Oppdragsgiver: Rissa kommune Utbygging Råkvåg vannverk Detaljprosjektering vannbehandling Dato:

Transkript

1 Oppdragsgiver: Oppdrag: Utbygging Råkvåg vannverk Detaljprosjektering vannbehandling Dato: Skrevet av: Fredrik B. Ording Kvalitetskontroll: Marit Heier Amundsen SØKNAD MATTILSYNET 1 INNHOLD 1 Innledning Bakgrunnen for tiltaket Vannkilde Vannkilden Råvannskvalitet Aktivitet i nedbørfeltet Planstatus Inntak Hygieniske barrierer i vannbehandlingen Reserve- og krisevannforsyning INNLEDNING Dette dokumentet gir utfyllende informasjon til søknad om plangodkjenning av ny kilde og vannbehandling for Råkvåg vannverk i. 2 BAKGRUNNEN FOR TILTAKET Dagens anlegg ble bygd i 2001, og har hatt betydelige problemer med jernutfelling og jernbakterier fra grunnvannsbrønnene og for høye konsentrasjoner av mangan i vannet. har besluttet å legge ned dagens grunnvannsbrønner, og bare ha dem som reservevannkilde. Indre Osavatnet skal brukes som ny hovedvannkilde. Utvidet vannbehandling skal lokaliseres i eksisterende Øyan vannbehandlingsanlegg. Følgende nye elementer skal anskaffes/bygges: - inntaksledning i Inner Osavatnet - pumpestasjon nær dagens brønnområde - membranfilteranlegg (nanofiltrering), - alkaliseringsanlegg

2 NOTAT Side 2 av 5 - UV-anlegg. Det bygges nytt rom til prosessanlegget. For øvrig skal komponentene kobles sammen med eksisterende bygninger og rentvannsbasseng, og til eksisterende råvannsledning. Kontrollrom, lager osv. i eksisterende bygg beholdes. Eksisterende kloranlegg beholdes. Flytskjema for vannbehandlingsanlegget er vedlagt som separat dokument. 3 VANNKILDE 3.1 Vannkilden Noen data for Inner Osavatnet: Nedbørfelt 49 km2 Feltets middelavrenning 60 l/s/km2 Middelvannføring 2.9 m3/s Alminnelig lavvannføring 0.18 m3/s Vedlagt kart viser plassering av råvannspumpestasjon og inntaksledning. 3.2 Råvannskvalitet Nærmere beskrivelse av råvannet er vedlagt som separat dokument.

3 Side 3 av 5 Råvannet har tidvis dårlig mikrobiologisk kvalitet, og kilden har ikke en hygienisk barriere. Kilden til E. coli er ikke entydig bestemt. I utløpet av Ytter Osavatnet er det en klar økning i koliforme bakterier og E. coli i juli, august og september, og deretter lavere verdier fram mot vinteren. Dette tyder på at kilden til bakteriene ikke er kloakk, men utvasking av avføring fra ville dyr eller dyr på beite. 3.3 Aktivitet i nedbørfeltet Nedbørfeltet består av skog og fjell. Det er kun spredt bebyggelse i nedbørfeltet. Omfanget av landbruk er minimalt. Husdyrbruket i området har gått gradvis tilbake over lang tid, og i dag er det ingen husdyrbestander igjen. Det er noe utmarksbeite av sau. I prinsippet er området også beiteområde for rein, men omfanget av dette er minimalt. Det er noe grasdyrking på rundt Inner Osavatnet og lenger oppe (sørover) i Hogsdalen, men dette utgjør en liten andel av arealet. For øvrig er det i området noe skogsdrift, jakt og friluftsliv. Det finnes et mindre skisenter med lite aktivitet. Ingen av de nevnte aktivitetene anses å utgjøre fare for vesentlig forurensing, verken under normale forhold eller ved ekstremhendelser. Fylkesveg 715 går gjennom nedbørfeltet. Vegen anses ikke å utgjøre fare for vesentlig forurensing under normale forhold. En ekstremhendelse med stort utslipp av farlig stoff fra ulykke med tankvogn kan tenkes, men sannsynligheten for at dette skal skje er så liten at det ikke er aktuelt å gjøre tiltak på bakgrunn av dette. 3.4 Planstatus Nedbørfeltet ligger i LNF-område. Det er båndlagt (hensynssone) som nedslagsfelt for drikkevann (kommuneplanen arealdel, ). Figur under viser båndlagt område med horisontal skravur.

4 Side 4 av Inntak Inntak vil bli etablert på mellom 25 og 30 m dyp. For å redusere faren for omblanding/nedblanding av overflatevann i flomperioder blir inntaket trukket mot vest fra utløpet av Haugsdalselva, se figur. Figuren under viser omtrentlig plassering av inntak (markert med rødt kryss). For øvrig vises til vedlagt kart.

5 Side 5 av 5 4 HYGIENISKE BARRIERER I VANNBEHANDLINGEN De to hygieniske barrierene i vannbehandlingen vil bestå i: 1. Nanofiltrering 2. UV, 40 mj biodosimetrisk målt. Norsk godkjenning. I tillegg er det klor i reserve. Detaljer om vannbehandlingsanlegget vil bli oversendt når leverandør er valgt. 5 RESERVE- OG KRISEVANNFORSYNING Dagens grunnvannsbrønner skal beholdes som krisevannforsyning. Brønnpumpene skal startes regelmessig for å ikke «gro fast». Ved eventuell bruk av brønnene skal vannet kloreres, og man vil få en situasjon som tilsvarer dagens. Det blir mulig å kjøre vann i omløp rundt ett eller begge prosesstrinn. Dette skal bare brukes i nødsfall. Vannet skal da kloreres og det sendes ut kokevarsel. Krisevanninntaket i Ytter Osavatnet skal beholdes. For øvrig har vannverket magasinkapasitet til 1-2 døgns forsyning.