Er dagens vannbehandlingsanlegg. Av Morten Nicholls.

Transkript

1 Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Av Morten Nicholls.

2 Grunnleggende forutsetninger Drikkevann skal være helsemessig trygt alle steder i Norge. Drikkevann basert på overflatevann skal som minimum være desinfisert. Beskyttelse av nedbørfelt og kilde Et godt og trygt drikkevann er basert på enkeltfaktorer der bl.a. : teknikk kompetanse rutiner organisasjon ressurser er viktige faktorer. Drift og vedlikehold Helsemessig betryggende drikkevann Kompetanse hos personell Overvåking og rapportering Vannbehandling Distribusjonssystem

3 Grunnleggende forutsetninger for hygienisk barriere Vannbehandling av overflatevann: Bakterier 3 log Virus 3 log Sporedannende bakterier 2 log Grunnvann a) Minst 2-3 meter overdekning med gode løsmasser. b) Minst 60 (120?) døgn oppholdstid i grunnen. c) Eller: desinfeksjon som for overflatevann.

4 Grunnleggende forutsetninger for hygienisk barriere Nedbørfelt og vannkilde: Kun sporadiske funn av inntil 3 E.coli. Begrenset mengde husdyr, vilt eller tamrein. Lite permanent menneskelig aktivitet. Begrenset sporadisk menneskelig aktivitet. Eventuell aktivitet må i så fall være i god avstand fra bekker, elver eller innsjøer. (God avstand = mer enn 500 meter?). Inngjerding av det nære brønnområdet / inntaket. Korrekt utformet og overbygget brønn.

5 Grunnleggende forutsetninger for hygienisk barriere Forvaltningsmessige konsekvenser av VKM utredningen om parasitter i vann: Det er ikke behov for et generelt krav om parasittovervåking av norske drikkevannkilder. Analyse av parasitter bør imidlertid om nødvendig kreves i forbindelse med risikokartleggingen som vannverkene skal gjøre. Dagens UV anlegg med dose mindre enn 30 mj/cm2 gir minst 2 log inaktivering av parasitter. Mange mindre vannverk har ingen eller mangelfull desinfeksjon av vannet. Dette må rettes opp. Viktig å fokusere på drift og vedlikehold for hele vannforsyningssystemet, slik at f.eks et dårlig ledningsnett ikke ødelegger for de hygieniske barrierene.

6 Grunnleggende forutsetninger for hygienisk barriere Vannbehandling og barriere effekt ved optimal drift Metode Bakterier Virus Parasitter Membranfiltrering (MF) 2 log 1 log 2 log Membranfiltrering (UF) 3 log 2 log 3 log Langsomsandfiltrering 2 log 2 log 2 log Koagulering/direktefiltrering 3 log 2 log 2 log Koagulering + sedimentering + filtrering 3 log 3 log 2,5 log Klor, ph < 7 CT = 1 CT = 4 CT = 75 Klor, ph > 8 CT = 2 CT = 8 CT = 175 Klordioksid CT = 1 CT = 20 CT = 25 Ozon CT = 0,5 CT = 1 CT = 1,5 UV 30 mj/cm2 (beregnet gj.snitt dose) 3 log 3 log 2 log UV 40 mj/cm2 (biodosimetrisk) 4 log 3,5 log 4 log En hygienisk barriere defineres som 3 log for bakterier og virus, og 2 log for parasitter. Ved bruk av klor må CT verdien være minst 1,5. Barriere: Ja Usikker Nei

7 Kombinasjon av metoder Kombinasjon av flere behandlingstrinn vil styrke barrierene. Kombinasjoner har imidlertid hatt liten utbredelse i Norge. Klor/kloramin Klordioksid/kloramin Ozon/klor eller kloramin Ozon/UV UV/klor UV/kloramin Membran/UV M.fl Hva skjer a?

8 Faktorer som påvirker desinfeksjonen - grunnlag for driftsovervåking Humusinnhold eller fargen på vannet (event. andre stoffer som forbruker desinfeksjonsmiddel). Partikkelinnholdet i vannet. Surhetsgrad på vannet. Temperaturen på vannet. Type mikroorganismer. Type desinfeksjonsmiddel. Dose desinfeksjonsmiddel. M.fl.

9 Risikobetraktning av tilsynsobjekter En intern vurdering i MT (områdeanalyse for vann) anbefalte følgende kriterier, i prioritert rekkefølge, som de viktigste ved individuell vurdering med hensyn til tilsyn med vannforsyningssystemer: 1. Vannforsyningssystemets størrelse 2. Vannbehandlingen (kompleksitet, kompetanse, driftsapparat, driftsrutiner) 3. Beredskap (organisering og rutiner) 4. Ledningsnettet (vedlikehold og driftsrutiner) 5. Aktivitet i nedbørsfeltet

10 Erfaringer fra tilsyn med vannverk Omfang Hele eller deler av vannforsyningssystemet Grunnlag Drikkevannsforskrift, herav: IK-system Godkjenninger Analyseresultater Prøvetakingsplaner Beredskap mv..

11 Forventninger før revisjon IK-system som styringsverktøy foreligger. System som ivaretar både HMS og IK-Vann/Mat. Bevissthet om at vann også er et næringsmiddel. Kunnskap som muliggjør utvikling av et hensiktsmessig system tilpasset eget behov. Evne og vilje til å utbedre avvik. Respekt for frister.

12 Erfaringer etter revisjon Stor forskjell mellom vannverkene, avh. av størrelse og hvor i landet man er. Store vannverk gjennomgående bedre faglig rustet enn små vannverk. Mye fokus på teknikk og HMS, mindre innsikt i IK- Vann/Mat og helsemessige forhold. Lukking av avvik som krever investeringer går meget tregt.

13 Noen eksempler på avvik/anmerkninger Liten grad av skriftlige rutiner Mye baseres på samvittighetsfulle driftsoperatører Kritiske punkt lite omtalt Følger ikke eget IK-system Ikke gjennomført internrevisjon Manglende oppfølging av analyseplan Godkjenningsdokument foreligger ikke

14 Tilsynskampanje Resultater av 651 vannverk fikk varsel om vedtak?

15 Tilsynskampanje Resultater av 651 vannverk fikk varsel om vedtak Ingen forvaltningsmessig oppfølging Påpeking av plikt Varsel om vedtak Hastevedtak

16 Tilsynskampanje 2008 Forvaltningsmessig oppfølging Påpeking av plikt Varsel om vedtak Hastevedtak Antall vannverk TF N TMR HSF RA BVT OAØ HO

17 Tilsynskampanje 2008 Tilsynskampanje 2008 Status og reaksjonsformer Antall vannverk Privat Offentlig Antall Godkjent Ingen Påpeking Varsel Hastevedtak

18 Mangler ved internkontrollen og prøvetakingsprogrammene Tilsynskampanjen % Mangler ved prøvetakingsprogram > Mangler ved internkontrollen Vannverk størrelse (pe)

19 Personer tilknyttet godkjent vannverk Personer (%) som får vann fra godkjent vannverk % TF N TM R HSF RA BVT OAØ HO

20 % Vannkvalitet på produsert vann Drikkevann Hele landet E.coli Inst. Entero. Farge ph Analyseresultater fra ca 1600 større vannverk i 2008 viser at den hygieniske kvaliteten er bedre enn den kjemiske. 0 OK ukjent

21 Koagulering/filtrering Eksempler på kontrollspørsmål/sjekkpunkter: Hvordan sikrer vannverket en riktig/ optimal dosering av fellingskjemikaler? Har vannverket turbiditetsmåler på hver kolonne, eller måles dette i rentvannskanalen for alle filter samlet? Hvordan kontrolleres doseringsmengden slik at denne ligger i riktig område til enhver tid? Foreligger det bakteriologiske prøver før/etter fellingstrinnet (Før desinfeksjon)?

22 UV-anlegg Eksempler på kontrollspørsmål/sjekkpunkter: Hvordan er råvannskvaliteten inn på UV-anlegget og hvor ofte blir denne kontrollert? Hvilke UV- transmisjonverdier er anlegget dimensjonert for? Er det montert strupeventil eller tilsvarende for å begrense vannstrømmen gjennom UV- anlegget dersom det er behov for dette? Er det forbehandling før UV? Hvordan driftes forbehandlingen? Er det rutiner for å kontrollere at UV-sensoren måler riktige verdier?

23 Membranfilter Eksempler på kontrollspørsmål/sjekkpunkter: Hva er nominell poreåpning for membranen? Foreligger det en service-avtale på riggen? Hvem (leverandør)? Hva innebærer denne avtalen? Hvilke parametere overvåkes? Analyseresultater. Er det mulig å ta prøve av hvert enkelt filter? Kan man koble ut hvert enkelt filter uten å stanse hele vannproduksjonen?

24 Vannbehandlingsanlegg Påpekte svakheter funksjonsfeil på pumper, kompressor, flottør, ventiler problem med kjemikaliedoseringen urene kjemikalier Kalibrering, rengjøring og utskifting av utstyr redusert renseeffekt pga dårlig råvann underdimensjonert anlegg besøk av utenforstående

25 Framtidsbilde Vi vet lite om vannet vil bli tryggere eller ikke i årene som kommer, men Økt reisevirksomhet og handel med næringsmidler er i ferd med å gi oss et større spekter av næringsmiddelrelaterte patogener å forholde oss til. Klimatiske endringer kan medføre endringer i bakterieflora og forekomster av parasitter, med nye utfordringer til vannbehandlingssystemene. Bedre meldesystemer og bedre diagnostikk gir grunn til å anta at antall registrerte vannbårne sykdomsutbrudd og pressoppslag vil øke i årene som kommer. Forskning vil trolig gi oss ny kunnskap og sette nye problemstillinger på dagsordenen.