NOTAT SUPPLERENDE VURDERING AV OVERFØRING AV VANN FRA BUKSNES TIL STAMSUND VANNVERK 1. BAKGRUNN

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "NOTAT SUPPLERENDE VURDERING AV OVERFØRING AV VANN FRA BUKSNES TIL STAMSUND VANNVERK 1. BAKGRUNN"

Agnar Simensen
7 år siden
Visninger:

$o:\515645\05_dokumentproduksjon\5 15645_n01_overføring_vann_stamsu nd.docx Kvalitetskontroll: Oppdrag nr: 515645 SUPPLERENDE VURDERING AV OVERFØRING AV VANN FRA BUKSNES TIL STAMSUND VANNVERK 1.$

1 NOTAT Oppdragsgiver: Vestvågøy kommune v/odd Risjord Oppdrag: Vannforsyning Vestvågøy Del: Vurdering overføring mot Stamsund Dato: Skrevet av: Magne Kløve Arkiv: o:\515645\05_dokumentproduksjon\ _n01_overføring_vann_stamsu nd.docx Kvalitetskontroll: Oppdrag nr: SUPPLERENDE VURDERING AV OVERFØRING AV VANN FRA BUKSNES TIL STAMSUND VANNVERK 1. BAKGRUNN Det ble utarbeidet er skisseprosjekt for vannforsyning i Stamsund datert 21.februar 2001 (Asplan Viak). Aktuelle tiltak for å etablere en godkjent vannforsyning i Stamsund ble vurdert og sammenlignet. Det ulike hovedalternativene er forsyning fra Buksnes vannverk kontra utvidet vannbehandling på eksisterende vannkilde (se skisse under). I eposter fra Odd Risjond datert 27. og 28. februar ønskes supplerende vurderinger knyttet til valg av løsning for forsyning til Stamsund. Dette som underlag for forberedelse av sak for komité i kommunen. Vår vurdering av kommunes spm er beskrevet videre i notatet. 2. SPM A/B: UTVIKLING I PRISER OG TEKNOLOGI FOR GROVHULLSBORING 2.1 Utvikling teknologi Vi har vært i kontakt med 4 mulige entreprenører vedr status og utvikling i priser og teknologi på området fra 2001 til i dag. Asplan Viak AS Side 1

2 Vestvågøy kommune Vannforsyning Vestvågøy Generelt kan det sies at antall lengre hull som er boret er økt siden Imidlertid er 650 m fortsatt den lengste strekningen som er boret i fjell i Norge for ordinær formål (VA, minikraftverk osv) med de dimensjoner vi snakker om her. Innen oljeindustrien er lengre hull boret, men det er et annet marked og med høyere priser. Av de 4 entreprenørene ville et firma uansett ikke tilby å bore mer enn 600 m. To firmaer var interesserte i å tilby boring på inntil 900 m, mens et firma faktisk har gitt tilbud på et annet oppdrag med borelengde på 900 m allerede. I følge det sistnevnte firma er grensen for hva som er teknisk mulig med hans utstyr lengre enn 900 m. Men lengre boring gir høyere meterkostnad og høyere risiko mht fare for fastsetting av borkrone mv. Det blir således en risikovurdering som vil legges til grunn for entreprenørens prising og avtaler med oppdragsgivere for lengre strekninger enn 900 m. Det synes som om to av firmaene har kraftigere utstyr basert på hydraulisk drift av borkrone (med vann, tilsvarende som i oljeindustrien) mens de øvrige firmaer baserer seg på slagborbasert utstyr. Det førstnevnte utstyret har betydelig bedre styringsmuligheter og kan bore både oppover og med fall nedover. 2.2 Utvikling priser Med hensyn til prisene for grovhullsboring i fjell opererer entreprenørene grovt sett ca med de samme prisene (i kroner) i dag som i Dvs at den reelle prisen har gått ned når det tas hensyn til prisstigning og inflasjon mv. I vårt notat fra 2001 har vi beregnet entreprisekostnad for 900 m grovhull inkl 10% uforutsett til 4,2 mill kr (2001 kr) basert på kalkyle fra entreprenør. På konkret spm oppgir samme entreprenør et revidert kostnadsoverslag på ca 5,0 mill i 2007 kr. Med korrigering av inflasjon mv er dette relativt lik pris som overslag fra Er lengre borehull konkurransedyktig i forhold til grøft? Ved evt å bore 1,9 km borehull vil en kunne unngå ledning i grøft i uveisomt terreng på Storfjord siden og nå sjøen - fortsette som sjøledning. I vårt opprinnelige kostnadsoverslag var borehull på 900 m i fjell kostnadsregnet til 3800 kr/m eks avgifter, mens ledningsanlegg i grøft var kostnadsberegnet til ca 1900 kr/m eks avgifter. Priser for ledning i grøft må justeres iht prisstigning mv. Det er heller ikke vurdert andel fjell mv i traseen. I utgangspunktet er det forutsatt graving i løsmasser. Basert på erfaringstall fra kommunen kan meterpris i dagens priser antas å ligge fra ca 2500 til 3200 kr/m for hhv løsmassegrøft og fjell. Andelen av rigg mht til grovhullsboring utgjør anslagsvis 0,5 mill kr. Pr i dag oppgir entreprenørene ca m borehullslengde som optimal lengde, dvs gir lavest kostnad pr meter (rigg + borekostnad). Pga av at borkronen må ut for ca hver 200 m gir lange hull mindre effektiv drift. Kurven under viser hvordan dette er i prinsippet. Y: Kostnad pr m borhull Optimal lengde borhull: ca m X: Lengde borhull Asplan Viak AS Side 2

3 Vestvågøy kommune Vannforsyning Vestvågøy Økning av borehullslengde fra 900 m til 1900 m vil medføre økte kostnader i forhold til grøftearbeider ut fra de forhold vi kjenner i dag. For den siste 1000 m vil kostnaden for borehull være anslagsvis 3-5 ganger høyere enn ledning i grøft. Trolig er også 1,9 km i overkant av hva som entreprenørene vil inngå kontrakt om. 2.4 Bruk av PE rør som fôringsrør Vi har i utgangspunktet forutsatt bruk av fôringsrør i PE. Dette for å sikre evt lekkasjer eller innlekking av vann i sprekker i fjellet (gir hygienisk sikkerhet). Hvis fjellet viser seg å være være av god kvalitet kan dette evt unngås ved at området mot dagen støpes ut på begge sider og at evt sprekkesoner inne i fjellet støpes ut. Dette må vurderes nærmere før utførelse basert på geologiske vurderinger og vurdering av fjellkvalitet, sprekkesystemer osv. Det bør uansett bores stort nok hull til at PE rør med dimensjon ca 315 mm kan trekkes inn. Basert på trykktesting av ferdig borehull kan en ta endelig beslutning om anlegget skal ha foringsrør eller ikke. Kostnadsmessig vil inntrekking av PE rør utgjøre en merkostnad på ca 10% av borhullet. På den andre side vil evt utførelse uten PE rør ha kostnader knyttet til vurdering, trykktesting, utstøping/sikring og således kanskje ha ca samme kostnad og har tilnærmet lik sikkerhet mht til hygieniske forhold. I følge entreprenør er en grovhullsdimensjon på ca 310 mm en grense mht til kostnader. Aktuell dimensjon for inntrekkeing av PE vil da være ca 280 mm. Dette vil være tilstrekkelig mht til kapasitet. Alternativ med rent borhull vil imildertid ha større kapasitet. Forutsatt at basseng i Hagskardet skal inngå i løsningingen påvirker dette ikke energikostnadene (vann graviteres gjennom denne tunnelen). 3. SPM C: BEHOV FOR HØYDEBASSENG HAGSKARDET Vi har i skisseprosjektet fra 2001 anbefalt å etablere et høydebasseng på Hagskardet. Det stilles spm til hvor vidt det er nødvendig eller ikke. Bakgrunnen for at dette er nødvendig er at vannet skal over høybrekket i Hagskardet på ca kt 78. Det er ikke ønskelig med undertrykk/innsug i dette punktet. Høydebassenget i Stamsund ligger lavt (ca kt 48). Uten høydebasseng i Hagskardet er det fare for undertrykk i følgende situasjoner: Strømutfall pumpestasjon Skullbru vil medføre undertrykksbølge som medfører undertrykk ved Hagskardet. Dette vil normalt skje selv med nødstrøm siden det vil ta litt tid før nødstrømsaggregatet vil slå inn. Ledningsbrudd kan medføre så høye vannmengder at trykklinjen faller under ledningsprofilet ved Hagskardet med påfølgende undertrykk i ledningen. Brannvannstapping/utspyling kan medføre at trykklinjen dras ned under ledningsprofilet ved Hagskardet med påfølgende undertrykk i ledningen. Figuren under viser i prinsippet hvordan profilet vil være med ulike trykklinjer. Asplan Viak AS Side 3

4 Vestvågøy kommune Vannforsyning Vestvågøy Faren ved undertrykk i ledningen er evt innsug av fremmedvann i vannledningen. Der ledningen ligger i samme grøft som avløp er faren for innsug av kloakk til stede. Det er skissert et basseng på ca 200 m3 i skisseprosjektet. Det er selvsagt mulig å redusere størrelsen på dette til for eksempel m3 (nedgravd, horisontalt basseng). Dette vil medføre noe redusert reservevolum men ikke reduseres kostnadene vesentlig. Hvis bassenget i en krisesituasjon tømmes vil ledningsnettet fylles med luft. Videre vil luften kunne evakueres ut av ledningen igjen via bassenget siden dette ligger på høybrekket. Hvis hele grovhullstraseen hadde ligget lavere enn ca kt 40 ville det vært akseptabelt å fjerne bassenget. Dette medfører imidlertid at borhullet må forlenges ca 1 km på vestsiden av Hagskardet. Det måtte da etableres en lufteventil i Hagskardet med god kapasitet for å slippe inn luft. Basert på foreliggende informasjon anbefales det å beholde bassenget i de videre vurderinger Magne Kløve Asplan Viak AS Side 4

Like dokumenter

Oppdragsgiver: Vestvågøy kommune Modellering Tussan-Skreda og Mjåneset og Leknessletta Dato:

Oppdragsgiver: Vestvågøy kommune Modellering Tussan-Skreda og Mjåneset og Leknessletta Dato: Oppdragsgiver: Oppdrag: 606269-01 Modellering Tussan-Skreda og Mjåneset og Leknessletta Dato: 12.05.2016 Skrevet av: Magne Kløve Kvalitetskontroll: Sigrid Anita Bjørck NETTBEREGNING FOR VANNFORSYNING TIL