipp i nedslagsfeltet eller bortledning av avløpsvann fra nedslagsfeltet Oppsetting av stengsel for å hindre at beitedyr og hunder kommer i direkte kontakt med kilden samt oppsetting av avfallskontainere (inkludert kontainere for hundeavføring) i nedslagsfeltet Log-kreditt 0,75b + 0,75v + 0,5p 0,5b + 0,5v + 0,25p 0,25b + 0,25v + 0,15p Vårt eks oppnår ingen logkreditt for tiltak etter tabell 2.4 Restriksjoner på aktivitet i vannkilde og nedslagsfelt Innføre forbud (evt. restriksjoner) mot beitedyr i nedslagsfeltet 0,75b + 0,75v + 0,5p Innføre forbud mot nybygg og andre potensielt forurensende aktiviteter i nedslagsfeltet, f.eks. motorferdsel 0,25b + 0,25v + 0,15p Tiltak knyttet til inntak Innføre forbud (evt. restriksjoner) mot bruk av vannkilden til båtsport, bading og annen aktivitet, f.eks. motorferdsel Senkning av råvannsinntak til et dyp som sikrer at sprangsjiktet ikke når ned til inntaket bortsett fra i sirkulasjonsperiodene Flytting av råvannsinntak slik at det kan dokumenteres gjennom hydrauliske studier at tilførsler av avløpsvann og avføring fra beitedyr via elver og bekker påvirker inntaket i ubetydelig grad 0,25b + 0,25v + 0,15p 0,5b + 0,5v +0,25p 0,25b +0,25v + 0,15p Absolutt maksimal summert log-kreditt for tiltak i vannkilde og nedslagsfelt 2,0b + 2,0v + 1,25p 1 Innen hver hovedkategori av tiltak kan man maksimalt gi den log-kreditt som det mest omfattende tiltak gir.
18 Steg 3: Barrierer i nedslagsfelt og vannkilde Foreløpig tabell Tabell 2.8 Log-kreditt for nye, forbedrede tiltak for overvåking av råvannskvalitet Kategori av tiltak Barrieretiltak Log-kreditt Øket prøvetakings Frekvens On-line måling av Råvannskvalitet Innføring av utvidet mikrobiell analyse i råvann minst som angitt for risikobasert prøveprogram minst som angitt for nettkontroll Innføring av on-line måling av råvannskvalitet (turbiditet, mikrobiell aktivitet eller andre parametere som er egnet til å overvåke mikrobiell kvalitet på råvannet), for ved overskridelse av grenseverdi (set-punkt), å være i stand til å: automatisk stenge av råvannstilførsel manuelt stenge av råvannstilførsel bytte vannkilde 0,50b + 0,50v + 0,25p 0,25b + 0,25v + 0,15 p 0,50b + 0,50v + 0,25p 0,25b + 0,25v + 0,15p 0,25b + 0,25v + 0,15p Absolutt maksimal summert log-kreditt for nye tiltak knyttet til overvåkning av råvannskvalitet 0,75b + 0,75v + 0,5p 1 Innen hver hovedkategori av tiltak kan man maksimalt gi den log-kreditt som det mest omfattende tiltak gir. Vårt eksempel gir her 0,25b + 0,25v + 0,15 p
19 Steg 4: Barrierer i vannbehandlingen Foreløpig tabell Tabell 2.9 Bestemmelse av log-kreditt i vannbehandlingsanlegg med god partikkelseparasjon Vannbehandlingsmetode Log-kreditt GDP II Hurtigsandfiltrering uten koagulering (filterhastighet < 7,5 m/h) 1 Membran (MF) filtrering 2 Membran (UF) filtrering 3 Membran (NF) filtrering 4 Langsomsandfiltrering (filterhastighet < 0,5 m/h) Koagulering/direktefiltrering (mediafilter) 5 Koagulering/direktefiltrering (mediafilter) 6 Koagulering + sedimentering (evt. flotasjon) + filtrering 5 Koagulering + sedimentering (evt. flotasjon) + filtrering 6 Koagulering/membran (MF) filtrering 6 0,5b +0,25v +0,5p 2,0b + 1,0v + 2,0p 2,5b + 2,0v + 2,5p 3,0b + 3,0v + 3,0p 2,0b + 2,0v + 2,0p 2,25b + 1,5v + 2,25p 2,5b + 2,0v + 2,5p 2,5b + 1,75v + 2,5p 2,75b + 2,25v + 2,75p 3,0b + 2,5v + 3,0p Koagulering/membran (UF) filtrering 6 3,25b + 2,75v + 3,25p 1 Gjelder også biofiltre, ionebytter-filtre og marmor-filtre 2 Forutsatt nominell poreåpning på membran < 100 nm 3 Forutsatt nominell poreåpning på membran < 40 nm 4 Forutsatt nominell poreåpning på membran < 5 nm 5 Forutsatt turbiditet i produsert vann < 0,2 NTU. 6 Forutsatt at tilstrekkelig koagulant-dosering og god overvåkning slik at turbiditet i produsert vann < 0,1 NTU Eksempelet vårt - koagulering og direktefiltrering i tomediafilter med turibiditet i behandlet vann mindre enn 0,1 NTU gir: 2,5b + 2,0v + 2,5p
20 Steg 4: Barrierer i vannbehandlingen Foreløpig tabell Tabell 2.10 Prosentuelt fratrekk i log-kreditt gitt for vannbehandling (tabell 2.9) for manglende driftsovervåkingstiltak Kategori av barrieretiltak On-line overvåkning av vannkvaliteten I behandlet vann med oppfølgingstiltak ved overskridelse av grenseverdi 1 Manglende driftsovervåkningstiltak Dersom on-line overvåking av behandlet vann mht. turbiditet, farge eller annen parameter som er egnet til å overvåke om det aktuelle tiltaket fungerer etter hensikten; mangler er til stede og aktiverer en alarm når satt grenseverdi overskrides, som leder til manuell korreksjon av prosessbetingelsene (f.eks. justering av ph, koagulantdose etc.) slik at normal drift gjenopprettes er til stede og aktiverer en alarm når satt grenseverdi overskrides, som leder til manuell avstengning av råvannstilførsel inntil årsaken til den unormale målingen er funnet og normal drift er gjenopprettet er til stede og aktiverer en alarm når satt grenseverdi overskrides, noe som leder til automatisk avstengning av råvannstilførsel inntil årsaken til den unormale målingen er funnet og normale drift er gjenopprettet Prosentuelt fratrekk i log-kreditt 40% 20% 10 % 0 % Vårt eksempel gir nå 10% reduksjon i oppnådd log kreditt for vannbehandlingen Kontinuerlig overvåkning av strømtilførsel med oppfølgingstiltak ved bortfall av strømtilførsel Dersom kontinuerlig overvåking av strømtilførsel samt overføring til strømdatasentral: mangler er til stede og aktiverer en alarm ved bortfall av strøm, som leder til manuell avstengning av råvannstilførsel inntil normal strømforsyning er gjenopprettet er til stede og aktiverer en alarm ved bortfall av strøm, som leder til automatisk avstengning av råvannstilførsel inntil normal strømforsyning er gjenopprettet er til stede og aktiverer manuell igangsetting av reserve aggregat ved bortfall av strøm er til stede og aktiverer automatisk igangsetting av reserve aggregat ved bortfall av strøm 40 % 20 % 0% 20% 0% 1 Grenseverdiene må fastsettes for den relevante parameter i hvert enkelt tilfelle
21 Foreløpig St-3-a St-3-b St-3-c St-4 St-5 Tabell 2.3 Maksimal log-kreditt for ulike tiltak i nye anlegg 1 Barrieretiltak Nye tiltak knyttet til vannkilde og nedslagsfelt Innsjøer Maksimal log-kreditt for fysiske og restriktive tiltak (se tabell 2.4), hvorav o Maksimal log-kreditt for overvåkningstiltak på råvann (se tabell 2.8) Nye tiltak knyttet til vannkilde og nedslagsfelt Grunnvann Maksimal log-kreditt for tiltak knyttet til ulike grunnvannskilder (se tabell 2.5, 2.6 og 2,7), inkludert o Maksimal log-kreditt for overvåkningstiltak av råvannet (se tabell 2.8) Nye tiltak knyttet til vannkilde og nedslagsfelt - Elver og bekker Maksimal log-kreditt, kun knyttet til overvåkning av råvannskvalitet (se tabell 2.8) forutsetter automatisk avstengning av råvannstilførsel fra aktuell kilde ved overskridelse av grenseverdi Vannbehandlingstiltak før sluttdesinfeksjon 2,3 Maksimal log-kreditt 2,0b + 2,0v + 1,25 p 0,75b + 0,75v + 0,5p 2,0b + 2,0v + 1, 25p 0,75b + 0,75v + 0,5p 0,75b + 0,75v + 0,5p Maksimal log-kreditt for uavhengige vannbehandlingstrinn i vannbehandlingen (se tabell 2.9) (før fratrekk for brister i driftsovervåking, se tabell 2.10) 3,0b 4 + 3,0v 4 + 3,0p Maksimal inaktiveringsgrad i slutt-desinfeksjonen (før fratrekk for sikkerhetsbrister, se tabell 3.7 og 3.10) Kjemiske desinfeksjonsmetoder, se avsnitt 3.8 UV-desinfeksjon, se tabell o o o Dose 40 mj/cm 2 (biodosimetrisk bestemt) Dose 30 mj/cm 2 (biodosimetrisk bestemt) Dose 25 mj/cm 2 (biodosimetrisk bestemt) 4,0b + 4,0v + 3,0p 4,0b + 3,5v + 4,0p 4,0b + 3,5v + 4,0p 3,5b + 3,0v + 3,5p 3,0b + 2,5v + 3,0p Partikkelseparasjonsmetoder, se tabell 2.9 (før 3,0b + 3,0v + 3,0p fratrekk for brister i driftsovervåking, se tabell 2.10) 1 For eksisterende anlegg skal summen av angitt log-kreditt for eksisterende og nye tiltak (inkludert overvåkingstiltak) ikke settes høyere enn angitt maksimalverdi 2 For å sikre kravet om uavhengige barrierer må det før sluttdesinfeksjonen være tiltak som minst gir en log-kreditt på 3,0b + 3,0v + 2,0p også i de tilfeller der sluttdesinfeksjonen gir en høyere inaktiveringsgrad enn 3,0b + 3,0v + 2,0p inkludert fratrekk for sikkerhetsbrister 3 Man kan summere log-kredittene for individuelle, uavhengige trinn i vannbehandlingen, dersom man har flere i serie og totalt komme opp i høyere log-kreditt i vannbehandlingen enn det som er angitt for individuelle behandlingstrinn 4 Dersom en kjemisk oksidasjonsmetode (f.eks. ozonering) inngår som uavhengig behandlingstrinn kan maksimal log-kreditt bli: 4,0b + 4,0v + 3,0p 5 For eksisterende anlegg som er godkjent med en gjennomsnittsdose på 30 mj/cm 2 skal det ved analyse av nye tiltak etter GDP maksimalt gis en log-kreditt på 3,0b + 2,5v + 3,0p. Barrierehøyde 5,5b+5,5v+4,0 p Oppnådd kreditt ST-3-a: 0,25b+0,25v+0,15p St-4: Fellingsanlegg: Prosess: 2,5b+2,0v+2,5p S.B-10%:0,25b+0,2v+0,25p Totalt St-4 = Prosess SB 2,25b+1,80v+2,25p Kontroll mot maks kreditt - OK SUM St-3-a og St-4: 2,5b+2,05v+2,25p Kontroll fotnote 2 NG Konklusjon: Må supplere med ett ekstra uavhengig vannbehandlingstrinn. Velger å si at klor inngår som uavhengig prosess før sluttdesinfeksjon og at UV blir nytt sluttdesinfeksjonstrinn UV med dose 40 mj/cm 2
22 Steg 5: Sluttdesinfeksjon Kjemisk oksidasjon, (klor, ozon, kloramin) UV-desinfeksjon Log-kreditt for desinfeksjonstrinnet beregnes. Deretter vurderes prosent fratrekk på grunn av sikkerhetsbrister i desinfeksjonstrinnet.
23 Kjemisk oksidasjon I veilederen er Ct-verdi en sentral parameter. Ut fra beregnet Ct verdi og dimensjonerende Ct verdi beregnes logkreditt for aktuelt desinfeksjonstrinn.
24 Ct verdien er gitt av arealet under kurven Ct = (C i /k)(1-e -kt ) eller Ct = (C ut /k)(e kt -1) Hvor t er effektiv oppholdstid IF = initialforbruket k = nedbrytningskonstant t = effektiv oppholdstid Kan beregnes ut fra målinger eller erfaringsformler 1. ordens nedbrytningsreaksjon
25 Foreløpig tabell Tabell 3.1 Dimensjonerende Ct-verdi (mg. min/l) for inaktivering av bakterier, virus og parasitter Klor ph < 7 ph 7 8 ph > 8 Bakterier (3 log) Virus (3 log) Parasitter av gruppen Giardia (2 log) Parasitter av gruppen Cryptosporidium (2 log) 4 o C 0,5 o C 4 o C 0,5 o C 4 o C 0,5 o C 4 o C 0,5 o C 1,0 1,5 2,0 1,5 2,0 3,0 4,0 6,0 8,0 6,0 9,0 12,0 Kloramin i.a. i.a. Klordioksid 1,0 1, >100 >150 Ozon 0,5 0,75 1,0 1,4 1,5 2, i.a. ikke angitt. Ct-verdien er så høy at den er uinteressant for alle praktiske formål Log-kreditt = n*ctberegnet/ctnødv, n er nødv log inaktivering knyttet til Ctnødv Vårt eksempel: Ctberegnet for klordoseringstrinnet er 3,5 ved 4 o C ved ph <7. Dette gir: Log-kreditt for Bakterier: 3 log * 3,5/1,0 = 10,5 log Virus:3 log * 3,5/4 = 2,625 log Parasitter: 2 log * 3,5/.i.a = 0 log forutsatt barriere for Cryptosporidium i.a. i.a. i.a. i.a. i.a. i.a.
26 Fratrekk pga sikkerhetsbrister kjemisk oksidasjon Foreløpig tabell Tabell 3.7. Prosentuelt fratrekk i Ct-beregnet (evt. maksimal) log-reduksjon pga. sikkerhets-brister i kjemiske desinfeksjonsanlegg samt kreditt (i % av log-reduksjon) for faktisk gjennomførte sikkerhetstiltak (nummerert 1-3) innen hver hovedkategori Kategori A) Tiltak ved kortvarig doseringsbortfall B) Tiltak for å redusere risikoen for doseringsbortfall Risikoreduserende sikkerhetstiltak for å sikre kjemisk desinfeksjon % av Ct-beregnet (evt. maks) logreduksjon 2 Maksimalt fratrekk i kategorien 1-10 % 1. Automatisk stengning av all vannproduksjon % 2. Alarm og automatisk start av reserve doseringsutstyr + 5 % Maksimalt fratrekk i kategorien 1-15 % 1. Nødstrømsaggregat installert + 10 % 2. Reserve doseringsutstyr for desinfeksjon installert + 5 % 3. Utjevningsvolum (plassert etter desinfeksjonsanlegget) som kan tilfredsstille vannbehovet når vannproduksjonen stoppes ved doserings-bortfall % C) Andre tiltak Maksimalt fratrekk i kategorien 1-10 % Summerte tiltak 1. Tilfredsstillende måleutstyr installert (Restklor/restozon) + 5 % 2. Lager med kritisk reserveutstyr % 3. Tilfredsstillende rutiner for rengjøring, kontroll og kalibrering av sensorer for måling av restklor og ozon % Totalt maksimalt fratrekk for sikkerhetsbrister ved kjemisk - 35 % desinfeksjon 1 1 Minimalt fratrekk er 0 % 2 Kredit for tiltak innen hver hovedkategori kan ikke overstige maksimalt fratrekk pga. manglende tiltak 3 Krever at det er tilstrekkelig med utjevningskapasitet/ buffer volum i systemet 4 Rentvannstank, høydebasseng med volum for minst 12 timers forsyning eller lignende 5 Klordoseringspumper, ozonelektroder, sirkulasjonspumpe, måleelektroder etc. 6 Minimum månedlig kontroll/kalibrering For vårt eksempel står vi igjen med reduksjon på 0 %
27 Log kreditt for UV-desinfeksjon Foreløpig tabell Tabell 3.9 Maksimal log-reduksjon for UV anlegg godkjent ved angitt UV-dose 1,2 Dose Virus eksl. Adenovirus Virus basert på Adenovirus 40 mj/cm 2 4,0b + 3,5v + 4,0p 4,0b + 1,25v + 4,0p 30 mj/cm 2 3,5b + 3,0v + 3,5p 3,5b + 1,0v + 3,5p 25mJ/cm 2 3,0b + 2,5v + 3,0p 3,0b + 0,75v + 3,0p 1 Forutsatt at UV-dosen er biodosimetrisk bestemt 2 For eksisterende anlegg som har blitt godkjent for en gjennomsnittsdose på 30 mj/cm 3, skal gis en maksimal log-reduksjon settes til 3,0b + 2,5v + 3,0p (3b + 0,75v + 3p når virus-inaktiveringen baseres på Adenovirus). I Norge har Mattilsynet sagt at inaktivering av Adenovirus ikke er dimensjonerende. Vårt eksempel gir: 4,0b + 3,5v + 4,0p
28 Tabell Prosentuelt fratrekk i inaktiveringsgrad for UV-desinfeksjon på grunn av sikkerhetsbrister (i % av maksimal log-reduksjon) samt kreditt (i % av maksimal inaktiveringsgrad) for faktiske, gjennomførte tiltak innen hver kategori. Foreløpig tabell Kategori Tiltak for å sikre UV-desinfeksjonen % av maksimal log-reduksjon 1) A) Kortvarig doseringsbortfall eller redusert effekt B) Reduksjon av risikoen for bortfall av- eller redusert effekt på UV anlegget C) Andre tiltak av betydning ved dimensjonering Maksimalt fratrekk i kategorien 2-10 % 1. Automatisk stengning av all vannproduksjon. (Krever at det er tilstrekkelig med utjevningskapasitet/buffer volum i systemet) 2. Alarm og automatisk start av reserve desinfeksjon (for eksempel kloranlegg) +10 % +5 % Maksimalt fratrekk i kategorien 2-20 % 1. UPS installert +10 % 2. Nødstrømsaggregat installert +10 % 3. Dokumentasjon av god kvalitet på strømforsyningen +5 % Maksimalt fratrekk i kategorien 2-30 % 1. Inndeling i reaktorer slik at man kan opprettholde full +5 % forsyning ved bortfall av én 3 2. Separat vannmengdemåling for hver UV reaktor (for +10 % å sikre god hydraulisk kontroll) 3. Råvannskvalitet lagt til grunn ved dimensjonering 4 +5 % 4. Tilfredsstillende måleutstyr installert UV intensitet +5 % sensorer riktig plassert, UV transmisjonsmåler 5. Utjevningsvolum plassert etter UV-anlegg % 6. Reserve desinfeksjonsanlegg installert +5 % D) Andre tiltak av betydning ved drift Maksimalt fratrekk i kategorien 2-30 % 1. Lager med kritisk reserveutstyr 6 +5 % 2. Automatisk stans i all vannproduksjon i forbindelse +10 % med oppstart av UV aggregat 7 3. God dosekontroll - Basert på set-punkter for UV +10 % intensitet (evt. UVT), vannføring og lamper i drift 8 3. Automatisk stans i all vannproduksjon hvis drift er +10 % utenfor valideringsområdet 4. Alarm hvis drift er utenfor valideringsområdet +5 % 5. Tilfredsstillende rutiner for rengjøring, kontroll og +5 % kalibrering av sensorer 9 6. Driftsdokumentasjon i form av varighetskurver % 1 Summen av inaktiveringskreditt innen hver hovedkategori kan ikke overstige maksimalt fratrekk pga. manglende tiltak innen hovedkategorien. 2 Minimalt fratrekk i hver kategori er 0 % 3 For eksempel 2 reaktorer á 100% kapasitet, 3 reaktorer á 50% kapasitet, osv. 4 Basert på tilstrekkelig dokumentasjon til å avdekke evt. sesongvariasjoner 5 Rentvannstank, høydebasseng eller lign. med volum for minst 12 timers forsyning 6 Kvartsrør, lamper, o-ringer, viskere, viskerdrivverk, ballaster, ballastvifte, UV sensorer, referansesensor og evt. transmisjonsmåler 7 Stans inntil full kapasitet er oppnådd, dvs. i henhold til tabell V1.2 8 Empirisk ligning for doseberegning basert på UV intensitet, vannføring, evt. UV transmisjon og lampestatus 9 Minimum månedlig kontroll/kalibrering med referansesensor, årlig kalibrering av referansesensor 10 Med varighetskurver menes kurver over beregnet dose som funksjon av % av tiden (Norsk Vann Rapport 164/2008). Slike varighetskurver kan være et godt hjelpemiddel for å vurdere driftstilstanden sannsynlighet for svikt i barrierefunksjonen. Vårt eksempel gir 0 % reduksjon pga sikkerhetsbrister
29 Foreløpig St-3-a St-3-b St-3-c St-4 St-5 Tabell 2.3 Maksimal log-kreditt for ulike tiltak i nye anlegg 1 Barrieretiltak Nye tiltak knyttet til vannkilde og nedslagsfelt Innsjøer Maksimal log-kreditt for fysiske og restriktive tiltak (se tabell 2.4), hvorav o Maksimal log-kreditt for overvåkningstiltak på råvann (se tabell 2.8) Nye tiltak knyttet til vannkilde og nedslagsfelt Grunnvann Maksimal log-kreditt for tiltak knyttet til ulike grunnvannskilder (se tabell 2.5, 2.6 og 2,7), inkludert o Maksimal log-kreditt for overvåkningstiltak av råvannet (se tabell 2.8) Nye tiltak knyttet til vannkilde og nedslagsfelt - Elver og bekker Maksimal log-kreditt, kun knyttet til overvåkning av råvannskvalitet (se tabell 2.8) forutsetter automatisk avstengning av råvannstilførsel fra aktuell kilde ved overskridelse av grenseverdi Vannbehandlingstiltak før sluttdesinfeksjon 2,3 Maksimal log-kreditt 2,0b + 2,0v + 1,25 p 0,75b + 0,75v + 0,5p 2,0b + 2,0v + 1, 25p 0,75b + 0,75v + 0,5p 0,75b + 0,75v + 0,5p Maksimal log-kreditt for uavhengige vannbehandlingstrinn i vannbehandlingen (se tabell 2.9) (før fratrekk for brister i driftsovervåking, se tabell 2.10) 3,0b 4 + 3,0v 4 + 3,0p Maksimal inaktiveringsgrad i slutt-desinfeksjonen (før fratrekk for sikkerhetsbrister, se tabell 3.7 og 3.10) Kjemiske desinfeksjonsmetoder, se avsnitt 3.8 UV-desinfeksjon, se tabell o o o Dose 40 mj/cm 2 (biodosimetrisk bestemt) Dose 30 mj/cm 2 (biodosimetrisk bestemt) Dose 25 mj/cm 2 (biodosimetrisk bestemt) 4,0b + 4,0v + 3,0p 4,0b + 3,5v + 4,0p 4,0b + 3,5v + 4,0p 3,5b + 3,0v + 3,5p 3,0b + 2,5v + 3,0p Partikkelseparasjonsmetoder, se tabell 2.9 (før 3,0b + 3,0v + 3,0p fratrekk for brister i driftsovervåking, se tabell 2.10) 1 For eksisterende anlegg skal summen av angitt log-kreditt for eksisterende og nye tiltak (inkludert overvåkingstiltak) ikke settes høyere enn angitt maksimalverdi 2 For å sikre kravet om uavhengige barrierer må det før sluttdesinfeksjonen være tiltak som minst gir en log-kreditt på 3,0b + 3,0v + 2,0p også i de tilfeller der sluttdesinfeksjonen gir en høyere inaktiveringsgrad enn 3,0b + 3,0v + 2,0p inkludert fratrekk for sikkerhetsbrister 3 Man kan summere log-kredittene for individuelle, uavhengige trinn i vannbehandlingen, dersom man har flere i serie og totalt komme opp i høyere log-kreditt i vannbehandlingen enn det som er angitt for individuelle behandlingstrinn 4 Dersom en kjemisk oksidasjonsmetode (f.eks. ozonering) inngår som uavhengig behandlingstrinn kan maksimal log-kreditt bli: 4,0b + 4,0v + 3,0p 5 For eksisterende anlegg som er godkjent med en gjennomsnittsdose på 30 mj/cm 2 skal det ved analyse av nye tiltak etter GDP maksimalt gis en log-kreditt på 3,0b + 2,5v + 3,0p. Barrierehøyde 5,5b+5,5v+4,0 p Oppnådd kreditt ST-3-a: 0,25b+0,25v+0,15p St-4: Fellingsanlegg: Prosess: 2,5b+2,0v+2,5p S.B-10%:0,25b+0,2v+0,25p Totalt St-4 = Prosess SB 2,25b+1,80v+2,25p Kontroll mot maks kreditt - OK SUM St-3-a og St-4: 2,5b+2,05v+2,25p Kontroll fotnote 2 NG for b og v Klordosering som ekstra uavhengig vannbehandlingstrinn: 10,5b+2,625v+0p Kontroll mot maks kreditt gir: 4,0b+2,62v+0p Ny SUM St-3-a og St-4: 6,5b+4,67v+2,25p Kontroll mot fotnote 2 - OK Steg 5 med UV: 4,0b+3,5v+4,0p Kontroll OK Total:-5b-2,67v-2,25p OK God sikkerhet
30 Pilotanlegg hos Hias Bakgrunn: Hias hovedplan for vann avdekket behov for etablering av nytt vba med utvidet behandling som erstatning for dagens Hamar vba. Vurderinger av hygienisk sikkerhet etter metodikk i Nvrapp 170 GDP versjon I. Stange vba tilstrekkelig med dagens behandling, klor, UV og vannglass.
31 Utredet følgende fem vba-prosesser: 1. Koagulering og direktefiltrering i tomediafilter med Al som koagulant. Vannglass for korrosjonskontroll. 2. Koagulering og direktefiltrering i tremediafilter med jern som koagulant. (Marmor for korrosjonskontroll.) 3. Membranfiltrering med vannglass for korrosjonskontroll 4. Koagulering og ultrafiltrering med vannglass for korrosjonskontroll. 5. Ozon/biofiltrering med marmorfilter for korrosjonskontroll. UV som sluttdesinfeksjon for alle fem prosesser Metodikk i Nvrapp 170 GDP-I sentral for å vurdere prosessenes hygieniske sikkerhet/egnethet. Konklusjon: Pilotkjøring av prosess 1, 2 og 5.
32 Formålet med pilotkjøringen Effektmål: Teste ut relevante vannbehandlingsprosessers egnethet med råvann fra Mjøsa. Resultatmål: Rapport med dimensjoneringsgrunnlag for utarbeidelse av skisseprosjekt.
33 Status Pilotanlegget er ferdig bygd. Tester tomediafilter med hydroforvann pr dato. Prøveinntaksledning er under etablering. Lagt til 280 meters dyp. Risikobasert prøvetakingsprogram vil bli gjennomført - god informasjon om råvannskvaliteten. Råvann vil bli benyttet i pilotanlegget for å teste aktuelle prosesser med «riktig» råvann. Pilotprosjekt planlagt sluttført februar 2015.
34
35
Revidert GDP-veiledning
1 Revidert GDP-veiledning En veiledning til bestemmelse av barrieresituasjonen i et vannverk Hallvard Ødegaard hallvard.odegaard@ntnu.no Prof. em. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)
DetaljerOptimal desinfeksjonspraksis fase II rapport og veileder
VA-Dagane på Vestlandet, Voss, 23-24. september 2009 Optimal desinfeksjonspraksis fase II rapport og veileder Stein W. Østerhus 1) og Hallvard Ødegaard 2) 1) SINTEF Vann og miljø 2) NTNU 1 Innhold Generell
DetaljerGod desinfeksjonspraksis
God desinfeksjonspraksis Kjetil Furuberg, Norsk Vann VA-dagene Innlandet 2010 Hva er God desinfeksjonspraksis? Verktøy for nøyaktig beregning av de hygieniske barrierene i et vannverk Ved drift og dimensjonering/planlegging
DetaljerNOTAT 1 INNLEDNING GDP-GJENNOMGANG AV BOSSVIKA VBA
Oppdragsgiver: Risør kommune Oppdrag: 531485 Hovedplan for vann og avløp 2012 Del: Dato: 2013-04-29 Skrevet av: Jon Brandt Kvalitetskontroll: GDP-GJENNOMGANG AV BOSSVIKA VBA INNHOLD 1 Innledning... 1 2
DetaljerBarrieregrenser og beregning av barrierer
Barrieregrenser og beregning av barrierer Kjetil Furuberg, Norsk Vann. Driftsassistanse seminar 2016 Delvis basert på foredrag av Hallvard Ødegaard, prof. em. NTNU Dagens meny Barriere begrepet og vannbehandling
DetaljerHygieniske barrierer, drikkevannsforskrift og WSP
Hygieniske barrierer, drikkevannsforskrift og WSP Kjetil Furuberg, Vanndagene på Vestlandet 2016 Hvordan skal jeg være sikker på at jeg alltid leverer et godt drikkevann? Dagens meny Barriere begrepet
DetaljerHvordan overvåke og dokumentere hygieniske barrierer i vannbehandlingen?
Hvordan overvåke og dokumentere hygieniske barrierer i vannbehandlingen? Seniorforsker dr.ing. Lars J. Hem, SINTEF Vann og miljø Innhold Vannbehandlingsmetoder som utgjør en hygienisk barriere Egnede parametre
DetaljerVeiledning til bestemmelse av god desinfeksjonspraksis (GDP-veiledningen)
1 Norsk Vannforening, Bergen, 21.06.2011 Vannkilden som hygienisk barriere eller ikke Veiledning til bestemmelse av god desinfeksjonspraksis (GDP-veiledningen) Hallvard Ødegaard Institutt for vann og miljøteknikk,
DetaljerVann og helse NORVARs prosjekter innen hygieniske barrierer og sikker vannbehandling
HEVA, 25. april 2006 Vann og helse NORVARs prosjekter innen hygieniske barrierer og sikker vannbehandling Kjetil Furuberg, NORVAR kf@norvar.no www.norvar.no Innhold Kort om NORVARprosjekt Prosjekter innen
DetaljerEr dagens vannbehandlingsanlegg. Av Morten Nicholls.
Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Av Morten Nicholls. Grunnleggende forutsetninger Drikkevann skal være helsemessig trygt alle steder i Norge. Drikkevann basert på overflatevann skal som minimum
DetaljerTILTAK VED AVVIK I KONTAKTFILTRERINGSANLEGG, OG HVOR GÅR AVVIKSGRENSA?
TILTAK VED AVVIK I KONTAKTFILTRERINGSANLEGG, OG HVOR GÅR AVVIKSGRENSA? EKSEMPEL FRA SEIERSTAD VANNBEHANDLINGSANLEGG Norsk Vann, Fagtreff 24.-25.10.2017 Svein Forberg Liane, Norconsult Illustrasjon: Søndergaard
DetaljerNorsk vannforening: Fagtreff: Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Oslo, 21. februar 2009
Norsk vannforening: Fagtreff: Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Oslo, 21. februar 2009 Hvilke krav bør stilles til driftsstabilitet? Eksempler fra anlegg i drift: Klorering Gunnar Mosevoll Skien
DetaljerNye trender for desinfeksjon av drikkevann
Driftsassistansen i Møre og Romsdal Kristiansund 25.-26. mai 2004 Nye trender for desinfeksjon av drikkevann Jens Erik Pettersen Avdeling for vannhygiene Drikkevannsforskriften ( 1) Formål: Sikre forsyning
DetaljerSØKNAD OM GODKJENNING AV PRINSIPPLØSNING FOR VANNBEHANDLING
SØKNAD OM GODKJENNING AV PRINSIPPLØSNING FOR VANNBEHANDLING Sør-Fron kommune har i perioden april 2011 til mars 2012 gjennomført en prøvetakingsplan på Gålåvatnet som grunnlag for prosjektering av et nytt
DetaljerUV-desinfeksjon som hygienisk barriere
UV-desinfeksjon som hygienisk barriere Seniorforsker dr.ing. Lars J. Hem SINTEF Byggforsk 1 SINTEF Byggforsk 2 UV som desinfeksjonsmetode Ca. 800 vannverk har UV desinfeksjon (VREG) i Norge Disse anleggene
DetaljerBacheloroppgave: FORPROSJEKT NYTT VANNVERK PÅ GÅLÅ
Bacheloroppgave: FORPROSJEKT NYTT VANNVERK PÅ GÅLÅ FORFATTER(E): Åge Øverjordet Dato: 24.05.2010 SAMMENDRAG Tittel: Forprosjekt nytt vannverk på Gålå Nr. : Gr.12 Dato : 24.05.10 Deltaker(e): Åge Øverjordet
DetaljerParasitter i drikkevannet
Parasitter i drikkevannet 2 rapporter som belyser hygieniske barrierer, viktig nytt for både vannverk og Mattilsynet Erik Wahl Mattilsynet, distriktskontoret for Trondheim og Orkdal Høstkonferansen, Ålesund
DetaljerMembranfilter som hygienisk barriere eller ikke?
Membranfilter som hygienisk barriere eller ikke? Seniorforsker dr.ing. Lars J. Hem SINTEF Byggforsk 1 Innhold Litt om regelverk Hvordan virker membranfiltrering som hygienisk barriere? Hvordan svikter
DetaljerStatus for vannverkene i MR mht. godkjenning, vannbehandling, beredskap mv
Status for vannverkene i MR mht. godkjenning, vannbehandling, beredskap mv Ola Krogstad Seniorrådgiver Mattilsynet, DK Romsdal Gratulasjon Vi gratulerer Åndalsnes og Isfjorden med god drift og godt vann,
DetaljerNorsk Vann. Rapport. Veiledning til bestemmelse av god desinfeksjonspraksis. Sluttrapport fra prosjektet Optimal desinfeksjonspraksis
Norsk Vann Rapport 170 2009 Veiledning til bestemmelse av god desinfeksjonspraksis Sluttrapport fra prosjektet Optimal desinfeksjonspraksis Norsk Vann Rapport (Tidligere NORVAR-rapporter) Det utgis 3 typer
DetaljerHygienisk barrierevirkning av ulike desinfeksjons- og vannbehandlingsmetoder
VA-KONFERANSEN i Møre og Romsdal 2007 12-13 juni 2007, Quality Hotel Grand, Kristiansund Hygienisk barrierevirkning av ulike desinfeksjons- og vannbehandlingsmetoder Bjørnar Eikebrokk, SINTEF Bjørnar Eikebrokk,
DetaljerHygieniske barrierer. Heva-seminar Line Kristin Lillerødvann
Hygieniske barrierer Heva-seminar 06.03.2013 Line Kristin Lillerødvann Hygieniske barrierer, lovgrunnlag Drikkevannsforskriften 3, punkt 2, definisjon: «Naturlig eller tillaget fysisk eller kjemisk hindring,
DetaljerVannkilden som hygienisk barriere
Vannkilden som hygienisk barriere Dr.ing. Lars J. Hem Aquateam AS NORVAR-prosjektet Vannkilden som hygienisk barriere Hvilke krav bør stilles for at råvannskilden bør kunne utgjøre en hygienisk barriere
DetaljerUV-desinfeksjon som hygienisk barriere:
Norsk Vannforening, Fagtreff Et kritisk blikk på vannbehandling som hygienisk barriere mot sykdomsfremkallende mikroorganismer Nasjonalt folkehelseinstitutt, Oslo, 11 november 2008 UV-desinfeksjon som
DetaljerDrikkevannsforskriften etter
Drikkevannsforskriften etter 1.1.2017 Hva innebærer kravene for drift av vannverket Morten Nicholls Hovedkontoret Generelt om endringene Strukturen i forskriften er betydelig endret i forhold til tidligere
DetaljerForslag til prosedyrer for bestemmelse av optimal desinfeksjonspraksis
Forslag til prosedyrer for bestemmelse av optimal desinfeksjonspraksis Av Hallvard Ødegaard, Stein W. Østerhus og Liv Fiksdal Hallvard Ødegaard og Liv Fiksdal er begge professorer ved Institutt for vann-
DetaljerStyrker og svakheter ved klorering som hygienisk barriere
Styrker og svakheter ved klorering som hygienisk barriere Senioringeniør Eyvind Andersen Avdeling for vannhygiene Fagtreff, Driftsassistansen i Sogn og Fjordane 31. mars 2009 Krav til hygieniske barrierer
DetaljerBakteriereduksjon gjennom behandlingstrinnene på Holsfjordanlegget og Aurevannsanlegget
Bakteriereduksjon gjennom behandlingstrinnene på og Aurevannsanlegget Karin Ugland Sogn er ansatt som kvalitetsleder i Asker og Bærum Vannverk IKS. Av Karin Ugland Sogn Innlegg på fagtreff i Norsk vannforening
DetaljerDISFVA Kviknes Hotell 13. 14. april 2011. Anna Walde Mattilsynet, Distriktskontoret for Bergen og omland
Internkontroll og beredskapsplanlegging DISFVA Kviknes Hotell 13. 14. april 2011 Anna Walde Mattilsynet, Distriktskontoret for Bergen og omland Drikkevannsforskriften (DVF) 1. Formål Denne forskriften
DetaljerMembranfilter som hygienisk barriere
Membranfilter som hygienisk barriere Ulsteinvik- 26 september 2006 Driftsassistansen i Møre og Romsdal Tema Definisjon av hygienisk barriere Indikatorparametere for å påvise barriereeffekt Svikt i hb eksempel
DetaljerMoldeprosessen Kritiske kontrollpunkt, instrumentering og kontrollprogram Molde - 7 desember 2011
Moldeprosessen Kritiske kontrollpunkt, instrumentering og kontrollprogram Molde - 7 desember 2011 Innhold Filter som hygienisk barriere Drikkevannsforskriftens krav til driftsparametere for filter som
DetaljerUTREDNING BARRIERETILTAK KOMAGFJORD VANNVERK
Dokument type Rapport Rev. dato 2012-09-11 UTREDNING BARRIERETILTAK KOMAGFJORD VANNVERK UTREDNING Oppdragsnr.: 7120295 Oppdragsnavn: Barrieretiltak Komagfjord vannverk Dokument nr.: 1 Filnavn: Komagfjord
DetaljerTilstandsvurdering 2016 Rapportering vannforsyningsdata fra Kinei AS Munstersvei 6, 6, 3610 Kongsberg
Tilstandsvurdering 2016 Rapportering vannforsyningsdata fra 2015 Kinei AS Munstersvei 6, 6, 3610 Kongsberg may@kinei.no 905 90 720 1 Standarden på vannforsyningen God Mangelfull Dårlig Leveringsstabilitet
DetaljerProsessbeskrivelse. Ozonering tilsetting av O 3 for å:
1 2 Prosessbeskrivelse Ozonering tilsetting av O 3 for å: felle ut løst jern og mangan (Mn 2+ + 2O - MnO 2 ) spalte humus, redusere vannets farge og øke UV-transmisjon drepe bakterier, virus og de fleste
DetaljerErfaringer fra en konsulent. Trond Sekse, Norconsult as Tobias Dahle, eige firma
Erfaringer fra en konsulent Trond Sekse, Norconsult as Tobias Dahle, eige firma UV som hygiensk barriere - innleiing Erfaringar frå 4 vassverk i Sogn og Fjordane: Stryn vassverk - forsyner ca 2400 menneske
DetaljerNOTAT VEDLEGG 1 - AVRENNING HAMMERFEST VANNVERK INNHOLD
Oppdragsgiver: Hammerfest kommune Oppdrag: Vedlegg 1 Hovedplan vann 2011 2014, Hammerfest kommune Del: Avrenning Hammerfest vannverk Dato: 2009-02-24 Skrevet av: Torgrim Fredeng Kemi Kvalitetskontroll:
DetaljerNOTAT VEDLEGG 2 - VURDERING AV VESTFJELLDAMMEN SOM KILDE INNHOLD
Oppdragsgiver: Hammerfest kommune Oppdrag: Vedlegg 2 Hovedplan vann 2011-2014, Hammerfest kommune Del: Vurdering av Vestfjelldammen som kilde Dato: 2009-02-24 Skrevet av: Torgrim Fredeng Kemi Kvalitetskontroll:
DetaljerUV desinfeksjon, hva kan gå galt?
UV desinfeksjon, hva kan gå galt? Ansvar, kompetanse og sikkerhet. Paula Pellikainen Bergen Vann KF Dihva Fagdag Svartediket vannbehandligsanlegg 27.3.19 Kilde: nrk.no Hygienisk trygt drikkevann kilde:
DetaljerSweco Grøner, regionkontor Narvik:
Hvem er vi? Sweco Grøner, regionkontor Narvik: Ansatte: 29 ansatte pr. oktober 2007 2 siv.ark., 9 siv.ing., 1 samfunnsplanlegger, 16 ingeniører, 1 økonom Avdelinger: Byggeteknikk: Bygg og kontruksjoner
DetaljerEr dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Desinfeksjon. v/truls Krogh, Nasjonalt Folkehelseinstitutt
Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Desinfeksjon. v/truls Krogh, Nasjonalt Folkehelseinstitutt Desinfeksjon: Drepe, uskadeliggjøre (eller fjerne) smittestoff slik at det ikke lenger utgjør en trussel
DetaljerTilleggsrapport til NORVAR-rapport 147/2006 1
Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Sammendrag... 8 1 Introduksjon... 15 1.1 Om bakgrunnen for rapporten... 15 1.2 Noen utfordringer som Drikkevannsforskriften m/veileder gir... 17 1.2.1 Hva er
DetaljerNorsk Vann. Rapport. Optimal desinfeksjonspraksis fase 2
Norsk Vann Rapport 169 2009 Optimal desinfeksjonspraksis fase 2 Norsk Vann Rapport (Tidligere NORVAR-rapporter) Det utgis 3 typer rapporter: Rapportserie A: Dette er de opprinnelige hovedrapportene. Dette
DetaljerOverflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune
Trondheim kommune Overflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune Hilde.Bellingmo@trondheim.kommune.no Trondheim kommune Hva er en hygienisk barriere? "Naturlig eller tillaget fysisk
DetaljerSvartediket 8.april 2008.
Svartediket 8.april 2008. Orientering om vannbehandling : Forbehandling Metoder som kan være hygieniske barrierer Fjerning av humus og turbiditet Korrosjonskontroll Eksepler fra vannforsyningen i Bergen
DetaljerNorsk Vannforening avd. Vestlandet - fagtreff 22.03.2007 TRYGT DRIKKEVANN. Bruk av UV-anlegg. Erfaringer fra Bergen kommune. Arne Seim Bergen Vann KF
Norsk Vannforening avd. Vestlandet - fagtreff 22.03.2007 TRYGT DRIKKEVANN Bruk av UV-anlegg. Erfaringer fra Bergen kommune. Arne Seim Bergen Vann KF Innhald : Vannforsyningen i Bergen Presentasjon/gjennomgang/erfaringer
DetaljerErfaringer med klorering og UVstråling
Invitasjon til Driftsoperatørsamling D. 18 Erfaringer med klorering og UVstråling av drikkevann Tid: Tirsdag 1. mars 2005 Sted: Quality Hotel Alexandra, Molde OBS: Detaljert oversikt over tema som blir
DetaljerVannforsyningens ABC. Tidligere avdelingsdirektør v/folkehelseinstituttet Nå: Pensjonist Truls Krogh
Vannforsyningens ABC Tidligere avdelingsdirektør v/folkehelseinstituttet Nå: Pensjonist Truls Krogh Hvorfor laget vi denne Abc-en? Svaret er ganske enkelt: Fordi den ikke fantes, men det gjorde vi. Og
DetaljerVannkilden som hygienisk barriere Grunnvann i Fjell. Sylvi Gaut, NGU
Vannkilden som hygienisk barriere Grunnvann i Fjell Sylvi Gaut, NGU NGU, 2. februar 2010 Innhold Metode for å vurdere om en grunnvannskilde i fjell er godt nok beskyttet til å fungere som en hygienisk
DetaljerKrav til prøvetakingsplaner i Drikkevannsforskriften / Direktiv 98/83 EF
DIHVA Fagsamling 07.01.16 Krav til prøvetakingsplaner i Drikkevannsforskriften / Direktiv 98/83 EF Jørn Weidemann Seniorinspektør Mattilsynet, Avd. Agder / Fagrådgiver drikkevann Region Sør og Vest Hva
DetaljerEr grunnvann godt nok drikkevann uten desinfeksjon?
Er grunnvann godt nok drikkevann uten desinfeksjon? Hanne M. L. Kvitsand Asplan Viak AS/NTNU VA-dagene MN 29.10.14 Drikkevannsforskriften 14 Krav til vannkilde og vannbehandling for godkjennings- og meldepliktige
DetaljerRESERVEVANNSFORSYNING OG OVERFØRING AV SPILLVANN MELHUS - TRONDHEIM ASBJØRN SENNESET
RESERVEVANNSFORSYNING OG OVERFØRING AV SPILLVANN MELHUS - TRONDHEIM ASBJØRN SENNESET PROBLEMSTILLINGER VANN Trondheim og Melhus mangler fullgod reservevannskilde Sårbarhet vannforsyningssystem Trondheim:
DetaljerForhold som påvirker driftsstabiliteten: Koagulering/filtrering og ozonering/biofiltrering som hygienisk barriere
Norsk Vannforening, Fagtreff Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Nasjonalt folkehelseinstitutt, Oslo, 21 september 2009 Forhold som påvirker driftsstabiliteten: Koagulering/filtrering og ozonering/biofiltrering
DetaljerKorrosjonskontroll ved bruk av fellingsanlegg og Moldeprosessen spesielt
Korrosjonskontroll ved bruk av fellingsanlegg Fagtreff om korrosjonskontroll, Norsk vannforening Svartediket VBA, 11.10.2011 Jon Brandt, Asplan Viak Agenda Ulike fellingsprosesser i kombinasjon med korrosjonskontroll
DetaljerProsjektrapport. Optimal desinfeksjonspraksis. AL Norsk vann og avløp BA
Prosjektrapport 147 2006 Optimal desinfeksjonspraksis for drikkevann AL Norsk vann og avløp BA NORVAR-rapporter Norsk vann og avløp BA NORVAR BA er en landsdekkende interesse- og kompetanseorganisasjon
DetaljerHalsabygda Vassverk BA Lavtrykklamper i UV anlegg. Nils T. Halse, Halsabygda vassverk BA
Halsabygda Vassverk BA Lavtrykklamper i UV anlegg Nils T. Halse, Halsabygda vassverk BA Generelt om UV Halsabygda Vassverk BA 900 pe Kapasitet vannbehandling 17l/s Moldeprosessen uten CO2 UV desinfeksjon:
DetaljerKrav til hygienisk barriere ved bruk av UV anlegg.
Krav til hygienisk barriere ved bruk av UV anlegg. Av Dr. scient Vidar Lund, Nasjonalt folkehelseinstitutt Fagreff, Vannforeningen, Bergen 22.03.07 Temaer som vil bli belyst: UV desinfeksjon status i Norge
DetaljerDIMENSJONERING AV UV-ANLEGG: Dimensjoneringsparametere, røropplegg og styring
DIMENSJONERING AV UV-ANLEGG: Dimensjoneringsparametere, røropplegg og styring Dimensjoneringsparametere: Vannmengde som skal desinfiseres Transmisjon på vannet Dose i drikkevannssammenheng velges nå stort
DetaljerVA- konferanse, HEVA, april 2007 Liv Anne Sollie, Mattilsynet DK Midt-Helgeland
VA- konferanse, HEVA, 25-26. april 2007 Liv Anne Sollie, Mattilsynet DK Midt-Helgeland -Krav til vannprøveparametere -Hva skal vannverkene gjøre hvis prøveresultatene ligger utenfor grenseverdiene ihht
DetaljerDriftserfaringer fra større UV-anlegg. Bjørnar Eikebrokk, SINTEF
Norsk Vannforenings Juleseminar, 12 desember 2007 Thon Hotell Bristol, Oslo Driftserfaringer fra større UV-anlegg Foreløpige resultater fra et NORVAR/Svenskt Vatten-prosjekt Bjørnar Eikebrokk, SINTEF Bjørnar
DetaljerTlf oo Fax
Rissa kommune unalteknikk Eveien 13.7100 RISSA Tlf.73 527oo Fax.73852199 l 'fsllff.t f.: Lr'I \A.IlAI lkll: Prøvetakingsplan Side (5) Date!" Ref. L TTS i 'i " ' 10.12 KCH :?MUNE IAF Arkivreff l t v. MA;.
DetaljerHvordan løser kommunene klimautfordringene? Praktiske erfaringer fra oppgradering av vannbehandlingen ved VIVA
Hvordan løser kommunene klimautfordringene? Praktiske erfaringer fra oppgradering av vannbehandlingen ved VIVA Av Halvard Kierulf Halvard Kierulf er tilsatt som sjefingeniør hos Kommunalteknikk, Trondheim
DetaljerPraktiske erfaringer med UVdesinfeksjon. Vidar Lund Nasjonalt folkehelseinstitutt
Praktiske erfaringer med UVdesinfeksjon Vidar Lund Nasjonalt folkehelseinstitutt NTNU, 8. januar 2010 Bakgrunn for denne presentasjonen Folkehelseinstituttets vannverksregister Tilbakemeldinger fra vannverk
DetaljerBilag 1 - Oppdragsgivers spesifikasjon
Bilag 1 - Oppdragsgivers spesifikasjon 1 Anskaffelsen gjelder Formålet med anskaffelsen er å gjennomføre en forurensningsanalyse av drikkevannskilden Jordalsvatnet med vanntilsigsområde. Forurensningsanalyse
DetaljerForskrift om vannforsyning og drikkevann,
BODØ Forskrift om vannforsyning og drikkevann, 01.01.2017 13.09.2017 Agenda Kort presentasjon av Labora Gjennomgang av forskrift og veileder, 6, 19, 20 og 21, samt vedlegg 1 og 2 Forslag til prøvetakingsplan
DetaljerModeller for vurdering av vannkilden som hygienisk barriere
Modeller for vurdering av vannkilden som hygienisk barriere Av Lars J. Hem Lars J. Hem er dr.ing. og seniorforsker ved SINTEF Innlegg fra fagtreff i Vannforeningen 5. november 2007 Sammendrag Det finnes
DetaljerKritiske punkter i vannbehandlingsprosessen. Vannanalyser Online-målere og labutstyr
Kritiske punkter i vannbehandlingsprosessen Vannanalyser Online-målere og labutstyr IK-Mat definisjon 5a. Styring med kritiske punkter Virksomheten skal kartlegge mulige farer forbundet med næringsmidlenes
DetaljerPraktiske erfaringer med UV anlegg. Storoddan kommunale vannverk
Praktiske erfaringer med UV anlegg Storoddan kommunale vannverk Storoddan kommunale vannverk Klausulering Sone 0: 2 grunnvannsbrønner. Området gjerdes inn og utgjør ca. 200 m 2. Sone 1: Ikke tillatt med
DetaljerVannkvalitet på offshoreinnretninger. Ved: Eyvind Andersen
Vannkvalitet på offshoreinnretninger Ved: Eyvind Andersen Folkehelseinstituttets rolle Myndigheter på drikkevannsområdet: Fylkesmannen i Rogaland/Mattilsynet Sjøfartsdirektoratet Folkehelseinstituttet
DetaljerPlanlagt vannbehandling på Langevannverket Prosess og forutsetninger v/karl Olav Gjerstad
Planlagt vannbehandling på Langevannverket Prosess og forutsetninger v/karl Olav Gjerstad Aktuelle vannbehandlingsmetoder i Norge Desinfeksjon, redusere korrosjon, fargereduksjon UV-belysning, klorering
DetaljerEksempel på helhetlig optimalisering av hygieniske barrierer i vannforsyningen Vannforeningen 12.04 2010
1 Eksempel på helhetlig optimalisering av hygieniske barrierer i vannforsyningen Vannforeningen 12.04 2010 Fagsjef vannforsyning Asle Aasen Bergen kommune, Vann- og avløpsetaten Først vil jeg si noe kort
DetaljerPRØVETAKINGSPLAN ETTER NY DRIKKEVANNSFORSKRIFT
PRØVETAKINGSPLAN ETTER NY DRIKKEVANNSFORSKRIFT 1 Vannverkene Seierstad VBA Kjemisfelling over 2 media filter 75000 m3/døgn Eidsfoss VBA Marmor filter + UV 95000 m3/døgn 2 Kildene Eikeren Eikeren har et
DetaljerRaske endringer i råvannskvalitet. Atle Hermansen, Fagansvarlig vannbehandling
Raske endringer i råvannskvalitet R1 Hauglifjell Atle Hermansen, Fagansvarlig vannbehandling Hovedpunkter i presentasjonen Råvann fra Glomma og dens utfordringer Kjemikalier i vannbehandlingen med felling
DetaljerUV-anlegg som hygienisk barriere
VA-dagene i Midt-Norge Rica Hell Hotel, Stjørdal, 26-27 okt 2010 UV-anlegg som hygienisk barriere - med fokus på drift - Bjørnar Eikebrokk, SINTEF Bjørnar Eikebrokk, Sjefsforsker, Dr. SINTEF Byggforsk,
Detaljer10-15 ÅR GAMLE VANNBEHANDLINGSANLEGG
VA-DAGENE PÅ SØRLANDET 14.04.2016 MODERNISERING/OPPGRADERING AV 10-15 ÅR GAMLE VANNBEHANDLINGSANLEGG Svein Forberg Liane Sweco Norge AS 1 Bakgrunn for tiltak Mattilsynet har kommet med pålegg som oftest
DetaljerErfaringer fra tilsyn med små og mellomstore vannverk med fokus på UV anlegg. Rolf E. Holsdal Mattilsynet. DK Trondheim og Orkdal
Erfaringer fra tilsyn med små og mellomstore vannverk med fokus på UV anlegg Rolf E. Holsdal Mattilsynet. DK Trondheim og Orkdal Hvor finnes Mattilsynet? Hvor finnes Mattilsynet? BAKGRUNN FOR KOMMENTERER
DetaljerDrikkevann om bord i skip
Drikkevann om bord i skip Dette er en veiledning knyttet til hvordan drikkevannsforskriftens krav kan ivaretas på skip over 50 tonn og som er under norsk flagg. Regelverk Det primære regelverket som ligger
DetaljerDRIKKEVANNSKVALITET OG KOMMENDE UTFORDRINGER - problemoversikt og status
Norsk Vann rapport 177/2010 DRIKKEVANNSKVALITET OG KOMMENDE UTFORDRINGER - problemoversikt og status VA-konferansen i Møre og Romsdal Ålesund, 25. mai 2011 Svein Forberg Liane, Sweco Norge AS Utarbeidet
DetaljerAsker og Bærum Vannverk IKS
Asker og Bærum Vannverk IKS Historikk På slutten av 60-årene begynte Asker kommune å arbeide med Holsfjorden som fremtidig drikkevannskilde. Høsten 1979 ble det vedtatt i Asker - og Bærum kommuner å danne
DetaljerUtfordringer med UV desinfeksjon. Gammel og ny godkjenningsordning
Utfordringer med UV desinfeksjon Gammel og ny godkjenningsordning Erfaringer fra en leverandør Eyvind Tomter NOKA AS Ivar IKS, Langevatn 2500 l/sek Hva er UV-lys UV-A (Long Wave UV): 315-400 nm UV-B (Middle
DetaljerHvorfor er det behov for et kurs om driftserfaringer og forbedringspotensialer?
Hvorfor er det behov for et kurs om driftserfaringer og forbedringspotensialer? Avdelingsdirektør Truls Krogh Avdeling for vannhygiene Divisjon for miljømedisin Nasjonalt folkehelseinstitutt Drikkevannskilder
DetaljerHygieniske sikkerhetsbarrierer for vannforsyningen i Grimstad og Arendal. Aktiviteter i nedbørfeltet til Rorevann.
Notat Christen Ræstad (rastad @ online.no +47-917 24 855) Versjon nr.2 2012-01-30 Bakgrunn. Hygieniske sikkerhetsbarrierer for vannforsyningen i Grimstad og Arendal. Aktiviteter i nedbørfeltet til Rorevann.
DetaljerDesinfeksjon med ozon-biofiltrering. Kort om prinsipper for desinfeksjon med klor og ozon. Driftserfaringer fra vannverk med ozonbiofiltrering
VA-DAGENE INNLANDET 2010 Desinfeksjon med ozon-biofiltrering Kort om prinsipper for desinfeksjon med klor og ozon Driftserfaringer fra vannverk med ozonbiofiltrering Britt Kristin Mikaelsen, COWI, avd.
DetaljerDIHVA. Driftsoperatørsamling Os.
DIHVA. Driftsoperatørsamling Os. 15. 16. juni 2011. Erfaringer fra Bergen med UV-desinfeksjon. - Generelt - Lavtrykk kontra mellomtrykk - Beleggsdannelse, vask, rengjøring - Reservedeler, kjøp av lamper,
DetaljerNOTAT VEDLEGG 8 VANNBEHANDLING HAMMERFEST VANNVERK INNHOLD
Oppdragsgiver: Hammerfest kommune Oppdrag: Vedlegg 8 Hovedplan vann 2011-2014, Hammerfest kommune Del: Vannbehandling Hammerfest vannverk Dato: 2009-06-29 Skrevet av: Torgrim Fredeng Kemi Kvalitetskontroll:
DetaljerNorsk Vann. Rapport. Veiledning i mikrobiell barriere analyse (MBA) Revidert utgave av Veiledning til bestemmelse av god desinfeksjonspraksis
Norsk Vann Rapport 209 2014 Veiledning i mikrobiell barriere analyse (MBA) Revidert utgave av Veiledning til bestemmelse av god desinfeksjonspraksis Norsk Vann Rapport Det utgis tre typer rapporter: Rapportserie
DetaljerOzon og biofilter et alternativ til memranfiltering. Quality Hotel Alexandra Molde 09.Mai 2006 Bjarne E. Pettersen Daglig leder Sterner AquaTech AS
Ozon og biofilter et alternativ til memranfiltering Quality Hotel Alexandra Molde 09.Mai 2006 Bjarne E. Pettersen Daglig leder Sterner AquaTech AS Innhold: Generelt om ozon Framstilling av ozon Ozon og
DetaljerVANNFORSYNING I ØYGARDEN ÅRSRAPPORT VANNKVALITET 2016
ØYGARDEN KOMMUNE VANNFORSYNING I ØYGARDEN ÅRSRAPPORT VANNKVALITET 2016 ADRESSE COWI AS Solheimsgaten 13 Postboks 6051 Bedriftsenteret 5892 Bergen Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no FAGRAPPORT OPPDRAGSNR.
DetaljerUV-desinfeksjon En introduksjon. v/karl Olav Gjerstad
UV-desinfeksjon En introduksjon v/karl Olav Gjerstad H + H He UV-C inaktiverer virus, bakterier og parasitter 1877 Belysning av testrør med bakterier 1910 - Første kjente kommersielle UV anlegg Marseille
DetaljerAKTUELLE BAKTERIER I DRIKKEVANN OG HVA BETYR DE? Seksjonssjef Jarl Inge Alne, Mattilsynet, Dk for Haugalandet.
AKTUELLE BAKTERIER I DRIKKEVANN OG HVA BETYR DE? Seksjonssjef Jarl Inge Alne, Mattilsynet, Dk for Haugalandet. SKJENKEKONTROLL. ANALYSEBEVIS RÅVANN. ANALYSEBEVIS BEHANDLET DRIKKEVANN. KIMTALL. KIMTALL
DetaljerHvor sikker og bærekraftig er norsk vannforsyning?
Kursdagene 2010 Hvor sikker og bærekraftig er norsk vannforsyning? ( 10 ) Driftsoptimalisering ved vannbehandlingsanleggene i Bergen Kontinuerlige forbedringsprosesser Anleggsspesifikke forsøk Arne Seim
DetaljerKlorering som hygienisk barriere - styrker og svakheter
Vann nr. 1/2009 komplett 17.04.09 09:27 Side 95 Klorering som hygienisk barriere - styrker og svakheter Av Vidar Lund Vidar Lund er ansatt som forsker ved Avdeling for vannhygiene, Nasjonalt folkehelseinstitutt
DetaljerVannrenseanlegg. Prof. em. Hallvard Ødegaard NTNU/SET AS hallvard.odegaard@ntnu.no. Naturlig ferskvannskvalitet i Norge
1 Vannringen - Arbeidsseminar, Bergen 2013 Vannrenseanlegg Prof. em. Hallvard Ødegaard NTNU/SET AS hallvard.odegaard@ntnu.no 2 Naturlig ferskvannskvalitet i Norge Det er meget stor variasjon i den naturlige
DetaljerSekvensdosering av jernkloridsulfat. Thomas Eriksson Svartediket VBA
Sekvensdosering av jernkloridsulfat Thomas Eriksson Svartediket VBA Agenda Info om Svartediket VBA Info Technau prosjekt Valg av prosjekt Gjennomføring av prosjektet Forsøksbetingelser Resultater Konklusjon
DetaljerNy drikkevannsforskrift
Ny drikkevannsforskrift 1.1.2017 VA-konferansen 2018, Ålesund 24. mai 2018 Torild Nesjan Stubø, Mattilsynet region Midt, tonst@mattilsynet.no Tema Endrede krav til vannanalyser og prøvetakingsplaner i
DetaljerDIHVA Workshop om vannbehandling april Anna Walde, Vann- og avløpsetaten
DIHVA Workshop om vannbehandling 26. 27. april 2017 Anna Walde, Vann- og avløpsetaten 1 Innbyggerne i Norge tar det som en selvfølge at når man skrur på vannkranen, kommer det rent drikkevann. Dessverre
DetaljerTRONDHEIM OG MELHUS KOMMUNER RSMT-PROSJEKTET FORPROSJEKT RESERVEVANNFORSYNING FOR TRONDHEIM OG MELHUS KOMMUNER
TRONDHEIM OG MELHUS KOMMUNER RSMT-PROSJEKTET FORPROSJEKT RESERVEVANNFORSYNING FOR TRONDHEIM OG MELHUS KOMMUNER Forprosjekt Reservevannforsyning for Trondheim og Melhus kommuner 2 Revisjon 0 Dato 2010-11-09
DetaljerKlimaendringer og drikkevannskilder. Viktige pågående prosjekter. Innhold. Klimaendringer Drikkevannskilder og utfordringer
Klimaendringer og drikkevannskilder Helge Liltved Norsk institutt for vannforskning (NIVA) helge.liltved@niva.no VAnndammen 2010, Narvik 9.-10. november 1 Viktige pågående prosjekter Tilpasning til ekstremvær
DetaljerHygieniske barrierer i vannrenseprosesser
Hygieniske barrierer i vannrenseprosesser Aquateam - Norsk vannteknologisk senter A/S Rapport nr: 03-019 Prosjekt nr: O-00040 Prosjektleder:Dr.ing. Lars Hem Medarbeidere:Siv.ing. Ragnar Storhaug Ing. Arne
DetaljerVannverkene. Vannforsyning Status 2013
Norsk vannforsyningsstruktur er preget av mange små og få store vannverk. De fleste vannverk forsyner færre enn 500 personer hver, mens mer enn 80 % av befolkningen er knyttet til vannverk som hver forsyner
DetaljerSikkerhet og beredskap i sammenheng - hva kan forebygges og hva må man ha beredskap for? Kjetil Furuberg, Bodø
Sikkerhet og beredskap i sammenheng - hva kan forebygges og hva må man ha beredskap for? Kjetil Furuberg, Bodø 12.12.18 DSB, 2014, Veileder til helhetlig ROS Beredskapsanalyse ROS analyser gir egentlig
Detaljer