Vestvågøy kommune, Plan og teknikk

Transkript

1 Rapportnr.: Side: 1 av 15 Vestvågøy kommune, Plan og teknikk Vurdering av kilde/vannbehandling for Stamsund Kilde: norgei3d.no

2 Rapportnr.: Side: 2 av 15 Tittel: Vurdering av kilde/vannbehandling for Stamsund RAPPORT Oppdragsgiver: Rådgiver: VESTVÅGØY KOMMUNE, Plan og teknikk Oppdragsgivers kontaktperson: Norconsult AS Vestfjordgaten 4, 1338 Sandvika Telefon: Telefax: E-post: firmapost@norconsult.no Foretaksreg.: NO MVA Oppdragsleder: Odd Risjord Ronny Gerhardsen Oppdragsnr.: Dokumentnr.: Utarbeidet av: Sign.: Ronny Gerhardsen Revisjon: Dato: Fagkontrollert av: Sign.: H Roar Olufsen Antall sider og bilag Godkjent av: Sign.: Antall sider, antall vedlegg Ronny Gerhardsen Revisjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent B For kommentar oppdragsgiver RGE ROL RGE H For bruk RGE ROL RGE SAMMENDRAG Eksisterende vannkilde for Stamsund har liten kapasitet, er jevnlig påvirket av bakteriologisk forurensning og har tidvis et noe høyt fargetall på vannet. Eksisterende vannbehandling har bare en hygienisk barriere basert på UVbestråling. For å oppnå tilfredsstillende vannkvalitet og hygienisk sikkerhet for Stamsund vannverk er følgende løsninger aktuelle: Alt. 1: Overføring fra Buksnes vannverk Fjerntliggende vannkilde med god råvannskvalitet og kapasitet. Gir høyere investeringskostnader enn alt. 2, men lavere driftskostnader. Antatt lavere gebyrgrunnlag enn alt. 2 etter ca. 25 år. Forventet endring i årskostnad per abonnent er ca. 830 kr eks. mva. (ved rentenivå på 3 %). Forventet endring i årskostnad per abonnent er ca kr eks. mva. (ved rentenivå på 6 %). Forventet lang levetid på anlegget (3-5 ganger lengre enn alt 2). Medfører litt redusert trykk for Buksnes vannverk inntil eksisterende ledningsnett er sanert. MVS Miljø rapportmal Alt. 2: Utvidet vannbehandling for eksisterende vannkilde Vannkilde som har noe høyt fargetall og usikker kapasitet. Gir lavere investeringskostnader enn alt. 1, men høyere driftskostnader. Antatt lavere gebyrgrunnlag enn alt. 1 de første 25 årene. Forventet endring i årskostnad per abonnent er ca. 890 kr eks. mva. (ved rentenivå på 3 %). Forventet endring i gebyrgrunnlag per abonnent er ca kr. eks. mva. (ved rentenivå på 6%). Alternativet har kortere levetid enn alt. 1. Det må forventes behov for vesentlig rehabilitering/oppgradering etter år. Gir mindre rom for nyetablering/utvidelse av vannkrevende næringsaktivitet Alternativ 1 er den mest gunstige løsningen sett over ett lengre perspektiv mht. kostnader og leveringssikkerhet. Alternativ 2 er antatt rimeligere de første 25 årene mht. lavere gebyrer (ved rente 6 %), men gir mindre muligheter for fremtidig vannkrevende næringsutvikling. Basert på kunnskapen som foreligger per i dag, synes alternativ 1 å være den teknisk beste løsningen N:\510\27\ \5 Arbeidsdokumenter\55 Utredning Stamsund\Rapport vurdering Stamsund.doc

3 Rapportnr.: Side: 3 av 15 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING Bakgrunn Eksisterende vannkilder Eksisterende dam og overføringsledning Tidligere foreslåtte løsninger AKTUELLE LØSNINGER Overføring fra Buksnes vannverk Utvidet behandling eksisterende anlegg Koagulering/direktefiltrering Ozonering KOSTNADER Forutsetninger Overføring fra Buksnes Direktefiltrering Ozonering Sammenstilling forventet gebyrutvikling ANBEFALTE LØSNINGER VEDLEGG Vedlegg 1: Skisseprosjekt vannforsyning Stamsund, Asplan Viak, 2001 Vedlegg 2: Supplerende vurdering av overføring av vann fra Buksnes til Stamsund vannverk, 2007 Vedlegg 3: Vurdering av dam Vestredalsvannet, ICG, 2001 Vedlegg 4: Aktsomhetskart steinsprang Vedlegg 5: Vurdering av dam Vestredalsvannet, Norconsult, 2014 MVS Miljø rapportmal N:\510\27\ \5 Arbeidsdokumenter\55 Utredning Stamsund\Rapport vurdering Stamsund.doc

4 Rapportnr.: Side: 4 av 15 1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Eksisterende vannkilde for Stamsund har liten kapasitet, er jevnlig påvirket av bakteriologisk forurensning og har tidvis et noe høyt fargetall på vannet. Eksisterende vannbehandling har bare en hygienisk barriere basert på UV-bestråling. Ved utarbeidelse av gjeldende hovedplan vann ble det konkludert med at overføring fra Buksnes vannverk var en bedre løsning totalt sett enn å etablere utvidet vannbehandling på Stamsund. Da det er en stund siden opprinnelig rapport ble utarbeidet er det besluttet å se om vurdering som ble gjort tidligere fortsatt er gjeldende. Rapporten er basert på følgende tilgjengelig grunnlagsmateriell: Skisseprosjektet Vannforsyning Stamsund, Asplan Viak, 2001 Supplerende vurdering av overføring av vann fra Buksnes til Stamsund vannverk, Asplan Viak, 2007 Vurdering av dam Vestredalsvannet, ICG, 2001 Hovedplan vann Notat vurdering av dam Vestredalsvannet, Norconsult Eksisterende vannkilder For Vestredalsvatnet er det beregnet minste vannføring på 17,6 l/s i tørre perioder. Midlere vannuttak har de siste årene vært ca. 22 l/s dvs. høyere enn minstevannføringen. Det har vært nødvendig å ta i bruk krisevannkilden Øvre Svarholtvatn i tørre perioder. Vannkilden har for liten kapasitet i forhold til dagens vannuttak. Det antas at en vesentlig del av uttaket går til spille som følge av lekkasjer på ledningsnettet. Det antas at ca. 16 l/s av vannforbruket er lekkasjer. Dette utgjør ca. 70 % av vannforbruket og er unormalt høyt. Ved å redusere lekkasjer til ett fornuftig nivå, f.eks. til 40 % vil midlere uttak reduseres til 15 l/s. Det vil gi tilstrekkelig kapasitet for kilden i forhold til dagens uttak for husholdninger og næringsvirksomhet, men gir lite rom for fremtidig behov for økt vannuttak. Råvannskvaliteten til Vestredalsvatnet kan karakteriseres som normalt surt, litt høyt fargetall, lavt innhold av partikler og tidvis innslag av bakteriologisk forurensning. Grunnet regelmessig innslag av bakteriologisk forurensning vil vannkilden ikke utgjøre en selvstendig hygienisk barriere. Bruk av vannkilden vil derfor medføre behov for vannbehandling med to hygieniske barrierer for å tilfredsstille drikkevannsforskriftens krav. 1.3 Eksisterende dam og overføringsledning Dam ble befart og vurdert av ICG i Det ble da angitt omfang og kostnad for nødvendig rehabilitering. For å vurdere om endrede forskriftsmessige krav har påvirket omfanget av nødvendig rehabilitering ble dammen befart av Norconsult i januar MVS Miljø rapportmal I forbindelse med befaringen ble det avdekket at dammen mangler klassifisering og den ikke tilfredsstiller dagens forskriftsmessige krav mht. sikkerhet. Dammen må derfor forsterkes. Estimert kostnad for dette er ca. kr ,- eks. mva. Ledning mellom dam og vannbehandlingsanlegg ble lagt i perioden Ledningsmaterialer er av duktilt støpejern og PVC. Generelt er det lite problemer med rør produsert ca og nyere. I utgangspunktet kan det antas en levetid opp mot 100 år for overføringsledningen såfremt den har lav innvendig og utvendig belastning. Hvor lang restlevetid støpejernsledningen har avhenger i stor grad av N:\510\27\ \5 Arbeidsdokumenter\55 Utredning Stamsund\Rapport vurdering Stamsund.doc

5 Rapportnr.: Side: 5 av 15 hvor mye den har korrodert. Det forventes lite korrosjon fra utsiden da rør fra leggeperioden normalt har utvendig belegg. Innvendig beskyttelse på rør lagt i denne perioden var normalt av sementmørtel. Dette belegget er nok sannsynlig tært bort pga. noe surt vann. Hvor lang restlevetid ledningen har avhenger av graden av korrosjon. Basert på generell erfaring med ledninger lagt i aktuell tidsperiode antas det at ledningen ikke nærmer seg saneringsmoden alder, og det er derfor ikke tatt med kostnader mht. dette. Det anbefales imidlertid at restlevetid kartlegges nærmere enten ved skanning av tykkelse på rørvegg eller utkapping av rørstykker. Armatur i trykkreduksjons kum (2 stk grovsiler og 2 stk DN100 reduksjonsventiler) på overføringsledningen er såpass gammel at de antas som saneringsmoden. 1.4 Tidligere foreslåtte løsninger Gjeldende hovedplan vann har skissert to hovedløsninger for fremtidig vannforsyning til Stamsund: Overføring fra Buksnes Utvidet vannbehandling for eksisterende vannbehandlingsanlegg Etter det vi vet finnes det ikke alternative lokale vannkilder som er aktuell for Stamsund. Alternativet for overføring fra Buksnes er tenkt via pumpestasjon på Skullbru eller Hag. Herfra tenkes det å pumpe til et styringsbasseng ved Hagskaret. Fra bassenget graviteres vannet gjennom Hagskaret via en mikrotunnel og videre i vanlig trykkledning med tilkobling til eksisterende nett ved Skifjorden. Alternativet for utvidet vannbehandling for Stamsund er foreslått basert på anlegg med direktefiltrering eller membranfiltrering for reduksjon av farge og hygienisk barriere i tillegg til eksisterende UVbestråling og trinn for korrosjonskontroll. Behandlingsanlegg var foreslått etablert enten nede ved Justadvatnet eller lengre opp mot Vestredalsvatnet (ca. kt. 82). MVS Miljø rapportmal N:\510\27\ \5 Arbeidsdokumenter\55 Utredning Stamsund\Rapport vurdering Stamsund.doc

6 Rapportnr.: Side: 6 av 15 2 AKTUELLE LØSNINGER Det er antatt fortsatt meget høy lekkasjeandel i Stamsund i overskuelig fremtid. Dagens midlere vannforbruk på 22 l/s og maksimal døgnforbruk på 30 l/s er lagt til grunn for vurderte løsninger. Det forutsettes at økt fremtidig forbruk kompenseres med tetting av lekkasjer. Det presiseres at beregnet kildekapasitet er lav og at risiko for å måtte ta i bruk krisevannkilde i tørre perioder også kan bli et problem i fremtiden selv om lekkasjer reduseres. Da det ikke er alternative vannkilder i nærheten synes følgende løsninger å være aktuelle: Overføring fra Buksnes vv. Utvidet behandling 2.1 Overføring fra Buksnes vannverk Alternativet baserer seg på ny overføringsledning mellom Buskenes vannverk ved Skullbru og Stamsund vannverk ved Skifjorden. Det vises til forrige skisseprosjektnotat (vedlegg 1 og 2) for nærmere beskrivelse. Buksnes vba Vestredalsvatnet Skullbru pst Hag hb 200 m 3 kt 82 MVS Miljø rapportmal N:\510\27\ \5 Arbeidsdokumenter\55 Utredning Stamsund\Rapport vurdering Stamsund.doc

7 Rapportnr.: Side: 7 av 15 Trykk ut fra Buksnes vannbehandlingsanlegg er i dag redusert pga. dårlig ledningsnett. I hht. hovedplan vann skal ledningsnettet over tid utbedres slik at det tåler økt trykk. Systemtrykket planlegges da til å økes fra dagens 6,0 bar til 8,0 bar. Dette vil imidlertid skje senere enn en eventuell overføringsledning til Stamsund vannverk. Økt forbruk som følge av overføring av vann til Stamsund er tidligere simulert og vil medføre en reduksjon på ca. 0,5 bar for ledningstrykket på Leknes i forhold til i dag. Ved overføring fra Buksnes vv. kan Vestredalsvatnet dam legges ned/overføres til grunneiere. Forutsatt det ikke medfører kostnader for overføring av dam og vannbehandlingsbygg vil man da slippe investeringer for vedlikehold av dammen og behandlingsanlegg samt kostnader for tilsyn. Ulempen er at krisevann må tas i fra Svarhottvatnet, som er en vannkilde med dårligere vannkvalitet enn Vestredalsvatnet. Fordeler og ulemper med alternativet kan kort oppsummeres som følger: Fordeler: God råvannskvalitet og kildekapasitet i Mørkdalsvatnet Hygienisk barriere i kilden. Enkel vannbehandling (desinfisering med UV-bestråling og ph-justering med lut) Lang levetid Lave driftskostnader Ulemper: Lang byggetid Høy investeringskostnad Redusering av allerede lavt trykk for Leknes 2.2 Utvidet behandling eksisterende anlegg Følgende momenter synes styrende for valg av utvidet vannbehandling Kildekapasitet Krav til hygienisk barriere Råvannskvalitet I og med at kilden ikke kan utgjøre en hygienisk barriere og fargetallet er noe høyt ansees følgende utvidet vannbehandling som aktuelle: Direktefiltrering Ozonering Ionebytting vil redusere fargetallet, men ansees ikke som et alternativ da ionebytting ikke ansees som en hygienisk barriere. Klorering ansees ikke som aktuelt da dette ikke gir fargereduksjon. Membranfiltrering anses heller ikke som aktuelt pga. dårlig kildekapasitet. Membranfiltrering medfører at vannuttaket må økes med ca % da denne ekstra vannmengden går kontinuerlig ut som avløp fra prosessen. NGU s aktsomhetskart (se vedlegg) viser at det kan være fare for steinsprang i området mellom Justadvatnet og Vestredalsvatnet. Den gunstigste plasseringen av vannbehandlingsanlegget ansees derfor å være nedenfor N:\510\27\ \5 Arbeidsdokumenter\55 Utredning Stamsund\Rapport vurdering Stamsund.doc

8 Rapportnr.: Side: 8 av 15 Justadvatnet der eksisterende behandlingsanlegg ligger. Det utelukkes ikke at det er mulig å plassere et anlegg innenfor aktsomhetssonen, men dette vil kreve en særskilt geoteknisk kartlegging/vurdering av fare for ras og behov sikring Koagulering/direktefiltrering Den vanligste prosessen for humusfjerning i Norge for større anlegg. Normalt benyttes det et 2-media antrasitt og sand filter (det kan også benyttes 3-media filter eller single media oppstrømsfilter). En typisk prinsippskisse for et typisk koagulering/direktefiltreringsanlegg (her vist med kalk+co 2 for korrosjonskontroll og klordosering for desinfeksjon) er vist i figur 2.2. Ca(OH) 2 Raw water Coagulan t (Al or Fe) CO 2 Flocculant (Polymer) Sand, 1-2mm Gravel, 2-5mm Gravel, 5-10mm Anthracite, d 60 =1.5mm Sand, d 60 =0.6mm 50cm 30cm 3x10cm support Chlorine Treated water Figur 2.2 Prinsippskisse for et koagulering/direktefiltreringsanlegg (inklusive kalk+co 2 for korrosjonskontroll og klordosering for desinfeksjon). Fordeler og ulemper med prosessen kan kort oppsummeres som følger: Fordeler: Lang erfaring med prosessen Gir en hygienisk barriere Mulighet til å integrere korrosjonskontroll prosessen på en effektiv måte. Krever ingen forbehandling Kan etableres med trykkfiltre slik at pumping til nett minimaliseres. Lavt vanntap i prosessen (antatt maks. 5 %) Ulemper: Krever relativt mye tilsyn/drift Tilsetter drikkevannet kjemikalier (godkjente kjemikalier, restinnhold i vann i hht. Drikkevannsforskrift) Produserer relativt mye metall-holdig slam i spylevann. Utslipp av spylevann i elv krever sannsynlig utslippstillatelse. Evt. langt ledningsanlegg for alternativt utslipp til hav. Koagulering/direktefiltrering i en eller annen form er etter vår mening en aktuell prosess for Stamsund vannverk. Det er mulig å etablere trykkfiltre slik at mest mulig av tilgjengelig trykkhøyde kan benyttes. Dvs. minimere behov for pumping ut på nett. Slike filtre vil være noe dyrere enn åpne filtre. N:\510\27\ \5 Arbeidsdokumenter\55 Utredning Stamsund\Rapport vurdering Stamsund.doc

9 Rapportnr.: Side: 9 av Ozonering Figur 2.3 viser et eksempel på en prinsippskisse av et ozon/biofiltreringsanlegg. Ozon doseres for å fjerne farge ved at humusmolekylene brytes opp til biologiske nedbrytbare forbindelser som kan fjernes i et biologisk filter. Deretter poleres vannet i et sandfilter. Prosessen forbruker noe alkalitet, og alkalitet/phheving i forkant av biofilteret kan være nødvendig for en del vannkvaliteter. Prosessen er interessant, spesielt for små anlegg, fordi man ikke tilsetter kjemikalier (bortsett fra ozon som brytes ned til oksygen), og slamproduksjonen er svært lav. Det er i de senere årene bygd flere anlegg i Norge. Figur 2.3 Prinsippskisse for et anlegg med ozonering/biofiltrering. Ozon er lite brukt for desinfeksjon i Norge. Hovedårsaken til dette har vært høye investerings- og driftskostnader, samt at ozonering kan gi problemer med begroing i ledningsnettet. Ozon er imidlertid et mer effektivt desinfeksjonsmiddel enn klor. Ozon må produseres på vannverket. Ozon reagerer ikke bare med smittestoffene, men også med humusstoffer og med bromid i vannet. Dersom ikke humusstoffene først fjernes, kan man oppleve at vannet forårsaker en kraftig oppvekst av bakterier og sopper i ledningsnettet fordi nedbrytningsproduktene fra humus er god næring for bakterier og sopper (humus i seg selv er dårlig næring for bakterievekst). Senere erfaringer indikerer at det ved råvann med fargetall lavere enn ca. 25 mg Pt/l normalt ikke vil være problemer mht. vekst på nettet. N:\510\27\ \5 Arbeidsdokumenter\55 Utredning Stamsund\Rapport vurdering Stamsund.doc

10 Rapportnr.: Side: 10 av 15 Det er også blitt kjent at bromid i vannet kan gi dannelse av helsebetenkelige stoffer, bromat, ved reaksjon med ozon. Fordeler og ulemper med prosessen kan kort oppsummeres som følger: Fordeler: Kraftig desinfeksjonseffekt God effekt over stort temperatur- og ph-område Kraftig oksydasjonsmiddel Kan fjerne lukt og smak Ingen kjemikalietransport Liten slamproduksjon uten restkjemikalier Kan gi et biostabilt vann Krever relativt lite tilsyn og vedlikehold Meget lavt vanntap i prosessen (sannsynligvis mindre enn 1 %) Ulemper: Driftserfaringer fra få anlegg Helse og eksplosjonsfarlig gass (krever at driftsoperatører er godt opplært). Generelle ulemper som pga. antatt stabil kilde med moderat fargetall ikke er sannsynlig for Stamsund: Ømfintlig for variasjoner i råvannskvalitet (biologisk prosess) Lav temperatur og ph kan slå ut biofilteret Kan gi relativt dårlig TOC-fjerning Kan gi begroing i ledningsnett Prosessen ansees som meget aktuell for Stamsund vannverk da prosessen gir minimalt med vanntap i prosessen og det antas som lite problematisk å slippe avløp fra tilbakespyling av filtre til elv/bekk. Dersom det velges å inkludere ozon i den videre prosessen bør råvannet analyseres mht. innhold av bromid. Det er mulig å etablere trykkfiltre slik at mest mulig av tilgjengelig trykkhøyde kan benyttes. Dvs. minimere behov for pumping ut på nett. N:\510\27\ \5 Arbeidsdokumenter\55 Utredning Stamsund\Rapport vurdering Stamsund.doc

11 Rapportnr.: Side: 11 av 15 3 KOSTNADER 3.1 Forutsetninger For alternativene overføring fra Buksnes og direktefiltrering benyttes enhetskostnader som fremgår av skisseprosjektrapporten Vannforsyning Stamsund datert Enhetskostnadene er indeksregulert til 2011-kr ved bruk av SSB s indeks boligblokk, grunnarbeider i alt. Fra februar 2001 til 2011 har prisstigningen vært ca. 50%. De siste årene har det vært en betydelig prisstigning i Vestvågøy. Komite nedsatt for vurdering av hovedplanarbeidet for Stamsund anslår derfor lokal prisstigning på ytterligere 43% for alternativ med overføring fra Buksnes og 22 % for alternativ med behandlingsanlegg. Basert på dette er enhetsprisene justert med 55 % for ledningsanlegg og 22 % for bygg/prosess. Avskrivingstid ledningsanlegg 40 år Avskrivningstid pumpestasjoner, høydebasseng og behandlingsanlegg: 20 år Internrente: 6,0 %, 3 % Årlig lønns- og prisstigning driftsutgifter: 4 % Det medtas ikke kostnad for rente på byggelån. Lineær avskrivning (serielån) Det er antatt at man ved etablering av overføring fra Buksnes legger ned dam og eksisterende behandlingsanlegg. Det antas som lite aktuelt å beholde eller avhende dammen grunnet store investeringskostnader som er nødvendig for at denne skal tilfredsstille damsikkerhetsforskriften. Det er medtatt estimert kostnad for redusering av dammen. Dersom dammen skal fjernes i sin helhet vil kostnaden blir større. Dersom vannforsyningen skal opprettholdes med Vesterdalvantet som vannkilde må eksisterende vannbehandling utvides med trinn for fargefjerning/hygienisk barriere samt at dammen må oppgraderes vesentlig for å tilfredsstille damsikkerhetsforskriften (kfr. vedlegg 5). Forventet levetid for prosessutrustningen er år. I kostnadsvurderingen er det antatt full utskifting av renseutrustning etc. etter 25 år, dvs. 5 år etter dette er nedskrevet. Det er antatt at man da har fått kontroll over lekkasjene slik at disse er halvert og nødvendig kostnader for etablering av nytt utstyr og direkte driftskostnader for produksjon av vann er redusert i forhold til eksisterende situasjon. 3.2 Overføring fra Buksnes Kostnader for overføring fra Buksnes er stipulert som følgende: Ledningsanlegg kr ,- Høydebasseng Hag, pumpestasjon Skullbru, reduksjon dam kr ,- Årlig økning av avgiftsgrunnlaget for årene etter utbygging ved rente 6 % (tall i hele 1000, 2014-kr): År Alternativ overføring Buksnes Restverdi investering ledningsanlegg Gebyrgrunnlag ledningsanlegg - anleggskostnad Gebyrgrunnlag ledningsanlegg - renter Restverdi investering prosess etc Gebygrunnlag prosess etc. - anleggskostnad Gebyrgrunnlag prosess etc. - renter Gebyrgrunnlag drift og vedlikehold Sum gebygrunnlag N:\510\27\ \5 Arbeidsdokumenter\55 Utredning Stamsund\Rapport vurdering Stamsund.doc

12 Rapportnr.: Side: 12 av 15 Årlig økning av avgiftsgrunnlaget for årene etter utbygging ved rente 3 % (tall i hele 1000, 2014-kr): År Alternativ overføring Buksnes Restverdi investering ledningsanlegg Gebyrgrunnlag ledningsanlegg - anleggskostnad Gebyrgrunnlag ledningsanlegg - renter Restverdi investering prosess etc Gebygrunnlag prosess etc. - anleggskostnad Gebyrgrunnlag prosess etc. - renter Gebyrgrunnlag drift og vedlikehold Sum gebygrunnlag Direktefiltrering Kostnader for utvidet vannbehandling basert på direktefiltrering er stipulert som følgende: Ledningsanlegg kr ,- Behandlingsanlegg, oppgradering dam kr ,- Årlig økning av avgiftsgrunnlaget for årene etter utbygging ved rente 6 % (tall i hele 1000, kr): År Alternativ direktefiltrering Restverdi investering ledningsanlegg Gebyrgrunnlag ledningsanlegg - anleggskostnad Gebyrgrunnlag ledningsanlegg - renter Restverdi investering prosess etc Gebygrunnlag prosess etc. - anleggskostnad Gebyrgrunnlag prosess etc. - renter Gebyrgrunnlag drift og vedlikehold Sum gebygrunnlag Årlig økning av avgiftsgrunnlaget for årene etter utbygging ved rente 3 % (tall i hele 1000, 2014-kr): År Alternativ direktefiltrering Restverdi investering ledningsanlegg Gebyrgrunnlag ledningsanlegg - anleggskostnad Gebyrgrunnlag ledningsanlegg - renter Restverdi investering prosess etc Gebygrunnlag prosess etc. - anleggskostnad Gebyrgrunnlag prosess etc. - renter Gebyrgrunnlag drift og vedlikehold Sum gebygrunnlag Ozonering Kostnader for utvidet vannbehandling basert på ozonering er stipulert som følgende: Ledningsanlegg kr ,- Behandlingsanlegg, oppgradering dam kr ,- Årlig økning av avgiftsgrunnlaget for årene etter utbygging ved rente 6 % (tall i hele 1000, kr): År Alternativ ozonering Restverdi investering ledningsanlegg Gebyrgrunnlag ledningsanlegg - anleggskostnad Gebyrgrunnlag ledningsanlegg - renter Restverdi investering prosess etc Gebygrunnlag prosess etc. - anleggskostnad Gebyrgrunnlag prosess etc. - renter Gebyrgrunnlag drift og vedlikehold Sum gebygrunnlag N:\510\27\ \5 Arbeidsdokumenter\55 Utredning Stamsund\Rapport vurdering Stamsund.doc

13 Rapportnr.: Side: 13 av 15 Årlig økning av avgiftsgrunnlaget for årene etter utbygging ved rente 3 % (tall i hele 1000, 2014-kr): År Alternativ ozonering Restverdi investering ledningsanlegg Gebyrgrunnlag ledningsanlegg - anleggskostnad Gebyrgrunnlag ledningsanlegg - renter Restverdi investering prosess etc Gebygrunnlag prosess etc. - anleggskostnad Gebyrgrunnlag prosess etc. - renter Gebyrgrunnlag drift og vedlikehold Sum gebygrunnlag Sammenstilling forventet gebyrutvikling Sammenstilling estimert gebyrutvikling for de ulike alternativene ved 6 % rente: Sammenstilling estimert gebyrutvikling for de ulike alternativene ved 3 % rente: Ved en internrente på 3 % forventes alternativ med overføring fra Buksnes å gi lavere gebyrer enn alternativene med utvidet vannbehandling allerede fra første året. Hvilket alternativ som gir lavest gebyrnivå de første årene avhenger av rentenivået. Det forventes at et fremtidig rentenivå på 6 % er et mer riktig enn et rentenivå på 3 %. På sikt vil alternativ med overføring fra Buksnes gi ett lavere gebyrgrunnlag på grunn av lengre levetid på anlegget. N:\510\27\ \5 Arbeidsdokumenter\55 Utredning Stamsund\Rapport vurdering Stamsund.doc

14 Rapportnr.: Side: 14 av 15 Den markerte U-formen på grafene skyldes at prosessutstyr er ferdig avskrevet noen år før det er antatt behov for nytt utstyr som følge av slitasje. Alternativ for opprustning av eksisterende behandlingsanlegg og dam antas å gi lavest investeringskostnad og lavest gebyrgrunnlag inntil prosessutrustning må skiftes ut. Forutsetningen er at eksisterende overføringsledning ikke har behov for utskifting samt at det ikke kommer nye forskriftsmessige krav mht. dammen som medfører ytterligere behov for oppgraderinger. Det er antatt fortsatt meget høy lekkasjeandel i Stamsund i overskuelig fremtid. Dersom det blir satt fokus på å utbedre lekkasjer, og å få ned disse til et normalt nivå vil driftsutgiftene for et behandlingsanlegg på Stamsund reduseres til ca. det halve for kjemikalier og pumpekostnader. For alternativ direktefiltrering er driftskostnadene betydelig og en lekkasjereduksjon kan utgjøre inntil kr per år i reduserte driftskostnader de første årene. Slik situasjonen er nå må det påregnes at krisevannkilden må benyttes i tørre perioder. Dette har skjedd før, og vil skje igjen såfremt det ikke blir iverksatt tiltak for å sanere ledningsanlegg slik at lekkasjemengder reduseres til et fornuftig nivå. N:\510\27\ \5 Arbeidsdokumenter\55 Utredning Stamsund\Rapport vurdering Stamsund.doc

15 Rapportnr.: Side: 15 av 15 4 ANBEFALTE LØSNINGER Siden opprinnelig skisseprosjekt utført av Asplan Viak i 2001 (vedlegg 1) har også ozonering blitt aktuell som metode som kombinert hygieniskbarriere og fargefjerning. Ut over dette kommer vi frem til samme hovedkonklusjon som Asplan Viak om at det må velges mellom to hovedalternativer: Alt. 1: Overføring fra Buksnes vannverk Fjerntliggende vannkilde med god råvannskvalitet og kapasitet. Gir litt høyere investeringskostnader enn alt. 2, men lavere driftskostnader. Forventet endring i gebyrgrunnlag per abonnent er ca. 830 kr eks. mva. første år etter utbygging ved 3 % rente. Forventet endring i gebyrgrunnlag per abonnent er ca kr eks. mva. første år etter utbygging ved 6 % rente. Forventet lang levetid på anlegget (3-5 ganger lengre enn alt 2). Medfører litt redusert trykk for Buksnes vannverk inntil eksisterende ledningsnett er sanert. Alt. 2: Utvidet vannbehandling for eksisterende vannkilde Vannkilde som har noe høyt fargetall og usikker kapasitet. Gir lavere investeringskostnader enn alt. 1, men høyere driftskostnader. Forventet endring i gebyrgrunnlag per abonnent er ca. 890 kr eks. mva. første år etter utbygging ved 3 % rente. Forventet endring i gebyrgrunnlag per abonnent er ca kr eks. mva. første år etter utbygging ved 6 % rente. Alternativet har kortere levetid enn alt. 1. Det må forventes behov for vesentlig rehabilitering/oppgradering etter år. Gir mindre rom for nyetablering/utvidelse av vannkrevende næringsaktivitet Ved valg av utvidet behandling synes ozonering å være et bedre valg enn direktefiltrering. Investeringskostnaden vil være lavere for direktefiltrering men følgende momenter anses å veie i fordel av ozonering: Lavere kostnader totalt når driftskostnader medtas. Ingen tilsetting av kjemikalier gir ingen utslipp av kjemikalier, dvs. mere bærekraftig løsning mht. miljø. Lavere vanntap som følge av sjelden tilbakespyling av filtre, noe som er en fordel for en vannkilde med liten kapasitet. Alternativ 1 er den mest gunstige løsningen mht. langsiktig gebyrnivå og leveringssikkerhet. Alternativ 2 er rimeligere investeringsmessig og gir lavere gebyrnivå de første ti-årene (med forbehold om tilstand på overføringsledning og internrente på 6 %), men gir mindre muligheter for fremtidig vannkrevende næringsutvikling. Basert på kunnskapen som foreligger per i dag, synes alternativ 1 å være den teknisk beste løsningen. N:\510\27\ \5 Arbeidsdokumenter\55 Utredning Stamsund\Rapport vurdering Stamsund.doc

16 Overføring Buksnes Ledningsarbeider Bdel Tekst Enh Enh.pris Mengde Sum Ledningsanlegg Skullbru-Hågskaret, 315 PVC PN10 m 4, ,528,000 Grovhull Hågskaret inkl. 315 PE PN10, 900 m RS. 9,420, ,420,000 Hågskardet-Storfjorvatnet, 315 PVC PN10 m 4, ,256,000 Sjøledning Storfjordvatnet m 2, ,224,000 Landtak stk 140, ,000 Nor-Storfjordvatnet -Skifjord, 315 PVC PN10 m 4, ,360,000 Rigg og drift 10% % 10 3,106,800 Uforutsett 20% % 20 6,834,960 Sum stipulert entreprisekostnad 41,009,760 Prosjektering, byggeledelse 5% % 5 2,050,488 Sum ekskl. mva. 43,060,248 Annet Pumpestasjon Skullbru RS. 710, ,000 Nødstømsaggregat inkl. bygningsmessigearb. Skullbru RS. 160, ,000 Reduksjon dam Vestredalsvatnet RS. 880, ,000 Basseng Hag kt. 82, 200 m3 RS. 1,600, ,600,000 Rigg og drift 10% % ,000 Uforutsett 20% % ,000 Sum stipulert entreprisekostnad 4,422,000 Prosjektering, byggeledelse 5% % 5 221,100 Sum ekskl. mva. 4,643,100 Årlige driftsutgifter Lut (antatt 0,02 kr/m3) RS Pumpekostnader (rentvann, 22 l/s, 22 mvs, 85%, 0,8 kr/kwh) RS Tilsyn og vedlikeholde pumpestasjon og høydebasseng RS Sum årlige driftsutgifter N:\510\27\ \5 Arbeidsdokumenter\55 Utredning Stamsund\Kostnadsoverslag Buksnes.xls - Overføring Buksnes - 2/13/2014 Side 1 av 1

17 Utvidet vannbehandling Stamsund - Direktefiltrering Bdel Tekst Enh Enh.pris Mengde Sum Direktefiltreringsanlegg Bygg inkl. vvs og el RS. 3,340, ,340,000 Prosessentreprise RS. 3,840, ,840,000 Trykkøkningspumper m/automatikk RS. 195, ,000 Driftskontroll RS. 60, ,000 Basseng for tilbakespyling 400 m3 RS. 1,710, ,710,000 Oppgradering av dam RS. 11,000, ,000,000 Rigg og drift 10% % 10 2,014,500 Uforutsett 20% % 20 4,431,900 Sum stipulert entreprisekostnad 26,591,400 Prosjektering, byggeledelse 5% % 5 1,329,570 Sum ekskl. mva. 27,920,970 Ledningsanlegg Spylevannledning til sjø lm 2, ,380,000 Spylevannledning i sjø lm ,000 Landtak/utslippsarrangement RS 120, ,000 Kummer stk 39, ,000 Rigg og drift 10% % ,200 Uforutsett 20% % ,840 Sum stipulert entreprisekostnad 3,065,040 Prosjektering, byggeledelse 5% % 5 153,252 Sum ekskl. mva. 3,218,292 Årlige driftsutgifter Vedlikehold bygg RS Tilsyn dam RS 3000 Vedlikehold maskin RS Kjemikalier (jernklorid) RS Driftsoperatør (30 % stilling) RS Marmor (31,5 t/år, 1160 kr/t) RS Pumpekostnader (spyling + spylevann til sjø) RS 5000 Pumpekostnader (rentvann, 22 l/s, 75 mvs, 85%, 0,8 kr/kwh) RS Energi til oppvarming og lys RS UV-anlegg, lamper og strøm RS Sum årlige driftsutgifter N:\510\27\ \5 Arbeidsdokumenter\55 Utredning Stamsund\Kostnadsoverslag Buksnes.xls - Direktefiltrering - 2/13/2014Side 1 av 1

18 Utvidet vannbehandling Stamsund - Ozon Bdel Tekst Enh Enh.pris Mengde Sum Ozonanlegg Bygg inkl. vvs og el m 2 24, ,148,000 Prosessentreprise kapasitet 30 l/s RS. 7,050, ,050,000 Evt. trykkøkningspumper m/automatikk RS. 128, ,000 Tilknytning SD-anlegg RS. 120, ,000 Basseng for tilbakespyling 200 m3 RS. 850, ,000 Nødstrømsaggregat RS. 180, ,000 Oppgradering av dam RS. 11,000, ,000,000 Rigg og drift 10% % 10 2,347,600 Uforutsett 20% % 20 5,164,720 Sum stipulert entreprisekostnad 30,988,320 Prosjektering, byggeledelse 5% % 5 1,549,416 Sum ekskl. mva. 32,537,736 Spylevannledning til bekk lm 2, ,000 kummer stk 39, ,000 Rigg og drift 10% % 10 28,500 Uforutsett 20% % 20 62,700 Sum stipulert entreprisekostnad 376,200 Prosjektering, byggeledelse 5% % 5 18,810 Sum ekskl. mva. 395,010 Årlige driftsutgifter Vedlikehold bygg RS Tilsyn dam RS 3000 Vedlikehold maskin RS Driftsoperatør (20 % stilling) RS Lut (antatt 0,02 kr/m3) RS Utskifting aktivtkullmasse RS Energikostnader ozongenerator, oksygengenerator RS Pumpekostnader (spyling + spylevann til bekk) RS 1000 Pumpekostnader (rentvann, 22 l/s, 15 mvs, 85%, 0,8 kr/kwh) RS Energi til oppvarming og lys RS UV-anlegg, lamper og strøm RS Sum årlige driftsutgifter N:\510\27\ \5 Arbeidsdokumenter\55 Utredning Stamsund\Kostnadsoverslag Buksnes.xls - Ozonanlegg - 2/13/2014 Side 1 av 1

19

20

21

22

23

24

25

26

27

28

29

30

31

32

33

34

35

36

37

38

39

40

41

42

43

44

45

46

47

48 NOTAT Oppdragsgiver: Vestvågøy kommune v/odd Risjord Oppdrag: Vannforsyning Vestvågøy Del: Vurdering overføring mot Stamsund Dato: Skrevet av: Magne Kløve Arkiv: o:\515645\05_dokumentproduksjon\ _n01_overføring_vann_stamsu nd.docx Kvalitetskontroll: Oppdrag nr: SUPPLERENDE VURDERING AV OVERFØRING AV VANN FRA BUKSNES TIL STAMSUND VANNVERK 1. BAKGRUNN Det ble utarbeidet er skisseprosjekt for vannforsyning i Stamsund datert 21.februar 2001 (Asplan Viak). Aktuelle tiltak for å etablere en godkjent vannforsyning i Stamsund ble vurdert og sammenlignet. Det ulike hovedalternativene er forsyning fra Buksnes vannverk kontra utvidet vannbehandling på eksisterende vannkilde (se skisse under). I eposter fra Odd Risjond datert 27. og 28. februar ønskes supplerende vurderinger knyttet til valg av løsning for forsyning til Stamsund. Dette som underlag for forberedelse av sak for komité i kommunen. Vår vurdering av kommunes spm er beskrevet videre i notatet. 2. SPM A/B: UTVIKLING I PRISER OG TEKNOLOGI FOR GROVHULLSBORING 2.1 Utvikling teknologi Vi har vært i kontakt med 4 mulige entreprenører vedr status og utvikling i priser og teknologi på området fra 2001 til i dag. Asplan Viak AS Side 1

49 Vestvågøy kommune Vannforsyning Vestvågøy Generelt kan det sies at antall lengre hull som er boret er økt siden Imidlertid er 650 m fortsatt den lengste strekningen som er boret i fjell i Norge for ordinær formål (VA, minikraftverk osv) med de dimensjoner vi snakker om her. Innen oljeindustrien er lengre hull boret, men det er et annet marked og med høyere priser. Av de 4 entreprenørene ville et firma uansett ikke tilby å bore mer enn 600 m. To firmaer var interesserte i å tilby boring på inntil 900 m, mens et firma faktisk har gitt tilbud på et annet oppdrag med borelengde på 900 m allerede. I følge det sistnevnte firma er grensen for hva som er teknisk mulig med hans utstyr lengre enn 900 m. Men lengre boring gir høyere meterkostnad og høyere risiko mht fare for fastsetting av borkrone mv. Det blir således en risikovurdering som vil legges til grunn for entreprenørens prising og avtaler med oppdragsgivere for lengre strekninger enn 900 m. Det synes som om to av firmaene har kraftigere utstyr basert på hydraulisk drift av borkrone (med vann, tilsvarende som i oljeindustrien) mens de øvrige firmaer baserer seg på slagborbasert utstyr. Det førstnevnte utstyret har betydelig bedre styringsmuligheter og kan bore både oppover og med fall nedover. 2.2 Utvikling priser Med hensyn til prisene for grovhullsboring i fjell opererer entreprenørene grovt sett ca med de samme prisene (i kroner) i dag som i Dvs at den reelle prisen har gått ned når det tas hensyn til prisstigning og inflasjon mv. I vårt notat fra 2001 har vi beregnet entreprisekostnad for 900 m grovhull inkl 10% uforutsett til 4,2 mill kr (2001 kr) basert på kalkyle fra entreprenør. På konkret spm oppgir samme entreprenør et revidert kostnadsoverslag på ca 5,0 mill i 2007 kr. Med korrigering av inflasjon mv er dette relativt lik pris som overslag fra Er lengre borehull konkurransedyktig i forhold til grøft? Ved evt å bore 1,9 km borehull vil en kunne unngå ledning i grøft i uveisomt terreng på Storfjord siden og nå sjøen - fortsette som sjøledning. I vårt opprinnelige kostnadsoverslag var borehull på 900 m i fjell kostnadsregnet til 3800 kr/m eks avgifter, mens ledningsanlegg i grøft var kostnadsberegnet til ca 1900 kr/m eks avgifter. Priser for ledning i grøft må justeres iht prisstigning mv. Det er heller ikke vurdert andel fjell mv i traseen. I utgangspunktet er det forutsatt graving i løsmasser. Basert på erfaringstall fra kommunen kan meterpris i dagens priser antas å ligge fra ca 2500 til 3200 kr/m for hhv løsmassegrøft og fjell. Andelen av rigg mht til grovhullsboring utgjør anslagsvis 0,5 mill kr. Pr i dag oppgir entreprenørene ca m borehullslengde som optimal lengde, dvs gir lavest kostnad pr meter (rigg + borekostnad). Pga av at borkronen må ut for ca hver 200 m gir lange hull mindre effektiv drift. Kurven under viser hvordan dette er i prinsippet. Y: Kostnad pr m borhull Optimal lengde borhull: ca m X: Lengde borhull Asplan Viak AS Side 2

50 Vestvågøy kommune Vannforsyning Vestvågøy Økning av borehullslengde fra 900 m til 1900 m vil medføre økte kostnader i forhold til grøftearbeider ut fra de forhold vi kjenner i dag. For den siste 1000 m vil kostnaden for borehull være anslagsvis 3-5 ganger høyere enn ledning i grøft. Trolig er også 1,9 km i overkant av hva som entreprenørene vil inngå kontrakt om. 2.4 Bruk av PE rør som fôringsrør Vi har i utgangspunktet forutsatt bruk av fôringsrør i PE. Dette for å sikre evt lekkasjer eller innlekking av vann i sprekker i fjellet (gir hygienisk sikkerhet). Hvis fjellet viser seg å være være av god kvalitet kan dette evt unngås ved at området mot dagen støpes ut på begge sider og at evt sprekkesoner inne i fjellet støpes ut. Dette må vurderes nærmere før utførelse basert på geologiske vurderinger og vurdering av fjellkvalitet, sprekkesystemer osv. Det bør uansett bores stort nok hull til at PE rør med dimensjon ca 315 mm kan trekkes inn. Basert på trykktesting av ferdig borehull kan en ta endelig beslutning om anlegget skal ha foringsrør eller ikke. Kostnadsmessig vil inntrekking av PE rør utgjøre en merkostnad på ca 10% av borhullet. På den andre side vil evt utførelse uten PE rør ha kostnader knyttet til vurdering, trykktesting, utstøping/sikring og således kanskje ha ca samme kostnad og har tilnærmet lik sikkerhet mht til hygieniske forhold. I følge entreprenør er en grovhullsdimensjon på ca 310 mm en grense mht til kostnader. Aktuell dimensjon for inntrekkeing av PE vil da være ca 280 mm. Dette vil være tilstrekkelig mht til kapasitet. Alternativ med rent borhull vil imildertid ha større kapasitet. Forutsatt at basseng i Hagskardet skal inngå i løsningingen påvirker dette ikke energikostnadene (vann graviteres gjennom denne tunnelen). 3. SPM C: BEHOV FOR HØYDEBASSENG HAGSKARDET Vi har i skisseprosjektet fra 2001 anbefalt å etablere et høydebasseng på Hagskardet. Det stilles spm til hvor vidt det er nødvendig eller ikke. Bakgrunnen for at dette er nødvendig er at vannet skal over høybrekket i Hagskardet på ca kt 78. Det er ikke ønskelig med undertrykk/innsug i dette punktet. Høydebassenget i Stamsund ligger lavt (ca kt 48). Uten høydebasseng i Hagskardet er det fare for undertrykk i følgende situasjoner: Strømutfall pumpestasjon Skullbru vil medføre undertrykksbølge som medfører undertrykk ved Hagskardet. Dette vil normalt skje selv med nødstrøm siden det vil ta litt tid før nødstrømsaggregatet vil slå inn. Ledningsbrudd kan medføre så høye vannmengder at trykklinjen faller under ledningsprofilet ved Hagskardet med påfølgende undertrykk i ledningen. Brannvannstapping/utspyling kan medføre at trykklinjen dras ned under ledningsprofilet ved Hagskardet med påfølgende undertrykk i ledningen. Figuren under viser i prinsippet hvordan profilet vil være med ulike trykklinjer. Asplan Viak AS Side 3

51 Vestvågøy kommune Vannforsyning Vestvågøy Faren ved undertrykk i ledningen er evt innsug av fremmedvann i vannledningen. Der ledningen ligger i samme grøft som avløp er faren for innsug av kloakk til stede. Det er skissert et basseng på ca 200 m3 i skisseprosjektet. Det er selvsagt mulig å redusere størrelsen på dette til for eksempel m3 (nedgravd, horisontalt basseng). Dette vil medføre noe redusert reservevolum men ikke reduseres kostnadene vesentlig. Hvis bassenget i en krisesituasjon tømmes vil ledningsnettet fylles med luft. Videre vil luften kunne evakueres ut av ledningen igjen via bassenget siden dette ligger på høybrekket. Hvis hele grovhullstraseen hadde ligget lavere enn ca kt 40 ville det vært akseptabelt å fjerne bassenget. Dette medfører imidlertid at borhullet må forlenges ca 1 km på vestsiden av Hagskardet. Det måtte da etableres en lufteventil i Hagskardet med god kapasitet for å slippe inn luft. Basert på foreliggende informasjon anbefales det å beholde bassenget i de videre vurderinger Magne Kløve Asplan Viak AS Side 4

52

53

54 NOTAT Norconsult AS Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika Pb. 626, NO-1303 Sandvika Notat nr.: 2 Tel: Fax: Oppdragsnr.: Til: Vestvågøy kommune Fra: Norconsult AS v/kjell Olav Rebne Dato: VURDERING AV DAM VESTERDALSVANNET 1 INNLEDNING Dam Vesterdalsvannet ble befart fredag 24. januar Tilstede: Odd Risjord - Vestvågøy kommune Martine Horn Gjernes - Vestvågøy kommune Kjell Olav Rebne - Norconsult. På befaringstidspunktet forelå det ikke korrekte tegninger av dammen. Dameier har etter befaringen fått utført oppmåling av dammen og nye tegninger er utarbeidet og lagt fra. Vesterdalsvannet inngår i dagens situasjon i vannforsyningen til kommunen. Dammen er underlagt NVEs damsikkerhetsforskrift fra med tilhørende retningslinjer. Det er ikke veiadkomst fram til dammen. 2 BESKRIVELSE AV DAMMEN Dammen ble siste gang påbygget til slik den fremstår i dag i Dammen er en slank betongdam. På bakgrunn av dammens slanke form er det åpenbart at dammen er forankret til fjellfundamentet ved hjelp av fjellbolter. Omfang av bolter er imidlertid ikke dokumentert. Dammens tverrsnitt varierer langsmed dammen. Det er et fast overløp sentralt på dammen. Overløpskronen definerer HRV i magasinet på kt. 173,10 i henhold til tegningene. Damkronen til side for overløpet ligger på kt 174,18. Hoveddammens totale lengde er ca 88 m og maksimal høyde er ca 5 m. Maksimal høyde forekommer ved overløpet. I tillegg omfatter damanlegget en lav betongterskel med lengden ca 16 m og maksimal høyde lavere enn 1 m. Toppen av terskelen ligger omtrent i samme nivå som hoveddammen til side for flomløpet. Ved normale vannstander vil terskelen i hovedsak ikke være utsatt for vanntrykk. Både hoveddammen og terskelen er i sin helhet fundamentert på fjell. 3 KLASSIFISERING Det foreligger ikke endelig vedtak i NVE med hensyn til klassifisering av hoveddammen. Etter en vurdering synes det som om hoveddammen bør plasseres i konsekvensklasse 1 eller 2. Et brudd på hoveddammen vil medføre skader på fylkesveien som krysser vassdraget før det munner ut i sjøen. I samme området ligger det to småbruk. Dersom et dambrudd medfører skade på boligenheter vil dammen måtte plasseres i konsekvensklasse 2 i henhold til sikkerhetsforskriftens 4-2. n:\510\27\ \5 arbeidsdokumenter\55 utredning stamsund\vurdering dam vestredalsvatnet\vurdering av dam vesterdalsvannet-2.docx Side 1 av 5

55 NOTAT Norconsult AS Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika Pb. 626, NO-1303 Sandvika Notat nr.: 2 Tel: Fax: Oppdragsnr.: Et brudd på betongterskelen vil neppe medføre skader. Terskelen kan dermed plasseres i konsekvensklasse 0. 4 FLOMBEREGNINGER Det foreligger ikke flomberegninger for Vesterdalsvannet. Overløpslengden er begrenset og det er ikke i dagens situasjon mulig å fastslå om dammen tilfredsstiller gjeldende krav til fribord som tilsier at dimensjonerende flom skal kunne avledes over flomløpet alene uten at det forekommer overtopping til side for flomløpet. Fribordet i dag er på 1,08 m. Nedslagsfeltet er imidlertid lite samtidig som den totale damlengden er stor i forhold til overløpslengden. Dette medfører at et eventuelt overløp til side for flomløpet vil bli beskjedent. Da dammen er fundamentert på berg vil en slik beskjeden overtopping neppe medføre skader på dammen etter at den er utbedret. 5 HOVEDDAMMENS TILSTAND Ved befaringen var vannstanden ca 1 m lavere enn HRV. Det var kun mulig å inspisere nedstrøms side, damkronen og oppstrøms side over vannstanden. Hele magasinet var islagt. En vurdering av dagens betongkonstruksjon tilsier at denne er i akseptabel stand. Enkelte observasjoner er normale for denne typen dammer. Følgende skader på hoveddammen ble observert: o o o o o Det forekommer lekkasjer i flere punkter langsmed dammen. Det danner seg issvuller ved lekkasjepunktene. Ved flere av lekkasjepunktene har det utviklet seg skader ved at betongen sprekker opp og skaller av som en følge av frost. Lekkasjevann blir stående mot deler av nedstrøms damtå uten å bli drenert bort. Isdannelser her kan påføre damtåen skader. Det forekommer noen riss med kalkutfelling langsmed nedstrøms side. Dette er normalt Stedvis ble det registrert en undervasking av nedstrøms damtå. Særlig gjaldt dette der dammen er lavest. Det bemerkes imidlertid at det ikke var mulig å observere damtåen i området hvor det hadde dannet seg is på grunn av stående vann. 6 DAMMENS STABILITET Med bakgrunn i dammens geometri er det åpenbart at hoveddammen ikke tilfredsstiller dagens krav til stabilitet for en dam i klasse 1 eller 2. Det er derfor nødvendig å iverksette stabiliserende tiltak ved dammen. Med den lange damkronen og den aktuelle damhøyden vil det ikke være flomsituasjoner som representerer den dimensjonerende lastsituasjonen. Bestemmende last vil være istrykk mot konstruksjonen ved en vannstand tilsvarende HRV. 7 NØDVENDIGE TILTAK VED DAMMEN 7.1 Beskrivelse av tiltak Vi har gjort en vurdering av nødvendige stabiliserende tiltak ved dammen slik at dammen, etter at tiltakene er iverksatt, tilfredsstiller dagens krav til beregningsmessig stabilitet mot velting og glidning. Det er lagt til grunn at lasttilfellet med istrykk ved en vannstand tilsvarende HRV er dimensjonerende. Det er forutsatt et istrykk på 100 kn/m som angriper som en stripelast 0,25 m lavere enn HRV. Angitt istrykk er n:\510\27\ \5 arbeidsdokumenter\55 utredning stamsund\vurdering dam vestredalsvatnet\vurdering av dam vesterdalsvannet-2.docx Side 2 av 5

56 NOTAT Norconsult AS Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika Pb. 626, NO-1303 Sandvika Notat nr.: 2 Tel: Fax: Oppdragsnr.: minste normverdi som skal benyttes i henhold til NVEs krav. Dette er noe høyere enn beregnet istrykk basert på vegvesenets opplysninger om frostmengde på Vestvågøy. Det er forutsatt at magasinet skal være i drift som fullverdig drikkevannskilde i anleggsperioden. Dette innebærer at alle arbeider utføres mot nedstrøms side av dagens damkonstruksjon. For å unngå forurensing av magasinet anbefales at all tilrigging etableres i områder som ikke drenerer mot magasinet. Det forutsettes videre at det iverksettes tiltak slik at arbeidene heller ikke medfører forurensing og tilsmussing av vassdraget nedstrøms dammen. For å unngå eller redusere sannsynligheten for overtopping av dagens dam i anleggsperioden forutsettes det at det tappes vann gjennom eksisterende vannforsyningsarrangement. Det anbefales at vannstanden holdes senket i anleggsperioden for å sikre en buffer i flomsituasjoner. Dagens damkonstruksjon vil bli forsterket ved at den påføres en påstøp direkte mot nedstrøms side. Denne påstøpen forankres ved hjelp av fjellbolter ned i fjellfundamentet og dybles til nåværende konstruksjon. Før støpearbeidene utføres må fjellfundamentet renskes. Betongflater som det støpes mot rengjøres og dårlig og skadet betong fjernes før støpearbeidene igangsettes. Påstøpen er forutsatt ført helt opp til kronen på dagens dam, eventuelt noe høyere for å heve fribordet om nødvendig. Overslag viser at ved kronen vil påstøpen måtte ha en tykkelse på 1 m slik at total kronebredde blir 1,2 m når kronebredden på nåværende dam og påstøpen medregnes. Nedstrøms side av påstøpen vil måtte ha en helning på 1,1 h : 1 v. Påstøpen vil bli forankret med fjellbolter som installeres vertikalt inn mot dagens damtå. Beregnet boltebehov vil være Ø25 mm bolter med senteravstand 0,8 m. Påstøpen er forutsatt utført i seksjoner på 6 m. For å minimalisere svinneffekter støpes seksjonene annen hver. Arbeidene kan gjennomføres i løpet av en sommersesong. 7.2 Kostnader Vi har overslagsmessig estimert entreprenørkostnadene for gjennomføring av tiltakene som beskrevet over. Mottatt tegningsgrunnlag er lagt til grunn. Det er forutsatt at det ikke etableres veiadkomst til dammen slik at all transport foregår ved hjelp av helikopter fra et område i tilknytning til fylkesveien som krysser vassdraget. Vi har basert våre priser på tilsvarende arbeider som er under utførelse hvor det også benyttes helikoptertransport. Der er forutsatt at eksisterende tappearrangement for vannforsyning forbi dammen er tilstrekkelig for å kunne tørrlegge dammen i tørre perioder uten at det er behov for ytterligere tiltak i den forbindelse. Beskrevne tiltak er estimert å kunne gjennomføres for kr ,- eksklusive byggherrekostnader, finansieringskostnader og merverdiavgift. Det bemerkes at endelige kostnader vil avhenge av entreprenørenes markedssituasjon på tilbudstidspunktet. 8 VIDERE PROSEDYRE FOR GJENNOMFØRING AV TILTAKENE I det etterfølgende er det skissert i kronologisk rekkefølge prosedyren for teknisk planlegging og gjennomføring av tiltakene i henhold til gjeldende krav. Noen av de beskrevne aktivitetene kan utføres samtidig. n:\510\27\ \5 arbeidsdokumenter\55 utredning stamsund\vurdering dam vestredalsvatnet\vurdering av dam vesterdalsvannet-2.docx Side 3 av 5