Oppdragsgiver: Vestvågøy kommune Modellering Tussan-Skreda og Mjåneset og Leknessletta Dato:

Transkript

1 Oppdragsgiver: Oppdrag: Modellering Tussan-Skreda og Mjåneset og Leknessletta Dato: Skrevet av: Magne Kløve Kvalitetskontroll: Sigrid Anita Bjørck NETTBEREGNING FOR VANNFORSYNING TIL TUSSAN OG SKREDA INNHOLD Innledning... 1 Eksisterene situasjon... 2 Dimensjonering Antall abonnenter... 2 Nettberegninger Generelt Beregning 01: Dagens ledningsnett Beregning 02: Dagens ledningsnett... 6 Konklusjon... 8 INNLEDNING På oppdrag for v/synnøve Straumbotn er det utført en analyse av vannforsyningskapasiteten til Tussan og Skreda områdene. Hensikten med notatet er å kartlegge kapasiteten for dagens abonnenter. Videre er det i begge områdene skissert utbygging og vurderingen skal derfor gi svar på om eksisterende nett har kapasitet til denne økningen i uttak eller om det kreves økt transportkapasitet i hovednettet for å få til dette. Fra Asplan Viak har Magne Kløve og Sigrid Anita Bjørck bidratt. Nettberegninger er utført med programvaren EPANET.

2 Side 2 av 8 EKSISTERENE SITUASJON Simulert uttakspunkt Epanet Simulert uttakspunkt Epanet Figur 1 Oversiktskart vannledninger Tussan Skreda (Gemini VA) Figur 1 viser at Tussan og Skreda forsynes via en felles 150 mm støpejernsledning på ca. 750 m fra avstikk på DN250 hovedledning (ved Storeid mot Haugheia hb). Her er det avvik mellom Gemini VA basen og nettmodellen. I de videre beregninger er dimensjon fra nettmodell benyttet. Deretter deles ledningen i en 75 mm PEH ledning sjøledning mot Skreda og en 63 mm PEH ledning mot Tussan. Ledningen til Skreda er på ca m. Fra Skreda deles denne ledningen i to sjøledninger, en 63 mm PEH mot nord og en 63 mm PEH mot syd. Eksakt lengde og endepunkt på disse ledningene er ikke vist på kartet, men sydlig ledning antas å forsyne bebyggelse på Ytter-Flesa. DIMENSJONERING 3.1 Antall abonnenter Det er ifølge kommuneplanen satt av to områder til fritidsboliger TF16 Skreda og E1 Flæsa turistanlegg. Antall enheter er ikke oppgitt, men utskilte tomter på Skreda er angitt på kart. Det antas at dette er flere fritidsboliger.

3 Side 3 av 8 På Tussan antyder kommunen at det er ønsket utbygging av boliger. Antall boliger framkommer ikke fra kommuneplan eller andre kilder. Vi har derfor antydet 20 boliger. Figur 2 Oversiktskart ledninger og bebyggelse/tomter Skreda (utskilte tomter framkommer av nederste kart).

4 Side 4 av 8 Figur 3 Oversiktskart ledninger og bebyggelse/tomter Tussan Ut fra kartene viser tabellen under et overslag for antall abonnenter (vi har forutsatt at alle har kommunal forsyning), som gir følgende dimensjonerende vannmengder for Tussan og Skreda:

5 Side 5 av 8 Som det framgår er det i dag inn til ca. 45 boliger og 34 fritidsboliger tilknyttet. I framtidig situasjon har vi lagt inn ytterligere 20 boliger og 30 fritidsboliger. Beregningene er basert på et spesifikt forbruk på 150 l/pd og en lekkasjeandel på 100 l/pd og maks samtidig forbruk er beregnet ut fra «Beregning av maks vannmengde iht til Normalreglement for sanitæranlegg». Med skissert utvikling er midlere forbruk beregnet til å øke fra 0,7 til 1,1 l/s med maks samtidig forbruk er skissert å øke fra 4,6 til 6,5 l/s. NETTBEREGNINGER 4.1 Generelt Beregningene er utført med nettmodell utarbeidet for i Modellen foreligger i Epanet format. Modellen var en del av hovedplan vann for utarbeidet av Norconsult. Beregningene er utført for et vannforbruk angitt som Q max = 100 l/s for Leknes og Ballstad iht. tidligere beregninger. Utgående trykk fra vannbehandlingsanlegget er på kt 75. Uttaket utføres samtidig som 39 l/s overføres til Haugheia hb via eksisterende pumpestasjon. Dette vil være dimensjonerende situasjon. Uttak i nettmodellen er simulert ved Skreda og ved Tussan, som vist på Figur 1.

6 Side 6 av Beregning 01: Dagens ledningsnett Vi har kjørt simuleringer med et økende uttak til hhv Skreda og Tussan. Systemkurven under viser tilgjengelig resttrykk ved sjønivå med økende vannmengde. Q midl 2016= 0,7 l/s Q max 2016= 4,6 l/s Q max framt.= 6,5 l/s Figur 4 Systemkurve, tilgjengelig resttrykk Tussan og Skreda ved økende uttak (samlet uttak på x-aksen må ganges med 2). Kommentarer til beregningene: Beregningene viser at eksisterende ledninger klarer å levere dagens midlere forbruk. Resttrykket vil da ligge mellom mvs ved sjønivå. I en maks situasjon med uttak av 4,6 l/s vil trykket falle til mellom 2-12 mvs trykk ved sjønivå. Minste anbefalte trykk hos abonnent er vesentlig høyere (rundt 25 mvs). Uttak av framtidig maks uttak (6,5 l/s) gir undertrykk og er ikke mulig. Ut fra beregningene kan vi si at ledningene allerede i dag er underdimensjonert og ikke klarer å overføre teoretisk maks forbruk. I praksis vil det si at abonnenter i dag trolig vil oppleve dårlig trykk og lave vannmengder i perioder med høyt forbruk. I verste fall kan undertrykk på nettet også forekomme. 4.3 Beregning 02: Framtidig situasjon Vi har kjørt tilsvarende simuleringer med et økende uttak til hhv Skreda og Tussan men med økt dimensjon på overføringsledninger til hhv. Tussan og Skreda. I denne simuleringen er 75 mm PEH til Skreda erstattet med en 160 PE100 SDR11 (di= 130 mm) og 63 PEH til Tussan erstattet med en 160 PVC (di =144 mm)

7 Side 7 av 8 Systemkurven under viser tilgjengelig resttrykk ved sjønivå med økende vannmengde. Q midl 2016= 0,7 l/s Q max 2016= 4,6 l/s Q max framt.= 6,5 l/s Figur 5 Systemkurve, tilgjengelig resttrykk Tussan og Skreda ved økende uttak (samlet uttak på x-aksen må ganges med 2). Kommentarer til beregningene med økt dimensjon på ledninger: Uttak av framtidig maks uttak (6,5 l/s) gir et trykk på ca. 37 til 38 mvs ved sjønivå. Dette er akseptabelt. Større dimensjon på overføringsledninger vil gi høyere oppholdstid men vi anser i dette tilfellet ikke at dette vil være problematisk. Skisserte dimensjoner vil gi betydelig økt kapasitet, men vil imidlertid ikke være tilstrekkelig til å kunne gi 20 l/s i brannvannskapasitet. Over til Skreda må en vurdere hva som skal gjøres med eksisterende 75 PEH ledning. Vi har forutsatt at rorbuer har samme forbruksmønster som boliger. Evt. kan det gjennomføres en logging av trykk og mengder ved Skreda hvis en ønsker å undersøke dette nærmere.

8 Side 8 av 8 KONKLUSJON Eksisterende ledninger til Skreda og Tussan har allerede i dag for liten kapasitet i forhold til å overføre teoretiske maksimale vannmengder iht. «normalreglementet for tekniske installasjoner». I perioder med maksimalt forbruk vil dette gi seg utslag i dårlig trykk og lave vannmengder. I verste fall kan også undertrykk oppstå, med fare for innsug av fremmedvann og forurensing av drikkevannet. Nye abonnenter bør derfor ikke tilknyttes før det er gjennomført kapasitetsøkende tiltak. Med de skisserte framtidige vannmengder vil nye ledninger for eksempel med dimensjon 160 PE100 SDR gi kapasitet og trykk innenfor gjeldende krav Magne Kløve Sivilingeniør Vann og miljø