Optimal desinfeksjonspraksis fase II rapport og veileder

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Optimal desinfeksjonspraksis fase II rapport og veileder"

Transkript

1 VA-Dagane på Vestlandet, Voss, september 2009 Optimal desinfeksjonspraksis fase II rapport og veileder Stein W. Østerhus 1) og Hallvard Ødegaard 2) 1) SINTEF Vann og miljø 2) NTNU 1

2 Innhold Generell beskrivelse av Optimal desinfeksjonspraksis Beskrivelse av prosedyre Kort om desinfeksjon Beskrivelse av verktøykasse 2

3 Hva mener vi med god desinfeksjonspraksis? Etablering av korrekte og tilstrekkelige barrieretiltak mot mikrobiell forurensning i et vannverk på grunnlag av: Vannverkets størrelse (som påvirker hvilken konsekvens en forurensning av vannkilde og nedslagsfelt kan få) Situasjonen i vannkilden og dens nedslagsfelt (vannkvalitet, hvor utsatt og sårbar vannkilden er overfor forurensning, hvilken risikosituasjon man står overfor etc) Overvåkningstiltak i vannkilde og nedslagsfelt som vannverket har etablert for å sikre rask og adekvat reaksjon på uventede hendelser som kan påvirke vannkvaliteten negativt Vannbehandlingstiltak i vannverket utover sluttdesinfeksjon (som også kan innebære en hygienisk barriereeffekt) Overvåkningstiltak i vannbehandlingsanlegget som skal sikre at dette drives optimalt til enhver tid og som skal sikre rask og adekvat reaksjon på uventede hendelser i driften av anlegget Kunnskap om ulike desinfeksjonsmetoders effektivitet mht inaktivering av patogene mikroorganismer og korrekt bruk (dimensjonering og drift) av aktuell desinfeksjonsmetode basert på dette 3

4 Begrepet: Hygieniske barrierer Drikkevannsforskiftens 3 gir følgende omtale av begrepet hygienisk barriere: Begrepet hygienisk barriere betegner en hindring overfor mikroorganismer, samt kjemiske og fysiske stoffer, som kan ha negativ innvirkning på helsen. En slik hindring kan være naturlig (for eksempel godt råvann med få forurensningskilder, dypt inntak), eller tillaget (for eksempel vannbehandling, restriksjoner i tilsigsområdet). Formålet med en hygienisk barriere er å hindre at slike organismer/stoffer finnes i drikkevannet i mengder som kan innebære en uakseptabel helsemessig risiko. Denne formuleringen kvantifiserer ikke hva en hygienisk barriere er, noe som vanskeliggjør operasjonalisering av begrepet. Som en kommentar til 14 sier veilederen imidlertid: Den enkelte vannbehandlingsmetode bør inaktivere bakterier og virus med minimum 99.9 % (3-log) og eventuelle parasitter med 99 % (2-log), for å bli betraktet som en hygienisk barriere. Dette er en kvantifisering som vi gjør bruk av i GDP-Veilederen 4

5 Norsk Vann/Svenskt Vatten prosjektet: Optimal desinfeksjonspraksis I og II Mål ODP I: 1. Gi en grundig innføring i metoder for desinfeksjon av drikkevann 2. Presentere et forslag til dimensjoneringsverdier for kjemiske desinfeksjonsmetoder 3. Gi en oversikt over desinfeksjonspraksis i andre land sammenlignet med den i Norge 4. Fremme et forslag til en prosedyre og beregningsmetoder for bestemmelse av optimal desinfeksjonspraksis Mål ODP II: 1. Raffinere og etterprøve den prosedyre som ble foreslått i ODP I 2. Fremskaffe nødvendig datagrunnlag for beregnings- og testmetodene 3. Utprøve prosedyren og vurdere barriereeffekten på noen norske og svenske vannverk 4. Utarbeide en Veiledning for god desinfeksjonspraksis 5

6 Formålet med en veiledning i bestemmelse av god desinfeksjonspraksis (GDP-veiledningen) å hjelpe saksbehandlere i forvaltningen (Mattilsynet) til å bestemme om foreslåtte eller planlagte desinfeksjonstiltak er tilstrekkelige i forhold til kravene i Drikkevannsforskriften i dialog med vannverkseier og deres rådgivere å hjelpe vannverkseiere og planleggere til å finne fram til hvilke desinfeksjonstiltak som bør settes inn i et planlagt eller eksisterende vannverk for å sikre et forsvarlig barrierenivå dvs å konkretisere hva myndighetene mener med kravet til minst to hygieniske barrierer i Drikkevannsforskriften å hjelpe planleggere og rådgivere med metoder som kan brukes for å analysere og dimensjonere desinfeksjonstiltak slik at de gir den inaktiveringsgrad som god desinfeksjonspraksis tilsier - i et gitt tilfelle å hjelpe driftsansvarlige av desinfeksjonsanlegg til å drive sine desinfeksjonstiltak slik at de gir den inaktiveringsgrad som god desinfeksjonspraksis tilsier - i et gitt tilfelle 6

7 Rapporter fra prosjektet 1. Rapport Norsk Vann 147/ ODP I 2. Rapport Norsk Vann 169/ ODP II 3. Veiledning Norsk Vann rapport 170/2009 (under trykking) GDP-veiledningen bygger på to fundament: 1. En prosedyre til bestemmelse av nødvendig inaktiveringsgrad a. I vannverket totalt b. I sluttdesinfeksjonen 2. Et sett av beregningsmetoder (en verktøykasse ) for bestemmelse av Ct-verdi og dermed inaktiveringsgrad 7

8 Prosedyre 8

9 Prosedyre til bestemmelse av nødvendig inaktiveringsgrad Definisjoner: b = bakterier v = virus p = parasitter (giardia, cryptosporidium) Log inaktivering Eksempel: 3.0b + 3.0v + 2.0p 3log inaktivering av bakterier = 99.9% inaktivering av bakterier 3log inaktivering av virus = 99.9% inaktivering av virus 2log inaktivering av parasitter = 99% inaktivering av parasitter 9

10 Prosedyren i GDP-Veiledningen 1. Man tar utgangspunkt i risiko- og sårbarhetssituasjonen gitt ved: Råvannets hygieniske kvalitet som leder til et gitt kvalitetsnivå Vannverkets størrelse 2. Typen av vannkilde (får betydning for log-kreditt) 3. Pkt 1 bestemmer den barrierehøyde som må overkommes for å sikre en tilstrekkelig hygienisk barrierevirkning i hele vannverket. Barrierehøyde defineres som den reduksjon (angitt som nødvendig logreduksjon) av de enkelte patogengrupper (bakterier, virus og parasitter) som totalt sett må oppnås i vannverket 4. Så gis det log-kreditt (fradrag) for: Barrieretiltak som settes inn i nedslagsfelt og vannkilde Vannbehandlingstiltak utover sluttdesinfeksjonen Overvåknings- og kontrolltiltak for vannkilde og vannbehandlingsanlegg 5. Ved subtraksjon bestemmes så den inaktiveringsgrad (angitt som log reduksjon) som sluttdesinfeksjonen må sørge for 10

11 Barrierehøyde 11

12 Bestemmelse av råvannskvalitet Prosedyren forutsetter kvalitetsbestemmelse i to nivåer: Basert på en kartlegging av vannverkets pålagte rutineanalyser over de siste 3 år Basert på en utvidet kartlegging gjennom et risikobasert prøveprogram over 1 år Risikobasert prøveprogram: Vårsirkulasjonen (< 1/6 av totalt antall prøver) Høstsirkulasjonen (< 1/6 av totalt antall prøver) Normalnedbørdøgn i sommer- og/eller vinterhalvåret (< 1/6 av totalt antall prøver) Døgn med kraftig nedbør sommer- og/eller vinterhalvåret (> 3/6 av totalt antall prøver) 12

13 Utvidet kartlegging av råvannskvalitet Som kriterium for hygienisk vannkvalitet i vannkilden benyttes i den Veiledningen E. Coli (kartleggingsnivå 1 og 2) Clostridium perfringens (kartleggingsnivå 1 og 2) Giardia og Cryptosporidium (kartleggingsnivå 2) Prøveomfang risikobasert kartlegging Vannverksstørrelse Prøveomfang < 1000 pe > 6 ( > 12 anbefales) pe > 12 ( > 24 anbefales) < pe > 24 ( > 48 anbefales) 13

14 Historisk registrering av E. coli (EC) og Clostridium perfringens (CP) i råvann i siste 3 år 0 EC 1 og 0 CP 1 og/eller = 0 P 1 > 0 EC 1 eller > 0 CP 1 og/eller 0 P 1 < 3 EC 1 og < 1 CP 1 eller 0 P 1 3< EC 1 <10 eller 1< CP 1 < 3 eller 0< P 1 < 0,01 >10 EC 1 eller > 3 CP 1 eller > 0,01 P 1 Kartlegging med risikobasert prøveprogram mhp EC og CP Kartlegging med risikobasert prøveprogram mhp EC og P < 10 EC 2 < 0,01 P 2 > 10 EC 2 < 0,01 P 2 > 0,01 P 2 A B < 3 EC EC EC EC 2 > 10 EC 3 og og og og eller 0,01 0,1 >0,1<0, 3 > 0,3 < 3 CP 2 < 3 CP 2 < 3 CP 2 < 3 CP 2 > 3 CP 3 P 2 P 2 P 2 B Ca Cb Cc Da Da Db Dc 1 Funn av angitt indikator over angitt verdi (antall/100 ml) én eller flere ganger i løpet av de siste 3 år 2 Middelkonsentrasjon (antall/100 ml) av angitt indikator over prøveperioden eller registrering av angitt nivå i mer enn 1/6 av prøvene (16,7 %) over perioden. For parasitter gjelder summen av antallet Giardia- og Cryptosporidium/100 ml 3 Eller > 20 E Coli eller > 6 CP i enkeltprøver 14

15 Bestemmelse av barrierehøyde Vannverk- Vannkvalitetsnivå i kilde størrelse A B C D Barrierehøyde (nødvendig log- reduksjon i vannverket totalt) < ,0b + 3,0v + 1,0p 4,0b + 4,0v + 1,5p a. 4,5b + 4,5v + 1,5p b. 4,5b + 4,5v + 2,0p c. 4,5b + 4,5v + 2,5p 3,5b + 3,5v + 1,5p 4,5b + 4,5v + 2,0p a. 5,0b + 5,0v + 2,0p b. 5,0b + 5,0v + 2,5p c. 5,0b + 5,0v + 3,0p > ,0b + 4,0v + 2,0p 5,0b + 5,0v + 2,5p a. 5,5b + 5,5v + 3,0p b. 5,5b + 5,5v + 3,5p c. 5,5b + 5,5v + 4,0p a. 5,0b + 5,0v + 2,0p b. 5,0b + 5,0v + 2,5p c. 5,0b + 5,0v + 3,0p a. 5,5b + 5,5v + 3,0p b. 5,5b + 5,5v + 3,5p c. 5,5b + 5,5v + 4,0p a. 6,0b + 6,0v + 4,0p b. 6,0b + 6,0v + 4,5p c. 6,0b + 6,0v + 5,0p For eksempel innebærer 6,0b + 6,0v + 4,0p at man i vannverket totalt sett må ha tiltak som innebærer en inaktivering på 6 log mht bakterier og virus og 4 log mht parasitter 15

16 Log kreditt 16

17 Log-kreditt Log-kreditt kan gis for følgende barrieretiltak: Tiltak knyttet til vannkilden og dens nedslagsfelt Fysiske barrieretiltak Restriksjoner/båndlegging på aktivitet i kilde og nedslagsfelt Overvåkningstiltak knyttet til råvannskvalitet Tiltak knyttet til vannbehandlingen Rensetiltak utover sluttdesinfeksjonen Overvåkningstiltak knyttet til drift av vannbehandling og sluttdesinfeksjon 17

18 Barrieretiltak Tabell 3.3 Maksimal log-kreditt for ulike tiltak i nye 1 anlegg Tiltak knyttet til vannkilde og nedslagsfelt - Innsjøer Maksimal log-kreditt, hvorav o Maksimal log-kreditt for fysiske og restriktive tiltak o Maksimal log-kreditt for overvåkningstiltak på råvann Tiltak knyttet til vannkilde og nedslagsfelt Grunnvann Maksimal log-kreditt for tiltak knyttet til løsmassebrønner, hvorav o Maksimal log-kreditt for overvåkningstiltak av råvannet Maksimal log-kreditt for tiltak knyttet til fjellbrønner, hvorav o Maksimal log-kreditt for overvåkningstiltak av råvannet Tiltak knyttet til vannkilde og nedslagsfelt - Elver og bekker Maksimal log-kreditt knyttet til overvåkning av råvannskvalitet forutsetter automatisk avstengning av råvannstilførsel fra aktuell kilde ved overskridelse av grenseverdi Vannbehandlingstiltak utover sluttdesinfeksjon Maksimal log-kreditt for vannbehandling utover sluttdesinfeksjon, hvorav Maksimal log-kreditt for driftsovervåkning av vannbehandlingsanlegget Absolutt maksimalt oppnåelige log-kreditt gjennom tiltak både i vannkilde/nedslagsfelt og vannbehandling utover sluttdesinfeksjonen Med innsjøer som kilde Maximum log-kreditt for ulike tiltak Med grunnvann som kilde o Løsmassebrønner o Fjellbrønner Maksimal log-kreditt 3,0b + 3,0v + 2,0 p 3,0b + 3,0v + 2,0p 1,0b + 1,0v + 0,75p 3,0b + 3,0v + 2,0p 1,0b + 1,0v + 0,75p 2,0b + 2,0v + 1,5p 1,0b + 1.0v + 0,75p 1,0b + 1.0v + 0,75p 3,0b + 3,0v + 3,0p 6,0b + 6,0v + 4,0p 6,0b + 6,0v + 4,0p Med elver og bekker som kilde 4,5b + 4,5v + 3,0p 1 For eksisterende anlegg skal summen av angitt log-kreditt for eksisterende og nye tiltak (inkludert overvåkningstiltak) ikke settes høyere enn angitt maksimalverdi 1,0b + 1.0v + 0,75p 6,0b + 6,0v + 4,0p 5,0b + 5,0v + 3,5p 18

19 Tabell 3.4 Log-kreditt for fysiske og restriktive tiltak i vannkilde og nedslagsfelt Innsjøer 1 Kategori av Barriere tiltak Reduksjon av forurensnings tilførsel til kilden Restriksjoner på aktivitet i vannkilde og nedslagsfelt Log-kreditt for tiltak i vannkilde - Innsjøer Detaljering av tiltak Sanering av alle avløpsutslipp direkte til kilden og til bekker og elver som leder direkte til kilden Innføring av lukkede avløpssystemer (lukket tank) for alle utslipp i nedslagsfeltet eller bortledning av avløpsvann fra nedslagsfeltet Oppsetting av stengsel for å hindre at beitedyr og hunder kommer i direkte kontakt med kilden samt oppsetting av avfallskontainere (inkludert kontainere for hundeavføring) i nedslagsfeltet Log-kreditt 1,5b + 1,5v + 1,0p 1,5b + 1,5v + 1,0p 0,75b + 0,75v +0,5p Innføre forbud (evt. restriksjoner) mot beitedyr i nedslagsfeltet 1,0b + 1,0v + 0,75p Innføre forbud mot nybygg og andre potensielt forurensende aktiviteter i nedslagsfeltet 0,75b + 0,75v + 0,5p Innføre forbud mot motorferdsel i nedslagsfeltet 0,5b + 0,5v + 0,25p Innføre forbud (evt. restriksjoner) mot bruk av vannkilden til båtsport, bading og annen rekreasjon 0,75b + 0,75v + 0,5p Innføre forbud (evt. restriksjoner) mot ferdsel på vannkilden 0,5b + 0,5v + 0,25p Tiltak knyttet til inntak Senking av råvannsinntak til et dyp som sikrer at sprangsjiktet ikke når ned til inntaket bortsett fra i sirkulasjonsperiodene Flytting av råvannsinntak slik at det kan dokumenteres gjennom hydrauliske studier at tilførsler av avløpsvann og avføring fra beitedyr via elver og bekker påvirker inntaket i ubetydelig grad 1,0b + 1,0v + 0,75p 0,75b+ 0,75v + 0,5p Innføre forbud (evt. restriksjoner) på ferdsel i nærheten av inntak 0,25b + 0,25v + 0,25p 1 Innen hver hovedkategori av tiltak kan man maksimalt gi den log-kreditt som det mest omfattende tiltak gir. 19

20 For andre typer kilder For andre typer kilder er det egne tilsvarende log-kreditt tabell for: Grunnvann i løsmasser Grunnvann i fjell Kunstig infiltrasjon 20

21 Tabell 3.8 Log-kreditt for overvåkning av råvannskvalitet Kategori av tiltak Barrieretiltak Log-kreditt Øket prøvetakings frekvens On-line måling av vannkvalitet Log-kreditt for overvåking av råvannskvalitet Innføring av utvidet mikrobiell analyse i råvann minst som angitt for risikobasert prøveprogram minst som angitt for nettkontroll On-line måling av turbiditet (evt. andre parametre som er egnet til å overvåke partikkelinnholdet i råvannet), og/eller E.coli som grunnlag for å sette inn andre barrieretiltak enn avstenging av råvannstilførsel med automatisk avstengning av råvannstilførsel fra aktuell kilde ved overskridelse av grenseverdi med alarm og manuell avstengning av råvannstilførsel fra aktuell kilde ved overskridelse av grenseverdi On-line måling av fargetall (evt. andre parametre som er egnet til å overvåke innholdet av organisk stoff i råvannet) - gjelder spesielt anlegg med UV-desinfeksjon med automatisk avstengning av råvannstilførsel fra aktuell kilde ved overskridelse av grenseverdi med alarm og manuell avstengning av råvannstilførsel fra aktuell kilde ved overskridelse av grenseverdi 0,5b + 0,5v + 0,5p 0,25b + 0,25v + 0,25 p 0.25b + 0,25v + 0,25p 1,0b + 1,0v + 0,75p 0,75b + 0,75v + 0,5p 1,0b + 1,0v + 0,75p 0,75b + 0,75v + 0,5p 1 Innen hver hovedkategori av tiltak kan man maksimalt gi den log-kreditt som det mest omfattende tiltak gir. 21

22 Tabell 3.9 Bestemmelse av log-kreditt i vannbehandlingsanlegg med god partikkelseparasjon Vannbehandlingsmetode Hurtigsandfiltrering uten koagulering (filterhastighet < 7,5 m/h) 1 Membran (MF) filtrering 2 Membran (UF) filtrering 3 Membran (NF) filtrering 4 Log-kreditt for vannbehandlingsprosesser Langsomsandfiltrering (filterhastighet < 0,5 m/h) Koagulering/direktefiltrering (mediafilter) 5 Log-kreditt 0,5b +0,25v +0,5p 2,0b + 1,0v + 2,0p 3,0b + 2,0v + 3,0p 3,0b + 3,0v + 3,0p 2,0b + 2,0v + 2,0p 3,0b + 2,0v + 2,0p Koagulering/direktefiltrering (mediafilter) 6 3,0b + 3,0v + 2,0p Koagulering + sedimentering (evt. flotasjon) + filtrering 5 3,0b + 2,0v + 2,5p Koagulering + sedimentering (evt. flotasjon) + filtrering 6 3,0b + 3,0v + 2,5p Koagulering/membran (UF/MF) filtrering 6 3,0b + 3,0v + 3,0p 1 Gjelder også biofiltre, ionebytterfiltre og marmorfiltre 2 Forutsatt nominell poreåpning på membran < 1000 nm 3 Forutsatt nominell poreåpning på membran < 100 nm 4 Forutsatt nominell poreåpning på membran < 10 nm 5 Forutsatt midlere turbiditet i produsert vann < 0,2 NTU 6 Forutsatt at tilstrekkelig koagulantdosering og god overvåkning slik at turbiditet i produsert vann < 0,1 NTU i minst 90 % av tiden. Dersom anlegget er bygget for humusfjerning forutsettes fargefjerningen > 70 % i minst 90 % av tiden. 22

23 med evt. reaksjonstiltak ved overskridelse av grenseverdi Log-kreditt for overvåking av drift av vannbehandlingsanlegget Tabell 3.10 Log-kreditt for overvåkning av driften av vannbehandlingsanlegget Kategori av tiltak Overvåkings- og reaksjonstiltak Log-kreditt On-line måling av turbiditet, farge eller annen parameter som er On-line egnet til å overvåke om det aktuelle tiltaket fungerer etter hensikten overvåkning av av råvannskvalitet - for optimal prosess-styring av 0,5b + 0,5v + 0,5p vannkvalitet vannbehandlingsanlegget av rentvannskvalitet - med automatisk avstengning av råvannstilførsel av rentvannskvalitet - med alarm og manuell korrigering av driftssituasjonen slik at normale forhold gjenopprettes ved overskridelse av grenseverdi 1,0b + 1,0v + 0,75p 0,5b + 0,5v + 0,5p Kontinuerlig overvåkning av strømforsyning med reaksjonstiltak ved bortfall av strømtilførsel Kontinuerlig måling og overføring til kontrollsentral av data vedrørende strømtilførsel til vitale deler av vannbehandlingsanlegget med automatisk igangsetting av nødstrømsaggregat ved bortfall av strømtilførsel med automatisk avstengning av råvannstilførsel ved bortfall av strømtilførsel 0,75b + 0,75v + 0,75p 0,5b + 0,5v + 0,5p 1 Innen hver hovedkategori av tiltak kan man maksimalt gi den log-kreditt som det mest omfattende tiltak gir. 23

24 Prosedyre - oppsummering Bestemmelse av nødvendig barrierehøyde Log-kreditt for barrieretiltak i kilde Log-kreditt for overvåking av råvannskvalitet Log-kreditt for vannbehandling Log-kreditt for overvåking av vannbehandling = Nødvendig log-reduksjon i sluttdesinfeksjonen 24

25 Kort om desinfeksjon 25

26 Desinfeksjonsmetoder Primær desinfeksjon: Dosering av klor Dosering av klordioksid Dosering av ozon UV lys Sekundær desinfeksjon: Dosering av kloramin 26

27 Kort om desinfeksjoneffekt Faktorer som generelt innvirker på desinfeksjonseffektiviteten: Kontakttid mellom desinfeksjonsmiddel og organisme Konsentrasjon og type av desinfeksjonsmiddel Antall og typer av organismer Strømningsbildet i desinfeksjonsreaktoren Vannets temperatur Vannets fysisk/kjemiske sammensetning 27

28 Ct-begrepet 1. Det er en direkte sammenheng mellom den inaktiveringsgrad som kan oppnås og produktet av den konsentrasjon av desinfeksjonsmiddel mikroorganismen opplever og den tid den opplever denne konsentrasjonen log 10 N t /N 0 = - k C n. t (Chick/Watsons lov) (n~1) 2. Ct-begrepet blir derfor sentralt ved beregning av inaktiveringsgrad noe vi gjør bruk av i GDPveiledningen 28

29 Utfordringer Hvilken C skal vi bruke? Dosen En beregnet C som funksjon av reaksjonskinetikk og strømningsbilde og vannets sammensetning En målt utløps C Hvilken t skal vi bruke Midlere t (V/Q) En fordeling av t bestemt ved tracerstudier En representativ t (for eksempel T 10 bestemt ved tracerstudier eller anslått Verktøykassa gir anvisninger for dette 29

30 Verktøykasse 30

31 Beregnings- og testmetoder (verktøykasse) Til bruk i : Dimensjoneringssituasjonen Oppnå en Ct-verdi som er tilstrekkelig for å klare den inaktiveringsgraden som prosedyren tilsier ved å: Bestemme nødvendig dose Bestemme nødvendig størrelse og utforming av kontakttank Driftssituasjon Kontrollere at dosen er tilstrekkelig til å oppnå den Ct-verdi som kreves for å klare den inaktiveringsgraden som prosedyren tilsier Behov som må dekkes: Fastlegge dimensjoneringsgrunnlag Bestemme nødvendig dose i forhold til vannets sammensetning Bestemme Ct-verdi til bruk ved både dimensjonering og drift 31

32 Grunnlag for dimensjonering og drift Dimensjonerende vannmengde Q makstime eller timevannføring ved maks pumpepådrag Dimensjonerende vannkvalitet og temperatur Farge eller TOC og turbiditet: dårligste kvalitet man kan forvente inn på desinfeksjonssteget (for eksempel i løpet av siste 3 år) Dimensjonerende fargetall skal ikke være lavere enn 10 mg Pt/L dersom man har anlegg for fargetall reduksjon ph ved desinfeksjonen Temperatur: 0.5 ºC for elver og bekker, og 4 ºC for innsjøer og grunnvann Benytter 90 percentilen Dimensjonerende Ct-verdi Produktet av konsentrasjonen av desinfeksjonsmiddel, C, og tiden det virker, t, som er nødvendig for å oppnå ønsket grad av inaktivering av aktuelle organismer Se egen tabell 32

33 Dimensjonerende Ct-verdi Bakterier (3 log) Virus (3 log) Parasitter av gruppen Giardia (2 log) Parasitter av gruppen Cryptosporidium (2 log) 4 o C 0,5 o C 4 o C 0,5 o C 4 o C 0,5 o C 4 o C 0,5 o C Klor ph < 7 ph 7 8 ph > ,5 2,0 1,5 2,0 3,0 4,0 6,0 8,0 6,0 8,0 12, i.a. i.a. i.a. i.a. i.a. i.a. Kloramin i.a. i.a. Klordioksid 1,0 1, Ozon 0,5 0,75 1,0 1,5 1,5 2, Log inaktivering: log IA = n Ct beregnet /Ct nødvendig Nødvendig Ct for en annen log inaktivering: Ct log n = Ct log n-1 (n/n-1) = Ct log n+1 (n/n+1) 33

34 Bestemmelse av t Grad av stempelstrøm t 10 /T Beskrivelse Faktor 2 kammer i serie 1 Faktor 3 kammer i serie 1 Ingen (ideell blanding) 0,1 Ingen skjermer, full omblanding, høy inn- og utløpshastighet, lavt lengde/bredde forhold 2,0 3,0 Dårlig 0,3 Ingen skjermer, single eller multiple innløp og utløp 1,8 2,5 Middels 0,5 Skjermet innløp eller utløp, noe skjerming i selve bassenget 1,5 1,8 Ganske bra 0,7 Skjermet innløp og utløp, ledevegger i bassenget. Høyt lengde/bredde forhold 1,3 1,4 Svært bra 0,9 Skjermet innløp og utløp, ledevegger i bassenget. Svært høyt lengde/bredde forhold 1,1 1,1 Perfekt (stempelstrøm) 1,0 Rørstrømning 1,0 1,0 1) Faktor som som t 10 /T multipliseres med når man har hhv. 2 og 3 kammer i serie i kontaktbassenget. Rør betraktes som perfekt stempelstrøm med en t 10 / T = 1.0 For ozon kolonner: Kontaktssystem t 10 /T t eff = (V/Q) (t 10 /T) Åpne kollonner Med bobler Uten bobler 0,5 0,7 Pakkede kollonner Med bobler Uten bobler 0,85 0,95 34

35 Klor 35

36 Dosering av klor C dose C initiell C ut Klor C initiell C ut Tid (t) Klorkonsentrasjon (mg/l) 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0 C dose C i IF C ut = C i e -kt Kontakttid (min) C i = C dose IF C ut = C i e - k t IF og k bestemmes ut fra dette forløpet Ct er arealet under kurven 36

37 Modeller for bestemmelse av IF og k IF klor = 0.06 * TOC * Dose * (Dose/TOC) IF ozon = 0.14 * TOC * Dose * (Dose/TOC) * ph k klor = 0,013 * TOC 0,040 * Ci 0,010* C i /TOC + 0,022 k ozon = 0,050 * TOC - 0,032 * Ci 0,017 * C i /TOC + 0,084 * ph 0,48 De empiriske modellene er bestemt på grunnlag av laboratorieforsøk med ulike norske vanntyper 37

38 Bestemmelse av IF og k for klor 1. Bestemmelse av IF og k ved måling: Bestem/mål C dose, C ut og C inn (der C inn = C i ) Beregn k: k = - [ln(c ut / C inn )] / t Beregn IF: IF = C dose - C i = C dose - [C ut / e -kt ] 3. Bestemmelse av IF og k ved beregning: IF = 0.06 * TOC * C dose * (C dose / TOC) k = * TOC * C i 0.010* C i / TOC Bestemme IF og k ved en kombinasjon av måling/beregning: Bestem/mål C dose, C ut Beregn IF: IF = 0.06 * TOC * C dose * (C dose / TOC) Beregn C i : C i = C dose - IF Beregn k: k = - [ln(c ut / C i )] / t 38

39 Beregning av Ct-verdi Dersom man benytter initialkonsentrasjonen (C i ) som beregningsgrunnlag, blir uttrykket for Ct: C t = (C i / k) (1 - e -k t ) Dersom man i stedet benytter utløpskonsentrasjonen (C ut ) som beregningsgrunnlag, blir uttrykket for Ct: C t = (C u / k) (e k t -1) 39

40 Dokumentere Ct-verdi i en driftssituasjon (klor) 1. Måle utløpskonsentrasjonen, C ut 2. Bestemme t ved hjelp av tracer og beregning av t 10, eller ved bruk av hydraulisk faktor 3. Registrere anvendt dose, C dose 4. Måle innløpskonsentrasjonen, C inn = C i Ønskelig men ikke nødvendig for dokumentasjonen 5. Bestemme IF og k 6. Hvis man har måleverdi for C inn Beregn k: k = - [ln(c ut / C inn )] / t Beregn IF: IF = C dose - C i = C dose - [C ut / e -kt ] Gå til punkt 8 7. Hvis man mangler måleverdi for C inn Beregn IF fra beregningsmodell Beregn C i : C i = C dose - IF Beregn k: k = - [ln(c ut / C i )] / t 8. Beregn Ct-verdi: C t = (C ut / k)(e k t 1) 9. Sammenlign beregnet og dimensjonerende Ct, og beregn log IA 40

41 Andre tilsvarende beregningsprosedyrer Beregne effekt av andre klordoser Dimensjonere kloranlegget basert på Ct-verdi og valgt utløpskonsentrasjon Dimensjonere kloranlegget basert på Ct-verdi og valgt dose Dimensjonere kapasitet på klordoseringsutstyr (for evt endring i råvannskvaliteten) 41

42 Eksempel: klor Temp = 4 ºC; ph = 8; TOC = 3 mg/l To kammer basseng med teoretisk oppholdstid på 30 min C ut = 0,05 mg Cl 2 /l ; C dose = 0,6 mg Cl 2 /l Beregning: t eff = 0,5 * 1,5 * 30 min = 22.5 min IF = 0,06 TOC + 0,36 C Dose + 0,08 C Dose /TOC 0,12 = 0,29 Cl 2 /l Ci = 0,6 0,29 = 0,31 mg Cl 2 /l k = 0,013 TOC - 0,040 Ci 0,010 Ci/TOC + 0,029 = 0,054 k = - 1/t eff ln (C ut /C i ) = - 1/22,5 ln (0,05/0,31) = - 1/22,5 (-) 1,82 = 0,081 Ct = (Ci/k) (1 e -kt ) = (0,31/0,081)(1 e -0,081*22,5 ) = 3,2 mg.l/min log IA = n Ct beregnet /Ct nødvendig log IA bakt = 3 * 3,2/2 = 4,8 ; log IA virus = 3 * 3,2/8 = 1,2 ; log IA parasitt ~ 0 4,0b + 1,2v + 0p Fratrekk for manglende sikkerhetstiltak 42

43 Ozon 43

44 Dosering av ozon C dose C dose C initiell C initiell C uk = C ir C uk = C ir C ut C ur C initiell C uk = C ir C ur Tid (t) C initiell C uk = C ir C ur Tid (t) Ozon Ozon Kontakttank Reaksjonstank Innblanding: C i = (C dose * k overf ) IF Kontakttank: C ut-k = C i e Reaksjonstank: -k tk C ut-r = C inn-r e - k tr 44

45 k overf og C eff-k (ozon) Tabell 4.4 Veiledende verdier for ozonoverføringsgraden til vann, k overf. Innblanding/reaktor system Diffusor/injektor innblanding, pakket bobletank Diffusor/injektor innblanding, bobletank uten pakking Injektor innblanding etterfulgt av lukket rør k overf C eff-k = f (C ut-k ) Tabell 4.5 Bestemmelse av C eff-k i kontakttanksegment avhengig av reaktorutforming Totalt omrørt reaktor C ut-k Medstrømsreaktor C ut-k eller ½ (C inn-k + C ut-k ) 1 Motstrømsreaktor C ut-k /2 1 Hvis C inn-k skal inngå i beregningen av C eff-k, må det benyttes målt/analysert C inn-k og ikke beregnet C inn-k. 45

46 Bestemmelse av IF og k for ozon 1. Bestemmelse av IF og k ved måling: Bestem/mål C dose, C ut-r og C inn-r (der C inn-r = C ut-k ) Beregn k: k = - [ln(c ut-r / C inn-r )] / tr Beregn IF: IF = (C dose k overf ) - C i = (C dose k overf ) - [C ut-k / e -k tk ] 3. Bestemmelse av IF og k ved beregning: IF = 0.14 * TOC * C dose * (C dose / TOC) * ph k = * TOC * C i * C i / TOC * ph Bestemme IF og k ved en kombinasjon av måling/beregning: Bestem/mål C dose, C ut-r og C inn-r (der C inn-r = C ut-k ) Beregn IF og k som i punkt 3 over Beregn C i : C i = (C dose k overf ) - IF og C i = C ut-k / e-k tk Sammenlign og kontroller C i bestemt på de to måtene over 46

47 Ct-verdi for kontakttank: C tk = C eff-k tk Beregning av Ct-verdi (ozon) Ct-verdi for reaksjonstanken, basert på innløpskonsentrasjonen: C tr = (C inn-r / k) (1 - e -k tr ) Eller Ct-verdi for reaksjonstanken, basert på utløpskonsentrasjonen: C tr = (C ut-r / k) (e k tr -1) Total Ct-verdi: C t = (C tk) + (C tr) For eksempel C t = [C eff-k tk] + [(C ut-r / k) (e k tr -1)] Eller C t = [C eff-k tk] + [(C ut-k / k) (1 - e -k tr )] 47

48 Dokumentere Ct-verdi i en driftssituasjon (ozon) 1. Måle utløpskonsentrasjonen fra reaksjonstanken, C ut-r 2. Bestemme t vha tracer og t 10, eller ved bruk av hydraulisk faktor 3. Registrere anvendt dose, C dose 4. Bestem koverf og IF fra tabell og modell Ikke nødvendig for å dokumentere Ct-verdi, men nyttig for kontrollberegning 5. Måle utløpskonsentrasjonen til kontakttanken, C ut-k = C inn-r Ønskelig men ikke nødvendig for dokumentasjonen 6. Hvis man mangler måleverdi for C ut-k = C inn-r, gå til punkt 7. Har man derimot måleverdi: Beregn k: k = - [ln(c ut-r / C inn-r )] / tr Gå til punkt 8 7. Hvis man mangler måleverdi for C ut-k = C inn-r Beregn k fra beregningsmodell Beregn C i : Cut-k = Cinn-r = Cut-r / e-k tr 8. Bestem C eff-k basert på C ut-k og tabell 9. Beregn Ct-verdi for kontakttanken: C tk = C eff-k tk 10. Beregn Ct-verdi for reaksjonstanken: C tr = (C ut-r / k)(e k tr 1) 11. Beregn total Ct-verdi: C t = [C eff-k tk] + [(C ut-r / k)(e k tr - 1)] 12. Sammenlign beregnet og dimensjonerende Ct, og beregn log IA 48

49 Andre tilsvarende beregningsprosedyrer Beregne effekt av andre ozondoser Dimensjonere ozonanlegget basert på Ct-verdi og valgt utløpskonsentrasjon Dimensjonere ozonanlegget basert på Ct-verdi og valgt dose Dimensjonere kapasitet på ozoneringsutstyr (for evt endring i råvannskvaliteten) 49

50 Fratrekk pga manglende sikkerhet ved kjemisk desinfeksjon 50

51 Fratrekk på grunn av manglende sikkerhetstiltak Maksimal inaktiveringsgrad ved kjemiske desinfeksjonsmetoder = 4 b + 4 v + 3 p Tiltak A) Tiltak ved kortvarig doseringsbortfall av kjemisk desinfeksjonsmiddel: Manglende tiltak gir maksimalt fratrekk på 1. Automatisk stengning av all vannproduksjon. (Krever at det er tilstrekkelig med utjevnings volum i systemet) 2. Alarm og automatisk start av reserve doseringsutstyr B) Tiltak for å redusere risikoen for doseringsbortfall av kjemisk desinfeksjonsmiddel: Manglende tiltak gir maksimalt fratrekk på 1. Nødstrømsaggregat installert 2. Reserve doseringsutstyr for desinfeksjon installert 3. Utjevningsvolum som kan tilfredsstille vannbehovet ved produksjonsstans (Volum for minst 12 timers forsyning) C) Andre tiltak: Manglende tiltak gir maksimalt fratrekk på 1. Tilfredsstillende måleutstyr installert (Restklor/restozon) 2. Lager med kritisk reserveutstyr (klordoseringspumper, ozonelektroder, sirkulasjonspumpe, måleelektroder etc.) 3. Tifredsstillende rutiner for rengjøring, kontroll og kalibrering av sensorer (min. månedlig kontroll/kalibrering) % av Ctberegnet 1) 10 % 10 % 5 % 15 % 10 % 5 % 10 % 10 % 5 % 5 % 5 % 1 Summen av inaktiveringskreditt innen hver hovedkategori kan ikke overstige maksimalt fratrekk pga manglende tiltak innen hovedkategorien. 51

52 Oppsummering: klor og ozon 1) Nødvendig log inaktivering i sluttdesinfeksjonen (bestemt i prosedyren) 2) Beregne Ct-verdi for klor eller ozon 3) Kontroller at inaktiveringsgraden framkommet fra beregnet Ct-verdi og tabell for dimensjonerende Ct-verdi ikke overskrider maksimal inaktiveringsgrad 4) Fratrekk pga manglende sikkerhetstiltak trekkes fra beregnet Ct-verdi 5) Log inaktivering beregnes fra beregnet Ct-verdi (etter fratrekk i pkt 4) og tabell for dimensjonerende Ct-verdi 6) Beregnet log inaktivering (pkt 5) skal være større eller lik nødvendig log inaktivering (pkt 1) 52

God desinfeksjonspraksis-gdp Pilotprosjekt nytt Hias vba

God desinfeksjonspraksis-gdp Pilotprosjekt nytt Hias vba God desinfeksjonspraksis-gdp Pilotprosjekt nytt Hias vba Målfrid Storfjell Tabeller og figurer i denne presentasjonen er hentet fra forslag til revidert Nvrapport 170, utarbeidet av Hallvard Ødegaard,

Detaljer

Revidert GDP-veiledning

Revidert GDP-veiledning 1 Revidert GDP-veiledning En veiledning til bestemmelse av barrieresituasjonen i et vannverk Hallvard Ødegaard hallvard.odegaard@ntnu.no Prof. em. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)

Detaljer

God desinfeksjonspraksis

God desinfeksjonspraksis God desinfeksjonspraksis Kjetil Furuberg, Norsk Vann VA-dagene Innlandet 2010 Hva er God desinfeksjonspraksis? Verktøy for nøyaktig beregning av de hygieniske barrierene i et vannverk Ved drift og dimensjonering/planlegging

Detaljer

NOTAT 1 INNLEDNING GDP-GJENNOMGANG AV BOSSVIKA VBA

NOTAT 1 INNLEDNING GDP-GJENNOMGANG AV BOSSVIKA VBA Oppdragsgiver: Risør kommune Oppdrag: 531485 Hovedplan for vann og avløp 2012 Del: Dato: 2013-04-29 Skrevet av: Jon Brandt Kvalitetskontroll: GDP-GJENNOMGANG AV BOSSVIKA VBA INNHOLD 1 Innledning... 1 2

Detaljer

Hvordan overvåke og dokumentere hygieniske barrierer i vannbehandlingen?

Hvordan overvåke og dokumentere hygieniske barrierer i vannbehandlingen? Hvordan overvåke og dokumentere hygieniske barrierer i vannbehandlingen? Seniorforsker dr.ing. Lars J. Hem, SINTEF Vann og miljø Innhold Vannbehandlingsmetoder som utgjør en hygienisk barriere Egnede parametre

Detaljer

Vann og helse NORVARs prosjekter innen hygieniske barrierer og sikker vannbehandling

Vann og helse NORVARs prosjekter innen hygieniske barrierer og sikker vannbehandling HEVA, 25. april 2006 Vann og helse NORVARs prosjekter innen hygieniske barrierer og sikker vannbehandling Kjetil Furuberg, NORVAR kf@norvar.no www.norvar.no Innhold Kort om NORVARprosjekt Prosjekter innen

Detaljer

Norsk Vann. Rapport. Veiledning til bestemmelse av god desinfeksjonspraksis. Sluttrapport fra prosjektet Optimal desinfeksjonspraksis

Norsk Vann. Rapport. Veiledning til bestemmelse av god desinfeksjonspraksis. Sluttrapport fra prosjektet Optimal desinfeksjonspraksis Norsk Vann Rapport 170 2009 Veiledning til bestemmelse av god desinfeksjonspraksis Sluttrapport fra prosjektet Optimal desinfeksjonspraksis Norsk Vann Rapport (Tidligere NORVAR-rapporter) Det utgis 3 typer

Detaljer

Norsk vannforening: Fagtreff: Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Oslo, 21. februar 2009

Norsk vannforening: Fagtreff: Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Oslo, 21. februar 2009 Norsk vannforening: Fagtreff: Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Oslo, 21. februar 2009 Hvilke krav bør stilles til driftsstabilitet? Eksempler fra anlegg i drift: Klorering Gunnar Mosevoll Skien

Detaljer

Er dagens vannbehandlingsanlegg. Av Morten Nicholls.

Er dagens vannbehandlingsanlegg. Av Morten Nicholls. Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Av Morten Nicholls. Grunnleggende forutsetninger Drikkevann skal være helsemessig trygt alle steder i Norge. Drikkevann basert på overflatevann skal som minimum

Detaljer

Vannkilden som hygienisk barriere

Vannkilden som hygienisk barriere Vannkilden som hygienisk barriere Dr.ing. Lars J. Hem Aquateam AS NORVAR-prosjektet Vannkilden som hygienisk barriere Hvilke krav bør stilles for at råvannskilden bør kunne utgjøre en hygienisk barriere

Detaljer

Moldeprosessen Kritiske kontrollpunkt, instrumentering og kontrollprogram Molde - 7 desember 2011

Moldeprosessen Kritiske kontrollpunkt, instrumentering og kontrollprogram Molde - 7 desember 2011 Moldeprosessen Kritiske kontrollpunkt, instrumentering og kontrollprogram Molde - 7 desember 2011 Innhold Filter som hygienisk barriere Drikkevannsforskriftens krav til driftsparametere for filter som

Detaljer

Norsk Vann. Rapport. Optimal desinfeksjonspraksis fase 2

Norsk Vann. Rapport. Optimal desinfeksjonspraksis fase 2 Norsk Vann Rapport 169 2009 Optimal desinfeksjonspraksis fase 2 Norsk Vann Rapport (Tidligere NORVAR-rapporter) Det utgis 3 typer rapporter: Rapportserie A: Dette er de opprinnelige hovedrapportene. Dette

Detaljer

Status for vannverkene i MR mht. godkjenning, vannbehandling, beredskap mv

Status for vannverkene i MR mht. godkjenning, vannbehandling, beredskap mv Status for vannverkene i MR mht. godkjenning, vannbehandling, beredskap mv Ola Krogstad Seniorrådgiver Mattilsynet, DK Romsdal Gratulasjon Vi gratulerer Åndalsnes og Isfjorden med god drift og godt vann,

Detaljer

Parasitter i drikkevannet

Parasitter i drikkevannet Parasitter i drikkevannet 2 rapporter som belyser hygieniske barrierer, viktig nytt for både vannverk og Mattilsynet Erik Wahl Mattilsynet, distriktskontoret for Trondheim og Orkdal Høstkonferansen, Ålesund

Detaljer

Bacheloroppgave: FORPROSJEKT NYTT VANNVERK PÅ GÅLÅ

Bacheloroppgave: FORPROSJEKT NYTT VANNVERK PÅ GÅLÅ Bacheloroppgave: FORPROSJEKT NYTT VANNVERK PÅ GÅLÅ FORFATTER(E): Åge Øverjordet Dato: 24.05.2010 SAMMENDRAG Tittel: Forprosjekt nytt vannverk på Gålå Nr. : Gr.12 Dato : 24.05.10 Deltaker(e): Åge Øverjordet

Detaljer

Membranfilter som hygienisk barriere eller ikke?

Membranfilter som hygienisk barriere eller ikke? Membranfilter som hygienisk barriere eller ikke? Seniorforsker dr.ing. Lars J. Hem SINTEF Byggforsk 1 Innhold Litt om regelverk Hvordan virker membranfiltrering som hygienisk barriere? Hvordan svikter

Detaljer

Tilleggsrapport til NORVAR-rapport 147/2006 1

Tilleggsrapport til NORVAR-rapport 147/2006 1 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Sammendrag... 8 1 Introduksjon... 15 1.1 Om bakgrunnen for rapporten... 15 1.2 Noen utfordringer som Drikkevannsforskriften m/veileder gir... 17 1.2.1 Hva er

Detaljer

UV-desinfeksjon som hygienisk barriere

UV-desinfeksjon som hygienisk barriere UV-desinfeksjon som hygienisk barriere Seniorforsker dr.ing. Lars J. Hem SINTEF Byggforsk 1 SINTEF Byggforsk 2 UV som desinfeksjonsmetode Ca. 800 vannverk har UV desinfeksjon (VREG) i Norge Disse anleggene

Detaljer

Nye trender for desinfeksjon av drikkevann

Nye trender for desinfeksjon av drikkevann Driftsassistansen i Møre og Romsdal Kristiansund 25.-26. mai 2004 Nye trender for desinfeksjon av drikkevann Jens Erik Pettersen Avdeling for vannhygiene Drikkevannsforskriften ( 1) Formål: Sikre forsyning

Detaljer

Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Desinfeksjon. v/truls Krogh, Nasjonalt Folkehelseinstitutt

Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Desinfeksjon. v/truls Krogh, Nasjonalt Folkehelseinstitutt Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Desinfeksjon. v/truls Krogh, Nasjonalt Folkehelseinstitutt Desinfeksjon: Drepe, uskadeliggjøre (eller fjerne) smittestoff slik at det ikke lenger utgjør en trussel

Detaljer

Svartediket 8.april 2008.

Svartediket 8.april 2008. Svartediket 8.april 2008. Orientering om vannbehandling : Forbehandling Metoder som kan være hygieniske barrierer Fjerning av humus og turbiditet Korrosjonskontroll Eksepler fra vannforsyningen i Bergen

Detaljer

UTREDNING BARRIERETILTAK KOMAGFJORD VANNVERK

UTREDNING BARRIERETILTAK KOMAGFJORD VANNVERK Dokument type Rapport Rev. dato 2012-09-11 UTREDNING BARRIERETILTAK KOMAGFJORD VANNVERK UTREDNING Oppdragsnr.: 7120295 Oppdragsnavn: Barrieretiltak Komagfjord vannverk Dokument nr.: 1 Filnavn: Komagfjord

Detaljer

Overflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune

Overflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune Trondheim kommune Overflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune Hilde.Bellingmo@trondheim.kommune.no Trondheim kommune Hva er en hygienisk barriere? "Naturlig eller tillaget fysisk

Detaljer

UV-desinfeksjon som hygienisk barriere:

UV-desinfeksjon som hygienisk barriere: Norsk Vannforening, Fagtreff Et kritisk blikk på vannbehandling som hygienisk barriere mot sykdomsfremkallende mikroorganismer Nasjonalt folkehelseinstitutt, Oslo, 11 november 2008 UV-desinfeksjon som

Detaljer

Asker og Bærum Vannverk IKS

Asker og Bærum Vannverk IKS Asker og Bærum Vannverk IKS Historikk På slutten av 60-årene begynte Asker kommune å arbeide med Holsfjorden som fremtidig drikkevannskilde. Høsten 1979 ble det vedtatt i Asker - og Bærum kommuner å danne

Detaljer

Prosjektrapport. Optimal desinfeksjonspraksis. AL Norsk vann og avløp BA

Prosjektrapport. Optimal desinfeksjonspraksis. AL Norsk vann og avløp BA Prosjektrapport 147 2006 Optimal desinfeksjonspraksis for drikkevann AL Norsk vann og avløp BA NORVAR-rapporter Norsk vann og avløp BA NORVAR BA er en landsdekkende interesse- og kompetanseorganisasjon

Detaljer

Er grunnvann godt nok drikkevann uten desinfeksjon?

Er grunnvann godt nok drikkevann uten desinfeksjon? Er grunnvann godt nok drikkevann uten desinfeksjon? Hanne M. L. Kvitsand Asplan Viak AS/NTNU VA-dagene MN 29.10.14 Drikkevannsforskriften 14 Krav til vannkilde og vannbehandling for godkjennings- og meldepliktige

Detaljer

DISFVA Kviknes Hotell 13. 14. april 2011. Anna Walde Mattilsynet, Distriktskontoret for Bergen og omland

DISFVA Kviknes Hotell 13. 14. april 2011. Anna Walde Mattilsynet, Distriktskontoret for Bergen og omland Internkontroll og beredskapsplanlegging DISFVA Kviknes Hotell 13. 14. april 2011 Anna Walde Mattilsynet, Distriktskontoret for Bergen og omland Drikkevannsforskriften (DVF) 1. Formål Denne forskriften

Detaljer

UV DESINFEKSJON FRA STERNER AQUATECH AS HEVA 03.02.2010

UV DESINFEKSJON FRA STERNER AQUATECH AS HEVA 03.02.2010 UV DESINFEKSJON FRA STERNER AQUATECH AS HEVA 03.02.2010 Sterner AquaTech AS: 20 personer fordelt på hovedkontoret på Ski samt avdelingskontorer i Bergen og på Leknes i Lofoten Våre 2 største markeder er

Detaljer

Hygienisk barrierevirkning av ulike desinfeksjons- og vannbehandlingsmetoder

Hygienisk barrierevirkning av ulike desinfeksjons- og vannbehandlingsmetoder VA-KONFERANSEN i Møre og Romsdal 2007 12-13 juni 2007, Quality Hotel Grand, Kristiansund Hygienisk barrierevirkning av ulike desinfeksjons- og vannbehandlingsmetoder Bjørnar Eikebrokk, SINTEF Bjørnar Eikebrokk,

Detaljer

Kritiske punkter i vannbehandlingsprosessen. Vannanalyser Online-målere og labutstyr

Kritiske punkter i vannbehandlingsprosessen. Vannanalyser Online-målere og labutstyr Kritiske punkter i vannbehandlingsprosessen Vannanalyser Online-målere og labutstyr IK-Mat definisjon 5a. Styring med kritiske punkter Virksomheten skal kartlegge mulige farer forbundet med næringsmidlenes

Detaljer

Hvordan skal vi tolke data om vannhygiene?

Hvordan skal vi tolke data om vannhygiene? VA-Support AS Hvordan skal vi tolke data om vannhygiene? www.va-support.no Bruksområder: Analyse av drikkevann 1. Beredskap Styre tiltak i vannproduksjonen Eks. Kokepåbud. Økt klorering. Høyere UV dose

Detaljer

Krav til hygienisk barriere ved bruk av UV anlegg.

Krav til hygienisk barriere ved bruk av UV anlegg. Krav til hygienisk barriere ved bruk av UV anlegg. Av Dr. scient Vidar Lund, Nasjonalt folkehelseinstitutt Fagreff, Vannforeningen, Bergen 22.03.07 Temaer som vil bli belyst: UV desinfeksjon status i Norge

Detaljer

Forhold som påvirker driftsstabiliteten: Koagulering/filtrering og ozonering/biofiltrering som hygienisk barriere

Forhold som påvirker driftsstabiliteten: Koagulering/filtrering og ozonering/biofiltrering som hygienisk barriere Norsk Vannforening, Fagtreff Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Nasjonalt folkehelseinstitutt, Oslo, 21 september 2009 Forhold som påvirker driftsstabiliteten: Koagulering/filtrering og ozonering/biofiltrering

Detaljer

Vannforsyningens ABC. Tidligere avdelingsdirektør v/folkehelseinstituttet Nå: Pensjonist Truls Krogh

Vannforsyningens ABC. Tidligere avdelingsdirektør v/folkehelseinstituttet Nå: Pensjonist Truls Krogh Vannforsyningens ABC Tidligere avdelingsdirektør v/folkehelseinstituttet Nå: Pensjonist Truls Krogh Hvorfor laget vi denne Abc-en? Svaret er ganske enkelt: Fordi den ikke fantes, men det gjorde vi. Og

Detaljer

Membranfilter som hygienisk barriere

Membranfilter som hygienisk barriere Membranfilter som hygienisk barriere Ulsteinvik- 26 september 2006 Driftsassistansen i Møre og Romsdal Tema Definisjon av hygienisk barriere Indikatorparametere for å påvise barriereeffekt Svikt i hb eksempel

Detaljer

Halsabygda Vassverk BA Lavtrykklamper i UV anlegg. Nils T. Halse, Halsabygda vassverk BA

Halsabygda Vassverk BA Lavtrykklamper i UV anlegg. Nils T. Halse, Halsabygda vassverk BA Halsabygda Vassverk BA Lavtrykklamper i UV anlegg Nils T. Halse, Halsabygda vassverk BA Generelt om UV Halsabygda Vassverk BA 900 pe Kapasitet vannbehandling 17l/s Moldeprosessen uten CO2 UV desinfeksjon:

Detaljer

Klimaendringer og drikkevannskilder. Viktige pågående prosjekter. Innhold. Klimaendringer Drikkevannskilder og utfordringer

Klimaendringer og drikkevannskilder. Viktige pågående prosjekter. Innhold. Klimaendringer Drikkevannskilder og utfordringer Klimaendringer og drikkevannskilder Helge Liltved Norsk institutt for vannforskning (NIVA) helge.liltved@niva.no VAnndammen 2010, Narvik 9.-10. november 1 Viktige pågående prosjekter Tilpasning til ekstremvær

Detaljer

Ozon og biofilter et alternativ til memranfiltering. Quality Hotel Alexandra Molde 09.Mai 2006 Bjarne E. Pettersen Daglig leder Sterner AquaTech AS

Ozon og biofilter et alternativ til memranfiltering. Quality Hotel Alexandra Molde 09.Mai 2006 Bjarne E. Pettersen Daglig leder Sterner AquaTech AS Ozon og biofilter et alternativ til memranfiltering Quality Hotel Alexandra Molde 09.Mai 2006 Bjarne E. Pettersen Daglig leder Sterner AquaTech AS Innhold: Generelt om ozon Framstilling av ozon Ozon og

Detaljer

Erfaringer med klorering og UVstråling

Erfaringer med klorering og UVstråling Invitasjon til Driftsoperatørsamling D. 18 Erfaringer med klorering og UVstråling av drikkevann Tid: Tirsdag 1. mars 2005 Sted: Quality Hotel Alexandra, Molde OBS: Detaljert oversikt over tema som blir

Detaljer

Praktiske erfaringer med UV anlegg. Storoddan kommunale vannverk

Praktiske erfaringer med UV anlegg. Storoddan kommunale vannverk Praktiske erfaringer med UV anlegg Storoddan kommunale vannverk Storoddan kommunale vannverk Klausulering Sone 0: 2 grunnvannsbrønner. Området gjerdes inn og utgjør ca. 200 m 2. Sone 1: Ikke tillatt med

Detaljer

Erfaringer fra tilsyn med små og mellomstore vannverk med fokus på UV anlegg. Rolf E. Holsdal Mattilsynet. DK Trondheim og Orkdal

Erfaringer fra tilsyn med små og mellomstore vannverk med fokus på UV anlegg. Rolf E. Holsdal Mattilsynet. DK Trondheim og Orkdal Erfaringer fra tilsyn med små og mellomstore vannverk med fokus på UV anlegg Rolf E. Holsdal Mattilsynet. DK Trondheim og Orkdal Hvor finnes Mattilsynet? Hvor finnes Mattilsynet? BAKGRUNN FOR KOMMENTERER

Detaljer

Hvorfor er det behov for et kurs om driftserfaringer og forbedringspotensialer?

Hvorfor er det behov for et kurs om driftserfaringer og forbedringspotensialer? Hvorfor er det behov for et kurs om driftserfaringer og forbedringspotensialer? Avdelingsdirektør Truls Krogh Avdeling for vannhygiene Divisjon for miljømedisin Nasjonalt folkehelseinstitutt Drikkevannskilder

Detaljer

Utfordringer med UV desinfeksjon. Gammel og ny godkjenningsordning

Utfordringer med UV desinfeksjon. Gammel og ny godkjenningsordning Utfordringer med UV desinfeksjon Gammel og ny godkjenningsordning Erfaringer fra en leverandør Eyvind Tomter NOKA AS Ivar IKS, Langevatn 2500 l/sek Hva er UV-lys UV-A (Long Wave UV): 315-400 nm UV-B (Middle

Detaljer

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Månedsrapport Drikkevannskvalitet vannbehandlingsanlegg Juni 2012 Parameter Tiltaks type Grenseverdi Farge (mg Pt/l) B 20 20 1,0 Turbiditet (FNU) B 4 20 0,05 Surhetsgrad (ph) C 6,5-9,5 20 8,1 vannbehandlingsanlegg Mai 2012 E.Coli A 0 25

Detaljer

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Månedsrapport Drikkevannskvalitet vannbehandlingsanlegg Juli 2011 E.Coli A 0 38 38 Intestinale enterokokker A 0 38 37 Koliforme bakterier B 0 38 38 Tiltaks type Grenseverdi Farge (mg Pt/l) B 20 38 2,2 Turbiditet (FNU) B 4 38 0,24 Surhetsgrad

Detaljer

AKTUELLE BAKTERIER I DRIKKEVANN OG HVA BETYR DE? Seksjonssjef Jarl Inge Alne, Mattilsynet, Dk for Haugalandet.

AKTUELLE BAKTERIER I DRIKKEVANN OG HVA BETYR DE? Seksjonssjef Jarl Inge Alne, Mattilsynet, Dk for Haugalandet. AKTUELLE BAKTERIER I DRIKKEVANN OG HVA BETYR DE? Seksjonssjef Jarl Inge Alne, Mattilsynet, Dk for Haugalandet. SKJENKEKONTROLL. ANALYSEBEVIS RÅVANN. ANALYSEBEVIS BEHANDLET DRIKKEVANN. KIMTALL. KIMTALL

Detaljer

RESERVEVANNSFORSYNING OG OVERFØRING AV SPILLVANN MELHUS - TRONDHEIM ASBJØRN SENNESET

RESERVEVANNSFORSYNING OG OVERFØRING AV SPILLVANN MELHUS - TRONDHEIM ASBJØRN SENNESET RESERVEVANNSFORSYNING OG OVERFØRING AV SPILLVANN MELHUS - TRONDHEIM ASBJØRN SENNESET PROBLEMSTILLINGER VANN Trondheim og Melhus mangler fullgod reservevannskilde Sårbarhet vannforsyningssystem Trondheim:

Detaljer

Desinfeksjon med klor

Desinfeksjon med klor Desinfeksjon med klor Av seniorforsker dr.ing. Lars J. Hem SINTEF Vann og miljø Innhold Er klor fortsatt en aktuell desinfeksjonsmetode? Prinsipper for desinfeksjon med klor Hva bør vektlegges ved prosjektering

Detaljer

TRONDHEIM OG MELHUS KOMMUNER RSMT-PROSJEKTET FORPROSJEKT RESERVEVANNFORSYNING FOR TRONDHEIM OG MELHUS KOMMUNER

TRONDHEIM OG MELHUS KOMMUNER RSMT-PROSJEKTET FORPROSJEKT RESERVEVANNFORSYNING FOR TRONDHEIM OG MELHUS KOMMUNER TRONDHEIM OG MELHUS KOMMUNER RSMT-PROSJEKTET FORPROSJEKT RESERVEVANNFORSYNING FOR TRONDHEIM OG MELHUS KOMMUNER Forprosjekt Reservevannforsyning for Trondheim og Melhus kommuner 2 Revisjon 0 Dato 2010-11-09

Detaljer

Vannkvalitet på offshoreinnretninger. Ved: Eyvind Andersen

Vannkvalitet på offshoreinnretninger. Ved: Eyvind Andersen Vannkvalitet på offshoreinnretninger Ved: Eyvind Andersen Folkehelseinstituttets rolle Myndigheter på drikkevannsområdet: Fylkesmannen i Rogaland/Mattilsynet Sjøfartsdirektoratet Folkehelseinstituttet

Detaljer

Driftserfaringer fra større UV-anlegg. Bjørnar Eikebrokk, SINTEF

Driftserfaringer fra større UV-anlegg. Bjørnar Eikebrokk, SINTEF Norsk Vannforenings Juleseminar, 12 desember 2007 Thon Hotell Bristol, Oslo Driftserfaringer fra større UV-anlegg Foreløpige resultater fra et NORVAR/Svenskt Vatten-prosjekt Bjørnar Eikebrokk, SINTEF Bjørnar

Detaljer

Norsk Vannforening avd. Vestlandet - fagtreff 22.03.2007 TRYGT DRIKKEVANN. Bruk av UV-anlegg. Erfaringer fra Bergen kommune. Arne Seim Bergen Vann KF

Norsk Vannforening avd. Vestlandet - fagtreff 22.03.2007 TRYGT DRIKKEVANN. Bruk av UV-anlegg. Erfaringer fra Bergen kommune. Arne Seim Bergen Vann KF Norsk Vannforening avd. Vestlandet - fagtreff 22.03.2007 TRYGT DRIKKEVANN Bruk av UV-anlegg. Erfaringer fra Bergen kommune. Arne Seim Bergen Vann KF Innhald : Vannforsyningen i Bergen Presentasjon/gjennomgang/erfaringer

Detaljer

Planlagt vannbehandling på Langevannverket Prosess og forutsetninger v/karl Olav Gjerstad

Planlagt vannbehandling på Langevannverket Prosess og forutsetninger v/karl Olav Gjerstad Planlagt vannbehandling på Langevannverket Prosess og forutsetninger v/karl Olav Gjerstad Aktuelle vannbehandlingsmetoder i Norge Desinfeksjon, redusere korrosjon, fargereduksjon UV-belysning, klorering

Detaljer

NGU Rapport 2008.060. Verktøy for vurdering av vannkilden som hygienisk barriere. Grunnvann i fjell

NGU Rapport 2008.060. Verktøy for vurdering av vannkilden som hygienisk barriere. Grunnvann i fjell NGU Rapport 2008.060 Verktøy for vurdering av vannkilden som hygienisk barriere. Grunnvann i fjell NGU Norges geologiske undersekelse Geofogical Survey of Norway Norges geologiske unders0kelse Postboks

Detaljer

DRIKKEVANNSKVALITET OG KOMMENDE UTFORDRINGER - problemoversikt og status

DRIKKEVANNSKVALITET OG KOMMENDE UTFORDRINGER - problemoversikt og status Norsk Vann rapport 177/2010 DRIKKEVANNSKVALITET OG KOMMENDE UTFORDRINGER - problemoversikt og status VA-konferansen i Møre og Romsdal Ålesund, 25. mai 2011 Svein Forberg Liane, Sweco Norge AS Utarbeidet

Detaljer

Analyser av kvalitet på råvann og renset vann

Analyser av kvalitet på råvann og renset vann Analyser av kvalitet på råvann og renset vann VA-dagene Haugesund, 10. September 2014 Helene Lillethun Botnevik Eurofins Environment Testing Norway AS 08 September 2014 www.eurofins.no Disposisjon Bakgrunn

Detaljer

Effekt av kloramindosering på biofilmdannelse i drikkevannsledninger

Effekt av kloramindosering på biofilmdannelse i drikkevannsledninger Effekt av kloramindosering på biofilmdannelse i drikkevannsledninger Seniorforsker dr.ing. Lars J. Hem, SINTEF Vann og miljø Samarbeid mellom VIV, Larvik kommune, UMB og SINTEF Masterstudenten Ahmad Saeid,

Detaljer

VEDLEGG 2 TIL HOVEDPLAN VANNFORSYNING 2014-2022. Notat. Vurdering av framtidige drikkevannskilder i Rakkestad kommune

VEDLEGG 2 TIL HOVEDPLAN VANNFORSYNING 2014-2022. Notat. Vurdering av framtidige drikkevannskilder i Rakkestad kommune norsk vannteknologisk senter as VEDLEGG 2 TIL HOVEDPLAN VANNFORSYNING 2014-2022 Notat Til : Steinar Skoglund Fra : Mona Weideborg Dato : 15.06.11 Kopi: : Ragnar Storhaug, Aquateam AS Arkivnr. : O-09112

Detaljer

UV-anlegg som hygienisk barriere

UV-anlegg som hygienisk barriere VA-dagene i Midt-Norge Rica Hell Hotel, Stjørdal, 26-27 okt 2010 UV-anlegg som hygienisk barriere - med fokus på drift - Bjørnar Eikebrokk, SINTEF Bjørnar Eikebrokk, Sjefsforsker, Dr. SINTEF Byggforsk,

Detaljer

Vannverkene. Vannforsyning Status 2013

Vannverkene. Vannforsyning Status 2013 Norsk vannforsyningsstruktur er preget av mange små og få store vannverk. De fleste vannverk forsyner færre enn 500 personer hver, mens mer enn 80 % av befolkningen er knyttet til vannverk som hver forsyner

Detaljer

Fra regnvann til rentvann, - og prøvetaking på veien

Fra regnvann til rentvann, - og prøvetaking på veien Fra regnvann til rentvann, - og prøvetaking på veien 1. Råvannet 2. Prøvetaking, krav og parametre 3. Forurensningsrisiko ved prøvetaking Annie E. Bjørklund, Bergen Vann KF Drikkevann, - vårt viktigste

Detaljer

KILDESIKRING I PRAKSIS

KILDESIKRING I PRAKSIS KILDESIKRING I PRAKSIS Vannforeningen 2007 05.11.2007 TORE FORSETH Mattilsynet - Distriktskontoret for Gauldal KILDESIKRING I PRAKSIS - DISPOSISJON Hva er små vannforsyningssystem? Utfordringer Grunnvann

Detaljer

Norsk vannforening, trygt drikkvann. Bergen 22.03.07 UV desinfisering Bjarne E. Pettersen, Daglig leder

Norsk vannforening, trygt drikkvann. Bergen 22.03.07 UV desinfisering Bjarne E. Pettersen, Daglig leder Norsk vannforening, trygt drikkvann Bergen 22.03.07 UV desinfisering Bjarne E. Pettersen, Daglig leder WEDECO/Sterner AquaTech er med på endring av mønster UV- Desinfisering Ozon-oksidasjon Skifte fra

Detaljer

Driftserfaringer med UV-anlegg i Molde kommune. Magne Roaldseth

Driftserfaringer med UV-anlegg i Molde kommune. Magne Roaldseth Driftserfaringer med UV-anlegg i Molde kommune Magne Roaldseth Erfaringsgrunnlag Fannefjord vba Trojan lavtrykksanlegg Satt i drift i november 2011 Hindalsrøra vba Berson mellomtrykksanlegg Satt i drift

Detaljer

Praktiske erfaringer med UVdesinfeksjon. Vidar Lund Nasjonalt folkehelseinstitutt

Praktiske erfaringer med UVdesinfeksjon. Vidar Lund Nasjonalt folkehelseinstitutt Praktiske erfaringer med UVdesinfeksjon Vidar Lund Nasjonalt folkehelseinstitutt NTNU, 8. januar 2010 Bakgrunn for denne presentasjonen Folkehelseinstituttets vannverksregister Tilbakemeldinger fra vannverk

Detaljer

Hva bør endres ved kommende revisjon av drikkevannsforskriften? Innspill fra Bergen kommune. Anna Walde VA-etaten, Bergen kommune

Hva bør endres ved kommende revisjon av drikkevannsforskriften? Innspill fra Bergen kommune. Anna Walde VA-etaten, Bergen kommune Hva bør endres ved kommende revisjon av drikkevannsforskriften? Innspill fra Bergen kommune Anna Walde VA-etaten, Bergen kommune Generelle kommentarer Definisjoner og språkbruk «Akademiske» definisjoner/språkbruk

Detaljer

Nasjonale mål - vann og helse av 22.05.2014. Mattilsynet DK for Midt- og Nord-Helgeland v/ Line K. Lillerødvann

Nasjonale mål - vann og helse av 22.05.2014. Mattilsynet DK for Midt- og Nord-Helgeland v/ Line K. Lillerødvann Nasjonale mål - vann og helse av 22.05.2014 Mattilsynet DK for Midt- og Nord-Helgeland v/ Line K. Lillerødvann Nasjonale mål - vann og helse WHOs protokoll for vann og helse - Nasjonale myndigheter plikter

Detaljer

Etablert 1991 Fiskeoppdrett (40%), kommunal VA og industri (50-60%) samt eksport (5-10%) Egenutviklede produkter, OxyGuard, Wedeco UV og ozon,

Etablert 1991 Fiskeoppdrett (40%), kommunal VA og industri (50-60%) samt eksport (5-10%) Egenutviklede produkter, OxyGuard, Wedeco UV og ozon, Dokumentasjon av UV-anlegg som hygienisk barriere Sterner AquaTech AS Etablert 1991 Fiskeoppdrett (40%), kommunal VA og industri (50-60%) samt eksport (5-10%) Egenutviklede produkter, OxyGuard, Wedeco

Detaljer

Hva analyserer vi på og hvorfor? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF

Hva analyserer vi på og hvorfor? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF Hva analyserer vi på og hvorfor? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF Drikkevannsforskriften 12 : Krav til kvalitet. Drikkevann skal når det leveres mottakeren være hygienisk betryggende, klart og uten framtredende

Detaljer

GVD-kommunene Vannkvalitet og sikkerhet

GVD-kommunene Vannkvalitet og sikkerhet GVD-kommunene Vannkvalitet og sikkerhet Oversikt over vannverkene Beliggenhet De 9 kommunene som samarbeider i GVD-nettverket (Drammensregionen fra Hurum/Svelvik opp til Modum) har en god og sikker vannforsyning.

Detaljer

Hvilke konsekvenser får revidert drikkevannsdirektiv for norsk vannforsyning? Truls Krogh Avdeling for vannhygiene

Hvilke konsekvenser får revidert drikkevannsdirektiv for norsk vannforsyning? Truls Krogh Avdeling for vannhygiene Hvilke konsekvenser får revidert drikkevannsdirektiv for norsk vannforsyning? Truls Krogh Avdeling for vannhygiene HACCP Hazard Analysis (and) Critical Control Point 1. Identifisere alle farer 2. Identifisere

Detaljer

OVERVÅKNING AV DRIKKEVANN

OVERVÅKNING AV DRIKKEVANN NOTAT TIL FYLKESMANNEN I NORDLAND OVERVÅKNING AV DRIKKEVANN Viser til forskrift om rammer for vannforvaltning 17, siste avsnitt: For områder avsatt til uttak av drikkevann og vernede naturtyper og arter

Detaljer

Vannrenseanlegg. Prof. em. Hallvard Ødegaard NTNU/SET AS hallvard.odegaard@ntnu.no. Naturlig ferskvannskvalitet i Norge

Vannrenseanlegg. Prof. em. Hallvard Ødegaard NTNU/SET AS hallvard.odegaard@ntnu.no. Naturlig ferskvannskvalitet i Norge 1 Vannringen - Arbeidsseminar, Bergen 2013 Vannrenseanlegg Prof. em. Hallvard Ødegaard NTNU/SET AS hallvard.odegaard@ntnu.no 2 Naturlig ferskvannskvalitet i Norge Det er meget stor variasjon i den naturlige

Detaljer

Planlegging og drift av UV-anlegg

Planlegging og drift av UV-anlegg Planlegging og drift av UV-anlegg Av Eyvind Andersen, Truls Krogh og Vidar Lund Eyvind Andersen er overingeniør Truls Krogh er avdelingsdirektør Vidar Lund er forsker Alle er ansatt ved Nasjonalt folkehelseinstitutt

Detaljer

Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Del 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse Del 2 - Beredskapsplan

Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Del 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse Del 2 - Beredskapsplan Ark.: M10 Lnr.: 7183/09 Arkivsaksnr.: 09/1226-1 Saksbehandler: Rolf Solberg BEREDSKAPSPLAN FOR VANNFORSYNINGEN I GAUSDAL Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Del 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse

Detaljer

Desinfeksjon av utløpsvann fra minirenseanlegg

Desinfeksjon av utløpsvann fra minirenseanlegg Desinfeksjon av utløpsvann fra minirenseanlegg Presentasjon av prosjekt finansiert av FMOA og Akershus fylkeskommune Markus Rawcliffe www.aquateam.no Prosjektinnhold Litteraturstudium Aktuelle desinfeksjonsprosesser

Detaljer

Drikkevannskvalitet. Sylvi Gaut (hydrogeolog)

Drikkevannskvalitet. Sylvi Gaut (hydrogeolog) Drikkevannskvalitet Sylvi Gaut (hydrogeolog) Fagdager privat v/a 23.-24. februar 2012 Innhold Drikkevannskvalitet vannkvalitet brønnkvalitet Brønnrehabilitering Den nasjonale grunnvannsdatabasen (GRANADA)

Detaljer

UV-desinfeksjon En introduksjon. v/karl Olav Gjerstad

UV-desinfeksjon En introduksjon. v/karl Olav Gjerstad UV-desinfeksjon En introduksjon v/karl Olav Gjerstad H + H He UV-C inaktiverer virus, bakterier og parasitter 1877 Belysning av testrør med bakterier 1910 - Første kjente kommersielle UV anlegg Marseille

Detaljer

Eksempel på helhetlig optimalisering av hygieniske barrierer i vannforsyningen Vannforeningen 12.04 2010

Eksempel på helhetlig optimalisering av hygieniske barrierer i vannforsyningen Vannforeningen 12.04 2010 1 Eksempel på helhetlig optimalisering av hygieniske barrierer i vannforsyningen Vannforeningen 12.04 2010 Fagsjef vannforsyning Asle Aasen Bergen kommune, Vann- og avløpsetaten Først vil jeg si noe kort

Detaljer

Sekvensdosering av jernkloridsulfat. Thomas Eriksson Svartediket VBA

Sekvensdosering av jernkloridsulfat. Thomas Eriksson Svartediket VBA Sekvensdosering av jernkloridsulfat Thomas Eriksson Svartediket VBA Agenda Info om Svartediket VBA Info Technau prosjekt Valg av prosjekt Gjennomføring av prosjektet Forsøksbetingelser Resultater Konklusjon

Detaljer

Hygieniske barrierer i vannrenseprosesser

Hygieniske barrierer i vannrenseprosesser Hygieniske barrierer i vannrenseprosesser Aquateam - Norsk vannteknologisk senter A/S Rapport nr: 03-019 Prosjekt nr: O-00040 Prosjektleder:Dr.ing. Lars Hem Medarbeidere:Siv.ing. Ragnar Storhaug Ing. Arne

Detaljer

(17) Oppgradering av vannbehandlingen i Harstad

(17) Oppgradering av vannbehandlingen i Harstad Kursdagene 2010 Tekna/NTNU, Trondheim, 7-8. januar 2010 Hvor sikker og bærekraftig er norsk vannforsyning? (17) Oppgradering av vannbehandlingen i Harstad Pilotforsøk med koagulering og alkalisk filtrering

Detaljer

DIHVA. Driftsoperatørsamling Os.

DIHVA. Driftsoperatørsamling Os. DIHVA. Driftsoperatørsamling Os. 15. 16. juni 2011. Erfaringer fra Bergen med UV-desinfeksjon. - Generelt - Lavtrykk kontra mellomtrykk - Beleggsdannelse, vask, rengjøring - Reservedeler, kjøp av lamper,

Detaljer

Harstad og Kvæfjord kommune innsigelse til reguleringsplan for drikkevannskilden Storvann nord

Harstad og Kvæfjord kommune innsigelse til reguleringsplan for drikkevannskilden Storvann nord Statsråden Fylkesmannen i Troms Postboks 6105 9291 TROMSØ Deres ref Vår ref Dato 2008/2887 14/4342-8 27.02.2015 Harstad og Kvæfjord kommune innsigelse til reguleringsplan for drikkevannskilden Storvann

Detaljer

Analyser av drikkevann. Johan Ahlin Laboratorieleder, PreBIO avd. Namdal

Analyser av drikkevann. Johan Ahlin Laboratorieleder, PreBIO avd. Namdal Analyser av drikkevann Johan Ahlin Laboratorieleder, PreBIO avd. Namdal Analyser av drikkevann Utgangspukt Krav gitt i Drikkevannsforskriften Driftsstøtte til vannverk Bruksmessige problemer Måleusikkerhet

Detaljer

AKTUELLE LØSNINGER FOR PROVISORISK DESINFISERING PÅ LEDNINGSNETT. Krav til vannverkseier Oppbevaring og behandling av klor Metoder og løsninger

AKTUELLE LØSNINGER FOR PROVISORISK DESINFISERING PÅ LEDNINGSNETT. Krav til vannverkseier Oppbevaring og behandling av klor Metoder og løsninger AKTUELLE LØSNINGER FOR PROVISORISK DESINFISERING PÅ LEDNINGSNETT Krav til vannverkseier Oppbevaring og behandling av klor Metoder og løsninger Krav til vannverkseier Drikkevann skal, når det leveres til

Detaljer

Utkast til forskrift om vannforsyning og drikkevann (drikkevannsforskriften)

Utkast til forskrift om vannforsyning og drikkevann (drikkevannsforskriften) Utkast til forskrift om vannforsyning og drikkevann (drikkevannsforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet [dato] med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet

Detaljer

Drikkevann om bord i skip

Drikkevann om bord i skip Drikkevann om bord i skip Dette er en veiledning knyttet til hvordan drikkevannsforskriftens krav kan ivaretas på skip over 50 tonn og som er under norsk flagg. Regelverk Det primære regelverket som ligger

Detaljer

ROS analyse, Oslo kommune Vann- og avløpetaten

ROS analyse, Oslo kommune Vann- og avløpetaten ROS analyse, Oslo kommune Vann- og avløpetaten Forventninger.. overordnet helhetlig Antall per 100 ml vann Kilder Råvannskvalitet Maridalsvannet. Råvannskvalitet / barrierer i vannbehandlingen (Oset).

Detaljer

Utforming og drift av drikkevannsanlegg i petroleumssektoren - Tilsynserfaringer

Utforming og drift av drikkevannsanlegg i petroleumssektoren - Tilsynserfaringer Utforming og drift av drikkevannsanlegg i petroleumssektoren - Tilsynserfaringer Ved: Eyvind Andersen 16. april 2015 Myndigheter og regelverk offshore Myndigheter: Fylkesmannen i Rogaland/Mattilsynet

Detaljer

Klimaendringenes betydning for vannkvaliteten i ledningsnettet. Lars J Hem Oslo VAV/UMB

Klimaendringenes betydning for vannkvaliteten i ledningsnettet. Lars J Hem Oslo VAV/UMB Klimaendringenes betydning for vannkvaliteten i ledningsnettet Lars J Hem Oslo VAV/UMB Innhold Dagens kjente vannkvalitetsendringer i ledningsnettet Hvilke effekter av klimaendringene kan ha betydning

Detaljer

Får vi bedre data for risikovurdering med nye metoder?

Får vi bedre data for risikovurdering med nye metoder? Får vi bedre data for risikovurdering med nye metoder? Ingun Tryland (mikrobiologi/vannhygiene) og Torulv Tjomsland (hydrolog, > 30 års erfaring med hydrodynamisk modellering) Presentasjon på seminar i

Detaljer

NOTAT VEDLEGG 8 VANNBEHANDLING HAMMERFEST VANNVERK INNHOLD

NOTAT VEDLEGG 8 VANNBEHANDLING HAMMERFEST VANNVERK INNHOLD Oppdragsgiver: Hammerfest kommune Oppdrag: Vedlegg 8 Hovedplan vann 2011-2014, Hammerfest kommune Del: Vannbehandling Hammerfest vannverk Dato: 2009-06-29 Skrevet av: Torgrim Fredeng Kemi Kvalitetskontroll:

Detaljer

Kokevarsel, soner og informasjon fra Mattilsynet HEVA-samling 13-14.02.2013

Kokevarsel, soner og informasjon fra Mattilsynet HEVA-samling 13-14.02.2013 Kokevarsel, soner og informasjon fra Mattilsynet HEVA-samling 13-14.02.2013 Mattilsynet v/ Kim Stene (Sør-Helgeland) og Liv Anne Sollie (Midt- og Nord-Helgeland) Kokevarsel Kokevarsel som (haste-)tiltak

Detaljer

Fareanalyse. OBS!!! Det er ikke spesifisert formkrav til fareanalyse Tilpasses vannverkets størrelse og type.

Fareanalyse. OBS!!! Det er ikke spesifisert formkrav til fareanalyse Tilpasses vannverkets størrelse og type. ROS ROS/Fareanalyse drikkevannsforskriften Innbyggerne i bygda Hjøllo i Odda i Hordaland er uten veiforbindelse etter at en bru har rast sammen. Også fem hus er tatt av flommen i Odda. I Flåm i Sogn og

Detaljer

Drift av UV-anlegg. VA-dagene Innlandet 2007

Drift av UV-anlegg. VA-dagene Innlandet 2007 Drift av UV-anlegg VA-dagene Innlandet 2007 Øyvind Thorsen Kjemiøkonom Salg av laboratorie utstyr og kjemikalier Kundegrupper; industri, kommunal VA, sykehus, offentlige laboratorier og universiteter/høyskoler

Detaljer

OPPDRAGSLEDER. Karin Kvålseth OPPRETTET AV

OPPDRAGSLEDER. Karin Kvålseth OPPRETTET AV OPPDRAG VA vurdering HM Rit AS OPPDRAGSNUMMER 186985 TIL Magne Kaasa OPPDRAGSLEDER Karin Kvålseth OPPRETTET AV Ingrid Flatland Høydahl DATO 6 KOPI TIL Vann og avløpsvurdering for reguleringsfelt Vamark

Detaljer

Driftsassistansen, Ålesund 11.12.02, Innlegg: Uttak av vannprøver

Driftsassistansen, Ålesund 11.12.02, Innlegg: Uttak av vannprøver Driftsassistansen, Ålesund 11.12.02, Innlegg: Uttak av vannprøver Drikkevannsforskriftens krav til prøvetakingsfrekvens og parametere Prosedyre for uttak av prøver 13.01.2003 NMT i Ålesund, Asbjørn Vågsholm

Detaljer

Prosjekt ny vannforsyning i Oslo. Lars J. Hem, VAV

Prosjekt ny vannforsyning i Oslo. Lars J. Hem, VAV Prosjekt ny vannforsyning i Oslo Lars J. Hem, VAV 1 Utvikling av vannforsyningen en kontinuerlig prosess Alle deler av vannforsyningen må fungere 2 Dagens vannforsyning Vannnbehandlingsanlegg Andre fjernkilder

Detaljer