Fagnotat. BERGEN KOMMUNE Byutvikling/Vann- og avløpsetaten. Saksnr.: Til: Seksjon plan og transport v/ Karen Tvedt Kopi til:

Transkript

1 BERGEN KOMMUNE Byutvikling/Vann- og avløpsetaten Fagnotat Saksnr.: Emnekode: ESARK-03 Saksbeh: ANHA Til: Seksjon plan og transport v/ Karen Tvedt Kopi til: Fra: Vann- og avløpsetaten Dato: 29. februar 2016 Høringsuttalelse om forslag til ny forskrift om vannforsyning og drikkevann. Hva saken gjelder: Helse- og omsorgsdepartementet fremmer ved høringsbrev av forslag til ny forskrift om vannforsyning og drikkevann, (drikkevannsforskriften). Bakgrunnen for forslag til ny forskrift er blant annet ny kunnskap, endringer i drikkevannsdirektivet og generell samfunnsutvikling. I følge departementet er hovedutfordringen på drikkevannsområdet stort lekkasjetap i ledningsnettet med fare for innsug av helseskadelig smittestoffer og andre farlige stoffer samt at i størrelsesorden mennesker får vann fra små vannforsyninger med ukjent vannbehandling og kvalitet. Endret sikkerhetssituasjon og klimaendringer er også en del av årsakene til forskriftsendringen. Hovedinnholdet i forskriftsutkastet Forskriftsutkastet inneholder strukturelle endringer for å gjøre forskriften mer leservennlig og for å få tydelig frem hva som kreves og hvem de ulike bestemmelsene retter seg mot. Departementet trekker frem følgende hovedpunkter: -farekartlegging og farehåndtering som et gjennomgående prinsipp -tydeligere krav om vedlikehold på ledningsnettet -registreringsplikt utvidet til også å gjelde små vannforsyningssystemer -kravet om oppstartstillatelse tatt ut, (men plangodkjenning beholdes) -en egen bestemmelse om forebyggende sikring og krav om opplæring av ansatte med tanke på å etablere en sikkerhetskultur -å gjøre kompetansekravet tydeligere -tydeliggjøre krav til beredskap og beredskapsøvelser -tydeliggjøre kommunens plikter til å ta drikkevannshensyn i forbindelse med planarbeidet etter planog bygningsloven. Vann- og avløpsetatens vurdering: Forslaget fremstår i hovedsak som godt gjennomarbeidet og systematisert, hvor også språklig forbedring gjør forskriften mer leservennlig. Forslaget innebærer etter vår vurdering en tydeliggjøring av kommunens plikt til å ta drikkevannshensyn under planarbeid etter plan- og bygningsloven, noe vi ser på som positivt. Kompetansen det sentrale Mattilsynet har i dag til å fastsette forskrifter om forbud mot forurensing av vannforsyningssystem, fjernes. I stedet kan kommunen selv, som en anbefalt mulighet, regulere de samme forhold gjennom plan- og bygningslovens bestemmelser til hensynssoner til kommuneplanens arealdel. I tidligere forslag til endringer i drikkevannsforskriften, senest i brev av , jfr. 1

2 byrådssak , har vi foreslått at myndigheten legges direkte til kommunen selv, da fortrinnsvis som forskriftsmyndighet. Utfordringen blir etter vårt skjønn, den interesseavveging som bestemmelsene til hensynssoner for drikkevann er fundamentert på. Men dette er i seg selv ikke noe nytt, slik vi ser det. Slik vi vurderer forslaget, er det ønskelig med en sterkere forankring i forskriftsteksten, alternativt i veileder, av viktigheten av å sikre råvannskilden og ikke minst nedbørfeltet i et langsiktig perspektiv. Forslag bør omhandle drøftelser av hvor egnet plan- og bygningslovens sanksjonssystem er for de situasjoner og hensyn som drikkevannsforskriften skal ivareta. Hvordan er plan- og bygningsloven tenkt i forhold til å gripe inn overfor brudd på for eksempel bestemmelser til hensynssoner som uønsket adferd i nedbørfelt/kilde. Vi foreslår at dette forholdet tydeliggjøres, alternativt at det omhandles gjennom veiledning til kommunene. Forholdet mellom plan- og bygningslovens system med dispensasjoner og forskriftsforslagets dispensasjonsmulighet bør også avklares og omtales. Når deg gjelder kommentarer til forskriften for øvrig, kommenteres kort: Vann- og avløpsetaten vurderer det som positivt at fareanalyse tydeliggjøres, og at håndtering og kontroll med kartlagte farer er basert på farekartlegging i samsvar med WHOs og IWA Water Safety Plan prinsipper og HAAC. Utkastet legger opp til et tydelig krav om tilstrekkelig antall hygieniske barrierer, jfr. 15. Kravet om «minimum to hygieniske barrierer» utgår og erstattes med «tilstrekkelig antall hygieniske barrierer». Videre kobles kravene til vannbehandling tydelig mot farekartleggingen etter 9. Dette vurderer vi som positivt. Det samme gjelder for nytt krav om konkret vedlikeholdsplan for vannbehandlingsanlegget. Forslaget innfører en ny bestemmelse som medfører at vannverkseier har plikt til å sikre at vannforsyningssystemet til enhver tid er tilstrekkelig lekkasjetett og i tilfredsstillende stand. Det er videre krav om at vannverkseier utarbeider plan for vedlikehold av ledningsnettet, at planen er oppdatert og vedlikeholdes. Bestemmelsen er etter vår vurdering, utformet slik at den gir vannverkseier det nødvendige lokale handlingsrom. Vi vurderer det som positivt at det innføres krav for plan for vedlikehold. Imidlertid mener vi at man bør ta ut begrepet «til en enhver tid» i kravet til lekkasjetetthet. Etter vår vurdering er «tilstrekkelig lekkasjetett» tydelig nok. Vann- og avløpsetaten ser det er positivt at forslaget har fokus på forebyggende sikring og kompetanse, (opplæring), for å etablere en sikkerhetskultur for å redusere sårbarhet samt at dette er plassert i egen bestemmelse, jfr. 20 og 11. Leveringssikkerhet og beredskap er i forslaget regulert i hver sin paragraf. Dette er regelteknisk med på å tydeliggjøre bestemmelsene, noe som vi mener er positivt. Det som er nytt, er et krav om at vannverkseier skal utarbeide en plan for hvor ofte vannforsyningssystemet skal gjennomføre beredskapsøvelser. Vi vurderer dette som positivt. Forslaget innebærer et nytt krav om prøvetakingsplan for vannforsyningssystemet, og at denne holdes løpende oppdatert, jfr. 22. Planen skal være basert på farekartleggingen etter 9. VA-etaten er positiv til forslaget. Når det gjelder 7 som omhandler «sted for regelverketterlevelse» for 5 og 6, mener vi overskriften må tydeliggjøres. Slik den lyder nå, mener vi den blir uklar sett i sammenheng med 2 «virkeområde». Bestemmelsen omhandler ulike eier og ulike ansvarssubjekter og dette må komme bedre frem. I 8 mener vi overskriften må tydeliggjøres. Samtidig foreslår vi å bruke likeens begrepsbruk i hele bestemmelsen for samme forhold. Når det gjelder 24 stiller vi spørsmål ved om det bør åpnes for reduksjon av antall analyser på intestinale enterokokker. Erfaring fra Bergen kommune er at vi oftere har påvist enterokokker i rutineprøver på nettet enn E.coli. Enterokokker overlever noe lenger i vann enn E.coli. Vi foreslår at 2

3 teksten derfor endres til at det ikke gis mulighet for reduksjon av antall intestinale enterokokker og E- coli. Siste avsnitt a) og b): Minst to prøver skal være analysert synes vi er et tynt grunnlag for å søke om reduksjon i analysefrekvens. 26 bør tydeliggjøres med tanke på i hvilke situasjoner vannverkseier har plikt til å varsle, og hvor raskt. Slik den nå lyder, mener vi den er uklar i og med at 8 viser til at også parametere under 6, kan utgjøre en helsefare. Når det gjelder forslag til definisjoner i 3, har vi følgende merknader: Etter vår vurdering bør definisjonen av «internt fordelingsnett» gjøres enklere, ikke minst språkmessig, jfr. 3 e). Vi finner den til dels uklar slik den nå lyder. Til definisjonen av «kritisk abonnent foreslår vi å legge til «næringsmiddelbedrifter», jfr. 3 f). Vi foreslår å erstatte begrepet «ledningsnett» med betegnelsen «distribusjonssystem», jfr. 3 g). Videre foreslår vi å legge til grunn «gjennomsnittsproduksjon» og ta ut «den uken av året med høyest produksjon», jfr. t 3 h). Definisjonen av «vannverkseier» er koblet sammen med hvem som er «driftsansvarlig» for vannforsyningssystem, jfr. 3 o). Etter vår vurdering er vannverkseier «fysisk eller juridisk person som har ansvaret for at kravene til vannforsyningssystemet etterleves». Driftsansvaret, kan være satt bort til andre. Definisjonen av «vannverkseier» er koblet sammen med hvem som er «driftsansvarlig» for vannforsyningssystem. Etter vår vurdering er vannverkseier «fysisk eller juridisk person som har ansvaret for at kravene til vannforsyningssystemet etterleves» Avslutningsvis bemerkes at vi ser av høringsnotatet at alle grenseverdier er justert til kravene i drikkevannsdirektivet, jfr. vedlegg 1. Dette medfører mindre strenge krav. Gjeldende og strengere krav er i dag uproblematisk for Bergens vannforsyning. For øvrig vises til saksfremstillingen for ytterligere omtale av endringsforslag og va sin vurdering av disse. Anbefalt forslag fra Vann- og avløpsetaten Byrådet slutter seg til høringsuttalelsen som oversendes Helse- og omsorgsdepartementet. Anne Britt Hartmann - juridisk seniorrådgiver Magnar Sekse - fagdirektør Dette dokumentet er godkjent elektronisk. 3

4 Saksutredning: Drikkevannsforskriften revisjon av I. Hovedinnholdet i forskriftsutkastet Forskriftsutkastet inneholder strukturelle endringer for å gjøre forskriften mer leservennlig og for å få tydelig frem hva som kreves og hvem de ulike bestemmelsene retter seg mot. Departementet trekker frem følgende hovedpunkter: -farekartlegging og farehåndtering som et gjennomgående prinsipp -tydeligere krav om vedlikehold på ledningsnettet -registreringsplikt utvidet til også å gjelde små vannforsyningssystemer -kravet om oppstartstillatelse tatt ut, (men plangodkjenning beholdes) -en egen bestemmelse om forebyggende sikring og krav om opplæring av ansatte med tanke på å etablere en sikkerhetskultur -å gjøre kompetansekravet tydeligere -tydeliggjøre krav til beredskap og beredskapsøvelser -tydeliggjøre kommunens plikter til å ta drikkevannshensyn i forbindelse med planarbeidet etter plan- og bygningsloven. II. Sammendrag - kort gjennomgang av endringene 1. Strukturelle endringer i forskriften - forenkling Etter vår vurdering fremstår forslaget i hovedsak som godt gjennomarbeidet og systematisert, hvor også språklig forbedring gjør forskriften mer leservennlig. 2. Tilpasning til internasjonale forpliktelser Forskriftsteksten er harmonisert med EUs drikkevannsdirektiv, senest endret i Det samme gjelder for Verdens helseorganisasjon og UNECEs protokoll for vann- og helse, som Norge ble en part av i Likeså er prinsippene for Verdens helseorganisasjon - Water Safety Plans (WPS), for å håndtere risiko i vannforsyningssystemer, innarbeidet i utkastet til ny forskrift. I tråd med dette foreslås en egen paragraf om farekartlegging og farehåndtering. Håndtering og kontroll med kartlagte farer ønskes innført som et gjennomgående prinsipp. 3. Samsvar med andre næringsmiddel Der det er mulig, foreslår departementet å regulere drikkevann mer på linje med andre næringsmidler. 4. Nye bestemmelser og tydeliggjøring av eksisterende krav Departementet foreslås en ny bestemmelse for å tydeliggjøre krav om vedlikehold av ledningsnettet, ( 17). Videre forslås også å tydeliggjøre kravet til kompetanse ved å gjøre de generelle kravene i matloven til en eksplisitt bestemmelse i drikkevannsforskriften, ( 11). Det foreslås en egen bestemmelse om forebyggende sikring av vannbehandlingsanlegget og styringssystemer mm. Det stilles krav om at anleggene mm er tilstrekkelig fysisk sikret samt 4

5 at digitale styringssystemer er tilstrekkelig sikret mot uautorisert tilgang og bruk. Det er opp til vannverkseier å bestemme hva som er tilstrekkelig sikring, ut i fra en sikkerhetsvurdering, ( 20). Forslaget stiller krav til opplæring av ansatte for å etablere en sikkerhetskultur for å redusere sårbarhet, (jfr. 11 ), ved at alle ansatte får opplæring om betydningen av sikringskravene i 20. Gjeldende krav til oppstartstillatelse foreslås tatt ut. I stedet foreslås en registreringsplikt ved oppstart. Kravet til plangodkjenning foreslås videreført, ( 13). Utkastet foreslår å ansvarliggjøre vannverkseier i større grad og tydeliggjøre kommunens plikter til å ta drikkevannshensyn i forbindelse med planarbeid etter plan- og bygningsloven, (heretter pbl). Som en følge av dette foreslås å fjerne den direkte hjemmelen for Mattilsynet til å fastsette lokale drikkevannsforskrifter, ( 28). Vannverkseier plikt til å utarbeide en tilpasset prøvetakingsplan basert på farekartlegging, tydeliggjøres, ( 9). Forslaget innebærer en registreringsplikt og krav om nødvendig tiltak og kontroll for å sikre drikkevann til alle vannforsyningssystemer som leverer til mer enn en abonnent, ( 12). I utkastet er alle krav som rettes til kommunen samlet i en paragraf, ( 28). Dette er en tydeliggjøring av kravet om å ta drikkevannshensyn i plansammenheng og avgi uttalelser til planer for nye vannforsyningssystemer. I tillegg forslås at kommunen skal ha oversikt over vannforsyningssystemene i kommune og tilgjengelig informasjon om vannkvaliteten for de rapporteringspliktige vannforsyningssystemene basert på opplysninger fra Mattilsynet. Forslaget endrer sorteringen av vannforsyningssystemene til en inndeling basert på mengde produsert vann. Gjeldende forskrift sorterer vannforsyningssystemer etter antallet mennesker som blir forsynt med drikkevann fra det aktuelle vannforsyningssystemet. For oss er det naturlig å se på årsproduksjon og ikke høyeste ukeproduksjon, slik forskriften foreslår. Forslaget innebærer videre at internt fordelingsnett blir en del av virkeområdet, ( 3). Forslaget gir eieren et tydelig ansvar for å holde nettet i tilfredsstillende stand og utarbeide plan for vedlikehold av nettet. 5. Vedlegg 1 Parametere i drikkevann I høringsutkastet har en rekke kjemiske stoffer/forbindelser fått oppjustert grenseverdi; bromat, cyanid, kvikksølv, nitritt, trihalometaner. Disse stoffene kan ved eksponering for lave konsentrasjoner over lengre tid forårsake helseskade. Selv om eksponering innenfor de nye og høyere grenseverdiene også er vurdert å være helsemessig trygt, synes vi det er et uheldig og unødvendig å heve grenseverdiene fra dagens nivå. Vi ser av høringsnotatet at alle grenseverdier er justert til kravene i drikkevannsdirektivet. Slik vi har forstått det har imidlertid Norge mulighet til å sette strengere krav enn det som er angitt i direktivet, og etter vårt syn bør man benytte seg av det. III. Nærmere om hovedendringene: I det følgende går vi igjennom hovedendringene særskilt, samt Vann- og avløpsetatens vurdering av endringene. Øvrige kommentarer til utkastet fremgår i punkt IV. 5

6 4. Forurensning Begrepet forurensning er definert i forurensningsloven 6. Det fremgår at forslaget i hovedsak er en videreføring av forbudet i gjeldende forskrift 4 første ledd om at det er forbudt å forurense drikkevann. Både direkte forurensning av drikkevannet, og aktiviteter som kan føre til fare for forurensning av drikkevannet er forbudt. Forbudet retter seg mot enhver. I siste ledd foreslås å tydeliggjøre plikten for kritiske abonnenter som potensielt kan forurense drikkevannet gjennom ledningsnettet eller det interne fordelingsnettet. Disse skal ha egnet sikring mot tilbakestrømning av urent vann ved trykkforskjell. I høringsnotatet fremgår det at hensikten med bestemmelsen er å gi et klart forbud mot forurensing av drikkevannet som står seg uten nærmere presisering. Både direkte forurensing og aktiviteter som fører til forurensing er forbud. Forbudet omfatter også aktiviteter som kan føre til fare for forurensning og akkumulert forurensing. Det er særlig friluftsloven 19 om blir satt på prøve i møtet med forbudet mot forurensning av drikkevannet. Friluftsloven 19 regulerer forholdet til andre lover og lyder: «Utøvelse av allemannsretten etter denne lov gjelder med de begrensninger som følger av annen lovgivning eller av forskrifter gitt i medhold av lov.» Allmennheten er ikke gitt noe rettighet etter friluftsloven dersom aktiviteten rammes av forbudet mot forurensning i drikkevannsforskriften. Forslaget presiserer at aktiviteter også omfatter friluftsliv og annen utøvelse av allemannsretten. Mattilsynets hjemmel til å fatte vedtak etter gjeldende 4 om hva som faller innunder forbudet er tatt ut. I følge høringsnotatet er dette gjort for å fremheve at forbudet i 4 er et selvstendigvirkende forbud. Mattilsynet har fortsatt generell tilsyn- og vedtaksmyndighet etter matloven 23. Likeledes er Mattilsynets hjemmel til å fastsette lokale drikkevannsforskriften etter gjeldende forskrift, tatt ut. Dette er en sentral endring og kommenteres i sammenheng med nedenstående punkt om 28. Problemstillingen må også ses i sammenheng med kommunens plikter etter forslagets 14 om vannverkseiers plikt til å beskytte drikkevannet mot forurensning. Vann- og avløpsetaten mener forslagets 4 nå er bedre utformet og tydeligere i hva som omfattes av forbudet mot forurensning enn tidligere forslag. Det er positivt at forslaget presiserer at aktiviteter også omfatter friluftsliv og annen utøvelse av allemannsretten. 6

7 Forankring mot plan- og bygningsloven mm. - forslaget 4 og 28 Forankringen av kommunens plikt til å ta drikkevannshensyn i forbindelse med planarbeid etter plan- og bygningsloven, er en sentral tydeliggjøring av kommunens plikter. Endringen erstatter Mattilsynets hjemmel til å fastsette lokale drikkevannsforskrifter i gjeldende 4. Endringen om å fjerne Mattilsynets forskriftsadgang mm., har vært tema tidligere da Mattilsynet fremmet forslag om å endre 4 i drikkevannsforskriften isolert sett, som egen sak i brev av , jfr. byrådssak Departementet stilte for øvrig forskriftsendringen i bero. Foreliggende forslag til endring av drikkevannsforskriften som sådan, er mer gjennomarbeidet. Endringen av 4 er bl.a. fulgt opp med at kommunes plikt til å ta drikkevannshensyn i planarbeidet, nå foreslås regulert i egen bestemmelse, jfr. 28 om kommunens plikter. Her vises det til kommunens plikter etter folkehelseloven kapittel 2 om kommunens ansvar for folkehelsearbeid, jfr. også pbl 10-1 om kommunal planstrategi. Videre skal kommunen uttale seg til planer for nye vannforsyningssystemer eller endringer av eksisterende. Forslagets 4 og 28 må videre ses i sammenheng med forslaget til 14 om beskyttelsestiltak hvor det fremgår at vannverkseier om nødvendig skal tilegne seg rettigheter for nødvendig beskyttelse av råvannskilden. I samme bestemmelse er det bestemt at kommunen, på bakgrunn av data fra Mattilsynet, skal ha oversikt over samtlige vannforsyningssystemer i kommunen for å ivareta sine forpliktelser etter folkehelseloven kapittel 2. Kommunen skal også ha oversikt over vannkvalitet for alle vannforsyningssystemene i kommunen som er rapporteringspliktige. 14 Beskyttelsestiltak Vern av råvannskilde og nedbørfelt. Forslaget tydeliggjør at ansvaret for trygt drikkevann ligger hos vannverkseier, gjennom plikten til å beskytte drikkevannet mot forurensning. Dette ansvaret gjelder uansett hvor i vannforsyningssystemet forurensningen kan oppstå, det vil si, også etter at drikkevannet er behandlet. I høringsnotatet heter det at: «Godt vern av råvannskilden blir stadig viktigere etter hvert som klimaet blir mer ustabilt. En hovedutfordring for norsk vannforsyning er å sørge for at eksisterende og fremtidige aktuelle drikkevannskilder sikres mot forurensning på kort og lang sikt. Godt beskyttede vannkilder medfører redusert behov for behandling av råvannet, og råvannskilden og hele det tilhørende tilsigsområdet bør i utgangspunktet beskyttes mot forurensning.» Videre heter det i forslaget at «I praksis sitter imidlertid ofte kommunen med de sterkeste virkemidlene til å beskytte områder i nærheten av drikkevannskilder. Med hjemmel i plan- og bygningsloven kan kommunen innføre restriksjoner på utøvelse av aktiviteter som kan ha betydning for forurensning av drikkevann. Sett i sammenheng med plikten kommunen har etter folkehelseloven er det en tydelig forventning fra sentrale myndigheter at kommunene tar drikkevannshensyn når de utarbeider arealdelen av kommuneplanen og reguleringsplaner.» 7

8 Høringsnotatet fremholder at i «tillegg skal kommunen ta drikkevannshensyn når de utøver kommunal myndighet, for eksempel når de gir tillatelser etter annet regelverk.» Informasjon om at området inngår i tilsigsområdet til en drikkevannskilde, og at alle skal vise hensyn som en følge av dette, har sitt rettslige grunnlag i 4. Et skilt om konkrete begrensninger i nærmere angitte aktiviteter i bestemte områder eller i bestemte avstander fra vannkanten, må derimot forankres i et vedtak som retter seg mot allmenheten. Departementet foreslår at et slikt vedtak fattes av kommunen som restriksjoner i hensynssoner i kommuneplansammenheng etter plan- og bygningsloven. Dette er fulgt opp i forslagets 28 om kommunens plikter til å ta drikkevannshensyn i plansammenheng, jfr. omtale under. Vann- og avløpsetaten mener at behovet for å beskytte vannkilden, råvannskilden og tilhørende nedbørfelt er essensielt i et langsiktig perspektiv, for å trygge helsemessig drikkevann for Bergens befolkning. Vannforsyningen i Bergen består av seks vannkilder med tilhørende nedbørfelt og drikkevannskildene ligger alle relativt bynært. I en tid hvor bynære arealer er under press i forhold til utnyttelse, bruk og transformasjon, er det særlig viktig å ivareta det langsiktige perspektivet for å sikre trygt drikkevann. Slik vi vurderer forslaget, er det ønskelig med en sterkere forankring i forskriftsteksten, alternativt i veileder, av nettopp viktigheten av å sikre råvannskilden og ikke minst nedbørfeltet i et langsiktig perspektiv. Det er neppe mulig å reversere utviklingen dersom en først tillater forurensende aktiviteter i nedbørfelt og kilde, og en må derfor planlegge for fremtiden når en har fortsatt har mulighet til det. I Bergen har en gjennom planlegging og bevisste valg og politikk klart ivareta kildene og nedbørfelt mest mulig «uberørt», noe som gir et godt utgangspunkt for fremtidige generasjoners behov for rent og trygt drikkevann. Når en ser på hvor og hvordan det har gått galt i forhold til å levere trygt drikkevann, generelt sett, er det stort sett teknisk eller menneskelig svikt. Det vil alltid være ne risiko for slik svikt. Det betyr at så rene kilder som mulig, er en viktig faktor i dette bildet. Hvorfor er det er viktig å beskytte drikkevannskildene? Vi ser en utvikling mot økte krav til samfunnssikkerhet og kritisk infrastruktur, noe som også fordrer økt oppmerksomhet og innsats på beskyttelse av drikkevannskildene. En god og sikker vannkilde vil alltid være det beste utgangspunktet for en sikker vannforsyning, uavhengig av vannbehandlingens omfang. Enhver teknisk innretning kan svikte, og ofte skjer de uønskede hendelsene når flere uheldige omstendigheter inntreffer samtidig. Kravet om tilstrekkelige hygieniske barrierer i vannforsyningssystemet innebærer for de fleste større vannverk at det må etableres minimum to hygieniske barrierer i selve vannbehandlingen. Dersom en barriere svikter, skal den neste fjerne/uskadeliggjøre bakterier, virus eller parasitter som måtte være i vannet. Det må imidlertid vektlegges at de hygieniske barrierene i et vannforsyningssystem ikke er helt uavhengige av hverandre, slik at svikt i en barriere gjerne medfører svekkelse av den neste. Svikt i hygieniske barrierer i vannbehandlingen kan i verste fall føre til at sykdomsframkallende mikroorganismer når ut til abonnentene. De helsemessige konsekvensene og kostnadskonsekvenser ved en epidemi kan bli store, slik vi har fått erfare i forbindelse med Giardia-utbruddet i Bergen høsten

9 Klimaframskrivningene sier at vi må forvente et våtere klima med mer konsentrert nedbør. Dette vil gi økt avrenning til vannkildene våre. Bosetting i nedbørfeltene og risiko for overløp fra avløpsanlegg vil gi økt risiko for tilførsel av patogene mikroorganismer til drikkevannskildene. Økt tilførsel av næringsstoffer fra avløp, gårdsdrift, beiting og menneskelig aktivitet generelt, vil dessuten kunne medføre risiko for eutrofiering og gjøre drikkevannskilder uegnet til drikkevannsformål i tillegg. Økt innhold av næringsstoffer i vannkilder og økt temperatur vil også gi økt risiko for oppvekst av alger, som kan være giftproduserende. Algegiftene vil ikke bli fjernet med de vannbehandlingsmetodene som er mest brukt i dag. Økt reisevirksomhet og økt innvandring gir mulighet for innførsel av nye mikrobiologiske agens. Klimaframskrivningene og utviklingen mot et varmere klima vil kunne medføre bedre vilkår for overlevelse og vekst av mikroorganismer som i dag ikke naturlig hører hjemme i vassdragene våre. Slike nye mikroorganismer vil ikke nødvendigvis bli avdekket med dagens vannkvalitetsovervåking eller uskadeliggjort i vannbehandlingsprosessene. Likeledes vil aktivitet i nedbørfeltene som utgjør en risiko for kjemisk forurensning drikkevannskilden utgjøre en trussel, da kjemiske stoffer ikke uten videre vil fjernes i vannbehandlingen. Ut fra «føre var» prinsippet mener vi at best mulig beskyttelse av drikkevannskilde bør legges til grunn for drikkevannsforvaltningen i Norge. En utvikling med mindre fokus på utslipp til drikkevannskildene vil være vanskelig å reversere. Mens tekniske anlegg har en begrenset levetid, skal vannressursene ivaretas for kommende generasjoner. 28 Kommunens plikter Bestemmelsen tydeliggjør kommunes plikter. I følge høringsnotatet tydeliggjøres kommunes plikt til å ta drikkevannshensyn når den utarbeider arealdelen av kommuneplanen samt ved andre relevante planer og eventuelle tillatelser etter annet regelverk. Dette er i samsvar med folkeheleloven kapittel 2. Plan- og bygningsloven skal i følge lovens formålsparagraf fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og fremtidige generasjoner. Videre skal planlegging etter loven bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser. Plan- og bygningsloven er ifølge departementets høringsnotat, tilrettelagt for å kunne ivareta behovet for beskyttelse av råvannskilder og nedslagsfelt. Det kan fattes vedtak om hensynssoner med eventuelle restriksjoner for å ivareta drikkevannshensynet der det anses nødvendig. Ved å fjerne hjemmelen i gjeldende drikkevannsforskrift 4 om at det kan gis lokale forskrifter med restriksjonsbestemmelser, og samtidig presisere kommunens plikt til å ta drikkevannshensyn i planarbeidet etter plan- og bygningsloven, legges det i følge departementet, til rette for en helhetlig kommunal arealforvaltning. Kommunen plikter videre, i henhold til høringsnotatet, å uttale seg til planer for nye eller endrede vannforsyningssystemer, jfr. 13. Mattilsynet vil i henhold til pbl ha innsigelsesrett i plansaker, og vil fungere som en viktig sikkerhetsventil. 9

10 Plan- og bygningslovens sanksjonssystem er i hovedsak basert på skriftlig varsel med tre ukers frist for retting av det ulovlige forhold, selv om det er åpnet for mulighet til å gripe inn med øyeblikkelig virkning. Forslag bør omhandle drøftelser av hvor egnet plan- og bygningslovens sanksjonssystem er for de situasjoner og hensyn som drikkevannsforskriften skal ivareta. Hvordan er plan- og bygningsloven tenkt i forhold til å gripe inn overfor brudd på for eksempel bestemmelser til hensynssoner som uønsket adferd i nedbørfelt/kilde. Vi foreslår at dette forholdet tydeliggjøres, alternativt at det omhandles gjennom veiledning til kommunene. Forholdet mellom plan- og bygningslovens system med dispensasjoner og forskriftsforslagets dispensasjonsmulighet bør også avklares og omtales, eksempelvis i veileder. Forslaget til bestemmelse i tredje ledd er ny. Det foreslås at kommunen på bakgrunn av data fra Mattilsynet skal ha oversikt over alle vannforsyningssystemer i kommunen. Det foreslås videre at kommunen på sine internettsider skal ha tilgjengelig oversikt over vannkvaliteten ved de rapporteringspliktige vannforsyningssystemene i kommune basert på opplysninger fra Mattilsynet. Denne bestemmelsen er hjemlet i folkehelseloven 5. Et av målene med bestemmelsen er i følge høringsnotatet, at kommunene får bedre kunnskap om vannforsyningssystemene i sitt område, og at de dermed settes lettere i stand til å ta drikkevannshensyn i sitt forvaltningsarbeid. 9 Farekartlegging Forslaget om farekartlegging er omtalt som en av de mest sentrale bestemmelsene. Bestemmelsen er en videreutvikling i forhold til gjeldende forskrift. Vannverkseier skal fritt vurdere hele vannforsyningssystemet for å avdekke alt som kan tenkes å true produksjonen av tilstrekkelig mengder helsemessig trygt drikkevann som er egnet til bruk, og deretter forebygge, fjerne eller redusere disse farene. Hensikten er i følge høringsnotatet at vannverkseier selv skal være bevisst hvilke farer eller problemer som kan true drikkevannet i sitt vannforsyningssystem, og at vannverkseier selv skal iverksette mottiltak for å redusere eller eliminere farene. Det heter videre at kravene i 9 er en selvstendig bestemmelse som handler om normale driftsfarer vannverkseier bør forvente seg med en viss sannsynlighet. Vann- og avløpsetaten vurderer det som positivt at fareanalyse tydeliggjøres, og at håndtering og kontroll med kartlagte farer er basert på farekartlegging i samsvar med WHOs og IWA Water Safety Plan prinsipper og HAAC. Kravet setter også kunnskapskrav til vannverkseier og til Mattilsynets tilsynspersonale. 15 Vannbehandling Utkastet legger opp til et tydelig krav om tilstrekkelig antall hygieniske barrierer. Kravet om «minimum to hygieniske barrierer» utgår og erstattes med «tilstrekkelig antall hygieniske barrierer». Videre kobles kravene til vannbehandling tydelig mot farekartleggingen etter 9. Dette vurderer vi som positivt. Det samme gjelder for nytt krav om konkret vedlikeholdsplan for vannbehandlingsanlegget. IV. Øvrige endringer/kommentarer 3 Definisjoner: 10

11 Etter vår vurdering bør definisjonen av «internt fordelingsnett» gjøres enklere, ikke minst språkmessig. Vi finner den til dels uklar slik den nå lyder. Til definisjonen av «kritisk abonnent foreslår vi å legge til «næringsmiddelbedrifter», jfr. forslaget 3 f), Vi foreslår å erstatte begrepet «ledningsnett» med betegnelsen «distribusjonssystem», jfr. forslag til 3 g). Videre foreslår vi å legge til grunn «gjennomsnittsproduksjon» og ta ut «den uken av året med høyest produksjon», jfr. forslaget 3 h). Definisjonen av «vannverkseier» er koblet sammen med hvem som er «driftsansvarlig» for vannforsyningssystem, jfr. forslaget 3 o). Etter vår vurdering er vannverkseier «fysisk eller juridisk person som har ansvaret for at kravene til vannforsyningssystemet etterleves» Driftsansvaret, kan være satt bort til andre. Trygghetskrav til drikkevann i forslagets 5. Det fremgår av høringsbrevet at bestemmelsen er en videreføring av tilsvarende krav i gjeldende forskrift, med en tydeliggjøring av vannverkseiers ansvar. Bestemmelsen implementerer drikkevannsdirektivets grenseverdier og har fokus på sluttproduktet. Bestemmelsen stiller krav om at drikkevannet fra alle vannforsyningssystemer alltid skal være helsemessig trygt. I vedlegg 1 er det listet opp en rekke parametere med en grenseverdi. Forslag til 5 innebærer krav om at ingen av disse parameterne kan være i drikkevannet i en mengde som overskrider grenseverdien som er angitt for hver parameter. Kravet om at drikkevannet skal være helsemessig trygt gjelder imidlertid uavhengig av hvilke parametere som er, eller ikke er listet opp i vedlegg 1. Det er i følge forskriftsforslaget vannverkseiers plikt å vurdere om det kan være parameter som ikke er listet opp i vedlegget, som kan bidra til at drikkevannet ikke er trygt. Bestemmelsen stiller i tillegg krav om at eier av intern fordelingsnett skal sikre at det interne fordelingsnettet ikke gjør vannet mindre trygt og at eier av enkeltvannforsyningssystem har et selvstendig ansvar for at drikkevannet er helsemessig trygt. VA finner bestemmelsen uproblematisk. Forslagets 6 stiller ytterligere kvalitetskrav til drikkevannet. Hovedkravet i denne bestemmelsen er at drikkevannet skal være egnet til bruk. Innholdet i bestemmelsen er noe endret fra tidligere, og forslaget er i samsvar med drikkevannsdirektivet. VA finner bestemmelsen uproblematisk. 7. Sted for regelverketterlevelse Når det gjelder 7 som omhandler «sted for regelverketterlevelse» for 5 og 6, mener vi overskriften må tydeliggjøres. Slik den lyder nå, mener vi den blir uklar sett i sammenheng med 2 «virkeområde». 11

12 Bestemmelsen omhandler ulike eier og ulike ansvarssubjekter. Bestemmelsen bør skille tydeligere på dette. 8. Tiltak I høringsnotatet fremgår det at deler av bestemmelsen er en videreføring av gjeldende drikkevannsforskrift, men er flyttet fra vedleggene til forslag til ny 8. Vi mener overskriften må tydeliggjøres. Samtidig foreslår vi å bruke likeens begrepsbruk i hele bestemmelsen for samme forhold. Innledningsvis brukes betegnelsen «ikke samsvar med kravene..» og senere brukes betegnelsen «avvik». Vi mener «ikke i samsvar med kravene «er et regelteknisk godt uttrykk. 11. Kompetanse og opplæring Bestemmelsen fremhever at kompetansekrav som følger av matloven også gjelder for vannforsyningssystemer. Formålet med bestemmelsen er å sikre reell kompetanse ved vannforsyningssystemet, og bidra til en produksjon av trygt drikkevann. Begrepet «nødvendig kompetanse» er en skjønnsmessig vurdering som vannverkseier må gjøre i hvert enkelt tilfelle. 13 Plangodkjenning Kravet om plangodkjenning videreføres, mens kravet om oppstartstillatelse erstattes av en registreringsplikt etter 12. Mattilsynet er godkjenningsinstans. Bestemmelsen gjelder alle vannforsyningssystemer som produserer minst 10 kubikk drikkevann per døgn, eller som leverer drikkevann til sårbare abonnenter eller næringsmiddelforetak. Bestemmelsen om plangodkjenning skal bidra til kvalitetssikring av vannforsyningssystemet utgangspunkt, ved etableringen av vannforsyningssystemet, valg av kilde, plassering av anlegg mv. Vann- og avløpsetaten vurderer forslaget om å la oppstartstillatelse utgå som en del av godkjenningen av et vannforsyningsanlegg, og erstattes med registrering i Mattilsynets skjematjenester når anlegget er klart til å settes i drift, som positivt. 17 om ledningsnett og internt fordelingsnett Bestemmelsen er ny. Den stiller eksplisitte krav til kvalitet på ledningsnettet og en plan for vedlikehold. Det heter i høringsnotatet at «Kvaliteten på ledningsnettet er en av de største utfordringene Norge står overfor når det gjelder å sikre trygt drikkevann til befolkningen. «Det fremgår videre at lekkasjer vil kunne medføre innsug av forurensning og er dessuten en direkte sløsing av et foredlet næringsmiddel. Man har tidligere manglet en tydelig hjemmel for å kreve hygienisk sikring, drift og vedlikehold av ledningsnettet i dagens drikkevannsforskrift. Foreliggende forslag innfører en tydelig hjemmel. Målet er, i henhold til forslaget, å ha minst mulig lekkasjetap, uten at det fastsettes konkrete tallbaserte mål. Vannverkseier har plikt til å sikre at vannforsyningssystemet til enhver tid er tilstrekkelig lekkasjetett og i tilfredsstillende stand. Det er videre krav om at vannverkseier utarbeider plan for vedlikehold av ledningsnettet, at planen er oppdatert og vedlikeholdes. 12

13 Bestemmelsen er etter vår vurdering, utformet slik at den gir vannverkseier det nødvendige lokale handlingsrom. Vi vurderer det som positivt at det innføres krav for plan for vedlikehold. Vi mener at man med fordel kan ta ut begrepet «til en enhver tid» i første ledd. Etter vår vurdering er «tilstrekkelig lekkasjetett» tydelig nok. 20 Forebyggende sikring Forslaget om en egen paragraf for forebyggende sikring er ny. Her stilles krav om at vannbehandlingsanlegget og alle de relevante delene av ledningsnettet er tilstrekkelig fysisk sikret. Vannverkseier må vurdere hva som er tilstrekkelig sikring ut i fra en nærmere sikkerhetsvurdering mm. Vann- og avløpsetaten mener det er positivt at forslaget har fokus på forebyggende sikring og kompetanse, (opplæring), for å etablere en sikkerhetskultur for å redusere sårbarhet, samt at forebyggende sikring kommer inn som egen bestemmelse. 21 Beredskap Leveringssikkerhet og beredskap er i forslaget regulert i hver sin paragraf. Dette er regelteknisk med på å tydeliggjøre bestemmelsene, noe som vi mener er positivt. Det som er nytt, er et krav om at vannverkseier skal utarbeide en plan for hvor ofte vannforsyningssystemet skal gjennomføre beredskapsøvelser. Vi vurderer dette som positivt. 22 Prøvetakingsplan Vann- og avløpsetaten er positive til forslaget om prøvetakingsplan, og at denne holdes løpende oppdatert. Planen skal være basert på farekartleggingen etter Minstekrav til drikkevannsprøver I teksten over tabell 2 (2. setning) står det Minstekravet til frekvens på drikkevannsprøver, mens det i tabellteksten brukes minste antall drikkevannsprøver. Vi mener det bør være antall begge steder. Kolonnetekst i kolonne 2 og 3, tabell 2, kan med fordel endres til: Drikkevannsprøver per år for prøvegruppe A (vedlegg 1) og Drikkevannsprøver per år for prøvegruppe B (vedlegg 1). X er m 3 produsert vann per døgn kan flyttes til tabellteksten. Vi stiller oss noe spørrende til om det bør åpnes for reduksjon av antall analyser på intestinale enterokokker. Erfaring fra Bergen kommune er at vi oftere har påvist enterokokker i rutineprøver på nettet enn E.coli. Enterokokker overlever noe lenger i vann enn E.coli. Vi foreslår at teksten derfor endres til at det ikke gis mulighet for reduksjon av antall intestinale enterokokker og E-coli. 13

14 Siste avsnitt a) og b): Minst to prøver skal være analysert synes vi er et tynt grunnlag for å søke om reduksjon i antall analyser. 26. Opplysningsplikt til abonnentene 26 bør tydeliggjøres med tanke på i hvilke situasjoner vannverkseier har plikt til å varsle, og hvor raskt. Slik den nå lyder, mener vi den er uklar i og med at 8 viser til at også parametere under 6, kan avviket utgjøre en helsefare. I neste avsnitt mener vi at til enhver tid bør strykes, da det ikke bør være krav om at det skal legges ut ny info etter hver prøvetakingsomgang, som vi mener det lett kan tolkes. Det må holde at informasjonen er oppdatert, f.eks. månedlig. Siste avsnitt: «kan Mattilsynet informere abonnentene for «vannforsyningssystemets» regning bør endres til for «vannverkseiers» regning. Vedlegg 1 Parametere i drikkevann: I høringsutkastet til drikkevannsforskriften er analyser med grenseverdi/tiltaksgrense, prøvegruppe, analysemetode mm samlet i én tabell. Denne sammenstillingen gir bedre oversikt over hvilke parametere som skal analyseres i drikkevann. Ved bruk av «A» og «B» i vedlegg 1 og tabell 2, jfr. 24, er det også lettere å få oversikt over antall analyser som skal gjennomføres for de ulike parameterne, sammenlignet med gjeldende forskrift. Generelt sett synes vi Vedlegg 1 Parametere i drikkevann er blitt mye mer oversiktlig og vil bli enklere i bruk enn vedlegget i gjeldende forskrift. Vi ønsker imidlertid å kommentere noen forhold: Tabellens kolonne «Enhet» mener vi bør flyttes til kolonne 2, slik at angivelse av enhet står så nær navnet på parameteren som mulig. «Prøvegruppe» (kolonne 5) angir «A» og/eller «B» for de ulike analyseparameterne, og refererer til krav til antall analyser gitt i 24, tabell 2. Vi mener at «A» og «B» med fordel kunne vært forklart i tabelltekst, eventuelt som henvisning til 24. Begrepene «Grenseverdi» og «Tiltaksgrense» i tabellen mener vi med fordel kan vurderes på nytt, da både overskridelse av grenseverdi ( 5) og tiltaksgrense ( 6) utløser krav om tiltak ( 8). En mulig presisering kan være å benevne tabelloverskriften: «Grenseverdi-trygghetskrav» og «Grenseverdi-ytterligere kvalitetskrav». Tabellbenevnelsen vil da samsvare med benevnelsene i 5 og 6 hvor kravene til drikkevann stilles. Vi ser av høringsnotatet at alle grenseverdier er justert til kravene i drikkevannsdirektivet. Dette medfører mindre strenge krav. Gjeldende og strengere krav er i dag uproblematisk for Bergens vannforsyning. Tiltaksgrense for klorid og sulfat er også hevet. Disse parameterne har betydning for vannets korrosivitet. Vi synes heving av tiltaksgrensene «skurrer» litt når det samtidig står i merknadene at vannet ikke skal være korrosivt. I gammel veileder (1987) fra Folkehelsa G2, Kvalitetsnormer for drikkevann, er det angitt at det generelt bør tilstrebes et lavt innhold av klorid på grunn av fare for korrosjon. Veilederen gir dessuten referanse til WHO vedrørende 14

15 smaksgrensen for klorid; ca mg Cl/l. Heving av grenseverdi for klorid fra 200 mg/l til 250 mg/l mener vi er uønsket både ut fra økonomiske og bruksmessige hensyn. For parameterne farge, lukt og smak er det angitt i «Merknad» i tabellen «Akseptabelt for abonnenten og ingen unormal endring». «Farge» har tiltaksgrense på 20 mg Pt/l. Vi ser at ettersom folk i stor grad er blitt vant med nærmest fargeløst vann pga. mer høygradig vannbehandling, øker forventningene til fargen på drikkevannet. Vi ser at det lett kan bli konflikt mellom tiltaksgrense, og merknad, da gulfarge vil være tydelig på vann opp mot tiltaksgrensen ved f.eks. opptapping i badekar. For lukt og smak er selve tiltaksgrensen «Akseptabelt for abonnenten og ingen unormal endring». Her ser vi også mulig konflikt mellom abonnent og vannverkseier i forhold til hva som er akseptabelt. Vi ser ikke umiddelbart noe godt forslag til løsning, men tenker bruk av flertallsform «Akseptabelt for abonnentene» kan hjelpe i forhold til diskusjoner med abonnenter som har smaksterskel godt under gjennomsnittet. Vi har registrert at radon, og for så vidt andre parametere med radioaktive egenskaper, er fjernet fra vedlegget. Vi ser i høringsnotatet at disse er foreslått flyttet til forskrift om visse forurensende stoffer, som også gjelder for annen mat. Radon i særdeleshet er en parameter som det er viktig å ha under kontroll, da gassen kan forekomme i høye og helseskadelige konsentrasjoner i grunnvann fra radonholdig grunn. Vi ser at det kan være en viss risiko for at denne viktige parameteren blir glemt hvis den overføres til annen forskrift, og vi mener at den bør videreføres i revidert drikkevannsforskrift, av hensyn til helheten. Til slutt vil vi bare kort kommentere bruken av noen begreper: - I merknader til parametere som skal beregnes, f.eks. akrylamid, står det «Maksimal mengde monomer beregnes ut fra hva spesifikasjonene sier om polymerens overføring til drikkevannet ved kontakt». Vi synes «spesifikasjonene» blir noe uklart. - I merknad til f.eks. benzo(a)pyren står det «.skal den best tilgjengelige teknikken benyttes. Vi anser at «analysemetoden» er mer dekkende enn «teknikken». I merknader til plantevernmidler står det «Grenseverdien gjelder hvert enkelt plantevernmiddel enkeltvis». Vi synes enkelt og enkeltvis i samme setning ikke fungerer godt. 15