Bærekraftig hytteplanlegging

Transkript

1 Bærekraftig hytteplanlegging Lise Cathrine Solbakken Nesflaten 6. juni 2019

2 Antall fritidsboliger øker jevnt

3 Antall fritidsboliger fordelt på fylker Oppland Trøndelag Buskerud Hedmark Hordaland Telemark Nordland Østfold Vest-Agder Møre og Romsdal Rogaland Aust-Agder Akershus Vestfold Troms Sogn og Fjordane Finnmark Oslo Svalbard Hytter, sommerhus o.l. Helårsboliger og våningshus benyttet som fritidsbolig

4 Byggeaktiviteten er stor

5 5

6 6

7 Fritidsbygg etter høyde over havet M.o.h.

8 SSBs statistikk over fritidsbyggområder er viktig

9

10 Tradisjonelle hytter i fjellet og i bynære skogområder

11 Hyttebygging gir muligheter og utfordringer Styrker grunnlaget for lokale arbeidsplasser og bosetting Bedre infrastruktur, handels- og servicetilbud, aktivitetstilbud Utbygging og ferdsel i sårbare natur- og friluftsområder Høy standard gir kompakt utbygging og større endringer i landskapet Konflikt med andre næringsinteresser Fortetting konfliktfylt Økt etterspørsel etter kommunale tjenester

12 Utbygging i fjellet skaper debatt

13 Østlandsforskning: hyttebygging viktig for fjellkommuner i Sør-Norge Befolkningsutvikling Norge Fjellområdet

14 Nasjonale føringer

15 Nasjonale forventninger Vedtatt ved kongelig resolusjon 14. mai 2019 Oppsummerer prioritert nasjonal politikk Skal legges til grunn for regional og kommunal planlegging Fire kapitler Planlegging som verktøy for helhetlig og bærekraftig utvikling Vekstkraftige regioner og lokalsamfunn i hele landet Bærekraftig areal- og transportutvikling Byer og tettsteder der det er godt å bo og leve

16 Fylkeskommunene og kommunene legger FNs bærekraftmål til grunn for samfunns- og arealplanleggingen

17 Vekstkraftige regioner og lokalsamfunn i hele landet Reiseliv og fritidsbebyggelse Fortetting reduserer presset på natur- og friluftsområdene Nye hytteområder over skoggrensen bør unngås Sammenhengende grønnstruktur og god landskaps- og terrengtilpasning av bebyggelse og infrastruktur er viktig Viktig å bevare større, sammenhengende områder uten fritidsbebyggelse i fjellområder med stort arealpress Regional eller interkommunal planlegging kan avklare utbyggingspotensial og strategier på tvers av kommunegrenser 17

18 Fylkeskommuner og kommuner: legger til rette for bærekraftig utvikling i fjell og utmark og har særlig oppmerksomhet rettet mot områder med stort utbyggingspress. Dette skjer blant annet ved å fastsette langsiktige utbyggingsgrenser. identifiserer og tar hensyn til viktig naturmangfold, friluftsområder, overordnet grønnstruktur, kulturhistoriske verdier, kulturmiljø og landskap legger vekt på arbeidet med å redusere utslipp av klimagasser legger vekt på klimatilpasning og samfunnsikkerhet 18

19 Regionale føringer Villreinplaner Kystsoneplane

20 Kommuneplanen overordnet styringsverktøy Samfunnsdelen Mål og strategier for utvikling av fritidsbebyggelse og reiseliv Langsiktig arealstrategi Arealdelen Lokalisere og avgrense byggeområder Avklare omfang av ny bebyggelse Avklare overordnet veistruktur og grønnstruktur Føringer for utforming av bebyggelsen Utbyggingsrekkefølge Grunneiersamarbeid 20

21 Kommuneplanen tema som bør få økt fokus Sikre viktige natur- og friluftsområder Langsiktige utbyggingsgrenser Fortetting før utbygging i nye områder Ta ut områder som ikke er utbygd? Legge vekt på god landskapstilpasning Sikre sammenhengende grønnstrukturer Redusere transportbehovet Ta hensyn til klimatilpasning og naturfare Behov for kanalisering av ferdsel? Stedsutviklingsperspektiv som grunnlag for planleggingen 21

22 Kunnskapsbasert planlegging Konsekvensutredninger og planbeskrivelser må baseres på oppdatert kunnskap Medvirkning viktig for kunnskap og forankring Hytteeiere er deltidsinnbyggere Ta hensyn til at hytteeiere ikke er bosatt i kommunen Lokalbefolkning må også involveres God dialog med berørte myndigheter viktig bruk regionalt planforum 22

23 Reguleringsplaner avklarer utbyggingsløsninger Tema som bør få økt oppmerksomhet: Sammenhengende sti- og løypenett Klimatilpasning og samfunnssikkerhet Bevaring av eksisterende vegetasjon og terreng Bebyggelse tilpasset terrenget Teknisk infrastruktur og energiløsninger Inngjerding Utendørs belysning Områdereguleringer for større områder som bør sees i sammenheng, feks. sentrumsområder

24 Grunneiersamarbeid viktig for godt resultat 24

25 Forventninger til hytteprodusenter og utbyggere Fremmer utbyggingsønsker ved revisjon av kommuneplanens arealdel Utarbeider private reguleringsforslag i tråd med kommuneplanens arealdel Ta ansvar for helhet. Legge til rette for gode områdeløsninger. Legge til rette for medvirkning i planleggingen Utvikle hyttetyper tilpasset landskap, terreng og omkringliggende bebyggelse Grunneiersamarbeid

26 Hva gjør planavdelingen i KMD? Forenkling av plan- og bygningsloven Utvikler digitale løsninger Nasjonal digital høydemodell Reviderer veileder om planlegging av fritidsbebyggelse Vurderer behovet for statlige planretningslinjer for bynære fjellområder

27 Ny veileder om fritidsbebyggelse Klargjøre gode prinsipper og hensyn som må ivaretas i planleggingen Hovedvekt på kommunal planlegging, men også regional og interkommunal planlegging Fritidsbebyggelse på fjellet, ved sjøen og i skogområder Gode eksempler Målgruppe: kommunale og regionale myndigheter, utbyggere og private forslagsstillere Nettbasert, klart språk