Saneringsplan avløp for Litlesotra, Bildøyna og Kolltveit

Transkript

1 FjellVAR Saneringsplan avløp for Litlesotra, Bildøyna og Kolltveit Delrapport 1 - overføringsanlegg Forstudie

2 J For bruk WAG JMH WAG D Kommentarutkast WAG JMH WAG Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS Pb. 1199, NO-5811 Bergen Valkendorfsgate 6, NO-5012 Bergen n:\511\40\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\sist_revidert\r01-overføringsanlegg_revisjonj02.docx Side 2 av 28

3 Innhold 1 Innledning 4 2 Eksisterende ledningsnett 5 3 Dimensjoneringsgrunnlag Folketallsutvikling og tilknytning Dimensjonerende vannmengder 9 4 Trasevalg Innledning Funksjonskrav Alternativ A Mustadvatnet Alternativ B Knarrevik Alternativ C Basvika Alternativ D Vågo og Mustadvatnet 20 5 Kostnader Generelt Investeringsbehov Driftskostnader Årskostnader 24 6 Vedlegg Tegningliste Figurliste Tabelliste Delstrekninger 27 n:\511\40\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\sist_revidert\r01-overføringsanlegg_revisjonj02.docx Side 3 av 28

4 1 Innledning Denne rapporten omfatter dimensjoneringsgrunnlag, trasevurderinger og kostnadsberegning for nødvending overføringsanlegg for tilfredsstillelse av primærrensekravet for Fjell kommune. Anlegget som er skissert er dimensjonert for å ta hånd om alt avløpsvann i fra Litlesotra, Bildøyna, Kolltveit samt Morlandsstø. Dimensjonerende år er satt til Figur 1: Aktuelle lokaliteter for nytt hovedavløpsrenseanlegg for Litlesotra, Bildøyna og Kolltveit. Det er utarbeidet trasévurderinger og kostnadsberegninger for overføringsanlegg for fire ulike alternativ for anleggsstruktur for hovedavløpsrenseanlegg: A: Mustadvatnet B: Knarrevik C: Basvika D: Mustadvatnet og Vågo n:\511\40\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\sist_revidert\r01-overføringsanlegg_revisjonj02.docx Side 4 av 28

5 2 Eksisterende ledningsnett Fjell kommunes Kommunedelplan for vassforsyning og avlaup/vassmiljø har som målsetning når det gjelder transportsystemer for avløpsvann at som hovedregel skal alle være tilknyttet offentlig eller privat felles avløpssystem innenfor områder med tettbebyggelse. Avløpsnettet på Litlesotra har ikke kapasitet til å møte den pågående utbyggingen i Straumeområdet. I løpet av 2011 vil det bli iverksatt strakstiltak for å øke kapasiteten på kort sikt. På lengre sikt må det etableres helt nye overføringsanlegg dimensjonert for den planlagte utbyggingen i Straumeområdet. Ledningsnettet for spillvann (SP) består i hovedsak av plastrør, mens mesteparten av overvannsnettet (OV) er betongrør, men også en del plast. Spillvannsnettet består av ledninger med små dimensjoner, langt over halvparten med diameter 200 mm eller mindre. Hovedledninger inn mot renseanlegg er gjerne mm. Eierskapet til OV- og SP-nettet er delt mellom henholdsvis Fjell kommune og FjellVAR. De eldste avløpsledningene i Fjell kommune ble lagt på slutten av 1960-tallet. Leggepraksis for det eldste nettet, med utbygging over relativt kort tid og mangelfull kunnskap om leggemetoder og bruk av omfyllingsmasser, gjør at tilstanden for disse rørene ikke er like god alle steder. I enkelte områder er separatsystemet kun delvis virksomt, ved at spillvannsnettet tilføres større mengder fremmedvann i form av innlekking, grunnvannsinfiltrasjon og tilførsel av overvann og drensvann. Tilførsel av fremmedvann har flere uheldige følger, som kapasitetsproblemer i ledningsnettet (fare for oppstuvning), forurensningsutslipp som følge av kapasitetsproblemer i avløpspumpestasjoner, og unødig høyt energiforbruk ved transport (pumping) og rensing av fortynnet avløpsvann. Eksempler på områder der spillvannsnettet er utsatt for betydelige fremmedvannmengder er Straumeområdet, Foldnes og Brattholmen. Dette ble bekreftet gjennom vannføringsmålinger høsten Det ble da gjennomført mengdemålinger på spillvannsnettet følgende steder: Våge rensedistrikt: Straume sentrum, to punkter Åttringen Foldnes Våge, ved innløp til renseanlegget n:\511\40\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\sist_revidert\r01-overføringsanlegg_revisjonj02.docx Side 5 av 28

6 Brattholmen rensedistrikt: Brattholmen, ved barnehage Brattholmen, ved innløp til renseanlegget Tilhørende samtidige korttidsnedbørmålinger avdekket at vannføringen ved alle målepunktene er nedbørpåvirket. Figur 2: Avløpsmålinger og modellering av avløpsnettet på Litlesotra. n:\511\40\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\sist_revidert\r01-overføringsanlegg_revisjonj02.docx Side 6 av 28

7 En oversikt over renseanlegg som finnes i området Litlesotra og Kolltveit er gitt i tabellen nedenfor. Informasjonen i tabellen er hentet fra Kommunedelplan for vassforsyning og avlaup/vassmiljø Tabell 1: Renseanlegg og tilknytning i avløpssenene i Utslipp Resipient Tilknyttet 2011 Type renseanlegg (pe) Brattholmen Vatlestraumen 952 Silanlegg Valen Vatlestraumen 901 Silanlegg Knarrevik Hjeltefjorden 150 Slamavskiller Hjelteryggen Hjeltefjorden 1500 Silanlegg Våge Hjeltefjorden 4200 Silanlegg Søre Straumetoppen Straumsundet 75 Slamavskiller (privat) Kolltveit Kolltveitosen 585 Slamavskiller Søre Bildøyna Søre Straumsosen 858 Slamavskiller Sum 9221 n:\511\40\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\sist_revidert\r01-overføringsanlegg_revisjonj02.docx Side 7 av 28

8 3 Dimensjoneringsgrunnlag 3.1 FOLKETALLSUTVIKLING OG TILKNYTNING Overføringsanlegg er i denne studien dimensjonert for estimert tilknytning i Folketallsutviklingen er tatt fra prognose i Kommunedelplan for vassforsyning og avlaup/vassmiljø Statistisk sentralbyrå (SSB) sin prognose for høy vekst tilsier om lag 1,5 % årlig vekst i Fjell kommune. Den skisserte utbygginga i Straumeområdet vil alene føre til en økning på om lag innbyggere. SSB-prognosen tar ikke hensyn til arealplaner eller nytt Sotrasamband, og dersom en legg denne til grunn, kan infrastruktur for vannforsyning og avløp bli en brems på utviklingen i kommunen. I Kommunedeplan for vassforsyning og avlaup/vassmiljø er det lagt til grunn en prognose for økning i antall folketall samt privat og offentlig virksomhet for Litlesotra, Bildøyna og Kolltveit med 3,1 % fram til 2030, og 2,7 % årlig videre til Tabell 2: Prognose for antall pe i de ulike avløpssoner. Avløpssone Brattholmen Valen Knarrevik Hjelteryggen Vågo (Straume og N Bildøyna) Søre Straumtoppen Søre Bildøyna Kolltveit Morlandstø Sum n:\511\40\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\sist_revidert\r01-overføringsanlegg_revisjonj02.docx Side 8 av 28

9 3.2 DIMENSJONERENDE VANNMENGDER Det er utført grove beregninger av vannmengder til overføringsanleggene for kostnadsberegning av overføringsledninger og utslippsledninger. Beregningene av vannmengder er ikke basert på målte vannmengder, men på antall tilknyttede pe og erfaringstall fra byer og tettsteder på Vestlandet. På grunn av usikkerheten i dimensjoneringsgrunnlaget har en lagt inn gode sikkerhetsmarginer ved beregning av vannmengder, og disse må vurderes grundigere når resultat fra modellering av avløpsnett foreligger. Da vil delrapportene for overføringsanlegg og renseanlegg bli revidert om nødvendig, hvor overførings- og renseanleggene så dimensjoneres for disse vannmengdene. Tabell 3: Dimensjonerende vannmengder i 2050 for de ulike avløpssoner. Avløpssone Q TVA Qdim Qmaksdim Qmaks Qmaks l/s l/s l/s l/s m 3 /h Brattholmen Valen Knarrevik Hjelteryggen Vågo (inkl. Straume og N Bildøyna) Søre Straumtoppen <1 < Søre Bildøyna Kolltveit Morlandsstø Sum Begrepene for å beskrive vannmengder til renseanlegget som benyttet i Tabell 3 er: Q dim Q maksdim Q maks dimensjonerende tilrenning (her benevnt som liter per sekund) er definert som den maksimale timetilrenning som overskrives i 50 % av årets døgn (medianverdi). maksimal dimensjonerende tilrenning (liter per sekund) er definert som den største timetilrenning som skal kunne behandles i alle trinn i renseanlegget. Bestemmes ut fra hvor stor andel av den totale tilrenning over året som kreves behandlet i anlegget. er den maksimale tilrenning til anlegget. Q maks ledes til renseanlegget, men behandles ofte i anleggets riststasjon for avskilling av avløssøppel før overløpsutslipp. n:\511\40\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\sist_revidert\r01-overføringsanlegg_revisjonj02.docx Side 9 av 28

10 4 Trasevalg 4.1 INNLEDNING I forstudien er det gjort en vurdering og anbefaling av trase for overføringsanlegg. Vi gjør oppmerksom på at trasévalg er en anbefaling, og må verifiseres i senere planfaser med omsyn til blant annet topografi på sjøbunn, koordinering med annen infrastruktur, reguleringsplaner samt fremdrift for nytt Sotrasamband. Det er satt opp dimensjonerende vannmengder for alle traséer. Det er gjort en grovdimensjonering av ledninger som grunnlag for kostnadsberegning, men dimensjoner er bevisst ikke satt opp da dette er avhengig av flere forhold en ikke har nok kunnskap om på dette planstadiet, blant annet pumpevalg, trykk, fallforhold og trykkstøt. Dimensjoner må fastlegges i forbindelse med detaljprosjektering av de enkelte delstrekninger. 4.2 FUNKSJONSKRAV For sjøledninger vil det legges polyetylen ledninger, pumpeledninger bør legges med minimum ringstivhet SDR11 (SDR13,6 for store dimensjoner). For mindre pumpeledninger i grøft inntil 250 mm anbefaler vi polyetylen med ringstivhet SDR11. For større dimensjoner anbefaler vi at en i det enkelte prosjekt vurderer pumpeledninger av støpejern med innvendig korrosjonsbeskyttelse for avløpsvann. Hovedgrunnen til dette er at støpejern har en lengre forventet levetid grunnet bedre materialegenskaper enn polyetylen (mekanisk styrke og tåleevne for trykkstøt). Arealdisponering, grunnforhold og leggedyp vil påvirke valg av rørmateriale for større pumpeledninger. For selvfallsledninger anbefaler vi fleksible rør av plast inntil 250 mm, mens vi anbefaler armerte betongrør med innstøpte pakninger for større rør. For dykkerledninger i sjø anbefaler vi rør av polyetylen med ringstivhet SDR 17. For nye utslippsledninger anbefaler vi rør av polyetylen med ringstivhet SDR 21. For trekking av ledninger i borehull anbefaler vi bruk av trekkekappe. Ringstiving i tråd med type ledning (selvfall/trykk). Alle nye avløpspumpestasjoner bygges med måling av vannføring for pumpet avløpsvann og vannføring i overløp. n:\511\40\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\sist_revidert\r01-overføringsanlegg_revisjonj02.docx Side 10 av 28

11 4.3 ALTERNATIV A MUSTADVATNET Figur 3 viser anbefalte trasevalg for overføringsanlegg for avløpsvann frem til nytt hovedavløpsrenseanlegg ved Mustadvatnet. Avløpsvannet fra Kolltveit og Morlandsstø føres i sjøledninger til Kolltveit kai. Fra Kolltveit kai pumpes avløpsvannet videre i sjøledning gjennom Kolltveitosen og Straumsosen til Straume. Renseanlegget på Vågo bygges om til en pumpestasjon og en snur vannstrømmen i forhold til i dag ved å pumpe avløpsvann fra Vågo og Anglavika mot Foldnes og videre i sjøledning i Straumsosen til Straume. Figur 3: Overføringsanlegg for alternativ A Mustadvatnet. Avløpsvannet fra Søre Bildøyna føres i sjøledning gjennom Straumsundet til Straume. Trasé for Nordre Bildøyna må fastlegges i forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan for området. Dette bør imidlertid samles opp til et punkt på Nordre Bildøyna og føres samlet til Straume, fortrinnsvis i offentlig vei. Renseanlegg på Brattholmen bygges om til en pumpestasjon og avløpsvannet føres i en sjøledning frem til Valen og videre i Valavegen frem til renseanlegget ved Mustadvatnet. Renseanlegget på Hjelteryggen bygges om til pumpestasjon og avløpsvannet pumpes i sjøledning til Knarrevik og videre til renseanlegget ved Mustadvatnet. n:\511\40\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\sist_revidert\r01-overføringsanlegg_revisjonj02.docx Side 11 av 28

12 Fra Straume føres avløpsvannet i pumpeledning i nytt Sotrasamband frem til rundkjøring ved Mustadvatnet og i selvfall videre til renseanlegg. Alternativ trase er i nytt kollektivfelt fra Storskaret til Stekervika og i borehull til Mustadvatnet og/eller i kollektivfelt fra Straume til Knarrevik. Figur 4: Overføringsanlegg Straume Mustadvatnet, etappe 1 Straume - Arefjorden. n:\511\40\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\sist_revidert\r01-overføringsanlegg_revisjonj02.docx Side 12 av 28

13 Figur 5: Overføringsanlegg Straume Mustadvatnet, etappe 2 Arefjorden Mustadvatnet utslipp. Tabell 4: Dimensjonerende vannmengder alternativ A - Mustadvatnet. Nr Overføringsanlegg Vannføring l/s 1 Morlandsstø - Kolltveit 11 2 Kolltveit - Straume 55 6 Foldnes - Straume 57 7 Straume - Knarrevik Søre Bildøyna - Straume Nordre Bildøyna - Straume Brattholmen - Valen Valen - Mustadvatnet Knarrevik - Mustadvatnet Hjelteryggen - Knarrevik Utslippsledning, ett anlegg 522 n:\511\40\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\sist_revidert\r01-overføringsanlegg_revisjonj02.docx Side 13 av 28

14 4.4 ALTERNATIV B KNARREVIK Figur 6 viser anbefalte trasevalg for overføringsanlegg for avløpsvann frem til nytt hovedavløpsrenseanlegg ved Knarrevik. Traséer er identiske med alternativ B, Mustadvatnet, og omtales derfor ikke her. Figur 6: Overføringsanlegg for alternativ B Knarrevik. n:\511\40\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\sist_revidert\r01-overføringsanlegg_revisjonj02.docx Side 14 av 28

15 Tabell 5: Dimensjonerende vannmengder for alternativ B - Knarrevik. Nr Overføringsanlegg Vannføring l/s 1 Morlandsstø - Kolltveit 11 2 Kolltveit - Straume 55 6 Foldnes - Straume 57 7 Straume - Knarrevik Søre Bildøyna - Straume Nordre Bildøyna - Straume Brattholmen - Valen Valen - Mustadvatnet Mustadvatnet - Knarrevik Hjelteryggen - Knarrevik Utslippsledning, ett anlegg 522 n:\511\40\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\sist_revidert\r01-overføringsanlegg_revisjonj02.docx Side 15 av 28

16 4.5 ALTERNATIV C BASVIKA Figur 7 viser anbefalte trasevalg for overføringsanlegg for avløpsvann frem til nytt hovedavløpsrenseanlegg i Basvika. Avløpsvannet fra Kolltveit og Morlandsstø føres i sjøledninger til Kolltveit kai. Fra Kolltveit kai pumpes avløpsvannet videre i sjøledning gjennom Kolltveitosen og Straumsosen til Foldnes. Derfra pumpes det videre til Vågo. Fra Foldnes til Vågo økes kapasiteten på eksisterende ledningsnett gjennom å oppgradere Foldnes avløpspumpestasjon med større pumper. Figur 7: Overføringsanlegg for alternativ C Basvika. Fra Straumeområdet føres avløpsvannet i pumpeledning i nytt sotrasamband frem til rundkjøring ved Mustadvatnet der det løper sammen med avløpsvann fra Brattholmen og Valen. Herfra ledes vannet med selvfall til Knarrevik hvor det pumpes til Hjelteryggen. Mellom Hjelteryggen og Basvika og videre til Vågo er svært bratt bunntopografi med stup ned til over 150 m dybde så vi fraråder bruk av sjøledning på denne strekningen. Renseanlegget på Hjelteryggen bygges om til pumpestasjon og avløpsvannet pumpes i trase gjennom Hjelteryggen boligfelt, Sjøbrekko, Søre Knappen og Nordre Knappen hvor borehull til adkomstvei til renseanlegg som vist på Figur 8. n:\511\40\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\sist_revidert\r01-overføringsanlegg_revisjonj02.docx Side 16 av 28

17 Figur 8: Anbefalt trase for overføringsanlegg fra Hjelteryggen til Basvika. n:\511\40\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\sist_revidert\r01-overføringsanlegg_revisjonj02.docx Side 17 av 28

18 Saneringsplan avløp for Litlesotra, Bildøyna og Kolltveit Delrapport 1 - overføringsanlegg Figur 9: Lengdeprofil for terreng på strekningen Hjelteryggen Basvika. Figur 10: Anbefalt trase for overføringsanlegg fra Vågo til Basvika. Renseanlegget på Vågo bygges om til en pumpestasjon og en pumper avløpsvannet videre til Basvika ved bruk av tre borehull som vist på Figur 10. n:\511\40\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\sist_revidert\r01-overføringsanlegg_revisjonj02.docx Side 18 av 28

19 Tabell 6: Dimensjonerende vannmengder alternativ C - Basvika. Overføringsanlegg Vannføring l/s 1 Morlandsstø - Kolltveit 11 2 Kolltveit - Foldnes 55 3 Tyttebærneset - Foldnes 13 4 Foldnes - Vågo Straume - Knarrevik Søre Bildøyna - Straume 36 9 Nordre Bildøyna - Straume Vågo - Basvika Brattholmen - Valen Valen - Mustadvatnet Mustadvatnet - Knarrevik Knarrevik - Hjelteryggen Hjelteryggen - Basvika Utslippsledning, ett anlegg 522 n:\511\40\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\sist_revidert\r01-overføringsanlegg_revisjonj02.docx Side 19 av 28

20 4.6 ALTERNATIV D VÅGO OG MUSTADVATNET Figur 11 viser anbefalte trasevalg for overføringsanlegg for avløpsvann frem til nye hovedavløpsrenseanlegg ved Mustadvatnet og Vågo. Traséer er identiske med alternativ C Basvika, med unntak av strekningen Vågo Basvika Hjelteryggen som går ut, og omtales derfor ikke her. Figur 11: Overføringsanlegg for alternativ D Vågo og Mustadvatnet. n:\511\40\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\sist_revidert\r01-overføringsanlegg_revisjonj02.docx Side 20 av 28

21 Tabell 7: Dimensjonerende vannmengder alternativ D - Mustadvatnet og Vågo. Overføringsanlegg Vannføring l/s 1 Morlandsstø - Kolltveit 11 2 Kolltveit - Foldnes 55 3 Tyttebærneset - Foldnes 13 4 Foldnes - Vågo Straume - Knarrevik Søre Bildøyna - Straume 36 9 Nordre Bildøyna - Straume Brattholmen - Valen Valen - Mustadvatnet Utslippsledning Mustadvatnet Utslippsledning Vågo 134 n:\511\40\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\sist_revidert\r01-overføringsanlegg_revisjonj02.docx Side 21 av 28

22 5 Kostnader 5.1 GENERELT Kostnadskalkyle for investering i og drift av overføringsanlegg er basert på erfaringspriser fra andre prosjekt. Det er 40 % usikkerhet i estimatene på dette planstadiet. Halvparten av usikkerheten er inkludert kostnadskalkylene slik at det er en usikkerhet på +/- 20 %. 5.2 INVESTERINGSBEHOV I Tabell 8 er beregnet investeringsbehov for de ulike alternativ sammenstilt. En detaljert matrise over alle delstrekninger er vist i vedlegg. Tabell 8: Estimert investeringsbehov nye overføringsanlegg. Alternativ Overføringsledninger Pumpestasjoner Utslippsledninger Sum Lengde Investering Antall Investering Lengde Investering Investering km Mnok Mnok km Mnok Mnok A - Mustadvatnet , B - Knarrevik , C - Basvika , D - Vågo og Mustadvatnet , I Tabell 9 er vist investeringsbehov for fornying av eksisterende ledningsnett for saneringsplanområdet i perioden , tall fra handlingsplan i Kommunedelplan for vassforsyning og avlaup/vassmiljø. Disse er felles for alle alternativ og kommer i tillegg til kostnader ved sanering av utslipp og etablering av nye overføringsledninger. n:\511\40\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\sist_revidert\r01-overføringsanlegg_revisjonj02.docx Side 22 av 28

23 Tabell 9: Investeringsbehov fornying av eksisterende ledningsnett. Fornying av ledningsnett Lengde Sum investering Tiltak i kommunedelplan avløp og vannmiljø km Mnok Avløpssanering Kolltveit 1 10 Avløpssanering Straumeområdet 3 22 Avløpssanering øvrige soner 3 20 Sum DRIFTSKOSTNADER I Tabell 10 er årlige driftskostnader for de ulike alternativene vist. Energibehovet for å pumpe avløpsvannet frem til hovedavløpsrenseanlegg varier fra 0,8 GWh/år for alternativ D til 1,5 GWh/år for alternativ A. Energibehovet for pumping av avløpsvann svarer til strømforbruket for mellom 30 og 60 eneboliger. Eksisterende strømforbruk ved pumping av avløpsvann kommer i tillegg. Tabell 10: Årlige driftskostnader for nye overføringsanlegg. Alternativ Energikostnader Drift og vedlikehold Sum Forbruk Strøm Pumpestasjoner Ledninger Drift Gw/år Mnok Mnok Mnok Mnok A - Mustadvatnet 1,5 1,5 1,3 0,3 3,1 B - Knarrevik 1,3 1,3 1,2 0,3 2,8 C - Basvika 1,4 1,4 1,4 0,3 3,2 D - Vågo og Mustadvatnet 0,8 0,8 1,1 0,2 2,1 n:\511\40\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\sist_revidert\r01-overføringsanlegg_revisjonj02.docx Side 23 av 28

24 5.4 ÅRSKOSTNADER Beregning av årskostnader er utført basert på lineær avskrivning med avskrivningstid i henhold til forskrift om årsregnskap og årsberetning for kommuner og fylkeskommuner. Tabell 11 viser renteutgifter det første året for de ulike alternativene. For renseanlegg regnes det med 20 års avskrivningstid og 5 % kalkulasjonsrente. Beregnede årskostnader er mellom 11 og 17 millioner kroner ved alternativ D som det rimeligste alternativet. Tabell 11: Årskostnader for nye overføringsledninger. Post Sum Alternativ Drift Renter Avdrag Drift Mnok Mnok Mnok Mnok A - Mustadvatnet 3,1 6,8 4,0 13,9 B - Knarrevik 2,8 6,8 4,0 13,6 C - Basvika 3,2 8,8 5,2 17,2 D - Vågo og Mustadvatnet 2,1 5,3 3,2 10,6 n:\511\40\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\sist_revidert\r01-overføringsanlegg_revisjonj02.docx Side 24 av 28

25 6 Vedlegg 6.1 TEGNINGLISTE Tabell 12: Tegningsliste for overføringsanlegg. Tegn.nr. Tittel Dato Revisjon 110 Alternativ A Mustadvatnet, Oversiktsplan J Alternativ B Knarrevik, Oversiktsplan J Alternativ C Basvika, Oversiktsplan J Alternativ D Mustadvatnet og Vågo, Oversiktsplan J Vågo - Basvika B Knarrevik - Basvika B Brattholmen - Mustadvatnet B Straumeområdet B Morlandsstø Kolltveit B FIGURLISTE Figur 1: Aktuelle lokaliteter for nytt hovedavløpsrenseanlegg for Litlesotra, Bildøyna og Kolltveit. 4 Figur 2: Avløpsmålinger og modellering av avløpsnettet på Litlesotra. 6 Figur 3: Overføringsanlegg for alternativ A Mustadvatnet. 11 Figur 4: Overføringsanlegg Straume Mustadvatnet, etappe 1 Straume - Arefjorden. 12 Figur 5: Overføringsanlegg Straume Mustadvatnet, etappe 2 Arefjorden Mustadvatnet utslipp. 13 Figur 6: Overføringsanlegg for alternativ B Knarrevik. 14 Figur 7: Overføringsanlegg for alternativ C Basvika. 16 Figur 8: Anbefalt trase for overføringsanlegg fra Hjelteryggen til Basvika. 17 Figur 9: Lengdeprofil terreng strekningen Hjelteryggen Basvika. 18 Figur 10: Anbefalt trase for overføringsanlegg fra Vågo til Basvika. 18 Figur 11: Overføringsanlegg for alternativ D Vågo og Mustadvatnet. 20 n:\511\40\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\sist_revidert\r01-overføringsanlegg_revisjonj02.docx Side 25 av 28

26 6.3 TABELLISTE Tabell 1: Renseanlegg og tilknytning i avløpssenene i Tabell 2: Prognose for antall pe i de ulike avløpssoner. 8 Tabell 3: Dimensjonerende vannmengder i 2050 for de ulike avløpssoner. 9 Tabell 4: Dimensjonerende vannmengder alternativ A - Mustadvatnet. 13 Tabell 5: Dimensjonerende vannmengder for alternativ B - Knarrevik. 15 Tabell 6: Dimensjonerende vannmengder alternativ C - Basvika. 19 Tabell 7: Dimensjonerende vannmengder alternativ D - Mustadvatnet og Vågo. 21 Tabell 8: Estimert investeringsbehov nye overføringsanlegg. 22 Tabell 9: Investeringsbehov fornying av eksisterende ledningsnett. 23 Tabell 10: Årlige driftskostnader for nye overføringsanlegg. 23 Tabell 11: Årskostnader for nye overføringsledninger. 24 Tabell 12: Tegningsliste for overføringsanlegg. 25 Tabell 13: Mengder og investeringsbehov, alle delstrekninger. 27 Tabell 14: Enhetspriser for overføringsanlegg. 28 n:\511\40\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\sist_revidert\r01-overføringsanlegg_revisjonj02.docx Side 26 av 28

27 6.4 DELSTREKNINGER Tabell 13: Mengder og investeringsbehov, alle delstrekninger. Alt. Delstrekning Ledningsanlegg Pumpestasjoner Totalt Nr Navn Lengde Kode1 Kode2 Enhetspris Inv Antall Kode Enhetpsris Inv Inv km kr/m Mnok kr/stk Mnok Mnok Alle 1a Morlandsstø - Kolltveit kai 1,6 S ,3 1 PR 2,1 2,1 4,4 Alle 1b Gangstø+Kolltv skule - Kolltv kai 2,1 S ,9 0,0 0,0 2,9 Alle 1c Gangstø+Kolltv skule - Kolltv kai 0,2 G ,3 1 PR 2,1 2,1 4,4 A,B 2 Kolltveit - Straume 2,6 S ,3 1 PR 2,1 2,1 9,3 C,D 3 Kolltveit - Foldnes 3,3 S ,4 1 PR 2,1 2,1 11,4 C,D 4 Tyttebærneset - Foldnes 2,3 S ,3 0,0 0,0 3,3 C,D 5 Foldnes - Vågo 0 0,0 1 O2 2,8 2,8 2,8 A,B 6 Foldnes - Straume 2,4 S ,6 1 O1 1,4 1,4 8,0 A,B 7 Straume - Knarrevik 3,8 G1 TI ,5 2 PL 4,1 8,3 55,8 C,D 8 Straume - Knarrevik 3,8 G1 TI ,9 2 PL 4,1 8,3 45,1 Alle 9 Søre Bildøyna - Straume 1,3 S ,7 1 PR 2,1 2,1 5,8 Alle 10 Nordre Bildøyna - Straume 1,2 0 0,0 0,0 0,0 0,0 C 11 Vågo - Basvika 0,4 G ,4 1 O2 2,8 2,8 5,2 C Vågo - Basvika 1,1 BF ,7 0,0 0,0 14,7 Alle 12 Brattholmen - Valen 1,4 S ,9 1 O1 1,4 1,4 5,3 Alle 13 Valen - Mustadvatnet 0,9 G2 TI ,0 1 O1 1,4 1,4 13,4 A 14 Knarrevik - Mustadvatnet 1,0 G ,2 1 PR 2,1 2,1 16,3 B 15 Mustadvatnet - Knarrevik 1,0 G3 TI ,9 0,0 0,0 19,9 C 16 Mustadvatnet - Knarrevik 1,0 G3 TI ,9 0,0 0,0 19,9 C 17 Knarrevik - Hjelteryggen 1,0 S ,4 1 PL 4,1 4,1 9,6 A,B 18 Hjelteryggen - Knarrevik 1,0 S ,8 1 PR 2,1 2,1 4,8 C 19 Hjelteryggen - Basvika 1,4 G2 TI ,8 1 PL 4,1 4,1 25,9 C Hjelteryggen - Basvika 0,3 BF ,1 0,0 0,0 4,1 A 20 Utslippsledning Mustadvatnet 0,2 BF ,2 0,0 0,0 3,2 A Utslippsledning Mustadvatnet 0,2 G1 TI ,5 0,0 0,0 2,5 A Utslippsledning Mustadvatnet 0,2 S ,8 0,0 0,0 0,8 B Utslippsledning Knarrevik 0,1 G2 TI ,6 0,0 0,0 1,6 B Utslippsledning Knarrevik 0,2 S ,8 0,0 0,0 0,8 C Utslippsledning Basvika 0,1 G1 TI ,2 0,0 0,0 1,2 C Utslippsledning Basvika 0,2 S ,8 0,0 0,0 0,8 D 21 Utslippsledning Mustadvatnet 0,2 BF ,2 0,0 0,0 3,2 D Utslippsledning Mustadvatnet 0,2 G1 TI ,5 0,0 0,0 2,5 D Utslippsledning Mustadvatnet 0,2 S ,8 0,0 0,0 0,8 D 22 Utslippsledning Vågo 0,2 S ,1 0,0 0,0 1,1 n:\511\40\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\sist_revidert\r01-overføringsanlegg_revisjonj02.docx Side 27 av 28

28 Tabell 14: Enhetspriser for overføringsanlegg. Type ledningsanlegg Merknad Kode Enhetspris kr/m Grøft, enkelt trase Ubebygd, eller koord. m vei G Grøft, moderat trase G Grøft, komplisert trase G Tunnel T Sjøledning <200 mm S Sjøledning mm S Sjøledning, >400 mm S Boring i løsmasser BL Boring i fjell BF Tillegg for store rør TI Tillegg for store rør >600 TI Type pumpestasjon Merknad Kode mill.kr/stk. Prefabrikert PR 1,8 Plasstøpt PL 3,6 Oppgradering eksisterende Små vannmengder O1 1,2 Oppgradering eksisterende Store vannmengder O2 2,4 n:\511\40\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\sist_revidert\r01-overføringsanlegg_revisjonj02.docx Side 28 av 28