Beskyttelse av drikkevannskilder i arealplanlegging

Transkript

1 Beskyttelse av drikkevannskilder i arealplanlegging Erik Wahl, veterinær Mattilsynet region midt, erik.wahl@mattilsynet.no Seminar om vannmiljø i arealplanlegging, Orkanger

2 Hva er Mattilsynet? Statens tilsynsmyndighet for planter, dyr, fisk og næringsmidler Samfunnsoppdraget vårt: Sikre helsemessig trygg mat og trygt drikkevann Fremme god helse hos planter, fisk og landdyr, samt dyrevelferd Fremme helse, kvalitet og forbrukerhensyn langs hele matproduksjonskjeden Vi utfører oppdraget bl.a. ved å: Føre tilsyn, og om nødvendig bruke formelle virkemidler Kommunisere og veilede Innhente kunnskap Utvikle regelverk Samarbeider med ander offentlige myndigheter og etater

3 Mattilsynet i samfunnet

4 Mattilsynets organisasjon Hovedkontor Stab og fagavdelinger Region nord Finnmark, Troms Nordland, Svalbard 5 avdelinger Region midt Trøndelag, Møre og Romsdal 7 avdelinger Region sør og vest Sogn og Fjordane, Hordaland, Agder 6 avdelinger Region øst Telemark, Vestfold, Buskerud, Hedmark, Oppland 7 avdelinger Region stor-oslo Oslo, Akershus, Østfold 5 avdelinger

5 Mattilsynets overordnete strategi i arbeidet med plansaker Ivareta samfunnsinteressene på våre sektorområder, etterse at disse blir godt nok belyst og ivaretatt i planarbeidet. God dialog med kommune/fylkeskommune i planprosessen, regional planforum og vannforum er viktige arenaer for dialogen Tidlig og tydelig - si tydelig fra ved planoppstart om en plan strider mot regionale eller nasjonale interesser

6 MTs rolle i planarbeidet med drikkevann Hovedmål: Påvirke planarbeidet slik at vannforsyningen sikres og bedres Sikre mot at eksisterende og framtidige vannkilder og vannforsyninger ikke trues. Sikre tilfredsstillende vannforsyning til eksisterende og nye utbygginger. Hvordan utøver vi rollen? Gir uttalelser i aktuelle plansaker, evt. med «myndighetsutøvelse» Deltar i regionale planfora og vannfora Dialog/veiledning: Deltakelse i forhåndskonferanse (Plan- og bygningsloven 21-1) Orienteringsmøter med privat planutvikler Møter i regionale planforum og vannforum Delta på befaringer Direkte kontakt med saksbehandler i kommune/fylkeskommune

7 MTs forhold til regionale vannfora MTs rolle etter vannforskriften: MT har ikke rettslige virkemidler rettet mot å begrense forurensing. MT forutsetter at dette ivaretas av Miljødirektoratet, FM, kommuner og Fiskeridirektoratet. MTs oppgaver: Deltar i vannregionutvalget og lokale prosesser Har stedfestet oversikt over drikkevannskilder og akvakulturanlegg Etterser at vannverkene gjennomfører prøvetaking i henhold til krav i drikkevannsforskriften Bidrar til fokus mot, og hindre innførsel av fremmede arter Gir kostholdsråd til befolkningen om skjell og fisk Bidrar til fokus på bruk av plantevernmidler og spredning til vannforekomster Rapporterer og gjør data tilgjengelige for andre myndigheter

8 Det viktigste regelverk og føringer for drikkevann Drikkevannsforskriften: Gir en rekke krav til eier av vannverk 3 paragrafer som retter seg mot andre enn vannverkseier: 4: generelt forbud mot å forurense drikkevann (gjelder alle) 26 og 27: kommuner og fylkeskommune skal ta drikkevannshensyn ved utarbeiding av kommuneplan og reguleringsplaner. Kommuner skal ha oversikt over vannforsyningssystem i kommuner og vurdere behov for restriksjoner for å beskytte kilder Nasjonale mål for vann og helse vedtatt av regjeringen 2014, noen av målene: Økt beskyttelse av drikkevannskilder Velge inntakspunkt der forurensningsfaren er minst Knytte små fellesanlegg til felles vannforsyning der kvaliteten lettere kan kontrolleres

9 Arealmessige hensyn til drikkevann Hensyn til drikkevannskilde (overflatekilde eller grunnvannskilde) Forurensningskilder knyttet til tiltak, eksempler: Bolig Jordbruk (husdyrgjødsel/beiting), plantevernmidler Industri Deponi/avfall Menneskelig ferdsel (eventuelt spesiell tilrettelegging) Generelt Bading/friluftsliv Riding Planering, masseforflytting, veianlegg Tiltak som kan endre hydrologiske forhold Tiltak i vassdrag Tiltak som kan påvirke grunnvannsforhold Hensyn til andre element i vannforsyningssystem som kan bli påvirket av arealtiltak, eksempler Fjellråsprengte vannmagasin eller overføringstunneler Overføringsledninger

10 Vindkraftverk arealmessige forhold til drikkevann Forvaltes av NVE etter energiloven (ikke plan- og bygningsloven) Mattilsynet skal være høringspart i konsekvensutredning Regler for innsigelse etter PBL gjelder ikke Drikkevannsforskriften 26 og 27 gjelder ikke (men kan brukes som rettesnor) Aktuelle problemstillinger i forhold til drikkevann: Anleggsfase: Økt transport og aktivitet fare for utforkjøring o.l. Lagring av olje og andre forurensende produkt Driftsfase Mer veier økt mulighet for allmennferdsel Veier, planering o.l., kan gi endringer i vassdrag Erfaringer fra MT region midt de siste 3 år (Fosen, Klæbu, Hitra) Blir MT varslet ved høringer? Varierende Har utbygger eller NVE gjort tilstrekkelige undersøkelser for å kartlegge drikkevannskilder; de fleste saker ok, men noen mangler

11 To alternative typer rettslig grunnlag for arealmessige restriksjoner knyttet til drikkevannskilder 1. Inngripen i fri eiendomsrett - deler av fri eiendomsrett som avstås mot kompensasjon. Inngripen kan gjelde enten overdragelse av eiendomsrett eller restriksjoner på bruk Vannverk vil oftest prøve å få til frivillig avtale, blir oftest tinglyst Hvis ikke enighet om økonomisk erstatning, kan det fastsettes ved rettslig skjønn Hvis dette ikke kommer på plass ved avtale, blir det ekspropriasjon. Endringer kan ikke fastsettes ensidig en part (kommune), må fastsettes ved avtale Regelverk: Oreigningsloven / Plan- og bygnignsloven 2. Rådighetsbegrensninger i fri eiendomsrett: Bestemmelser som alle grunneiere plikter å rette seg etter uten å få kompensasjon. Kan hjemles i ulikt regelverk: Planbestemmelser etter PBL: Reguleringsplan Kommuneplanens arealdel (hensynssone drikkevann) Lov om motorferdsel i utmark Brukes til å regulere allmennferdsel (eks.: forbud mot bading, fisking, leirslagning osv.) Endringer skjer ved politiske vedtak, regelendringer osv.

12 Rettslig grunnlag for restriksjoner, forts. Begrepet «klausulering» er ikke klart definert, brukes delvis bare om 1, delvis om både 1 og 2 Tidligere hjemmel for MT til å fatte lokale forskrifter for drikkevannskilder er fjernet fra Ser av og til bestemmelser / klausuleringer med uklart rettslig grunnlag Restriksjonene er en del av vannverkets beskyttelse av kilden. MT kan om nødvendig, gi pålegg til vannverk om beskyttelse av kilden. Rettslig beskyttelse vil ofte være en del av vannverkets grunnlag for å etterkomme slikt vedtak

13 Ved planer for boligbygging, industri m.m.: er det tatt hensyn til forsyning av drikkevann? Kan være aktuelt for mange ulike typer planer Kommuneplanens arealdel Kommuneplanens samfunnsdel Hovedplan vann Reguleringsplan Gjelder for ulike typer tiltak Helårsbolig Fritidsbolig (f.eks. planlegge hyttefelt uten å tilrettelegge for vannforsyning) Industri Planmyndigheten plikter å ta hensyn til drikkevannsforsyning i planarbeidet (jf. drikkevannsforskriften 26) Forventer at disse forholdene bringes inn tidlig i planprosessen MT etterser at dette blir tatt hensyn, kan evt: Gi planfaglige råd Varsle innsigelse

14 Alle vannverk har registreringsplikt Alle vannverk har plikt til å registrere seg hos Mattilsynet, jf. drikkevannsforskriften 17 Vannverk som produserer minst 10 m 3 vann per dag skal søke om godkjenning Mindre vannverk/vannforsyningssystem som forsyner 2 eller flere husstander skal registrere seg hos Mattilsynet blant annet med koordinater for kilde (nytt krav fra , frist ). Gjelder også vannforsyning til fritidsboliger MT vil eksportere data til kommunene For små vannforsyningssystem (<10 m 3 produsert vann per døgn): Innregistrerte data (inkl. geografisk plassering av kilde) er ikke offentlig tilgjengelig For vanlige vannverk er innrapporterte data ofte offentlig tilgjengelig (kildens geografiske plassering: bare «grove data», ikke eksakt GPS) Innebærer at kommunene vil ha digital kartinformasjon om alle drikkevannskilder som forsyner 2 eller flere husstander. Nødvendig grunnlag for kommunenes planlegging etter PBL Kommunene må ta hensyn til dette i planarbeid, jf. drikkevannsforskriften 26

15 Alternative typer konklusjon når Mattilsynet har innvending mot en plan Planfaglige råd Faglige anbefalinger knyttet til Mattilsynets ansvarsområde Er ikke bindende for kommunen Innsigelse Statlig sektormyndigheter har innsigelsesrett innenfor sine fagområder Jf. PBL 5-4 Jf. rundskriv fra regjeringen H-2/14 Vilkår for innsigelse: Det foreligger en viktig konflikt med nasjonale eller vesentlige regionale interesser Aktuelle hensyn er spilt inn tidlig i planprosessen For planprogram på høring kan det ikke gis innsigelse Mattilsynet kan fremme innsigelse innenfor hele vårt ansvarsområde Innsigelse fra statlig sektormyndighet skal samordnes av Fylkesmann

16 Noen utfordringer vi har sett i ulike kommuner Varsler ikke Mattilsynet om planer på høring og aktuelle dispensasjonssaker Manglende kontakt mellom kommunens fagfolk på drikkevann (ansvarlig for kommunalt vannverk) og kommunens planavdeling. Størst problem i store kommuner Kommunen tar lite ansvar i planarbeidet for vannforsyning til de om ikke er tilknyttet kommunalt vannverk (etterlever ikke drikkevannsforskriften 26) Usikker på det rettslige grunnlaget for restriksjoner / klausulering Undervurderer betydning av godt drikkevann i næringspolitikken (f. eks. industri, reiseliv Planlegger hyttefelt uten gode planer for vannforsyning Planlegger utbygging av bolig / næring uten å vurdere om det er tilgang på nok og godt vann