Sørum kommune har noen innspill til høringsutkastet:

Transkript

1 Arkivsak-dok. 16/ Saksbehandler Morgan Lervaag Saksgang Møtedato Formannskapet HØRINGSUTTALELSE NY DRIKKEVANNSFORSKRIFT Rådmannens innstilling: Sørum kommune er generelt positive til en revidering av drikkevannsforskriften og de skjerpede krav som stilles, med hensyn på at drikkevann er vårt viktigste næringsmiddel, og en viktig premiss for god folkehelse. Sørum kommune har noen innspill til høringsutkastet: 9 Farekartlegging og farehåndtering Krav i forbindelse med dette bør konkretiseres. 11 Kompetanse og opplæring Her bør det fremkomme noen formalkrav. 12 Registreringsplikt og 13 plangodkjenning Disse kravene bør konkretiseres, og det bør avklares hvordan dette skal samordnes mot plan og bygningsloven. 17 Ledningsnett og internt fordelingsnett Bestemmelsene bør konkretiseres. Det er viktig at ikke en utskiftingstakt på 2 %, som kan hentes fra protokollen fra vann og helse fra 2014, legges til grunn. Kravene bør heller knyttes mot lekkasjeandel. 19. Leveringssikkerhet Bestemmelsene om at man kan levere vann som ikke fullt ut tilfredsstiller drikkevannsforskriften ved en krise, burde fortsatt hatt en bestemmelse vedrørende den hygieniske sikkerheten. I omtalen av nødvann bør det være en mengdebestemmelse, for å sikre tilstrekkelig mengder. 1

2 2 21 Beredskap Har de vannforsyningssystemer som ikke er i kommunal kontroll(eierskap) en «leveringsplikt» i forhold til beredskapsplaner til kommunene, eller må de kun svare for Mattilsynet? Dette bør klargjøres. Det bør eksplisitt stilles krav om at vannverkets sårbarhet mht. bemanningssvikt kartlegges og at beredskapsplanen skal dekke opp for dette. 28 Kommunens plikter I følge høringsnotatet skal kommunen «på bakgrunn av data fra Mattilsynet ha oversikt over samtlige vannforsyningssystemer i kommunen for å ivareta sine forpliktelser etter folkehelseloven kapittel 2.» Det bør tydeliggjøres hvilke forventninger og krav som vil ligge til kommunens oversikt og i hvilken form denne skal foreligge og hvordan den skal ajourholdes. Videre bør det også synliggjøres i hvilken grad kommunen skal ha en rolle i forhold til å være en pådriver for at eksisterende vannverk blir meldt inn til Mattilsynet. Vedlegg (ipad-brukere må hente vedlegget fra selve saken): Høringsutkast ny drikkevannsforskrift Høringsnotat

3 3 Oppsummering: Helse og omsorgsdepartementet la forslaget til ny drikkevannsforskrift ut på høring 7.januar I høringsutkastet er det gjort en rekke strukturelle endringer for å gjøre forskriften mer leservennlig. Forslaget prøver å få tydeligere frem hvilke krav som stilles, og hvem de stilles til. For å følge opp de nasjonale målene for vann og helse og møte samfunnsutviklingen påpeker departementet følgende forslag: farekartlegging og farehåndtering som et gjennomgående prinsipp tydeligere krav om vedlikehold av ledningsnettet registreringsplikt utvidet til også å gjelde små vannforsyningssystemer kravet om oppstartstillatelse tatt ut (men plangodkjenning beholdes) en egen bestemmelse om forebyggende sikring og krav om opplæring av ansatte med sikte på å etablere en sikkerhetskultur å gjøre kompetansekravet tydeligere tydeligere krav til beredskap og beredskapsøvelser å tydeliggjøre kommunens plikter til å ta drikkevannshensyn i forbindelse med planarbeid etter plan- og bygningsloven I utkastet til ny drikkevannsforskrift er pliktene for de små vannforsyningssystemene økt noe for å sikre bedre vannkvalitet. Dette innebærer registreringsplikt og krav om nødvendige tiltak for å sikre trygt vann ved alle vannforsyningssystemer som leverer til flere enn én abonnent. Forslaget tydeliggjør dessuten kravet om at ledningsnettet skal være tilstrekkelig lekkasjetett for å hindre at drikkevannet blir forurenset og pålegger eier av vannforsyningssystemene å utarbeide en plan for vedlikeholdet. Regjeringen har i de nasjonale målene for vann og helse satt som mål at vedlikeholdsetterslepet skal innhentes innen For de vannforsyningssystemene som har stort vedlikeholdsetterslep, vil dette medføre økt utskiftingstakt i forhold til dagens. Kostnadene forbundet med ledningsnett faller inn under selvkostregnskapet i kommunen og vil følgelig ikke medføre økt behov for kommunale bevilgninger. Dette vil imidlertid påvirke gebyrutviklingen for vannforsyning. Ved gjennomgang av forslaget til ny forskrift vurderer rådmannen at det her bør gjennomføres en del presiseringer i teksten slik at uklarheter ikke oppstår. Bakgrunn for saken: Forslaget til ny drikkevannsforskrift ble lagt ut på høring 7.januar I høringsutkastet er det gjort en rekke strukturelle endringer for å gjøre forskriften mer leservennlig. Forslaget prøver å få tydeligere frem hvilke krav som stilles, og hvem de stilles til. Det er gjort endringer for å følge opp de nasjonale målene for vann og helse og å møte samfunnsutviklingen generelt. Sørum kommune ønsker å komme med en uttalelse til høringsforslaget. Høringsfristen er satt til

4 4 Konsekvenser: Eksisterende planer: Gjeldende vedtak: Økonomi: Forskriftens skjerpede krav kan medføre økte kostnader. Departementet påpeker at kostnadene forbundet med vannforsyning faller inn under selvkostregnskapet i kommunen og vil følgelig ikke medføre økt behov for kommunale bevilgninger. Dette vil imidlertid påvirke gebyrutviklingen for vannforsyning. Bemanning: Forslaget vil ikke direkte medføre bemanningskonsekvenser. Det stilles imidlertid skjerpede kompetansekrav. Forslaget kan også medføre behov for økte administrative og operative ressurser. Bærekraftig utvikling: Innhenting av vedlikeholdsetterslep og en reduksjon av lekkasjeandelen er fremtidsrettet og fornuftig med hensyn på kostnadseffektive tjenester. I tillegg er forslaget til endringer utarbeidet for å imøtekomme samfunnsutviklingen. Folkehelse: Drikkevann er vårt viktigste næringsmiddel. Skjerping av kravene til vannforsyning generelt er positivt med hensyn på å unngå sykdomsutbrudd som følge av vannbåren smitte. Uttalelse fra andre utvalg: Det skal vurderes om saken før den politiske behandlingen skal oversendes for uttalelse til (skriv ja eller nei): Arbeidsmiljøutvalget: Nei Eldrerådet: Nei Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne: Nei Barns og unges kommunestyre: Nei Andre råd eller utvalg, i så fall hvilket/hvilke: Nei Alternativer: Sørum Kommune kan la være å komme med en høringsuttalelse i saken. Vurdering: I høringsutkastet er det gjort en rekke strukturelle endringer for å gjøre forskriften mer leservennlig. Forslaget prøver å få tydeligere frem hvilke krav som stilles, og hvem de stilles til. For å følge opp de nasjonale målene for vann og helse og møte samfunnsutviklingen påpeker departementet følgende forslag: farekartlegging og farehåndtering som et gjennomgående prinsipp tydeligere krav om vedlikehold av ledningsnettet registreringsplikt utvidet til også å gjelde små vannforsyningssystemer kravet om oppstarts tillatelse tatt ut (men plangodkjenning beholdes)

5 5 en egen bestemmelse om forebyggende sikring og krav om opplæring av ansatte med sikte på å etablere en sikkerhetskultur å gjøre kompetansekravet tydeligere tydeligere krav til beredskap og beredskapsøvelser å tydeliggjøre kommunens plikter til å ta drikkevannshensyn i forbindelse med planarbeid etter plan- og bygningsloven I utkastet til ny drikkevannsforskrift er pliktene for de små vannforsyningssystemene økt noe for å sikre bedre vannkvalitet. Dette innebærer registreringsplikt og krav om nødvendige tiltak for å sikre trygt vann ved alle vannforsyningssystemer som leverer til flere enn én abonnent Forslaget tydeliggjør dessuten kravet om at ledningsnettet skal være tilstrekkelig lekkasjetett for å hindre at drikkevannet blir forurenset og pålegger vannforsyningssystemene å utarbeide en plan for vedlikeholdet. Regjeringen har i de nasjonale målene for vann og helse satt som mål at vedlikeholdsetterslepet skal innhentes innen For de vannforsyningssystemene som har stort vedlikeholdsetterslep, vil dette medføre økt utskiftingstakt i forhold til dagens. Nedenfor er det gjort en vurdering av de endringer som er viktigst sett fra Sørum kommunes side: 9. Farekartlegging og farehåndtering Vannverkseieren skal identifisere alle farer og årsaker til farer som må forebygges, fjernes eller reduseres til et akseptabelt nivå for å sikre levering av tilstrekkelige mengder helsemessig trygt drikkevann som er egnet til bruk. Vannverkseieren skal sikre at tiltak som forebygger, fjerner eller reduserer farene til et akseptabelt nivå, identifiseres og gjennomføres. Vannverkseieren skal sikre at farekartleggingen og farehåndteringen er oppdatert. 9 s om omhandler farekartlegging og farehåndtering. Dette er et av de viktigste kravene i forslaget til ny drikkevannsforskrift. I forslaget er kravene knyttet til dette noe diffuse. Disse er utformet som funksjonskrav, men overlater fortsatt store skjønnsmessige vurderinger til vannverket selv. Dette vil etter rådmannens syn fortsatt gi store variasjoner i fra vannverk til vannverk, avhengig av vannverkets kompetanse og motivasjon for å investere i redusert fare i tillegg til å ivareta sikkerheten ved ulike driftssituasjoner. 11. Kompetanse og opplæring Vannverkseieren skal sikre at vannforsyningssystemet har, eller gjennom avtale har tilgang til, nødvendig kompetanse.

6 6 Vannverkseieren skal sikre at alle som deltar i aktiviteter omfattet av denne forskriften, gis opplæring som står i forhold til arbeidsoppgavene. Alle skal være kjent med betydningen av trygghetskravene i 5 og sikringskravene i 20. Kompetansekravet er viktig. For vannverkseiere som kjøper inn kompetanse vil dette kunne medføre en vis grad av usikkerhet. Man må i slike tilfeller stille kompetansekrav til leverandører og entreprenører, men det er allikevel knyttet en del risiko i forhold til dokumentasjonen rundt at de som faktisk utfører jobben har tilstrekkelig kompetansekrav. 12. Registrering Vannverkseieren skal registrere vannforsyningssystemet elektronisk i Mattilsynets skjematjeneste. Vannverkseieren skal sikre at vannforsyningssystemer som ikke er registrert per [ikrafttredelsesdato], registreres innen [dato seks måneder etter ikrafttredelse]. Nye vannforsyningssystemer skal registreres før byggestart. Registreringen kan utløse krav om en plangodkjenning i samsvar med 13. Følgende opplysninger skal registreres: a) vannforsyningssystemets navn b) vannverkseiers navn og adresse c) vannforsyningssystemets organisasjonsnummer i samsvar med lov 3. juni 1994 nr. 15 om enhetsregister, eller fødselsdatoen til vannverkseieren hvis vannforsyningssystemet ikke har et organisasjonsnummer d) mengde produsert vann og antall abonnenter e) type råvannskilde f) koordinatene til alle råvannskildene som inngår i vannforsyningssystemet og g) type vannbehandling som benyttes. Vannverkseieren skal sikre at de registrerte opplysningene er oppdaterte. Endringer i fjerde ledd bokstav d kan utløse krav om plangodkjenning i samsvar med Plangodkjenning Ved etablering av et vannforsyningssystem som skal produsere minst 10 m3 drikkevann per døgn, eller forsyne en eller flere sårbare abonnenter eller næringsmiddelforetak, skal vannverkseieren a) søke Mattilsynet om godkjenning av etablerings- og driftsplanen. Planen skal dokumentere at vannforsyningssystemet vil kunne oppfylle kravene i denne forskriften. Vannverkseieren skal søke elektronisk i Mattilsynets skjematjeneste b) informere berørte kommuner, slik at disse kan uttale seg om planen i samsvar med 28

7 7 c) påse at planen er godkjent av Mattilsynet før byggestart og d) registrere elektronisk i Mattilsynets skjematjeneste at vannforsyningssystemet er klart til å settes i alminnelig drift, før det settes i slik drift. Ved endringer av betydning for hygieniske forhold eller for leveringssikkerhet i et vannforsyningssystem som produserer minst 10 m3 drikkevann per døgn, eller som forsyner en eller flere sårbare abonnenter eller næringsmiddelforetak, skal vannverkseieren følge bestemmelsene i første ledd tilpasset endringsplanen. Vannforsyningssystem som er i alminnelig drift uten godkjent plan per [ikrafttredelsesdato], fritas fra kravene i første ledd. Når det gjelder 12 Registreringsplikt og 13 plangodkjenning er det knyttet noe usikkerhet til hvordan dette skal forstås. Vil dette bety at alle godkjenningspliktige vannverk bør ha plankrav om å angi forsyningsområde? Dersom vannverkene skal kunne angi om utvidelsen har betydning for kapasitet, leveringssikkerhet og hygieniske forhold vil dette medføre god kunnskap om ledningsnettet, og dets sårbare punkter med hensyn på trykkfall og innsug ved tapping av store vannmengder. Å kunne dokumentere disse forhold forutsetter nesten at vannverket har en modell av ledningsnettet for å beregne dette. For mindre private vannverk vil dette kunne løses med manuelle beregninger, men for vannverk av en viss størrelse vil dette kunne by på utfordringer. Det er også usikkert hva som menes med endringer av betydning. Vil Mattilsynet måtte godkjenne en hver utvidelse av ledningsnett, og vil dette bli håndtert som en del av byggesøknadene i henhold til plan og bygningsloven, eller vil dette være en frittstående behandling i tillegg til byggesøknaden? 17. Ledningsnett og internt fordelingsnett Vannverkseieren skal sikre at vannforsyningssystemets ledningsnett til enhver tid er tilstrekkelig lekkasjetett og i tilfredsstillende stand, for å hindre at drikkevannet blir forurenset. Vannverkseieren skal sikre at det utarbeides en plan for hvordan ledningsnettet skal vedlikeholdes, og at denne planen er oppdatert og følges. Eieren av internt fordelingsnett skal sikre at det interne fordelingsnettet til enhver tid er i tilfredsstillende stand, og at det ikke bidrar til at drikkevann på ledningsnettet blir forurenset. Bestemmelsen her er ønskelig at konkretiseres. Hva er tilstrekkelig tett? Det holder med en liten lekkasje på et uheldig sted i ledningsnettet for at denne bestemmelsen ikke skal etterleves. Som det påpekes i Høringsnotatet vil også denne bestemmelsen omfatte en betydelig kartlegging av ledningsnettet. I tillegg til høringsforslaget vises det også til høringsnotatets omtale av 17 Lekkasjetap. Her påpekes Drikkevannsforskriftens nære kobling til protokollen for vann og helse fra I denne protokollen skal Norge rapportere på ledningsfornyelse, med 2 % årlig fornyelse som et angitt mål som skal nås i løpet av 20 år (2035). Ved mangel på andre konkrete krav kan man fort komme til at dette blir

8 8 et krav som følges opp. For Sørum Kommune som har et ledningsnett med en snittalder på ca. 23 år, og en lekkasjeandel på ca. 17 % vil en utskiftingstakt på 2 % vurderes å være for høyt. 19. Leveringssikkerhet Vannverkseieren skal sikre at det leveres en tilstrekkelig mengde drikkevann til enhver tid. Dersom mengden av en eller flere parametere er over grenseverdiene i vedlegg 1 under kriser eller katastrofer i fredstid eller ved krig, kan likevel vannforsyningen opprettholdes for å sikre vann til nødvendige formål. Dette kan bare gjøres etter avtale med kommunelegen i samsvar med folkehelseloven 27 bokstav b og Mattilsynet, og etter at abonnentene er informert i samsvar med kravene i 26 andre ledd. Vannverkseieren skal legge til rette for at vannforsyningssystemet kan levere nødvann til drikke og personlig hygiene uten bruk av det ordinære ledningsnettet. Denne bestemmelsen skal sikre innbyggerne tilgang på vann i alle situasjoner. Det burde allikevel vært satt noen mengdekrav. Ved reservevann skal det leveres vann av samme mengde og kvalitet. Bestemmelsene om at man kan levere vann som ikke fullt ut tilfredsstiller drikkevannsforskriften ved en krise, burde fortsatt hatt en bestemmelse vedrørende den hygieniske sikkerheten. I omtalen av nødvann burde det ha vært en mengdebestemmelse, for å sikre tilstrekkelig mengder. 21. Beredskap Vannverkseieren skal sikre at det gjennomføres nødvendige beredskapsforberedelser og utarbeides beredskapsplaner i samsvar med helseberedskapsloven og forskrift om krav til beredskapsplanlegging. Vannverkseieren av vannforsyningssystemer som produserer minst 10 m3 drikkevann per døgn, eller som forsyner en eller flere sårbare abonnenter eller næringsmiddelforetak, skal sikre at det utarbeides en plan for beredskapsøvelser i samsvar med 7 i forskrift om krav til beredskapsplanlegging. Vannverkseieren skal sikre at denne planen er oppdatert og følges. Kommunen har et overordnet beredskapsansvar. Har de vannforsyningssystemer som ikke er i kommunal kontroll(eierskap) en «leveringsplikt» i forhold til beredskapsplaner til kommunene, eller må de kun svare for Mattilsynet? I tillegg er trolig mange av de mindre private vannverkene svært sårbare med hensyn på beredskap. Spesielt med hensyn på å møte svikt i bemanningen på grunn av sykdom, oppsigelser eller ulykker. Det bør derfor eksplisitt stilles krav om at vannverkets sårbarhet mht. bemanningssvikt omtales eksplisitt og at beredskapsplanen skal dekke opp for dette. 28. Kommunens plikter

9 9 Kommunen skal i samsvar med folkehelseloven kapittel 2 ta drikkevannshensyn når den utarbeider arealdelen av kommuneplanen og reguleringsplaner, samt når den gir tillatelser etter relevant regelverk. Kommunen skal om nødvendig ta initiativ til å utarbeide en regional plan for å ivareta drikkevannshensynet der vannforsyningssystemet ligger i flere kommuner. Kommunen skal uttale seg om forhold som angår miljørettet helsevern og arealdisponering til planer for nye vannforsyningssystemer og ved søknader om endringer som omtalt i 13. Kommunen skal på bakgrunn av data fra Mattilsynet ha oversikt over samtlige vannforsyningssystemer i kommunen for å ivareta sine forpliktelser etter folkehelseloven kapittel 2. Kommunen skal ha oversikt over vannkvaliteten i alle vannforsyningssystemene i kommunen som er rapporteringspliktige i samsvar med 22. Informasjon om vannkvaliteten ved de rapporteringspliktige vannforsyningssystemene skal gjøres tilgjengelig via kommunens internettsider. 28 pålegger kommunen en plikt til å ha totaloversikt over samtlige vannforsyningssystemer i kommunen. Dette er etter rådmannens vurdering positivt. Det bør presiseres at dette også omfatter oversikt over nedbørfeltene og dermed hvilke hensynsoner kommunen må innføre også for private vannverk. Videre pålegges også kommunen en del andre plikter i forhold til den private vannforsyningen. I følge høringsnotatet skal kommunen «på bakgrunn av data fra Mattilsynet ha oversikt over samtlige vannforsyningssystemer i kommunen for å ivareta sine forpliktelser etter folkehelseloven kapittel 2.» Det pekes videre på at det er en forutsetning at det kommer på plass enkle registeringsløsninger hos Mattilsynet. Det bør imidlertid fremkomme noe mer i høringsnotatet om hvilke forventninger og krav som vil ligge til kommunens oversikt og i hvilken form denne skal foreligge og hvordan den skal ajourholdes. Videre bør det også beskrives noe om i hvilken grad kommunen skal ha en rolle i forhold til å være en pådriver for at eksisterende vannverk blir meldt inn til Mattilsynet. For eksisterende vannforsyninger som forsyner 2-3 husstander må det antas å foreligge en betydelig arbeidsmengde i å sørge for at eierne av disse systemene blir informert om og forstår hva rapporteringsplikten innebærer. Konklusjon: Teksten i forslaget til ny forskrift bør strammes opp og tydeliggjøres på en del punkter slik at ikke uklarheter oppstår ved praktisering av forskriften. Informasjons- og kommunikasjonstiltak: Høringsutkastet finnes tilgjengelig på regjeringen sine nettsider. Kommunens behandling publiseres på kommunens nettside. Dato: Godkjent av rådmann Siri Gauthun Kielland