TRONDHEIM OG MELHUS KOMMUNER RSMT-PROSJEKTET FORPROSJEKT RESERVEVANNFORSYNING FOR TRONDHEIM OG MELHUS KOMMUNER

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "TRONDHEIM OG MELHUS KOMMUNER RSMT-PROSJEKTET FORPROSJEKT RESERVEVANNFORSYNING FOR TRONDHEIM OG MELHUS KOMMUNER"

Transkript

1 TRONDHEIM OG MELHUS KOMMUNER RSMT-PROSJEKTET FORPROSJEKT RESERVEVANNFORSYNING FOR TRONDHEIM OG MELHUS KOMMUNER

2 Forprosjekt Reservevannforsyning for Trondheim og Melhus kommuner 2 Revisjon 0 Dato Utført av Jostein Andersen, Trond Arne Bonslet, Karl Falch, Magne Johansen, Ole Kristian Næss, Asbjørn Senneset, John Sirum og Johan Martin Tiller Kontrollert av Jostein Andersen, Asbjørn Senneset og John Sirum Godkjent av Asbjørn Senneset Beskrivelse Forprosjektrapport for reservevannforsyning fra Benna til Melhus og Trondheim kommune Oppdragsnr , , , og Oppdragsgiver Oppdragsgivers representant Oppdragsleder Rambøll Norge AS Trondheim og Melhus kommuner Halvard Kierulf Asbjørn Senneset Arkivreferanse: Ramboll Mellomila 79 NO-7493 TRONDHEIM T F

3 Forprosjekt. Reservevannforsyning for Trondheim og Melhus kommuner 3 INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG INNLEDNING VANNKILDEN BENNA Eksisterende beskyttelsestiltak og aktiviteter Råvannskvalitet EKSISTERENDE ANLEGG Inntaksledning Inntakskammer Tunnel Vannbehandling DIMENSJONERINGSGRUNNLAG Generelt Råvannskvalitet Farge ph Turbiditet Barrierehøyde Barrieretiltak og sluttdesinfeksjon Barrierevurdering Desinfeksjon Driftsovervåkning av vannbehandling med tilhørende tiltak ved avvik Generell barrierebetraktning Dimensjonerende vannmengde INNTAK OG INNTAKSLEDNINGER Generelt Råvannskvalitet i aktuelle inntaksdyp Trasévurderinger Anbefalt inntak og ledningstrasé Inntaksledninger SILANLEGG OG LANDTAK LEDNINGER Generelt Prosess Beskrivelse av silbånd Bygningsmessige arbeider VVS anlegg Sanitærinstallasjoner Varmeanlegg Ventilasjonsanlegg og avfuktingsanlegg VVS-automasjon Elektro og automatiseringsanlegg Adkomstveg TUNNEL Generelt Tiltak i tunnel VANNBEHANDLING OG TRYKKØKNING Generelt... 31

4 Forprosjekt. Reservevannforsyning for Trondheim og Melhus kommuner Prosess Utløp tunnel Finsil Kloranlegg UV-anlegg Trykkøkning Benna og Kolstad Rør og armatur Instrumentering Utvidelsesmuligheter ved behov for økt kapasitet Bygg Arkitektonisk vurdering Bygningsmessige arbeider VVS anlegg Sanitærinstallasjoner Varmeanlegg Ventilasjonsanlegg og Avfuktingsanlegg VVS-automasjon Elkraft- og automatiseringsanlegg Kraftforsyning og systemspenning Fordelinger Bygginstallasjoner Driftstekniske anlegg Reservekraft Automatiseringsanlegg Styring og overvåkning Kommunikasjonsanlegg Alarmanlegg HOVEDVANNLEDNINGER Generelt Parsell 1. Kolstad PST- Kattem (Ust) Seksjon 1. Kolstad PST- Saupstadringen sør Seksjon 2. Saupstadringen sør- Ringvålveien- Ust Parsell 2 Ledning Ust-Holem Seksjon 1 Ust- Gaula Kryssing Gaula Trase Gaula - Varmbo Trase Varmbo- Holem Parsell 3 Holem- Benna Seksjon 1 Holem-Kregnesmo Seksjon 2 Kregnesmo- Stensås Seksjon 3 Stensås- Benna Massedeponi ANLEGGSKOSTNADER ÅRSKOSTNADER MILJØMESSIGE FORHOLD RISIKO OG SÅRBARHET ENTREPRISEINNDELING KONTRAHERINGSFORMER FRAMDRIFT Generelt Framdrift... 57

5 Forprosjekt. Reservevannforsyning for Trondheim og Melhus kommuner MIDLERTIDIGE ANLEGG ANDRE INFRASTRUKTURANLEGG Veg og trafikkomlegginger Midlertidige anlegg for vann og spillvannsledninger Andre infrastrukturanlegg som må eller bør gjennomføres REFERANSER. RAPPORTER. NOTATER Tegninger i eget hefte Se tegningshefte for tegningsoversikt. Vedlegg i eget hefte Vedlegg 1: Alternativsutredning Rambøll AS Vedlegg 2: Vedlegg 3: Vedlegg 4: Vedlegg 5: Geoteknisk vurdering. Delprosjekt Kattem Kolstad. Delstrekning Kolstad-Ringvålvegen. Rapport Rambøll AS Geoteknisk vurdering. Delprosjekt Kattem Kolstad. Alternativ Kattem vest Rapport Rambøll AS Geoteknisk vurdering P05 Vannledning Holem - Kattem Rapport nr Rambøll AS Geoteknisk vurdering P04 Vannledning Holem - Benna Rapport nr Rambøll AS Vedlegg 6: Trafikkomlegginger. Sammenstilling av tiltak Rambøll AS Vedlegg 7: Miljøplan Rambøll AS

6 Forprosjekt. Reservevannforsyning for Trondheim og Melhus kommuner 6 SAMMENDRAG Rambøll har utarbeidet forprosjekt for ordinær vannforsyning og reservevannforsyning til Trondheim og Melhus kommuner. Følgende hovedelementer inngår i vannforsyningssystemet: Nytt inntak på ca. 32 m dyp i Benna, med 2 parallelle inntaksledninger Nytt Benna silanlegg bygges ved eksisterende silanlegg, som foreslås bygget om for adkomst til eksisterende råvanntunnel Eksisterende råvannstunnel benyttes som før, med noe ombygging i begge ender Nytt Benna vannbehandlingsanlegg ved det eksisterende, som rives Trykkøkningsstasjon integrert i Benna vannbehandlingsanlegg Hovedvannledning fra Benna til Kolstad pumpestasjon i Trondheim, lengde ca. 24 km Kolstad pumpestasjon beholdes og oppgraderes Hovedelementene i vannforsyningssystemet blir kort gjennomgått i det følgende. Dimensjonering og systemløsning Dimensjonerende produksjonskapasitet som er lagt til grunn er: Ordinær vannforsyning 200 l/s, hvorav 150 l/s til Trondheim Reservevannforsyning 800 l/s, hvorav 750 l/s til Trondheim Dagens midlere vannforbruk i forsyningsområdet (Melhus, Trondheim og Malvik) er ca. 750 l/s. Ved ordinær vannforsyning overføres vann ved gravitasjon fra Benna vannbehandlingsanlegg til Kolstad pumpestasjon, der vannet løftes videre mot Høgåsen eller Huseby høydebasseng. Ved reservevannforsyning til Trondheim overføres vann ved trykkøkning fra Benna vannbehandlingsanlegg til Kolstad, der vannet løftes videre mot Høgåsen og Steinan høydebasseng. Ved reservevannforsyning til Melhus overføres vann ved gravitasjon via Kolstad pumpestasjon. Vannkilden Benna Gjennomført kildeundersøkelse viser at Benna har meget god råvannskvalitet med hensyn til både fysiske, kjemiske, mikrobiologiske og biologiske parametre. Det foreslås at noe strengere restriksjoner for aktiviteter i Benna og dens nedslagsfelt innføres, slik at barrieren mot forurensning av kilden økes. Inntak Nye inntaksledninger foreslås lagt på ca. 32 m dybde, omtrent 600 m fra landtak og silanlegg. Gjennomført kildeundersøkelse for Benna viser stabil råvannskvalitet og temperatur gjennom året, med unntak av høst- og vårsirkulasjonen. Plassering av inntak på aktuell dybde øker barrieren mot at tilførsel av forurensninger til Benna når ned til råvannsinntaket.

7 Forprosjekt. Reservevannforsyning for Trondheim og Melhus kommuner 7 Silanlegg Nytt silanlegg foreslås plassert like ved eksisterende silanlegg. Ombygging og tilbygg til eksisterende silanlegg er vurdert, men forkastet ut fra anleggstekniske og hydrauliske årsaker. Silanlegget utformes med 2 parallelle linjer med selvspylende båndsiler (silduk med lysåpning 0,4 mm). Herfra føres vannet via kulvert inn til tunnelen gjennom det eksisterende silanlegget, som bygges om til formålet. Adkomst til tunnelen for inspeksjoner og vedlikeholds- og sikringsarbeider etableres også i den forbindelse. Kontinuerlig overvåkning av råvannskvalitet foreslås for å kunne avdekke risiko for forurensning av råvannet, og på grunnlag av dette sette inn automatiske og manuelle drifts- og beredskapsmessige tiltak. Det foreslås adkomstveg til silanlegget, samt el-forsyning og telekommunikasjon. Tunnel Eksisterende råvannstunnel beholdes. I forbindelse med anleggsarbeidene for tilslutning til silanlegget og vannbehandlingsanlegget, vil det være behov for ombyggings- og tettingsarbeider. Det forutsettes en grundig inspeksjon, rensk og eventuell sikring av tunnelen. Før idriftsettelse forutsettes også en grundig rengjøring ved spyling av tunnelen. Benna vannbehandlingsanlegg og pumpestasjon Nytt vannbehandlingsanlegg foreslås plassert ved eksisterende vannbehandlingsanlegg som rives. Foreslått vannbehandling omfatter UV-anlegg og kloranlegg. Dette utgjør en god barriere mot bakterier, virus og parasitter i drikkevannet. Installasjon av trykksil (finsil) med lysåpning 0,1 mm foran ovennevnte vannbehandlingstrinn er vurdert, men forutsatt at silanlegget bygges som foreslått anses dette unødvendig. Trykkøkningsstasjon for reservevannforsyning til Trondheim integreres i anlegget. Det er behov for en betydelig tilførsel av elkraft til anlegget. Reservekraftanlegg er foreslått integrert i anlegget. Avbruddsfri strømforsyning (UPS) skal dekke kraftbehovet for hele prosessanlegget unntatt trykkøkningsstasjonen. Hovedvannledning Det legges en DN800 hovedvannledning fra Benna vannbehandlingsanlegg til Kolstad pumpestasjon over en strekning på ca 24 km. Foreslått ledningstrasé er vurdert ut fra geotekniske og anleggstekniske forhold, og er søkt lagt for å unngå konflikter i forhold til arealbruk, miljøhensyn samt eksisterende og fremtidig insfrastruktur. Topografien langs traséen gjør at det er meget varierende trykkforhold i ledningen. Kolstad pumpestasjon Hovedvannledning mellom Benna og Kolstad tilknyttes i pumpestasjonens eksisterende rørkjeller. Ved ordinær vannforsyning til Trondheim (150 l/s) overføres vann ved gravitasjon fra Benna vannbehandlingsanlegg til Kolstad pumpestasjon, der vannet løftes videre mot Høgåsen eller Huseby høydebasseng. Ved reservevannforsyning til Trondheim (750 l/s) overføres vann ved trykkøkning fra Benna vannbehandlingsanlegg til Kolstad, der vannet løftes videre mot Høgåsen, Huseby og Steinan høydebasseng. Det foreslås at alle pumper byttes med nye, slik at de blir best mulig tilpasset til de aktuelle driftssituasjonene.

8 Forprosjekt. Reservevannforsyning for Trondheim og Melhus kommuner 8 Ved reservevannforsyning til Melhus overføres vann ved gravitasjon via Kolstad pumpestasjon. Kostnader Kostnadsoverslag for utbygging av de beskrevne hovedanleggene er vist i tabellen nedenfor. BUDSJETTKOSTNADER, HOVEDANLEGG 1 Inntaksledning Veg til Benna Silanlegg Vannbehandlingsanlegg Ledningsanlegg Kolstad pumpestasjon ENTREPRISEKOSTNAD Generelle kostnader, 15 % Spesielle kostnader, 3 % PROSJEKTKOSTNAD Margin/Reserve, 10 % BUDSJETT ÅRSKOSTNADER, HOVEDANLEGG Kapitalkostnader Drift- og vedlikeholdskostnader SUM, ÅRSKOSTNADER Årskostnader er beregnet ut fra en rentefot på 5 %. Alternativ dimensjonering og systemløsning Det er gjennomført en alternativsutredning hvor det tas i betraktning at midlere vannforbruk i forsyningsområdet øker til 1200 l/s basert på en prognosert økning i vannbehovet frem mot år Alternative ledningsdimensjoner og systemløsninger er vurdert og kostnadsregnet. Alternativsutredningen fremgår av vedlegg 1. I alternativ C2 med ledningsdimensjon DN1200 / DN1000 kan trykkøkningsstasjon i Benna vannbehandlingsanlegg utelates. Reservevannforsyning 750 l/s til Trondheim overføres ved gravitasjon frem til Kolstad pumpestasjon, der vannet pumpes videre mot byen via høydebassengene på Høgåsen og Steinan. Ved en fremtidig økning av vannforbruket i forsyningsområdet, kan dette kompenseres ved plassering av en ny trykkøkningsstasjon ved Ust. Herfra løftes trykket slik at denne stasjonen pumper vannet direkte mot byen via høydebassengene på Høgåsen og Steinan. Totalt sett gir dette et driftsmessig enklere og mer robust system i situasjoner der reservevannforsyning er nødvendig, spesielt fordi en unngår seriepumping. Alternativet gir også lavere energiforbruk både ved ordinær drift og spesielt ved reservevannforsyning til Trondheim. Selv om dette alternativet vil få høyere anleggs- og årskostnader, anbefaler vi at dette alternativet sammenliknes med hovedalternativet som ligger til grunn i forprosjektet. Det vil være hensiktsmessig at dette forberedes og utføres i forbindelse med den planlagte ROS-analysen for hele vannforsyningssystemet mellom Benna og Kolstad.

9 Forprosjekt. Reservevannforsyning for Trondheim og Melhus kommuner 9 1. INNLEDNING Rambøll Norge AS har fått i oppdrag å utarbeide forprosjekt for reservevannsforsyning for kommunene Melhus og Trondheim med Benna i Melhus som vannkilde. Arbeidet har vært delt i 5 ulike delprosjekter som til sammen omfatter alle anleggsdeler for prosjektet. Prosjektet har sin bakgrunn i Hovedplan for vannforsyning for Trondheim /1/, der det ble konkludert med at Benna i Melhus kommune skulle bygges ut til å bli reservevannkilde for Trondheim. Hovedplanen ble fulgt opp med gjennomføring av forstudien Reservevannforsyning for Melhus kommune og reserve-/forsyningskilde for Trondheim kommune /2/. Det ble utarbeidet 4 delrapporter i forstudien, og i sammendragsrapporten for disse ble det anbefalt at Melhus og Trondheim kommuner viderefører planarbeidet for utbygging av gjensidig reservevannforsyning fra henholdsvis Jonsvatnet og Benna. Delrapport 4 i forstudien omhandlet annen infrastruktur som kan dra nytte av reservevannprosjektet. Spesielt ble en felles avløpsløsning for Melhus og Trondheim funnet interessant, og det ble anbefalt å arbeide videre med dette spørsmålet. Dette resulterte i forprosjektet Spillvannsløsning for Melhus kommune og Trondheim sør /3/. Det ble her gitt en klar anbefaling om at Melhus og Trondheim kommuner arbeider videre med en felles løsning for overføring og rensing av avløpsvann ved Høvringen renseanlegg. Anbefalingene i ovenstående rapporter ble tatt inn i Hovedplan for vannforsyning /4/ og Hovedplan for avløp og vannmiljø /5/ for Melhus kommune, og ble stadfestet ved vedtak i kommunestyret i Melhus i september Denne forprosjektrapporten omfatter beskrivelse og tegninger av vannforsyningsanleggene for ordinær forsyning og reservevannforsyning til Melhus og Trondheim kommuner.. Det er utarbeidet egen rapport som omhandler overføring av spillvann fra Melhus til Trondheim; Forprosjekt spillvannsanlegg Gimse-Kattem. Felles trasé for vann- og spillvannsledninger er foreslått fra Gimse til Klett.

10 Forprosjekt. Reservevannforsyning for Trondheim og Melhus kommuner VANNKILDEN BENNA Benna ligger i Loavassdraget i Melhus kommune og er et sidevassdrag til Gaula. Nedbørsfeltets areal er 25,7 km 2, se tegn H500. Feltet domineres av to vann: Grøtvatnet 236 moh. Benna 184 moh. I areal utgjør disse to vannene ca 30 % av det totale nedslagsfeltet, hvorav Benna utgjør 22 %. Vannene forbindes av Grøtbekken og har utslipp fra Benna via elva Loa. Teoretisk oppholdstid i Benna anslås til ca 10 år. Data er sammenstilt i etterfølgende tabell: Totalt nedbørfelt/areal 25,7 km 2 Overflateareal Benna 5,7 km 2 Overflateareal Grøtvatnet 2,6 km 2 Midlere spesifikt avløp 18,7 l/s km 2 Maksimum dybde av Benna 98 m Teoretisk oppholdstid i Benna Ca 10 år Høyeste punkt i nedbørfeltet 512 m.o.h. Laveste punkt i nedbørfeltet 184 m.o.h. Benna er et regulert vann med uttak av vann til Lofossen kraftverk. Vannet har pr. i dag en reguleringshøyde på 2 m, mellom 184,2 (HRV) og 182,2 (LRV). Sweco Grøner har vurdert kapasiteten for Benna: Kvalitetssikring av beregnet produksjonskapasitet for Benna /6/. Det er her hensyntatt at Lofossen kraftverk vil bli nedlagt. Kraftverket tar vann fra inntaksdam i Benna med utslipp til elva Loa nedstrøms kraftstasjonen. Forutsatt fullt reguleringsmagasin og normalt tilsig vil reservevannsforsyning (750 l/s) til Trondheim kunne opprettholdes i omtrent ett år. Nedlegging av kraftverket medfører at dagens vannføringsregime i Loa endres betydelig. Det er gjennomført vurderinger av konsekvenser for biologisk mangfold /9/, som konkluderer med at det bør være en minstevannføring i Loa på l/s. Dette må hensyntas ved uttak til ordinær vannforsyning, slik at en ikke tapper av magasinet i Benna i perioder med lite tilsig. Ved reservevannforsyning bør vannforsyningen prioriteres foran kravet til minstevannføring. Følgende maksimale flomvannstander er beregnet av Sweco Grøner: 10 års flom kote 184, års flom kote 184, års flom kote 184,89 Flomvannstand hensyntas ved plassering og dimensjonering av inntak og silanlegg.

11 Forprosjekt. Reservevannforsyning for Trondheim og Melhus kommuner Eksisterende beskyttelsestiltak og aktiviteter Det foreligger restriksjoner og klausulering med hensyn til aktiviteter i Benna og dens nedbørfelt. I nedbørfeltet er det registrert følgende virksomhet: 1. Grøtan gård med 2 km strandlinje mot Benna og 3 km strandlinje mot Grøtvatnet. Planlagt framtidig ridesenter på gården. I tillegg ordinær drift med småhusdyrhold og skogsdrift. Det er i dag organisert virksomhet med utleie av ridehester, turer, rekonvalesens. 2. Jordbruk med tilhørende bygninger. Dels etablert i sone nærmere enn 100 m fra høyeste vannstand i Benna og Grøtvatnet. Status for sanitære anlegg er ikke dokumentert. 3. Hytter er etablert i området. Det er ikke oversikt over eventuelle sanitære anlegg og om det er gitt utslippstillatelser for enkelteiendommer. 4. Fylkesveg 695 Bennavegen passerer gjennom vestsiden av Bennas nedbørfelt, og møter fylkesveg 696 Hølondvegen ved Brubakken, sørvest for nedbørfeltet. I kilden har grunneier anledning til motorisert ferdsel i forhold til drift av eiendommer. Det er også tillatt å fiske for grunneiere, mens utleie er forbudt. I løpet av høsten og vinteren 2010/2011 vil det gjennomføres en kartlegging av sanitære anlegg i området. 2.2 Råvannskvalitet Rapporten Vannkvalitet og miljøtilstand i Benna, Melhus kommune av /7/ omhandler vurdering av råvannskvalitet fra dagens råvannsinntak basert på historiske data for perioden Videre rapporteres resultater fra gjennomført prøvetakingsprogram i perioden november 2006 til august 2008, med månedlige uttak fra 3 prøvepunkter i dybder fra 5 m ned til 45 m dybde. Det ene prøvepunktet (C) er ved dagens råvannsinntak (17 m dybde), mens de 2 andre prøvepunktene (A og B) representerer aktuelle punkter for nytt råvannsinntak. Det er forutsatt at nytt råvannsinntak skal plasseres under sprangsjiktet som normalt ligger på m dybde. Analysene viser at vannkvaliteten fra Benna er stabil og tilfredsstillende for alle sentrale parametre. 1. Fargetallet er et kvalitativt mål på innholdet av organisk stoff i råvannet. Sluttproduktet ved nedbryting av organisk stoff i naturen er langkjedede organiske molekyl, humus, som gir en karakteristisk brunfarge til vannet. Drikkevannsforskriften stiller krav om at drikkevannet skal ha et fargetall lavere enn 20 mg Pt/l. Fargetallet er målt stabilt til <5 mg Pt/l. Sporadisk er det målt enkeltprøver med fargetall opp mot 10 mg Pt/l. Det er ingen ting som tyder på en kvalitetsmessig påvirkning på grunn av klimaendringer. 2. ph er et mål på surhetsgraden i vannet. Drikkevannsforskriften stiller krav om at vannet ikke skal være korrosivt og at ph skal ligge mellom 6,5 og 9,5. ph viser en stabiltet på ca 7,5 7,8. 3. Turbiditet er et mål på svevestoffer i vannet. Drikkevannsforskriften stiller krav om at turbiditeten ut fra behandlingsanlegget ikke skal være høyere enn 1,0 FTU. Turbiditeten er stabil og ligger i snitt på 0,16 FTU. I kontrollprøvemålinger utført i perioden er høyeste verdi målt til 0,51 FTU. I kildeundersøkelsen som ble utført i forbindelse med lokaliseringsvurdering av nytt inntak, ble det i et prøveuttak målt en turbiditet på 2,5 FTU. Dette

12 Forprosjekt. Reservevannforsyning for Trondheim og Melhus kommuner 12 ble målt i mai 2008, i en periode uten etablert sprangsjikt. Maksimalverdien ble målt på 5 m dyp 4. Drikkevannsforskriften tillater ikke registreringer av E-coli, Clostridium perfringens eller intestinale enterokokker i vann ut fra behandlingsanlegget. Råvannsprøver viser sporadisk opptreden av E-coli, som er en indikatorbakterie for fekal forurensning. Dypvannsundersøkelse ved de alternative inntakspunkter for ny inntaksledning viser enkelte registreringer av både E-coli og Clostridium perfringens, i alle undersøkte prøvedyp. C.perfringens måles som indikator for resistente organismer (parasitter og virus). De historiske dataene viser at koliforme bakterier og E.coli hovedsakelig opptrer i perioden september november og er dermed knyttet til høstsirkulasjon i vannmassene.

13 Forprosjekt. Reservevannforsyning for Trondheim og Melhus kommuner EKSISTERENDE ANLEGG Lokalisering av eksisterende anlegg med inntak/silanlegg, tunnel og vannbehandlingsanlegg er vist i figur 1. Figur 1: Kart med anleggselementer ved Benna 3.1 Inntaksledning Inntaksledning er DN500 og er utført i tre. Ledningen har en lengde på 240 m og er beliggende med et inntak på 18 m dyp, kote 166.

14 Forprosjekt. Reservevannforsyning for Trondheim og Melhus kommuner Inntakskammer Inntaksledningen er ført inn i inntakskammer som er forberedt med en ekstra rørgjennomgang for fremtidig dublering av inntaksledning. Inntakskammeret er utstyrt med 2 åpninger i skillevegg med luker som slipper vann til 2 separate silkammer. Siler av typen plansiler (silrammer med duk av rustfri ståltråd, lysåpning 4 mm). Derfra er det luker som slipper vann videre til råvannstunnelen. Sentrale elementer og dimensjoner er: Rørgjennomgang for inntak: DN 500 (2 stk) Åpninger/luker mellom kamrene: 400x400 (2 stk) Plansiler (5 vertikale silrammer oppå hverandre), rammemål: HxB= 1,00 x 1,54 m Bunn inntakskammer: kote 179,7 Lengde inntakskammer: 1,0 m Lengde silkammer: 2,2 m Dekke i overbygg: kote 185,0 Overbygg: LxB= 5,5 m x 3,6 m Det er ingen vegadkomst til silstasjonen. Det er ikke fremlagt strøm. 3.3 Tunnel Fra silstasjonen ledes vannet inn i råvannstunnelen, som fører vannet gjennom Rååsen/Loåsen frem til vannbehandlingsanlegget ved foten av Loåsens nordside. Tunnellengde: L= 1450 m Tunnelhøyde: H= 2,0-2,2 m Tunnelbredde: B~ 2,4 m Tunneltverrsnitt: A~ 5 m² Bunn, tunnel ved silstasjon: kote 179,7 Bunn, tunnel ved vannbehandlingsanlegg: kote 169,0 Fall første 7 m fra silstasjon: 1:2 Fall videre til vannbehandlingsanlegg: 1:200 Oppstrøms betongproppen ved ventilkamret til vannbehandlingsanlegget, er det sprengt ut en slamlomme. Herfra er det lagt en DN 200 tømmeledning for utspyling av slam. 3.4 Vannbehandling Vannbehandlingsanlegget består av det opprinnelige ventilkammeret plassert i fjell med adkomst via tunnelportal, samt et tilliggende, utvendig bygg for klorproduksjon. Vannbehandlingsanlegget ble ombygd i slutten av 1990-årene, noe som innbefattet nye trykksiler, elektrokloreringsanlegg samt en personaldel med laboratoriebenk og sanitæranlegg. Det vises til Figur 2 som viser oppbygging av eksisterende behandlingshus.

15 Forprosjekt. Reservevannforsyning for Trondheim og Melhus kommuner 15 Figur 2: Skisse av eksisterende vannbehandlingsanlegg Elementene som inngår i vannbehandlingsanlegget er: Ventilkammer i fjell 2 stk DN 400 innstøpte rørgjennomføringer i betongpropp mot råvannstunnel 2 stk trykksiler Tverrforbindelse for overgang til 1 linje (DN 200) ut av anlegget. Forberedt for bygging av 1 ekstra linje ut av anlegget Vannmengdemåler, motorstyrt spjeldventil, lufte- og vakuumventil, klordoseringspunkt DN 500 hovedledning ut av anlegget Nødstrømsaggregat (i 1. etasje, ved inngangsport) Daganlegg, klorproduksjonsavdeling (ombygd eldre del av daganlegget) Saltlager og klortank Elektrokloreringsanlegg Daganlegg, personaldel (ny del av daganlegget) Laboratoriebenk Oppholdsrom og WC

16 Forprosjekt. Reservevannforsyning for Trondheim og Melhus kommuner DIMENSJONERINGSGRUNNLAG 4.1 Generelt I etterfølgende punkter gjennomgås dimensjonerende parametre vedrørende kvalitet og kvantitet, for å fastsette rammebetingelser for tekniske anlegg. 4.2 Råvannskvalitet De fysisk/kjemiske parametrene for Benna er slik at det ikke vil være behov for å iverksette vannbehandlingstiltak av den grunn. Råvannskilden bærer preg av at en betydelig del av tilførselen kommer som grunnvann Farge Fargetallet er stabilt lavt og viser ingen tegn til økning, slik man kan se i andre overflatevannkilder på grunn av varmere og våtere klima. Drikkevannsforskriftens krav tilfredsstilles med god margin. Det er dermed ikke behov for et fargefjerningstrinn og heller ikke behov for å vurdere en fremtidig installasjon av dette i denne fasen ph Råvannet holder en tilfredsstillende ph. Alkalitet og kalsium er tidligere målt til henholdsvis 0,68 mmol/l og 14 mg/l. På denne bakgrunn anses råvannet som lite korrosivt i forhold til rør og armatur. Det er hverken behov for korrigering av ph eller de øvrige korrosjonsparametrene: Kalsium og alkalitet Turbiditet Turbiditeten er stabilt lav. I forbindelse med vår- og høstsirkulasjon er det registrert episoder med en viss økning i turbiditeten. Turbiditeten er likevel gjennomgående lav. Det vil derfor ikke være behov for tiltak utover finsiling. Siling forutsetter å hindre tilførsel av småfisk, mysis og gelekreps inn i forsyningssystemet. 4.3 Barrierehøyde Prosedyre i henhold til Norsk Vann- rapport 170/2009 Veiledning for bestemmelse av god desinfeksjonspraksis /8/ er benyttet for å bestemme optimal og hygienisk sikker vannbehandling. Betegnelser og begreper benyttet i dette hovedkapittelet er i henhold til veilederen. Første punkt er å bestemme vannkvalitetsnivået basert på historisk registrering av E.coli (EC) og Clostridium perfringens (CP) i råvann for minimum siste 3 år. Data fra perioden for eksisterende råvannsinntak på 17 m dybde, viste positive funn av E.coli i 4 av 22 prøver (18 %), men kun 1 pr 100 ml i samtlige funn. Dette plasserer råvann fra eksisterende inntak i kvalitetsnivå B med hensyn til E.coli, der samtlige analyser skal tilfredsstille kravet: < 3 EC og < 1 CP Analyser av Clostridium perfringens (CP) foreligger ikke i de historiske registreringene, men denne parameteren ble inkludert i prøvetakingsprogrammet fra aktuelle punkter for nytt råvannsinntak. Undersøkelsesperioden pågikk i knapt 2 år med månedlige prøver, og dekker 2 vårsirkulasjoner (2007 og 2008), 1 høstsirkulasjon (2007) samt deler av høstsirkulasjonen i 2006 og Resultater:

17 Forprosjekt. Reservevannforsyning for Trondheim og Melhus kommuner 17 Prøvetakingspunkt A, dybde 25 m: E.coli (EC) i: 3 av 35 prøver (9 %) Maksverdi 1 pr 100 ml Gj.snitt :0,1 Clostridium perfr. (CP) i: 3 av 35 prøver (9 %) Maksverdi 1 pr 100 ml Gj.snitt: 0,1 Prøvetakingspunkt B, dybde 25 m: E.coli (EC) i: 2 av 33 prøver (6 %) Maksverdi 1 pr 100 ml Gj.snitt: 0,1 Clostridium perfr. (CP) i: 4 av 33 prøver (12 %) Maksverdi 3 pr 100 ml Gj.snitt: 0,2 Prøvetakingspunkt B, dybde 45 m: E.coli (EC) i: 1 av 33 prøver (3 %) Maksverdi 1 pr 100 ml Gj.snitt: 0,0 Clostridium perfr. (CP) i: 6 av 33 prøver (18 %) Maksverdi 1 pr 100 ml Gj.snitt: 0,2 Defineres undersøkelsesprogrammet som et risikobasert prøveprogram i henhold til veilederen, er kravet i prøveperioden for kvalitetsnivå B for disse parametrene: Middelkonsentrasjon < 3 EC og < 3 CP Registrering av angitt nivå ikke i mer enn 1/6 (16,7 %) av prøvene Så lenge middelverdiene er < 10 E.coli og < 3 Clostridium perfringens pr 100 ml, behøver man i henhold til veilederen ikke inkludere parasitter i prøveprogrammet. E.coli-nivået vil da bli bestemmende for hvilket kvalitetsnivå man oppnår. Resultatene viser registrering av middelkonsentrasjon på lave nivåer (gj.snitt 0,0-0,1 E.coli pr 100 ml), og maksimalt 1 E.coli pr 100 ml i maksimalt 9 % av prøvene i perioden. Ut fra ovenstående er dermed kravet til kvalitetsnivå B oppfylt for de aktuelle prøvepunkter og dybder i Benna. Basert på bestemmelse av vannkvalitetsnivå og vannverkets størrelse bestemmes resulterende barrierehøyde, som er definert som nødvendig log-reduksjon av patogener i vannforsyningssystemet: Bakterier (b), virus (v) og parasitter (p). Gitt log-reduksjon innebærer følgende: Log 1: Log 2: Log 3: 90 % reduksjon 99 % reduksjon 99,9 % reduksjon Basert på foregående bestemmelse av vannkvalitetsnivå B samt vannverkets størrelse (> pe), blir resulterende barrierehøyde: (a) 5,0b + 5,0v + 2,5p Tallverdien refererer til krav om log-reduksjon, og bokstav refererer til aktuell patogen. Denne barrierehøyden anses å gjelde ved etablering av et nytt vanninntak i ett eller flere av de aktuelle prøvepunktene. Vannuttak i den størrelsesorden som er aktuell, anses ikke å påvirke strømningsbildet i Benna i vesentlig grad, men det kan eventuelt foretas simuleringer for å avklare dette nærmere. Simuleringene vil i så fall kunne gi indikasjon på om vannuttaket gir risiko for en nedadrettet strømning av overflatenært vann mot inntaket i ulike situasjoner.

18 Forprosjekt. Reservevannforsyning for Trondheim og Melhus kommuner Barrieretiltak og sluttdesinfeksjon Barrierevurdering Ulike tiltak som settes inn for å bedre barrierevirkningen i et vannforsyningssystem gis en verdi i form av en log-reduksjon som kommer til fradrag fra barrierehøyden, og er følgelig kalt log-kreditt for tiltak henholdsvis i nedslagsfeltet og vannbehandlingen. Det kan gis log-kreditt for følgende barrieretiltak: 1. Tiltak knyttet til vannkilden og dens nedslagsfelt Fysiske barrieretiltak Restriksjoner/båndlegging på aktivitet i kilde og nedslagsfelt Overvåkningstiltak knyttet til råvannskvalitet Maksimal, samlet log-kreditt som kan gis for disse tiltakene er: 3,0b + 3,0v + 2,0p 2. Tiltak knyttet til vannbehandlingen Rensetiltak utover sluttdesinfeksjon Overvåkningstiltak knyttet til drift av vannbehandling og sluttdesinfeksjon Maksimal log-kreditt som kan gis for rensetiltak unntatt sluttdesinfeksjon: 3,0b + 3,0v + 3,0p Drikkevannsforskriften krever at det skal være minimum 2 uavhengige hygieniske barrierer i et vannforsyningssystem. Log-kreditt for en fullverdig hygienisk barriere er definert som: 3,0b + 3,0v + 2,0p 2 hygieniske barrierer skal følgelig utgjøre minimum det dobbelte av ovenstående log-kreditt. Fysiske og restriktive tiltak i vannkilden og dens nedslagsfelt kan utgjøre 1 hygienisk barriere. Hvis dette ikke er mulig eller ønskelig, kan det etableres 2 uavhengige hygieniske barrierer i vannbehandling og sluttdesinfeksjon. Eksisterende virksomhet i Benna og dens nedslagsfelt er nevnt i kapittel 2.2. I gjennomført forstudie for reservevannsforsyningen /2/, ble restriksjonene og håndhevelsen av disse vurdert til følgende log-kreditt: 1b + 1v + 0p Log-kreditten som ble gitt var vurdert så lavt fordi de gjeldende restriksjoner er relativt svake, samt at det er manglende oppfølging av status for og håndhevelse av disse. Det eneste en i praksis kan gi logkreditt for i dagens situasjon, er restriksjoner knyttet til aktiviteter i vannkilden og nedslagsfeltet som kan utgjøre en potensiell risiko ved uønskede hendelser (motorferdsel, båtsport, arrangementer etc.) Forslag til fysiske og restriktive tiltak i Benna og dens nedslagsfelt Det anses viktig å oppnå log-kreditt tilsvarende minimum 1 hygienisk barriere ved innføring av fysiske tiltak og restriksjoner for Benna og dens nedslagsfelt. Dette kan innebære både en videreføring av eksisterende restriksjoner, samt en innskjerping og supplering av disse. Vi har i det følgende gjennomgått aktuelle barrieretiltak innenfor de aktuelle delkategorier i henhold til oversikt i veilederen.

19 Forprosjekt. Reservevannforsyning for Trondheim og Melhus kommuner 19 Det må understrekes at dette er et forslag som må fremlegges og bearbeides overfor helsemyndigheter, berørte grunneiere, rettighetshavere og instanser. Det tas derfor ikke endelig stilling til hvilke tiltak som skal gjennomføres, men summen av tiltak forutsettes å tilsvare minimum 1 hygienisk barriere. Reduksjon av forurensningstilførsel til kilden: Sanering av alle avløpsutslipp direkte til kilden og til bekker og elver som leder direkte til kilden. Log-kreditt: 1,5b + 1,5 v + 1,0p Innføring av lukkede avløpssystemer (lukket tank) for alle utslipp i nedslagsfeltet eller bortledning av avløpsvann fra nedslagsfeltet. Log-kreditt: 1,5b + 1,5 v + 1,0p Samlet log-kreditt, tilsvarende det som kan gis for det mest omfattende tiltaket av ovenstående: (b) 1,5b + 1,5 v + 1,0p Restriksjoner på aktivitet i vannkilde og nedslagsfelt: Innføre forbud/restriksjoner mot beitedyr i nedslagsfeltet. Vi anser det ikke realistisk med et 100 % dekkende forbud, og gjør derfor en skjønnsmessig vurdering. Log-kreditt: 0,5b + 0,5v + 0,25p Innføre forbud/restriksjoner mot nybygg og andre potensielt forurensende aktiviteter i nedslagsfeltet (delvis omfattet i gjeldende restriksjoner). ). Tiltaket gis log-kreditt fordi det reduserer risiko for at uønskede hendelser skal skje, men har ikke nødvendigvis innflytelse på den alminnelige vannkvalitet som er registrert. Vi anser det ikke realistisk med et 100 % dekkende forbud, og gjør derfor en skjønnsmessig vurdering. Log-kreditt: 0,5b + 0,5v + 0,25p Innføre forbud mot motorferdsel i nedslagsfeltet (delvis omfattet i gjeldende restriksjoner). Tiltaket gis log-kreditt fordi det reduserer risiko for at uønskede hendelser skal skje, men har ikke nødvendigvis innflytelse på den alminnelige vannkvalitet som er registrert. Vi anser det heller ikke her realistisk med et 100 % dekkende forbud, først og fremst fordi Bennavegen (fylkesveg) går gjennom vestsiden av nedslagsfeltet, og gjør derfor en skjønnsmessig vurdering. Log-kreditt: 0,25b + 0,25v + 0p Innføre forbud mot bruk av vannkilden til båtsport, bading og annen rekreasjon (delvis omfattet i gjeldende restriksjoner). Tiltaket gis log-kreditt fordi det reduserer risiko for at uønskede hendelser skal skje, men har ikke nødvendigvis innflytelse på den alminnelige vannkvalitet som er registrert. Log-kreditt: 0,75b + 0,75v + 0,5p Innføre forbud mot ferdsel på vannkilden (delvis omfattet i gjeldende restriksjoner). Tiltaket gis logkreditt fordi det reduserer risiko for at uønskede hendelser skal skje, men har ikke nødvendigvis innflytelse på den alminnelige vannkvalitet som er registrert. Log-kreditt: 0,5b + 0,5v + 0,25p Samlet log-kreditt, tilsvarende det som kan gis for det mest omfattende tiltaket av ovenstående: (c) 0,75b + 0,75v + 0,5p

20 Forprosjekt. Reservevannforsyning for Trondheim og Melhus kommuner 20 Tiltak knyttet til inntak: Senking (og flytting) av råvannsinntak til et dyp som sikrer at sprangsjiktet ikke når ned til inntaket bortsett fra i sirkulasjonsperiodene. Log-kreditt: 1,0b + 1,0v + 0,75p Flytting av råvannsinntak til lokalitet beskyttet mht avløpsutslipp og/eller avføring fra beitedyr. Tiltaket krever dokumentasjon ved hydrauliske studier for å kunne oppnå full kreditt, og vi gjør derfor en skjønnsmessig vurdering. Log-kreditt: 0,5b + 0,5v + 0,25p Innføre forbud/restriksjoner mot ferdsel i nærheten av inntak. Antar å være ivaretatt ved flytting og senking av inntaket, samt restriksjoner for aktiviteter på Benna og i nedslagsfeltet. Log-kreditt: 0,25b + 0,25v + 0,25p Samlet log-kreditt, tilsvarende det som kan gis for det mest omfattende tiltaket av ovenstående: (d) 1,0b + 1,0v + 0,75p Samlet log-kreditt for fysiske tiltak og restriksjoner i Benna og dens nedslagsfelt: (e = b+c+d) 3,25b + 3,25v + 2,25p Utover dette, mener vi at risiko knyttet til trafikk og transport langs Fylkesveg 695 Bennavegen bør kartlegges. Transport av petroleumsprodukter og kjemikalier som utgjør en risiko for vannkilden bør spesielt kartlegges. Hvis slik transport ikke gjelder forsyning til eiendommer i nedbørfeltet til Benna, foreligger det gode muligheter for annen transportveg. I så fall kan det være aktuelt å innføre forbud, restriksjoner eller beredskapstiltak mot slik transport langs den delen av Bennavegen som ligger i Bennas nedbørfelt. Overvåkningstiltak knyttet til råvannskvalitet Overvåkning av råvannskvaliteten anses som et viktig tiltak for økt hygienisk sikkerhet. Disse tiltakene inngår også i den samlede log-kreditt for Benna og dens nedslagsfelt. Øket prøvetakingsfrekvens: Innføring av utvidet mikrobiell analyse i råvann, minst som angitt for risikobasert prøveprogram. Log-kreditt: 0,5b + 0,5v + 0,25p On-line måling av vannkvalitet: On-line måling av turbiditet (og temperatur) med alarm og mulighet for automatisk avstengning av råvannstilførsel. Log-kreditt: 1,0b + 1,0v + 0,75p Samlet log-kreditt, tilsvarende det som kan gis for det mest omfattende overvåkningstiltaket: (f) 1,0b + 1,0v + 0,75p

21 Forprosjekt. Reservevannforsyning for Trondheim og Melhus kommuner 21 Oppsummering av log-kreditt for barrieretiltak før sluttdesinfeksjon De aktuelle tiltakene knyttet til Benna og dens nedslagsfelt gjennomgått i det foregående består: Fysiske barrieretiltak og restriksjoner på aktiviteter i kilde og nedslagsfelt. Oppsummert log-kreditt: (g) 3,25b + 3,25v + 2,25p Overvåkningstiltak knyttet til råvannskvalitet. Oppsummert log-kreditt: (h) 1,0b + 1,0v + 0,75p Maksimal, samlet log-kreditt som kan gis for tiltakene er i henhold til veilederen: (i) 3,0b + 3,0v + 2,0p Denne log-kreditten tilsvarer som nevnt innledningsvis 1 hygienisk barriere. I praksis vil dermed tiltakene overlappe hverandre ved at hel eller delvis svikt i enkelte barrieretiltak oppveies ved at de andre, intakte tiltakene opprettholder tilstrekkelig barrierevirkning. Med den gode råvannskvaliteten en har i Benna sammenholdt med ovenstående tiltak, anses det ikke å være behov for vannbehandlingstiltak utover sluttdesinfeksjon. Nødvendig log-reduksjon som må tas i sluttdesinfeksjonen, er barrierehøyde fratrukket log-kreditt for ovenstående barrieretiltak: (j) = (a) (i) = (5,0b + 5,0v + 2,5p) (3,0b + 3,0v + 2,0p) = 2,0b + 2,0v + 0,5p (k) UV: 3,0b + 2,0v + 3,0p (l) Klor: 3,0b + 2,0v + 0p (m=k+l) Samlet: 6,0b + 4,0v + 3,0 p Det fremgår at UV-anlegget alene gir en log-kreditt som fjerner den resterende barrierehøyden. I og med at det er krav om at vannbehandling / desinfeksjon skal utgjøre 1 hygienisk barriere, er kravet til log-kreditt 3,0b + 3,0v + 2,0p.UV-anlegget oppfyller dermed ikke kravet til log-kreditt for virus. Konklusjon: Vannbehandlingsanlegget må dermed ha både UV- og kloranlegg for å oppnå tilstrekkelig barrierevirkning. For å tilfredsstille kravet til log-reduksjon for bakterier, virus og parasitter, må råvannet behandles med UV og klor før det går til forbrukere. Råvannets lave fargetall og turbiditet gir en høy transmisjon og bidrar til høy effektivitet for desinfeksjon med klor og UV. Lavt fargetall og dermed lavt innhold av humus sikrer at det ikke dannes større mengder biprodukter (Trihalometaner, halogenerte forbindelser) ved desinfeksjon med klor.

22 Forprosjekt. Reservevannforsyning for Trondheim og Melhus kommuner Desinfeksjon For å tilfredsstille desinfeksjonskravet i forhold til parasitter vil det installeres UV-anlegg som er biodosimetrisk testet for en UV-dose på 40 mj/cm 2, og godkjent av Folkehelsa. For å tilfredsstille kravet om en hygienisk barriere knytte til desinfeksjon vil det i tillegg til et UV-anlegg være krav om en supplerende desinfeksjon som gir et tillegg på 1,0 v. Når det gjelder klor vil det likevel være naturlig å dimensjonere dette trinnet med en desinfeksjonseffekt i henhold til (l): 3b 2v - 0p. En styrende parameter for all desinfeksjon er Ct-verdien. Ct er et mål på hvilken dose og tilhørende ekponeringstid som er nødvendig for å oppnå et ønsket inaktiveringsnivå på ulike patogener, I Norsk Vanns veileder er dimensjonerende Ct-verdi for 3 log-reduksjon av virus oppgitt til 8 mg min/l for klor. Dette under forutsetning av en temperatur på 0,5 C og ph 7 8. Ved å regne om til 2 log-reduksjon under de samme forutseninger, får man en Ct-verdi på 5,6 mg min/l. Denne Ctverdien er fortsatt høyere enn nødvendig Ct-verdi for å oppnå 3 log-reduksjon av bakterier og vil være dimensjonerende. Videre forutsettes et TOC-innhold i Benna på 2,0 mg/l. Det foreligger et begrenset antall målinger av TOC. 12 målinger av COD i perioden februar til juni i 2009 viste imidlertid ingen verdier over 2 mg/l. Det antas derfor at 2 mg TOC/l er en fornuftig verdi i dimensjoneringssammenheng. Med utgangspunkt i en nødvendig Ct-verdi på 5,6 mg min/l, kontaktkammer i ledningsnett (stempelstrømning) og en kontakttid på 30 min før første forbruker, vil dette kreve en klordose på ca 0,5 mg/l Driftsovervåkning av vannbehandling med tilhørende tiltak ved avvik I veilederen for god desinfeksjonspraksis /8/ gis det anledning til å gi log-kreditt for forbedret overvåkning av vannbehandlingen før sluttdesinfeksjon. I og med at det her ikke foreslås vannbehandling med partikkelseparasjon utover finsiling på råvannsinntaket, vil driftsovervåkning knyttet til vannbehandlingstrinnet kun gjelde sluttdesinfeksjon. Etterfølgende log-kreditt er i ikke tatt inn i beregningen for anlegget. Vi anser dette like fullt som viktige tiltak, som øker den generelle driftssikkerheten og barrierevirkningen i vannforsyningssystemet. On-line måling av vannkvalitet med reaksjonstilta ved overskridelse av grenseverdi: On-line måling av turbiditet og temperatur av råvannskvalitet for optimal prosess-styring av vannbehandlingsanlegget. Med alarm, samt mulighet for automatisk økning av klor- og UV-dose. Log-kreditt: 0,5b + 0,5v + 0,5p Kontinuerlig overvåkning av strømforsyning med reaksjonstiltak ved bortfall av strømtilførsel: Kontinuerlig måling og overføring til kontrollsentral av data vedrørende strømtilførsel til vitale deler av vannbehandlingsanlegget, med automatisk igangsetting av nødstrømsaggregat ved bortfall av strømtilførsel. Her foreslås medtatt avbruddsfri strømforsyning (UPS) som kompenserer for strømblink, samt dekker strømforbruk i tilstrekkelig tid for desinfeksjonstrinnet, driftskontroll og avstengning av anlegget hvis ordinær strømforsyning og reservekraftaggregatet svikter. Log-kreditt: 0,75b + 0,75v + 0,75p Samlet log-kreditt som kan gis for driftsovervåkning av vannbehandlingstrinnet: 1,0b + 1,0v + 0,75p

23 Forprosjekt. Reservevannforsyning for Trondheim og Melhus kommuner Generell barrierebetraktning For øvrig påpekes at sikkerhet mot helsebetenkelige kjemiske stoffer ivaretas best ved overvåkning, varsling og nedstengning av vannforsyningen inntil en har avklart type forbindelser, helsefare og tiltak for fjerning av forbindelsen. I denne sammenheng vil tunnelen være en nyttig buffer ved at en kan detektere kontaminering i silanlegget ved Benna. Tilgjengelig tid fra detektering i silanlegget til vannet når vannbehandlingsanlegget vil være henholdsvis 10 timer, 2,5 timer og 1,7 timer ved vannproduksjon 200 l/s, 800 l/s og 1200 l/s. Risikoen anses likevel som liten, fordi det er tankbilvelt med utslipp av petroleumsprodukter eller kjemikalier som anses som mest sannsynlige hendelse. Restriksjoner på denne type transport bør også vurderes i forbindelse med innføring av strengere restriksjoner for aktiviteter i Bennas nedslagsfelt. 4.5 Dimensjonerende vannmengde Følgende dimensjonerende vannmengder er lagt til grunn for behandlingsanlegget: Normal produksjon: Maksimal produksjon: Fremtidig produksjon: 200 l/s 800 l/s 1200 l/s Sistnevnte vannmengde er tatt med for å ta høyde for og vurdere om anleggets størrelse og utforming er tilstrekkelig ved en prognosert økning i vannbehovet frem mot år 2060.

24 Forprosjekt. Reservevannforsyning for Trondheim og Melhus kommuner INNTAK OG INNTAKSLEDNINGER 5.1 Generelt Det er gjennomført grundige undersøkelser av vannkvalitet og kartlegging av dybdeforhold i Benna. Resultatene fra disse danner beslutningsgrunnlag for valg av inntakssted. Miljøenheten i Trondheim kommune v/terje Nøst har gjennomført et undersøkelsesprogram, hvor det ble tatt vannprøver fra 2 aktuelle punkter for nytt vanninntak (punkt A og B) samt ved eksisterende vanninntak (punkt C). Vannprøver ble tatt på dybdene 5 m og 17 m (punkt A, B, C), 25 m (Punkt A, B), og 45 m (punkt C). Prøvepunktene er vist på tegn. H Råvannskvalitet i aktuelle inntaksdyp Undersøkelsesprogrammet ble gjennomført i perioden november 2006 til august 2008, og resultatene er sammenstilt i rapporten Vannkvalitet og miljøtilstand i Benna, Melhus kommune. Vurdering av fremtidig inntakssted for drikkevann /7/. Analysene viser at den fysiske og kjemiske råvannskvaliteten er meget god. Benna er en svært næringsfattig innsjø, med høy ph og alkalitet grunnet høyt innhold av kalsium. Dette er gunstig for vann som skal benyttes til drikkevann. Også den bakteriologiske vannkvaliteten er meget god, men samtidig er det registrert spor av tarmbakterier i alle prøvepunkter. Helsefarlige smittestoffer kan dermed ikke utelukkes, men det fremgår også at forekomst av tarmbakterier begrenser seg spesielt til høstsirkulasjonen i Benna. Målingene indikerer også at den bakteriologiske vannkvaliteten blir gunstigere på økende vanndybde, selv om det ikke er noen klar forskjell mellom 25 m og 45 m dybde. I rapporten omtales temperaturmålinger gjennomført i perioden mai-desember 2009 ved prøvepunkt B, på 11 ulike dybder. Resultatene viser at minimums- og maksimumstemperaturen varierer mellom 4 og 6 C på dybder > 30 meter. På mindre dybder er vanntemperaturen i større grad påvirket av årstidene. I rapporten nevnes flere dyrearter i Benna som er typiske for innsjøer med høyt kalkinnhold (kalksjøer), som snegl, muslinger og småkreps. Videre er den en bestand av mysis, som om sommeren oppholder seg i dypere vannlag på grunn av lysfølsomhet. For øvrig finnes fiskeartene ørret, røye og stingsild. Forekomst av gelekreps utgjør et driftsproblem ved dagens inntak på 17 m dybde, men denne antas ikke å utgjøre noe problem på vanndybder > 20 meter. Konklusjonen i rapporten er at gunstigste punkt for nytt råvannsinntak er ved prøvepunkt B på 45 m dybde. 5.3 Trasévurderinger Basert på dybdekart utarbeidet av Trondheim oppmåling, ble en foreløpig ledningstrasé forbi prøvepunkt A og videre ut til prøvepunkt B foreslått (se tegning H 501). I forbindelse med dette arbeidet ble det vurdert et mulig inntakssted på 45 m dybde mellom prøvepunkt A og B. Samtidig så det ut som en vanskelig kunne unngå et høybrekk underveis, som anses som ugunstig av driftsmessige årsaker. Deretter ble Seascan AS engasjert til å utføre en supplerende bunnkartlegging med større nøyaktighetsgrad langs aktuell trasé, undersøkelse med ROV og videofilming langs traséen. Denne viste

25 Forprosjekt. Reservevannforsyning for Trondheim og Melhus kommuner 25 at foreslått trasé er gunstig, men samtidig bekreftet den at høybrekk mellom prøvepunkt A og B ikke kan unngås. 5.4 Anbefalt inntak og ledningstrasé Etter en gjennomgang med Terje Nøst ved Miljøenheten, anbefales plassering av nytt vanninntak ved prøvepunkt A på vanndybde meter. Plasseringen gir en god korrespondanse med det utenforliggende hovedbassenget i Benna. Inntaksdybden anses å være tilnærmet like bra som inntaksdybde 45 m. Samtidig unngås høybrekk på traséen. Det vil være fullt mulig å skjøte på inntaksledningen og forlenge denne til inntak på større dybde på et senere tidspunkt, hvis driftserfaringer vedrørende råvannskvalitet tilsier at dette er viktig. Ulike inntakssteder for de 2 inntaksledningene er vurdert: Gjennomført undersøkelse av råvannskvalitet viser stabil temperatur og meget god vannkvalitet på dybder > meter Detaljert bunnkartlegging viser gunstige forhold langs anbefalt trasé. Risiko for skade på inntaksledninger anses meget liten Risiko for kontaminering på aktuell inntaksdybde anses lavere ved økende dybde, men registrerte vannkvalitetsforskjeller er små på aktuelle inntaksdyp som ligger under sprangsjiktet. Risiko for at utslipp av helsemessig betenkelige stoffer i Benna eller i dens nedslagsfelt skal nå inntaket, anses å være meget liten Ut fra dette har en valgt å plassere inntaket for begge ledninger på samme sted. 5.5 Inntaksledninger Det er i prosjektgrunnlaget forutsatt at det skal legges 2 inntaksledninger. Det er foretatt trykktapsberegninger for dimensjonerende vannmengde 800 l/s og 1200 l/s med ulike ledningsdimensjoner. Vi har lagt til grunn at en ledning i drift skal ha kapasitet til dimensjonerende vannmengde 800 l/s, mens begge ledninger må være i drift for å ha kapasitet til vannmengder utover dette. Beregningene konkluderer med at en velger 2 inntaksledninger DN 1000 PE SDR 17. Inntaket på ledningene foreslås utformet med åpen innløpstrakt. Beregnede trykktap er hensyntatt ved plassering og kapasitet på silanlegget, som omhandles i etterfølgende kapittel.

26 Forprosjekt. Reservevannforsyning for Trondheim og Melhus kommuner SILANLEGG OG LANDTAK LEDNINGER 6.1 Generelt Løsningen for silanlegg ved Benna som er beskrevet i det følgende, er i tråd med forutsetningene gitt i prosjektgrunnlaget. Underveis i prosjektet er det vurdert en løsning basert på grovsil på inntaksledningene, kombinert med plansil ved en modifisert løsning på eksisterende silanlegg. Videre er en løsning helt uten silanlegg før råvannstunnelen vurdert, kombinert med trykksiling i vannbehandlingsanlegget. Ingen av de alternative løsningene anbefales ut fra følgende: Løsning med plansil vil uansett kreve utvidelse av eksisterende silanlegg for å få tilstrekkelig hydraulisk kapasitet. Samtidig vil en måtte ha hyppig/kontinuerlig tilsyn i en situasjon med reservevannforsyning. Løsning helt uten silanlegg før tunnel vil medføre tilførsel av fisk til råvannstunnelen, som over tid kan gi driftsproblem ved opphopning av død fisk og medfølgende lukt- og smaksproblemer. På denne bakgrunn velges en løsning med selvspylende båndsil. 6.2 Prosess For beskrivelse av prosess henvises til flytskjema tegn H 610 og plan av silkammer tegn H611 og snitt tegning H612. Inntaksledningene føres til hvert sitt inntakskammer. Det monteres stengeventil/stengeluke på innløpet av hver ledning. Det er medtatt en stengeluke mellom de to inntakskamrene som gir en viss fleksibilitet i å kunne ha to siler i drift selv om en ledning er avstengt. Ved arbeid nede i et av silkamrene slik at dette er avstengt, er kun en inntaksledning i drift. Skal begge være i drift i slike tilfeller må en bygge en ventilkum med sammenkobling av ledningene på innsjøsiden av silkammeret. Råvann føres inn i senter av silbåndet og strømmer fra innsiden til utsiden. Partikler blir holdt tilbake på innsiden av silduken. Filtrert vann føres ut i et utløpskammer bak hver sil før det samles i en kanal som leder til eksisterende silkammer og inn i tunnelen til vannbehandlingsanlegget. Hvert utløpskammer kan avstenges med en luke. Det foreslås on-line overvåkning av temperatur og turbiditet på råvannet, slik at automatiske eller manuelle drifts- og beredskapstiltak kan iverksettes basert på dette Beskrivelse av silbånd Vannanalysene viser at det er svært lite partikulære forurensninger i Benna på valgt inntaksdyp. Det eneste det er behov for avskilling av er organismer som småfisk, mysis og gelekreps. Det er derfor valgt kun å installere partikkelavskilling ved inntakskammeret ved Benna og ikke i vannbehandlingsanlegget. Det settes av plass slik at en ved behov senere kan installere trykksiler i vannbehandlingsanlegget. Etter vurdering av vannkvaliteten og diskusjon med Terje Nøst ved Miljøenheten i Trondheim er vi kommet fram til at en silduk med lysåpning 0,5 mm vil gi tilstrekkelig fjerning av partikler. For å legge inn litt sikkerhet har vi valgt en silduk med 0,4 mm lysåpning. Det kan være mulig å få denne type siler med lysåpning ned til 0,25 mm. Disse vil ha større areal og kreve et noe større silkammer. Vi anbefaler at en ved tilbudsinnhenting av siler også innhenter tilbud på siler med mindre silåpning enn 0,4 mm for å se på konsekvenser for sil- og byggkostnader.

27 Forprosjekt. Reservevannforsyning for Trondheim og Melhus kommuner 27 Det bygges et nytt silanlegg med siler av typen silbånd. Disse rengjøres automatisk ved spyling. Beskrivelse i dette kapitelet er basert på et silbånd av fabrikat Passavant Geiger. Ved innhenting av tilbud bør det også vurderes tilsvarende silbånd av andre fabrikat. Det er foreslått å sette inn 2 silbånd. Hvert av disse har en kapasitet på 800 l/s ved vannstand i silkammer på kote Denne vannstanden tilsvarer at Benna er nedtappet til laveste regulerte vannstand og kun en av inntaksledningene er i drift. Trykktap i silen ved disse forhold er 28 mm ved rene siler og 56 mm ved 30 % beleggdannelse. Med to siler i drift vil trykktapet i silen være under 20 mm også ved 30 % beleggdannelse. Med begge vannledningene i drift og vannstand i Benna tilsvarende høyeste regulerte vannstand på 184,20 vil tap i inntaksledninger gi en vannstand i silkammer, oppstrøms silene, på kote 183, 8. På figur 3 er vist et tverrsnitt og et lengdesnitt av silbåndet. Silbåndet roteres ved behov med en gearmotor som er plassert på øvre aksling. Når silbåndet roterer rengjøres det automatisk ved vannspyling. Det installeres pumper for å skaffe vann til spylingen. Spylevann samles opp i en renne inne i filterhuset og føres til utløp i Benna. Spyling kan igangsettes automatisk ved overskridelse av grense for trykkfall over silduk eller ved fastsatte tidsintervall. Silbånd velges utført i rustfritt stål. Figur 3: Tverrsnitt og lengdesnitt av silbånd

RESERVEVANNSFORSYNING OG OVERFØRING AV SPILLVANN MELHUS - TRONDHEIM ASBJØRN SENNESET

RESERVEVANNSFORSYNING OG OVERFØRING AV SPILLVANN MELHUS - TRONDHEIM ASBJØRN SENNESET RESERVEVANNSFORSYNING OG OVERFØRING AV SPILLVANN MELHUS - TRONDHEIM ASBJØRN SENNESET PROBLEMSTILLINGER VANN Trondheim og Melhus mangler fullgod reservevannskilde Sårbarhet vannforsyningssystem Trondheim:

Detaljer

MeTroVann prosjektet. Samarbeid om vannforsyning Melhus Trondheim

MeTroVann prosjektet. Samarbeid om vannforsyning Melhus Trondheim Melhus, Trondheim, Vann og Spillvann MeTroVann prosjektet. Samarbeid om vannforsyning Melhus Trondheim Trondheim kommune, Kommunalteknikk Sjef ing. Halvard Kierulf MeTroVann en utfordring med flere spennende

Detaljer

FORPROSJEKT ALTERNATIVSUTREDNING TRONDHEIM OG MELHUS KOMMUNER RSMT-PROSJEKTET

FORPROSJEKT ALTERNATIVSUTREDNING TRONDHEIM OG MELHUS KOMMUNER RSMT-PROSJEKTET TRONDHEIM OG MELHUS KOMMUNER RSMT-PROSJEKTET FORPROSJEKT ALTERNATIVSUTREDNING "[Sett inn bilde (størrelse 16,8 cm x 10,1 cm) eller slett dette feltet]" Trondheim og Melhus kommuner. RSMT-prosjektet 2 (11)

Detaljer

NOTAT 1 INNLEDNING GDP-GJENNOMGANG AV BOSSVIKA VBA

NOTAT 1 INNLEDNING GDP-GJENNOMGANG AV BOSSVIKA VBA Oppdragsgiver: Risør kommune Oppdrag: 531485 Hovedplan for vann og avløp 2012 Del: Dato: 2013-04-29 Skrevet av: Jon Brandt Kvalitetskontroll: GDP-GJENNOMGANG AV BOSSVIKA VBA INNHOLD 1 Innledning... 1 2

Detaljer

Overflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune

Overflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune Trondheim kommune Overflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune Hilde.Bellingmo@trondheim.kommune.no Trondheim kommune Hva er en hygienisk barriere? "Naturlig eller tillaget fysisk

Detaljer

Storprosjekt i Trondheim - MeTroVann

Storprosjekt i Trondheim - MeTroVann Storprosjekt i Trondheim - MeTroVann Arctic Entrepreneur 2017 Sjefing Halvard Kierulf Trondheim kommune Snorklipping 23.09.2016 Brosjyre som ligger på Trondheim kommune sine hjemmesider Nytt vannforsyningssystem

Detaljer

God desinfeksjonspraksis

God desinfeksjonspraksis God desinfeksjonspraksis Kjetil Furuberg, Norsk Vann VA-dagene Innlandet 2010 Hva er God desinfeksjonspraksis? Verktøy for nøyaktig beregning av de hygieniske barrierene i et vannverk Ved drift og dimensjonering/planlegging

Detaljer

Er dagens vannbehandlingsanlegg. Av Morten Nicholls.

Er dagens vannbehandlingsanlegg. Av Morten Nicholls. Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Av Morten Nicholls. Grunnleggende forutsetninger Drikkevann skal være helsemessig trygt alle steder i Norge. Drikkevann basert på overflatevann skal som minimum

Detaljer

Samarbeid om reservevann og overføring av spillvann i Melhus kommune til Høvringen kloakkrenseanlegg i Trondheim kommune. Et prosjekt til 600 mill kr

Samarbeid om reservevann og overføring av spillvann i Melhus kommune til Høvringen kloakkrenseanlegg i Trondheim kommune. Et prosjekt til 600 mill kr Melhus, Trondheim, Vann og Spillvann Samarbeid om reservevann og overføring av spillvann i Melhus kommune til Høvringen kloakkrenseanlegg i Trondheim kommune. Et prosjekt til 600 mill kr Trondheim kommune,

Detaljer

OPPDRAGSLEDER. Karin Kvålseth OPPRETTET AV

OPPDRAGSLEDER. Karin Kvålseth OPPRETTET AV OPPDRAG VA vurdering HM Rit AS OPPDRAGSNUMMER 186985 TIL Magne Kaasa OPPDRAGSLEDER Karin Kvålseth OPPRETTET AV Ingrid Flatland Høydahl DATO 6 KOPI TIL Vann og avløpsvurdering for reguleringsfelt Vamark

Detaljer

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Månedsrapport Drikkevannskvalitet vannbehandlingsanlegg Juni 2012 Parameter Tiltaks type Grenseverdi Farge (mg Pt/l) B 20 20 1,0 Turbiditet (FNU) B 4 20 0,05 Surhetsgrad (ph) C 6,5-9,5 20 8,1 vannbehandlingsanlegg Mai 2012 E.Coli A 0 25

Detaljer

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Månedsrapport Drikkevannskvalitet vannbehandlingsanlegg Juli 2011 E.Coli A 0 38 38 Intestinale enterokokker A 0 38 37 Koliforme bakterier B 0 38 38 Tiltaks type Grenseverdi Farge (mg Pt/l) B 20 38 2,2 Turbiditet (FNU) B 4 38 0,24 Surhetsgrad

Detaljer

Analyser av kvalitet på råvann og renset vann

Analyser av kvalitet på råvann og renset vann Analyser av kvalitet på råvann og renset vann VA-dagene Haugesund, 10. September 2014 Helene Lillethun Botnevik Eurofins Environment Testing Norway AS 08 September 2014 www.eurofins.no Disposisjon Bakgrunn

Detaljer

Hygieniske barrierer, drikkevannsforskrift og WSP

Hygieniske barrierer, drikkevannsforskrift og WSP Hygieniske barrierer, drikkevannsforskrift og WSP Kjetil Furuberg, Vanndagene på Vestlandet 2016 Hvordan skal jeg være sikker på at jeg alltid leverer et godt drikkevann? Dagens meny Barriere begrepet

Detaljer

Sweco Grøner, regionkontor Narvik:

Sweco Grøner, regionkontor Narvik: Hvem er vi? Sweco Grøner, regionkontor Narvik: Ansatte: 29 ansatte pr. oktober 2007 2 siv.ark., 9 siv.ing., 1 samfunnsplanlegger, 16 ingeniører, 1 økonom Avdelinger: Byggeteknikk: Bygg og kontruksjoner

Detaljer

NOTAT VEDLEGG 2 - VURDERING AV VESTFJELLDAMMEN SOM KILDE INNHOLD

NOTAT VEDLEGG 2 - VURDERING AV VESTFJELLDAMMEN SOM KILDE INNHOLD Oppdragsgiver: Hammerfest kommune Oppdrag: Vedlegg 2 Hovedplan vann 2011-2014, Hammerfest kommune Del: Vurdering av Vestfjelldammen som kilde Dato: 2009-02-24 Skrevet av: Torgrim Fredeng Kemi Kvalitetskontroll:

Detaljer

Utforming og drift av drikkevannsanlegg i petroleumssektoren - Tilsynserfaringer

Utforming og drift av drikkevannsanlegg i petroleumssektoren - Tilsynserfaringer Utforming og drift av drikkevannsanlegg i petroleumssektoren - Tilsynserfaringer Ved: Eyvind Andersen 16. april 2015 Myndigheter og regelverk offshore Myndigheter: Fylkesmannen i Rogaland/Mattilsynet

Detaljer

Hvordan overvåke og dokumentere hygieniske barrierer i vannbehandlingen?

Hvordan overvåke og dokumentere hygieniske barrierer i vannbehandlingen? Hvordan overvåke og dokumentere hygieniske barrierer i vannbehandlingen? Seniorforsker dr.ing. Lars J. Hem, SINTEF Vann og miljø Innhold Vannbehandlingsmetoder som utgjør en hygienisk barriere Egnede parametre

Detaljer

Norsk vannforening: Fagtreff: Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Oslo, 21. februar 2009

Norsk vannforening: Fagtreff: Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Oslo, 21. februar 2009 Norsk vannforening: Fagtreff: Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Oslo, 21. februar 2009 Hvilke krav bør stilles til driftsstabilitet? Eksempler fra anlegg i drift: Klorering Gunnar Mosevoll Skien

Detaljer

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Månedsrapport Drikkevannskvalitet vannbehandlingsanlegg Desember 2012 E.Coli A 0 31 31 Intestinale enterokokker A 0 30 30 Koliforme bakterier B 0 31 31 Parameter Tiltaks type Grenseverdi Resultat Farge (mg Pt/l) B 20 30 3,8 Turbiditet

Detaljer

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Månedsrapport Drikkevannskvalitet vannbehandlingsanlegg August 2012 E.Coli A 0 41 41 Intestinale enterokokker A 0 41 41 Koliforme bakterier B 0 41 41 Parameter Tiltaks type Grenseverdi Farge (mg Pt/l) B 20 41 1,3 Turbiditet (FNU) B 4 41

Detaljer

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Horten kommune, Vestfold

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Horten kommune, Vestfold Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Horten kommune, Vestfold Hjemmel: Fastsatt av Horten kommunestyre dato - med hjemmel i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning

Detaljer

Sekvensdosering av jernkloridsulfat. Thomas Eriksson Svartediket VBA

Sekvensdosering av jernkloridsulfat. Thomas Eriksson Svartediket VBA Sekvensdosering av jernkloridsulfat Thomas Eriksson Svartediket VBA Agenda Info om Svartediket VBA Info Technau prosjekt Valg av prosjekt Gjennomføring av prosjektet Forsøksbetingelser Resultater Konklusjon

Detaljer

NOTAT VEDLEGG 8 VANNBEHANDLING HAMMERFEST VANNVERK INNHOLD

NOTAT VEDLEGG 8 VANNBEHANDLING HAMMERFEST VANNVERK INNHOLD Oppdragsgiver: Hammerfest kommune Oppdrag: Vedlegg 8 Hovedplan vann 2011-2014, Hammerfest kommune Del: Vannbehandling Hammerfest vannverk Dato: 2009-06-29 Skrevet av: Torgrim Fredeng Kemi Kvalitetskontroll:

Detaljer

Drikkevannsforskriften etter

Drikkevannsforskriften etter Drikkevannsforskriften etter 1.1.2017 Hva innebærer kravene for drift av vannverket Morten Nicholls Hovedkontoret Generelt om endringene Strukturen i forskriften er betydelig endret i forhold til tidligere

Detaljer

Membranfilter som hygienisk barriere eller ikke?

Membranfilter som hygienisk barriere eller ikke? Membranfilter som hygienisk barriere eller ikke? Seniorforsker dr.ing. Lars J. Hem SINTEF Byggforsk 1 Innhold Litt om regelverk Hvordan virker membranfiltrering som hygienisk barriere? Hvordan svikter

Detaljer

NOTAT VEDLEGG 1 - AVRENNING HAMMERFEST VANNVERK INNHOLD

NOTAT VEDLEGG 1 - AVRENNING HAMMERFEST VANNVERK INNHOLD Oppdragsgiver: Hammerfest kommune Oppdrag: Vedlegg 1 Hovedplan vann 2011 2014, Hammerfest kommune Del: Avrenning Hammerfest vannverk Dato: 2009-02-24 Skrevet av: Torgrim Fredeng Kemi Kvalitetskontroll:

Detaljer

God desinfeksjonspraksis-gdp Pilotprosjekt nytt Hias vba

God desinfeksjonspraksis-gdp Pilotprosjekt nytt Hias vba God desinfeksjonspraksis-gdp Pilotprosjekt nytt Hias vba Målfrid Storfjell Tabeller og figurer i denne presentasjonen er hentet fra forslag til revidert Nvrapport 170, utarbeidet av Hallvard Ødegaard,

Detaljer

Hygieniske barrierer. Heva-seminar Line Kristin Lillerødvann

Hygieniske barrierer. Heva-seminar Line Kristin Lillerødvann Hygieniske barrierer Heva-seminar 06.03.2013 Line Kristin Lillerødvann Hygieniske barrierer, lovgrunnlag Drikkevannsforskriften 3, punkt 2, definisjon: «Naturlig eller tillaget fysisk eller kjemisk hindring,

Detaljer

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Månedsrapport Drikkevannskvalitet vannbehandlingsanlegg Juli 2011 E.Coli A 0 9 9 Intestinale enterokokker A 0 9 9 Koliforme bakterier B 0 9 9 Tiltaks type Grenseverdi Farge (mg Pt/l) B 20 9 3,1 Turbiditet (FNU) B 4 9 0,27 Surhetsgrad (ph)

Detaljer

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Månedsrapport Drikkevannskvalitet vannbehandlingsanlegg September 2012 E.Coli A 0 12 12 Intestinale enterokokker A 0 12 12 Koliforme bakterier B 0 12 12 Tiltaks type Grenseverdi Farge (mg Pt/l) B 20 12 4,7 Turbiditet (FNU) B 4 12 0,05

Detaljer

Barrieregrenser og beregning av barrierer

Barrieregrenser og beregning av barrierer Barrieregrenser og beregning av barrierer Kjetil Furuberg, Norsk Vann. Driftsassistanse seminar 2016 Delvis basert på foredrag av Hallvard Ødegaard, prof. em. NTNU Dagens meny Barriere begrepet og vannbehandling

Detaljer

Bacheloroppgave: FORPROSJEKT NYTT VANNVERK PÅ GÅLÅ

Bacheloroppgave: FORPROSJEKT NYTT VANNVERK PÅ GÅLÅ Bacheloroppgave: FORPROSJEKT NYTT VANNVERK PÅ GÅLÅ FORFATTER(E): Åge Øverjordet Dato: 24.05.2010 SAMMENDRAG Tittel: Forprosjekt nytt vannverk på Gålå Nr. : Gr.12 Dato : 24.05.10 Deltaker(e): Åge Øverjordet

Detaljer

Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Hvilke krav bør stilles i anskaffelsesfasen?

Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Hvilke krav bør stilles i anskaffelsesfasen? Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Hvilke krav bør stilles i anskaffelsesfasen? Av Lars Enander Lars Enander er sivilingeniør ansatt i Sweco Norge AS. Han var teknisk fagansvarlig i Oset-prosjektet

Detaljer

Vannkilden som hygienisk barriere

Vannkilden som hygienisk barriere Vannkilden som hygienisk barriere Dr.ing. Lars J. Hem Aquateam AS NORVAR-prosjektet Vannkilden som hygienisk barriere Hvilke krav bør stilles for at råvannskilden bør kunne utgjøre en hygienisk barriere

Detaljer

GVD-kommunene Vannkvalitet og sikkerhet

GVD-kommunene Vannkvalitet og sikkerhet GVD-kommunene Vannkvalitet og sikkerhet Oversikt over vannverkene Beliggenhet De 9 kommunene som samarbeider i GVD-nettverket (Drammensregionen fra Hurum/Svelvik opp til Modum) har en god og sikker vannforsyning.

Detaljer

TEKNISK BESKRIVELSE METROVANN-PROSJEKTET. Et samarbeidsprosjekt mellom Melhus og Trondheim

TEKNISK BESKRIVELSE METROVANN-PROSJEKTET. Et samarbeidsprosjekt mellom Melhus og Trondheim TEKNISK BESKRIVELSE METROVANN-PROSJEKTET Et samarbeidsprosjekt mellom Melhus og Trondheim prosjekt mellom kommunene Melhus og Trondheim. Hovedvannkilden i hver av kommunene (Jonsvatnet i Trondheim og Benna

Detaljer

Moldeprosessen Kritiske kontrollpunkt, instrumentering og kontrollprogram Molde - 7 desember 2011

Moldeprosessen Kritiske kontrollpunkt, instrumentering og kontrollprogram Molde - 7 desember 2011 Moldeprosessen Kritiske kontrollpunkt, instrumentering og kontrollprogram Molde - 7 desember 2011 Innhold Filter som hygienisk barriere Drikkevannsforskriftens krav til driftsparametere for filter som

Detaljer

UTREDNING BARRIERETILTAK KOMAGFJORD VANNVERK

UTREDNING BARRIERETILTAK KOMAGFJORD VANNVERK Dokument type Rapport Rev. dato 2012-09-11 UTREDNING BARRIERETILTAK KOMAGFJORD VANNVERK UTREDNING Oppdragsnr.: 7120295 Oppdragsnavn: Barrieretiltak Komagfjord vannverk Dokument nr.: 1 Filnavn: Komagfjord

Detaljer

SØKNAD OM GODKJENNING AV PRINSIPPLØSNING FOR VANNBEHANDLING

SØKNAD OM GODKJENNING AV PRINSIPPLØSNING FOR VANNBEHANDLING SØKNAD OM GODKJENNING AV PRINSIPPLØSNING FOR VANNBEHANDLING Sør-Fron kommune har i perioden april 2011 til mars 2012 gjennomført en prøvetakingsplan på Gålåvatnet som grunnlag for prosjektering av et nytt

Detaljer

Tilstandsvurdering 2016 Rapportering vannforsyningsdata fra Kinei AS Munstersvei 6, 6, 3610 Kongsberg

Tilstandsvurdering 2016 Rapportering vannforsyningsdata fra Kinei AS Munstersvei 6, 6, 3610 Kongsberg Tilstandsvurdering 2016 Rapportering vannforsyningsdata fra 2015 Kinei AS Munstersvei 6, 6, 3610 Kongsberg may@kinei.no 905 90 720 1 Standarden på vannforsyningen God Mangelfull Dårlig Leveringsstabilitet

Detaljer

KILDESIKRING I PRAKSIS

KILDESIKRING I PRAKSIS KILDESIKRING I PRAKSIS Vannforeningen 2007 05.11.2007 TORE FORSETH Mattilsynet - Distriktskontoret for Gauldal KILDESIKRING I PRAKSIS - DISPOSISJON Hva er små vannforsyningssystem? Utfordringer Grunnvann

Detaljer

2 Definisjoner Definisjonene i forurensningsforskriftens 11-3 gjelder for denne forskriften. I tillegg gjelder følgende:

2 Definisjoner Definisjonene i forurensningsforskriftens 11-3 gjelder for denne forskriften. I tillegg gjelder følgende: Lokal forskrift for mindre avløpsanlegg for bolighus, hytter og annen bebyggelse i Meråker kommune Vedtatt av Meråker kommunestyre 24.09.2007 med hjemmel i forskrift av 01.06.2004 om begrensning av forurensning

Detaljer

Styrker og svakheter ved klorering som hygienisk barriere

Styrker og svakheter ved klorering som hygienisk barriere Styrker og svakheter ved klorering som hygienisk barriere Senioringeniør Eyvind Andersen Avdeling for vannhygiene Fagtreff, Driftsassistansen i Sogn og Fjordane 31. mars 2009 Krav til hygieniske barrierer

Detaljer

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Månedsrapport Drikkevannskvalitet Gullfjellet vannverk Desember 2009 E.Coli A 0 13 13 Intestinale enterokokker A 0 13 13 Koliforme bakterier B 0 13 13 Tiltaks type Grenseverdi Farge (mg Pt/l) B 20 9 11,7 Turbiditet (FNU) B 4 9 0,27 Surhetsgrad

Detaljer

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Månedsrapport Drikkevannskvalitet Svartediket vannverk September 2009 E.Coli A 0 48 48 Intestinale enterokokker A 0 48 48 Koliforme bakterier B 0 48 48 Tiltaks type Grenseverdi Farge (mg Pt/l) B 20 31 2,4 Turbiditet (FNU) B 4 31 0,14 Surhetsgrad

Detaljer

Bergen kommune har kilder som ikke er en hygienisk barriere, mens en samtidig har restriksjoner mot aktiviteter i nedbørfeltet.

Bergen kommune har kilder som ikke er en hygienisk barriere, mens en samtidig har restriksjoner mot aktiviteter i nedbørfeltet. Bergen kommune har kilder som ikke er en hygienisk barriere, mens en samtidig har restriksjoner mot aktiviteter i nedbørfeltet. Hvordan takler Bergen kommune presset fra politikere og publikum som vil

Detaljer

Hva analyserer vi på og hvorfor? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF

Hva analyserer vi på og hvorfor? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF Hva analyserer vi på og hvorfor? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF Drikkevannsforskriften 12 : Krav til kvalitet. Drikkevann skal når det leveres mottakeren være hygienisk betryggende, klart og uten framtredende

Detaljer

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Månedsrapport Drikkevannskvalitet Kismul vannverk Mai 2010 E.Coli A 0 21 21 Intestinale enterokokker A 0 17 17 Koliforme bakterier B 0 21 21 Parameter Tiltaks type Grenseverdi Farge (mg Pt/l) B 20 13 3,9 Turbiditet (FNU) B 4 12 0,13 Surhetsgrad

Detaljer

AKTUELLE BAKTERIER I DRIKKEVANN OG HVA BETYR DE? Seksjonssjef Jarl Inge Alne, Mattilsynet, Dk for Haugalandet.

AKTUELLE BAKTERIER I DRIKKEVANN OG HVA BETYR DE? Seksjonssjef Jarl Inge Alne, Mattilsynet, Dk for Haugalandet. AKTUELLE BAKTERIER I DRIKKEVANN OG HVA BETYR DE? Seksjonssjef Jarl Inge Alne, Mattilsynet, Dk for Haugalandet. SKJENKEKONTROLL. ANALYSEBEVIS RÅVANN. ANALYSEBEVIS BEHANDLET DRIKKEVANN. KIMTALL. KIMTALL

Detaljer

Praktiske erfaringer med UV anlegg. Storoddan kommunale vannverk

Praktiske erfaringer med UV anlegg. Storoddan kommunale vannverk Praktiske erfaringer med UV anlegg Storoddan kommunale vannverk Storoddan kommunale vannverk Klausulering Sone 0: 2 grunnvannsbrønner. Området gjerdes inn og utgjør ca. 200 m 2. Sone 1: Ikke tillatt med

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. VIKÅSEN VANNTUNNEL Arkivsaksnr.: 08/ ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak:

Saksframlegg. Trondheim kommune. VIKÅSEN VANNTUNNEL Arkivsaksnr.: 08/ ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: Saksframlegg VIKÅSEN VANNTUNNEL Arkivsaksnr.: 08/10412 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: Formannskapet gir sin tilslutning til at det settes i gang utredning om bruk av eksisterende

Detaljer

Asker og Bærum Vannverk IKS

Asker og Bærum Vannverk IKS Asker og Bærum Vannverk IKS Historikk På slutten av 60-årene begynte Asker kommune å arbeide med Holsfjorden som fremtidig drikkevannskilde. Høsten 1979 ble det vedtatt i Asker - og Bærum kommuner å danne

Detaljer

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Månedsrapport Drikkevannskvalitet Sædalen vannverk September 2009 Tiltaks type Grenseverdi Farge (mg Pt/l) B 20 12 6,0 Turbiditet (FNU) B 4 12 0,13 Surhetsgrad (ph) C 6,5-9,5 12 7,8 på telefon eller e-post vakundeservice@bergen.kommune.no.

Detaljer

METROVANN-PROSJEKTET. Nok og sikkert drikkevann - for både Melhus og Trondheim kommune

METROVANN-PROSJEKTET. Nok og sikkert drikkevann - for både Melhus og Trondheim kommune METROVANN-PROSJEKTET Nok og sikkert drikkevann - for både Melhus og Trondheim kommune TRYGT OG SIKKERT VANN 2 Vann er verdens viktigste råstoff. Sikkert vann med god drikkevannskvalitet tar de fleste som

Detaljer

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Månedsrapport Drikkevannskvalitet Risnes vannverk September 2009 Tiltaks type Grenseverdi Farge (mg Pt/l) B 20 8 21,7 Turbiditet (FNU) B 4 8 0,20 Surhetsgrad (ph) C 6,5-9,5 8 6,8 på telefon eller e-post vakundeservice@bergen.kommune.no.

Detaljer

Søk plangodkjenning for nytt/endret vannbehandlingsanlegg

Søk plangodkjenning for nytt/endret vannbehandlingsanlegg Skjematjenestene Page 1 of 5 Utfylt av: FREDRIK BOYE ORDING (for Rissa kommune - Teknisk /vedlikehold) Adresse: Rissa kommune - Teknisk /vedlikehold, Rådhusveien 13 7100 RISSA Søk plangodkjenning for nytt/endret

Detaljer

Vannforsyningens ABC. Tidligere avdelingsdirektør v/folkehelseinstituttet Nå: Pensjonist Truls Krogh

Vannforsyningens ABC. Tidligere avdelingsdirektør v/folkehelseinstituttet Nå: Pensjonist Truls Krogh Vannforsyningens ABC Tidligere avdelingsdirektør v/folkehelseinstituttet Nå: Pensjonist Truls Krogh Hvorfor laget vi denne Abc-en? Svaret er ganske enkelt: Fordi den ikke fantes, men det gjorde vi. Og

Detaljer

1 Orientering Dimensjoneringsgrunnlag Vannforsyningsanlegg Råvannsmengde Størrelse utjevningsbasseng...

1 Orientering Dimensjoneringsgrunnlag Vannforsyningsanlegg Råvannsmengde Størrelse utjevningsbasseng... NOTAT Oppdragsgiver: Jørgenheia AS Oppdrag: 532812 Dato: 20170601 Skrevet av: Magnus Skrindo Kvalitetskontroll: Allan Hjorth Jørgensen NOTAT_VAPLANTRINN III INNHOLD 1 Orientering... 1 2 Dimensjoneringsgrunnlag...

Detaljer

Vannkvalitet på offshoreinnretninger. Ved: Eyvind Andersen

Vannkvalitet på offshoreinnretninger. Ved: Eyvind Andersen Vannkvalitet på offshoreinnretninger Ved: Eyvind Andersen Folkehelseinstituttets rolle Myndigheter på drikkevannsområdet: Fylkesmannen i Rogaland/Mattilsynet Sjøfartsdirektoratet Folkehelseinstituttet

Detaljer

Erfaringer med klorering og UVstråling

Erfaringer med klorering og UVstråling Invitasjon til Driftsoperatørsamling D. 18 Erfaringer med klorering og UVstråling av drikkevann Tid: Tirsdag 1. mars 2005 Sted: Quality Hotel Alexandra, Molde OBS: Detaljert oversikt over tema som blir

Detaljer

Vann og helse NORVARs prosjekter innen hygieniske barrierer og sikker vannbehandling

Vann og helse NORVARs prosjekter innen hygieniske barrierer og sikker vannbehandling HEVA, 25. april 2006 Vann og helse NORVARs prosjekter innen hygieniske barrierer og sikker vannbehandling Kjetil Furuberg, NORVAR kf@norvar.no www.norvar.no Innhold Kort om NORVARprosjekt Prosjekter innen

Detaljer

Bilag 1 - Oppdragsgivers spesifikasjon

Bilag 1 - Oppdragsgivers spesifikasjon Bilag 1 - Oppdragsgivers spesifikasjon 1 Anskaffelsen gjelder Formålet med anskaffelsen er å gjennomføre en forurensningsanalyse av drikkevannskilden Jordalsvatnet med vanntilsigsområde. Forurensningsanalyse

Detaljer

Hole og Ringerike kommuner

Hole og Ringerike kommuner Utkast 27.06.13 Hole og Ringerike kommuner OPPRYDDING I AVLØP I SPREDT BEBYGGELSE. Vurdering av framtidig avløpsløsning for Sluttrapport Foto: Ola Ø. Hoel SIV.ING. STEINAR SKOGLUND AS. VAR-teknikk 2 INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

Oppdragsgiver: Rissa kommune Utbygging Råkvåg vannverk Detaljprosjektering vannbehandling Dato:

Oppdragsgiver: Rissa kommune Utbygging Råkvåg vannverk Detaljprosjektering vannbehandling Dato: Oppdragsgiver: Oppdrag: 535-3 Utbygging Råkvåg vannverk Detaljprosjektering vannbehandling Dato: 12.1.217 Skrevet av: Fredrik B. Ording Kvalitetskontroll: Marit Heier Amundsen RÅVANNSKVALITET OSAVATN INNHOLD

Detaljer

Parasitter i drikkevannet

Parasitter i drikkevannet Parasitter i drikkevannet 2 rapporter som belyser hygieniske barrierer, viktig nytt for både vannverk og Mattilsynet Erik Wahl Mattilsynet, distriktskontoret for Trondheim og Orkdal Høstkonferansen, Ålesund

Detaljer

Tone Arnegård / Ole-Andreas Tryti Fossgard. VA-plan for hyttefelt F2 og F3 på Kikut. Utgave: 1 Dato: 2013-09-26

Tone Arnegård / Ole-Andreas Tryti Fossgard. VA-plan for hyttefelt F2 og F3 på Kikut. Utgave: 1 Dato: 2013-09-26 VA-plan for hyttefelt F2 og F3 på Kikut Utgave: 1 Dato: 2013-09-26 VA-plan for hyttefelt F2 og F3 på Kikut 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: VA-plan for hyttefelt F2 og F3 på Kikut Utgave/dato:

Detaljer

AKTUELLE LØSNINGER FOR PROVISORISK DESINFISERING PÅ LEDNINGSNETT. Krav til vannverkseier Oppbevaring og behandling av klor Metoder og løsninger

AKTUELLE LØSNINGER FOR PROVISORISK DESINFISERING PÅ LEDNINGSNETT. Krav til vannverkseier Oppbevaring og behandling av klor Metoder og løsninger AKTUELLE LØSNINGER FOR PROVISORISK DESINFISERING PÅ LEDNINGSNETT Krav til vannverkseier Oppbevaring og behandling av klor Metoder og løsninger Krav til vannverkseier Drikkevann skal, når det leveres til

Detaljer

JULE VANNVERK FORPROSJEKT

JULE VANNVERK FORPROSJEKT Lierne kommune JULE VANNVERK 22.09.11 INNHOLDSFORTEGNELSE 0 SAMMENDRAG... 2 1 INNLEDNING... 3 2 BELIGGENHET OG GRUNNFORHOLD... 3 3 EKSISTERENDE ABONNENTER OG VANNFORBRUK... 3 4 EKSISTERENDE ANLEGG... 4

Detaljer

Status for vannverkene i MR mht. godkjenning, vannbehandling, beredskap mv

Status for vannverkene i MR mht. godkjenning, vannbehandling, beredskap mv Status for vannverkene i MR mht. godkjenning, vannbehandling, beredskap mv Ola Krogstad Seniorrådgiver Mattilsynet, DK Romsdal Gratulasjon Vi gratulerer Åndalsnes og Isfjorden med god drift og godt vann,

Detaljer

Undersøkelser av alternative vannskilder i Bergen kommune, mars 2010 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1317

Undersøkelser av alternative vannskilder i Bergen kommune, mars 2010 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1317 Undersøkelser av alternative vannskilder i Bergen kommune, mars 2010 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1317 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Undersøkelser av alternative vannskilder i Bergen

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune

Saksframlegg. Trondheim kommune Saksframlegg DRIKKEVANN FRA BENNA I MELHUS KOMMUNE OG OVERFØRING AV SPILLVANN FRA MELHUS KOMMUNE TIL HØVRINGEN AVLØPSRENSEANLEGG I TRONDHEIM. VALG AV TEKNISKE LØSNINGER. Arkivsaksnr.: 10/47439 ::: Sett

Detaljer

Membranfilter som hygienisk barriere

Membranfilter som hygienisk barriere Membranfilter som hygienisk barriere Ulsteinvik- 26 september 2006 Driftsassistansen i Møre og Romsdal Tema Definisjon av hygienisk barriere Indikatorparametere for å påvise barriereeffekt Svikt i hb eksempel

Detaljer

Vannverkene. Vannforsyning Status 2013

Vannverkene. Vannforsyning Status 2013 Norsk vannforsyningsstruktur er preget av mange små og få store vannverk. De fleste vannverk forsyner færre enn 500 personer hver, mens mer enn 80 % av befolkningen er knyttet til vannverk som hver forsyner

Detaljer

Bruk av nettmodeller innen beregning av vannledningsnett. Tore Fossum, Norconsult Lillehammer

Bruk av nettmodeller innen beregning av vannledningsnett. Tore Fossum, Norconsult Lillehammer Bruk av nettmodeller innen beregning av vannledningsnett Tore Fossum, Norconsult Lillehammer Innhold Generelt om nettmodeller Eksempler på bruk av modeller Undertrykk og trykkstøt i vannledningsnett 2

Detaljer

BERGEN KOMMUNE, ÅSANE BYDEL. GRØVLESVINGEN VA-RAMMEPLAN.

BERGEN KOMMUNE, ÅSANE BYDEL. GRØVLESVINGEN VA-RAMMEPLAN. BERGEN KOMMUNE, ÅSANE BYDEL. GRØVLESVINGEN RØVLESVINGEN. GNR. 173, BNR. 25,, 27 og 28. VA-RAMMEPLAN. Vår referanse: 4414-notat VA-rammeplan Bergen, 16.06 2014 1. INNLEDNING VA-rammeplan er utarbeidet i

Detaljer

Revidering av beskyttelsessoner og bestemmelser for Ringerike vannverk Kilemoen. Ringerike kommune

Revidering av beskyttelsessoner og bestemmelser for Ringerike vannverk Kilemoen. Ringerike kommune Revidering av beskyttelsessoner og bestemmelser for Ringerike vannverk Kilemoen Ringerike kommune 11.3.2014 Lovverk og veiledere Det er krav i Drikkevannsforskriften ( 14. Vannkilde og vannbehandling)

Detaljer

Revidert GDP-veiledning

Revidert GDP-veiledning 1 Revidert GDP-veiledning En veiledning til bestemmelse av barrieresituasjonen i et vannverk Hallvard Ødegaard hallvard.odegaard@ntnu.no Prof. em. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune

Saksframlegg. Trondheim kommune Saksframlegg RESERVEVANN/ FORSYNINGSVANN FRA BENNA I MELHUS KOMMUNE. OVERFØRING AV SPILLVANN FRA MELHUS KOMMUNE OG TRONDHEIM KOMMUNE SØR TIL HØVRINGEN KLOAKKRENSEANLEGG Arkivsaksnr.: 05/40035 ::: Sett

Detaljer

Risikovurdering av drikkevannskilder i forbindelse med omlegging av reindrift, Vågnes

Risikovurdering av drikkevannskilder i forbindelse med omlegging av reindrift, Vågnes Tromsø kommune Risikovurdering av drikkevannskilder i forbindelse med omlegging av reindrift, Vågnes 2014-12-15 Oppdragsnr.: 5142966 Risikovurdering av drikkevannskilder i forbindelse med omlegging av

Detaljer

Nye trender for desinfeksjon av drikkevann

Nye trender for desinfeksjon av drikkevann Driftsassistansen i Møre og Romsdal Kristiansund 25.-26. mai 2004 Nye trender for desinfeksjon av drikkevann Jens Erik Pettersen Avdeling for vannhygiene Drikkevannsforskriften ( 1) Formål: Sikre forsyning

Detaljer

Raske endringer i råvannskvalitet. Atle Hermansen, Fagansvarlig vannbehandling

Raske endringer i råvannskvalitet. Atle Hermansen, Fagansvarlig vannbehandling Raske endringer i råvannskvalitet R1 Hauglifjell Atle Hermansen, Fagansvarlig vannbehandling Hovedpunkter i presentasjonen Råvann fra Glomma og dens utfordringer Kjemikalier i vannbehandlingen med felling

Detaljer

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Halden kommune.

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Halden kommune. Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Halden kommune. Vedtatt av Halden kommunestyre 15. november 2012 Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg, Halden kommune,

Detaljer

FORPROSJEKT VANN OG AVLØP FOR RENÅFJELLET FB-G, H OG I

FORPROSJEKT VANN OG AVLØP FOR RENÅFJELLET FB-G, H OG I FORPROSJEKT VANN OG AVLØP FOR RENÅFJELLET FB-G, H OG I 21.mars 2013 INNLEDNING I forbindelse med reguleringsplan arbeidet og Renåfjellet delfelt FB-G, H og I i Rendalen kommune, har vi utarbeidet ett VA

Detaljer

UV-desinfeksjon som hygienisk barriere

UV-desinfeksjon som hygienisk barriere UV-desinfeksjon som hygienisk barriere Seniorforsker dr.ing. Lars J. Hem SINTEF Byggforsk 1 SINTEF Byggforsk 2 UV som desinfeksjonsmetode Ca. 800 vannverk har UV desinfeksjon (VREG) i Norge Disse anleggene

Detaljer

Kritiske punkter i vannbehandlingsprosessen. Vannanalyser Online-målere og labutstyr

Kritiske punkter i vannbehandlingsprosessen. Vannanalyser Online-målere og labutstyr Kritiske punkter i vannbehandlingsprosessen Vannanalyser Online-målere og labutstyr IK-Mat definisjon 5a. Styring med kritiske punkter Virksomheten skal kartlegge mulige farer forbundet med næringsmidlenes

Detaljer

Hvilke krav bør stilles i anskaffelsesfasen?

Hvilke krav bør stilles i anskaffelsesfasen? Fagtreff, Norsk vannforening, 21.09.09 Hvilke krav bør stilles i anskaffelsesfasen? 1. Anskaffelsesstrategi 2. Prosjektgjennomføringsformer 3. Krav i forespørsel/kontrakt 4. Oppfølging i garantiperioden

Detaljer

VA- konferanse, HEVA, april 2007 Liv Anne Sollie, Mattilsynet DK Midt-Helgeland

VA- konferanse, HEVA, april 2007 Liv Anne Sollie, Mattilsynet DK Midt-Helgeland VA- konferanse, HEVA, 25-26. april 2007 Liv Anne Sollie, Mattilsynet DK Midt-Helgeland -Krav til vannprøveparametere -Hva skal vannverkene gjøre hvis prøveresultatene ligger utenfor grenseverdiene ihht

Detaljer

Seminar om reservevannforsying: Fredrikstad 4. november 2009

Seminar om reservevannforsying: Fredrikstad 4. november 2009 Seminar om reservevannforsying: Fredrikstad 4. november 2009 I Skien kommune har vi løst reservevannforsyningen internt. Peder Vidnes Skien kommune, Ingeniørvesenet Overingeniør VA-virksomheten 1 Vannforsyning

Detaljer

Optimal desinfeksjonspraksis fase II rapport og veileder

Optimal desinfeksjonspraksis fase II rapport og veileder VA-Dagane på Vestlandet, Voss, 23-24. september 2009 Optimal desinfeksjonspraksis fase II rapport og veileder Stein W. Østerhus 1) og Hallvard Ødegaard 2) 1) SINTEF Vann og miljø 2) NTNU 1 Innhold Generell

Detaljer

Sørum kommune skal bygge om Fjellbo VP. Stasjonen er fra 1984, og det er i hovedsak pumper og elektroinstallasjon som krever utskifting.

Sørum kommune skal bygge om Fjellbo VP. Stasjonen er fra 1984, og det er i hovedsak pumper og elektroinstallasjon som krever utskifting. Oppdragsgiver: Sørum kommunalteknikk KF Oppdrag: 522332 Rehabilitering Fjellbo VP Del: Dato: 2010-07-01 Skrevet av: Jon Brandt Kvalitetskontroll: SKISSEPROSJEKT OMBYGGING FJELLBO VP INNHOLD 1 Innledning...

Detaljer

Trondheim og Melhus kommuner RSMT-Prosjektet Delprosjekt P-02: Forprosjekt inntak, silanlegg og tunnel Benna Tilbudsgrunnlag del 3: Arbeidsomfang

Trondheim og Melhus kommuner RSMT-Prosjektet Delprosjekt P-02: Forprosjekt inntak, silanlegg og tunnel Benna Tilbudsgrunnlag del 3: Arbeidsomfang Tilbudsgrunnlag del 3 ARBEIDSOMFANG Side I INNHOLDSFORTEGNELSE 1 OMFANG AV RSMT-PROSJEKTET... 1 2 OMFANG AV DELPROSJEKT P-02... 2 2.1 GENERELT... 2 2.2 ØKONOMISK RAMME... 2 2.3 FRAMDRIFTSMÅL... 2 3 GJENNOMFØRINGSMODELL...

Detaljer

Kokevarsel, soner og informasjon fra Mattilsynet HEVA-samling 13-14.02.2013

Kokevarsel, soner og informasjon fra Mattilsynet HEVA-samling 13-14.02.2013 Kokevarsel, soner og informasjon fra Mattilsynet HEVA-samling 13-14.02.2013 Mattilsynet v/ Kim Stene (Sør-Helgeland) og Liv Anne Sollie (Midt- og Nord-Helgeland) Kokevarsel Kokevarsel som (haste-)tiltak

Detaljer

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Aremark kommune.

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Aremark kommune. Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Aremark kommune. Vedtatt av Aremark kommune (14.12.06) med hjemmel i Forskrift om endring av forskrift av 01.06.2004 om begrensning av forurensning

Detaljer

Svartediket 8.april 2008.

Svartediket 8.april 2008. Svartediket 8.april 2008. Orientering om vannbehandling : Forbehandling Metoder som kan være hygieniske barrierer Fjerning av humus og turbiditet Korrosjonskontroll Eksepler fra vannforsyningen i Bergen

Detaljer

Kommunedelplan vann. Planperiode 2013-2020

Kommunedelplan vann. Planperiode 2013-2020 Kommunedelplan vann Planperiode 2013-2020 1 Kommunedelplan vannforsyning gir en samlet oversikt over eksisterende og fremtidig vannforsyning i Alstahaug kommune. Basert på kommunens målsetting for vannforsyningen,

Detaljer

Lekkasjekontroll i Trondheim Hvordan har vi klart å redusere lekkasjene fra 50 % til 20 % og hvorfor? Lekkasjer og vannkvalitet

Lekkasjekontroll i Trondheim Hvordan har vi klart å redusere lekkasjene fra 50 % til 20 % og hvorfor? Lekkasjer og vannkvalitet Lekkasjekontroll i Trondheim Hvordan har vi klart å redusere lekkasjene fra 50 % til 20 % og hvorfor? Lekkasjer og vannkvalitet Av Odd Atle Tveit Odd Atle Tveit er sivilingeniør ansatt i Trondheim kommune

Detaljer

RENT DRIKKEVANN. fra springen

RENT DRIKKEVANN. fra springen RENT DRIKKEVANN fra springen Er drikkevannet ditt trygt? Kvaliteten på vannet ditt er avhengig av vannkilde, rørnett og andre ytre faktorer. Faktorene som påvirker vannet ditt kan gi bakteriell forurensning,

Detaljer

PRØVETAKINGSPLAN ETTER NY DRIKKEVANNSFORSKRIFT

PRØVETAKINGSPLAN ETTER NY DRIKKEVANNSFORSKRIFT PRØVETAKINGSPLAN ETTER NY DRIKKEVANNSFORSKRIFT 1 Vannverkene Seierstad VBA Kjemisfelling over 2 media filter 75000 m3/døgn Eidsfoss VBA Marmor filter + UV 95000 m3/døgn 2 Kildene Eikeren Eikeren har et

Detaljer

Oppdragsgiver: Rissa kommune Utbygging Råkvåg vannverk Detaljprosjektering vannbehandling Dato:

Oppdragsgiver: Rissa kommune Utbygging Råkvåg vannverk Detaljprosjektering vannbehandling Dato: Oppdragsgiver: Oppdrag: 530050-03 Utbygging Råkvåg vannverk Detaljprosjektering vannbehandling Dato: 12.01.2017 Skrevet av: Fredrik B. Ording Kvalitetskontroll: Marit Heier Amundsen SØKNAD MATTILSYNET

Detaljer