Revidert GDP-veiledning

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Revidert GDP-veiledning"

Transkript

1 1 Revidert GDP-veiledning En veiledning til bestemmelse av barrieresituasjonen i et vannverk Hallvard Ødegaard Prof. em. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) Scandinavian Environmental Technology (SET) AS

2 2 God desinfeksjonspraksis (prosjekt finansiert av Norsk Vann/Svenskt Vatten) 1. Rapport Norsk Vann 147/ ODP I 2. Rapport Norsk Vann 169/ ODP II 3. Veiledning Norsk Vann rapport 170/ Svensk versjon av GDP 5. Revidert GDP nå også på engelsk GDP-veiledningen bygger på to fundament: 1. En prosedyre til bestemmelse av nødvendig nivå på den hygieniske barriere (som inaktiveringsgrad) i vannverket totalt 2. Et sett av beregningsmetoder (en verktøykasse ) for bestemmelse av Ct-verdi og dermed inaktiveringsgrad

3 3 Formålet med en veiledning i bestemmelse av god desinfeksjonspraksis (GDP-veiledningen) å hjelpe saksbehandlere i forvaltningen til å bestemme om foreslåtte eller planlagte barrieretiltak er tilstrekkelige i forhold til kravene i lovverket i dialog med vannverkseier og deres rådgivere å hjelpe vannverkseiere og planleggere til å finne fram til hvilke behandlings- og desinfeksjonstiltak som bør settes inn i et planlagt eller eksisterende vannverk for å sikre et forsvarlig barrierenivå å hjelpe planleggere og rådgivere med metoder som kan brukes for å analysere og dimensjonere barrieretiltak slik at de gir den inaktiveringsgrad som veiledningen tilsier å hjelpe driftsansvarlige av desinfeksjonsanlegg til å drive sine barrieretiltak slik at de gir den inaktiveringsgrad som veiledningen tilsier - i et gitt tilfelle

4 4 Revisjon av GDP-veiledningen GDP-veiledningen har blitt vel mottatt ikke minst i Sverige Norsk Vann og Svenskt Vatten har bestemt seg for å revidere GDP og å utarbeide en internasjonal versjon (på engelsk) og den finske VAforeningen (FIWA) har hengt seg på (HØ) har tatt på seg oppgaven å revidere og oversette. Arbeidet er delt i to: Utarbeidelse av revidert GDP-veiledning på norsk Utarbeidelse av engelsk versjon av GDP I dette foredraget fokuseres det på endringene det forutsettes at veiledningen er kjent i hovedtrekkene

5 5 Hvordan er grunnlaget for veiledningen forandret? Drikkevannsforskriften er under revisjon Signalene tyder på at kravet om 2 hygieniske barrierer vil mykes opp i retning av: Tilstrekkelige hygieniske barrierer Svenskt vatten har utgitt GDP-veiledningen på svensk Den er i all vesentlig grad en oversettelse men arbeidet med den har avdekket noen problemstillinger som tas opp i revisjonen Det er avholdt 2 erfaringsseminarer mellom svenske, finske og norske eksperter Referanse- og styringsgruppen: Norge : Kjetil Furuberg, Målfrid Storefjell, Asle Aasen, Gunnar Mosevoll, Jon Brandt, Lars Hem, Svein Forberg Liane, Jens Erik Pettersen, Stein Wold Østerhus Sverige: Gullvy Hedenberg, Britt Marie Pott, Olof Bergstedt, Torbjörn Lindberg Finland: Riina Liikanen, Paivi Merilainen

6 6 Endringer i struktur og presentasjon Mer fokus på prosedyren og beregningsgrunnlaget i selve veiledningen Plassert i vedlegg: Metodekapittelet (om desinfeksjonsmetoder generelt) (Vedlegg 1) I den internasjonale versjonen er metodekapittelet tatt ut Praktisk anvendelse av "verktøykassa" eksempler på hvordan Ct-beregninger for kjemiske desinfeksjonsmetoder kan gjennomføres og brukes er plassert i vedlegg (Klorforbindelser i vedlegg 2 og ozon i vedlegg 3) Illustrasjonene av prosedyren er endret til å bli mer lik hva som er brukt i den svenske versjonen Den internasjonale versjonen er komprimert (en del detaljerte forklaringer er tatt ut)

7 7 Konseptet bak GDP ligger fast Steg Bestemmelse av Avhengig av : 1. Vannkvalitetsnivå Historiske data for råvannskvalitet Nye data fra risiko-basert prøveprpogram 2. Nødvendig barriere høyde Vannkvalitetsnivå Størrelse på vannverk 3. Barrierer i nedslagsfelt og vannkilde 4. Barrierer i vannbehandlingen (før sluttdesinfeksjon) Barrieretiltak i nedslagfelt og vannkilde Overvåkning av råvannskvalitet Barrieretiltak i vannbehandlingen Styring og overvåkning av vannbehandlingen 5. Barrierer i sluttdesinfeksjonen Valg av desinfeksjonstiltak Dosering i desinfeksjonsprosesser 6. Total barriere status Nødvendig barrierehøyde kreditt for tiltak Steg 2 steg 3 steg 4 steg 5 Mens man tidligere hadde fokus på å bestemme nødvendig inaktiveringsgrad i slutt desinfeksjonen, er fokus nå i større grad å bestemme barrieresituasjonen i vannverket, gitt de barriere tiltak som er satt inn

8 8 Bestemmelse av barrieresituasjon

9 9 Bestemmelse av kvalitetsnivå (liten endring) Prosedyren forutsetter kvalitetsbestemmelse i to nivåer: Basert på en kartlegging av vannverkets pålagte rutineanalyser over de siste 3 år Basert på en utvidet kartlegging gjennom et risikobasert prøveprogram over 1 år Risikobasert prøveprogram: Vårsirkulasjonen (< 1/6 av totalt antall prøver) Høstsirkulasjonen (< 1/6 av totalt antall prøver) Normalnedbørdøgn i sommer- og/eller vinterhalvåret (< 1/6 av totalt antall prøver) Døgn med kraftig nedbør sommer- og/eller vinterhalvåret (> 3/6 av totalt antall prøver) Som kriterium for hygienisk vannkvalitet i vannkilden benyttes i GDP: E. Coli (kartleggingsnivå 1 og 2) Clostridium perfringens (nivå 1 og 2 - ikke absolutt nødvendig i nivå 1 om data mangler) Giardia og Cryptosporidium (kartleggingsnivå 2) Bakteriofaganalyse anbefalt dersom man havner i kvalitetsnivå A

10 10

11 11 Påvisning av indikatororganismer i det rutinemessige prøveprogram de siste 3 år O EC 1 og 0 CP 1 og/eller 0 P 1 > O EC 1 og > 0 CP 1 og/eller 0 P 1 Dersom utslipp av avløpsvann til kilden < 3 EC 1 og < 1 CP 1 eller 0 P 1 3< EC 1 < 10 og 1 < CP 1 eller 0< P 1 <0,01 > 1O EC 1 eller > 3 CP 1 eller > 0,01 P 1 Kartlegging med risikobasert prøvetakingsprogram Kartlegging med risikobasert prøvetakingsprogram < 10 EC 2 > 10 EC 2 < 0,01 P 2 < 0,01 P 2 > 0,01 P 2 1 Funn av angitt indikator (EC E.Coli, CP Clostridum Perfringens) over angitt verdi (antall/100 ml) én eller flere ganger i løpet av de siste 3 år 2 Middelkonsentrasjon (antall/100 ml) av angitt indikator over prøveperioden eller registrering av angitt nivå i mer enn 1/6 av prøvene (16,7 %) over perioden For parasitter gjelder summen av Giardia og Cryptosporidium/100 ml 3 Eller > 20 EC eller > 6 CP i enkeltprøver

12 12 Diskusjoner om indikatorer Clostridiun Perfringens (CP) Det har vært forslag om å kutte ut CP (bl.a. fra FHI) Svenskene har motsatt seg dette og mener at CP er en nyttig indikator for å kartlegge "gammel" fekal forurensning Kompromiss-løsning: Det er ikke "krav" om CP i nivå 1, men anbefales brukt om data forefinnes (som de jo skal etter drikkevannsforskriften) Virusindikator (kolifager) Svenskene ivrig på å få med en anbefaling om virusindikator Er ikke vanlig å analysere på verken i Norge eller Sverige, men vil være svært nyttig spesielt der hvor man ikke finner bakterier eller parasitter (men ikke kan være sikker på om virus finnes) Kompromiss-løsning: Det anbefales at kolifag-analyse tas i et risikobasert prøveprogram dersom vannkvalitetsnivået er bestemt til A (verken bakterier eller CP er noen gang registrert i rutineanalyseprogrammet)

13 13 Bestemmelse av nødvendig barrierehøyde Liten endring i parasittnivåene Vannkvalitetsdata fra rutineprøver de siste 3 år og/eller Vannkvalitetsdata fra risikobasert prøveprogram Vannkvalitetsnivå fra figur 2.2 Vannverkets størrelse Nødvendig barrierehøyde fra tabell 2.2 Nødvendig barrierehøyde (nødvendig log-reduksjon i vannverket totalt) Vannverkets størrelse 1 Vannkvalitetsnivå i kilde A B C D < 1000 pe 3,0b + 3,0v + 2,0p 4,0b + 4,0v + 2,0p a. 4,5b + 4,5v + 2,5p pe b. 4,5b + 4,5v + 3,0p c. 4,5b + 4,5v + 3,5p 3,5b + 3,5v + 2,5p 4,5b + 4,5v + 2,5p a. 5,0b + 5,0v + 3,0p b. 5,0b + 5,0v + 3,5p c. 5,0b + 5,0v + 4,0p > pe 4,0b + 4,0v + 3,0p 5,0b + 5,0v + 3,0p a. 5,5b + 5,5v + 3,5p b. 5,5b + 5,5v + 4,0p c. 5,5b + 5,5v + 4,5p a. 5,0b + 5,0v + 3,0p b. 5,0b + 5,0v + 3,5p c. 5,0b + 5,0v + 4,0p a. 5,5b + 5,5v + 3,5p b. 5,5b + 5,5v + 4,0p c. 5,5b + 5,5v + 4,5p a. 6,0b + 6,0v + 4,0p b. 6,0b + 6,0v + 4,5p c. 6,0b + 6,0v + 5,0p

14 14 Log-kreditt for tiltak i nedslagsfelt og vannkilde Det er grunn til å være tilbakeholden og restriktiv ved tildeling av logkreditt for tiltak i vannkilde og i nedslagsfelt ettersom usikkerheten til effekten av slike tiltak ofte er usikker. I Sverige kan det ikke gis log kreditt for tiltak i vannkilde og i nedslagsfelt Log-kreditten for barrieretiltak i nedslagsfelt og kilde er generelt redusert

15 15 Tabell 2.3 Maksimal log-kreditt for ulike tiltak i nye anlegg 1 Barrieretiltak Nye tiltak knyttet til vannkilde og nedslagsfelt Innsjøer Maksimal log-kreditt for fysiske og restriktive tiltak (se tabell 2.4), hvorav o Maksimal log-kreditt for overvåkningstiltak på råvann (se tabell 2.8) Nye tiltak knyttet til vannkilde og nedslagsfelt Grunnvann Maksimal log-kreditt for tiltak knyttet til ulike grunnvannskilder (se tabell 2.5, 2.6 og 2,7), inkludert o Maksimal log-kreditt for overvåkningstiltak av råvannet (se tabell 2.8) Nye tiltak knyttet til vannkilde og nedslagsfelt - Elver og bekker Maksimal log-kreditt, kun knyttet til overvåkning av råvannskvalitet (se tabell 2.8) forutsetter automatisk avstengning av råvannstilførsel fra aktuell kilde ved overskridelse av grenseverdi Vannbehandlingstiltak før sluttdesinfeksjon 2,3 Maksimal log-kreditt 2,0b + 2,0v + 1,25 p 0,75b + 0,75v + 0,5p 2,0b + 2,0v + 1, 25p 0,75b + 0,75v + 0,5p 0,75b + 0,75v + 0,5p Maksimal log-kreditt for uavhengige vannbehandlingstrinn i vannbehandlingen (se tabell 2.9) (før fratrekk for brister i driftsovervåking, se tabell 2.10) 3,0b 4 + 3,0v 4 + 3,0p Maksimal inaktiveringsgrad i slutt-desinfeksjonen (før fratrekk for sikkerhetsbrister, se tabell 3.7 og 3.10) Kjemiske desinfeksjonsmetoder, se avsnitt 3.8 UV-desinfeksjon, se tabell o o o Dose 40 mj/cm 2 (biodosimetrisk bestemt) Dose 30 mj/cm 2 (biodosimetrisk bestemt) Dose 25 mj/cm 2 (biodosimetrisk bestemt) 4,0b + 4,0v + 3,0p 4,0b + 3,5v + 4,0p 4,0b + 3,5v + 4,0p 3,5b + 3,0v + 3,5p 3,0b + 2,5v + 3,0p Partikkelseparasjonsmetoder, se tabell 2.9 (før 3,0b + 3,0v + 3,0p fratrekk for brister i driftsovervåking, se tabell 2.10) 1 For eksisterende anlegg skal summen av angitt log-kreditt for eksisterende og nye tiltak (inkludert overvåkingstiltak) ikke settes høyere enn angitt maksimalverdi 2 For å sikre kravet om uavhengige barrierer må det før sluttdesinfeksjonen være tiltak som minst gir en log-kreditt på 3,0b + 3,0v + 2,0p også i de tilfeller der sluttdesinfeksjonen gir en høyere inaktiveringsgrad enn 3,0b + 3,0v + 2,0p inkludert fratrekk for sikkerhetsbrister 3 Man kan summere log-kredittene for individuelle, uavhengige trinn i vannbehandlingen, dersom man har flere i serie og totalt komme opp i høyere log-kreditt i vannbehandlingen enn det som er angitt for individuelle behandlingstrinn 4 Dersom en kjemisk oksidasjonsmetode (f.eks. ozonering) inngår som uavhengig behandlingstrinn kan maksimal log-kreditt bli: 4,0b + 4,0v + 3,0p 5 For eksisterende anlegg som er godkjent med en gjennomsnittsdose på 30 mj/cm 2 skal det ved analyse av nye tiltak etter GDP maksimalt gis en log-kreditt på 3,0b + 2,5v + 3,0p. Redusert log-kreditt for tiltak i nedslagsfelt og vannkilde Endring: Maks for uavhengige vannbehandlingstrinn UV flere doseringsnivåer inkludert UV 40 mj/cm2 : 4b + 3,5v + 4p Fotnote: For eksisterende anlegg som er godkjent med en gjennomsnittsdose på 30 mj/cm 2 skal det ved analyse av nye tiltak etter GDP maksimalt gis en logkreditt på 3b + 2v + 3p.

16 16 Log-kreditt for overvåkning av råvannskvalitet (endret)

17 17 Log- kreditt for vannbehandling (partikkelseparasjon) Vannbehandlingsmetode Log-kreditt GDP II Log-kreditt GDP I Hurtigsandfiltrering uten koagulering (filterhast. < 7,5 m/h) 1 Membran (MF) filtrering 2 Membran (UF) filtrering 3 Membran (NF) filtrering 4 Langsomsandfiltrering (filterhastighet < 0,5 m/h) Koagulering/direktefiltrering (mediafilter) 5 Koagulering/direktefiltrering (mediafilter) 6 Koagulering + sedimentering (evt. flotasjon) + filtrering 5 Koagulering + sedimentering (evt. flotasjon) + filtrering 6 Koagulering/membran (MF) filtrering 6 0,5b +0,25v +0,5p 2,0b + 1,0v + 2,0p 2,5b + 2,0v + 2,5p 3,0b + 3,0v + 3,0p 2,0b + 2,0v + 2,0p 2,25b + 1,5v + 2,25p 2,5b + 2,0v + 2,5p 2,5b + 1,75v + 2,5p 2,75b + 2,25v + 2,75p 3,0b + 2,5v + 3,0p 0,5b +0,25v +0,5p 2,0b + 1,0v + 2,0p 3,0b + 2,0v + 3,0p 3,0b + 3,0v + 3,0p 2,0b + 2,0v + 2,0p 3,0b + 2,0v + 2,0p 3,0b + 3,0v + 2,0p 3,0b + 2,0v + 2,5p 3,0b + 3,0v + 2,5p 3,0b + 3,0v + 2,5p Koagulering/membran (UF) filtrering 6 3,25b + 2,75v + 3,25p 1 Gjelder også biofiltre, ionebytter-filtre og marmor-filtre 2 Forutsatt nominell poreåpning på membran < 100 nm 3 Forutsatt nominell poreåpning på membran < 40 nm 4 Forutsatt nominell poreåpning på membran < 5 nm 5 Forutsatt turbiditet i produsert vann < 0,2 NTU. 6 Forutsatt at tilstrekkelig koagulant-dosering og god overvåkning slik at turbiditet i produsert vann < 0,1 NTU

18 18 Fratrekk for manglende overvåkningstiltak Eksempel Koagulering/direktfiltrering som tar sikte på < 0,1 NTU (og >70 % fargefjerning 90 % av tiden) Turbiditetsmålere er installert på hvert filter. Når > 0,2 NTU, alarm og manuell korreksjon slik at 0,1 NTU gjenopprettes Ingen automatisk avstenging av råvann inn Reserveaggregat som starter automatisk ved bortfall av strømtilførsel Log-kreditt utgangspunkt: 2,5b + 2,0v + 2,5p Fratrekk pga manglende overvåkning av: behandlet vann (20%): 0,5b + 0,4v + 0,5p strømtilførsel 0,0b + 0,0v + 0,0p Endelig log-kreditt: 2,0b + 1,6v + 2,0p

19 19 Bestemmelse av nødvendig inaktiveringsgrad (log-reduksjon) i sluttdesinfeksjonen I planleggingsfasen kan man ha behov for å bestemme nødvendig inaktiveringsgrad i desinfeksjonsanlegget i et anlegg som ennå ikke er bygget for å bestemme utforming av desinfeksjonssteget og dosering av desinfeksjonsmiddel Nødvending barrierehøyde Barriere i nedslagsfelt og vannkilde Barriere i vannbehandling (før sluttdesinfeksjonen) Nødvendig barriere i sluttdesinfeksjonen x 1 b + y 1 v + z 1 p x 2 b + y 2 v + z 2 p x 3 b + y 3 v + z 3 p [X 1 (x 2 + x 3 )]b + [y 1 (y 2 + y 3 )]v + [z 1 (z 2 + z 3 )]p

20 20 Ct-begrepet er sentralt i GDP-veiledningen 1. Det er en direkte sammenheng mellom den inaktiveringsgrad (log-reduksjon) som kan oppnås og produktet av den konsentrasjon av desinfeksjonsmiddel mikroorganismen opplever og den tid den opplever denne konsentrasjonen log 10 N t /N 0 = - k C n. t (Chick/Watsons lov) (n~1) 2. Ct-begrepet blir derfor sentralt ved beregning av inaktiveringsgrad noe vi gjør bruk av i GDP-veiledningen 3. "Verktøykassa" i GDP-veiledningen gir anvisninger for bruk av Ct-begrepet

21 21 Verktøykassa i GDP II Ingen prinsipielle endringer i metodikk Dimensjonerende Ct-verdier små endringer foreslått primært for klordioksyd Bestemmelse av effektiv oppholdstid bruk av tabell for hydraulisk faktor er litt endret

22 22 Bestemmelse av dimensjonerende Ct-verdi Bakterier (3 log) Virus (3 log) Parasitter av gruppen Giardia (2 log) Parasitter av gruppen Cryptosporidium (2 log) 4 o C 0,5 o C 4 o C 0,5 o C 4 o C 0,5 o C 4 o C 0,5 o C Klor ph < 7 ph 7 8 ph > ,5 2,0 1,5 2,0 3,0 4,0 6,0 8,0 6,0 9,0 12, i.a. i.a. i.a. i.a. i.a. i.a. Kloramin i.a. i.a. Klordioksid 1,0 1, > 100 > 150 Ozon 0,5 0,75 1,0 1,4 1,5 2, Beregnet log reduksjon = n log Ct beregnet /Ct nødvendig, der n log er log-reduksjonen ved Ct nødvendig Ct n log = Ct (n-1)log (n/n-1) = Ct (n+1)log (n/n+1)

23 23 Bestemmelse av effektiv oppholdstid, GDP II: t eff = (V/Q) F h F N Tabell 3.2 Veiledende verdier for hydraulisk faktor Omblandingsforhold Grad av stempelstrøm Ingen (ideell blanding) Hydraulisk faktor, F h Beskrivelse Seriefaktor, F n 3 Kammer i serie t 10 /T 1 t m /T ,1 0,3 Ingen skjermer, full omblanding, høy inn- og utløpshastighet, lavt lengde/bredde forhold Dårlig 0,3 0,4 Ingen skjermer, single eller multiple innløp og utløp Middels 0,5 0,5 Skjermet innløp eller utløp, noe skjerming i selve bassenget Ganske bra 0,7 0,7 Skjermet innløp og utløp, ledevegger i bassenget. Høyt lengde/bredde forhold Svært bra 0,9 0,9 Skjermet innløp og utløp, ledevegger i bassenget. Svært høyt lengde/bredde forhold 1,0 2,0 2,5 1,0 1,8 2,0 1,0 1,5 1,8 1,0 1,3 1,4 1,0 1,1 1,1 Perfekt 1,0 1,0 Rørstrømning 1,0 1,0 1,0 (stempelstrøm) 1 Benyttes ved Ct-beregning 2 Benyttes ved beregning av k, C i og C ut 3 Faktor som t 10 /T og t m /T multipliseres med t m /T brukes i stedet for t 10 /T ved beregning av koeffisienter

24 24 Reaksjonforløp (eksempel klorering) C dose C initiell C ut Klor C initiell = C i C ut Tid (t) Klorkonsentrasjon (mg/l) 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 C dose C i IF C i = C dose IF C ut = C i e - k t C ut = C i e -kt Virkelig forløp Kontakttid (min) Idealisert forløp C t = (C i / k) (1 - e -k t ) C t = (C ut / k) (e k t -1) C i, IF og k er gitt av dette forløpet Ct er arealet under kurven

25 25 For bestemmelse av C legger GDP opp til 1. En antatt forløp mht. hvordan klor/ozon forbruket endrer seg med kontakttiden Et momentant, initialt oksidasjonsforbruk (IF) som gir C i Et eksponentielt forbruk fra C i til restkonsentrasjonen C (C = C i e - k t ) 2. En laboratorietest som kan gi IF og k 3. Et sett av beregningsmodeller (avhengig av vannets sammensetning) som kan brukes dersom man ikke har gjort 2. C IFklor = 0,06 * TOC + 0,36 * Dose + 0,08 * (Dose/TOC) 0,12 CI IFozon = 0,14 * TOC + 0,58 * Dose + 0,09 * (Dose/TOC) + 0,07 * ph 0,92 k klor = 0,013 * TOC 0,040 * Ci 0,010* C i /TOC + 0,022 k ozon = 0,050 * TOC - 0,032 * Ci 0,017 * C i /TOC + 0,084 * ph 0,48

26 26 Praktisk anvendelse av verktøykassa Basis-ligningene for Ct-beregning : C t = (C i / k) (1 - e -k t ) C t = (C ut / k) (e k t -1) kan anvendes til ulike formål (veg-kart for ulike anvendelser i vedlegg), f.eks.: Beregning av nødvendig klordose ved dimensjonering av kloranlegg (V2.2 for klor) Beregning og bruk av Ct i driftssituasjonen og ved dimensjonering (V2.3 for klor) Bruk av Ct for dokumentasjon i driftssituasjonen (vedlegg V2.3.1) Bruk av Ct ved dimensjonering (vedlegg V2.3.2) Dimensjonering av kapasitet på klordoseringsutstyr (vedlegg V1.3.3)

27 27 Idealisert reaksjonsforløp ved ozonering C dose C dose C inn-k C ut-k = C inn-r C initiell (C i ) IF = C dose. k overf. - C i C ut-k = C inn-r C ut-r C ut-r Tid (t) Tid (t) C inn-k C ut-k =C inn-r C ut-r C initiell C ut-k =C inn-r C ut-r Ozon in Ozon in O 3 -overføring O 3 -nedbrytning Kontakttank Reaksjonstank O 3 -innblanding Ingen endringer i verktøykassa i GDP når det gjelder ozon-anlegg

28 28 Maksimal log-kreditt kjemiske desinfeksjon: 4b +4v + 3p fratrekk for manglende sikkerhetstiltak Kategori A) Tiltak ved kortvarig doseringsbortfall B) Tiltak for å redusere risikoen for doseringsbortfall Risikoreduserende sikkerhetstiltak for å sikre kjemisk desinfeksjon % av Ct-beregnet (evt. maks) logreduksjon 2 Maksimalt fratrekk i kategorien 1-10 % 1. Automatisk stengning av all vannproduksjon % 2. Alarm og automatisk start av reserve doseringsutstyr + 5 % Maksimalt fratrekk i kategorien 1-15 % 1. Nødstrømsaggregat installert + 10 % 2. Reserve doseringsutstyr for desinfeksjon installert + 5 % 3. Utjevningsvolum (plassert etter desinfeksjonsanlegget) som kan tilfredsstille vannbehovet når vannproduksjonen stoppes ved doserings-bortfall % C) Andre tiltak Maksimalt fratrekk i kategorien 1-10 % 1. Tilfredsstillende måleutstyr installert (Restklor/restozon) + 5 % 2. Lager med kritisk reserveutstyr % 3. Tilfredsstillende rutiner for rengjøring, kontroll og kalibrering av sensorer for måling av restklor og ozon % Summerte tiltak Totalt maksimalt fratrekk for sikkerhetsbrister ved kjemisk - 35 % desinfeksjon 1 1 Minimalt fratrekk er 0 % 2 Kredit for tiltak innen hver hovedkategori kan ikke overstige maksimalt fratrekk pga. manglende tiltak 3 Krever at det er tilstrekkelig med utjevningskapasitet/ buffer volum i systemet 4 Rentvannstank, høydebasseng med volum for minst 12 timers forsyning eller lignende 5 Klordoseringspumper, ozonelektroder, sirkulasjonspumpe, måleelektroder etc. 6 Minimum månedlig kontroll/kalibrering

29 29 Bestemmelse av log-reduksjon i UV-anlegg Det fokuseres på nye UV-anlegg med en dose på 40 mj/cm 2, biodosimetrisk bestemt, som gir en god barriereeffekt overfor alle mikrober

30 30 Fratrekk for manglende sikringstiltak Kategori Tiltak for å sikre UV-desinfeksjonen % av maksimal log-reduksjon 1) A) Kortvarig doseringsbortfall eller redusert effekt B) Reduksjon av risikoen for bortfall av- eller redusert effekt på UV anlegget C) Andre tiltak av betydning ved dimensjonering Maksimalt fratrekk i kategorien 2-10 % 1. Automatisk stengning av all vannproduksjon. (Krever at det er tilstrekkelig med utjevningskapasitet/buffer volum i systemet) 2. Alarm og automatisk start av reserve desinfeksjon (for eksempel kloranlegg) +10 % +5 % Maksimalt fratrekk i kategorien 2-20 % 1. UPS installert +10 % 2. Nødstrømsaggregat installert +10% 3. Dokumentasjon av god kvalitet på strømforsyningen +5 % Maksimalt fratrekk i kategorien 2-30 % 1. Inndeling i reaktorer slik at man kan opprettholde full +5 % forsyning ved bortfall av én (For eksempel 2 reaktorer á 100% kapasitet, 3 reaktorer á 50% kapasitet, osv) 2. Separat vannmengdemåling for hver UV reaktor (for +10 % å sikre god hydraulisk kontroll) 3. Råvannskvalitet lagt til grunn ved dimensjonering +5 % (Basert på tilstrekkelig dokumentasjon til å avdekke evt. sesongvariasjoner) 4. Tilfredsstillende måleutstyr installert UV intensitet +5 % sensorer riktig plassert, UV transmisjonsmåler 5. Utjevningsvolum plassert etter UV-anlegg +10 % (Rentvannstank, høydebasseng eller lign. med volum for minst 12 timers forsyning) 6. Reserve desinfeksjonsanlegg installert +5 % 2

31 31 Reduksjon i log-kreditt pga lav UVT50 i råvann %- vis reduksjon log-kreditt ,2 0,4 0,6 0,8 1 1,2 UVT 50 i innkommende vann/dimensjonerende UVT 50 for UV-aggregat Eksempel: Anlegg dimensjonert for en UV-transmisjon på UVT 50 = 50 % ved maksimal vannproduksjon UVT-målinger over det siste året har man konstatert at 10 % av prøvene har hatt en UVT 50 under 30 %. Det betyr at forholdet UVT 50. råvann /UVT 50, dim. = 0,3/0,5 = 0,6. Reduksjonen i logreduksjon blir da 10 % og følgelig blir endelig log-reduksjon. (1-0,1). (3,4b + 3,0v + 3,4p) = 3,1b + 2,7v + 3,1p Figur 3.7 Prosentvis reduksjon av log-kreditt for UV (etter evt. fratrekk) pga. lav UVT 50mm i råvann Ved bruk av Figur 3.7 skal: UVT 50mm, råvann skal ikke sette høyere enn at maksimalt 10 % av UVT 50 registreringene over året kan være høyere enn denne verdien Dimensjonerende UVT 50mm skal være bestemt ved maksimal vannproduksjon

32 32 Bestemmelse av vannverkets totale barriere status Nødvending barrierehøyde Barriere i nedslagsfelt og vannkilde Barriere i vannbehandling (før sluttdesinfeksjonen) Barriere (inaktiveringsgrad) i sluttdesinfeksjonen Sluttresultat (barriere status) x 1 b + y 1 v + z 1 p x 2 b + y 2 v + z 2 p x 3 b + y 3 v + z 3 p x 4 b + y 4 v + z 4 p [X 1 (x 2 + x 3 + x 4 )]b + [y 1 (y 2 + y 3 + y 4 )]v + [z 1 (z 2 + z 3 + z 4 )]p Negative log verdier for alle parametere (bakterier, virus og parasitter): barrieresituasjonen er tilfredsstillende. Positive log-verdier for en eller flere av parametrene: ytterligere barrieretiltak kreves Når tiltakene er iverksatt, gjentas prosedyren på nytt for å verifisere virkningen av tiltakene

33 33 Spørsmålet om uavhengige barrierer Det er et mål at barrierene i et vannverk er uavhengige, dvs. at én barriere ikke er avhengig av en annen for å kunne virke og at funksjonen av én barriere ikke er basert på de samme forutsetningene som en annen barriere. Det styrker barrieresituasjonen at barrierene settes inn i ulike hovedkategorier (nedslagsfelt/kilde, partikkelseparasjon i vannbehandling og desinfeksjon) Mattilsynet/FHI sier at de praktiserer at minst én av to fullgode barrierer skal oppnås gjennom desinfeksjonen og én i tiltak i nedslagsfelt og kilde samt vannbehandling. For å sikre uavhengige barrierer bør summen av enkelttiltak i : nedslagsfelt og kilde samt vannbehandling desinfeksjonen ikke ha mindre inaktiveringsgrad enn 3b + 3v + 2p for å bli regnet som en fullgod hygienisk barriere.

34 34 Oppsummering 1. GDP veiledningen har vist seg å være nyttig for alle som arbeider med å sikre hygieniske barrierer i vannverk. Veiledningen er revidert og det lages en internasjonal versjon (på engelsk) 2. Hovedtrekkene i GDP I blir de samme som i GDP II, men det skjer visse endringer i: struktur Indikatorvalg ved bestemmelse av vannkvalitetsnivå log-kreditter er litt endret, bla: - log-kreditt for tiltak i nedslagsfelt og kilde (redusert) - log kreditt for koaguleringsanlegg (redusert) - log-kreditt for UV er gjort avhengig av om Adenovirus legges til grunn eller ikke Det gir reduksjon i endelig log-kreditt for UV pga lav UVT i råvann (pga kravet til uavhengige barrierer) 4. GDP II (på norsk og engelsk) ventes å foreligge til sommeren

God desinfeksjonspraksis-gdp Pilotprosjekt nytt Hias vba

God desinfeksjonspraksis-gdp Pilotprosjekt nytt Hias vba God desinfeksjonspraksis-gdp Pilotprosjekt nytt Hias vba Målfrid Storfjell Tabeller og figurer i denne presentasjonen er hentet fra forslag til revidert Nvrapport 170, utarbeidet av Hallvard Ødegaard,

Detaljer

Optimal desinfeksjonspraksis fase II rapport og veileder

Optimal desinfeksjonspraksis fase II rapport og veileder VA-Dagane på Vestlandet, Voss, 23-24. september 2009 Optimal desinfeksjonspraksis fase II rapport og veileder Stein W. Østerhus 1) og Hallvard Ødegaard 2) 1) SINTEF Vann og miljø 2) NTNU 1 Innhold Generell

Detaljer

God desinfeksjonspraksis

God desinfeksjonspraksis God desinfeksjonspraksis Kjetil Furuberg, Norsk Vann VA-dagene Innlandet 2010 Hva er God desinfeksjonspraksis? Verktøy for nøyaktig beregning av de hygieniske barrierene i et vannverk Ved drift og dimensjonering/planlegging

Detaljer

NOTAT 1 INNLEDNING GDP-GJENNOMGANG AV BOSSVIKA VBA

NOTAT 1 INNLEDNING GDP-GJENNOMGANG AV BOSSVIKA VBA Oppdragsgiver: Risør kommune Oppdrag: 531485 Hovedplan for vann og avløp 2012 Del: Dato: 2013-04-29 Skrevet av: Jon Brandt Kvalitetskontroll: GDP-GJENNOMGANG AV BOSSVIKA VBA INNHOLD 1 Innledning... 1 2

Detaljer

Vann og helse NORVARs prosjekter innen hygieniske barrierer og sikker vannbehandling

Vann og helse NORVARs prosjekter innen hygieniske barrierer og sikker vannbehandling HEVA, 25. april 2006 Vann og helse NORVARs prosjekter innen hygieniske barrierer og sikker vannbehandling Kjetil Furuberg, NORVAR kf@norvar.no www.norvar.no Innhold Kort om NORVARprosjekt Prosjekter innen

Detaljer

Norsk Vann. Rapport. Optimal desinfeksjonspraksis fase 2

Norsk Vann. Rapport. Optimal desinfeksjonspraksis fase 2 Norsk Vann Rapport 169 2009 Optimal desinfeksjonspraksis fase 2 Norsk Vann Rapport (Tidligere NORVAR-rapporter) Det utgis 3 typer rapporter: Rapportserie A: Dette er de opprinnelige hovedrapportene. Dette

Detaljer

Norsk Vann. Rapport. Veiledning til bestemmelse av god desinfeksjonspraksis. Sluttrapport fra prosjektet Optimal desinfeksjonspraksis

Norsk Vann. Rapport. Veiledning til bestemmelse av god desinfeksjonspraksis. Sluttrapport fra prosjektet Optimal desinfeksjonspraksis Norsk Vann Rapport 170 2009 Veiledning til bestemmelse av god desinfeksjonspraksis Sluttrapport fra prosjektet Optimal desinfeksjonspraksis Norsk Vann Rapport (Tidligere NORVAR-rapporter) Det utgis 3 typer

Detaljer

Er dagens vannbehandlingsanlegg. Av Morten Nicholls.

Er dagens vannbehandlingsanlegg. Av Morten Nicholls. Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Av Morten Nicholls. Grunnleggende forutsetninger Drikkevann skal være helsemessig trygt alle steder i Norge. Drikkevann basert på overflatevann skal som minimum

Detaljer

Nye trender for desinfeksjon av drikkevann

Nye trender for desinfeksjon av drikkevann Driftsassistansen i Møre og Romsdal Kristiansund 25.-26. mai 2004 Nye trender for desinfeksjon av drikkevann Jens Erik Pettersen Avdeling for vannhygiene Drikkevannsforskriften ( 1) Formål: Sikre forsyning

Detaljer

Hvordan overvåke og dokumentere hygieniske barrierer i vannbehandlingen?

Hvordan overvåke og dokumentere hygieniske barrierer i vannbehandlingen? Hvordan overvåke og dokumentere hygieniske barrierer i vannbehandlingen? Seniorforsker dr.ing. Lars J. Hem, SINTEF Vann og miljø Innhold Vannbehandlingsmetoder som utgjør en hygienisk barriere Egnede parametre

Detaljer

Norsk vannforening: Fagtreff: Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Oslo, 21. februar 2009

Norsk vannforening: Fagtreff: Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Oslo, 21. februar 2009 Norsk vannforening: Fagtreff: Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Oslo, 21. februar 2009 Hvilke krav bør stilles til driftsstabilitet? Eksempler fra anlegg i drift: Klorering Gunnar Mosevoll Skien

Detaljer

Tilleggsrapport til NORVAR-rapport 147/2006 1

Tilleggsrapport til NORVAR-rapport 147/2006 1 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Sammendrag... 8 1 Introduksjon... 15 1.1 Om bakgrunnen for rapporten... 15 1.2 Noen utfordringer som Drikkevannsforskriften m/veileder gir... 17 1.2.1 Hva er

Detaljer

Parasitter i drikkevannet

Parasitter i drikkevannet Parasitter i drikkevannet 2 rapporter som belyser hygieniske barrierer, viktig nytt for både vannverk og Mattilsynet Erik Wahl Mattilsynet, distriktskontoret for Trondheim og Orkdal Høstkonferansen, Ålesund

Detaljer

Membranfilter som hygienisk barriere eller ikke?

Membranfilter som hygienisk barriere eller ikke? Membranfilter som hygienisk barriere eller ikke? Seniorforsker dr.ing. Lars J. Hem SINTEF Byggforsk 1 Innhold Litt om regelverk Hvordan virker membranfiltrering som hygienisk barriere? Hvordan svikter

Detaljer

Prosjektrapport. Optimal desinfeksjonspraksis. AL Norsk vann og avløp BA

Prosjektrapport. Optimal desinfeksjonspraksis. AL Norsk vann og avløp BA Prosjektrapport 147 2006 Optimal desinfeksjonspraksis for drikkevann AL Norsk vann og avløp BA NORVAR-rapporter Norsk vann og avløp BA NORVAR BA er en landsdekkende interesse- og kompetanseorganisasjon

Detaljer

Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Desinfeksjon. v/truls Krogh, Nasjonalt Folkehelseinstitutt

Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Desinfeksjon. v/truls Krogh, Nasjonalt Folkehelseinstitutt Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Desinfeksjon. v/truls Krogh, Nasjonalt Folkehelseinstitutt Desinfeksjon: Drepe, uskadeliggjøre (eller fjerne) smittestoff slik at det ikke lenger utgjør en trussel

Detaljer

Status for vannverkene i MR mht. godkjenning, vannbehandling, beredskap mv

Status for vannverkene i MR mht. godkjenning, vannbehandling, beredskap mv Status for vannverkene i MR mht. godkjenning, vannbehandling, beredskap mv Ola Krogstad Seniorrådgiver Mattilsynet, DK Romsdal Gratulasjon Vi gratulerer Åndalsnes og Isfjorden med god drift og godt vann,

Detaljer

UTREDNING BARRIERETILTAK KOMAGFJORD VANNVERK

UTREDNING BARRIERETILTAK KOMAGFJORD VANNVERK Dokument type Rapport Rev. dato 2012-09-11 UTREDNING BARRIERETILTAK KOMAGFJORD VANNVERK UTREDNING Oppdragsnr.: 7120295 Oppdragsnavn: Barrieretiltak Komagfjord vannverk Dokument nr.: 1 Filnavn: Komagfjord

Detaljer

UV-desinfeksjon som hygienisk barriere

UV-desinfeksjon som hygienisk barriere UV-desinfeksjon som hygienisk barriere Seniorforsker dr.ing. Lars J. Hem SINTEF Byggforsk 1 SINTEF Byggforsk 2 UV som desinfeksjonsmetode Ca. 800 vannverk har UV desinfeksjon (VREG) i Norge Disse anleggene

Detaljer

Erfaringer med klorering og UVstråling

Erfaringer med klorering og UVstråling Invitasjon til Driftsoperatørsamling D. 18 Erfaringer med klorering og UVstråling av drikkevann Tid: Tirsdag 1. mars 2005 Sted: Quality Hotel Alexandra, Molde OBS: Detaljert oversikt over tema som blir

Detaljer

Hvordan skal vi tolke data om vannhygiene?

Hvordan skal vi tolke data om vannhygiene? VA-Support AS Hvordan skal vi tolke data om vannhygiene? www.va-support.no Bruksområder: Analyse av drikkevann 1. Beredskap Styre tiltak i vannproduksjonen Eks. Kokepåbud. Økt klorering. Høyere UV dose

Detaljer

Bacheloroppgave: FORPROSJEKT NYTT VANNVERK PÅ GÅLÅ

Bacheloroppgave: FORPROSJEKT NYTT VANNVERK PÅ GÅLÅ Bacheloroppgave: FORPROSJEKT NYTT VANNVERK PÅ GÅLÅ FORFATTER(E): Åge Øverjordet Dato: 24.05.2010 SAMMENDRAG Tittel: Forprosjekt nytt vannverk på Gålå Nr. : Gr.12 Dato : 24.05.10 Deltaker(e): Åge Øverjordet

Detaljer

Svartediket 8.april 2008.

Svartediket 8.april 2008. Svartediket 8.april 2008. Orientering om vannbehandling : Forbehandling Metoder som kan være hygieniske barrierer Fjerning av humus og turbiditet Korrosjonskontroll Eksepler fra vannforsyningen i Bergen

Detaljer

DISFVA Kviknes Hotell 13. 14. april 2011. Anna Walde Mattilsynet, Distriktskontoret for Bergen og omland

DISFVA Kviknes Hotell 13. 14. april 2011. Anna Walde Mattilsynet, Distriktskontoret for Bergen og omland Internkontroll og beredskapsplanlegging DISFVA Kviknes Hotell 13. 14. april 2011 Anna Walde Mattilsynet, Distriktskontoret for Bergen og omland Drikkevannsforskriften (DVF) 1. Formål Denne forskriften

Detaljer

Vannforsyningens ABC. Tidligere avdelingsdirektør v/folkehelseinstituttet Nå: Pensjonist Truls Krogh

Vannforsyningens ABC. Tidligere avdelingsdirektør v/folkehelseinstituttet Nå: Pensjonist Truls Krogh Vannforsyningens ABC Tidligere avdelingsdirektør v/folkehelseinstituttet Nå: Pensjonist Truls Krogh Hvorfor laget vi denne Abc-en? Svaret er ganske enkelt: Fordi den ikke fantes, men det gjorde vi. Og

Detaljer

Moldeprosessen Kritiske kontrollpunkt, instrumentering og kontrollprogram Molde - 7 desember 2011

Moldeprosessen Kritiske kontrollpunkt, instrumentering og kontrollprogram Molde - 7 desember 2011 Moldeprosessen Kritiske kontrollpunkt, instrumentering og kontrollprogram Molde - 7 desember 2011 Innhold Filter som hygienisk barriere Drikkevannsforskriftens krav til driftsparametere for filter som

Detaljer

Hvorfor er det behov for et kurs om driftserfaringer og forbedringspotensialer?

Hvorfor er det behov for et kurs om driftserfaringer og forbedringspotensialer? Hvorfor er det behov for et kurs om driftserfaringer og forbedringspotensialer? Avdelingsdirektør Truls Krogh Avdeling for vannhygiene Divisjon for miljømedisin Nasjonalt folkehelseinstitutt Drikkevannskilder

Detaljer

UV-desinfeksjon som hygienisk barriere:

UV-desinfeksjon som hygienisk barriere: Norsk Vannforening, Fagtreff Et kritisk blikk på vannbehandling som hygienisk barriere mot sykdomsfremkallende mikroorganismer Nasjonalt folkehelseinstitutt, Oslo, 11 november 2008 UV-desinfeksjon som

Detaljer

Krav til hygienisk barriere ved bruk av UV anlegg.

Krav til hygienisk barriere ved bruk av UV anlegg. Krav til hygienisk barriere ved bruk av UV anlegg. Av Dr. scient Vidar Lund, Nasjonalt folkehelseinstitutt Fagreff, Vannforeningen, Bergen 22.03.07 Temaer som vil bli belyst: UV desinfeksjon status i Norge

Detaljer

Vannkilden som hygienisk barriere

Vannkilden som hygienisk barriere Vannkilden som hygienisk barriere Dr.ing. Lars J. Hem Aquateam AS NORVAR-prosjektet Vannkilden som hygienisk barriere Hvilke krav bør stilles for at råvannskilden bør kunne utgjøre en hygienisk barriere

Detaljer

Praktiske erfaringer med UVdesinfeksjon. Vidar Lund Nasjonalt folkehelseinstitutt

Praktiske erfaringer med UVdesinfeksjon. Vidar Lund Nasjonalt folkehelseinstitutt Praktiske erfaringer med UVdesinfeksjon Vidar Lund Nasjonalt folkehelseinstitutt NTNU, 8. januar 2010 Bakgrunn for denne presentasjonen Folkehelseinstituttets vannverksregister Tilbakemeldinger fra vannverk

Detaljer

Hygienisk barrierevirkning av ulike desinfeksjons- og vannbehandlingsmetoder

Hygienisk barrierevirkning av ulike desinfeksjons- og vannbehandlingsmetoder VA-KONFERANSEN i Møre og Romsdal 2007 12-13 juni 2007, Quality Hotel Grand, Kristiansund Hygienisk barrierevirkning av ulike desinfeksjons- og vannbehandlingsmetoder Bjørnar Eikebrokk, SINTEF Bjørnar Eikebrokk,

Detaljer

Ozon og biofilter et alternativ til memranfiltering. Quality Hotel Alexandra Molde 09.Mai 2006 Bjarne E. Pettersen Daglig leder Sterner AquaTech AS

Ozon og biofilter et alternativ til memranfiltering. Quality Hotel Alexandra Molde 09.Mai 2006 Bjarne E. Pettersen Daglig leder Sterner AquaTech AS Ozon og biofilter et alternativ til memranfiltering Quality Hotel Alexandra Molde 09.Mai 2006 Bjarne E. Pettersen Daglig leder Sterner AquaTech AS Innhold: Generelt om ozon Framstilling av ozon Ozon og

Detaljer

Er grunnvann godt nok drikkevann uten desinfeksjon?

Er grunnvann godt nok drikkevann uten desinfeksjon? Er grunnvann godt nok drikkevann uten desinfeksjon? Hanne M. L. Kvitsand Asplan Viak AS/NTNU VA-dagene MN 29.10.14 Drikkevannsforskriften 14 Krav til vannkilde og vannbehandling for godkjennings- og meldepliktige

Detaljer

DRIKKEVANNSKVALITET OG KOMMENDE UTFORDRINGER - problemoversikt og status

DRIKKEVANNSKVALITET OG KOMMENDE UTFORDRINGER - problemoversikt og status Norsk Vann rapport 177/2010 DRIKKEVANNSKVALITET OG KOMMENDE UTFORDRINGER - problemoversikt og status VA-konferansen i Møre og Romsdal Ålesund, 25. mai 2011 Svein Forberg Liane, Sweco Norge AS Utarbeidet

Detaljer

UV DESINFEKSJON FRA STERNER AQUATECH AS HEVA 03.02.2010

UV DESINFEKSJON FRA STERNER AQUATECH AS HEVA 03.02.2010 UV DESINFEKSJON FRA STERNER AQUATECH AS HEVA 03.02.2010 Sterner AquaTech AS: 20 personer fordelt på hovedkontoret på Ski samt avdelingskontorer i Bergen og på Leknes i Lofoten Våre 2 største markeder er

Detaljer

Forhold som påvirker driftsstabiliteten: Koagulering/filtrering og ozonering/biofiltrering som hygienisk barriere

Forhold som påvirker driftsstabiliteten: Koagulering/filtrering og ozonering/biofiltrering som hygienisk barriere Norsk Vannforening, Fagtreff Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Nasjonalt folkehelseinstitutt, Oslo, 21 september 2009 Forhold som påvirker driftsstabiliteten: Koagulering/filtrering og ozonering/biofiltrering

Detaljer

ROS-analyser av vannverk - Mattilsynets forventninger og erfaringer. Erik Wahl seniorinspektør Mattilsynet, distriktskontoret for Trondheim og Orkdal

ROS-analyser av vannverk - Mattilsynets forventninger og erfaringer. Erik Wahl seniorinspektør Mattilsynet, distriktskontoret for Trondheim og Orkdal ROS-analyser av vannverk - Mattilsynets forventninger og erfaringer Erik Wahl seniorinspektør Mattilsynet, distriktskontoret for Trondheim og Orkdal Norsk vannforening, fagdag 19.9.2011 Regelverkskrav

Detaljer

AKTUELLE BAKTERIER I DRIKKEVANN OG HVA BETYR DE? Seksjonssjef Jarl Inge Alne, Mattilsynet, Dk for Haugalandet.

AKTUELLE BAKTERIER I DRIKKEVANN OG HVA BETYR DE? Seksjonssjef Jarl Inge Alne, Mattilsynet, Dk for Haugalandet. AKTUELLE BAKTERIER I DRIKKEVANN OG HVA BETYR DE? Seksjonssjef Jarl Inge Alne, Mattilsynet, Dk for Haugalandet. SKJENKEKONTROLL. ANALYSEBEVIS RÅVANN. ANALYSEBEVIS BEHANDLET DRIKKEVANN. KIMTALL. KIMTALL

Detaljer

Membranfilter som hygienisk barriere

Membranfilter som hygienisk barriere Membranfilter som hygienisk barriere Ulsteinvik- 26 september 2006 Driftsassistansen i Møre og Romsdal Tema Definisjon av hygienisk barriere Indikatorparametere for å påvise barriereeffekt Svikt i hb eksempel

Detaljer

Vannrenseanlegg. Prof. em. Hallvard Ødegaard NTNU/SET AS hallvard.odegaard@ntnu.no. Naturlig ferskvannskvalitet i Norge

Vannrenseanlegg. Prof. em. Hallvard Ødegaard NTNU/SET AS hallvard.odegaard@ntnu.no. Naturlig ferskvannskvalitet i Norge 1 Vannringen - Arbeidsseminar, Bergen 2013 Vannrenseanlegg Prof. em. Hallvard Ødegaard NTNU/SET AS hallvard.odegaard@ntnu.no 2 Naturlig ferskvannskvalitet i Norge Det er meget stor variasjon i den naturlige

Detaljer

Desinfeksjon med klor

Desinfeksjon med klor Desinfeksjon med klor Av seniorforsker dr.ing. Lars J. Hem SINTEF Vann og miljø Innhold Er klor fortsatt en aktuell desinfeksjonsmetode? Prinsipper for desinfeksjon med klor Hva bør vektlegges ved prosjektering

Detaljer

Overflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune

Overflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune Trondheim kommune Overflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune Hilde.Bellingmo@trondheim.kommune.no Trondheim kommune Hva er en hygienisk barriere? "Naturlig eller tillaget fysisk

Detaljer

Erfaringer fra tilsyn med små og mellomstore vannverk med fokus på UV anlegg. Rolf E. Holsdal Mattilsynet. DK Trondheim og Orkdal

Erfaringer fra tilsyn med små og mellomstore vannverk med fokus på UV anlegg. Rolf E. Holsdal Mattilsynet. DK Trondheim og Orkdal Erfaringer fra tilsyn med små og mellomstore vannverk med fokus på UV anlegg Rolf E. Holsdal Mattilsynet. DK Trondheim og Orkdal Hvor finnes Mattilsynet? Hvor finnes Mattilsynet? BAKGRUNN FOR KOMMENTERER

Detaljer

Praktiske erfaringer med UV anlegg. Storoddan kommunale vannverk

Praktiske erfaringer med UV anlegg. Storoddan kommunale vannverk Praktiske erfaringer med UV anlegg Storoddan kommunale vannverk Storoddan kommunale vannverk Klausulering Sone 0: 2 grunnvannsbrønner. Området gjerdes inn og utgjør ca. 200 m 2. Sone 1: Ikke tillatt med

Detaljer

Norsk Vannforening avd. Vestlandet - fagtreff 22.03.2007 TRYGT DRIKKEVANN. Bruk av UV-anlegg. Erfaringer fra Bergen kommune. Arne Seim Bergen Vann KF

Norsk Vannforening avd. Vestlandet - fagtreff 22.03.2007 TRYGT DRIKKEVANN. Bruk av UV-anlegg. Erfaringer fra Bergen kommune. Arne Seim Bergen Vann KF Norsk Vannforening avd. Vestlandet - fagtreff 22.03.2007 TRYGT DRIKKEVANN Bruk av UV-anlegg. Erfaringer fra Bergen kommune. Arne Seim Bergen Vann KF Innhald : Vannforsyningen i Bergen Presentasjon/gjennomgang/erfaringer

Detaljer

Planlagt vannbehandling på Langevannverket Prosess og forutsetninger v/karl Olav Gjerstad

Planlagt vannbehandling på Langevannverket Prosess og forutsetninger v/karl Olav Gjerstad Planlagt vannbehandling på Langevannverket Prosess og forutsetninger v/karl Olav Gjerstad Aktuelle vannbehandlingsmetoder i Norge Desinfeksjon, redusere korrosjon, fargereduksjon UV-belysning, klorering

Detaljer

Driftserfaringer fra større UV-anlegg. Bjørnar Eikebrokk, SINTEF

Driftserfaringer fra større UV-anlegg. Bjørnar Eikebrokk, SINTEF Norsk Vannforenings Juleseminar, 12 desember 2007 Thon Hotell Bristol, Oslo Driftserfaringer fra større UV-anlegg Foreløpige resultater fra et NORVAR/Svenskt Vatten-prosjekt Bjørnar Eikebrokk, SINTEF Bjørnar

Detaljer

Desinfeksjon av utløpsvann fra minirenseanlegg

Desinfeksjon av utløpsvann fra minirenseanlegg Desinfeksjon av utløpsvann fra minirenseanlegg Presentasjon av prosjekt finansiert av FMOA og Akershus fylkeskommune Markus Rawcliffe www.aquateam.no Prosjektinnhold Litteraturstudium Aktuelle desinfeksjonsprosesser

Detaljer

NGU Rapport 2008.060. Verktøy for vurdering av vannkilden som hygienisk barriere. Grunnvann i fjell

NGU Rapport 2008.060. Verktøy for vurdering av vannkilden som hygienisk barriere. Grunnvann i fjell NGU Rapport 2008.060 Verktøy for vurdering av vannkilden som hygienisk barriere. Grunnvann i fjell NGU Norges geologiske undersekelse Geofogical Survey of Norway Norges geologiske unders0kelse Postboks

Detaljer

Kritiske punkter i vannbehandlingsprosessen. Vannanalyser Online-målere og labutstyr

Kritiske punkter i vannbehandlingsprosessen. Vannanalyser Online-målere og labutstyr Kritiske punkter i vannbehandlingsprosessen Vannanalyser Online-målere og labutstyr IK-Mat definisjon 5a. Styring med kritiske punkter Virksomheten skal kartlegge mulige farer forbundet med næringsmidlenes

Detaljer

Analyser av kvalitet på råvann og renset vann

Analyser av kvalitet på råvann og renset vann Analyser av kvalitet på råvann og renset vann VA-dagene Haugesund, 10. September 2014 Helene Lillethun Botnevik Eurofins Environment Testing Norway AS 08 September 2014 www.eurofins.no Disposisjon Bakgrunn

Detaljer

Vannkvalitet på offshoreinnretninger. Ved: Eyvind Andersen

Vannkvalitet på offshoreinnretninger. Ved: Eyvind Andersen Vannkvalitet på offshoreinnretninger Ved: Eyvind Andersen Folkehelseinstituttets rolle Myndigheter på drikkevannsområdet: Fylkesmannen i Rogaland/Mattilsynet Sjøfartsdirektoratet Folkehelseinstituttet

Detaljer

RESERVEVANNSFORSYNING OG OVERFØRING AV SPILLVANN MELHUS - TRONDHEIM ASBJØRN SENNESET

RESERVEVANNSFORSYNING OG OVERFØRING AV SPILLVANN MELHUS - TRONDHEIM ASBJØRN SENNESET RESERVEVANNSFORSYNING OG OVERFØRING AV SPILLVANN MELHUS - TRONDHEIM ASBJØRN SENNESET PROBLEMSTILLINGER VANN Trondheim og Melhus mangler fullgod reservevannskilde Sårbarhet vannforsyningssystem Trondheim:

Detaljer

Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Del 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse Del 2 - Beredskapsplan

Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Del 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse Del 2 - Beredskapsplan Ark.: M10 Lnr.: 7183/09 Arkivsaksnr.: 09/1226-1 Saksbehandler: Rolf Solberg BEREDSKAPSPLAN FOR VANNFORSYNINGEN I GAUSDAL Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Del 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse

Detaljer

UV-desinfeksjon En introduksjon. v/karl Olav Gjerstad

UV-desinfeksjon En introduksjon. v/karl Olav Gjerstad UV-desinfeksjon En introduksjon v/karl Olav Gjerstad H + H He UV-C inaktiverer virus, bakterier og parasitter 1877 Belysning av testrør med bakterier 1910 - Første kjente kommersielle UV anlegg Marseille

Detaljer

Utfordringer med UV desinfeksjon. Gammel og ny godkjenningsordning

Utfordringer med UV desinfeksjon. Gammel og ny godkjenningsordning Utfordringer med UV desinfeksjon Gammel og ny godkjenningsordning Erfaringer fra en leverandør Eyvind Tomter NOKA AS Ivar IKS, Langevatn 2500 l/sek Hva er UV-lys UV-A (Long Wave UV): 315-400 nm UV-B (Middle

Detaljer

Grunnleggende desinfeksjonsteori mht virkemåter, begrensninger og biproduktproblematikk - Er det fortsatt aktuelt å klorere norsk drikkevann?

Grunnleggende desinfeksjonsteori mht virkemåter, begrensninger og biproduktproblematikk - Er det fortsatt aktuelt å klorere norsk drikkevann? Driftsoperatørsamling D.18 Erfaringer med med klorering og UV-stråling av drikkevann. Tirsdag 1. Mars 2005 Quality Hotell Alexandra - Molde Foredrag 1: Grunnleggende desinfeksjonsteori mht virkemåter,

Detaljer

Vannverkene. Vannforsyning Status 2013

Vannverkene. Vannforsyning Status 2013 Norsk vannforsyningsstruktur er preget av mange små og få store vannverk. De fleste vannverk forsyner færre enn 500 personer hver, mens mer enn 80 % av befolkningen er knyttet til vannverk som hver forsyner

Detaljer

Effekt av kloramindosering på biofilmdannelse i drikkevannsledninger

Effekt av kloramindosering på biofilmdannelse i drikkevannsledninger Effekt av kloramindosering på biofilmdannelse i drikkevannsledninger Seniorforsker dr.ing. Lars J. Hem, SINTEF Vann og miljø Samarbeid mellom VIV, Larvik kommune, UMB og SINTEF Masterstudenten Ahmad Saeid,

Detaljer

UV-anlegg som hygienisk barriere

UV-anlegg som hygienisk barriere VA-dagene i Midt-Norge Rica Hell Hotel, Stjørdal, 26-27 okt 2010 UV-anlegg som hygienisk barriere - med fokus på drift - Bjørnar Eikebrokk, SINTEF Bjørnar Eikebrokk, Sjefsforsker, Dr. SINTEF Byggforsk,

Detaljer

Etablert 1991 Fiskeoppdrett (40%), kommunal VA og industri (50-60%) samt eksport (5-10%) Egenutviklede produkter, OxyGuard, Wedeco UV og ozon,

Etablert 1991 Fiskeoppdrett (40%), kommunal VA og industri (50-60%) samt eksport (5-10%) Egenutviklede produkter, OxyGuard, Wedeco UV og ozon, Dokumentasjon av UV-anlegg som hygienisk barriere Sterner AquaTech AS Etablert 1991 Fiskeoppdrett (40%), kommunal VA og industri (50-60%) samt eksport (5-10%) Egenutviklede produkter, OxyGuard, Wedeco

Detaljer

OVERVÅKNING AV DRIKKEVANN

OVERVÅKNING AV DRIKKEVANN NOTAT TIL FYLKESMANNEN I NORDLAND OVERVÅKNING AV DRIKKEVANN Viser til forskrift om rammer for vannforvaltning 17, siste avsnitt: For områder avsatt til uttak av drikkevann og vernede naturtyper og arter

Detaljer

Analyser av drikkevann. Johan Ahlin Laboratorieleder, PreBIO avd. Namdal

Analyser av drikkevann. Johan Ahlin Laboratorieleder, PreBIO avd. Namdal Analyser av drikkevann Johan Ahlin Laboratorieleder, PreBIO avd. Namdal Analyser av drikkevann Utgangspukt Krav gitt i Drikkevannsforskriften Driftsstøtte til vannverk Bruksmessige problemer Måleusikkerhet

Detaljer

Asker og Bærum Vannverk IKS

Asker og Bærum Vannverk IKS Asker og Bærum Vannverk IKS Historikk På slutten av 60-årene begynte Asker kommune å arbeide med Holsfjorden som fremtidig drikkevannskilde. Høsten 1979 ble det vedtatt i Asker - og Bærum kommuner å danne

Detaljer

Epidemier og beredskapsplaner. Truls Krogh

Epidemier og beredskapsplaner. Truls Krogh Epidemier og beredskapsplaner Truls Krogh Hva er vannverkene sårbare overfor? Dagligdagse hendelser Uhell, ulykker, hærverk Terror Krigsoperasjoner, sabotasje Hvor sårbare er våre vannverk? Hvilke vannverk

Detaljer

Utforming og drift av drikkevannsanlegg i petroleumssektoren - Tilsynserfaringer

Utforming og drift av drikkevannsanlegg i petroleumssektoren - Tilsynserfaringer Utforming og drift av drikkevannsanlegg i petroleumssektoren - Tilsynserfaringer Ved: Eyvind Andersen 16. april 2015 Myndigheter og regelverk offshore Myndigheter: Fylkesmannen i Rogaland/Mattilsynet

Detaljer

Hygieniske barrierer i vannrenseprosesser

Hygieniske barrierer i vannrenseprosesser Hygieniske barrierer i vannrenseprosesser Aquateam - Norsk vannteknologisk senter A/S Rapport nr: 03-019 Prosjekt nr: O-00040 Prosjektleder:Dr.ing. Lars Hem Medarbeidere:Siv.ing. Ragnar Storhaug Ing. Arne

Detaljer

Norsk vannforening, trygt drikkvann. Bergen 22.03.07 UV desinfisering Bjarne E. Pettersen, Daglig leder

Norsk vannforening, trygt drikkvann. Bergen 22.03.07 UV desinfisering Bjarne E. Pettersen, Daglig leder Norsk vannforening, trygt drikkvann Bergen 22.03.07 UV desinfisering Bjarne E. Pettersen, Daglig leder WEDECO/Sterner AquaTech er med på endring av mønster UV- Desinfisering Ozon-oksidasjon Skifte fra

Detaljer

TRONDHEIM OG MELHUS KOMMUNER RSMT-PROSJEKTET FORPROSJEKT RESERVEVANNFORSYNING FOR TRONDHEIM OG MELHUS KOMMUNER

TRONDHEIM OG MELHUS KOMMUNER RSMT-PROSJEKTET FORPROSJEKT RESERVEVANNFORSYNING FOR TRONDHEIM OG MELHUS KOMMUNER TRONDHEIM OG MELHUS KOMMUNER RSMT-PROSJEKTET FORPROSJEKT RESERVEVANNFORSYNING FOR TRONDHEIM OG MELHUS KOMMUNER Forprosjekt Reservevannforsyning for Trondheim og Melhus kommuner 2 Revisjon 0 Dato 2010-11-09

Detaljer

Hva bør endres ved kommende revisjon av drikkevannsforskriften? Innspill fra Bergen kommune. Anna Walde VA-etaten, Bergen kommune

Hva bør endres ved kommende revisjon av drikkevannsforskriften? Innspill fra Bergen kommune. Anna Walde VA-etaten, Bergen kommune Hva bør endres ved kommende revisjon av drikkevannsforskriften? Innspill fra Bergen kommune Anna Walde VA-etaten, Bergen kommune Generelle kommentarer Definisjoner og språkbruk «Akademiske» definisjoner/språkbruk

Detaljer

DIHVA. Driftsoperatørsamling Os.

DIHVA. Driftsoperatørsamling Os. DIHVA. Driftsoperatørsamling Os. 15. 16. juni 2011. Erfaringer fra Bergen med UV-desinfeksjon. - Generelt - Lavtrykk kontra mellomtrykk - Beleggsdannelse, vask, rengjøring - Reservedeler, kjøp av lamper,

Detaljer

Prosjekt ny vannforsyning i Oslo. Lars J. Hem, VAV

Prosjekt ny vannforsyning i Oslo. Lars J. Hem, VAV Prosjekt ny vannforsyning i Oslo Lars J. Hem, VAV 1 Utvikling av vannforsyningen en kontinuerlig prosess Alle deler av vannforsyningen må fungere 2 Dagens vannforsyning Vannnbehandlingsanlegg Andre fjernkilder

Detaljer

Parallell til Giardia-utbrottet i Bergen 2004. Hur har giardia-utbrottet ändrat synen på parasiter i rå- och dricksvatten i Norge?

Parallell til Giardia-utbrottet i Bergen 2004. Hur har giardia-utbrottet ändrat synen på parasiter i rå- och dricksvatten i Norge? Parallell til Giardia-utbrottet i Bergen 2004 Hur har giardia-utbrottet ändrat synen på parasiter i rå- och dricksvatten i Norge? Svenskt Vatten Cryptosporidium-seminarium Stockholm 5.maj 2011 Sivilingeniør

Detaljer

Råd for utvelgelse av representative prøvepunkter. Jens Erik Pettersen Avd. for vannhygiene

Råd for utvelgelse av representative prøvepunkter. Jens Erik Pettersen Avd. for vannhygiene Råd for utvelgelse av representative prøvepunkter Jens Erik Pettersen Avd. for vannhygiene Vannforeningen 15. februar 2010 To ord om hva som vil bli vektlagt i EUs reviderte drikkevannsdirektiv med fokus

Detaljer

Fra regnvann til rentvann, - og prøvetaking på veien

Fra regnvann til rentvann, - og prøvetaking på veien Fra regnvann til rentvann, - og prøvetaking på veien 1. Råvannet 2. Prøvetaking, krav og parametre 3. Forurensningsrisiko ved prøvetaking Annie E. Bjørklund, Bergen Vann KF Drikkevann, - vårt viktigste

Detaljer

Planlegging og drift av UV-anlegg

Planlegging og drift av UV-anlegg Planlegging og drift av UV-anlegg Av Eyvind Andersen, Truls Krogh og Vidar Lund Eyvind Andersen er overingeniør Truls Krogh er avdelingsdirektør Vidar Lund er forsker Alle er ansatt ved Nasjonalt folkehelseinstitutt

Detaljer

Eksempel på beregning av helserisiko i forbindelse med mindre avløpsanlegg. Avløpskonferansen Ås den 26.april 2012 Razak Seidu og Arve Heistad, IMT

Eksempel på beregning av helserisiko i forbindelse med mindre avløpsanlegg. Avløpskonferansen Ås den 26.april 2012 Razak Seidu og Arve Heistad, IMT Eksempel på beregning av helserisiko i forbindelse med mindre avløpsanlegg Avløpskonferansen Ås den 26.april 2012 Razak Seidu og Giardia intestinalis 7-14 µm E.coli 0,7 x 2 µm Crypto 4-6 µm Rotavirus 0,06

Detaljer

Klimaendringer og drikkevannskilder. Viktige pågående prosjekter. Innhold. Klimaendringer Drikkevannskilder og utfordringer

Klimaendringer og drikkevannskilder. Viktige pågående prosjekter. Innhold. Klimaendringer Drikkevannskilder og utfordringer Klimaendringer og drikkevannskilder Helge Liltved Norsk institutt for vannforskning (NIVA) helge.liltved@niva.no VAnndammen 2010, Narvik 9.-10. november 1 Viktige pågående prosjekter Tilpasning til ekstremvær

Detaljer

Eksempel på helhetlig optimalisering av hygieniske barrierer i vannforsyningen Vannforeningen 12.04 2010

Eksempel på helhetlig optimalisering av hygieniske barrierer i vannforsyningen Vannforeningen 12.04 2010 1 Eksempel på helhetlig optimalisering av hygieniske barrierer i vannforsyningen Vannforeningen 12.04 2010 Fagsjef vannforsyning Asle Aasen Bergen kommune, Vann- og avløpsetaten Først vil jeg si noe kort

Detaljer

Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Hvilke krav bør stilles i anskaffelsesfasen?

Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Hvilke krav bør stilles i anskaffelsesfasen? Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Hvilke krav bør stilles i anskaffelsesfasen? Av Lars Enander Lars Enander er sivilingeniør ansatt i Sweco Norge AS. Han var teknisk fagansvarlig i Oset-prosjektet

Detaljer

Halsabygda Vassverk BA Lavtrykklamper i UV anlegg. Nils T. Halse, Halsabygda vassverk BA

Halsabygda Vassverk BA Lavtrykklamper i UV anlegg. Nils T. Halse, Halsabygda vassverk BA Halsabygda Vassverk BA Lavtrykklamper i UV anlegg Nils T. Halse, Halsabygda vassverk BA Generelt om UV Halsabygda Vassverk BA 900 pe Kapasitet vannbehandling 17l/s Moldeprosessen uten CO2 UV desinfeksjon:

Detaljer

Hydro-Elektrik AS Bergen Norge Vannbehandlingsteknologi og systemer. Copyright: Hydro-Elektrik AS

Hydro-Elektrik AS Bergen Norge Vannbehandlingsteknologi og systemer. Copyright: Hydro-Elektrik AS Vann vårt viktigste næringsmiddel VANNTEKNISKE SYSTEMER FOR MENNESKER OG INDUSTRI Presentasjon av Alvheim vannverk Forutsetninger dimensjonerende vannmengde 250m3/t råvannspumpestasjon mekanisk filtrering

Detaljer

Grunnvannskilden som hygienisk barriere mot virus? Eksempel fra grunnvann i løsmasser

Grunnvannskilden som hygienisk barriere mot virus? Eksempel fra grunnvann i løsmasser 1 Grunnvannskilden som hygienisk barriere mot virus? Eksempel fra grunnvann i løsmasser Hanne Kvitsand 1, Ankie Sterk 2, Liv Fiksdal 1, Bernt Olav Hilmo 3 1. NTNU 2. Utrecht University, The Netherlands

Detaljer

Driftsassistansen, Ålesund 11.12.02, Innlegg: Uttak av vannprøver

Driftsassistansen, Ålesund 11.12.02, Innlegg: Uttak av vannprøver Driftsassistansen, Ålesund 11.12.02, Innlegg: Uttak av vannprøver Drikkevannsforskriftens krav til prøvetakingsfrekvens og parametere Prosedyre for uttak av prøver 13.01.2003 NMT i Ålesund, Asbjørn Vågsholm

Detaljer

Hvordan lage fantastisk drikkevann. AquaZone. uten å bruke kjemikalier

Hvordan lage fantastisk drikkevann. AquaZone. uten å bruke kjemikalier Hvordan lage fantastisk drikkevann AquaZone uten å bruke kjemikalier RÅVANNET INNEHOLDER STADIG MER... Utvasking av skogbunnen og avrenning fra områder med økt bearbeiding av jorda har gitt økende farvetall

Detaljer

Prøvetaking av drikkevann. Analyser i drikkevannsforskriften.

Prøvetaking av drikkevann. Analyser i drikkevannsforskriften. HEVA 15. og 16. okt. 2014 Prøvetaking av drikkevann. Analyser i drikkevannsforskriften. Svein-Harald Hammer Labora AS kjemiingeniør / teknisk ansvarlig avløp Dagens tema Labora Analyselaboratorium og fiskehelse

Detaljer

AKTUELLE LØSNINGER FOR PROVISORISK DESINFISERING PÅ LEDNINGSNETT. Krav til vannverkseier Oppbevaring og behandling av klor Metoder og løsninger

AKTUELLE LØSNINGER FOR PROVISORISK DESINFISERING PÅ LEDNINGSNETT. Krav til vannverkseier Oppbevaring og behandling av klor Metoder og løsninger AKTUELLE LØSNINGER FOR PROVISORISK DESINFISERING PÅ LEDNINGSNETT Krav til vannverkseier Oppbevaring og behandling av klor Metoder og løsninger Krav til vannverkseier Drikkevann skal, når det leveres til

Detaljer

Hvor sikker og bærekraftig er norsk vannforsyning?

Hvor sikker og bærekraftig er norsk vannforsyning? Kursdagene 2010 Hvor sikker og bærekraftig er norsk vannforsyning? ( 10 ) Driftsoptimalisering ved vannbehandlingsanleggene i Bergen Kontinuerlige forbedringsprosesser Anleggsspesifikke forsøk Arne Seim

Detaljer

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Månedsrapport Drikkevannskvalitet vannbehandlingsanlegg Juli 2011 E.Coli A 0 38 38 Intestinale enterokokker A 0 38 37 Koliforme bakterier B 0 38 38 Tiltaks type Grenseverdi Farge (mg Pt/l) B 20 38 2,2 Turbiditet (FNU) B 4 38 0,24 Surhetsgrad

Detaljer

Hva analyserer vi på og hvorfor? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF

Hva analyserer vi på og hvorfor? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF Hva analyserer vi på og hvorfor? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF Drikkevannsforskriften 12 : Krav til kvalitet. Drikkevann skal når det leveres mottakeren være hygienisk betryggende, klart og uten framtredende

Detaljer

Hvilke krav bør stilles i anskaffelsesfasen?

Hvilke krav bør stilles i anskaffelsesfasen? Fagtreff, Norsk vannforening, 21.09.09 Hvilke krav bør stilles i anskaffelsesfasen? 1. Anskaffelsesstrategi 2. Prosjektgjennomføringsformer 3. Krav i forespørsel/kontrakt 4. Oppfølging i garantiperioden

Detaljer

Vannforsyningens ABC

Vannforsyningens ABC Vannforsyningens ABC Kapittel D Vannbehandling D. VANNBEHANDLING...4 D.1 VANNBEHANDLING GENERELT...4 D.1.1 Innledning...4 D.1.2 Historikk...4 D.1.3 Enhetsprosesser...5 D.1.4 Grunnlag for valg av prosessløsning...6

Detaljer

Truls Krogh, norsk representant i EUs ekspertgruppe for mikrobiologi

Truls Krogh, norsk representant i EUs ekspertgruppe for mikrobiologi EUs ekspertgruppe for mikrobiologi - Hva er deres vurdering av nytten av analyser av patogener i drikkevann, og hvordan de kan anvendes i en risikobasert tilnærming? Truls Krogh, norsk representant i EUs

Detaljer

Drikkevannskvalitet. Sylvi Gaut (hydrogeolog)

Drikkevannskvalitet. Sylvi Gaut (hydrogeolog) Drikkevannskvalitet Sylvi Gaut (hydrogeolog) Fagdager privat v/a 23.-24. februar 2012 Innhold Drikkevannskvalitet vannkvalitet brønnkvalitet Brønnrehabilitering Den nasjonale grunnvannsdatabasen (GRANADA)

Detaljer

ROS analyse, Oslo kommune Vann- og avløpetaten

ROS analyse, Oslo kommune Vann- og avløpetaten ROS analyse, Oslo kommune Vann- og avløpetaten Forventninger.. overordnet helhetlig Antall per 100 ml vann Kilder Råvannskvalitet Maridalsvannet. Råvannskvalitet / barrierer i vannbehandlingen (Oset).

Detaljer

Hvilke konsekvenser får revidert drikkevannsdirektiv for norsk vannforsyning? Truls Krogh Avdeling for vannhygiene

Hvilke konsekvenser får revidert drikkevannsdirektiv for norsk vannforsyning? Truls Krogh Avdeling for vannhygiene Hvilke konsekvenser får revidert drikkevannsdirektiv for norsk vannforsyning? Truls Krogh Avdeling for vannhygiene HACCP Hazard Analysis (and) Critical Control Point 1. Identifisere alle farer 2. Identifisere

Detaljer

Drikkevann om bord i skip

Drikkevann om bord i skip Drikkevann om bord i skip Dette er en veiledning knyttet til hvordan drikkevannsforskriftens krav kan ivaretas på skip over 50 tonn og som er under norsk flagg. Regelverk Det primære regelverket som ligger

Detaljer

Hvor store basseng må vi ha?

Hvor store basseng må vi ha? Hvorfor basseng? Utgjevning forbruk i forhold til vannbehandlingsanlegg Utgjevning forbruk i forhold til pumping Brannvannsdekning Utgjevning system kapasitet døgnforbruk Beredskap for vedlikehold og reparasjon

Detaljer

Drift av UV-anlegg. VA-dagene Innlandet 2007

Drift av UV-anlegg. VA-dagene Innlandet 2007 Drift av UV-anlegg VA-dagene Innlandet 2007 Øyvind Thorsen Kjemiøkonom Salg av laboratorie utstyr og kjemikalier Kundegrupper; industri, kommunal VA, sykehus, offentlige laboratorier og universiteter/høyskoler

Detaljer