Plansaker sett fra et drikkevannsperspektiv. Tom-Arne Hansen Inspektør Mattilsynet avd. Troms og Svalbard

Transkript

1 Plansaker sett fra et drikkevannsperspektiv Tom-Arne Hansen Inspektør Mattilsynet avd. Troms og Svalbard

2 Rettslig grunnlag for Mattilsynet Plan og bygningsloven (PBL). Mattilsynet er gitt innsigelseskompetanse i plansaker etter PBL, når disse berører forhold vedrørende drikkevann, fiskehelse og fiskevelferd. Drikkevannsforskriften (DF). Denne ble revidert nylig, og den nye trådte i kraft Foto Tom-Arne

3 Litt historikk om tilnærmingen Mattilsynet startet sin gjerning i 2006, og fikk i prinsippet innsigelsesrett fra det tidspunktet. Dette samfunnsoppdraget har imidlertid vært veldig dårlig fulgt opp, og kun sporadisk har vi fått inn planer til høring. Dette har medført at det er anlagt byggefelt uten drikkevann, at det er anlagt hus og veier i tilsigsområde osv.. Noe som igjen medfører mye ekstraarbeid hvor de fleste blir tapere.

4 Litt historikk om tilnærmingen Fylkesmannen har nå et «Samordningsprosjekt», hvor de samordner alle uttalelser fra regionale statlige myndigheter. De har også en meklingsrolle her. Fylkeskommunen driver «Planforum», som tar inn krevende planer fra kommunene. Begge de nevnte tiltakene har medført en formidabel forbedring fra vårt ståsted. Vi kommer nå tidlig inn i planene og kan medvirke slik at planene enklere går igjennom.

5 Drikkevann er vårt viktigste næringsmiddel, og en svært nødvendig del av infrastrukturen Foto Tom-Arne Det er derfor særdeles viktig å forankre hensynet til drikkevannsforsyningen, og ikke minst nedslagsfeltene på et tidlig og overordnet planstadium.

6 Ny drikkevannsforskrift fra Endringer som konkretiserer og ansvarlig gjør. Denne gjelder alt drikkevann, fra første hus. En del paragrafer som går direkte på det å sikre vann til forbruker og samfunn. Jeg skal nå ta for meg de mest aktuelle. Foto Tom-Arne

7 DF 4: Det er forbudt å forurense drikkevann. Dette betyr at også tilsigsområdene må beskyttes. Tilsigsområdene er der vann kan komme fra. Har vi f.eks. en elv ned fra en dal, så regnes dalsiden som tilsigsområde. Likeledes et fjell som ligger oppstrøms et vann som brukes til drikkevannskilde. Her vil vannet renne fra vannskillet og ned til vannet. Derfor blir det viktig å se på dette i plansaker når man skal vurdere turisme, landbruk eller annen aktivitet i planene. (Viser også til 12) Foto Tom-Arne

8 DF 4: Det er forbudt å forurense drikkevann. Innslagspunkt for merknad/innsigelse fra Mattilsynet: I plansaker er det typisk å bruke denne regelen når planer berører eksisterende vannanlegg. Industri eller landbruk som skal etablere seg. Kommuneplanens arealdel og reguleringsplaner. (Ikke komunedelplan/dispensasjonssaker) Foto Tom-Arne Foto Tom-Arne

9 DF 6: Farekartlegging og farehåndtering. Personer med erfaring fra drikkevannsanlegg bør involveres. Egnet metode må velges. Resultatene må innarbeides i planen, både for å unngå uheldige episoder, og for å forebygge og redusere farer. Foto Oddgeir

10 DF 6: Farekartlegging og farehåndtering. Innslagspunkt for merknad/innsigelse fra Mattilsynet: Manglende farekartlegging. Åpenbare mangler med farekartleggingen. Foto Oddgeir

11 DF 9 Leveringssikkerhet. Ved etablering av nye boligfelt/hyttefelt Ved utvidelse av boligfelt/hyttefelt Vurdere drikkevannspotensialet på forhånd. Nok vann og godt nok. Nok: 200/liter per person/døgn. Borebrønner er usikre mhp mengde. Godt nok: Kvaliteten på vannet må måles over tid med sesongvariasjoner. Kravene står i vedlegg til DF.

12 DF 9 Leveringssikkerhet. Innslagspunkt for merknad/innsigelse fra Mattilsynet: Der man ikke har utredet hvor nok vann kommer fra. Der man ikke kan dokumentere at vannet er tilfredsstillende. Foto Tom-Arne Foto Tom-Arne

13 DF 11 Beredskap. Det skal foreligge beredskapsplan. På planstadiet er det fokus på reservevannskilde og nødvann. Vi forlanger ikke fullstendig beredskapsplan i plansaker. Økt fokus på beredskap fra myndighetene. Beredskapsplaner bør integreres i kommunens egne planer.

14 DF 11 Beredskap. Innslagspunkt for merknad/innsigelse fra Mattilsynet: Der man ikke har tenkt på nødvann/reservevann. Foto Tom-Arne

15 DF 15 Distribusjonssystem og internt fordelingsnett. Drikkevannet skal videre fra inntak via vannbehandling og til forbrukerne. Det er viktig å tenke trasévalg på et tidlig stadium. At utbygging ikke ødelegger eksisterende anlegg. Kartlegging. I kommuneplanene er det viktig å ha plan for vedlikehold av ledningsnettet. Ledningsnettet i Norge er altfor gammelt.

16 DF 15 Distribusjonssystem og internt fordelingsnett. Innslagspunkt for merknad/innsigelse fra Mattilsynet: Mattilsynet varsler innsigelse der nye planer kan ødelegge ledningsnett til eksisterende vannforsyning. Vi vil også bemerke at vedlikeholdsplan av ledningsnett skal være implementert i planen. Foto Tom-Arne

17 DF 18 Plangodkjenning Godkjenning av vannverk er tatt bort. Plangodkjenning av vannverk er skjerpet inn. Det er ikke krav om plagodkjenning av vannverk i kommuneplanene, men det som kreves for å få plangodkjenning er en god rettesnor for kommuneplanene.

18 DF 26 Kommunens plikter Denne er ny, og går direkte på pliktene til kommunene. Nasjonale mål: Bedre beskyttelse av vannkilde; avsette hensynssoner, restriksjoner i nedbørsområde. Knytte småanlegg til felles vannforsyning. Bedre kvalitet på drikkevann. Kommunen skal ta drikkevannshensyn (Folkehelseloven kap. 2) når den utarbeider arealdelen av kommuneplanen og reguleringsplaner mm.. I samarbeid med vannverkseier skal de vurdere behovet for restriksjoner rundt vannkildene. Legge vannprøver offentlig tilgjengelig (nasjonale mål).

19 Lov om kommunale vass- og avløpsanlegg. 1 Nye vass- og avløpsanlegg skal være eigd av kommunar. Eksisterende kan ikke overdras til andre enn kommunene. Kan dispenseres ved for langt- eller for dyr tilknytning (vurdering).

20 Samarbeid mellom etater, og innad i kommunene er nøkkelen til effektiv saksgang.

21 Tom-Arne Hansen, Mattilsynet