Drikkevannsforskriften. Myndighetenes forventinger til nødvann i sammenheng med reservevann og krisevann.

Transkript

1 Drikkevannsforskriften. Myndighetenes forventinger til nødvann i sammenheng med reservevann og krisevann. Arrangør: DIHVA Svartediket, Bergen mai Odd Tøsdal, veterinær/seniorinspektør

2 Mattilsynet Mattilsynet er statens tilsyn for planter, fisk, dyr og næringsmidler. Hovudoppgåvene er å sikra trygg mat og drikkevatn, og god helse og velferd for dyr, fisk og planter. «Eit samfunn der maten er trygg og dyra har det godt»

3 Ny drikkevannsforskrift gjeld frå 1. januar 2017 FOR Forskrift om vannforsyning og drikkevann.

4 Drikkevannsforskriften Dei to viktigste dokumenta: Forskrift om vannforsyning og drikkevann FOR Veiledning til drikkevannsforskriften k/veiledere/veiledning_til_drikkevannsforskriften Last ned heile veilederen som PDF frå

5 Revisjonen gjennomfører drikkevannsdirektivet og følgjer opp «Nasjonale mål for vann og helse» Den nye forskriften gjennomfører drikkevannsdirektivet (direktiv 98/83/EF med endringsdirektiv 2015/1787/EU) i norsk rett. Revisjon av drikkevannsforskriften er eit sentralt tiltak for å følgja opp Nasjonale mål for vann og helse fastsett av regjeringa 22. mai Regjeringa si fastsetjing av dei nasjonale måla inneber at Noreg er forplikta til å gjennomføra tiltak for å nå måla. Stortinget har dessutan gjentekne gonger peika på trong for å fornya drikkevannsforskriften for å møta utfordringane vi står framfor.

6 Mål for drikkevatn: Alle skal ha trygt drikkevann i tilstrekkelege mengder Vassverkseigarar skal sikre nok trygt drikkevann på kort og lang sikt Vassforsyningssystema skal sikrast betre og ha god leveringssikkerhet Store og små vannverkseiere skal vite om og følge den nye drikkevannsforskriften Vi vektlegg: Vedlikehald av leidningsnettet. Følgje opp vedlikehaldsplanane og arbeide aktivt for at kommunar skal ta meir drikkevassomsyn i sine langsiktige planar.

7 Mattilsynet sin rolle: Mattilsynet skal medverka til å sikra trygt drikkevatn til folket ved å påsjå at krav i drikkevassregelverket vert ivareteke. Det gjer vi ved: å føra tilsyn med vassforsyningane og gje pålegg, utarbeida regelverk og rettleiingar, gje uttale til plansaker delta i aktuelle prosessar med andre styresmakter. informera om regelverket

8 Mattilsynet sin rapport for 2017 Drikkevannskvaliteten er god og svært få blir syke av vannet. Resultater Gammelt ledningsnett, lekkasjer og manglende leveringssikkerhet er et problem. Mange mangler reservevannsforsyning Informert om ny drikkevannsforskrift Aktive overfor kommunale vannverkseiere

9 Mattilsynet sine planer for 2018 Gå gjennom samtlige vannforsyningssystem som leverer drikkevann til flere enn 1000 fastboende mennesker for å undersøke om disse har god nok leveringssikkerhet Lage temaveileder til plan-og bygningsloven om drikkevann Kartlegge mengde mikroplast i drikkevann

10 Ny drikkevannsforskrift - 1. januar 2017 Forskriftens formål ( 1) «Formålet med forskriften er å beskytte menneskers helse ved å stille krav om sikker levering av tilstrekkelige mengder helsemessig trygt drikkevann som er klart og uten fremtredende lukt, smak og farge.»

11 Farekartlegging og farehandtering er eit gjennomgåande prinsipp ( 6) Avdekk kva farer som kan hindra dykk i å produsere nok trygt drikkevann For kvar fare de har identifisert, skal de setja iverk tiltak som hindrar desse i å oppstå eller reduserer sannsynet for det. Denne bestemmelsen om farekartlegging og farehandtering er ryggraden i den nye drikkevannforskriften. Dei fleste krava tek utgangspunkt i denne.

12 Om farekartlegging og farehåndtering ( 6) Farane skal forebyggjast, fjernast eller reduserast. Metoden i rettleiaren om økt sikkerhet og beredskap i vannforsyningen kan de nytta, men de må sjølv velja kva metode de vil bruka for farekartlegginga. Farer som ikkje kan forebyggjast i det daglege, skal inngå i beredskapsplanane. Arbeidet skal tilpassast kvart vassforsyningssystem og vera oppdatert.

13 Nærare om farekartlegging ( 6) «Veiledning i økt sikkerhet og beredskap i vannforsyningen - fra ROS til operativ beredskap» Veiledning oppdatert april 2017 fins hos Her er adressa: tem/okt_sikkerhet_og_beredskap_i_vannforsyningen fra_ros_til_ operativ_beredskap.1894/binary/%c3%98kt%20sikkerhet%20og%2 0beredskap%20i%20vannforsyningen%20- %20fra%20ROS%20til%20operativ%20beredskap

14 «Økt sikkerhet og beredskap i vannforsyningen» Veiledning til dvf 6: Farekartlegging og farehåndtering. Mattilsynets veileder gir en beskrivelse av farekartlegging og farehåndtering etter ROS-metoden, som også er i samsvar med fremgangsmåten i standarden «NS-EN :2013 Sikkerhet ved drikkevannsforsyning Veiledning i risikostyring og krisehåndtering Del 2: Risikostyring» Ved å følge metoden som er beskrevet i denne veilederen kan dere tilfredsstille kravene til farekartlegging og farehåndtering i 6, til ROS-analyse i 11 og til risikovurderingen etter NS-EN i 21.

15 9. Leveringssikkerhet Vannverkseieren skal sikre at vannforsyningssystemet er utstyrt og dimensjonert samt har driftsplaner og beredskapsplaner for å kunne levere tilstrekkelige mengder drikkevann til enhver tid. Vannverkseieren skal legge til rette for at vannforsyningssystemet kan levere nødvann til drikke og personlig hygiene uten bruk av det ordinære distribusjonssystemet. Under kriser eller katastrofer i fredstid eller ved krig kan vannforsyningen opprettholdes for å sikre vann til nødvendige formål selv om konsentrasjonen av en eller flere parametere er over grenseverdiene i vedlegg 1. Dette kan bare gjøres etter avtale med kommunelegen i samsvar med folkehelseloven 27 bokstav b og Mattilsynet, og etter at abonnentene er varslet i samsvar med kravene i 23 andre ledd.

16 Veiledning til dvf 9: Leveringssikkerhet De skal sikra at alt er på plass for alltid å kunne levere nok trygt drikkevann Korleis oppnå god leveringstryggleik? Kva er tilstrekkelege mengder? De skal leggja til rette for levering av nødvatn I kriser, katastrofer og krig kan de i nokre tilfelle levera vann som ikkje er trygt

17 I kriser, katastrofer og krig kan dere i noen tilfeller levere vann som ikke er trygt Det tredje leddet i 9 gir en hjemmel som kan brukes i helt spesielle og uforutsigbare situasjoner. Hjemmelen åpner for at dere kan levere vann som ikke er trygt i enkelte ekstreme tilfeller. Med ekstreme tilfeller mener vi naturkatastrofer som for eksempel storflom eller orkan, miljøkatastrofer, andre alvorlige hendelser, ulykker, kriser eller krig. Felles for disse forholdene er at de er lite forutsigbare, at de sjelden inntreffer og at skadeomfanget vil variere. Slike ekstreme tilfeller kan gå ut over produksjonen av nok, trygt drikkevann. Hvis den ordinære vannforsyningen reduseres vesentlig eller stanses over lenger tid, vil det raskt gi store samfunnsmessige konsekvenser. Det mest kritiske vil være behovet for nok vann til slokking av brann og vann som er nødvendig for at sanitære avløpssystemer fungerer som de skal. Dette er årsaken til at denne hjemmelen er gitt. Når hjemmelen tas i bruk leverer dere vann gjennom distribusjonssystemet deres som ikke overholder forskriftskravene. For å kunne gjøre dette er det satt noen viktige forutsetninger. Dere må da på forhånd ha fått tillatelse både fra kommunelegen og Mattilsynet. Dere må også sikre at abonnentene har fått beskjed om situasjonen, med god beskrivelse av hvilke forholdsregler de må ta i samsvar med kravene til opplysningsplikt til abonnentene. Hjemmelen i 9 tredje ledd kan ikke brukes for å tilfredsstille kravene til leveringssikkerhet i 9 første ledd. Dere kan dermed ikke planlegge tilstrekkelig leveringssikkerhet ved å levere vann som ikke tilfredsstiller forskriftskravene i kombinasjon med at dere gir kokevarsel til abonnentene.

18 Begreper i vannforsyningen = Ja Begrep Normale forhold Ekstraordinære forhold Ordinært ledningsnett Hovedkilde Reservevannkilde * Reservevannforsyning * Redundante løsninger * Krisevann ** Nødvannforsyning Krisevannforsyning ** Skal dekke behovet for kapasitet og kvalitet * som hovedkilde Krever godkjenning av tilsynsmyndighetene. ** Beskrivelse Vannverkets normale kilde(r) som leverer vann via ledningsnettet, og som oppfyller kravene i drikkevannsforskriften. Kilde som leverer vann når uttaket fra hovedkilden er utilstrekkelig Kan komme fra egen kilde, alternativ hovedvannkilde eller fra annet vannverk og med distribusjon av vann med drikkevannskvalitet gjennom det ordinære ledningsnettet. Et sett av tiltak/løsninger som i sum utgjør en tilfredsstillende alternativ vannforsyning av drikkevann gjennom det ordinære ledningsnettet. Det vil si at det foreligger dublering av forskjellige delelementer i vannforsyningssystemet. To eller flere råvannskilder, to-sidig forsyning eller parallelle UV-anlegg er eksempler på slike løsninger. Dette betyr at hvis et delelement feiler eller svikter, så vil et annet overta. Vann av drikkevannskvalitet til drikke og personlig hygiene distribuert utenom bruk av det ordinære ledningsnettet. Kan leveres i kombinasjon med andre løsninger. Vann som ikke har drikkevannskvalitet. Kan tilføres gjennom ordinært ledningsnett for blant annet å opprettholde trykk på ledningsnettet, vann til sanitært bruk, som brannvann eller for teknisk bruk. Kan tas i bruk etter avtale med kommunelege og Mattilsynet, jf. 9 i drikkevannsforskriften. Dette omfatter mer enn selve krisevannet, og er et sett av tiltak/løsninger som i sum utgjør krisevannforsyningen. Under kriser eller katastrofer i fredstid eller ved krig kan vannforsyningen opprettholdes for å sikre vann til nødvendige formål selv om vannet ikke har drikkevannskvalitet. Dette kan bare gjøres etter avtale med kommunelegen i samsvar med folkehelseloven 27 bokstav b og Mattilsynet, og etter at abonnentene er varslet i samsvar med kravene i 23 andre ledd, jf. 9 i drikkevannsforskriften.

19 Nødvann Vann av drikkevannskvalitet til drikke og personlig hygiene distribuert uten bruk av det ordinære ledningsnettet (dvf 9, 2.ledd) Nødvann Nødvannforsyning til abonnentene bør kunne etableres innen 24 timer etter at beslutning om å iverksette nødvannforsyning er tatt Vannet skal kunne brukes til drikke og matlaging (drikkevannskvalitet) Første tre døgn bør leveransen være minst 3 liter pr. døgn pr. person, og så økes til minst 10 liter pr. døgn pr. person frem til normal leveranse er gjenopprettet Nødvannforsyningen bør dimensjoneres i forhold til antall personer som forsynes av vannverket, fratrukket det antall personer som ikke vil bli berørt av hendelsen Dersom vann levert på flaske inngår som et bidrag til nødvannforsyningen, bør dette dokumenteres og avtalefestes Sårbare abonnenter kan ha et utvidet behov for nødvann. Vannverket bør anmode sårbare abonnenter om å tilrettelegge for mottak og intern distribusjon av nødvann. Nødvann, som jf.. Folkehelseloven også kan bli et kommunalt ansvar, benyttes ved forsyningssvikt eller når den ordinære forsyningen ikke holder drikkevannskvalitet. Hvis tilgangen til nødvann ikke kan dekke behovet må det vurderes andre løsninger eller tiltak.

20 Leveringssikkerhet Alternativ vannforsyning Utgangspunktet er at vannverkene skal kunne levere drikkevann til sine abonnenter gjennom hele året. I tillegg forventes de å kunne levere tilstrekkelige mengder sanitærvann og slokkevann (jf 9 i drikkevannsforskriften med tilhørende veiledning).

21 Drikkevannsforskriften inneholder ingen krav til hvordan vannforsyningssystemet skal bygges opp. Tilrettelegging av alternativ vannforsyning må derfor baseres på konklusjoner etter gjennomført farekartlegging med tilhørende risikovurdering (risikoanalyse og risikoevaluering) for hvert enkelt vannforsyningssystem. Mattilsynet skal vurdere om løsningene er tilstrekkelige, realistiske og i tråd med krav og forventninger. Kravene til farekartlegging framkommer av drikkevannsforskriften 6 med tilhørende veiledning.

22 Alternative løsninger for å ivareta kravet til leveringssikkerhet kan være: * Vannverket dimensjoneres med redundante (overskytende) løsninger for hovedkilde, vannbehandling og ledningsnett. * Vann fra reservekilder (reservevannforsyning). * Drikkevann på distribusjonssystemet fra et annet vannforsyningssystem (reservevannforsyning). * Påfylling av drikkevannbasseng, eventuelt med drikkevann fra et annet vannforsyningssystem (reservevannforsyning). * Levering av drikkevann med tank (nødvannforsyning). * Utplassering av deponier med drikkevann (nødvannforsyning). * Utlevering av flaskevann (nødvannforsyning).

23 Eksempelvis kan kapasitetshensyn tilsi at løsninger for reservevannforsyning vil være eneste realistiske alternativ for et større vannverk med mange abonnenter, evt. i kombinasjon med nødvannforsyning for en mindre andel av abonnentene. Et mindre vannverk med få abonnenter kan kanskje gjennom god tilrettelegging og tilgang på nødvendig utstyr kunne ivareta tilfredsstillende leveringssikkerhet gjennom nødvannforsyning. I praksis vil nok en kombinasjon av reservevanns- og nødvannforsyning være det mest aktuelle alternativ for de fleste vannverk

24 Leveranse av «krisevann» (vann som ikke har drikkevannskvalitet) gjennom ledningsnettet kombinert med kokevarsel til abonnentene kan ikke utgjøre hele eller deler av planlagt alternativ forsyning av drikkevann. Derimot kan krisevann dekke behov for sanitær- og slokkevann.

25 Hvor lenge de alternative løsningene hver for seg kan eller bør forsyne abonnentene med vann vil variere, være avhengig av varigheten på episoden og hva som faktisk har gått galt. Brudd på en hovedledning eller større vannledning vil kunne bli midlertidig reparert i løpet av noen dager. Ødelagt vannkilde på grunn av forurensning som ikke blir fjernet ved vannbehandlingen, kan vare i flere måneder eller år. Ødelagt UV anlegg vil kunne bli erstattet i løpet av noen uker. Ødelagt vannbehandlingsanlegg vil kreve lang tid for å bli reparert. Ras i tuneller/basseng i fjell vil kunne gi langvarig svikt i forsyningen. Det er derfor ikke mulig å sette noen «standard» tid på hvor lenge slike alternative løsninger må vare

26 Leveringssikkerhet for fast bosetting og samfunnskritiske abonnenter skal imidlertid ivaretas hele året. Informasjon om antall fastboende og antall døgn den alternative vannforsyningen kan levere vann av drikkevannskvalitet gjennom ledningsnettet skal framkomme på vannforsyningssystem-nivå i Mats.

27 Virkemiddelbruk Regionene skal følge opp vannforsyningssystemene med relevante virkemidler, slik at disse har fullgod leveringssikkerhet eller realistiske planer for å etablere dette. Vannverk som ikke har tilstrekkelig leveringssikkerhet, eller som ikke vet om de vil kunne ha det dersom noe går galt med deler av vannforsyningssystemet, skal få relevante pålegg for å få progresjon i arbeidet. Bruk av påpeking av plikt er ikke relevant virkemiddel i denne sammenheng.

28 Eksempler på observasjoner som vil utløse varsel om vedtak: Vannverket har ikke tilrettelagt for alternativ vannforsyning. Vannverket har koblet seg opp mot annet vannverk, men dette kan bare forsyne en andel av abonnentene. Det er ikke tilrettelagt for annen reserve-/nødvannforsyning. Vannverket opplyser at det baserer seg på nødvannforsyning ved bortfall av ordinær vannforsyning. Behovet for leveringskapasitet er ikke definert og tilgang på nødvendig utstyr er ikke sikret. Vannverkets reservekilde har ujevn og tidvis dårlig råvannskvalitet. Vannbehandlingen er ikke tilpasset råvannskvaliteten. Vannverket viser til leveranse av krisevann ledsaget av kokevarsel ved bortfall av ordinær vannforsyning. Annen alternativ vannforsyning er ikke tilrettelagt

29 Handlingsplanen Gjennomføring av en handlingsplan for leveringssikkerhet og virkemiddelbruk ble besluttet i Strategisk lederforum (SLF) i Mattilsynet Handlingsplanen retter seg i første omgang mot vannverk som leverer vann til 1000 eller flere personer, og den delen av leveringssikkerheten som gjelder vannverkenes kapasitet til å levere tilstrekkelige mengder vann i situasjoner der den normale vannforsyningen ikke er tilstrekkelig eller svikter

30 Handlingsplan om leveringssikkerhet og virkemiddelbruk - rapportering pr Rapporteringa har 404 vassforsyningssystem (inkusive 12 interkommunale vv - IKS). For hvert vassforsyningssystem skulle det rapporterast på 5 spørsmål:

31 1. Antall personer som kan forsynes med reserve vannforsyning. 2. Antall døgn reservevannforsyningen kan dekke uten begrensninger i forbruket. 3. Kan nødvann leveres til abonnenter som ikke kan forsynes med reservevann? (ja, delvis, nei) 4. Virkemiddelbruk (ingen virkemiddel, påpeking av plikt, varslet vedtak) 5. Leveringssikkerhet

32 Oppfølging av vannverkenes leveringssikkerhet. En status etter vannverkenes rapportering for pr er utarbeidet. HKs oppsummerer at er det mange vannverk i region Sør og Vest som mangler opplysninger for å ha tilstrekkelig grunnlag til å vurdere leveringssikkerhet. Spesielt gjelder det opplysninger om nødvannskapasitet. En relativt stor andel av vannverkene i regionen framstår derfor som «uavklart» med hensyn på status på leveringssikkerhet.

33 Vurderinger. Utgangspunktet er bestemmelsen i drikkevannsforskriften 9 Leveringssikkerhet, 1. ledd : «Vannverkseieren skal sikre at vannforsyningssystemet er utstyrt og dimensjonert samt har driftsplaner og beredskapsplaner for å kunne levere tilstrekkelige mengder drikkevann til enhver tid.» (Mi utheving.) I handlingsplanen for leveringssikkerhet og virkemiddelbruk i vannforsyningen presiseres leveringssikkerhet og forventninger til vannverkene, bl.a.: «Leveringssikkerhet innebærer at vannverkene skal kunne levere trygt og nok drikkevann til alle abonnenter, både under normal driftssituasjon og i situasjoner der vannforsyningen på en eller annen måte svikter. Dette medfører at vannverkseier må ha tilrettelagt for raskt å kunne etablere alternativ vannforsyning dersom normal vannforsyning faller ut.» «Vannverket må sikre at det til enhver tid kan dekke abonnentenes behov for drikkevann. Valg av tilrettelegging for alternativ vannforsyning vil variere mellom ulike vannforsyningssystem. Det grunnleggende er at summen av reserve- og nødvannforsyning kan dekke tapt leveringskapasitet ved svikt i ordinær vannforsyning.» (Mi utheving.)

34 Videre oppfølging av vannverkene iht. handlingsplanen. Kan summen av reserve- og nødvannforsyning dekke tapt leveringskapasitet ved svikt i ordinær vannforsyning? Dersom svaret er nei følger: Forvaltningsmessig oppfølging og bruk av virkemidler. Fatter vedtak om etablering av fremdriftsplan. Så nytt vedtak om at vannverkseieren skal følge fremdriftsplanen og tidsfristene i denne.

35