BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer

Transkript

1 BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer Fagnotat Saksnr.: /26 Saksbeh.: KJRU Emnekode: EBYGG-5210 Til: Byrådsavd. for byutvikling, klima og miljø Kopi til: Fra: Etat for byggesak og private planer Dato: Åsane gnr 215 bnr 2, Øvre-Eide 36. Klage over avslag på søknad om tillatelse til heving av innmark. 1. Hva saken gjelder Saken gjelder søknad om heving av innmark. Det ble gitt avslag i vedtak datert fordi tiltaket ble funnet å være i strid kommuneplanens punkt 21 Råstoffutvinning, massedeponering og masseuttak og punkt 27 Hensynssoner. Vedtaket ble påklaget av tiltakshaver Arild Nydegger Øvre-Eide ved e-post datert og tilleggs skriv datert I klagen gjøres gjeldende at tiltaket ikke er avhengig av dispensasjon fra KPA fordi søker ikke er informert om dette. Det gjøres også gjeldende at vedtaket er et resultat av usaklig forskjellsbehandling. Planstatus Området der det omsøkte tiltaket er plassert er uregulert. Det er i kommuneplanen avsatt til LNF-formål, og omfattes av sikringssone H110 nedslagsfelt for drikkevann. Tiltaket krever dispensasjon fra kommuneplanen pkt. 21 og Søknaden er ikke nabovarslet. Uttalelser: Etat for landbruk er positive til tiltaket, men understreker at de ikke har delegert myndighet i forhold til drikkevannsforskriften og at uttalelsen derfor kun gjelder de landbruksfaglige begrunnelser for vedtaket. Grønn etat vil ut fra en grøntfaglig ikke frarå at det gis dispensasjon for det omsøkte tiltaket. VA-etaten skriver Saken er blitt vurdert på nytt basert på innkommet klage og øvrige opplysninger, uten at det er funnet grunnlag for å ta klagen til følge.

2 Foreliggende sak gjelder klage på mindre byggesak, som frem til den lå til bydelsstyrene å behandle. 2. Forslag til vedtak: Vedtak datert opprettholdes. Klagen tas ikke til følge. ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER Petter Wiberg byggesakssjef 3. Klage: Sylvi Søvik Wathne konst. seksjonsleder Klager gjør i hovedsak gjeldende at søknaden er utformet slik Etat for byggesak og private planer har bedt de gjøre det. Etter henvendelse fra Etat for byggesak og private planer er det sendt inn tilleggsdokumentasjon i form av kart og arealbeskrivelse og intet mer ble etterspurt, det er derfor irrelevant å be om dispensasjoner i saken. Grønn etat og Etat for landbruk sier begge ja til prosjektet. VA-etaten sitt vedtak er ikke relevant til skjønnsforutsetningene for Jordalsvannet og plan- og bygningsloven. Vedtaket er i strid med klausuleringen for landbruket ved Jordalsvannet. Det vises til at de kan gjødsle og beite som andre gårdsbruk uavhengig av om man er i eller utenfor nedslagsfeltet til drikkevann. VA-etatens negative innstilling med føre var prinsippet er særdeles oppsiktsvekkende, de har ingen andre steder å la dyrene gå. For noen år siden gjennomførte VA-etaten et tilsvarende prosjekt på en gård som Bergen kommune visstnok leier i Jordalen. Klager har flere ganger etterspurt informasjon om søknad, tillatelse og betaling av gebyr for eventuell søknad for nevnte tiltak, uten å motta svar. Det vises til tidligere utført arbeid ifm. fremføring av vann- og avløpsrør fra Øvre-Eide til Jordalen for noen år siden. Det vises til brev av 24. august. Det vises videre til brev fra Etat for byggesak og private planer der det står at omsøkte tiltak ikke er i samsvar med bestemmelsene i kommuneplanen eller konsesjonsvilkårene, dette bes dokumentert. Det anføres at tiltaket er unntatt fra søknadsplikt iht. pbl Vedtaket innebærer en forskjellsbehandling i forhold til hva Bergen kommune tillater på en visstnok kommunal driftet gård. Det vises for øvrig til klagen i sin helhet. 2

3 4. Merknader/vurderinger: Søknaden er avslått med hjemmel i pbl. 11-6, jfr. kommuneplanen pkt. 21 og pkt , klagebehandlingen vil derfor være avgrenset til de forhold som påvirker vurderingen av disse bestemmelsene. Anførsler knyttet til andre tiltak og andre vedtak behandles under pkt. 4.2 Forskjellsbehandling. Omsøkte eiendom sin arealstatus fremgår av KPA, dette synes ikke bestridt. Klager ber dokumentert at det er manglende samsvar mellom KPA, konsesjonsvilkårene og tiltaket. Forholdet til KPA pkt. 21 Råstoffutvinning, massedeponering og masseuttak KPA pkt. 21 krever at tiltak med arealbehov over 1 da eller høyde som overstiger 1,5 m skal inngå i reguleringsplan. Omsøkte tiltak er på 1.799,2 m 2 (nesten 1,8 da.) og må inngå i reguleringsplan. Forholdet til KPA pkt Drikkevann KPA pkt setter forbud mot tiltak som kan forurense drikkevann innenfor nedbørsfeltet for drikkevann. Omsøkte tiltak ligger innenfor nedbørsfeltet og kan iht. uttalelse fra VAetaten medføre forurensning av drikkevannet. Søknaden er avslått med hjemmel i KPA. Kommunen er eier av vannforsyningssystemet og har iht. drikkevannsforskriften 14 ansvaret for beskyttelse av vannkilden, dette ansvaret forvaltes av VA-etaten. VA-etaten sin uttale i saken er relevant og vektingen av denne ved saksbehandlingen er etter fagetatens sin oppfatning riktig. Det vises til det påklagede vedtaket sine vurderinger av det materialet som er lagt til grunn for vedtaket. 4.1 Grunnlaget for behandling av søknaden Søknaden skal gi de opplysninger som er nødvendige for at kommunen skal kunne gi tillatelse til tiltaket, jfr. pbl Hvilke opplysninger som skal gis ved søknad om tillatelse til tiltak er nærmere angitt i SAK10 kap. 5. Det følger videre av pbl at kommunen, når søknaden er fullstendig, skal gi tillatelse dersom søknaden ikke er i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven. Tiltaket er i strid med KPA pkt. 21 og og derfor avhengig av dispensasjon fra disse bestemmelsene for å kunne godkjennes. 4.2 Vurdering av veiledning i saken Klager har anført at kravet om dispensasjon er «irrelevant» da dette ikke var etterspurt før behandling av søknaden. Bygningsmyndigheten har en alminnelig veiledningsplikt innenfor sitt område, jfr. fvl. 11, formålet med veiledningen er å gi parten adgang til å ivareta sin sak på best mulig måte. 3

4 Omfanget av veiledningen må tilpasses forvaltningsorganets situasjon og kapasitet til å påta seg slik virksomhet. Det bemerkes at plan- og bygningsretten er et komplisert fagfelt som i mange tilfeller kan virke uoversiktlig. For å sikre kvalitet i prosessen stilles det i pbl annet ledd krav om at søknad og prosjektering (og utførelse) skal foretas av foretak med ansvarsrett, med mindre annet fremgår av 20-2 og I denne saken er det foretatt veiledning både muntlig i søknadsprosessen og i det påklagede avslaget hvor det står: Veiledningen er ikke fulgt opp av søker som i sin klage skriver: Den veiledning som er gitt innebærer ikke at nødvendige dispensasjoner er gitt, eller noen vurdering av grunnlaget for å kunne etterkomme de etterlyste dispensasjonssøknadene i saken. Fagetaten mener på bakgrunn av ovenstående at det er gitt tilstrekkelig veiledning i saken. 4.3 Vurdering av om tiltaket er unntatt fra søknadsplikt Fagetaten forstår anførselen til å være knyttet til pbl. 20-3, jfr. SAK For at bestemmelsen skal komme til anvendelse må tiltaket oppføres/opparbeides i samsvar med pbl. 1-6 andre ledd: Iverksetting av tiltak som omfattes av denne lov, kan bare skje dersom de ikke er i strid med lovens bestemmelser med tilhørende forskrifter, kommuneplanens arealdel og reguleringsplan, jf. kapittel 20 om søknadsplikt og tillatelse. Dette gjelder også for tiltak som: a) kan forestås av tiltakshaver selv etter 20-2 b) ikke krever søknad og tillatelse etter 20-3 c) har unntak for søknadsplikt etter Tiltaket er søknadspliktig da det er i strid med KPA pkt. 21 og

5 4.4 Forskjellsbehandling For at en anførsel om usaklig forskjellsbehandling skal føre frem, er det en forutsetning at det dreier seg om like saker både i faktisk og rettslig henseende. Det skal forholdsvis meget til for å konstatere ugyldighet som følge av forskjellsbehandling når det enkelte vedtak isolert sett fremstår som gyldig, da usaklig forskjellsbehandling som ugyldighetsgrunn regnes som en del av læren om myndighetsmisbruk. Kommunen må dessuten ha en vid adgang til å endre sin praksis i så vel liberal som restriktiv retning. Klager viser til at VA-etaten skal ha utført tilsvarende prosjekt på en gård som Bergen kommune visstnok leier i Jordalen. Av de tre fremlagte bildene fremgår at det er foretatt arbeider på et areal som ligger i nærheten av vannet, omfang og formål med arbeidet fremgår ikke. Det er ikke knyttet adresse/referanse eller tidspunkt for de utførte arbeidene til anførselen. Fagetaten bemerker at det er vanskelig å se at disse sakene er like både i faktisk og rettslig henseende. Det konstateres at de utførte arbeidene synes å være av begrenset omfang og at det ikke er avklart om det viste tiltaket er/skulle vært behandlet etter plan- og bygningsloven eller annet regelverk. Dersom tiltaket som fremgår av de tre bildene ikke er behandlet etter pbl., kan dette være en saksbehandlingsfeil. En saksbehandlingsfeil gjort i andre saker medfører imidlertid ikke at andre kan innrette seg på at deres saker skal behandles/unnlates å behandles med samme saksbehandlingsfeil. Fagetaten finner ikke fremføring av vann- og avløpsrør fra Øvre-Eide til Jordalen for noen år siden direkte sammenlignbar med foreliggende sak. Omfanget og lokaliseringen av dette tiltaket, og derved også eventuell mulighet for påvirkning av vannkilden, avviker fra det påklagede tiltaket. Søkere med tiltak innenfor nedslagsfeltet for drikkevann, og for så vidt andre hensynsoner i KPA, kan oppleve at forholdet til hensynssonene blir underlagt en grundigere behandling nå enn tidligere. Dette kan oppleves som en skjerpelse av praksisen, men innebærer ingen forskjellsbehandling. Fagetaten har ikke funnet holdepunkter for at KPA er praktisert på annen måte i foreliggende sak enn i andre saker i området. Fagetaten finner ikke å kommentere anførsler knyttet til gebyr i andre saker. Det er anførsler i klagen om gjødsling, beiting osv. i nedslagsfeltet til drikkevannet. Dette gjelder ikke omsøkte tiltak, og påvirker heller ikke vurderingstemaet i KPA pkt (om tiltaket kan forurense drikkevann). Fagetaten bemerker at argumentene kan ha relevans ved en dispensasjonsvurdering dersom det blir søkt om dispensasjon fra nevnte bestemmelse i KPA. 4.6 Øvrige merknader Søknaden er ikke nabovarslet. Pbl krever grunngitt søknad før det fattes vedtak om dispensasjon. Det er ikke søkt om dispensasjon fra KPA pkt. 21 og Tiltakshaver er i det påklagede vedtaket oppfordret til å nabovarsle tiltaket og søke om dispensasjon fra nevnte bestemmelser ved en eventuell klage, men slik dokumentasjon er ikke mottatt. Dersom klagen skal gis medhold må nevnte forhold imøtekommes. På bakgrunn av ovenstående anbefales klagen ikke tatt til følge. 5

6 Vedlegg: 1. Situasjonskart 2. Situasjonsplan 3. Foto situasjonsplan 4. Flyfoto 5. Tilleggs skriv til klage 6. Klage 7. Avslag på søknad 6