VANNFORSYNING I RENNESØY

Transkript

1 VANNFORSYNING I RENNESØY

2 Status før 1980, (1977) Typisk øysamfunn, lite vann i tørkeperioder, infiser vann vår og høst Privat brønner Ikke vanlig å sjekke kvaliteten på vannet Innbyggerne måtte spare på vannet Fokus på mengde vann, ikke kvaliteten Krav om offentlig ledningsnett til alle bygder Klausulering av Austbøstemmen,1977, var betraktet som kvalitetssikring av vannet Tankbiler med vann til innbyggerne i sommerhalvåret Kommunen drev med grunnvannsboring etter vann

3 Tanken om større kommunal utbygging av vannverk (1980) Egen vassverksnemnd. Lister over hvor det skal bygges ledningsnett Bygdekamp om å få ledninger Vannrenseanlegg ble nedstemt Vannforsyning fra IVAR, via Stavanger kommune, ble vurdert med Stavanger kommune og IVAR ( 1984) Kraftig diskusjoner om ledningsdimensjoner To ledningsnett? Et til husholdningen og et til veksthusnæringen/gardsbruka Kun renseanlegg til husholdningsvann? Sterke meninger om vannforskrifter og vannmålere

4 Konklusjonen rundt 1980 Først ledningsnett Private vannforsynings anlegg nyttes, suppleres med offentlig vann Renseanlegg når hovednettet er ferdig Vann fra Stavanger ikke aktuelt, : Vi skal klare oss selv Forskriftene skulle gi mulighet for å nytte private vannkilder i tillegg til off. Vannmålere hos alle abonnenter Det kjøpes inn store mengder PVC- hovedvannledningsrør til vannverket.

5 Utbyggingsområder

6 Jakten på nye abonnenter Forpliktende underskrifter for tilkopling Dør til dør aksjoner for å få abonnenter Enkelte mente de ikke hadde særlig stort behov for off. vann, kun i spesielle tørre perioder. På Mosterøy, flere private vannverk som hadde vann nok. ( Urenset)

7 Austbøstemmen Renseanlegg 1991.Første byggetrinn. ( Hovednettet var ferdig) Klausuleringsbestemmelsene måtte håndheves Renseanlegget må fjerne bakterier og farge, Stort fargetall.få bakterier Konklusjon: et renseanlegg med sandfilter, aluminiumsulfat, klor, og lut Kapasitetsbehovet var vurdert til m3, det ble besluttet å bygge m3. Et helautomatiskt renseanlegg med automatisk tilbakespyling ble bygget i 1991.

8 Austbøstemmen Renseanlegg Andre byggetrinn Stadig flere ønsket kommunalt vann God leveringsstabiliteten Private vannforsyningsanlegg ble nedlagt Veksthusnæringen ble matproduksjonsanlegg ( m2/m3) Melkeproduksjonen fordret bakteriefritt vann Husholdningen krevde bakteriefritt vann Annen næringsmiddelproduksjon fordret kvalitetsikret vann Etter 4 år ble anlegget doblet på ny, med et nytt byggetrinn, Ny kapasitet ca m3

9 Større krav til vannverket Vaktordning Daglig oppfølgning med prøvetaking på renseanlegget Krav til reservevannkilde Store kvalitetskrav til stabilt vann til næringslivet I-Kmat forskriften

10 Vann fra IVAR Fullverdig IVAR medlemskap Vannforbruket i Rennesøy i 2004 over m3., sterkt stigende forbruk ( m3 i 2008) Kommunens hovedledningsnett var lagt med hovedstamme fra Austbø til V.Åmøy. Samarbeide med Finnøy om ledning til Stavangergrensen på Åmøy IVAR bygget ledning frem til Stavangergrensen på Åmøy Rennesøy og Finnøy fikk ( billig) vannforsyning fra IVAR Austbø-renseanlegget nedlegges Reservevannforsyning via store høydebasseng Finnøy bruker Rennesøy vannledninger til sin forsyning Egen sjøledning fra Rennesøy til Finnøy

11 Utvidet IVAR- samarbeide (2004) Teknisk sjef fortsatt VAR-ansvarlig i kommunen IVAR leverte vann frem til kommunegrensen IVAR erstattet VAR-avdelingen i kommunen og ble en avdeling under Teknisk Etter to års prøvedrift ble VAR-sektoren løsrevet fra Teknisk og ble en frittstående kommunal avdeling. IVAR overtok kommunens VA-personell

12 IVAR STATUS I DAG IVAR har ansvar for å leverer vann til Rennesøy kommune, frem til kommunegrensen Rennesøy kommune har ansvaret for de kommunale abonnentene IVAR utfører VAR-tjenestene for Rennesøy kommune opp mot abonnentene, som en offentlig VAR-avdeling

13 Svikt i vannforsyningen Utfordringer Hele samfunnet avhengig av IVAR-vann. Privat vannforsyning (10%) Uten vann inn til abonnentene får en ikke avløp ut. Reservevannforsyningen har begrenset varighet, ( høydebasseng) Veksthusnæringen er avhengi av kontinuerlig tilgang på vann. Krisevannforsyningen har ikke tilstrekkelig drikkevannskvalitet Årsaken til svikten kan være tidkrevende å utbedre, sjøledninger/ledningsbrudd

14 Bakterier i vannet Utfordringer Hele samfunnet blir berørt Vannet kan ikke drikkes uten tiltak Behov for rask informasjon til hele kommunen Sikker melding til spesielle abonnenter/personer hvor bakteriell forurensning kan ha store konsekvenser Å avdekke kilden er ressurs og tidkrevende Rense-tiltak er ofte sterk desinfisering som gjør vannet udrikkelig ( kan ikke utføres før kilden er lokalisert) Oppdatere abonnentene med informasjon under hele prosessen Særlig problem med gamle ledninger/private vannverk tilkoplet off. vannverk Fulle venterom på legekontorene

15 Varslingsrutiner LEVERINGSSVIKT Melding om svikt i vannforsyningen må gå til alle abonnentene så fort dette er kjent. Næringsvirksomheter som er avhengi av stabil tilførsel av vann må prioriteres med særskilt melding. Årsak til svikten og forventet varighet er viktig å opplyse om Tiltak må vurderes iverksatt for spesielle abonnenter, ut fra de konsekvenser leverigsvikten har Kommunens kriseledelse må varsles ved lengre leveringssvikt f. eks over et døgns varighet

16 Varslingsrutiner FORURENSET VANN Alle abonnenter må varsles straks forholdet er kjent Særlig viktig at spesielt utsatte grupper/ risikogrupper blir varslet Prioritering av spesielle grupper må drøftes med kommunens kriseledelse, da det er vanskelig å definere risikogruppene uten god lokalkunnskap Årsaken til hendelsen må avdekkes Nødvendige tiltak må iverksettes Forventet varigheten av krisesituasjonen må kunngjøres Kommunens kriseledelse må varsles og holdes orientert Hyppigere prøverutiner må innføres under og etter hendelsen

17 Risiko og sårbarhetsanalyse av vannforsyningen Mulige årsaker til leveringssvikt må kartlegges og bearbeides Mulige årsaker til forurensning må kartlegges og bearbeides

18 Privat brønn?