Utvidelse vannforsyning og avløp

Transkript

1 Eidsberg kommune Utvidelse vannforsyning og avløp Del D. Vannforsyning. Skisse til løsning/underlag for prosjekteringskonkurranse

2 F For konkurransegrunnlag TALOK JLIER AG A Delbeskrivelse konkurransegrunnlag TALOK JLIER AG Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS Pb. 1042, Østfold Næringspark, NO-1803 Askim Vangsveien 10, NO-1814 Askim Side 2 av 18

3 Innhold 1 Bakgrunn 4 2 Nærmere om dagens situasjon/kapasitet Generelt Tilstand på en del av dagens anlegg Sikkerhet i leveransen 6 3 Eksisterende og beregnet framtidig behov 8 4 Omfang av utbyggingen Alternative løsninger med tiltak Sandstangen spesielt Alt. 1. Forutsatt at Sandstangen har tilstrekkelig kapasitet til å dekke framtidig behov Total utbygging Alt. 2. Ikke tilstrekkelig kapasitet ved Sandstangen, bruker overflatevann fra Øyeren Utførte avklaringer Krav til leveranse i anleggstiden 15 5 Framdrift 16 6 Oppgaver/ytelser Entrepriseform og -oppdeling 17 7 Vedlegg Side 3 av 18

4 1 Bakgrunn Eidsberg kommune har sin vannforsyning fra Øyeren med inntak i grunnvannsbrønner på Sandstangen. Kommunen leverer vann til ca abonnenter, bl.a. ca av totalt ca innbyggere i kommunen samt til ulike virksomheter i dekningsområdet. Kvaliteten på vannet som leveres er god og tilfredsstiller Drikkevannsforskriftens krav med god margin. Kapasiteten på forsyningen er tilstrekkelig til å dekke forbruket i dag, men det er begrenset kapasitet for å øke leveransen. Sikkerheten i leveransen er ikke fullt ut tilfredsstillende med bl.a. manglende reserveforsyning. Kommunen har fått pålegg fra Mattilsynet om å bedre sikkerheten i leveransen. Kjøttforedlingsbedriften Nortura er etablert i Hærland, øst for Mysen. Det er nå besluttet at Nortura skal etablere et nytt, sentralt slakteri for fjørfe i Hærland. Den nye virksomheten vil medføre betydelig økning i forbruket av vann av drikkevannskvalitet. Vannforbruket ved Norturas anlegg i Hærland er i dag i størrelsesorden m 3 /d. Den nye virksomheten vil kreve ca m 3 /d ved oppstart, og på sikt inntil ca m 3 /d. Det legges til grunn at vannet skal leveres av Eidsberg kommune via kommunale ledninger. Eksisterende vannforsyningssystem har ved oppstart trolig kapasitet til å dekke forbruket med noen tiltak, men har på litt sikt ikke tilstrekkelig kapasitet til å levere den vannmengden det nå blir snakk om til Nortura sammen med forventet økning i annet vannforbruk samt forpliktelser til reserveforsyning til nabokommuner. Det er derfor behov for styrking av vannforsyningen. Dette gjelder både kapasitet i ordinær situasjon og reserveforsyningsmulighet. Det har vært vurdert ulike utbyggingsløsninger for å øke kapasiteten. Den mest aktuelle løsningen er funnet å være at dette gjøres gjennom utvidelse av kapasiteten på eksisterende vannverk, helt fra og med vannkilden på Sandstangen i Øyeren til og med rentvannsbasseng i Hærland. Det vil kreve betydelig lengre tid å få etablert alternative løsninger med helt nytt vannverk, og det er heller ikke sannsynlig at det kan gjøres til lavere kostnad. Reserveforsyning (muligens også noe supplering inntil større kapasitet er ferdig utbygget på Eidsbergs forsyning) til Eidsberg planlegges å bli dekket via en ny ledningsforbindelse til Askims vannverk samt noe fra Trøgstad (forutsatt at det ikke er den felles kilden for de to som faller ut). Eidsberg skal på sin side kunne levere reservevann til Askim, eventuelt til Trøgstad i visse situasjoner. En oversikt over eksisterende og planlagte framtidige hovedledninger er vist på vedlagte tegning H101, vedlegg Side 4 av 18

5 2 Nærmere om dagens situasjon/kapasitet 2.1 GENERELT Eidsberg (og Trøgstad) har sin vannforsyning fra grunnvannsbrønner på Sandstangen, sydøst i Øyeren. Det er etablert to produksjonsbrønner, som begge via et fordelingsbasseng kan forsyne til både Eidsberg og Trøgstad vannverk, som ellers er uavhengige av hverandre. Det er felles elforsyning til brønnene. Vannkvaliteten fra brønnene ved Sandstangen er generelt meget god og ganske stabil, men varierer noe avhengig av vannkvaliteten i Øyeren. Vannkvaliteten tilfredsstiller normalt kravene i Drikkevannsforskriften med god margin. Vannet til begge vannverkene pumpes fra brønnene til Trøgstad kommunes fordelingsbasseng på Sandstangen. Vannet til Eidsberg ledes normalt med selvfall fra dette fordelingsbassenget på Sandstangen over Øyeren til pumpestasjon ved Mørkfoss. Det er installert en trykkøkningspumpe som kan benyttes for å øke overføringskapasiteten ved stort vannforbruk. Til vanlig ligger mengden som tas ut til Eidsberg på ca l/sek (ca m 3 /d). Med trykkøkningspumpa i drift kan det overføres inntil ca. 80 l/sek (= ca. 290 m3/t = ca m 3 /d) fram til pumpestasjonen ved Mørkfoss. Fra Mørkfoss pumpes vann opp til vannbehandlingsanlegget ved Tosebygda. I dette anlegget ble tidligere vann direkte fra Øyeren fullrenset. Det er nå ikke noen behandling utover lufting av vannet og filtrering i de gamle sandfiltrene. Det er normalt ingen desinfisering av vannet før det ledes på nettet, men det er mulighet for tilsetting av klor. Totalt sandfilterareal er ca. 46 m 2 fordelt på to filtre. I vedlegg 4 er det gjengitt noen utvalgte tegninger av eksisterende vannbehandlingsanlegg slik det opprinnelig ble bygget. Vedrørende tilstand på anlegget vises det til rapport gjengitt i Vedlegg 3 til denne rapporten. Fra behandlingsanlegget ved Tosebygda pumpes vannet mot basseng på Høytorp ved Mysen. Kapasiteten ut fra eksisterende vannverk er tidligere oppgitt å være ca m 3 /d. Den maksimale, momentane kapasiteten er oppgitt å være ca m 3 /d. Spyling av sandfiltrene gjøres ca. 1 gang hver uke (oftere i perioder med dårlig råvannskvalitet). Dette krever ca. 4-5 timers stopp i produksjonen samt at det benyttes rentvann til spylingen. Dette reduserer sammen med en del andre forhold gjennomsnittlig kapasitet over lengre tid til ca m 3 /d. For ulike elementer er kapasiteten oppgitt å være som følger: Brønner Sandstangen, usikkert hva kapasiteten er, men tilstrekkelig for dagens forbruk (kfr. også vedlegg 2) Side 5 av 18

6 Overføring (pumpe og sjøledning) Sandstangen Mørkfoss, ca. 80 l/s Pumping/overføring Mørkfoss Tosebygda, 77 l/s Behandling (filtrering og lufting) Tosebygda, > 77 l/s Overføring Tosebygda Høytorp, ca. 75 l/s Eidsberg har sitt hoved rentvannsbasseng på Festningsåsen (Høytorp) ved Mysen med volum m3. I tillegg er det et lavereliggende basseng ved Høytorp med volum m3 som leverer til Mysen og et basseng med effektivt volum ca. 700 m 3 i Hærland for å sørge for stabil, lokal forsyning til Nortura og øvrige abonnenter. Overføringen fra Høytorp til Hærland skjer i dag via to forskjellige ledninger helt fram til i nærheten av Hærland kirke. Fra Hærland kirke til bassenget ved Hærland er det bare en ledning. Basseng Hærland har effektivt volum på ca. 700 m 3. Det ligger på ca. kt. 205 (må kontrolleres). Nortura forsynes derfra i egen ledning. Det er som nevnt allerede planlagt og delvis under bygging en ny ledning langs ny E18 fra Laslett fram til Hærland. Denne ledningen (315 mm PE) vil alene ha kapasitet til å overføre nok vann fram til basseng i Hærland for forsyning til Nortura og øvrige forbrukere i Hærland. Eksisterende ledninger mellom Mysen og Hærland forutsettes opprettholdt for reserve og lokal forsyning. Dette oppdraget har grensesnitt mot utbyggingen av ny E18 mellom Melleby og Momarken, med Statens vegvesen som oppdragsgiver. I forbindelse med etablering av denne veien legges det ned kommunale VAledninger langs traseen som skal være med på å forsyne Nortura med vann, samt ivareta avløpsvann fra fabrikken. Det må i den forbindelse påregnes koordinering av grensesnitt opp i mot Statens vegvesen og deres rådgivere og entreprenører. 2.2 TILSTAND PÅ EN DEL AV DAGENS ANLEGG Opplysninger om tilstand og dimensjoner/kapasitet for eksisterende pumpestasjon ved Mørkfoss og vannbehandlingsanlegg ved Tosebygda finnes i rapport «Forprosjekt: Eidsberg Vannverk. Oppgradering av Mørkfoss råvannspumpestasjon og Tosebygda Vannbehandlingsanlegg. Fase 2 Tilstandsrapport med forslag til tiltak. Sluttrapport.» Utarbeidet av Sweco, datert Rapporten er vedlagt, se Vedlegg 3. Plantegninger av det eksisterende anlegget er gitt i Vedlegg 4 til denne rapporten. Det er ikke gjort noen systematisk tilstandsundersøkelse av ledningsanlegget. Pumpeledningen fra Mørkfoss til Tosebygda er en støpejernsledning. Rentvannsledningen fra Tosebygda til Høytorp er utført i eternitt. Begge ledningene er fra midten av 1960-tallet. 2.3 SIKKERHET I LEVERANSEN Det er foreløpig ikke gjennomført noen systematisk ROS-analyse for å kartlegge risikoelementer i forsyningen. Mattilsynet har som nevnt pålagt Eidsberg kommune å bedre sikkerheten i forsyningen. Eidsberg har tidligere hatt mulighet for å kjøre den gamle løsningen med inntak direkte fra Øyeren ved Mørkfoss og fullrensing i det gamle behandlingsanlegget. Denne prosessen har ikke vært i Side 6 av 18

7 bruk på mange år, og den er nå ikke lenger mulig å kjøre. Inntak direkte fra Øyeren er dog mulig, men det vil i så fall bli levert vann som ikke tilfredsstiller Drikkevannsforskriftens kvalitetskrav. Løsningen fungerer derfor ikke som reserve, kun som en form for nødvannsforsyning. Det erstatter da kun brønnene ved Sandstangen og sjøledningen over Øyeren i og med at overføringen videre er samme ledning. Eidsberg og Trøgstad har mulighet for utveksling av en del rentvann via ledninger mellom Ramstad og Skjønhaug (200 mm i Eidsberg, 225 mm i Trøgstad) og mellom Ulrikstad og Skjønhaug (150 mm). Kapasiteten på overføringene er ikke testet. Bassenget og dermed trykket i Trøgstad ligger litt høyere enn i Eidsberg, men overføring av vannmengder av noen betydning fra Trøgstad til Eidsberg er avhengig av en ny trykkøkningsstasjon. Trøgstad har bare beskjeden overskuddskapasitet på overføringen fra Sandstangen til Skjønhaug. Siden strømforsyningen er felles for de to brønnene på Sandstangen, og svikt i strømtilførsel eller forurensning av brønnområdet vil medføre at begge vannverkene berøres, er ikke forbindelse mellom Eidsbergs og Trøgstads nett noen fullgod reserveløsning. Det må av samme grunn også legges til grunn i videre vurderinger at de to vannverkene kan falle ut samtidig dersom det ikke gjøres tiltak som medfører at de kan sees på som uavhengige. Det er ikke fast reservestrømsaggregat ved Sandstangen, men mulighet for å koble til mobilt aggregat. Det samme gjelder for pumpestasjonen ved Mørkfoss og ved behandlingsanlegget/pumpestasjonen ved Tosebygda. Det ble i 2011 utført et forprosjekt for ny reservevannsforsyning mellom Askim og Eidsberg for å bedre sikkerheten i forsyningen. Anbefalt trase er mellom Askims høydebasseng på Trippestad og Mørkved på Eidsbergs overføringsledning. Kapasiteten ved overføring fra Askim til Eidsberg (og Trøgstad) er der satt til m 3 /d = 260 m 3 /time. Den ble satt under forutsetning av at produksjonen ikke skulle utvides ved Nortura. Behovet for leveranse til Askim ble satt til m 3 /d = ca. 200 m 3 /time. Behovet for reserveforsyning var basert på å dekke forbruket i middeldøgn, da det i slike situasjoner kan bli lagt restriksjoner på forbruket. Med ny forutsetning om større vannleveranse til Nortura, må nødvendig kapasitet på reservevannsledningen vurderes på nytt (ikke en del av dette prosjektet) Side 7 av 18

8 3 Eksisterende og beregnet framtidig behov Det vil være maksimalt døgnforbruk som normalt blir dimensjonerende for anleggene fram til utjevningsbasseng i nærheten av forbruker. Mellom basseng og forbruker vil det være maksimalt timeforbruk, evt. brannvannsbehov som blir dimensjonerende. Gjennomsnittlig døgnforbruk i Eidsberg inklusive inntil ca. 500 m3/d til Nortura har de siste to årene vært i størrelsesorden m 3 /d. Maksimalt døgnforbruk har vært ca m 3 /d, dvs. en maks døgnfaktor på ca. 1,3 1,4 med høyest verdi i år med tørre perioder som medfører mye vanning. I 2011 var vannforbruket (døgnverdier) som følger: Side 8 av 18

9 Ved en situasjon med en stor lekkasje våren 2012 var døgnforbruket oppe i ca m 3 /d. Hittil i 2012 har døgnverdiene vært som følger (obs annen skala enn for 2011): Nortura har opplyst at forventet vannforbruk etter oppstart av nytt slakteri vil være ca m 3 /år, Det skal videre legges til rette for en økning i produksjonen som kan medføre vannforbruk opp mot ca m 3 /år. Nortura har opplyst at en kan regne forbruket fordelt på 250 døgn. Det gir ved oppstart i 2014 et forbruk på ca m 3 /d og framtidig inntil ca m 3 /d. (Ved ordinært å bruke nedtapping av en del av volumet i rentvannsbassenget i Hærland i løpet av uka for så å fylle opp i helga kan kapasiteten fram til bassenget reduseres noe, men det meste av volumet bør være reserve til enhver tid, så det er ikke lagt noen aktiv nedtapping til grunn ved beregning av nødvendig kapasitet.) Totalt forbruk i Eidsberg i et middeldøgn ved oppstart av nytt slakteri år 2014 vil da bli ca. ( ) + ca = ca m 3 /d og ca m 3 i maksdøgn Ved framtidig maks drift i Hærland og øket forbruk ellers i Eidsberg antatt år kan det bli inntil ca. ( ) ca = ca m 3 /d i middeldøgn (hverdag med full produksjon Nortura) og ca m 3 /d i maksdøgn (enda mer hvis store lekkasjer) Side 9 av 18

10 Oppsummert er dagens kapasitet og dagens og framtidig behov beregnet å være: Dagens kapasitet Siste års forbruk ( inkl. eksist. Nortura) Behov ved oppstart utvidet Nortura Behov (inkl. utvidet Nortura) Årsforbruk mill. Ca. 1,3 1,4 Ca. 1,7 Ca. 2,0 M 3 Middeldøgn m 3 /d (hverdag med full produksjon ved Nortura) Ca Ca Ca Maksdøgn m 3 /d (kort tid) (?) lang tid Ca (5 300 ved stor lekkasje) Ca (6 400?) Ca (ca ?) Beregnet maksimalt døgnforbruk ved oppstart utvidet Nortura tilsvarer altså omtrent dagens maksimale kapasitet (uten ekstra store lekkasjer), mens beregnet forbruk i maksimaldøgnet ved full drift ved Nortura, antatt i år er klart mer enn maksimal kapasitet på Eidsberg kommunes vannverk i dag. Det må derfor gjøres tiltak for å øke den ordinære leveringskapasiteten både på kort og lang sikt, enten ved utbygging av eget vannverk eller ved kjøp av renset vann fra nabovannverk. I tillegg må reserveforsyning til og fra nabokommuner ivaretas. Det siste kan som tidligere utredet skje ved forbindelse med nabovannverk med mulighet for levering begge retninger. Dette må da ivareta bl.a. den situasjonen at det skal leveres inntil ca m 3 /d til Askim (i tillegg til det Askim kan få fra Spydeberg) samtidig med dekning av middeldøgnforbruk i Eidsberg og Trøgstad, og at Eidsbergs nå større vannbehov, eventuelt også Trøgstads behov (middeldøgn) skal kunne dekkes fra Askim og/eller annet vannverk. Etterfølgende skjematiske oversikt viser vannbehov og vannstrømmer for reserveforsyning ved utfall av enten Askim vannverk eller Eidsberg og Trøgstad vannverk Side 10 av 18

11 Reserveforsyning ved fullt utfall av Askim vannverk (alle tall er m 3 /d i middeldøgn). Data år 2035/2040 med uthevet skrift: Trøgstad Behov Behov Kap (2 760?) ? Spydeberg Behov Behov 2040? Kap Askim (inkl. Skiptvet) Behov Behov Kap Eidsberg Behov Behov Kap (10 000) Skiptvet Kapasiteten ved Eidsberg, og i en viss grad Trøgstad må altså bygges ut betydelig for å dekke behovet i maksdøgn eller for å levere reservevann. For å dekke eget behov samt reserveforsyning til Askim, må dimensjonerende kapasitet ved Eidsbergs forsyning fram til avgrening til Askim være minst ca m 3 /d (reserveforsyning i middeldøgn). For å ha en viss sikkerhet/reserve utover det, må kapasiteten være en del større. Endelig dimensjonering må gjøres som en del av utbyggingsprosjektet. Fra avgrening til Askim og fram til Mysen må kapasiteten være minst tilstrekkelig til å dekke Eidsbergs forbruk i maksdøgn, dvs. ca m 3 /d + reserve. Fram til forbindelse til Trøgstad må en ha kapasitet til å dekke også reserveforsyning til Trøgstad Side 11 av 18

12 Ved fullt utfall av Eidsberg og Trøgstad (alle tall er m 3 /d i middeldøgn, data år 2035/2040 med uthevet skrift) vil situasjonen være: Trøgstad Behov Behov Kap Spydeberg Behov Behov 2040? Kap Askim (inkl. Skiptvet) Behov Behov Kap ? (>11 000) (13 350/15 160) Eidsberg Behov Behov Kap 0 Skiptvet Maksimal kapasitet for overføring fra behandlingsanlegget til Askim er i dag trolig ca m 3 /d, dvs. et overskudd i middeldøgn på ca m 3 /d. Levering av så mye som ca m 3 /d, senere inntil nesten m 3 /d østover fra Askim vil kreve betydelig utbygging av overføringskapasiteten fra vba til Askim øst, muligens også større behandlingskapasitet. Dersom det kan gjøres tiltak slik at utfall av Trøgstads og Eidsbergs forsyning kan sees på som uavhengige hendelser, vil en være nærmere full dekning av behovet ved utfall av ett av de to vannverkene. Reservevannsbehovet fra Askim vil da ved fullt utfall av Eidsberg ved oppstart Nortura i år 2014 være ca. ( fra Trøgstad) = ca m 3 /d og det samme i år 2040 (ca (?) fra Trøgstad) forutsatt at kapasiteten ved Trøgstad er utvidet til m 3 /d Side 12 av 18

13 4 Omfang av utbyggingen 4.1 ALTERNATIVE LØSNINGER MED TILTAK Som nevnt har det innledningsvis vært vurdert ulike konsepter for hvordan en kan tenke seg å bygge ut kapasiteten på vannforsyningen. Det er konkludert med at etablering av en helt ny vannforsyning basert på annen kilde enn det som benyttes i dag vil være både vesentlig mer tidskrevende og også minst like kostbar å gjennomføre som utvidelse av eksisterende, uten at det er gjennomført detaljerte beregninger av kostnader. Det er derfor valgt en løsning med å bygge ut eksisterende vannforsyning Sandstangen spesielt Kapasiteten ved Sandstangen som vannkilde her vært utredet i ulike sammenhenger fra lang tid tilbake. Det foreligger ikke noen entydig konklusjon på hva kapasiteten for hele Sandstangen er, men det er rimelig å regne med at den er tilstrekkelig til å forsyne Eidsberg og Trøgstad i overskuelig framtid. Rapporter (3 stk) fra testing av brønner utført i 2003 og 2004 er vedlagt dette notatet, vedlegg 2. Det er brønnene Rb2 og Rb3 som benyttes i dag. Brønnene har vært testet med betydelig større vannuttak samlet for de to enn det som benyttes til vannforsyningen til Eidsberg og Trøgstad. Hver av brønnene har kapasitet til å dekke dagens behov. Samtidig stor uttapping ga ved test av Rb3 i 2004 økt saltinnhold i den gamle Rb2. Det vurderes foreløpig slik at for framtidig å kunne levere tilstrekkelige mengder vann med god sikkerhet, bør det etableres en tredje produksjonsbrønn slik at forbruket kan deles på to brønner og den tredje er reserve. En fare er at en ved for stort uttak i en brønn får gjennomslag gjennom sandmassene og dårligere vannkvalitet. Det registreres forskjell i vannkvaliteten fra brønnene ved ulik vannkvalitet i Øyeren allerede med dagens uttak. Det har videre vært ett tilfelle av mer eller mindre oversvømmelse av Sandstangen slik at en måtte stoppe utpumping på grunn av fare for inntrengning av overflatevann i brønnene. Dette var i Utløpet fra Øyeren er utvidet etter den tid, slik at faren for så høy vannstand i Øyeren er redusert Alt. 1. Forutsatt at Sandstangen har tilstrekkelig kapasitet til å dekke framtidig behov Total utbygging På bakgrunn av framtidig behov i forhold til dagens kapasitet er det antatt at følgende hovedelementer må inngå for å øke kapasiteten til å dekke det framtidige behovet: Side 13 av 18

14 Etablering av en ny grunnvannsbrønn på Sandstangen Nytt fordelingskammer og nytt pumpeanlegg ved Sandstangen for overføring til Mørkfoss Ny overføringsledning mellom Sandstangen og Mørkfoss Utvidet kapasitet ved pumpestasjon Mørkfoss og pumpeledning fra Mørkfoss til Tosebygda Utvidet kapasitet med fortsatt enkel vannbehandling ved Tosebygda Ny overføringsledning mellom Tosebygda og Laslett via Mørkved og Brennemoen Ny overføringsledning mellom Laslett og Hærland (planlagt tidligere, allerede under utførelse) Nytt basseng i tillegg til det eksisterende i Hærland I tillegg kommer reservevannsledning mellom Askim og Eidsberg (Mørkved) (eget prosjekt.) Dette vil som nevnt ikke gi tilstrekkelig vannmengder ved fullt utfall av både Eidsbergs og Trøgstads forsyninger Alt. 2. Ikke tilstrekkelig kapasitet ved Sandstangen, bruker overflatevann fra Øyeren Ved en slik situasjon vil utbyggingen bestå i stor grad av de samme elementene som for Alt. 1, men det kreves vesentlig mer omfattende utbygging av vannbehandlingsanlegget. råvannskvalitet i Glomma både i og nedstrøms Øyeren er rimelig godt kartlagt i og med at både Askim og Sarpsborg henter råvann der. Hovedelementene vil i så fall bli: Nytt inntak på dypt vann i Øyeren Utvidet kapasitet pumpestasjon Mørkfoss og overføringsledning til Tosebygda Nytt vannbehandlingsanlegg (fullrensing) ved Tosebygda Ny overføringsledning mellom Tosebygda og Laslett via Brennemoen Ny overføringsledning mellom Laslett og Hærland (under bygging) Nytt basseng i tillegg til det eksisterende i Hærland I tillegg kommer på samme måte som for Alt. 1 reservevannsledning mellom Askim og Eidsberg (Mørkved). Dette vil ikke fullt ut gi tilstrekkelige vannmengder ved fullt utfall av Eidsbergs forsyning, men betydelig bedre dekning enn ved et anlegg med felles kilde for Eidsberg og Trøgstad Side 14 av 18

15 4.2 UTFØRTE AVKLARINGER Det har i tillegg til avklaringer med nabokommunene vedrørende mulighet for gjensidig reservevannsforsyning, vært avholdt et orienterende møte med Mattilsynet (distriktskontor Indre Østfold og Follo i Askim). 4.3 KRAV TIL LEVERANSE I ANLEGGSTIDEN Vannforsyningen må opprettholdes til enhver tid. Reserveforsyningen fra Askim (eget prosjekt) forutsettes etablert så tidlig som mulig slik at redusert kapasitet fra Eidsbergs eget anlegg i anleggsperioden i en viss grad kan kompenseres med tilførsel fra Askim. Det vil også være mulig å få noe vann fra Trøgstad via Havnås. Det må likevel planlegges for at den eksisterende forsyningen skal være i drift med unntak av korte (timer), planlagte driftsstopp mens det utvides. Det kan f.eks. gjøres ved at utvidelse gjøres som en helt ny linje i parallell til den eksisterende Side 15 av 18

16 5 Framdrift Nortura har planlagt å starte produksjonen ved det nye slakteriet 1. september Selv om det i normale situasjoner, evt. med noe supplering fra Askim er tilstrekkelig kapasitet til å levere nok vann ved oppstart, er det for å være sikker på å kunne levere tilstrekkelig vann, behov for å bygge ut kapasiteten så fort som mulig. Som et minimum må nytt basseng i Hærland være driftsklart til oppstart. Ny ledning mellom påkobling av reserveledning fra Askim og Laslett må også være ferdigstilt til oppstart for å bedre sikkerheten i forsyningen. Øvrige elementer kan ferdigstilles noe senere. Nærmere krav til framdrift vil bli klarlagt på et senere tidspunkt Side 16 av 18

17 6 Oppgaver/ytelser Planleggingen og prosjekteringen skal omfatte alle oppgaver og faser fram til og med overtagelse av anleggene. Det vil bl.a. si (uten å være begrenset til): Verifisering av foreliggende grunnlag Endelig definering av utbyggingsmønster/skisseprosjekt Forprosjekt med kostnadsberegning Detaljprosjektering av alle elementer Byggesak (to-trinns) Konkurransegrunnlag og kontrahering (x stk entrepriser) Oppfølging i byggetid Byggeledelse etter nærmere avtale Deltagelse ved overtagelse Utarbeidelse av sluttdokumentasjon inklusive innlegging i Gemini-VA og sammenstilling av FDVmappe. Ytelsene er beskrevet nærmere, dels i det foregående, dels i Del B av konkurransegrunnlaget 6.1 ENTREPRISEFORM OG -OPPDELING Det legges til grunn at alle arbeider skal utføres i tradisjonelle entrepriser med detaljprosjektering utført av byggherrens rådgiver. Kontraktsstandard antas å bli NS Antall entrepriser er ikke bestemt på nåværende stadium, men det må påregnes at det for hele utbyggingen av vannforsyningen er snakk om mellom 5 og 10 entrepriser (to-tre på råvannssiden, tilsvarende på vannbehandlingsanlegget og minst to på ledningsanlegget) Side 17 av 18

18 7 Vedlegg 1. Kart med oversikt over eksisterende og planlagt vannforsyningssystem Tegning utarbeidet av Norconsult: Tittel Revisjon Dato Status H101 Nortura utvidet vann og avløp. Plan vannforsyning A Tilbudstegning 2. Rapporter fra testing av eksisterende grunnvannsbrønner på Sandstangen (3 stk) 3. Rapport vedrørende oppgradering av pumpestasjon Mørkfoss og vannbehandlingsanlegg Tosebygda 4. Utvalgte tegninger av eksisterende råvannspumpestasjon og vannbehandlingsanlegg Tegninger utarbeidet av Ingeniør A. H. Lem: Tittel Revisjon Dato Status 106-A Eidsberg vannverk. Råvannspumpestasjon. Arrangementstegning B Renseanlegget. Plan underetasje C Renseanlegget. Plan 1. etasje D Renseanlegget. Plan 2. etasje. Tegninger utarbeidet av Wetlesen og Roll A/S: Tegningsnummer Tegningsnummer Tegningsnummer Tittel Revisjon Dato Status B-809 Eidsberg vannverk. Vannrenseanlegget skjematisk Side 18 av 18