Revidert GDP-veiledning
|
|
- Bendik Øverland
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 1 Revidert GDP-veiledning En veiledning til bestemmelse av barrieresituasjonen i et vannverk Hallvard Ødegaard hallvard.odegaard@ntnu.no Prof. em. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) Scandinavian Environmental Technology (SET) AS
2 2 God desinfeksjonspraksis (prosjekt finansiert av Norsk Vann/Svenskt Vatten) 1. Rapport Norsk Vann 147/ ODP I 2. Rapport Norsk Vann 169/ ODP II 3. Veiledning Norsk Vann rapport 170/ Svensk versjon av GDP 5. Revidert GDP nå også på engelsk GDP-veiledningen bygger på to fundament: 1. En prosedyre til bestemmelse av nødvendig nivå på den hygieniske barriere (som inaktiveringsgrad) i vannverket totalt 2. Et sett av beregningsmetoder (en verktøykasse ) for bestemmelse av Ct-verdi og dermed inaktiveringsgrad
3 3 Formålet med en veiledning i bestemmelse av god desinfeksjonspraksis (GDP-veiledningen) å hjelpe saksbehandlere i forvaltningen til å bestemme om foreslåtte eller planlagte barrieretiltak er tilstrekkelige i forhold til kravene i lovverket i dialog med vannverkseier og deres rådgivere å hjelpe vannverkseiere og planleggere til å finne fram til hvilke behandlings- og desinfeksjonstiltak som bør settes inn i et planlagt eller eksisterende vannverk for å sikre et forsvarlig barrierenivå å hjelpe planleggere og rådgivere med metoder som kan brukes for å analysere og dimensjonere barrieretiltak slik at de gir den inaktiveringsgrad som veiledningen tilsier å hjelpe driftsansvarlige av desinfeksjonsanlegg til å drive sine barrieretiltak slik at de gir den inaktiveringsgrad som veiledningen tilsier - i et gitt tilfelle
4 4 Revisjon av GDP-veiledningen GDP-veiledningen har blitt vel mottatt ikke minst i Sverige Norsk Vann og Svenskt Vatten har bestemt seg for å revidere GDP og å utarbeide en internasjonal versjon (på engelsk) og den finske VAforeningen (FIWA) har hengt seg på (HØ) har tatt på seg oppgaven å revidere og oversette. Arbeidet er delt i to: Utarbeidelse av revidert GDP-veiledning på norsk Utarbeidelse av engelsk versjon av GDP I dette foredraget fokuseres det på endringene det forutsettes at veiledningen er kjent i hovedtrekkene
5 5 Hvordan er grunnlaget for veiledningen forandret? Drikkevannsforskriften er under revisjon Signalene tyder på at kravet om 2 hygieniske barrierer vil mykes opp i retning av: Tilstrekkelige hygieniske barrierer Svenskt vatten har utgitt GDP-veiledningen på svensk Den er i all vesentlig grad en oversettelse men arbeidet med den har avdekket noen problemstillinger som tas opp i revisjonen Det er avholdt 2 erfaringsseminarer mellom svenske, finske og norske eksperter Referanse- og styringsgruppen: Norge : Kjetil Furuberg, Målfrid Storefjell, Asle Aasen, Gunnar Mosevoll, Jon Brandt, Lars Hem, Svein Forberg Liane, Jens Erik Pettersen, Stein Wold Østerhus Sverige: Gullvy Hedenberg, Britt Marie Pott, Olof Bergstedt, Torbjörn Lindberg Finland: Riina Liikanen, Paivi Merilainen
6 6 Endringer i struktur og presentasjon Mer fokus på prosedyren og beregningsgrunnlaget i selve veiledningen Plassert i vedlegg: Metodekapittelet (om desinfeksjonsmetoder generelt) (Vedlegg 1) I den internasjonale versjonen er metodekapittelet tatt ut Praktisk anvendelse av "verktøykassa" eksempler på hvordan Ct-beregninger for kjemiske desinfeksjonsmetoder kan gjennomføres og brukes er plassert i vedlegg (Klorforbindelser i vedlegg 2 og ozon i vedlegg 3) Illustrasjonene av prosedyren er endret til å bli mer lik hva som er brukt i den svenske versjonen Den internasjonale versjonen er komprimert (en del detaljerte forklaringer er tatt ut)
7 7 Konseptet bak GDP ligger fast Steg Bestemmelse av Avhengig av : 1. Vannkvalitetsnivå Historiske data for råvannskvalitet Nye data fra risiko-basert prøveprpogram 2. Nødvendig barriere høyde Vannkvalitetsnivå Størrelse på vannverk 3. Barrierer i nedslagsfelt og vannkilde 4. Barrierer i vannbehandlingen (før sluttdesinfeksjon) Barrieretiltak i nedslagfelt og vannkilde Overvåkning av råvannskvalitet Barrieretiltak i vannbehandlingen Styring og overvåkning av vannbehandlingen 5. Barrierer i sluttdesinfeksjonen Valg av desinfeksjonstiltak Dosering i desinfeksjonsprosesser 6. Total barriere status Nødvendig barrierehøyde kreditt for tiltak Steg 2 steg 3 steg 4 steg 5 Mens man tidligere hadde fokus på å bestemme nødvendig inaktiveringsgrad i slutt desinfeksjonen, er fokus nå i større grad å bestemme barrieresituasjonen i vannverket, gitt de barriere tiltak som er satt inn
8 8 Bestemmelse av barrieresituasjon
9 9 Bestemmelse av kvalitetsnivå (liten endring) Prosedyren forutsetter kvalitetsbestemmelse i to nivåer: Basert på en kartlegging av vannverkets pålagte rutineanalyser over de siste 3 år Basert på en utvidet kartlegging gjennom et risikobasert prøveprogram over 1 år Risikobasert prøveprogram: Vårsirkulasjonen (< 1/6 av totalt antall prøver) Høstsirkulasjonen (< 1/6 av totalt antall prøver) Normalnedbørdøgn i sommer- og/eller vinterhalvåret (< 1/6 av totalt antall prøver) Døgn med kraftig nedbør sommer- og/eller vinterhalvåret (> 3/6 av totalt antall prøver) Som kriterium for hygienisk vannkvalitet i vannkilden benyttes i GDP: E. Coli (kartleggingsnivå 1 og 2) Clostridium perfringens (nivå 1 og 2 - ikke absolutt nødvendig i nivå 1 om data mangler) Giardia og Cryptosporidium (kartleggingsnivå 2) Bakteriofaganalyse anbefalt dersom man havner i kvalitetsnivå A
10 10
11 11 Påvisning av indikatororganismer i det rutinemessige prøveprogram de siste 3 år O EC 1 og 0 CP 1 og/eller 0 P 1 > O EC 1 og > 0 CP 1 og/eller 0 P 1 Dersom utslipp av avløpsvann til kilden < 3 EC 1 og < 1 CP 1 eller 0 P 1 3< EC 1 < 10 og 1 < CP 1 eller 0< P 1 <0,01 > 1O EC 1 eller > 3 CP 1 eller > 0,01 P 1 Kartlegging med risikobasert prøvetakingsprogram Kartlegging med risikobasert prøvetakingsprogram < 10 EC 2 > 10 EC 2 < 0,01 P 2 < 0,01 P 2 > 0,01 P 2 1 Funn av angitt indikator (EC E.Coli, CP Clostridum Perfringens) over angitt verdi (antall/100 ml) én eller flere ganger i løpet av de siste 3 år 2 Middelkonsentrasjon (antall/100 ml) av angitt indikator over prøveperioden eller registrering av angitt nivå i mer enn 1/6 av prøvene (16,7 %) over perioden For parasitter gjelder summen av Giardia og Cryptosporidium/100 ml 3 Eller > 20 EC eller > 6 CP i enkeltprøver
12 12 Diskusjoner om indikatorer Clostridiun Perfringens (CP) Det har vært forslag om å kutte ut CP (bl.a. fra FHI) Svenskene har motsatt seg dette og mener at CP er en nyttig indikator for å kartlegge "gammel" fekal forurensning Kompromiss-løsning: Det er ikke "krav" om CP i nivå 1, men anbefales brukt om data forefinnes (som de jo skal etter drikkevannsforskriften) Virusindikator (kolifager) Svenskene ivrig på å få med en anbefaling om virusindikator Er ikke vanlig å analysere på verken i Norge eller Sverige, men vil være svært nyttig spesielt der hvor man ikke finner bakterier eller parasitter (men ikke kan være sikker på om virus finnes) Kompromiss-løsning: Det anbefales at kolifag-analyse tas i et risikobasert prøveprogram dersom vannkvalitetsnivået er bestemt til A (verken bakterier eller CP er noen gang registrert i rutineanalyseprogrammet)
13 13 Bestemmelse av nødvendig barrierehøyde Liten endring i parasittnivåene Vannkvalitetsdata fra rutineprøver de siste 3 år og/eller Vannkvalitetsdata fra risikobasert prøveprogram Vannkvalitetsnivå fra figur 2.2 Vannverkets størrelse Nødvendig barrierehøyde fra tabell 2.2 Nødvendig barrierehøyde (nødvendig log-reduksjon i vannverket totalt) Vannverkets størrelse 1 Vannkvalitetsnivå i kilde A B C D < 1000 pe 3,0b + 3,0v + 2,0p 4,0b + 4,0v + 2,0p a. 4,5b + 4,5v + 2,5p pe b. 4,5b + 4,5v + 3,0p c. 4,5b + 4,5v + 3,5p 3,5b + 3,5v + 2,5p 4,5b + 4,5v + 2,5p a. 5,0b + 5,0v + 3,0p b. 5,0b + 5,0v + 3,5p c. 5,0b + 5,0v + 4,0p > pe 4,0b + 4,0v + 3,0p 5,0b + 5,0v + 3,0p a. 5,5b + 5,5v + 3,5p b. 5,5b + 5,5v + 4,0p c. 5,5b + 5,5v + 4,5p a. 5,0b + 5,0v + 3,0p b. 5,0b + 5,0v + 3,5p c. 5,0b + 5,0v + 4,0p a. 5,5b + 5,5v + 3,5p b. 5,5b + 5,5v + 4,0p c. 5,5b + 5,5v + 4,5p a. 6,0b + 6,0v + 4,0p b. 6,0b + 6,0v + 4,5p c. 6,0b + 6,0v + 5,0p
14 14 Log-kreditt for tiltak i nedslagsfelt og vannkilde Det er grunn til å være tilbakeholden og restriktiv ved tildeling av logkreditt for tiltak i vannkilde og i nedslagsfelt ettersom usikkerheten til effekten av slike tiltak ofte er usikker. I Sverige kan det ikke gis log kreditt for tiltak i vannkilde og i nedslagsfelt Log-kreditten for barrieretiltak i nedslagsfelt og kilde er generelt redusert
15 15 Tabell 2.3 Maksimal log-kreditt for ulike tiltak i nye anlegg 1 Barrieretiltak Nye tiltak knyttet til vannkilde og nedslagsfelt Innsjøer Maksimal log-kreditt for fysiske og restriktive tiltak (se tabell 2.4), hvorav o Maksimal log-kreditt for overvåkningstiltak på råvann (se tabell 2.8) Nye tiltak knyttet til vannkilde og nedslagsfelt Grunnvann Maksimal log-kreditt for tiltak knyttet til ulike grunnvannskilder (se tabell 2.5, 2.6 og 2,7), inkludert o Maksimal log-kreditt for overvåkningstiltak av råvannet (se tabell 2.8) Nye tiltak knyttet til vannkilde og nedslagsfelt - Elver og bekker Maksimal log-kreditt, kun knyttet til overvåkning av råvannskvalitet (se tabell 2.8) forutsetter automatisk avstengning av råvannstilførsel fra aktuell kilde ved overskridelse av grenseverdi Vannbehandlingstiltak før sluttdesinfeksjon 2,3 Maksimal log-kreditt 2,0b + 2,0v + 1,25 p 0,75b + 0,75v + 0,5p 2,0b + 2,0v + 1, 25p 0,75b + 0,75v + 0,5p 0,75b + 0,75v + 0,5p Maksimal log-kreditt for uavhengige vannbehandlingstrinn i vannbehandlingen (se tabell 2.9) (før fratrekk for brister i driftsovervåking, se tabell 2.10) 3,0b 4 + 3,0v 4 + 3,0p Maksimal inaktiveringsgrad i slutt-desinfeksjonen (før fratrekk for sikkerhetsbrister, se tabell 3.7 og 3.10) Kjemiske desinfeksjonsmetoder, se avsnitt 3.8 UV-desinfeksjon, se tabell o o o Dose 40 mj/cm 2 (biodosimetrisk bestemt) Dose 30 mj/cm 2 (biodosimetrisk bestemt) Dose 25 mj/cm 2 (biodosimetrisk bestemt) 4,0b + 4,0v + 3,0p 4,0b + 3,5v + 4,0p 4,0b + 3,5v + 4,0p 3,5b + 3,0v + 3,5p 3,0b + 2,5v + 3,0p Partikkelseparasjonsmetoder, se tabell 2.9 (før 3,0b + 3,0v + 3,0p fratrekk for brister i driftsovervåking, se tabell 2.10) 1 For eksisterende anlegg skal summen av angitt log-kreditt for eksisterende og nye tiltak (inkludert overvåkingstiltak) ikke settes høyere enn angitt maksimalverdi 2 For å sikre kravet om uavhengige barrierer må det før sluttdesinfeksjonen være tiltak som minst gir en log-kreditt på 3,0b + 3,0v + 2,0p også i de tilfeller der sluttdesinfeksjonen gir en høyere inaktiveringsgrad enn 3,0b + 3,0v + 2,0p inkludert fratrekk for sikkerhetsbrister 3 Man kan summere log-kredittene for individuelle, uavhengige trinn i vannbehandlingen, dersom man har flere i serie og totalt komme opp i høyere log-kreditt i vannbehandlingen enn det som er angitt for individuelle behandlingstrinn 4 Dersom en kjemisk oksidasjonsmetode (f.eks. ozonering) inngår som uavhengig behandlingstrinn kan maksimal log-kreditt bli: 4,0b + 4,0v + 3,0p 5 For eksisterende anlegg som er godkjent med en gjennomsnittsdose på 30 mj/cm 2 skal det ved analyse av nye tiltak etter GDP maksimalt gis en log-kreditt på 3,0b + 2,5v + 3,0p. Redusert log-kreditt for tiltak i nedslagsfelt og vannkilde Endring: Maks for uavhengige vannbehandlingstrinn UV flere doseringsnivåer inkludert UV 40 mj/cm2 : 4b + 3,5v + 4p Fotnote: For eksisterende anlegg som er godkjent med en gjennomsnittsdose på 30 mj/cm 2 skal det ved analyse av nye tiltak etter GDP maksimalt gis en logkreditt på 3b + 2v + 3p.
16 16 Log-kreditt for overvåkning av råvannskvalitet (endret)
17 17 Log- kreditt for vannbehandling (partikkelseparasjon) Vannbehandlingsmetode Log-kreditt GDP II Log-kreditt GDP I Hurtigsandfiltrering uten koagulering (filterhast. < 7,5 m/h) 1 Membran (MF) filtrering 2 Membran (UF) filtrering 3 Membran (NF) filtrering 4 Langsomsandfiltrering (filterhastighet < 0,5 m/h) Koagulering/direktefiltrering (mediafilter) 5 Koagulering/direktefiltrering (mediafilter) 6 Koagulering + sedimentering (evt. flotasjon) + filtrering 5 Koagulering + sedimentering (evt. flotasjon) + filtrering 6 Koagulering/membran (MF) filtrering 6 0,5b +0,25v +0,5p 2,0b + 1,0v + 2,0p 2,5b + 2,0v + 2,5p 3,0b + 3,0v + 3,0p 2,0b + 2,0v + 2,0p 2,25b + 1,5v + 2,25p 2,5b + 2,0v + 2,5p 2,5b + 1,75v + 2,5p 2,75b + 2,25v + 2,75p 3,0b + 2,5v + 3,0p 0,5b +0,25v +0,5p 2,0b + 1,0v + 2,0p 3,0b + 2,0v + 3,0p 3,0b + 3,0v + 3,0p 2,0b + 2,0v + 2,0p 3,0b + 2,0v + 2,0p 3,0b + 3,0v + 2,0p 3,0b + 2,0v + 2,5p 3,0b + 3,0v + 2,5p 3,0b + 3,0v + 2,5p Koagulering/membran (UF) filtrering 6 3,25b + 2,75v + 3,25p 1 Gjelder også biofiltre, ionebytter-filtre og marmor-filtre 2 Forutsatt nominell poreåpning på membran < 100 nm 3 Forutsatt nominell poreåpning på membran < 40 nm 4 Forutsatt nominell poreåpning på membran < 5 nm 5 Forutsatt turbiditet i produsert vann < 0,2 NTU. 6 Forutsatt at tilstrekkelig koagulant-dosering og god overvåkning slik at turbiditet i produsert vann < 0,1 NTU
18 18 Fratrekk for manglende overvåkningstiltak Eksempel Koagulering/direktfiltrering som tar sikte på < 0,1 NTU (og >70 % fargefjerning 90 % av tiden) Turbiditetsmålere er installert på hvert filter. Når > 0,2 NTU, alarm og manuell korreksjon slik at 0,1 NTU gjenopprettes Ingen automatisk avstenging av råvann inn Reserveaggregat som starter automatisk ved bortfall av strømtilførsel Log-kreditt utgangspunkt: 2,5b + 2,0v + 2,5p Fratrekk pga manglende overvåkning av: behandlet vann (20%): 0,5b + 0,4v + 0,5p strømtilførsel 0,0b + 0,0v + 0,0p Endelig log-kreditt: 2,0b + 1,6v + 2,0p
19 19 Bestemmelse av nødvendig inaktiveringsgrad (log-reduksjon) i sluttdesinfeksjonen I planleggingsfasen kan man ha behov for å bestemme nødvendig inaktiveringsgrad i desinfeksjonsanlegget i et anlegg som ennå ikke er bygget for å bestemme utforming av desinfeksjonssteget og dosering av desinfeksjonsmiddel Nødvending barrierehøyde Barriere i nedslagsfelt og vannkilde Barriere i vannbehandling (før sluttdesinfeksjonen) Nødvendig barriere i sluttdesinfeksjonen x 1 b + y 1 v + z 1 p x 2 b + y 2 v + z 2 p x 3 b + y 3 v + z 3 p [X 1 (x 2 + x 3 )]b + [y 1 (y 2 + y 3 )]v + [z 1 (z 2 + z 3 )]p
20 20 Ct-begrepet er sentralt i GDP-veiledningen 1. Det er en direkte sammenheng mellom den inaktiveringsgrad (log-reduksjon) som kan oppnås og produktet av den konsentrasjon av desinfeksjonsmiddel mikroorganismen opplever og den tid den opplever denne konsentrasjonen log 10 N t /N 0 = - k C n. t (Chick/Watsons lov) (n~1) 2. Ct-begrepet blir derfor sentralt ved beregning av inaktiveringsgrad noe vi gjør bruk av i GDP-veiledningen 3. "Verktøykassa" i GDP-veiledningen gir anvisninger for bruk av Ct-begrepet
21 21 Verktøykassa i GDP II Ingen prinsipielle endringer i metodikk Dimensjonerende Ct-verdier små endringer foreslått primært for klordioksyd Bestemmelse av effektiv oppholdstid bruk av tabell for hydraulisk faktor er litt endret
22 22 Bestemmelse av dimensjonerende Ct-verdi Bakterier (3 log) Virus (3 log) Parasitter av gruppen Giardia (2 log) Parasitter av gruppen Cryptosporidium (2 log) 4 o C 0,5 o C 4 o C 0,5 o C 4 o C 0,5 o C 4 o C 0,5 o C Klor ph < 7 ph 7 8 ph > ,5 2,0 1,5 2,0 3,0 4,0 6,0 8,0 6,0 9,0 12, i.a. i.a. i.a. i.a. i.a. i.a. Kloramin i.a. i.a. Klordioksid 1,0 1, > 100 > 150 Ozon 0,5 0,75 1,0 1,4 1,5 2, Beregnet log reduksjon = n log Ct beregnet /Ct nødvendig, der n log er log-reduksjonen ved Ct nødvendig Ct n log = Ct (n-1)log (n/n-1) = Ct (n+1)log (n/n+1)
23 23 Bestemmelse av effektiv oppholdstid, GDP II: t eff = (V/Q) F h F N Tabell 3.2 Veiledende verdier for hydraulisk faktor Omblandingsforhold Grad av stempelstrøm Ingen (ideell blanding) Hydraulisk faktor, F h Beskrivelse Seriefaktor, F n 3 Kammer i serie t 10 /T 1 t m /T ,1 0,3 Ingen skjermer, full omblanding, høy inn- og utløpshastighet, lavt lengde/bredde forhold Dårlig 0,3 0,4 Ingen skjermer, single eller multiple innløp og utløp Middels 0,5 0,5 Skjermet innløp eller utløp, noe skjerming i selve bassenget Ganske bra 0,7 0,7 Skjermet innløp og utløp, ledevegger i bassenget. Høyt lengde/bredde forhold Svært bra 0,9 0,9 Skjermet innløp og utløp, ledevegger i bassenget. Svært høyt lengde/bredde forhold 1,0 2,0 2,5 1,0 1,8 2,0 1,0 1,5 1,8 1,0 1,3 1,4 1,0 1,1 1,1 Perfekt 1,0 1,0 Rørstrømning 1,0 1,0 1,0 (stempelstrøm) 1 Benyttes ved Ct-beregning 2 Benyttes ved beregning av k, C i og C ut 3 Faktor som t 10 /T og t m /T multipliseres med t m /T brukes i stedet for t 10 /T ved beregning av koeffisienter
24 24 Reaksjonforløp (eksempel klorering) C dose C initiell C ut Klor C initiell = C i C ut Tid (t) Klorkonsentrasjon (mg/l) 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 C dose C i IF C i = C dose IF C ut = C i e - k t C ut = C i e -kt Virkelig forløp Kontakttid (min) Idealisert forløp C t = (C i / k) (1 - e -k t ) C t = (C ut / k) (e k t -1) C i, IF og k er gitt av dette forløpet Ct er arealet under kurven
25 25 For bestemmelse av C legger GDP opp til 1. En antatt forløp mht. hvordan klor/ozon forbruket endrer seg med kontakttiden Et momentant, initialt oksidasjonsforbruk (IF) som gir C i Et eksponentielt forbruk fra C i til restkonsentrasjonen C (C = C i e - k t ) 2. En laboratorietest som kan gi IF og k 3. Et sett av beregningsmodeller (avhengig av vannets sammensetning) som kan brukes dersom man ikke har gjort 2. C IFklor = 0,06 * TOC + 0,36 * Dose + 0,08 * (Dose/TOC) 0,12 CI IFozon = 0,14 * TOC + 0,58 * Dose + 0,09 * (Dose/TOC) + 0,07 * ph 0,92 k klor = 0,013 * TOC 0,040 * Ci 0,010* C i /TOC + 0,022 k ozon = 0,050 * TOC - 0,032 * Ci 0,017 * C i /TOC + 0,084 * ph 0,48
26 26 Praktisk anvendelse av verktøykassa Basis-ligningene for Ct-beregning : C t = (C i / k) (1 - e -k t ) C t = (C ut / k) (e k t -1) kan anvendes til ulike formål (veg-kart for ulike anvendelser i vedlegg), f.eks.: Beregning av nødvendig klordose ved dimensjonering av kloranlegg (V2.2 for klor) Beregning og bruk av Ct i driftssituasjonen og ved dimensjonering (V2.3 for klor) Bruk av Ct for dokumentasjon i driftssituasjonen (vedlegg V2.3.1) Bruk av Ct ved dimensjonering (vedlegg V2.3.2) Dimensjonering av kapasitet på klordoseringsutstyr (vedlegg V1.3.3)
27 27 Idealisert reaksjonsforløp ved ozonering C dose C dose C inn-k C ut-k = C inn-r C initiell (C i ) IF = C dose. k overf. - C i C ut-k = C inn-r C ut-r C ut-r Tid (t) Tid (t) C inn-k C ut-k =C inn-r C ut-r C initiell C ut-k =C inn-r C ut-r Ozon in Ozon in O 3 -overføring O 3 -nedbrytning Kontakttank Reaksjonstank O 3 -innblanding Ingen endringer i verktøykassa i GDP når det gjelder ozon-anlegg
28 28 Maksimal log-kreditt kjemiske desinfeksjon: 4b +4v + 3p fratrekk for manglende sikkerhetstiltak Kategori A) Tiltak ved kortvarig doseringsbortfall B) Tiltak for å redusere risikoen for doseringsbortfall Risikoreduserende sikkerhetstiltak for å sikre kjemisk desinfeksjon % av Ct-beregnet (evt. maks) logreduksjon 2 Maksimalt fratrekk i kategorien 1-10 % 1. Automatisk stengning av all vannproduksjon % 2. Alarm og automatisk start av reserve doseringsutstyr + 5 % Maksimalt fratrekk i kategorien 1-15 % 1. Nødstrømsaggregat installert + 10 % 2. Reserve doseringsutstyr for desinfeksjon installert + 5 % 3. Utjevningsvolum (plassert etter desinfeksjonsanlegget) som kan tilfredsstille vannbehovet når vannproduksjonen stoppes ved doserings-bortfall % C) Andre tiltak Maksimalt fratrekk i kategorien 1-10 % 1. Tilfredsstillende måleutstyr installert (Restklor/restozon) + 5 % 2. Lager med kritisk reserveutstyr % 3. Tilfredsstillende rutiner for rengjøring, kontroll og kalibrering av sensorer for måling av restklor og ozon % Summerte tiltak Totalt maksimalt fratrekk for sikkerhetsbrister ved kjemisk - 35 % desinfeksjon 1 1 Minimalt fratrekk er 0 % 2 Kredit for tiltak innen hver hovedkategori kan ikke overstige maksimalt fratrekk pga. manglende tiltak 3 Krever at det er tilstrekkelig med utjevningskapasitet/ buffer volum i systemet 4 Rentvannstank, høydebasseng med volum for minst 12 timers forsyning eller lignende 5 Klordoseringspumper, ozonelektroder, sirkulasjonspumpe, måleelektroder etc. 6 Minimum månedlig kontroll/kalibrering
29 29 Bestemmelse av log-reduksjon i UV-anlegg Det fokuseres på nye UV-anlegg med en dose på 40 mj/cm 2, biodosimetrisk bestemt, som gir en god barriereeffekt overfor alle mikrober
30 30 Fratrekk for manglende sikringstiltak Kategori Tiltak for å sikre UV-desinfeksjonen % av maksimal log-reduksjon 1) A) Kortvarig doseringsbortfall eller redusert effekt B) Reduksjon av risikoen for bortfall av- eller redusert effekt på UV anlegget C) Andre tiltak av betydning ved dimensjonering Maksimalt fratrekk i kategorien 2-10 % 1. Automatisk stengning av all vannproduksjon. (Krever at det er tilstrekkelig med utjevningskapasitet/buffer volum i systemet) 2. Alarm og automatisk start av reserve desinfeksjon (for eksempel kloranlegg) +10 % +5 % Maksimalt fratrekk i kategorien 2-20 % 1. UPS installert +10 % 2. Nødstrømsaggregat installert +10% 3. Dokumentasjon av god kvalitet på strømforsyningen +5 % Maksimalt fratrekk i kategorien 2-30 % 1. Inndeling i reaktorer slik at man kan opprettholde full +5 % forsyning ved bortfall av én (For eksempel 2 reaktorer á 100% kapasitet, 3 reaktorer á 50% kapasitet, osv) 2. Separat vannmengdemåling for hver UV reaktor (for +10 % å sikre god hydraulisk kontroll) 3. Råvannskvalitet lagt til grunn ved dimensjonering +5 % (Basert på tilstrekkelig dokumentasjon til å avdekke evt. sesongvariasjoner) 4. Tilfredsstillende måleutstyr installert UV intensitet +5 % sensorer riktig plassert, UV transmisjonsmåler 5. Utjevningsvolum plassert etter UV-anlegg +10 % (Rentvannstank, høydebasseng eller lign. med volum for minst 12 timers forsyning) 6. Reserve desinfeksjonsanlegg installert +5 % 2
31 31 Reduksjon i log-kreditt pga lav UVT50 i råvann %- vis reduksjon log-kreditt ,2 0,4 0,6 0,8 1 1,2 UVT 50 i innkommende vann/dimensjonerende UVT 50 for UV-aggregat Eksempel: Anlegg dimensjonert for en UV-transmisjon på UVT 50 = 50 % ved maksimal vannproduksjon UVT-målinger over det siste året har man konstatert at 10 % av prøvene har hatt en UVT 50 under 30 %. Det betyr at forholdet UVT 50. råvann /UVT 50, dim. = 0,3/0,5 = 0,6. Reduksjonen i logreduksjon blir da 10 % og følgelig blir endelig log-reduksjon. (1-0,1). (3,4b + 3,0v + 3,4p) = 3,1b + 2,7v + 3,1p Figur 3.7 Prosentvis reduksjon av log-kreditt for UV (etter evt. fratrekk) pga. lav UVT 50mm i råvann Ved bruk av Figur 3.7 skal: UVT 50mm, råvann skal ikke sette høyere enn at maksimalt 10 % av UVT 50 registreringene over året kan være høyere enn denne verdien Dimensjonerende UVT 50mm skal være bestemt ved maksimal vannproduksjon
32 32 Bestemmelse av vannverkets totale barriere status Nødvending barrierehøyde Barriere i nedslagsfelt og vannkilde Barriere i vannbehandling (før sluttdesinfeksjonen) Barriere (inaktiveringsgrad) i sluttdesinfeksjonen Sluttresultat (barriere status) x 1 b + y 1 v + z 1 p x 2 b + y 2 v + z 2 p x 3 b + y 3 v + z 3 p x 4 b + y 4 v + z 4 p [X 1 (x 2 + x 3 + x 4 )]b + [y 1 (y 2 + y 3 + y 4 )]v + [z 1 (z 2 + z 3 + z 4 )]p Negative log verdier for alle parametere (bakterier, virus og parasitter): barrieresituasjonen er tilfredsstillende. Positive log-verdier for en eller flere av parametrene: ytterligere barrieretiltak kreves Når tiltakene er iverksatt, gjentas prosedyren på nytt for å verifisere virkningen av tiltakene
33 33 Spørsmålet om uavhengige barrierer Det er et mål at barrierene i et vannverk er uavhengige, dvs. at én barriere ikke er avhengig av en annen for å kunne virke og at funksjonen av én barriere ikke er basert på de samme forutsetningene som en annen barriere. Det styrker barrieresituasjonen at barrierene settes inn i ulike hovedkategorier (nedslagsfelt/kilde, partikkelseparasjon i vannbehandling og desinfeksjon) Mattilsynet/FHI sier at de praktiserer at minst én av to fullgode barrierer skal oppnås gjennom desinfeksjonen og én i tiltak i nedslagsfelt og kilde samt vannbehandling. For å sikre uavhengige barrierer bør summen av enkelttiltak i : nedslagsfelt og kilde samt vannbehandling desinfeksjonen ikke ha mindre inaktiveringsgrad enn 3b + 3v + 2p for å bli regnet som en fullgod hygienisk barriere.
34 34 Oppsummering 1. GDP veiledningen har vist seg å være nyttig for alle som arbeider med å sikre hygieniske barrierer i vannverk. Veiledningen er revidert og det lages en internasjonal versjon (på engelsk) 2. Hovedtrekkene i GDP I blir de samme som i GDP II, men det skjer visse endringer i: struktur Indikatorvalg ved bestemmelse av vannkvalitetsnivå log-kreditter er litt endret, bla: - log-kreditt for tiltak i nedslagsfelt og kilde (redusert) - log kreditt for koaguleringsanlegg (redusert) - log-kreditt for UV er gjort avhengig av om Adenovirus legges til grunn eller ikke Det gir reduksjon i endelig log-kreditt for UV pga lav UVT i råvann (pga kravet til uavhengige barrierer) 4. GDP II (på norsk og engelsk) ventes å foreligge til sommeren
God desinfeksjonspraksis-gdp Pilotprosjekt nytt Hias vba
God desinfeksjonspraksis-gdp Pilotprosjekt nytt Hias vba Målfrid Storfjell Tabeller og figurer i denne presentasjonen er hentet fra forslag til revidert Nvrapport 170, utarbeidet av Hallvard Ødegaard,
DetaljerOptimal desinfeksjonspraksis fase II rapport og veileder
VA-Dagane på Vestlandet, Voss, 23-24. september 2009 Optimal desinfeksjonspraksis fase II rapport og veileder Stein W. Østerhus 1) og Hallvard Ødegaard 2) 1) SINTEF Vann og miljø 2) NTNU 1 Innhold Generell
DetaljerBarrieregrenser og beregning av barrierer
Barrieregrenser og beregning av barrierer Kjetil Furuberg, Norsk Vann. Driftsassistanse seminar 2016 Delvis basert på foredrag av Hallvard Ødegaard, prof. em. NTNU Dagens meny Barriere begrepet og vannbehandling
DetaljerHygieniske barrierer, drikkevannsforskrift og WSP
Hygieniske barrierer, drikkevannsforskrift og WSP Kjetil Furuberg, Vanndagene på Vestlandet 2016 Hvordan skal jeg være sikker på at jeg alltid leverer et godt drikkevann? Dagens meny Barriere begrepet
DetaljerGod desinfeksjonspraksis
God desinfeksjonspraksis Kjetil Furuberg, Norsk Vann VA-dagene Innlandet 2010 Hva er God desinfeksjonspraksis? Verktøy for nøyaktig beregning av de hygieniske barrierene i et vannverk Ved drift og dimensjonering/planlegging
DetaljerVeiledning til bestemmelse av god desinfeksjonspraksis (GDP-veiledningen)
1 Norsk Vannforening, Bergen, 21.06.2011 Vannkilden som hygienisk barriere eller ikke Veiledning til bestemmelse av god desinfeksjonspraksis (GDP-veiledningen) Hallvard Ødegaard Institutt for vann og miljøteknikk,
DetaljerNOTAT 1 INNLEDNING GDP-GJENNOMGANG AV BOSSVIKA VBA
Oppdragsgiver: Risør kommune Oppdrag: 531485 Hovedplan for vann og avløp 2012 Del: Dato: 2013-04-29 Skrevet av: Jon Brandt Kvalitetskontroll: GDP-GJENNOMGANG AV BOSSVIKA VBA INNHOLD 1 Innledning... 1 2
DetaljerVann og helse NORVARs prosjekter innen hygieniske barrierer og sikker vannbehandling
HEVA, 25. april 2006 Vann og helse NORVARs prosjekter innen hygieniske barrierer og sikker vannbehandling Kjetil Furuberg, NORVAR kf@norvar.no www.norvar.no Innhold Kort om NORVARprosjekt Prosjekter innen
DetaljerNorsk Vann. Rapport. Veiledning til bestemmelse av god desinfeksjonspraksis. Sluttrapport fra prosjektet Optimal desinfeksjonspraksis
Norsk Vann Rapport 170 2009 Veiledning til bestemmelse av god desinfeksjonspraksis Sluttrapport fra prosjektet Optimal desinfeksjonspraksis Norsk Vann Rapport (Tidligere NORVAR-rapporter) Det utgis 3 typer
DetaljerNorsk Vann. Rapport. Optimal desinfeksjonspraksis fase 2
Norsk Vann Rapport 169 2009 Optimal desinfeksjonspraksis fase 2 Norsk Vann Rapport (Tidligere NORVAR-rapporter) Det utgis 3 typer rapporter: Rapportserie A: Dette er de opprinnelige hovedrapportene. Dette
DetaljerEr dagens vannbehandlingsanlegg. Av Morten Nicholls.
Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Av Morten Nicholls. Grunnleggende forutsetninger Drikkevann skal være helsemessig trygt alle steder i Norge. Drikkevann basert på overflatevann skal som minimum
DetaljerNye trender for desinfeksjon av drikkevann
Driftsassistansen i Møre og Romsdal Kristiansund 25.-26. mai 2004 Nye trender for desinfeksjon av drikkevann Jens Erik Pettersen Avdeling for vannhygiene Drikkevannsforskriften ( 1) Formål: Sikre forsyning
DetaljerHvordan overvåke og dokumentere hygieniske barrierer i vannbehandlingen?
Hvordan overvåke og dokumentere hygieniske barrierer i vannbehandlingen? Seniorforsker dr.ing. Lars J. Hem, SINTEF Vann og miljø Innhold Vannbehandlingsmetoder som utgjør en hygienisk barriere Egnede parametre
DetaljerHjelpemidler for ROS-analyser. Kjetil Furuberg, Vanndammen 2016
Hjelpemidler for ROS-analyser 1 Kjetil Furuberg, Vanndammen 2016 S-NIVÅ KRITERIER S1: Liten sannsynlighet a: Hendelsen er ukjent i bransjen b: Faglig skjønn tilsier at hendelsen ikke helt kan utelukkes
DetaljerNorsk vannforening: Fagtreff: Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Oslo, 21. februar 2009
Norsk vannforening: Fagtreff: Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Oslo, 21. februar 2009 Hvilke krav bør stilles til driftsstabilitet? Eksempler fra anlegg i drift: Klorering Gunnar Mosevoll Skien
DetaljerForslag til prosedyrer for bestemmelse av optimal desinfeksjonspraksis
Forslag til prosedyrer for bestemmelse av optimal desinfeksjonspraksis Av Hallvard Ødegaard, Stein W. Østerhus og Liv Fiksdal Hallvard Ødegaard og Liv Fiksdal er begge professorer ved Institutt for vann-
DetaljerTilleggsrapport til NORVAR-rapport 147/2006 1
Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Sammendrag... 8 1 Introduksjon... 15 1.1 Om bakgrunnen for rapporten... 15 1.2 Noen utfordringer som Drikkevannsforskriften m/veileder gir... 17 1.2.1 Hva er
DetaljerParasitter i drikkevannet
Parasitter i drikkevannet 2 rapporter som belyser hygieniske barrierer, viktig nytt for både vannverk og Mattilsynet Erik Wahl Mattilsynet, distriktskontoret for Trondheim og Orkdal Høstkonferansen, Ålesund
DetaljerSØKNAD OM GODKJENNING AV PRINSIPPLØSNING FOR VANNBEHANDLING
SØKNAD OM GODKJENNING AV PRINSIPPLØSNING FOR VANNBEHANDLING Sør-Fron kommune har i perioden april 2011 til mars 2012 gjennomført en prøvetakingsplan på Gålåvatnet som grunnlag for prosjektering av et nytt
DetaljerMembranfilter som hygienisk barriere eller ikke?
Membranfilter som hygienisk barriere eller ikke? Seniorforsker dr.ing. Lars J. Hem SINTEF Byggforsk 1 Innhold Litt om regelverk Hvordan virker membranfiltrering som hygienisk barriere? Hvordan svikter
DetaljerStyrker og svakheter ved klorering som hygienisk barriere
Styrker og svakheter ved klorering som hygienisk barriere Senioringeniør Eyvind Andersen Avdeling for vannhygiene Fagtreff, Driftsassistansen i Sogn og Fjordane 31. mars 2009 Krav til hygieniske barrierer
DetaljerStatus for vannverkene i MR mht. godkjenning, vannbehandling, beredskap mv
Status for vannverkene i MR mht. godkjenning, vannbehandling, beredskap mv Ola Krogstad Seniorrådgiver Mattilsynet, DK Romsdal Gratulasjon Vi gratulerer Åndalsnes og Isfjorden med god drift og godt vann,
DetaljerProsjektrapport. Optimal desinfeksjonspraksis. AL Norsk vann og avløp BA
Prosjektrapport 147 2006 Optimal desinfeksjonspraksis for drikkevann AL Norsk vann og avløp BA NORVAR-rapporter Norsk vann og avløp BA NORVAR BA er en landsdekkende interesse- og kompetanseorganisasjon
DetaljerEr dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Desinfeksjon. v/truls Krogh, Nasjonalt Folkehelseinstitutt
Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Desinfeksjon. v/truls Krogh, Nasjonalt Folkehelseinstitutt Desinfeksjon: Drepe, uskadeliggjøre (eller fjerne) smittestoff slik at det ikke lenger utgjør en trussel
DetaljerNorsk Vann. Rapport. Veiledning i mikrobiell barriere analyse (MBA) Revidert utgave av Veiledning til bestemmelse av god desinfeksjonspraksis
Norsk Vann Rapport 209 2014 Veiledning i mikrobiell barriere analyse (MBA) Revidert utgave av Veiledning til bestemmelse av god desinfeksjonspraksis Norsk Vann Rapport Det utgis tre typer rapporter: Rapportserie
DetaljerUV-desinfeksjon som hygienisk barriere
UV-desinfeksjon som hygienisk barriere Seniorforsker dr.ing. Lars J. Hem SINTEF Byggforsk 1 SINTEF Byggforsk 2 UV som desinfeksjonsmetode Ca. 800 vannverk har UV desinfeksjon (VREG) i Norge Disse anleggene
DetaljerErfaringer med klorering og UVstråling
Invitasjon til Driftsoperatørsamling D. 18 Erfaringer med klorering og UVstråling av drikkevann Tid: Tirsdag 1. mars 2005 Sted: Quality Hotel Alexandra, Molde OBS: Detaljert oversikt over tema som blir
DetaljerSvartediket 8.april 2008.
Svartediket 8.april 2008. Orientering om vannbehandling : Forbehandling Metoder som kan være hygieniske barrierer Fjerning av humus og turbiditet Korrosjonskontroll Eksepler fra vannforsyningen i Bergen
DetaljerUTREDNING BARRIERETILTAK KOMAGFJORD VANNVERK
Dokument type Rapport Rev. dato 2012-09-11 UTREDNING BARRIERETILTAK KOMAGFJORD VANNVERK UTREDNING Oppdragsnr.: 7120295 Oppdragsnavn: Barrieretiltak Komagfjord vannverk Dokument nr.: 1 Filnavn: Komagfjord
DetaljerBacheloroppgave: FORPROSJEKT NYTT VANNVERK PÅ GÅLÅ
Bacheloroppgave: FORPROSJEKT NYTT VANNVERK PÅ GÅLÅ FORFATTER(E): Åge Øverjordet Dato: 24.05.2010 SAMMENDRAG Tittel: Forprosjekt nytt vannverk på Gålå Nr. : Gr.12 Dato : 24.05.10 Deltaker(e): Åge Øverjordet
DetaljerMoldeprosessen Kritiske kontrollpunkt, instrumentering og kontrollprogram Molde - 7 desember 2011
Moldeprosessen Kritiske kontrollpunkt, instrumentering og kontrollprogram Molde - 7 desember 2011 Innhold Filter som hygienisk barriere Drikkevannsforskriftens krav til driftsparametere for filter som
DetaljerDISFVA Kviknes Hotell 13. 14. april 2011. Anna Walde Mattilsynet, Distriktskontoret for Bergen og omland
Internkontroll og beredskapsplanlegging DISFVA Kviknes Hotell 13. 14. april 2011 Anna Walde Mattilsynet, Distriktskontoret for Bergen og omland Drikkevannsforskriften (DVF) 1. Formål Denne forskriften
DetaljerTILTAK VED AVVIK I KONTAKTFILTRERINGSANLEGG, OG HVOR GÅR AVVIKSGRENSA?
TILTAK VED AVVIK I KONTAKTFILTRERINGSANLEGG, OG HVOR GÅR AVVIKSGRENSA? EKSEMPEL FRA SEIERSTAD VANNBEHANDLINGSANLEGG Norsk Vann, Fagtreff 24.-25.10.2017 Svein Forberg Liane, Norconsult Illustrasjon: Søndergaard
DetaljerSweco Grøner, regionkontor Narvik:
Hvem er vi? Sweco Grøner, regionkontor Narvik: Ansatte: 29 ansatte pr. oktober 2007 2 siv.ark., 9 siv.ing., 1 samfunnsplanlegger, 16 ingeniører, 1 økonom Avdelinger: Byggeteknikk: Bygg og kontruksjoner
DetaljerHygieniske barrierer. Heva-seminar Line Kristin Lillerødvann
Hygieniske barrierer Heva-seminar 06.03.2013 Line Kristin Lillerødvann Hygieniske barrierer, lovgrunnlag Drikkevannsforskriften 3, punkt 2, definisjon: «Naturlig eller tillaget fysisk eller kjemisk hindring,
DetaljerHvordan skal vi tolke data om vannhygiene?
VA-Support AS Hvordan skal vi tolke data om vannhygiene? www.va-support.no Bruksområder: Analyse av drikkevann 1. Beredskap Styre tiltak i vannproduksjonen Eks. Kokepåbud. Økt klorering. Høyere UV dose
DetaljerVannforsyningens ABC. Tidligere avdelingsdirektør v/folkehelseinstituttet Nå: Pensjonist Truls Krogh
Vannforsyningens ABC Tidligere avdelingsdirektør v/folkehelseinstituttet Nå: Pensjonist Truls Krogh Hvorfor laget vi denne Abc-en? Svaret er ganske enkelt: Fordi den ikke fantes, men det gjorde vi. Og
DetaljerUV desinfeksjon, hva kan gå galt?
UV desinfeksjon, hva kan gå galt? Ansvar, kompetanse og sikkerhet. Paula Pellikainen Bergen Vann KF Dihva Fagdag Svartediket vannbehandligsanlegg 27.3.19 Kilde: nrk.no Hygienisk trygt drikkevann kilde:
DetaljerVannkilden som hygienisk barriere
Vannkilden som hygienisk barriere Dr.ing. Lars J. Hem Aquateam AS NORVAR-prosjektet Vannkilden som hygienisk barriere Hvilke krav bør stilles for at råvannskilden bør kunne utgjøre en hygienisk barriere
DetaljerUV-desinfeksjon som hygienisk barriere:
Norsk Vannforening, Fagtreff Et kritisk blikk på vannbehandling som hygienisk barriere mot sykdomsfremkallende mikroorganismer Nasjonalt folkehelseinstitutt, Oslo, 11 november 2008 UV-desinfeksjon som
DetaljerDrikkevannsforskriften etter
Drikkevannsforskriften etter 1.1.2017 Hva innebærer kravene for drift av vannverket Morten Nicholls Hovedkontoret Generelt om endringene Strukturen i forskriften er betydelig endret i forhold til tidligere
DetaljerVannkilden som hygienisk barriere Grunnvann i Fjell. Sylvi Gaut, NGU
Vannkilden som hygienisk barriere Grunnvann i Fjell Sylvi Gaut, NGU NGU, 2. februar 2010 Innhold Metode for å vurdere om en grunnvannskilde i fjell er godt nok beskyttet til å fungere som en hygienisk
DetaljerHvorfor er det behov for et kurs om driftserfaringer og forbedringspotensialer?
Hvorfor er det behov for et kurs om driftserfaringer og forbedringspotensialer? Avdelingsdirektør Truls Krogh Avdeling for vannhygiene Divisjon for miljømedisin Nasjonalt folkehelseinstitutt Drikkevannskilder
DetaljerErfaringer fra en konsulent. Trond Sekse, Norconsult as Tobias Dahle, eige firma
Erfaringer fra en konsulent Trond Sekse, Norconsult as Tobias Dahle, eige firma UV som hygiensk barriere - innleiing Erfaringar frå 4 vassverk i Sogn og Fjordane: Stryn vassverk - forsyner ca 2400 menneske
DetaljerKrav til hygienisk barriere ved bruk av UV anlegg.
Krav til hygienisk barriere ved bruk av UV anlegg. Av Dr. scient Vidar Lund, Nasjonalt folkehelseinstitutt Fagreff, Vannforeningen, Bergen 22.03.07 Temaer som vil bli belyst: UV desinfeksjon status i Norge
DetaljerProsessbeskrivelse. Ozonering tilsetting av O 3 for å:
1 2 Prosessbeskrivelse Ozonering tilsetting av O 3 for å: felle ut løst jern og mangan (Mn 2+ + 2O - MnO 2 ) spalte humus, redusere vannets farge og øke UV-transmisjon drepe bakterier, virus og de fleste
DetaljerHygienisk barrierevirkning av ulike desinfeksjons- og vannbehandlingsmetoder
VA-KONFERANSEN i Møre og Romsdal 2007 12-13 juni 2007, Quality Hotel Grand, Kristiansund Hygienisk barrierevirkning av ulike desinfeksjons- og vannbehandlingsmetoder Bjørnar Eikebrokk, SINTEF Bjørnar Eikebrokk,
DetaljerEr grunnvann godt nok drikkevann uten desinfeksjon?
Er grunnvann godt nok drikkevann uten desinfeksjon? Hanne M. L. Kvitsand Asplan Viak AS/NTNU VA-dagene MN 29.10.14 Drikkevannsforskriften 14 Krav til vannkilde og vannbehandling for godkjennings- og meldepliktige
DetaljerBakteriereduksjon gjennom behandlingstrinnene på Holsfjordanlegget og Aurevannsanlegget
Bakteriereduksjon gjennom behandlingstrinnene på og Aurevannsanlegget Karin Ugland Sogn er ansatt som kvalitetsleder i Asker og Bærum Vannverk IKS. Av Karin Ugland Sogn Innlegg på fagtreff i Norsk vannforening
DetaljerPraktiske erfaringer med UVdesinfeksjon. Vidar Lund Nasjonalt folkehelseinstitutt
Praktiske erfaringer med UVdesinfeksjon Vidar Lund Nasjonalt folkehelseinstitutt NTNU, 8. januar 2010 Bakgrunn for denne presentasjonen Folkehelseinstituttets vannverksregister Tilbakemeldinger fra vannverk
DetaljerVA- konferanse, HEVA, april 2007 Liv Anne Sollie, Mattilsynet DK Midt-Helgeland
VA- konferanse, HEVA, 25-26. april 2007 Liv Anne Sollie, Mattilsynet DK Midt-Helgeland -Krav til vannprøveparametere -Hva skal vannverkene gjøre hvis prøveresultatene ligger utenfor grenseverdiene ihht
DetaljerOzon og biofilter et alternativ til memranfiltering. Quality Hotel Alexandra Molde 09.Mai 2006 Bjarne E. Pettersen Daglig leder Sterner AquaTech AS
Ozon og biofilter et alternativ til memranfiltering Quality Hotel Alexandra Molde 09.Mai 2006 Bjarne E. Pettersen Daglig leder Sterner AquaTech AS Innhold: Generelt om ozon Framstilling av ozon Ozon og
DetaljerOppdragsgiver: Rissa kommune Utbygging Råkvåg vannverk Detaljprosjektering vannbehandling Dato:
Oppdragsgiver: Oppdrag: 535-3 Utbygging Råkvåg vannverk Detaljprosjektering vannbehandling Dato: 12.1.217 Skrevet av: Fredrik B. Ording Kvalitetskontroll: Marit Heier Amundsen RÅVANNSKVALITET OSAVATN INNHOLD
DetaljerDesinfeksjon med ozon-biofiltrering. Kort om prinsipper for desinfeksjon med klor og ozon. Driftserfaringer fra vannverk med ozonbiofiltrering
VA-DAGENE INNLANDET 2010 Desinfeksjon med ozon-biofiltrering Kort om prinsipper for desinfeksjon med klor og ozon Driftserfaringer fra vannverk med ozonbiofiltrering Britt Kristin Mikaelsen, COWI, avd.
DetaljerDRIKKEVANNSKVALITET OG KOMMENDE UTFORDRINGER - problemoversikt og status
Norsk Vann rapport 177/2010 DRIKKEVANNSKVALITET OG KOMMENDE UTFORDRINGER - problemoversikt og status VA-konferansen i Møre og Romsdal Ålesund, 25. mai 2011 Svein Forberg Liane, Sweco Norge AS Utarbeidet
DetaljerForhold som påvirker driftsstabiliteten: Koagulering/filtrering og ozonering/biofiltrering som hygienisk barriere
Norsk Vannforening, Fagtreff Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Nasjonalt folkehelseinstitutt, Oslo, 21 september 2009 Forhold som påvirker driftsstabiliteten: Koagulering/filtrering og ozonering/biofiltrering
DetaljerDIMENSJONERING AV UV-ANLEGG: Dimensjoneringsparametere, røropplegg og styring
DIMENSJONERING AV UV-ANLEGG: Dimensjoneringsparametere, røropplegg og styring Dimensjoneringsparametere: Vannmengde som skal desinfiseres Transmisjon på vannet Dose i drikkevannssammenheng velges nå stort
DetaljerAKTUELLE BAKTERIER I DRIKKEVANN OG HVA BETYR DE? Seksjonssjef Jarl Inge Alne, Mattilsynet, Dk for Haugalandet.
AKTUELLE BAKTERIER I DRIKKEVANN OG HVA BETYR DE? Seksjonssjef Jarl Inge Alne, Mattilsynet, Dk for Haugalandet. SKJENKEKONTROLL. ANALYSEBEVIS RÅVANN. ANALYSEBEVIS BEHANDLET DRIKKEVANN. KIMTALL. KIMTALL
DetaljerVannrenseanlegg. Prof. em. Hallvard Ødegaard NTNU/SET AS hallvard.odegaard@ntnu.no. Naturlig ferskvannskvalitet i Norge
1 Vannringen - Arbeidsseminar, Bergen 2013 Vannrenseanlegg Prof. em. Hallvard Ødegaard NTNU/SET AS hallvard.odegaard@ntnu.no 2 Naturlig ferskvannskvalitet i Norge Det er meget stor variasjon i den naturlige
DetaljerTilstandsvurdering 2016 Rapportering vannforsyningsdata fra Kinei AS Munstersvei 6, 6, 3610 Kongsberg
Tilstandsvurdering 2016 Rapportering vannforsyningsdata fra 2015 Kinei AS Munstersvei 6, 6, 3610 Kongsberg may@kinei.no 905 90 720 1 Standarden på vannforsyningen God Mangelfull Dårlig Leveringsstabilitet
DetaljerDesinfeksjon med klor
Desinfeksjon med klor Av seniorforsker dr.ing. Lars J. Hem SINTEF Vann og miljø Innhold Er klor fortsatt en aktuell desinfeksjonsmetode? Prinsipper for desinfeksjon med klor Hva bør vektlegges ved prosjektering
DetaljerROS-analyser av vannverk - Mattilsynets forventninger og erfaringer. Erik Wahl seniorinspektør Mattilsynet, distriktskontoret for Trondheim og Orkdal
ROS-analyser av vannverk - Mattilsynets forventninger og erfaringer Erik Wahl seniorinspektør Mattilsynet, distriktskontoret for Trondheim og Orkdal Norsk vannforening, fagdag 19.9.2011 Regelverkskrav
DetaljerMembranfilter som hygienisk barriere
Membranfilter som hygienisk barriere Ulsteinvik- 26 september 2006 Driftsassistansen i Møre og Romsdal Tema Definisjon av hygienisk barriere Indikatorparametere for å påvise barriereeffekt Svikt i hb eksempel
DetaljerPlanlagt vannbehandling på Langevannverket Prosess og forutsetninger v/karl Olav Gjerstad
Planlagt vannbehandling på Langevannverket Prosess og forutsetninger v/karl Olav Gjerstad Aktuelle vannbehandlingsmetoder i Norge Desinfeksjon, redusere korrosjon, fargereduksjon UV-belysning, klorering
DetaljerVANNFORSYNING I ØYGARDEN ÅRSRAPPORT VANNKVALITET 2016
ØYGARDEN KOMMUNE VANNFORSYNING I ØYGARDEN ÅRSRAPPORT VANNKVALITET 2016 ADRESSE COWI AS Solheimsgaten 13 Postboks 6051 Bedriftsenteret 5892 Bergen Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no FAGRAPPORT OPPDRAGSNR.
DetaljerDriftserfaringer fra større UV-anlegg. Bjørnar Eikebrokk, SINTEF
Norsk Vannforenings Juleseminar, 12 desember 2007 Thon Hotell Bristol, Oslo Driftserfaringer fra større UV-anlegg Foreløpige resultater fra et NORVAR/Svenskt Vatten-prosjekt Bjørnar Eikebrokk, SINTEF Bjørnar
DetaljerRaske endringer i råvannskvalitet. Atle Hermansen, Fagansvarlig vannbehandling
Raske endringer i råvannskvalitet R1 Hauglifjell Atle Hermansen, Fagansvarlig vannbehandling Hovedpunkter i presentasjonen Råvann fra Glomma og dens utfordringer Kjemikalier i vannbehandlingen med felling
DetaljerOverflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune
Trondheim kommune Overflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune Hilde.Bellingmo@trondheim.kommune.no Trondheim kommune Hva er en hygienisk barriere? "Naturlig eller tillaget fysisk
DetaljerUV DESINFEKSJON FRA STERNER AQUATECH AS HEVA 03.02.2010
UV DESINFEKSJON FRA STERNER AQUATECH AS HEVA 03.02.2010 Sterner AquaTech AS: 20 personer fordelt på hovedkontoret på Ski samt avdelingskontorer i Bergen og på Leknes i Lofoten Våre 2 største markeder er
DetaljerNy drikkevannsforskrift
Ny drikkevannsforskrift 1.1.2017 VA-konferansen 2018, Ålesund 24. mai 2018 Torild Nesjan Stubø, Mattilsynet region Midt, tonst@mattilsynet.no Tema Endrede krav til vannanalyser og prøvetakingsplaner i
DetaljerNorsk Vannforening avd. Vestlandet - fagtreff 22.03.2007 TRYGT DRIKKEVANN. Bruk av UV-anlegg. Erfaringer fra Bergen kommune. Arne Seim Bergen Vann KF
Norsk Vannforening avd. Vestlandet - fagtreff 22.03.2007 TRYGT DRIKKEVANN Bruk av UV-anlegg. Erfaringer fra Bergen kommune. Arne Seim Bergen Vann KF Innhald : Vannforsyningen i Bergen Presentasjon/gjennomgang/erfaringer
DetaljerBrit Aase Vann og avløp Bærum kommune
Brit Aase Vann og avløp Bærum kommune Tema Drikkevanns utbrudd Desinfisering av nyanlegg Egenskaper ved klor Kloreringsrutiner Kontrollanalyser Vannbåren sykdom I periode 1998-2012 har vi de 4 nordiske
DetaljerKritiske punkter i vannbehandlingsprosessen. Vannanalyser Online-målere og labutstyr
Kritiske punkter i vannbehandlingsprosessen Vannanalyser Online-målere og labutstyr IK-Mat definisjon 5a. Styring med kritiske punkter Virksomheten skal kartlegge mulige farer forbundet med næringsmidlenes
DetaljerNOTAT VEDLEGG 1 - AVRENNING HAMMERFEST VANNVERK INNHOLD
Oppdragsgiver: Hammerfest kommune Oppdrag: Vedlegg 1 Hovedplan vann 2011 2014, Hammerfest kommune Del: Avrenning Hammerfest vannverk Dato: 2009-02-24 Skrevet av: Torgrim Fredeng Kemi Kvalitetskontroll:
DetaljerForskrift om vannforsyning og drikkevann,
BODØ Forskrift om vannforsyning og drikkevann, 01.01.2017 13.09.2017 Agenda Kort presentasjon av Labora Gjennomgang av forskrift og veileder, 6, 19, 20 og 21, samt vedlegg 1 og 2 Forslag til prøvetakingsplan
DetaljerKlorering som hygienisk barriere - styrker og svakheter
Vann nr. 1/2009 komplett 17.04.09 09:27 Side 95 Klorering som hygienisk barriere - styrker og svakheter Av Vidar Lund Vidar Lund er ansatt som forsker ved Avdeling for vannhygiene, Nasjonalt folkehelseinstitutt
DetaljerNGU Rapport 2008.060. Verktøy for vurdering av vannkilden som hygienisk barriere. Grunnvann i fjell
NGU Rapport 2008.060 Verktøy for vurdering av vannkilden som hygienisk barriere. Grunnvann i fjell NGU Norges geologiske undersekelse Geofogical Survey of Norway Norges geologiske unders0kelse Postboks
DetaljerPraktiske erfaringer med UV anlegg. Storoddan kommunale vannverk
Praktiske erfaringer med UV anlegg Storoddan kommunale vannverk Storoddan kommunale vannverk Klausulering Sone 0: 2 grunnvannsbrønner. Området gjerdes inn og utgjør ca. 200 m 2. Sone 1: Ikke tillatt med
DetaljerErfaringer fra tilsyn med små og mellomstore vannverk med fokus på UV anlegg. Rolf E. Holsdal Mattilsynet. DK Trondheim og Orkdal
Erfaringer fra tilsyn med små og mellomstore vannverk med fokus på UV anlegg Rolf E. Holsdal Mattilsynet. DK Trondheim og Orkdal Hvor finnes Mattilsynet? Hvor finnes Mattilsynet? BAKGRUNN FOR KOMMENTERER
Detaljer10-15 ÅR GAMLE VANNBEHANDLINGSANLEGG
VA-DAGENE PÅ SØRLANDET 14.04.2016 MODERNISERING/OPPGRADERING AV 10-15 ÅR GAMLE VANNBEHANDLINGSANLEGG Svein Forberg Liane Sweco Norge AS 1 Bakgrunn for tiltak Mattilsynet har kommet med pålegg som oftest
DetaljerDesinfeksjon av utløpsvann fra minirenseanlegg
Desinfeksjon av utløpsvann fra minirenseanlegg Presentasjon av prosjekt finansiert av FMOA og Akershus fylkeskommune Markus Rawcliffe www.aquateam.no Prosjektinnhold Litteraturstudium Aktuelle desinfeksjonsprosesser
DetaljerAnalyser av kvalitet på råvann og renset vann
Analyser av kvalitet på råvann og renset vann VA-dagene Haugesund, 10. September 2014 Helene Lillethun Botnevik Eurofins Environment Testing Norway AS 08 September 2014 www.eurofins.no Disposisjon Bakgrunn
DetaljerBilag 1 - Oppdragsgivers spesifikasjon
Bilag 1 - Oppdragsgivers spesifikasjon 1 Anskaffelsen gjelder Formålet med anskaffelsen er å gjennomføre en forurensningsanalyse av drikkevannskilden Jordalsvatnet med vanntilsigsområde. Forurensningsanalyse
DetaljerHYDROGEOLOGI FLOM GRUNNVANN OG DRIKKEVANN 2016/10/21
HYDROGEOLOGI FLOM GRUNNVANN OG DRIKKEVANN MATTILSYNET KRAV Reservevannforsyningen skal være oppe å gå umiddelbart dersom hovedforsyningen er slått ut Reservevannforsyningen skal ha fullgod løsning 365
DetaljerTlf oo Fax
Rissa kommune unalteknikk Eveien 13.7100 RISSA Tlf.73 527oo Fax.73852199 l 'fsllff.t f.: Lr'I \A.IlAI lkll: Prøvetakingsplan Side (5) Date!" Ref. L TTS i 'i " ' 10.12 KCH :?MUNE IAF Arkivreff l t v. MA;.
DetaljerHvordan løser kommunene klimautfordringene? Praktiske erfaringer fra oppgradering av vannbehandlingen ved VIVA
Hvordan løser kommunene klimautfordringene? Praktiske erfaringer fra oppgradering av vannbehandlingen ved VIVA Av Halvard Kierulf Halvard Kierulf er tilsatt som sjefingeniør hos Kommunalteknikk, Trondheim
DetaljerVannkvalitet på offshoreinnretninger. Ved: Eyvind Andersen
Vannkvalitet på offshoreinnretninger Ved: Eyvind Andersen Folkehelseinstituttets rolle Myndigheter på drikkevannsområdet: Fylkesmannen i Rogaland/Mattilsynet Sjøfartsdirektoratet Folkehelseinstituttet
DetaljerRESERVEVANNSFORSYNING OG OVERFØRING AV SPILLVANN MELHUS - TRONDHEIM ASBJØRN SENNESET
RESERVEVANNSFORSYNING OG OVERFØRING AV SPILLVANN MELHUS - TRONDHEIM ASBJØRN SENNESET PROBLEMSTILLINGER VANN Trondheim og Melhus mangler fullgod reservevannskilde Sårbarhet vannforsyningssystem Trondheim:
DetaljerDrikkevann om bord i skip
Drikkevann om bord i skip Dette er en veiledning knyttet til hvordan drikkevannsforskriftens krav kan ivaretas på skip over 50 tonn og som er under norsk flagg. Regelverk Det primære regelverket som ligger
DetaljerAndre saksdokumenter (ikke utsendt): Del 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse Del 2 - Beredskapsplan
Ark.: M10 Lnr.: 7183/09 Arkivsaksnr.: 09/1226-1 Saksbehandler: Rolf Solberg BEREDSKAPSPLAN FOR VANNFORSYNINGEN I GAUSDAL Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Del 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse
DetaljerUtkast til ny drikkevannsforskrift Uttalelse fra Norsk Vann. Et utdrag
Utkast til ny drikkevannsforskrift Uttalelse fra Norsk Vann Et utdrag Merknader til vannverkseiers pålegg om kildebeskyttelse ( 14) «Vannverkseieren skal sikre at det planlegges og gjennomføres nødvendig
DetaljerEffekt av kloramindosering på biofilmdannelse i drikkevannsledninger
Effekt av kloramindosering på biofilmdannelse i drikkevannsledninger Seniorforsker dr.ing. Lars J. Hem, SINTEF Vann og miljø Samarbeid mellom VIV, Larvik kommune, UMB og SINTEF Masterstudenten Ahmad Saeid,
DetaljerModeller for vurdering av vannkilden som hygienisk barriere
Modeller for vurdering av vannkilden som hygienisk barriere Av Lars J. Hem Lars J. Hem er dr.ing. og seniorforsker ved SINTEF Innlegg fra fagtreff i Vannforeningen 5. november 2007 Sammendrag Det finnes
DetaljerNOTAT VEDLEGG 2 - VURDERING AV VESTFJELLDAMMEN SOM KILDE INNHOLD
Oppdragsgiver: Hammerfest kommune Oppdrag: Vedlegg 2 Hovedplan vann 2011-2014, Hammerfest kommune Del: Vurdering av Vestfjelldammen som kilde Dato: 2009-02-24 Skrevet av: Torgrim Fredeng Kemi Kvalitetskontroll:
DetaljerUtfordringer med UV desinfeksjon. Gammel og ny godkjenningsordning
Utfordringer med UV desinfeksjon Gammel og ny godkjenningsordning Erfaringer fra en leverandør Eyvind Tomter NOKA AS Ivar IKS, Langevatn 2500 l/sek Hva er UV-lys UV-A (Long Wave UV): 315-400 nm UV-B (Middle
Detaljergrunnvannsforsyninger?
Definisjon av hygieniske barrierer i grunnvannsforsyninger. Hva er status for vannkvaliteten i grunnvannsforsyninger? Av Carl Fredrik Nordheim Carl Fredrik Nordheim er senioringeniør i Folkehelseinstituttet
DetaljerGrunnleggende desinfeksjonsteori mht virkemåter, begrensninger og biproduktproblematikk - Er det fortsatt aktuelt å klorere norsk drikkevann?
Driftsoperatørsamling D.18 Erfaringer med med klorering og UV-stråling av drikkevann. Tirsdag 1. Mars 2005 Quality Hotell Alexandra - Molde Foredrag 1: Grunnleggende desinfeksjonsteori mht virkemåter,
DetaljerVannverkene. Vannforsyning Status 2013
Norsk vannforsyningsstruktur er preget av mange små og få store vannverk. De fleste vannverk forsyner færre enn 500 personer hver, mens mer enn 80 % av befolkningen er knyttet til vannverk som hver forsyner
DetaljerSøk plangodkjenning for nytt/endret vannbehandlingsanlegg
Skjematjenestene Page 1 of 5 Utfylt av: FREDRIK BOYE ORDING (for Rissa kommune - Teknisk /vedlikehold) Adresse: Rissa kommune - Teknisk /vedlikehold, Rådhusveien 13 7100 RISSA Søk plangodkjenning for nytt/endret
DetaljerEtablert 1991 Fiskeoppdrett (40%), kommunal VA og industri (50-60%) samt eksport (5-10%) Egenutviklede produkter, OxyGuard, Wedeco UV og ozon,
Dokumentasjon av UV-anlegg som hygienisk barriere Sterner AquaTech AS Etablert 1991 Fiskeoppdrett (40%), kommunal VA og industri (50-60%) samt eksport (5-10%) Egenutviklede produkter, OxyGuard, Wedeco
Detaljer