Planområdet er totalt på 794,2 dekar (daa) hvorav 550 daa vurderes med tanke på næring. Av dette er det planlagt 320 daa nytt næringsareal.

Transkript

1 Til: Osterøy kommune v/roald Hovden Osterøy Entreprenør v/ Nils Skjerping Fra: Jan-Inge Nilssen Dato: ESPEVOLL NÆRINGSOMRÅDE. REVISJON AV VA-PLAN ENDELIG NOTAT / OPPSUMMERING JANUAR INNLEDNING I 2008 ble forprosjekt for tilknytning til kommunalt VA-anlegg for Espevoll Næringsområde utarbeidet for Osterøy kommune på vegne av Bergen Tomteselskap som tiltakshaver. Etter dette stoppet planarbeidet opp og Osterøy Entreprenør har senere overtatt som tiltakshaver. Ny sak for oppstart av planarbeid ble fremmet i oktober 2010 med godkjenning av planprogram i Formannskapet Utarbeidet planforslag for områderegulering Espevoll Næringsområde gnr 42, bnr 1, 2 og 3, plannr , datert ble behandlet i Formannskapet med vedtak om utlegging til offentlig ettersyn. Planforslaget er godkjent av kommunestyret Planområdet er totalt på 794,2 dekar (daa) hvorav 550 daa vurderes med tanke på næring. Av dette er det planlagt 320 daa nytt næringsareal. I de nye planene er utnyttelsesgraden av bebygd areal (BYA) økt fra 50 % i 2008 til 80 %. Byggehøyde er satt til m. Det er også åpnet for forretningsvirksomhet i tillegg til næring. Det er skissert i alt seks scenarioer for antall arbeidsplasser ved næringsområdet: 1) 90 % industri og 10 % kontor: arbeidsplasser 2) Økt andel av kontor i forhold til 1), samt en mindre del handel: arbeidsplasser 3) I hovedsak industri/lager/verksted/engros (industri), en mindre del kontor og maksimal utnyttelsesgrad: 4) Industri, noe mer kontor enn 1) og 3), samt en mindre del handel og maksimal utnyttelsesgrad: 5) I hovedsak industri/lager/verksted/engros (industri) og en mindre del kontor. Utnyttelsesgrad er satt tilsvarende Haukås, Hylkje og Ågotnes (27-30 % BYA bygg): 6) Noe mer kontor enn 1), 3) og 5). 70 % industri, 10 % handel og 20 % kontor, (30 % BYA bygg): arbeidsplasser arbeidsplasser arbeidsplasser arbeidsplasser Antall brukere av næringsområdet som ble lagt til grunn for planene i 2008 var 660 arbeidsplasser, tilsvarende ca. 265 personekvivalenter (pe) eller 0,4 pe pr. arbeidsplass. Det ble i 2012 avholdt to møter med tiltakshaver og kommune. Deltakere var Roald Hovden fra Osterøy kommune, Nils Skjerping fra Osterøy Entreprenør og Jan-Inge Nilssen fra Norconsult. n:\500\97\ \dok\revisjon 2012\notat 02_2014-va_espevoll.docx Side 1 av 5

2 Dette notatet er en oppdatering av foreløpig notat datert etter siste møte Etter en vurdering av realistisk høyeste utnyttelsesgrad ble en her enige om å legge scenario 6 til grunn for vurderingene vedrørende VA-tilknytning, dvs tilsvarende ca pe. Notatet vurderer endringer i dimensjonerende vann- og avløpsmengder for området basert på ovennevnte, samt hvilke følger dette kan få for tilknytning til kommunale VA-anlegg. 2. ANBEFALT LØSNING 2008 VA-tilknytning til kommunalt nett for Espevoll Næringsområde er aktuelt enten sørvestover til Haus eller mot nord til Hauge. For planene slik de forelå i 2008, ble det anbefalt tilknytning til kommunalt VA-anlegg på Haus. Denne løsningen kan kombineres med legging av ledninger for fremføring av vann og sanering av avløp fra eksisterende bebyggelse i Mjeldalen. Ved fordeling av kostnader mellom kommunen og næringsområdet for denne delen ble andel kostnader for tilknytning til Espevoll beregnet til totalt ca. 15 mill. kr. Dette er ca. 6 mill. lavere enn for tilknytning nordover til Hauge. Også teknisk ble Haus-alternativet vurdert som den beste løsningen fordi eksisterende ledningsnett for avløp mellom Hauge og Valestrand har begrenset kapasitet, og dermed trolig vil bli en flaskehals med behov for ytterlige tiltak spesielt på strekningen mellom Hauge og Småland. Omfang og kostnader for dette ble ikke vurdert i forprosjektet og er ikke med i ovennevnte kostnadsoverslag Askelandsvatnet vassverk avdeling Daltveit, som forsyner hele strekningen Valestrand Hauge Lonevåg har også begrenset kapasitet for økt tilknytning både for behandlingsanlegget og på ledningsnettet. For Haus vassverk var det i 2008 planlagt nytt vannbehandlingsanlegg som nå er bygd ut med en kapasitet på 15 l/s utvidbart til 30 l/s. 3. DIMENSJONERING VA-ANLEGG I forprosjektet fra 2008 er det dimensjonert for 660 arbeidsplasser, tilsvarende 265 pe avrundet oppover til 300 pe. For de reviderte utbyggingsplanene som det nå legges opp til er en som tidligere nevnt enige om å dimensjonere for en utnyttelse av området med inntil 1) arbeidsplasser (scenario 6) tilsvarende ca personekvivalenter (pe) 3.1 Vannforbruk I hovedplaner benyttes ofte et gjennomsnittlig vannforbruk på 0,01 0,03 l/s pr. dekar for industriareal. I det etterfølgende benyttes 0,02 l/s pr. dekar netto næringsareal. Dette inkluderer virksomheter og prosesser med behov for vann (f.eks. kjølevann) i tillegg til vannforbruk relatert til personforbruk. I forprosjektet (2008) er dimensjonerende vannforbruk beregnet etter denne metoden, noe som gir relativt høye verdier sammenlignet med virksomheter og bedrifter som kun har behov for personforbruk. Effektivt næringsareal er redusert fra 330 daa i 2008 til 320 daa i dag, og medfører da en mindre reduksjon i verdiene beregnet i En annen metode for å beregne vannforbruket er å benytte antall personekvivalenter. Dette tas med for sammenligningens skyld nedenfor. n:\500\97\ \dok\revisjon 2012\notat 02_2014-va_espevoll.docx Side 2 av 5

3 Gjennomsnittlig vannforbruk for de to beregningsmetodene er beregnet til: Metode 1: 0,02 l/s/daa 320 daa = 6,4 l/s = 23 m 3 /h Metode 2: 250 l/pe/døgn pe = 290 m 3 /døgn = 3,3 l/s = 12 m 3 /h (Personforbruk 200 l/pe/døgn med tillegg for lekkasjer o.l. på anslagsvis 25 %) Som en ser gir første beregningsmetode et tilnærmet doblet vannforbruk sammenlignet med beregning basert på kun personforbruk. Maksimalfaktorer for døgn- og timeforbruk vil imidlertid utligne forskjellene noe mellom de to metodene: Metode Qmidl (l/s) Maks. døgnfaktor (fmaks) Maks. timefaktor (kmaks) Qd.maks (l/s) Qh.maks (l/s) 1) Industriforbruk 6,4 1,8 1,8 11,5 20,7 2) Personforbruk 3, ,6 13,2 Metode 1 som ble benyttet i forprosjektet i 2008 gir høyest beregnet vannforbruk, og legges også til grunn for vurderingene i dagens situasjon. Overføringsledning fra vannkilde til nytt høydebasseng ved Espevoll Næringsområde skal da dimensjoneres for... Qd.maks = 11,5 l/s. Et noe lavere anslag enn beregnet i forprosjektet skyldes at vi nå har benyttet noe lavere maks.faktorer. 3.2 Avløpsmengder Avløpsmengder beregnes i h.t. retningslinjer i 168/2009 (Norsk Vann) med dimensjonerende maksimal døgnavrenning, Qdim = kmaks Qs + Kind Qind + Qi Kmaks = maks. timefaktor i et middeldøgn (velges til 1,95) Qs = midlere spillvannsmengde over døgnet (velges til 200 l/pe/døgn) Kind = maks. timefaktor for industriavløp (velges normalt til 3) Qind = midlere industriavløpsmengde over døgnet (benytter differansen mellom maks vannforbruk for hhv. metode 1 og 2 ovenfor, Kind settes derfor til1) Qi = midlere infiltrasjonsvannmengde over døgnet (velges overslagsmessig til 50 l/pe/døgn) Det er to alternative metoder for å beregne pe-tilknytning for avløp fra næringsområdet: 1) Overslagsmessig vurdering med 0,4 pe pr. arbeidsplass som skissert ovenfor, dvs pe. Dette benyttes ofte når type bedrifter / industri ikke er avklart. Det tas i tillegg med en antatt mengde for industriavløp (prosess, kjølevann o.l.) og en mindre andel for infiltrasjon/innlekking. Dette gir en beregnet Qdim = 11 l/s. Qmaks.dim velges til 2 Qdim = 2 11 l/s = 22 l/s 2) Bruk av NS 9426 basert på 24 g BOF 5 pr. arbeidsplass og 60 g BOF 5 pr. pe, som tilsvarer 794 pe. Dette gir en beregnet Qdim = 7 l/s. Qmaks.dim velges til 2 Qdim = 2 7 l/s = 14 l/s Ved prosjektering av avløpsrenseanlegget på Haus har kommunen valgt å legge alternativ 2) til grunn ved pe-belastning fra Espevoll Næringsområde. n:\500\97\ \dok\revisjon 2012\notat 02_2014-va_espevoll.docx Side 3 av 5

4 4. ALTERNATIVE TILKNYTNINGER TIL KOMMUNALT VA-NETT I det etterfølgende er kommunale anlegg på Haus og Hauge/Valestrand, samt konsekvenser ved tilknytning av Espevoll Næringsområde kort beskrevet. 4.1 Tilknytning til Haus Status for eksisterende og planlagte anlegg: Vannforsyning Eksisterende vannbehandlingsanlegg er bygd med kapasitet i 1. byggetrinn på 15 l/s utvidbart til 30 l/s. Anlegget er dimensjonert for å kunne forsyne planlagt utbyggingsfelt for boliger på Åsheim og Espevoll Næringsområde i tillegg til eksisterende bebyggelse på Haus og i Mjeldalen. I kommunedelplan vannforsyning ligger det inne ny høytrykks forsyningsledning fra øvre trykksone / høydebasseng på Sundland til Åsheim og opp Mjeldalen. Denne dimensjoneres for maksimalt døgnforbruk, mens det på Åsheim og Espevoll bygges høydebasseng for å dekke maksimalt timeforbruk + brannslokking. Øvre Åsheim ligger på ca. kt. 200 og Espevoll på kt Det vil være behov for trykkforsterkning for begge områdene frem til høydebasseng. Avløp Silanlegg for avløpsrensing er under planlegging på Haus. Anlegget skal dimensjoneres for pe fordelt med 558 pe fra eksist. bebyggelse på Haus og i Mjeldalen, pe fra nytt felt på Åsheim og 794 pe på Espevoll (jfr. pkt. 3.2). 4.2 Tilknytning til Hauge / Valestrand Vannforsyning Daltveit vannbehandlingsanlegg er utbygd med maksimal kapasitet på 33 l/s. Anlegget forsyner et stort område fra Valestrandsfossen til Lonevåg, med lange overføringsledninger. I forsyningsområdet er det et stort potensiale for videre utbygging og nye områder (Espevoll) kan pr. i dag ikke anbefales tilknyttet. i kommunedelplan for vannforsyning er det lagt opp til en sammenknytning med Fotlandsvåg vassverk via sjøledning til Lonevåg som vil bedre så vel kapasitet som forsyningssikkerhet. På sikt er det videre planlagt å knytte Lonevåg vassverk sammen med Haus vassverk via høydebassenget på Espevoll for ytterligere å bedre sikkerheten i vannforsyningen for hele området. Avløp Eksisterende silanlegg på Valestrand er dimensjonert for pe, og har pr. i dag en tilknytning på ca pe. Anlegget vil dermed ha kapasitet til også å ta i mot avløpet fra Espevoll og vil etter det ha en «restkapasitet» på 850 pe. Det kritiske punktet ved tilknytning av Espevoll vil som tidligere nevnt være kapasiteten på eksisterende ledningsnett fra Hauge til Valestrand, herunder pumpestasjoner og dykkerledning i Kringastemma. På strekningen mellom Hauge og Småland vil det trolig bli behov for bygging av ny pumpestasjon pga. svært lite fall på dagens selvfallsledning. n:\500\97\ \dok\revisjon 2012\notat 02_2014-va_espevoll.docx Side 4 av 5

5 5. KOSTNADER Det er utført oppdaterte kostnadsberegninger basert på dagens prisnivå. Kostnadene for Hausalternativet er fratrukket andel for fellesanlegg for utbygging av VA-ledninger til Åsheim og tilknytning av Mjeldalen. Overføring til Hauge/Valestrand gir ikke vesentlige fradrag for kommunale tiltak som kan utføres parallelt. Oppsummert er sammenlignbare kostnader som følger: Tilknytning til Haus... kr. 21 mill. ekskl. mva Tilknytning til Hauge / Valestrand.. kr. 27 mill. ekskl. mva 6. OPPSUMMERING Basert på ovennevnte anbefales det at VA-tilknytning for Espevoll Næringsområde skjer til kommunale anlegg på Haus. Trase over Veset kan trolig ikke kombineres med utbygging av ny fylkesveg da fremdrift for ikke er avklart. Reguleringsplan for vegen blir avklart i løpet av 2014 og eventuelle konfliktpunkt avklares så langt som mulig. Revidert kommunedelplan for vassforsyning ble vedtatt av heradsstyret I planen legges det opp til samme hovedprinsipp for vannforsyning til Espevoll Næringsområde som anbefalt i dette notat. Bergen, Jan-Inge Nilssen Vedlegg: - Oversiktskart D01 (Forprosjekt 2008) - Plankart Espevoll Næringsområde. PlanID Dato: n:\500\97\ \dok\revisjon 2012\notat 02_2014-va_espevoll.docx Side 5 av 5