UTREDNING BARRIERETILTAK KOMAGFJORD VANNVERK

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "UTREDNING BARRIERETILTAK KOMAGFJORD VANNVERK"

Transkript

1 Dokument type Rapport Rev. dato UTREDNING BARRIERETILTAK KOMAGFJORD VANNVERK

2 UTREDNING Oppdragsnr.: Oppdragsnavn: Barrieretiltak Komagfjord vannverk Dokument nr.: 1 Filnavn: Komagfjord vannverk - barrieretiltak Revisjon Dato Utarbeidet av JGT/MTN JGT/MTN JGT/MTN Kontrollert av JOA/MTN JOA JGT Godkjent av JOA/JGT JOA/JGT JGT Beskrivelse Utkast rapport Ferdig rapport Godkjent rapport Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder Utkast til rapport, oversendt Alta kommune for kommentar Ferdigstillelse rapport for kommunens gjennomgang Mindre justeringer rapport etter møte den Rambøll Kongleveien 45 NO-9510 Alta T F l:\oppdrag 2012\ komagfjord vannverk, barrieretiltak\7-prod\k-var\dok\komagfjord vannverk - barrieretiltak docx

3 3 INNHOLD 1. INNLEDNING Bakgrunn EKSISTERENDE ANLEGG Vannforbruk Godkjenning iht. Drikkevannsforskriften Råvannskilde, inntak Eksisterende vannbehandlingsanlegg Vannmagasin Vannkvalitet Sensoriske parametere Mikrobiologiske parametere Kjemiske og fysiske parametere Andre parametere BARRIERE HØYDE Drikkevannsforskriftens krav om hygieniske barrierer og optimal desinfeksjonspraksis ODP-beregning for Komagfjord vannverk Beregning av barrierehøyde Kilden Vannbehandling utover sluttdesinfeksjon Overvåking og drift Nødvendig desinfeksjon Kontroll dagens vannbehandling mot nødvendig desinfeksjon iht. ODP Eksisterende UV-anlegg Kloreringsanlegg forventet logreduksjon Resultat av ODP-beregning for eksisterende UV + Klor BARRIERETILTAK FOR KOMAGFJORD VANNVERK Generelt Vannbehandling alt 1 Nytt UV-anlegg og klor Inaktiveringsgrad, desinfeksjon med ny UV + klor Kort beskrivelse av prosess Fjerning av farge/humus og betydning av variasjon i vannkvalitet mht. desinfeksjon Vannproduksjon Drift og vedlikehold, HMS Bygningsmessig behov Kostnader UV + klor Vannbehandling alt 2 Ozonering og UV Inaktivering, desinfeksjon med ozon + eksisterende/ny UV Kort beskrivelse av prosess Fjerning av farge/humus og betydning av variasjon i vannkvalitet mht desinfeksjon Vannproduksjon l:\oppdrag 2012\ komagfjord vannverk, barrieretiltak\7-prod\k-var\dok\komagfjord vannverk - barrieretiltak docx

4 Drift og vedlikehold, HMS Bygningsmessig behov Kostnader Ozon + UV Vannbehandling alt 3 Koagulering med direktefiltrering og UV Inaktiveringsgrad, desinfeksjon med Kort beskrivelse av prosess Fjerning av farge/humus og betydning av variasjon i vannkvalitet mht. desinfeksjon Vannproduksjon Bygningsmessig behov Drift og vedlikehold, HMS Kostnader koagulering/direktefiltrering + UV Vannbehandling alt 4 - Membranfiltrering (nanofiltrering) og UV Barrierehøyde desinfeksjon Kort beskrivelse av prosess Fjerning av farge/humus og betydning av variasjon i vannkvalitet mht. desinfeksjon Vannproduksjon Drift og vedlikehold, HMS Bygningsmessig behov Kostnader membranfiltrering + UV Vannbehandling alt 5 Ultrafiltering (UF), koagulering og UV Barrierehøyde desinfeksjon Kort beskrivelse av prosess Fjerning av farge/humus og betydning av variasjon i vannkvalitet mht. desinfeksjon Vannproduksjon Bygningsmessig behov Drift og vedlikehold, HMS Kostnader ultrafiltering/koagulering + UV ANBEFALINGER Sammenstilling alternativer Anbefaling REFERANSER l:\oppdrag 2012\ komagfjord vannverk, barrieretiltak\7-prod\k-var\dok\komagfjord vannverk - barrieretiltak docx

5 5 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Komagfjord vannverk er et kommunalt vannverk i Alta kommune som forsyner bygdene Korsfjord, Komagfjord og Rakaluft i østre Altafjord. Vannverket forsyner i underkant av 200 fastboende i tillegg til en del fritidsbebyggelse, skole, bedrifter og gårdsbruk. Vannverket er godkjenningspliktig etter Drikkevannsforskriften. Kilden til vannverket er en bekkedam, med tilsigsområde ca 2,9 km2. Kildens kapasitet er begrenset, det har vært behov for pumping/heving av vann fra overflatekilder som ligger utenfor det naturlige tilsigsområdet som supplering i perioder med liten vannføring i bekkekilden. Råvannskvaliteten varierer betydelig med blant annet periodisk høy farge og turbiditet i tillegg til mikrobiologisk påvirkning. Temperaturen i råvannet varierer vesentlig over årstiden, som typisk for bekkekilder. Vannverket har i dag en hygienisk barriere med trykksil og UV. Anlegget ble etablert ved tusenårsskiftet med de kravene som kravene som gjaldt da. Dette anlegget er nylig oppgradert med nytt bygg høsten I denne forbindelse ble det også satt inn et kloranlegg, som tidvis er i drift. Som følge av dårlig vannkvalitet, har kloranlegget vært kontinuerlig i drift siden høst Vannbehandlingsanlegget er plassert ved kirka i Komagfjord. Fra vannverket ledes vannet direkte ut til forbrukerne via kommunalt forsyningsnett. Dårlig vannkvalitet gjennom lang tid, har ført til at Alta kommune ønsker å finne løsninger for vannverket som sikrer vannverkets abonnenter helsemessig trygt drikkevann iht. drikkevannsforskriften. Rambøll AS er engasjert av Alta kommune for å utføre utredning av barrieretiltak for Komagfjord vannverk. I det etterfølgende er ulike tiltak vurdert i forhold til opptredende råvannskvalitet og de krav som Drikkevannsforskriften stiller til godkjenningspliktige vannverk.

6 6 2. EKSISTERENDE ANLEGG 2.1 Vannforbruk Vannverket forsyner i dag ca 300 pe (inkl. fritidsbebyggelse, næring og skole). Alta kommune har satt opp følgende oversikt over forbruket ved vannverket: Midlere døgnforbruk: Q dmiddel = 1,5 l/s Maksimalt døgnforbruk: Q dmax = 2,1 l/s Maksimalt timeforbruk: Q hmax = 4,7 l/s Minimum timeforbruk: Q hmin = 0,6 l/s Minimumsforbruket tilsvarer nattforbruket. Brannvannsuttak ligger ikke i tallgrunnlaget oppgitt fra Alta kommune. Iht. plan og bygningsloven skal kommunen sørge for at den kommunale vannforsyningen frem til tomtegrense i tettbygd strøk, er tilstrekkelig til å dekke brannvesenets behov for slokkevann. I boligområder hvor spredningsfaren er liten er det tilstrekkelig at kommunens brannvesen disponerer passende tankbil. I områder hvor brannvesenet ikke kan medbringe tilstrekkelig vann til slokking, må det være trykkvann eller åpen vannkilde. Slokkekapasiteten skal være minimum 20 l/s for småhusbebyggelse. Eventuelle åpne vannkilder skal ha kapasitet for minimum 1 times slukking, jf PBL. Dimensjonerende vannmengde inklusive brannvann blir da: Q brann + Q hmax = ,7 = 24,7 l/s 2.2 Godkjenning iht. Drikkevannsforskriften Alta kommune ved Drift og utbygging, søkte i 2001 om godkjenning av Komagfjord vannverk. Godkjenningsmyndighet var kommunestyret i Alta, de godkjente vannverket samme år. Etter dagens lovverk er det lokale Mattilsynet som er godkjenningsmyndighet. I søknaden og godkjenningen videre ble det lagt til grunn at vanntilsigsområde med klausuleringstiltak betraktes som hygienisk barriere nr 1, vannbehandling med trykksil og desinfisering via UV som barriere nr 2. Klausuleringstiltakene til vannverket er gitt i Alta kommunes styringsdokument IK-nr 00105, med definerte restriksjonssoner (sone 0 sone 4) med tilhørende restriksjonsbestemmelser knyttet til de ulike sonene. 2.3 Råvannskilde, inntak Råvannskilden til Komagfjord vannverk, er et bekkeinntak i Komagfjordelva. Inntaket ligger på ca kt Nedslagsfeltet til bekkekilden er ca 2,9 km2. Fra NVE s avrenningskart ( finner man at middelavrenningen for nedbørsfeltet oppstrøms inntaket er ca 30 l/s km2. Dette gir en middel vannføring i bekken på ca 90 l/s. Alminnelig lavvannsføring, som opptrer vinterstid og perioder med lite nedbør antas å ligge på ca 5-15 l/s. I perioder opplever Alta kommune at det naturlige tilsigsområdet ikke gir tilstrekkelig med vann i bekken for vannforsyning. Det er anordnet med et hevertsystem fra Hevertvannet til bekken. Når dette systemet er i drift, gir bekkekilden tilstrekkelig vann til ordinær vannforsyning. Kilden alene har ikke kapasitet til å dekke dimensjonerende vannmengde for vannverket = 24,7 l/s (inkl. brannvann). Inntaksanordning i bekken er en kum, med rør til en tank på ca 10 m3. I denne er det plassert en grovsil/rist. Fra tanken går vannet videre til et inntaksbygg med 2 kammer med åpent vannspeil og et ventilkammer. Inntaksbygget ligger på ca samme høyde som inntaket.

7 7 Inntaksområdet er inngjerdet. 2.4 Eksisterende vannbehandlingsanlegg Eksisterende vannbehandlingsanlegg består av følgende hovedkomponenter: - Trykksil, 100 µm. - Berson UV-anlegg - Kloranlegg Vannbehandlingsutstyret er montert inn i et vannverksbygg som ble ferdigstillet senhøstes Trykksil og UV-aggregater ble flyttet fra det gamle vannverksbygget til det nye. Disse komponentene er fra Kloranlegget er nytt fra UV-anlegget er dimensjonert med bakgrunn i stråledose = 30 mj/cm2 (teoretisk dimensjonert). Det er UV-stråledosen (stråleintensitet x bestrålingstid) som er avgjørende for hvor effektiv UV-bestrålinger er som hygienisk barriere overfor bakterier, virus, parasitter og bakteriesporer. En stråledose > 30 mj/cm2 er effektiv overfor bakterier, virus og parasitter. Stråledose > 40 mj/cm2 er effektiv også overfor bakteriesporer. Folkehelseinstituttet anbefaler at man velger denne siste typen anlegg ved nybygg og utskiftning av anlegg, både på grunn av bedre effekt overfor mikrober og fordi det er sannsynlig at EU i framtiden vil stille krav om denne typen UV-anlegg. UV-anlegget er montert med to aggregater i parallell for alternerende drift. Anlegget har manuelt viskersystem. Kloranlegget består av doseringstank og doseringsanlegg. Tilsatt klormengde styres mot vannmåler. Vannverksbygget ligger på ca kt Vannmagasin Utover råvannstank på 10 m3 ved inntak og det to inntakskamrene på ca 10 m3 på råvannssiden, har vannverket ikke magasin for utjevning og reserve. Ved utfall av vannforsyning, må rentvann forsynes via mobil tankenhet. 2.6 Vannkvalitet Resultater fra vannkvalitetsanalyser for rå og rentvann for Komagfjord er vist i vedlegg 1. Etterfølgende kapitler oppsummerer vannkvaliteten iht. Drikkevannsforskriftens oppdeling av analyse parametere Sensoriske parametere Fargetall Det er registrert høyt fargetall både på rå- og rentvann, Grenseverdi for drikkevann iht. drikkevannsforskriften er 20 mg Pt/l. Analyser av råvannet fra 2010 frem til april 2012, omfatter 14 vannprøver. Maksimal verdi er 25 mg Pt/l, en prøve er høyere enn grenseverdi, gjennomsnittlig fargetall i perioden er 9,5 mg Pt/ l. For behandlet vann (ikke nettvann) er det i samme periode tatt 31 prøver. Maksimalt fargetall er 30 mg Pt/l, totalt er 5 prøver over grenseverdi. Gjennomsnittlig fargetall for rentvann er ca 12 mg Pt/l. Vi har også fått tilsendt analyser helt fra 2001 frem til i dag. Disse viser følgende fargetall for rentvann:

8 8 Prøveserien fra 2001 frem til i dag, viser tydelige topper vår og høst. I disse periodene er det nesten årlig verdier over grenseverdi i Drikkevannsforskriften. Oppsving i fargetall vår og høst har høyst sannsynlig sammenheng med økt overflateavrenning til bekken ved snøsmelting om våren og regn om høsten. ette er typisk for bekkekilder påvirket av humus fra snøsmelting og overflateavrenning. For å karakteriseres som godt, bør fargen på drikkevannet være under 15 mg Pt/l, når fargen utelukkende skyldes humus [2]. Smak og lukt Det er angitt på analysedata at smak og luktprøver ligger under terskelverdi på 2. Turbiditet Grenseverdi ut fra behandlingsanlegg er iht. Drikkevannsforskriften 1 FNU. Råvannsprøver viser turbiditet mellom 0,1 og 0,3 FNU. Rentvannsprøver viser også lav turbiditet, gjennomsnittsverdi 0,2 FNU. En prøve ligger over grenseverdi med 1,2 FNU Mikrobiologiske parametere Clostridium perfringens Ingen funn av Clostridium Perfringens i rentvannsprøver mellom Råvann ikke analysert for denne parameteren. E.coli Grenseverdi for E.coli i drikkevann er 0 /ml iht. Drikkevannsforskriften. Analyser av råvannet viser gjentatte registreringer av E.coli. 16 av 32 prøver viser overskridelse av grenseverdien på 0 /100 mg. Høyeste registrerte verdi er 63 /100 ml. Høsten 2011 (august november) er det E.coli i så å si alle analysene som er tatt av råvannet. Påvisning av E.coli er et varsel om at råvannet er forurenset av fersk fekal forurensning. Det er registrert 4 rentvannsprøver med innhold av E.coli i perioden Disse er alle registrert i 2011 (sommer og høst). Høyeste verdi er 7 / 100 ml. Det er ingen registreringer av E.coli i rentvann i 2012.

9 9 Intestinale enterokokker Ingen funn av Intestinale enterokokker i rentvannsprøver mellom Råvann ikke analysert for denne parameteren. Kimtall Det er ingen fastsatt grenseverdi for kimtall i Drikkevannsforskriften, det er angitt at ved verdier over 100 /ml så må årsaken til det høye kimtallet undersøkes. Kimtall indikerer ikke tilstedeværelse av fekal forurensning, men for høyt innhold av andre uønskede bakterier. Det er generelt høyt kimtall i råvannet, 13 av 15 råvannsanalyser ligger over 100 /ml. Høyeste kimtallsverdi er 352 /100 ml, snitt for alle prøver er 180 /ml. Rentvannsanalyser viser reduksjon av kimtall gjennom vannbehandlingsanlegget. 3 av 42 rentvannsprøver viser kimtall høyere enn 100 /ml, høyeste verdi er 475 /ml. Det er litt påfallende at det høyeste kimtallet for rentvann, registrert i prøve tatt den , sammenfaller med det laveste kimtallet for råvann 3 /ml for prøve tatt samme dato. En økning i kimtall fra behandlingsanlegg til nett, kan skyldes begroing i ledningsnettet. Koliforme bakterier Grenseverdien for drikkevann iht. Drikkevannsforskriften er 0 / 100 ml. Analyser av råvannet for perioden fra 2010 frem til april 2012, viser koliforme bakterier i 35 av totalt 39 råvannsprøver. Antall koliforme bakterier pr 100 ml varierer fra 1 til høyeste verdi 163 /100 ml. 15 prøver viser et bakterieinnhold som er høyere enn 20 /100 ml. Det er også registrert koliforme bakterier i rentvannet i samme periode. Av totalt 69 prøver har 13 prøver innhold av koliforme bakterier. For rentvannsprøver tatt fra , så er det registrert koliforme bakterier i 10 av 15 prøver. Det er ikke registrert koliforme bakterier i rentvannet i Kjemiske og fysiske parametere Vi har data for analyser på ph-verdi, Ammonium og konduktivitet på rentvann for perioden 2010 frem til april Det foreligger også en enkelt prøve serie for råvann hvor et 30-talls fysiske og kjemiske parametere er analysert. Ammonium Grenseverdi iht. Drikkevannsforskriften er 0,50 milligram/l N. Ingen analyser av Ammonium overskrider grenseverdi, høyeste registerte verdi er 0,028 mg/l N. Øvrige analyser ligger rundt 0,025 mg/l N. Konduktivitet Grenseverdi iht. Drikkevannsforskriften er 250 Millisiumens/m (ms/m) ved 25 grader Celsius. Ingen analyser av Konduktivitet overstiger grenseverdi. Analysene viser verdier mellom 4,8 ms/m og 11,5 ms/m, med de aller fleste verdiene rundt 9 ms/m.

10 10 ph-verdi Iht Drikkevannsforskriften skal ph-verdien i vannet som leveres abonnent/forbruker, ligge mellom 6,5-9,5. Rentvannsanalyser viser en ph-verdi på drikkevannet på ca 7,5. Laveste ph-verdi i perioden er 6,8 mens høyeste verdi er 7,9. Andre fysiske og kjemiske parametere Prøveserie tatt råvannsprøver for utvidet kontroll. Prøvene viser ingen verdier over drikkevannsforskriftens grenseverdier Andre parametere UV-transmisjon UV-transmisjonen på rentvannet er målt ved to anledninger i 2009 (juni og august) og ved analyse , vi forutsetter at dette er 5 cm lysvei. UV-transmisjon er 38,2%, den er 59,8% og er UV-transmisjonen 95%. Vi har også fått oversendt UV-transmisjonsmålinger fra , jf etterfølgende figur. Målingene viser stor variasjon, med dårligste målte transmisjon < 10 %, og høyeste verdi over 80%. UVtransmisjonen er merkbart bedre og jevnere fra 2007 og fremover, hvor den varierer fra %. Årsak til dette er ikke klarlagt, men det kan ha sammenheng med overføring av vann fra Hevertvannet, som i følge kommunen er en bedre kilde. Temperatur Det foreligger ikke data for råvannets temperatur. Det er grunn til å tro at temperaturen varierer over årstiden som normalt er for en bekkekilde. Dette gir utslag i lav temperatur på vannet vinterstid (antatt ned mot 0 o C) og høy temperatur om sommeren (+ 10 til + 15 p C).

11 11 3. BARRIERE HØYDE 3.1 Drikkevannsforskriftens krav om hygieniske barrierer og optimal desinfeksjonspraksis Drikkevannsforskriften definerer begrepet hygienisk barriere slik: Naturlig eller tillagt fysisk eller kjemisk hindring, herunder tiltak for å fjerne, uskadeliggjøre eller drepe bakterier, virus, parasitter mv, og/eller fortynne, nedbryte eller fjerne kjemiske eller fysiske stoffer til et nivå hvor de aktuelle stoffene ikke lenger representerer noen helsemessig risiko Drikkevannsforskriftens 14 setter krav om at det skal være minimum 2 hygieniske barrierer i et vannforsyningssystem, hvorav desinfeksjon (eller annen behandling) skal utgjøre den ene barrieren. Vannkilden kan utgjøre den ene hygieniske barrieren, under forutsetning av at denne fra naturens side har god kvalitet, er lite utsatt for forurensing og at man gjennom beskyttelsestiltak (fysiske og planmessige) reduserer forurensningspotensialet mest mulig. Vurderingen av vannverkets hygieniske barrierer, er gjort på bakgrunn av metoden Optimal Desinfeksjonspraksis (ODP) [6], beskrevet i Norsk Vann Rapport 169/2009 Optimal Desinfeksjonspraksis fase 2. Beregningen av optimal desinfeksjonspraksis tar utgangspunkt i vannverkets risiko og sårbarhetssituasjon, vannkvalitet i kilden, planlagte barrieretiltak i nedslagsfelt og kilde samt vannbehandling utover desinfeksjon. På dette grunnlaget, bestemmes hvor stor barrierehøyde som må overkommes av desinfeksjonstrinnet i vannverket. Barrierer beregnes etter prosentvis hindring av bakterier, virus og parasitter. Én hygienisk barriere representerer 3 log (99,9%) inaktivering av bakterier (3b), 3 log inaktivering av virus (3v) og 2 log (99%) inaktivering av parasitter (2p). Trinnene i vannbehandlingen og tiltak i/ved kilden representerer log-kreditter som kan trekkes fra den nødvendige barrierehøyden som desinfeksjonen altså må overkomme. 3.2 ODP-beregning for Komagfjord vannverk Dårlig vannkvalitet gjennom lang tid, har ført til at Alta kommune ønsker å finne løsninger for Komagfjord vannverk som sikrer vannverkets abonnenter helsemessig trygt drikkevann. Komagfjord vannverk forsynes i dag med vann fra en bekkedam, som behandles i Komagfjord vannverk med trykksil, UV og klor. Klor er opprinnelig tenkt som reservedesinfeksjon, men har den senere tiden vært i kontinuerlig drift. I det følgende er det utført en beregning av optimal desinfeksjonspraksis ved Komagfjord vannverk, beregningsmetodikk gitt i Norsk vann rapport 170/2009 er lagt til grunn. I kapittel 3 er det gjort beregninger ut i fra hvordan anlegget er utstyrt og driftet i dag. I kapittel 4 er det oppsummert hvordan ulike tiltak og renseprosesser vil innvirke på muligheten for å innfri kravet til barrierehøyde. Kapittel 5 oppsummerer og gir anbefalinger ut i fra resultatene fra kapittel 4.

12 Beregning av barrierehøyde Vannverket forsyner < 1000 pe, dette gir vannverksstørrelse 1. I analyser av råvann til Komagfjord vv, er det funnet i snitt 10,9 E.Coli pr 100 ml prøve. Det er ikke analysert med hensyn på Clostridium Perfringens (CP) i råvannet. Analysene baseres på 27 prøver i løpet av perioden mai 2002 til november Råvannskvaliteten i er dårlig, med hyppige funn av koliforme og termotolerante koliforme bakterier. Det er ikke utført et risikobasert prøvetakingsprogram med hensyn på E.Coli og parasitter. Føre-var -linjen er derfor benyttet, og kilden får kvalitetsnivå Dc, som i praksis betyr at begge de påkrevde hygieniske barrierene må påvises utenfor kilden. Dette er i tråd med Alta kommunes egne vurdering av barrierehøyden i vannverket. Vannverkets størrelse <1000 pe og kvalitetsnivå Dc gir barrierehøyden for Komagfjord vannverk. Barrierehøyden er 5,00b+5,00v+3,00p. 3.4 Kilden Fysiske og restriktive tiltak i bekken eller nedslagsfeltet til kilden anses gagnløst, da området er beiteland for rein. Nedslagsfeltet er for stort til at det kan gjerdes inn. Det er ikke planlagt økt prøvetakingsfrekvens av råvannet. Det er heller ikke aktuelt med tiltak som stenger tilgangen av råvann dersom kvaliteten er under grenseverdiene for UV-anlegget, da det ikke foreligger en tilfredsstillende reservevannkilde. Planlagte tiltak i kilden gir logkreditt 0,00b + 0,00v + 0,00p. 3.5 Vannbehandling utover sluttdesinfeksjon Vannverket er ikke berettiget log-kreditt for vannbehandling utover desinfeksjon, da trykksilen har en lysåpning på 100 µm, som er for stort til å utgjøre en barriereeffekt ovenfor mikroorganismer. 3.6 Overvåking og drift Det er ikke installert on-linemåler for overvåkning av råvannet. Et dieseldrevet nødstrømsaggregat starter automatisk ved bortfall av strømtilførsel. Driften av vannbehandlingsanlegget gir logkreditt 0,75b + 0,75v + 0,75p. 3.7 Nødvendig desinfeksjon Barrierehøyde 5,00b + 5,00v + 3,00p Tiltak i kilde - 0,00b + 0,00v + 0,00p Overvåking og driften - 0,75b + 0,75v + 0,75p Nødvendig sluttdesinfeksjon = 4,25b + 4,25v + 2,25p Hvilket betyr at desinfeksjonstrinnet, må klare en inaktiveringsgrad på minst 4,25 log mht. bakterier, 4,25 mht. virus og 2,25 mht. parasitter. Det er i dag installert et UV-anlegg samt reservekloranlegg på Komagfjord vannverk.

13 Kontroll dagens vannbehandling mot nødvendig desinfeksjon iht. ODP Eksisterende UV-anlegg Installert UV-anlegg, er et UV-anlegg med effekt på 30 mj/cm 2 som beregnet gjennomsnittsdose. A) Tiltak ved redusert effekt på UV-anlegget Ved kortvarig bortfall av- eller redusert effekt på UV-anlegget, vil ikke vannproduksjonen stoppes. Det startes ikke opp automatisk reservedesinfeksjon. B) Tiltak for å redusere risiko for redusert effekt av UV-anlegget Kommunen oppgir at det ikke er problem med strømblunk i vannverket, men at det har forekommet. Det er ikke innhentet dokumentasjon på at strømforsyningen er av god kvalitet. Komagfjord vannverk har et dieseldrevet nødstrømsaggregat. Opplysningene rundt den avbruddsfrie strømforsyningen til vannverket, er noe uklar. Det forstås som at det er installert en UPS/batteripakke i vannbehandlingsanlegget, men at denne er ikke seriekoblet til UV-anlegget. UPSen forsyner derfor vannbehandlingsanlegget med strøm i perioden fra strømforsyningen faller ut, til nødstrømsaggregatet gir full effekt. UPS-anlegget sikrer derfor ikke avbruddsfri strømforsyning til vannbehandlingsanlegget ved «blunk» i strømforsyningen. Strømblunk vil derfor føre til at lampene i UV-anlegget slukker og bruker om lag 5 minutter på å varmes opp til full effekt igjen. Det er i beregningen gitt trekk i uttellingen for UV-aggregatet tilsvarende at UPS ikke var installert fordi avbruddsfri strømforsyning ikke er oppnådd. C) Andre dimensjonerende tiltak To UV-anlegg sikrer full forsyning ved bortfall av en reaktor. Disse opplyses fra kommunen å trolig ikke være dimensjonert etter råvannskvalitet basert på sesongvariasjoner. UV-anleggene har én felles vannmåler. De to anleggene er oppgitt å være dimensjonert for 100% kapasitet og driftes alternerende. Det er derfor full hydraulisk kontroll over UV-anleggene. Aggregatene har installert måleutstyr for dosekontroll. Det finnes ikke et utjevningsvolum nedstrøms UV-anlegget. Reserve desinfeksjon, i form av et kloreringstrinn er installert. Dette er beskrevet i et senere kapittel. D) Andre driftsmessige tiltak Vannverket opplyses å driftes på tilfredsstillende måte. Oppsummering kreditt for UV-anlegg På bakgrunn av overstående vurdering av sikkerhetstiltak og drift av UV-anlegget, beregnes logreduksjonen som kan forventes fra UV-anlegget. UV-anlegget gir inaktivering tilsvarende 2,25b + 2,25v + 1,50p Kloreringsanlegg forventet logreduksjon Ct betyr produktet av konsentrasjonen C og tiden t. Dimensjonerende temperatur settes til 0,5 C og dimensjonerende ph til mellom 6 til 7. Dette er noe lavere enn analyseresultater viser, men representerer en sikkerhetsfaktor.

14 14 Som inngangsparametre for beregning av Ct-verdi, er brukt: Parameter Størrelse Kommentar Volum utjevningsbasseng 3m 3 Volum av ledning fra vannbehandlingsanlegg til første forbruker Vannproduksjon 0,09 m 3 /min Her er oppgitt Q middel. Oppholdstid 33 min Ved Q middel. Ved Q maxtime er oppholdstiden drøye 10 min og 30 sek. I disse tilfellene oppnår kloreringstrinnet en betydelig lavere inhibering. T 10 /T 1,0 Rørstrømning C dose 0,6 mg Cl 2 /l Antatt klordose C ut 0,05 mg Cl 2 /l Krav i Drikkevannsforskriften TOC, ved klorering 2,5 mg TOC/l Antatt På bakgrunn av Ct-beregninger for kloreringstrinnet, samt sikkerhetstiltak og drift av den kjemiske desinfeksjonen, oppnås klorinaktivering: 4,00b + 2,5v + 0,00p Inaktiveringen av parasitter er neglisjerbar ved klorering. Merk at beregningen er gjort for Q midlere, og at Q maxtime representerer et betydelig lavere bidrag fra klor til inaktivering av patogene Resultat av ODP-beregning for eksisterende UV + Klor Nødvendig sluttdesinfeksjon 4,25b + 4,25v + 2,25p UV-inaktivering - 2,25b + 2,25v + 1,50p Klor-inaktivering - 4,00b + 2,50v + 0,00p Differanse (Resultat av ODP) = -2,00b - 0,50v + 0,75p Positiv verdi i feltet «Differanse» viser at anlegget med dagens desinfeksjon, (samt kildeklausulering og vannbehandling for øvrig), ikke møter kravet til barrierehøyde. Tiltak må iverksettes. Av tabellen over, fremkommer det at vannverket møter barrierekravet for bakterier og virus, men mangler tilstrekkelig sikkerhet mot parasitter som har påkrevet barrierehøyde på 2,25 log. UV-anlegg med 30 mj/m 2 kan maksimalt gi 2,00 log-reduksjon av parasitter. Klor dreper ikke parasitter, ergo vil denne kombinasjonen av desinfeksjon aldri oppnå tilstrekkelig barriere gitt at tiltak ikke kan gjøres i kilde/nedslagsfelt.

15 15 4. BARRIERETILTAK FOR KOMAGFJORD VANNVERK 4.1 Generelt Innfrielse av kravet til to hygieniske barrierer i Komagfjord vannverk, kan oppnås på to prinsipielt ulike måter. Alternativene er presentert nærmere i det følgende. Enkleste løsning er å investere i et nytt UVanlegg å kombinere dette med klor. Eventuelt kan det bygges et fullrenseanlegg. Et fullrenseanlegg vil medføre betydelige investeringer og økte ressurser til drift av vannverket. På bakgrunn av vurderingene gjort i kapittel 3, har vi satt opp forslag til 5 typer anlegg som tilfredsstiller kravet til to hygieniske barrierer. Det er gjort en ODP beregning for hver anleggstype, som dokumenterer dette. 4.2 Vannbehandling alt 1 Nytt UV-anlegg og klor Inaktiveringsgrad, desinfeksjon med ny UV + klor Beregning med like betingelser for vannverket forøvrig, det vil si med klorering som andre desinfeksjonstrinn. Innsetting av et UV anlegg biodosimetrisk testet med dose 40 mj/m 2 der dette er dimensjonert og driftes i henhold til oppdaterte standarder. Disse UV-anleggene representerer en betydelig høyere inhibering av patogenorganismer/bakteriesporer. Nødvendig barrierehøyde 5,00b + 5,00v + 3,00p UV-inaktivering - 3,40b + 2,98v + 3,40p Klor-inaktivering - 4,00b + 2,50v + 0,00p Overvåkning, drift, forbehandling (som i dag) - 0,75b + 0,75v + 0,75p Differanse (Resultat av ODP) = -3,15b 0,98v 0,15p Resultat: klarer kravene til 2 HB: -3,15b 0,98v 0,15p Kort beskrivelse av prosess Forbehandling Eksisterende trykksil benyttes som forbehandling. Eventuelt kan det vurderes å sette inn et hurtigsandfilter. Dette vil kunne bidra til å redusere turbiditeten og dermed ha positiv effekt for UV. Hurtigsandfilteret vil ikke ha noen fargefjerningseffekt. UV-anlegg Det monteres to nye UV-aggregater, dimensjonert for en biodosimetrisk dose 40 mj/cm 2. UV er en desinfeksjonsmetode som benytter bestråling av vannet med bølgelengde rundt 254 nm; et bestrålingsområde som har vist seg å ha en bakteriedrepende effekt. UV-lamper er plassert i kvartsrør som igjen er installert i et bestrålingskammer. Når det settes spenning på UV-lampen avgis UV-lys med den ønskede bølgelengden, mens vannet passerer kammeret. Av hensyn til sikkerheten må et UV-aggregat bygges med overkapasitet. Ett aggregat må kunne tas ut av produksjon mens resterende anlegg skal fortsatt kunne levere 100 % kapasitet. UV-aggregat for drikkevann leveres som lavtrykk og mellomtrykk. I praksis gir dette seg utslag i at mellomtrykksaggregat bygges mer kompakt med færre lamper som har et høyere effektbehov,

16 16 sammenliknet med lavtrykkslamper. Strømforbruket er dermed høyere på et mellomtrykksaggregat enn på et lavtrykksaggregat. Mellomtrykkslamper avgir lys med et bredere spekter på bølgelengdene enn lavtrykkslamper. Fare for beleggdannelse på mellomtrykkslamper er større enn for lavtrykkslamper, grunnet høyere tempertur for mellomtrykksanlegg på kvartsglass. Et UV-anlegg krever ingen kjemikalier, og setter ingen smak på vannet. UV-lys kan endre karakteren på enkelte stoffer i vann ved at de oksideres. Forsøk har vist at det dannes små mengder skadelige biprodukter når vann med høyt innhold av organisk karbon eller nitrat bestråles med høye doser fra UVmellomtrykkslamper, tilsvarende effekt fra lavtrykkslamper er ikke påvist. Biproduktene er svært lave og det er derfor lite sannsynlig at dette i praksis kan få noen helsemessig betydning [2]. Folkehelsa har godkjenningsordning for UV-aggregater, anlegg som leveres til norske vannverk skal være typegodkjente. Klor-anlegg Klor er det mest brukte desinfeksjonsmiddelet i drikkevann, og er et effektivt desinfeksjonsmiddel mot de aller fleste humanpatogene bakterier og virus. Klor har liten eller ingen effekt når det gjelder parasitter og bakteriesporer. Den desinfiserende effekten til klor er avhengig av klorkonsentrasjon og kontakttiden. På grunn av at klor danner produkter som avgir smak og lukt, er det ønskelig å holde restklormengden så lav som mulig. For at klor skal fungere som en hygienisk barriere, må det kunne påvises en restklorkonsentrasjon på minimum 0,05 mg/l Cl 2 etter 30 minutters kontakttid for at klorering skal fungere som en hygienisk barriere [2]. Klor bør doseres proporsjonalt med vannmengden, men må kunne justeres i henhold til endringer i vannkvaliteten. Det er kun analyse av restklorinnholdet som kan gi svar på om blanding og dose er riktig i forhold til vannkvaliteten. Det skal finnes minimum 2 doseringspumper, og for å opprettholde doseringen ved svikt i kraftforsyningen må det finnes nødstrømsaggregat. For små anlegg, er kloranlegg basert på Natriumhypokloritt mest egnet. Natriumhypokloritt har begrenset holdbarhet, og ufortynnet hypokloritt taper konsentrasjon over tid. ph-justering ph-verdi for råvannet ligger i grenseland mht. bygging av anlegg for ph-justering. Prosessen med UV eller klor påvirker ikke ph-verdien i noen retning. Ledningsnettet består av plastledninger og er ikke utsatt for korrosjon, slik sett er justering av ph ikke nødvendig Fjerning av farge/humus og betydning av variasjon i vannkvalitet mht. desinfeksjon UV + klor gir ingen reduksjon av fargetallet. Farge har «tiltakstype B» i vedlegget til drikkevannsforskriften, som betyr at vannverket kan drive med dispensasjon for denne parameteren i 3 år, men så må tiltak gjennomføres. ODP-beregningen viser at vannet ikke vil være helsemessig betenkelig, ved å videreføre klor + UV. Ut i fra et teoretisk hygieneperspektiv, som ODP-rapporten beregner, er denne muligheten akseptabel. Høy farge vil være et sensorisk problem. Derimot er vannkvaliteten en avgjørende faktor for dimensjonering og drift av et UV-anlegg. Vann med høy farge har lav transmisjon, generelt anbefales UV-anlegg bare der vannet er klart og lite farget. UVtransmisjonen reduseres når fargetallet i vannet øker. Ved lave transmisjoner går kostnader ved et UVanlegg opp. Lav transmisjon gir også økt risiko for svikt i desinfeksjonen.

17 17 God drift av UV-anlegg krever at vannet har lite partikler, lav farge og at jern- og kalkinnholdet er ganske lavt. Det anbefales et fargetall >20 (helst >10) og en turbiditet < 1 FNU. Høyt fargetall reduserer vannets transmisjon, og dermed anleggets desinfeksjonseffekt betraktelig. Ved UVtransmisjon lavere enn 30% ved 5 cm lysvei, bør UV-anlegg ikke velges. Ved gjennomsnittlig fargetall over 20 mg Pt/l bør UV ikke velges uten at farge også fjernes. De siste års prøver (fra >) viser UV-transmisjon > 30 %, mens fargetallet periodevis er over 20. Gjennomsnittlig fargetall fra 2002 frem til i dag er 12 mg Pt/l. For vannkilder med varierende vannkvalitet og/eller høy turbiditet bør det alltid foretas partikkelfjerning før UV-bestråling. Maks poreåpning i filteret bør være mindre enn 50 µm. UV-anlegg skal dimensjoneres for den dårligst opptredende vannkvaliteten og største vannmengde. Dette betyr at det må tas høyde for at vannkvalitetene er litt dårligere enn de målte parametre. Kontrollprøver er stikkprøver og sannsynligheten for at man skal fange opp den dårligst opptredende verdien er liten. Det har vært en del fokus på dannelse av uønskede desinfeksjonsbiprodukter forbudet med kloring av drikkevann. Klor kan reagere med naturlig organisk materiale i vannet, herunder b.la humus, og forårsake dannelse av biprodukter. Enkelte av biproduktene kan være helsemessig betenkelig i sterke konsentrasjoner. Undersøkelser gjort av blant annet Folkehelseinstituttet har vist at med de lave klordosene som benyttes i Norge så vil disse stoffene aldri forekomme i helseskadelige konsentrasjoner. Reaksjonstiden til klor påvirkes av råvannets temperatur. Ved en økning av temperaturen på 10 o C får man nær en dobling av reaksjonshastigheten, og generelt kan man regne med at dette også gjelder effekten av klor overfor bakterier og virus. For å opprettholde samme desinfeksjonseffekt på en bestemt type råvann, ved en bestemt klorkontakttid, vil det være nødvendig å øke klordosen ved synkende temperatur. For en bekkekilde, som i Komagfjord vil dette være en aktuell problemstilling som må hensyntas. Effektiviteten av klor er ph avhengig, forsøk har vist at klor er 50 ganger mer effektiv overfor bakterier i surt, enn i alkalisk miljø. Råvannet i Komagfjord er tilnærmet nøytralt, det er imidlertid ikke hensiktsmessig å redusere alkaliteten i vannet for å oppnå bedre effekt av klor, for deretter å øke phverdien Vannproduksjon UV-anlegget dimensjoneres for Qmaxh =4,7 l/s. Vannbehandlingsanlegget dimensjoneres ikke for uttak av brannvann, kilden har uansett ikke kapasitet til å dekke et brannvannsbehov på 20 l/s, dette må ivaretas i et eget rentvannsmagasin/høydebasseng Drift og vedlikehold, HMS Et UV-anlegg er enkelt i drift. Det krever ingen kjemikalier, og setter ingen smak på vannet. Med to UVaggregater i alternerende drift, automatisk stans av vannproduksjonen i ett av UV-aggregatene ved lampesvikt, eller lav UV-intensitet, samt alarm til kommunes driftsentral ved feil på UV-anlegget, er det ikke behov for daglig tilsyn på anlegget. Anlegget bør likevel besøkes en gang pr uke. Kvartsrør må vaskes, det er ikke uvanlig med serviceavtale knyttet opp mot leverandør. Typisk pris på serviceavtale ligger rundt kr/år. Når det gjelder levetid på UV-lamper er typisk levetid ca 8000 t for mellomtrykkslamper mot t for lavtrykkslamper. Nødvendige reservedeler til UV-anlegget må være tilgjengelige, da det kan være bestillingstid på enkelte komponenter.

18 18 Alta kommune har mange UV-anlegg i drift og er godt kjent med rutiner og hyppighet i forhold til drift og vedlikehold av UV-anlegg. Det må vises aktsomhet ved håndtering av klor, det finnes løsninger for å spe ut 15% klor til doseringskonsentrasjon, uten at man må helle 25 l kanner opp i dunkene Bygningsmessig behov Det er forutsatt at dagens bygningskonstruksjon beholdes, det er god plass i bygget både til UV-anlegg, et permanent kloranlegg. Kloreringstrinnet krever 30 minutter kontakttid før forbruk. Ved Qmidlere, er klor i kontakt med vannet i 33 minutter før vannet når første forbruker. Ved Q max (4,7 l/s) er kontakttiden kun drøye 10 minutter og 30 sekunder. Vannverket bør derfor ha et klorkontaktbasseng før første forbruker. Plassert ved vannbehandlingsanlegget, må et klorkontaktbasseng ha en størrelse på ca 5 m 3 (tilleggsvolum til VL), da utformet som en trykktank. Dersom tanken skal inn i eksisterende bygg, bør den ikke være høyere enn 2 m, tankdiameter blir da 0,9 m. Dersom det bygges et høydebasseng for vannverket på Eidet, kan dette benyttes som klorkontaktbasseng, da må bassenget bygges etter prinsipp for gjennomstrømningsbasseng med et eget klorkontaktkammer i bassenget. Dersom det velges å sette inn hurtigsandfilter som forbehandling for reduksjon av turbiditet, så må det trolig settes inn to enheter med ø1,0 m og høyde 2,1 m Kostnader UV + klor Forutsetninger Vi har ved kostnadsberegningen benyttet priser fra andre sammenlignbare prosjekter justerte for kjente forhold. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at kostnadene kan variere sterkt fra prosjekt til prosjekt. En rekke variable forhold påvirker de endelige kostnader, og gir betydelig usikkerhet i beregningen. Kostnadsoverslaget må derfor benyttes og vurderes på denne bakgrunn. Følgende kostnader er ikke tatt med: 1 Prisstigning, dagens prisnivå er lagt til grunn. 2 Låneomkostninger, renter i byggetida og andre finansieringskostnader. 3 Eventuelle grunnerverv 4 Det er ikke beregnet merverdiavgift for tiltakene.

19 19 Budsjettkostnader Kilde, nedslagsfelt Vannbehandlingsanlegg Forbehandling, sandfilter m/pumpe UV-anlegg, nytt 40-dose anlegg Klordosering, kontakttank klor ph-justering 0 Røropplegg, montasje, demontering eks. UV Kabling/automatikk Bygg 0 Rentvannsmagasin 0 Sum Ufordelt, ca 10 % Rigg og drift. Ca 10% Entreprisekostnad Generelle kostnader. Ca 10% Spesielle kostnader Bestemmes av BH Prosjektkostnad Reserver, margin. Ca 15% Budsjettkostnad (avrundet) Årskostnader For beregning av kapital- og driftskostnader er følgende forutsetninger benyttet: Type anlegg Øk. levetid Rente Drift og vedlikehold Vannbeh. UV + klor inkl pumper, rør etc 10 6 % ber. særskilt Overbygg vannbehandling 30 6 % 4 % Rentvannsmagasin 20 6 % 2 % Årlige stipulerte kostnader: Type anlegg Kapital kostnader [kr/år] Driftskostander [kr/år] Årskostnader [kr/år] Vannbeh. UV + klor inkl pumper, rør etc Overbygg vannbehandling Rentvannsmagasin Sum årskostnader

20 Vannbehandling alt 2 Ozonering og UV Inaktivering, desinfeksjon med ozon + eksisterende/ny UV Kjemiske desinfeksjonsmetoder benytter Ct-beregninger for å bestemme inaktiveringsgraden. Det finnes i dag ikke et ozontrinn i Komagfjord vannverk, og Ct-verdier for ozontrinnet kan settes teoretisk. Maksimal inaktiveringsgrad for kjemiske desinfeksjonsmidler er benyttet, samt tilsvarende drifts- og sikkerhetstiltak som i dagens anlegg. Beregningen er gjort med utgangspunkt i kombinasjon med dagens 30-dose UV-anlegg. Resultat ODP beregninger: -2,00b - 2,00v - 2,25p. Dvs. klarer kravene til 2 HB. Ozon har ulik effekt på parasittene Cryptosporidium og Giardia. Giardia hemmes effektivt ved betydelig lavere doser enn Cryptosporidium. Det er derfor en mulighet for at man ved dimensjonering av ozonanlegget finner det umulig å dosere tilstrekkelig for inhibering av Cryptosporidium. For å oppnå en tilstrekkelig hygienisk barriere med eksisterende UV og et ozonanlegg, må ozonanlegget klare en reduksjon av 2,00 log bakterier, 2,00 log virus og 0,80 log parasitter. For bakterier, virus og parasitten Giardia vil dette overkommes ved bruk av relativt lave doser. For å inhibere Cryptosporidium må det i henhold til Drikkevannsforskriften doseres slik at restozonen etter 10 minutter kontakttid er 5 mg O 3 /l. Hvilken ozondose dette tilsvarer for Komagfjord vannverk, kan beregnes teoretisk basert på vannets ph og TOC-innhold. Det er ikke gjort målinger med hensyn på TOC av vannet. Ny UV Tabellen under synliggjør hvordan en ny UV (40-dose) alene vil motstå kravet til nødvendig desinfeksjon, og hvor mye av desinfiseringen som må gjøres i siste desinfeksjonstrinn, her ozon: Nødvendig sluttdesinfeksjon 4,25b + 4,25v + 2,25p UV-inaktivering - 3,40b + 2,98v + 3,40p Gjenstående til ozontrinnet = -0,85b - 1,27v - 0p Ozontrinnet kan som beskrevet over, dimensjoneres for å inaktivere bakterier og virus, men må ofte ha store doser for å inaktivere Cryptosporidium. Her finner vi at et nytt UV-anlegg inaktiverer parasitter tilstrekkelig til at ozontrinnets bidrag i denne kategorien kan elimineres. Resultat: Ny UV + ozon klarer kravet til to hygieniske barrierer Kort beskrivelse av prosess Forbehandling Forbehandling etableres i form at selvspylende trykksil. Eksisterende trykksil kan benyttes dersom man finner dette formålstjenelig. Ozonering og biofiltrering Ozoneringsanlegget bygges generelt opp med en O3-generator, O3-kontaktkolonne, reaksjonstank etterfulgt av et biofilter. Ozongassen fremstilles på stedet i generatoren. I kontaktkolonnen vil ozon splitte humusmolekyler for fargefjerning og desinfisere vannet. Evnt. jern og manganforbindelser vil oksideres og felles ut.

21 21 Etter oppsplitting av humusforbindelsene, vil det fortsatt finnes organisk materiale i vannet, for å unngå biofilmvekst nedstrøms ozoneringstrinnet må det settes inn et biofilter som fjerner organisk materiale. Det har forekommet problemer med bakteriell vekst (økning i kimtall) på nettet etter ozonering, selv der det er brukt biofilter nedstrøms, dette fordi humus deles i små lett nedbrytbare molekyler som gir god mat for bakterier. Det kan da være et tiltak å installere et partikkelseparasjonstrinn nedstrøms biofilterert for å separere biomasse som produseres i biofilteret. Det er imidlertid de færreste ozonering/biofilteranlegg som har partikkelseparasjontrinn. Som filtermedia i biofiltereret benyttes vanligvis sand, antrasitt eller aktivt kull. Sterner Aquatech, som leverer komplette plug in ozoneringsanlegg for mindre vannverk, benytter biofilter med aktivt kull. Filteret skal tilbakespyles med rentvann. Det må være et rentvannsmagasin i tilknytning til anlegget for tilbakespyling av biofilteret. Ozonering gir drikkevannet frisk smak og et tiltalende utseende. Ozon er svært giftig, hvis høyt konsentrert. Et ozon-anlegg må derfor utstyres med rest ozon-måler samt ozon-alarm i tilfelle lekkasje av ozon i luften. Trykket inn på anlegget bør være ca 2,5 bar, dvs. at det må til en trykkreduksjon, med dagens beliggenhet av vannverket. Dette betyr igjen at trykket må økes ut av anlegget, med bruk av frekvensstyrte pumper. UV-anlegg Som hygienisk barriere nr 2, installeres det et UV-anlegg nedstrøms ozon/biofilter. Det anbefales to UV-aggregater montert i parallell, hvor begge aggregatene er dimensjonert for Q hmax. Det kan vurderes å benytte eksisterende UV-aggregater. Disse vil imidlertid ikke være effektive mot alle parasitter, da aggregatene er dimensjonert for stråledose 30 mj/cm 2. Ved installering av nytt UV-anlegg, så bør dette dimensjoneres for en stråledose 40 mj/cm 2. UV-anlegg skal være typegodkjent, anlegget utstyres med automatiske stengventiler som stenger ved lav intensitet. For å sikre hydraulisk kontroll på hvert av aggregatene, må anlegget utstyres med mengdemåler for å oppnå dosekontroll. ph-justering I en behandlingsprosess hvor ozonering inngår, vil det ofte være behov for alkalisering/korrosjonsbeskyttelse, fordi ozonering medfører senking av ph. Det bør derfor vurderes å installere et anlegg basert på natriumsilikat (vannglass) for ph-justering. Vannglass leveres i 200 l fat og doseres direkte uten fortynning. Vannglassets viskositet er temperaturavhengig, doseringstank må derfor stå lagret i et oppvarmet rom Fjerning av farge/humus og betydning av variasjon i vannkvalitet mht desinfeksjon Forsøk har [2] vist at reduksjon av råvannsfarge varierer mellom %, avhengig av råvannsfarge, ozondose, vannkilde og årstid. Vannets ph-verdi spiller også innpå effekten av fargefjerning. Lav ph på råvannet gir dårligere fargefjerning enn høy ph, ved konstant ozondose. Surt miljø er ikke optimalt for ønsket vekst av mikroorganismer i biofilteret. Det er ikke helt entydig hvilken effekt råvannets temperatur og variasjon i temperatur over året har å si for ozonering. Enkelte studier har vist at temperaturen ikke synes å påvirke desinfeksjonsgraden for

22 22 bakterier i nevneverdig grad. Andre studier har vist at effekten av ozon som desinfeksjonsmiddel overfor parasitter klart avtar med avtagende temperatur. Dette vil i så fall ha konsekvens for ozondose og kontakttiden, og må tas hensyn til ved dimensjonering av anlegget. Undersøkelser viser at fjerning av organisk stoff i biofilteret synes i noen grad å følge sesongmessige variasjoner, med størst fjerning om sommeren og lavest sent på vinteren, da temperaturen i vannet er lavt. Men det er også påvist signifikant fjerning av BDOC selv om vanntemperaturen er 3-4 C [2]. Ved høye temperaturer skjer den biologiske aktiviteten i filterets topplag, mens ved lavere temperatur skjer den biologiske aktiviteten gjennom hele filteret. Slik at man oppnår fjerning av organisk stoff også ved lavere temperatur i vannet. Effekten til UV-anlegget avtar med økende fargetall, hvor UV-transmisjonen går ned. Selv om UVanlegget står nedstrøms ozoneringsanlegget, bør UV-anlegget dimensjoneres for dårligste UVtransmisjon Vannproduksjon Ozonanlegget kan dimensjoneres for maksimalt timeforbruk, utover vann til tilbakespyling av biofilter, vil alt råvann gjenvinnes som rentvann. Det er imidlertid ikke gunstig at produksjonsmengden jager i takt med det til enhver tid opptredende vannforbruk, og mht tilbakespyling av biofilter må det være et rentvannsmagasin i tilknytning til anlegget. Leverandør vi har vært i kontakt med anbefaler et rentvannsmagasin på minimum 6-7 timers forbruk, dvs. ca 30 m 3. Dette dekker da ikke brannvann. Rentvannsmagasin trenger ikke plasseres ved vannverket, men kan inngå som en del av et separat høydebasseng. Litteraturen angir et spylebehov på 1-2 ganger pr uke sommerstid, og en gang hver 3-4 uke vinterstid. En spylesyklus varer ca minutter. Dette betyr netto vannproduksjon > 99% ved normal drift Drift og vedlikehold, HMS Et ozoneringsanlegg krever i utgangspunktet lite tilsyn og drift. Ved normal drift er det tilstrekkelig med tilsyn 1 gang pr uke evt. annenhver uke. Tilbakespyling av biofilter gjøres manuelt, ca 1 gang pr uke til annenhver uke sommertid og sjeldnere enn dette vinterstid. Filtermediet har en levetid på 4-6 år. Ozon gass er svært giftig og stiller strenge krav til sikkerhet. Anlegget må utstyres med ozonvarsler som gir alarm når grenseverdi overskrides. Anlegget for ozonproduksjon stenges automatisk ned ved alarm Bygningsmessig behov Arealet på eksisterende vannbehandlingsanlegg er i utgangspunktet stort nok for et ozoneringsanlegg levert på skid. Problemet er biofiltertankene som er ca 2,7 m høye. Dersom man skal benytte eksisterende bygningsmasse for et nytt anlegg, så må det bygges et lite tilbygg for biofilteret. Dette bør være ca 3x3,5 m med en innvendig takhøyde på 3 m Kostnader Ozon + UV Forutsetninger Ved bygging av et ozoneringsanlegg, må det påregnes bygging av tilbygg til eks. VV, eventuelt nybygg, for biofilteret og eventuelt rentvannstank, dersom denne ikke skal graves ned. I kostnadsoverslaget er

23 23 det forutsatt at tanken graves utenfor vannverket, og medtatt et tilbygg på 3 x 3,5 m for plassering av biofilter. Det er også medtatt nytt UV-anlegg dimensjonert for stråledose 40 mj/cm 2 Budsjettkostnader Kilde, nedslagsfelt Vannbehandlingsanlegg Forbehandling, trykksil Ozonering, biofiltrering UV-anlegg, nytt 40-dose anlegg ph-justering Røropplegg, montasje, demontering eks. UV Kabling/automatikk Bygg Tilbygg 3,5x3,0 m Rentvannsmagasin GUP tank 30 m3 inkl trykkøkning Sum Ufordelt, ca 10 % Rigg og drift. Ca 10% Entreprisekostnad Generelle kostnader. Ca 10% Spesielle kostnader Bestemmes av BH Prosjektkostnad Reserver, margin. Ca 15% Budsjettkostnad (avrundet) Årskostnader For beregning av kapital- og driftskostnader er følgende forutsetninger benyttet: Type anlegg Øk. levetid Rente Drift og vedlikehold Vannbeh. Ozon+UV inkl pumper, rør etc 10 6 % Ber. særskilt Overbygg vannbehandling 30 6 % 4 % Rentvannsmagasin 20 6 % 2 % Årlige stipulerte kostnader: Type anlegg Kapital kostnader [kr/år] Driftskostander [kr/år] Årskostnader [kr/år] Vannbeh. Ozon+UV inkl pumper, rør etc Overbygg vannbehandling Rentvannsmagasin Sum årskostnader

24 Vannbehandling alt 3 Koagulering med direktefiltrering og UV Inaktiveringsgrad, desinfeksjon med Beholde eksisterende UV-anlegg og investere i et koagulering-/direktefiltreringstrinn. I beregningene kan to mulige kvaliteter av koagulering og filtreringen velges. Det er her valgt et anlegg der turbiditet på rent vann er under 0,2 NTU. Resultat ODP beregninger: -0,25b - 0,00v - 1,25p. Dvs klarer kravene til 2 HB. Installasjon av nytt UV-anlegg med stråledose 40 mj/cm 2 i kombinasjon med koagulering/direktefiltrering vil gi følgende ODP resultat: -1,40b - 0,73v - 3,15p Kort beskrivelse av prosess Forbehandling Koagulering/direktefiltrering kreve normal ingen forbehandling utover grovsil på inntak. Koagulering og direktefiltrering Metoden innebærer at vann tilsettes kjemikalier for at ørsmå partikler, humus og andre stoffer skal gå sammen til større partikler slik at de felles ut og senere kan fjernes i et filter. Aluminiumsulfat er mest brukt som fellingsmiddel i Norge, men polymer og jernklorid er også relativt vanlig i bruk. Etter koagulering går vannet rett inn på et filter som separerer slammet. Filteret kan utformes på ulike måter: Åpne eller lukkede (trykk-)filtre Oppstrøms- eller nedstrøms filtre En- eller fler-media filtre Kontinuerlige eller diskontinuerlige filtre Alkalisk filtermasse som hele eller deler av filteret Dersom alkalisk filtermasse utgjør hele eller deler av filteret, oppnås alkalisering/ karbonatisering i tillegg til humusfjerning. Også filtreringsanlegg produserer konsentrert avløp, samtidig som fellingskjemikalier er til stede. Fordelen her er imidlertid at prosessen i seg selv ikke stiller krav til forbehandling. Metoden benyttes først og fremst for fjerning av farge og reduksjon av vannets partikkelinnhold (turbiditet). Men den kan også brukes som hygienisk barriere mot en rekke stoffer som har overflateladning som gjør at de koagulerer og felles ut sammen med koaguleringsmiddelet. Effekten av koagulering og filtrering er svært avhengig av helt optimal drift til enhver tid, og i praksis vil metoden derfor ikke regnes som like sikker som desinfeksjon og membranfiltrering. Der det ikke er mulig å oppnå en fullverdig første barriere mot mikrober gjennom kildesikringstiltak, aksepteres koagulering og direkte filtrering som den første av to barrierer mot mikrober, denne barrieren må alltid etterfølges av desinfeksjon. Det finnes ulike utforminger av koagulering/filtreringsanlegg. De mest vanlige i Norge er direkte filtrering og kontaktfiltrering. Følgende faktorer er sentrale ved dimensjonering av et anlegg med koagulering og direktefiltrering: filtreringshastighet, filtersykluslengde, spylevannsforbruk, utforming av filterseng, oppholdstid i alkalisk filter. En problemstilling i tilknytning til metoden, er tilbakespyling av filtre og modningstid. Forsøk gjort blant annet av Aquateam [x], viser at modningstiden er kritisk periode mht hygienisk barrierevirkning. Avkortning av modningstiden med tanke på opprettholdelse av den hygieniske barrieren må ikke forekomme. (Med dette menes det å sende vann ut på nettet før kvalitetskravene etter returspyling av filteret er nådd)

Er dagens vannbehandlingsanlegg. Av Morten Nicholls.

Er dagens vannbehandlingsanlegg. Av Morten Nicholls. Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Av Morten Nicholls. Grunnleggende forutsetninger Drikkevann skal være helsemessig trygt alle steder i Norge. Drikkevann basert på overflatevann skal som minimum

Detaljer

UV-desinfeksjon som hygienisk barriere

UV-desinfeksjon som hygienisk barriere UV-desinfeksjon som hygienisk barriere Seniorforsker dr.ing. Lars J. Hem SINTEF Byggforsk 1 SINTEF Byggforsk 2 UV som desinfeksjonsmetode Ca. 800 vannverk har UV desinfeksjon (VREG) i Norge Disse anleggene

Detaljer

Norsk vannforening: Fagtreff: Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Oslo, 21. februar 2009

Norsk vannforening: Fagtreff: Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Oslo, 21. februar 2009 Norsk vannforening: Fagtreff: Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Oslo, 21. februar 2009 Hvilke krav bør stilles til driftsstabilitet? Eksempler fra anlegg i drift: Klorering Gunnar Mosevoll Skien

Detaljer

Moldeprosessen Kritiske kontrollpunkt, instrumentering og kontrollprogram Molde - 7 desember 2011

Moldeprosessen Kritiske kontrollpunkt, instrumentering og kontrollprogram Molde - 7 desember 2011 Moldeprosessen Kritiske kontrollpunkt, instrumentering og kontrollprogram Molde - 7 desember 2011 Innhold Filter som hygienisk barriere Drikkevannsforskriftens krav til driftsparametere for filter som

Detaljer

Svartediket 8.april 2008.

Svartediket 8.april 2008. Svartediket 8.april 2008. Orientering om vannbehandling : Forbehandling Metoder som kan være hygieniske barrierer Fjerning av humus og turbiditet Korrosjonskontroll Eksepler fra vannforsyningen i Bergen

Detaljer

Nye trender for desinfeksjon av drikkevann

Nye trender for desinfeksjon av drikkevann Driftsassistansen i Møre og Romsdal Kristiansund 25.-26. mai 2004 Nye trender for desinfeksjon av drikkevann Jens Erik Pettersen Avdeling for vannhygiene Drikkevannsforskriften ( 1) Formål: Sikre forsyning

Detaljer

NOTAT 1 INNLEDNING GDP-GJENNOMGANG AV BOSSVIKA VBA

NOTAT 1 INNLEDNING GDP-GJENNOMGANG AV BOSSVIKA VBA Oppdragsgiver: Risør kommune Oppdrag: 531485 Hovedplan for vann og avløp 2012 Del: Dato: 2013-04-29 Skrevet av: Jon Brandt Kvalitetskontroll: GDP-GJENNOMGANG AV BOSSVIKA VBA INNHOLD 1 Innledning... 1 2

Detaljer

Hvordan overvåke og dokumentere hygieniske barrierer i vannbehandlingen?

Hvordan overvåke og dokumentere hygieniske barrierer i vannbehandlingen? Hvordan overvåke og dokumentere hygieniske barrierer i vannbehandlingen? Seniorforsker dr.ing. Lars J. Hem, SINTEF Vann og miljø Innhold Vannbehandlingsmetoder som utgjør en hygienisk barriere Egnede parametre

Detaljer

Erfaringer med klorering og UVstråling

Erfaringer med klorering og UVstråling Invitasjon til Driftsoperatørsamling D. 18 Erfaringer med klorering og UVstråling av drikkevann Tid: Tirsdag 1. mars 2005 Sted: Quality Hotel Alexandra, Molde OBS: Detaljert oversikt over tema som blir

Detaljer

Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Desinfeksjon. v/truls Krogh, Nasjonalt Folkehelseinstitutt

Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Desinfeksjon. v/truls Krogh, Nasjonalt Folkehelseinstitutt Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Desinfeksjon. v/truls Krogh, Nasjonalt Folkehelseinstitutt Desinfeksjon: Drepe, uskadeliggjøre (eller fjerne) smittestoff slik at det ikke lenger utgjør en trussel

Detaljer

Analyser av kvalitet på råvann og renset vann

Analyser av kvalitet på råvann og renset vann Analyser av kvalitet på råvann og renset vann VA-dagene Haugesund, 10. September 2014 Helene Lillethun Botnevik Eurofins Environment Testing Norway AS 08 September 2014 www.eurofins.no Disposisjon Bakgrunn

Detaljer

Hygieniske barrierer, drikkevannsforskrift og WSP

Hygieniske barrierer, drikkevannsforskrift og WSP Hygieniske barrierer, drikkevannsforskrift og WSP Kjetil Furuberg, Vanndagene på Vestlandet 2016 Hvordan skal jeg være sikker på at jeg alltid leverer et godt drikkevann? Dagens meny Barriere begrepet

Detaljer

Ozon og biofilter et alternativ til memranfiltering. Quality Hotel Alexandra Molde 09.Mai 2006 Bjarne E. Pettersen Daglig leder Sterner AquaTech AS

Ozon og biofilter et alternativ til memranfiltering. Quality Hotel Alexandra Molde 09.Mai 2006 Bjarne E. Pettersen Daglig leder Sterner AquaTech AS Ozon og biofilter et alternativ til memranfiltering Quality Hotel Alexandra Molde 09.Mai 2006 Bjarne E. Pettersen Daglig leder Sterner AquaTech AS Innhold: Generelt om ozon Framstilling av ozon Ozon og

Detaljer

Hygieniske barrierer. Heva-seminar Line Kristin Lillerødvann

Hygieniske barrierer. Heva-seminar Line Kristin Lillerødvann Hygieniske barrierer Heva-seminar 06.03.2013 Line Kristin Lillerødvann Hygieniske barrierer, lovgrunnlag Drikkevannsforskriften 3, punkt 2, definisjon: «Naturlig eller tillaget fysisk eller kjemisk hindring,

Detaljer

Vannforsyningens ABC. Tidligere avdelingsdirektør v/folkehelseinstituttet Nå: Pensjonist Truls Krogh

Vannforsyningens ABC. Tidligere avdelingsdirektør v/folkehelseinstituttet Nå: Pensjonist Truls Krogh Vannforsyningens ABC Tidligere avdelingsdirektør v/folkehelseinstituttet Nå: Pensjonist Truls Krogh Hvorfor laget vi denne Abc-en? Svaret er ganske enkelt: Fordi den ikke fantes, men det gjorde vi. Og

Detaljer

Styrker og svakheter ved klorering som hygienisk barriere

Styrker og svakheter ved klorering som hygienisk barriere Styrker og svakheter ved klorering som hygienisk barriere Senioringeniør Eyvind Andersen Avdeling for vannhygiene Fagtreff, Driftsassistansen i Sogn og Fjordane 31. mars 2009 Krav til hygieniske barrierer

Detaljer

God desinfeksjonspraksis

God desinfeksjonspraksis God desinfeksjonspraksis Kjetil Furuberg, Norsk Vann VA-dagene Innlandet 2010 Hva er God desinfeksjonspraksis? Verktøy for nøyaktig beregning av de hygieniske barrierene i et vannverk Ved drift og dimensjonering/planlegging

Detaljer

Membranfilter som hygienisk barriere eller ikke?

Membranfilter som hygienisk barriere eller ikke? Membranfilter som hygienisk barriere eller ikke? Seniorforsker dr.ing. Lars J. Hem SINTEF Byggforsk 1 Innhold Litt om regelverk Hvordan virker membranfiltrering som hygienisk barriere? Hvordan svikter

Detaljer

Sekvensdosering av jernkloridsulfat. Thomas Eriksson Svartediket VBA

Sekvensdosering av jernkloridsulfat. Thomas Eriksson Svartediket VBA Sekvensdosering av jernkloridsulfat Thomas Eriksson Svartediket VBA Agenda Info om Svartediket VBA Info Technau prosjekt Valg av prosjekt Gjennomføring av prosjektet Forsøksbetingelser Resultater Konklusjon

Detaljer

AKTUELLE LØSNINGER FOR PROVISORISK DESINFISERING PÅ LEDNINGSNETT. Krav til vannverkseier Oppbevaring og behandling av klor Metoder og løsninger

AKTUELLE LØSNINGER FOR PROVISORISK DESINFISERING PÅ LEDNINGSNETT. Krav til vannverkseier Oppbevaring og behandling av klor Metoder og løsninger AKTUELLE LØSNINGER FOR PROVISORISK DESINFISERING PÅ LEDNINGSNETT Krav til vannverkseier Oppbevaring og behandling av klor Metoder og løsninger Krav til vannverkseier Drikkevann skal, når det leveres til

Detaljer

God desinfeksjonspraksis-gdp Pilotprosjekt nytt Hias vba

God desinfeksjonspraksis-gdp Pilotprosjekt nytt Hias vba God desinfeksjonspraksis-gdp Pilotprosjekt nytt Hias vba Målfrid Storfjell Tabeller og figurer i denne presentasjonen er hentet fra forslag til revidert Nvrapport 170, utarbeidet av Hallvard Ødegaard,

Detaljer

TILTAK VED AVVIK I KONTAKTFILTRERINGSANLEGG, OG HVOR GÅR AVVIKSGRENSA?

TILTAK VED AVVIK I KONTAKTFILTRERINGSANLEGG, OG HVOR GÅR AVVIKSGRENSA? TILTAK VED AVVIK I KONTAKTFILTRERINGSANLEGG, OG HVOR GÅR AVVIKSGRENSA? EKSEMPEL FRA SEIERSTAD VANNBEHANDLINGSANLEGG Norsk Vann, Fagtreff 24.-25.10.2017 Svein Forberg Liane, Norconsult Illustrasjon: Søndergaard

Detaljer

Sweco Grøner, regionkontor Narvik:

Sweco Grøner, regionkontor Narvik: Hvem er vi? Sweco Grøner, regionkontor Narvik: Ansatte: 29 ansatte pr. oktober 2007 2 siv.ark., 9 siv.ing., 1 samfunnsplanlegger, 16 ingeniører, 1 økonom Avdelinger: Byggeteknikk: Bygg og kontruksjoner

Detaljer

Planlagt vannbehandling på Langevannverket Prosess og forutsetninger v/karl Olav Gjerstad

Planlagt vannbehandling på Langevannverket Prosess og forutsetninger v/karl Olav Gjerstad Planlagt vannbehandling på Langevannverket Prosess og forutsetninger v/karl Olav Gjerstad Aktuelle vannbehandlingsmetoder i Norge Desinfeksjon, redusere korrosjon, fargereduksjon UV-belysning, klorering

Detaljer

Hva analyserer vi på og hvorfor? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF

Hva analyserer vi på og hvorfor? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF Hva analyserer vi på og hvorfor? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF Drikkevannsforskriften 12 : Krav til kvalitet. Drikkevann skal når det leveres mottakeren være hygienisk betryggende, klart og uten framtredende

Detaljer

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Månedsrapport Drikkevannskvalitet vannbehandlingsanlegg Juni 2012 Parameter Tiltaks type Grenseverdi Farge (mg Pt/l) B 20 20 1,0 Turbiditet (FNU) B 4 20 0,05 Surhetsgrad (ph) C 6,5-9,5 20 8,1 vannbehandlingsanlegg Mai 2012 E.Coli A 0 25

Detaljer

Revidert GDP-veiledning

Revidert GDP-veiledning 1 Revidert GDP-veiledning En veiledning til bestemmelse av barrieresituasjonen i et vannverk Hallvard Ødegaard hallvard.odegaard@ntnu.no Prof. em. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)

Detaljer

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Månedsrapport Drikkevannskvalitet vannbehandlingsanlegg Juli 2011 E.Coli A 0 38 38 Intestinale enterokokker A 0 38 37 Koliforme bakterier B 0 38 38 Tiltaks type Grenseverdi Farge (mg Pt/l) B 20 38 2,2 Turbiditet (FNU) B 4 38 0,24 Surhetsgrad

Detaljer

Desinfeksjon med ozon-biofiltrering. Kort om prinsipper for desinfeksjon med klor og ozon. Driftserfaringer fra vannverk med ozonbiofiltrering

Desinfeksjon med ozon-biofiltrering. Kort om prinsipper for desinfeksjon med klor og ozon. Driftserfaringer fra vannverk med ozonbiofiltrering VA-DAGENE INNLANDET 2010 Desinfeksjon med ozon-biofiltrering Kort om prinsipper for desinfeksjon med klor og ozon Driftserfaringer fra vannverk med ozonbiofiltrering Britt Kristin Mikaelsen, COWI, avd.

Detaljer

VANNFORSYNING I ØYGARDEN ÅRSRAPPORT VANNKVALITET 2016

VANNFORSYNING I ØYGARDEN ÅRSRAPPORT VANNKVALITET 2016 ØYGARDEN KOMMUNE VANNFORSYNING I ØYGARDEN ÅRSRAPPORT VANNKVALITET 2016 ADRESSE COWI AS Solheimsgaten 13 Postboks 6051 Bedriftsenteret 5892 Bergen Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no FAGRAPPORT OPPDRAGSNR.

Detaljer

Overflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune

Overflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune Trondheim kommune Overflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune Hilde.Bellingmo@trondheim.kommune.no Trondheim kommune Hva er en hygienisk barriere? "Naturlig eller tillaget fysisk

Detaljer

Vannkvalitet på offshoreinnretninger. Ved: Eyvind Andersen

Vannkvalitet på offshoreinnretninger. Ved: Eyvind Andersen Vannkvalitet på offshoreinnretninger Ved: Eyvind Andersen Folkehelseinstituttets rolle Myndigheter på drikkevannsområdet: Fylkesmannen i Rogaland/Mattilsynet Sjøfartsdirektoratet Folkehelseinstituttet

Detaljer

Barrieregrenser og beregning av barrierer

Barrieregrenser og beregning av barrierer Barrieregrenser og beregning av barrierer Kjetil Furuberg, Norsk Vann. Driftsassistanse seminar 2016 Delvis basert på foredrag av Hallvard Ødegaard, prof. em. NTNU Dagens meny Barriere begrepet og vannbehandling

Detaljer

Optimal desinfeksjonspraksis fase II rapport og veileder

Optimal desinfeksjonspraksis fase II rapport og veileder VA-Dagane på Vestlandet, Voss, 23-24. september 2009 Optimal desinfeksjonspraksis fase II rapport og veileder Stein W. Østerhus 1) og Hallvard Ødegaard 2) 1) SINTEF Vann og miljø 2) NTNU 1 Innhold Generell

Detaljer

Membranfilter som hygienisk barriere

Membranfilter som hygienisk barriere Membranfilter som hygienisk barriere Ulsteinvik- 26 september 2006 Driftsassistansen i Møre og Romsdal Tema Definisjon av hygienisk barriere Indikatorparametere for å påvise barriereeffekt Svikt i hb eksempel

Detaljer

Praktiske erfaringer med UV anlegg. Storoddan kommunale vannverk

Praktiske erfaringer med UV anlegg. Storoddan kommunale vannverk Praktiske erfaringer med UV anlegg Storoddan kommunale vannverk Storoddan kommunale vannverk Klausulering Sone 0: 2 grunnvannsbrønner. Området gjerdes inn og utgjør ca. 200 m 2. Sone 1: Ikke tillatt med

Detaljer

Bacheloroppgave: FORPROSJEKT NYTT VANNVERK PÅ GÅLÅ

Bacheloroppgave: FORPROSJEKT NYTT VANNVERK PÅ GÅLÅ Bacheloroppgave: FORPROSJEKT NYTT VANNVERK PÅ GÅLÅ FORFATTER(E): Åge Øverjordet Dato: 24.05.2010 SAMMENDRAG Tittel: Forprosjekt nytt vannverk på Gålå Nr. : Gr.12 Dato : 24.05.10 Deltaker(e): Åge Øverjordet

Detaljer

Praktiske erfaringer med UVdesinfeksjon. Vidar Lund Nasjonalt folkehelseinstitutt

Praktiske erfaringer med UVdesinfeksjon. Vidar Lund Nasjonalt folkehelseinstitutt Praktiske erfaringer med UVdesinfeksjon Vidar Lund Nasjonalt folkehelseinstitutt NTNU, 8. januar 2010 Bakgrunn for denne presentasjonen Folkehelseinstituttets vannverksregister Tilbakemeldinger fra vannverk

Detaljer

Drikkevann om bord i skip

Drikkevann om bord i skip Drikkevann om bord i skip Dette er en veiledning knyttet til hvordan drikkevannsforskriftens krav kan ivaretas på skip over 50 tonn og som er under norsk flagg. Regelverk Det primære regelverket som ligger

Detaljer

UV DESINFEKSJON FRA STERNER AQUATECH AS HEVA 03.02.2010

UV DESINFEKSJON FRA STERNER AQUATECH AS HEVA 03.02.2010 UV DESINFEKSJON FRA STERNER AQUATECH AS HEVA 03.02.2010 Sterner AquaTech AS: 20 personer fordelt på hovedkontoret på Ski samt avdelingskontorer i Bergen og på Leknes i Lofoten Våre 2 største markeder er

Detaljer

SØKNAD OM GODKJENNING AV PRINSIPPLØSNING FOR VANNBEHANDLING

SØKNAD OM GODKJENNING AV PRINSIPPLØSNING FOR VANNBEHANDLING SØKNAD OM GODKJENNING AV PRINSIPPLØSNING FOR VANNBEHANDLING Sør-Fron kommune har i perioden april 2011 til mars 2012 gjennomført en prøvetakingsplan på Gålåvatnet som grunnlag for prosjektering av et nytt

Detaljer

Utforming og drift av drikkevannsanlegg i petroleumssektoren - Tilsynserfaringer

Utforming og drift av drikkevannsanlegg i petroleumssektoren - Tilsynserfaringer Utforming og drift av drikkevannsanlegg i petroleumssektoren - Tilsynserfaringer Ved: Eyvind Andersen 16. april 2015 Myndigheter og regelverk offshore Myndigheter: Fylkesmannen i Rogaland/Mattilsynet

Detaljer

Kritiske punkter i vannbehandlingsprosessen. Vannanalyser Online-målere og labutstyr

Kritiske punkter i vannbehandlingsprosessen. Vannanalyser Online-målere og labutstyr Kritiske punkter i vannbehandlingsprosessen Vannanalyser Online-målere og labutstyr IK-Mat definisjon 5a. Styring med kritiske punkter Virksomheten skal kartlegge mulige farer forbundet med næringsmidlenes

Detaljer

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Månedsrapport Drikkevannskvalitet vannbehandlingsanlegg Desember 2012 E.Coli A 0 31 31 Intestinale enterokokker A 0 30 30 Koliforme bakterier B 0 31 31 Parameter Tiltaks type Grenseverdi Resultat Farge (mg Pt/l) B 20 30 3,8 Turbiditet

Detaljer

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Månedsrapport Drikkevannskvalitet vannbehandlingsanlegg August 2012 E.Coli A 0 41 41 Intestinale enterokokker A 0 41 41 Koliforme bakterier B 0 41 41 Parameter Tiltaks type Grenseverdi Farge (mg Pt/l) B 20 41 1,3 Turbiditet (FNU) B 4 41

Detaljer

Desinfeksjon med klor

Desinfeksjon med klor Desinfeksjon med klor Av seniorforsker dr.ing. Lars J. Hem SINTEF Vann og miljø Innhold Er klor fortsatt en aktuell desinfeksjonsmetode? Prinsipper for desinfeksjon med klor Hva bør vektlegges ved prosjektering

Detaljer

Hvordan lage fantastisk drikkevann. AquaZone. uten å bruke kjemikalier

Hvordan lage fantastisk drikkevann. AquaZone. uten å bruke kjemikalier Hvordan lage fantastisk drikkevann AquaZone uten å bruke kjemikalier RÅVANNET INNEHOLDER STADIG MER... Utvasking av skogbunnen og avrenning fra områder med økt bearbeiding av jorda har gitt økende farvetall

Detaljer

Vann og helse NORVARs prosjekter innen hygieniske barrierer og sikker vannbehandling

Vann og helse NORVARs prosjekter innen hygieniske barrierer og sikker vannbehandling HEVA, 25. april 2006 Vann og helse NORVARs prosjekter innen hygieniske barrierer og sikker vannbehandling Kjetil Furuberg, NORVAR kf@norvar.no www.norvar.no Innhold Kort om NORVARprosjekt Prosjekter innen

Detaljer

GVD-kommunene Vannkvalitet og sikkerhet

GVD-kommunene Vannkvalitet og sikkerhet GVD-kommunene Vannkvalitet og sikkerhet Oversikt over vannverkene Beliggenhet De 9 kommunene som samarbeider i GVD-nettverket (Drammensregionen fra Hurum/Svelvik opp til Modum) har en god og sikker vannforsyning.

Detaljer

Krav til hygienisk barriere ved bruk av UV anlegg.

Krav til hygienisk barriere ved bruk av UV anlegg. Krav til hygienisk barriere ved bruk av UV anlegg. Av Dr. scient Vidar Lund, Nasjonalt folkehelseinstitutt Fagreff, Vannforeningen, Bergen 22.03.07 Temaer som vil bli belyst: UV desinfeksjon status i Norge

Detaljer

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Månedsrapport Drikkevannskvalitet vannbehandlingsanlegg Juli 2011 E.Coli A 0 9 9 Intestinale enterokokker A 0 9 9 Koliforme bakterier B 0 9 9 Tiltaks type Grenseverdi Farge (mg Pt/l) B 20 9 3,1 Turbiditet (FNU) B 4 9 0,27 Surhetsgrad (ph)

Detaljer

Vannkilden som hygienisk barriere

Vannkilden som hygienisk barriere Vannkilden som hygienisk barriere Dr.ing. Lars J. Hem Aquateam AS NORVAR-prosjektet Vannkilden som hygienisk barriere Hvilke krav bør stilles for at råvannskilden bør kunne utgjøre en hygienisk barriere

Detaljer

Tilstandsvurdering 2016 Rapportering vannforsyningsdata fra Kinei AS Munstersvei 6, 6, 3610 Kongsberg

Tilstandsvurdering 2016 Rapportering vannforsyningsdata fra Kinei AS Munstersvei 6, 6, 3610 Kongsberg Tilstandsvurdering 2016 Rapportering vannforsyningsdata fra 2015 Kinei AS Munstersvei 6, 6, 3610 Kongsberg may@kinei.no 905 90 720 1 Standarden på vannforsyningen God Mangelfull Dårlig Leveringsstabilitet

Detaljer

VA- konferanse, HEVA, april 2007 Liv Anne Sollie, Mattilsynet DK Midt-Helgeland

VA- konferanse, HEVA, april 2007 Liv Anne Sollie, Mattilsynet DK Midt-Helgeland VA- konferanse, HEVA, 25-26. april 2007 Liv Anne Sollie, Mattilsynet DK Midt-Helgeland -Krav til vannprøveparametere -Hva skal vannverkene gjøre hvis prøveresultatene ligger utenfor grenseverdiene ihht

Detaljer

PRØVETAKINGSPLAN ETTER NY DRIKKEVANNSFORSKRIFT

PRØVETAKINGSPLAN ETTER NY DRIKKEVANNSFORSKRIFT PRØVETAKINGSPLAN ETTER NY DRIKKEVANNSFORSKRIFT 1 Vannverkene Seierstad VBA Kjemisfelling over 2 media filter 75000 m3/døgn Eidsfoss VBA Marmor filter + UV 95000 m3/døgn 2 Kildene Eikeren Eikeren har et

Detaljer

Prøvetaking av drikkevann. Analyser i drikkevannsforskriften.

Prøvetaking av drikkevann. Analyser i drikkevannsforskriften. HEVA 15. og 16. okt. 2014 Prøvetaking av drikkevann. Analyser i drikkevannsforskriften. Svein-Harald Hammer Labora AS kjemiingeniør / teknisk ansvarlig avløp Dagens tema Labora Analyselaboratorium og fiskehelse

Detaljer

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Månedsrapport Drikkevannskvalitet vannbehandlingsanlegg September 2012 E.Coli A 0 12 12 Intestinale enterokokker A 0 12 12 Koliforme bakterier B 0 12 12 Tiltaks type Grenseverdi Farge (mg Pt/l) B 20 12 4,7 Turbiditet (FNU) B 4 12 0,05

Detaljer

Drikkevannsforskriften etter

Drikkevannsforskriften etter Drikkevannsforskriften etter 1.1.2017 Hva innebærer kravene for drift av vannverket Morten Nicholls Hovedkontoret Generelt om endringene Strukturen i forskriften er betydelig endret i forhold til tidligere

Detaljer

Registrer innrapportering

Registrer innrapportering Registrer innrapportering 1. Velg Kontaktperson innrapportering for Vannforsyningssystem: Hans Sæter Du kan legge til en person i listen ved å trykke på lenken "Rediger aktører på virksomheten". Staurset

Detaljer

Norsk Vannforening avd. Vestlandet - fagtreff 22.03.2007 TRYGT DRIKKEVANN. Bruk av UV-anlegg. Erfaringer fra Bergen kommune. Arne Seim Bergen Vann KF

Norsk Vannforening avd. Vestlandet - fagtreff 22.03.2007 TRYGT DRIKKEVANN. Bruk av UV-anlegg. Erfaringer fra Bergen kommune. Arne Seim Bergen Vann KF Norsk Vannforening avd. Vestlandet - fagtreff 22.03.2007 TRYGT DRIKKEVANN Bruk av UV-anlegg. Erfaringer fra Bergen kommune. Arne Seim Bergen Vann KF Innhald : Vannforsyningen i Bergen Presentasjon/gjennomgang/erfaringer

Detaljer

(17) Oppgradering av vannbehandlingen i Harstad

(17) Oppgradering av vannbehandlingen i Harstad Kursdagene 2010 Tekna/NTNU, Trondheim, 7-8. januar 2010 Hvor sikker og bærekraftig er norsk vannforsyning? (17) Oppgradering av vannbehandlingen i Harstad Pilotforsøk med koagulering og alkalisk filtrering

Detaljer

Effekt av kloramindosering på biofilmdannelse i drikkevannsledninger

Effekt av kloramindosering på biofilmdannelse i drikkevannsledninger Effekt av kloramindosering på biofilmdannelse i drikkevannsledninger Seniorforsker dr.ing. Lars J. Hem, SINTEF Vann og miljø Samarbeid mellom VIV, Larvik kommune, UMB og SINTEF Masterstudenten Ahmad Saeid,

Detaljer

AKTUELLE BAKTERIER I DRIKKEVANN OG HVA BETYR DE? Seksjonssjef Jarl Inge Alne, Mattilsynet, Dk for Haugalandet.

AKTUELLE BAKTERIER I DRIKKEVANN OG HVA BETYR DE? Seksjonssjef Jarl Inge Alne, Mattilsynet, Dk for Haugalandet. AKTUELLE BAKTERIER I DRIKKEVANN OG HVA BETYR DE? Seksjonssjef Jarl Inge Alne, Mattilsynet, Dk for Haugalandet. SKJENKEKONTROLL. ANALYSEBEVIS RÅVANN. ANALYSEBEVIS BEHANDLET DRIKKEVANN. KIMTALL. KIMTALL

Detaljer

Bakteriereduksjon gjennom behandlingstrinnene på Holsfjordanlegget og Aurevannsanlegget

Bakteriereduksjon gjennom behandlingstrinnene på Holsfjordanlegget og Aurevannsanlegget Bakteriereduksjon gjennom behandlingstrinnene på og Aurevannsanlegget Karin Ugland Sogn er ansatt som kvalitetsleder i Asker og Bærum Vannverk IKS. Av Karin Ugland Sogn Innlegg på fagtreff i Norsk vannforening

Detaljer

Driftserfaringer med UV-anlegg i Molde kommune. Magne Roaldseth

Driftserfaringer med UV-anlegg i Molde kommune. Magne Roaldseth Driftserfaringer med UV-anlegg i Molde kommune Magne Roaldseth Erfaringsgrunnlag Fannefjord vba Trojan lavtrykksanlegg Satt i drift i november 2011 Hindalsrøra vba Berson mellomtrykksanlegg Satt i drift

Detaljer

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Månedsrapport Drikkevannskvalitet Gullfjellet vannverk Desember 2009 E.Coli A 0 13 13 Intestinale enterokokker A 0 13 13 Koliforme bakterier B 0 13 13 Tiltaks type Grenseverdi Farge (mg Pt/l) B 20 9 11,7 Turbiditet (FNU) B 4 9 0,27 Surhetsgrad

Detaljer

OVERVÅKNING AV DRIKKEVANN

OVERVÅKNING AV DRIKKEVANN NOTAT TIL FYLKESMANNEN I NORDLAND OVERVÅKNING AV DRIKKEVANN Viser til forskrift om rammer for vannforvaltning 17, siste avsnitt: For områder avsatt til uttak av drikkevann og vernede naturtyper og arter

Detaljer

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Månedsrapport Drikkevannskvalitet Svartediket vannverk September 2009 E.Coli A 0 48 48 Intestinale enterokokker A 0 48 48 Koliforme bakterier B 0 48 48 Tiltaks type Grenseverdi Farge (mg Pt/l) B 20 31 2,4 Turbiditet (FNU) B 4 31 0,14 Surhetsgrad

Detaljer

Desinfeksjon av utløpsvann fra minirenseanlegg

Desinfeksjon av utløpsvann fra minirenseanlegg Desinfeksjon av utløpsvann fra minirenseanlegg Presentasjon av prosjekt finansiert av FMOA og Akershus fylkeskommune Markus Rawcliffe www.aquateam.no Prosjektinnhold Litteraturstudium Aktuelle desinfeksjonsprosesser

Detaljer

Vannverkene. Vannforsyning Status 2013

Vannverkene. Vannforsyning Status 2013 Norsk vannforsyningsstruktur er preget av mange små og få store vannverk. De fleste vannverk forsyner færre enn 500 personer hver, mens mer enn 80 % av befolkningen er knyttet til vannverk som hver forsyner

Detaljer

RESERVEVANNSFORSYNING OG OVERFØRING AV SPILLVANN MELHUS - TRONDHEIM ASBJØRN SENNESET

RESERVEVANNSFORSYNING OG OVERFØRING AV SPILLVANN MELHUS - TRONDHEIM ASBJØRN SENNESET RESERVEVANNSFORSYNING OG OVERFØRING AV SPILLVANN MELHUS - TRONDHEIM ASBJØRN SENNESET PROBLEMSTILLINGER VANN Trondheim og Melhus mangler fullgod reservevannskilde Sårbarhet vannforsyningssystem Trondheim:

Detaljer

Erfaringer fra tilsyn med små og mellomstore vannverk med fokus på UV anlegg. Rolf E. Holsdal Mattilsynet. DK Trondheim og Orkdal

Erfaringer fra tilsyn med små og mellomstore vannverk med fokus på UV anlegg. Rolf E. Holsdal Mattilsynet. DK Trondheim og Orkdal Erfaringer fra tilsyn med små og mellomstore vannverk med fokus på UV anlegg Rolf E. Holsdal Mattilsynet. DK Trondheim og Orkdal Hvor finnes Mattilsynet? Hvor finnes Mattilsynet? BAKGRUNN FOR KOMMENTERER

Detaljer

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Månedsrapport Drikkevannskvalitet Sædalen vannverk September 2009 Tiltaks type Grenseverdi Farge (mg Pt/l) B 20 12 6,0 Turbiditet (FNU) B 4 12 0,13 Surhetsgrad (ph) C 6,5-9,5 12 7,8 på telefon eller e-post vakundeservice@bergen.kommune.no.

Detaljer

Harstad VB Et annerledes Moldeprosessanlegg Av Jon Brandt, Asplan Viak

Harstad VB Et annerledes Moldeprosessanlegg Av Jon Brandt, Asplan Viak Harstad VB Et annerledes Moldeprosessanlegg Av Jon Brandt, Asplan Viak Agenda Bakgrunn for utbyggingen Prosessvalg Generelt om Moldeprosessen Pilotforsøk Driftserfaringer Saltsyre Reelle driftsparametre

Detaljer

Stikkord: Fagseminar Vannanalyser - Prøvetakingsprogram - Håndtering av analysedata 25.10.2011 - Jarle E. Skaret -

Stikkord: Fagseminar Vannanalyser - Prøvetakingsprogram - Håndtering av analysedata 25.10.2011 - Jarle E. Skaret - Stikkord: Det er utallige typer mikroorganismer i vassdrag og VA-systemer. Vi analyserer kun på et lite fåtall av dem. I vannforsyning mye fokus på protozoer (parasitter, f. eks. Giardia) de siste årene.

Detaljer

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Månedsrapport Drikkevannskvalitet Risnes vannverk September 2009 Tiltaks type Grenseverdi Farge (mg Pt/l) B 20 8 21,7 Turbiditet (FNU) B 4 8 0,20 Surhetsgrad (ph) C 6,5-9,5 8 6,8 på telefon eller e-post vakundeservice@bergen.kommune.no.

Detaljer

Etablert 1991 Fiskeoppdrett (40%), kommunal VA og industri (50-60%) samt eksport (5-10%) Egenutviklede produkter, OxyGuard, Wedeco UV og ozon,

Etablert 1991 Fiskeoppdrett (40%), kommunal VA og industri (50-60%) samt eksport (5-10%) Egenutviklede produkter, OxyGuard, Wedeco UV og ozon, Dokumentasjon av UV-anlegg som hygienisk barriere Sterner AquaTech AS Etablert 1991 Fiskeoppdrett (40%), kommunal VA og industri (50-60%) samt eksport (5-10%) Egenutviklede produkter, OxyGuard, Wedeco

Detaljer

Erfaringer fra en konsulent. Trond Sekse, Norconsult as Tobias Dahle, eige firma

Erfaringer fra en konsulent. Trond Sekse, Norconsult as Tobias Dahle, eige firma Erfaringer fra en konsulent Trond Sekse, Norconsult as Tobias Dahle, eige firma UV som hygiensk barriere - innleiing Erfaringar frå 4 vassverk i Sogn og Fjordane: Stryn vassverk - forsyner ca 2400 menneske

Detaljer

Kommunedelplan vann. Planperiode 2013-2020

Kommunedelplan vann. Planperiode 2013-2020 Kommunedelplan vann Planperiode 2013-2020 1 Kommunedelplan vannforsyning gir en samlet oversikt over eksisterende og fremtidig vannforsyning i Alstahaug kommune. Basert på kommunens målsetting for vannforsyningen,

Detaljer

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Månedsrapport Drikkevannskvalitet Kismul vannverk Mai 2010 E.Coli A 0 21 21 Intestinale enterokokker A 0 17 17 Koliforme bakterier B 0 21 21 Parameter Tiltaks type Grenseverdi Farge (mg Pt/l) B 20 13 3,9 Turbiditet (FNU) B 4 12 0,13 Surhetsgrad

Detaljer

Hygienisk barrierevirkning av ulike desinfeksjons- og vannbehandlingsmetoder

Hygienisk barrierevirkning av ulike desinfeksjons- og vannbehandlingsmetoder VA-KONFERANSEN i Møre og Romsdal 2007 12-13 juni 2007, Quality Hotel Grand, Kristiansund Hygienisk barrierevirkning av ulike desinfeksjons- og vannbehandlingsmetoder Bjørnar Eikebrokk, SINTEF Bjørnar Eikebrokk,

Detaljer

Oppdragsgiver: Rissa kommune Utbygging Råkvåg vannverk Detaljprosjektering vannbehandling Dato:

Oppdragsgiver: Rissa kommune Utbygging Råkvåg vannverk Detaljprosjektering vannbehandling Dato: Oppdragsgiver: Oppdrag: 535-3 Utbygging Råkvåg vannverk Detaljprosjektering vannbehandling Dato: 12.1.217 Skrevet av: Fredrik B. Ording Kvalitetskontroll: Marit Heier Amundsen RÅVANNSKVALITET OSAVATN INNHOLD

Detaljer

Optimalisering av koaguleringfiltreringsanleggene

Optimalisering av koaguleringfiltreringsanleggene Optimalisering av koaguleringfiltreringsanleggene Resultater fra optimalisering Case Sædalen og Kismul Paula Pellikainen Bergen Vann KF Norsk Vann Fagtreff Comfort Hotel Runway Gardemoen 21.10.15 Resultater

Detaljer

Asker og Bærum Vannverk IKS

Asker og Bærum Vannverk IKS Asker og Bærum Vannverk IKS Historikk På slutten av 60-årene begynte Asker kommune å arbeide med Holsfjorden som fremtidig drikkevannskilde. Høsten 1979 ble det vedtatt i Asker - og Bærum kommuner å danne

Detaljer

Parasitter i drikkevannet

Parasitter i drikkevannet Parasitter i drikkevannet 2 rapporter som belyser hygieniske barrierer, viktig nytt for både vannverk og Mattilsynet Erik Wahl Mattilsynet, distriktskontoret for Trondheim og Orkdal Høstkonferansen, Ålesund

Detaljer

Planlegging og drift av UV-anlegg

Planlegging og drift av UV-anlegg Planlegging og drift av UV-anlegg Av Eyvind Andersen, Truls Krogh og Vidar Lund Eyvind Andersen er overingeniør Truls Krogh er avdelingsdirektør Vidar Lund er forsker Alle er ansatt ved Nasjonalt folkehelseinstitutt

Detaljer

DIMENSJONERING AV UV-ANLEGG: Dimensjoneringsparametere, røropplegg og styring

DIMENSJONERING AV UV-ANLEGG: Dimensjoneringsparametere, røropplegg og styring DIMENSJONERING AV UV-ANLEGG: Dimensjoneringsparametere, røropplegg og styring Dimensjoneringsparametere: Vannmengde som skal desinfiseres Transmisjon på vannet Dose i drikkevannssammenheng velges nå stort

Detaljer

Tilleggsrapport til NORVAR-rapport 147/2006 1

Tilleggsrapport til NORVAR-rapport 147/2006 1 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Sammendrag... 8 1 Introduksjon... 15 1.1 Om bakgrunnen for rapporten... 15 1.2 Noen utfordringer som Drikkevannsforskriften m/veileder gir... 17 1.2.1 Hva er

Detaljer

Forskrift om vannforsyning og drikkevann,

Forskrift om vannforsyning og drikkevann, BODØ Forskrift om vannforsyning og drikkevann, 01.01.2017 13.09.2017 Agenda Kort presentasjon av Labora Gjennomgang av forskrift og veileder, 6, 19, 20 og 21, samt vedlegg 1 og 2 Forslag til prøvetakingsplan

Detaljer

Hvorfor er det behov for et kurs om driftserfaringer og forbedringspotensialer?

Hvorfor er det behov for et kurs om driftserfaringer og forbedringspotensialer? Hvorfor er det behov for et kurs om driftserfaringer og forbedringspotensialer? Avdelingsdirektør Truls Krogh Avdeling for vannhygiene Divisjon for miljømedisin Nasjonalt folkehelseinstitutt Drikkevannskilder

Detaljer

Rutineanalyse for levert vann Storoddan vannverk - Vannforsyningssystem

Rutineanalyse for levert vann Storoddan vannverk - Vannforsyningssystem Mattilsynet - skjematjenestene Side 2 av 4 Rutineanalyse for levert vann Storoddan vannverk - Vannforsyningssystem Type analyse Krav antall Utført antall Antall avvik Gjennomsnitt Median Maks Min Farge

Detaljer

UV-desinfeksjon som hygienisk barriere:

UV-desinfeksjon som hygienisk barriere: Norsk Vannforening, Fagtreff Et kritisk blikk på vannbehandling som hygienisk barriere mot sykdomsfremkallende mikroorganismer Nasjonalt folkehelseinstitutt, Oslo, 11 november 2008 UV-desinfeksjon som

Detaljer

Raske endringer i råvannskvalitet. Atle Hermansen, Fagansvarlig vannbehandling

Raske endringer i råvannskvalitet. Atle Hermansen, Fagansvarlig vannbehandling Raske endringer i råvannskvalitet R1 Hauglifjell Atle Hermansen, Fagansvarlig vannbehandling Hovedpunkter i presentasjonen Råvann fra Glomma og dens utfordringer Kjemikalier i vannbehandlingen med felling

Detaljer

Status for vannverkene i MR mht. godkjenning, vannbehandling, beredskap mv

Status for vannverkene i MR mht. godkjenning, vannbehandling, beredskap mv Status for vannverkene i MR mht. godkjenning, vannbehandling, beredskap mv Ola Krogstad Seniorrådgiver Mattilsynet, DK Romsdal Gratulasjon Vi gratulerer Åndalsnes og Isfjorden med god drift og godt vann,

Detaljer

DIHVA. Driftsoperatørsamling Os.

DIHVA. Driftsoperatørsamling Os. DIHVA. Driftsoperatørsamling Os. 15. 16. juni 2011. Erfaringer fra Bergen med UV-desinfeksjon. - Generelt - Lavtrykk kontra mellomtrykk - Beleggsdannelse, vask, rengjøring - Reservedeler, kjøp av lamper,

Detaljer

KILDESIKRING I PRAKSIS

KILDESIKRING I PRAKSIS KILDESIKRING I PRAKSIS Vannforeningen 2007 05.11.2007 TORE FORSETH Mattilsynet - Distriktskontoret for Gauldal KILDESIKRING I PRAKSIS - DISPOSISJON Hva er små vannforsyningssystem? Utfordringer Grunnvann

Detaljer

Tlf oo Fax

Tlf oo Fax Rissa kommune unalteknikk Eveien 13.7100 RISSA Tlf.73 527oo Fax.73852199 l 'fsllff.t f.: Lr'I \A.IlAI lkll: Prøvetakingsplan Side (5) Date!" Ref. L TTS i 'i " ' 10.12 KCH :?MUNE IAF Arkivreff l t v. MA;.

Detaljer

Forum for sikker, bærekraftig og klimatilpasset drift av koaguleringsanlegg.

Forum for sikker, bærekraftig og klimatilpasset drift av koaguleringsanlegg. Norsk Vanns Fagtreff onsdag 26. oktober 2016 Forum for sikker, bærekraftig og klimatilpasset drift av koaguleringsanlegg. Rentvann eller råvann til kjemikalieinnblanding? Utilsiktede effekter. Karin Ugland

Detaljer

Halsabygda Vassverk BA Lavtrykklamper i UV anlegg. Nils T. Halse, Halsabygda vassverk BA

Halsabygda Vassverk BA Lavtrykklamper i UV anlegg. Nils T. Halse, Halsabygda vassverk BA Halsabygda Vassverk BA Lavtrykklamper i UV anlegg Nils T. Halse, Halsabygda vassverk BA Generelt om UV Halsabygda Vassverk BA 900 pe Kapasitet vannbehandling 17l/s Moldeprosessen uten CO2 UV desinfeksjon:

Detaljer

Slik oppnås sikker hygiene, velvære og avslappet bading i boblebad, massasjebad og helsebad.

Slik oppnås sikker hygiene, velvære og avslappet bading i boblebad, massasjebad og helsebad. PLEIEMIDLER - for innendørs og utendørs bruk - Slik oppnås sikker hygiene, velvære og avslappet bading i boblebad, massasjebad og helsebad. www.vikingbad.no post@vikingbad.no Hvordan oppnår man god hygiene

Detaljer