OPPDRAGSLEDER. Karin Kvålseth OPPRETTET AV. Karin Kvålseth

Transkript

1 OPPDRAG VA vurdering HM Rit AS OPPDRAGSNUMMER TIL Magne Kaasa OPPDRAGSLEDER Karin Kvålseth OPPRETTET AV Karin Kvålseth DATO Vann og avløpsvurdering for reguleringsfelt Kostveit Bakgrunn Det er planer om å regulere et område på 266 daa ved Taddeivsdalsnuten til fritidsboliger med høy standard (figur 1). Målet er å tilrettelegge for å bygge ut 100 nye hytter i tillegg til de 21 tomtene som alt er regulert. I dette notatet er det sett på muligheter for å vann og avløpsløsninger nye og eksiterende hytter. Figur 1: Planområde for hyttefelt på Kostveit 1 (8) 14 Sweco Norge AS

2 Det forventes ikke at alle hyttetomter blir solgt på samme tid og det skal gjøres en vurdering ut fra følgende trinnvise utvikling: Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 40 hytter + mulighet for oppkobling av 11 eksisterende hytter 40 hytter 30 hytter Områdebeskrivelse I følge planbeskrivelsen ligger området sør for gården Sudbø ved Totak og 2,5 km vest for Skålestråndi og FV 37. Ved Totak er det et bryggeanlegg og utsettingsrampe for båter. Det regulerte området ligger på et vannskille der den østlige delen (Regineenhet 016.BG2) drenerer til Totak på 37,3 km 2. Totak er et magasin som utnyttes til kraftproduksjon. Under 1/3 av hyttene ligger i nedslagsfeltet som drenerer til Totak. Den vestlige delen (Regineenhet 016.BF22) drenerer til Telemarkskanalen og Tokkevassdraget. Vannet renner fra Sagahylen og videre til Øyvågslivatn som er en del av Hylandfossen som utnyttes til kraftproduksjon. Ca 2/3 av hyttene ligger innenfor dette vassdraget. Dette er viktig grunnlag for vurdering av aktuelle vannkilder og resipienter. Dette medfører også at eventuelle uttak av vann må avklares med konsesjonær. Løsmassedekket består av morene, mens berggrunnen er beskrevet med de vulkanske bergartene gabbro og basalt. Vannbehov Vannbehovet er grovt beregnet som et grunnlag for vurdering i forhold til planlagt trinnvis utbygging (tabell 1). For beregning tas det høyde for 100 % belegg på hytter i ferier. Det beregnes 4 personer pr hytte ved dimensjonering og et vannforbruk, inklusiv lekkasje, på 200 l/person og døgn. Tabell 1: Beregnet vannbehov ut fra en trinnvis utbygging 40 hytter 51 hytter 91 hytter 121 hytter Gjennomsnittlig døgnforbruk (m3/døgn) 32,0 40,8 72,8 96,8 Årsforbruk (m3/år) 11680, , , ,0 Qd maks (maks. døgnforbruk) (m3/døgn) 64,0 81,6 145,6 193,6 Gjennomsn. timeforbruk (m3/t) 1,3 1,7 3,0 4,0 Qt dim. maks timeforbruk (m3/t) 8,0 10,2 18,2 24,2 For vurdering av vannkilde må det tas høyde for å kunne dekke maksimalt døgnvannbehov (Q maks døgn). Variasjoner i vannforbruk tilsvarende Q maks timeforbruk kan dekkes av et reservoar. 2 (8)

3 Alternativ for vannforsyning Basert på forespeilet utbyggingstempo og tilsvarende ulikt vannbehov er det flere aktuelle alternativ for å finne vann, både fra grunnvannskilder og overflatevannkilder. Det er i denne vurderingen ikke foretatt feltundersøkelser eller innhentet data fra vannkildene: Fjellbrønner For å få mye vann ut av en fjellbrønn kreves etablering i kompetente og vannførende bergarter. I området er det dokumentert metabasalt og avgrensende områder med metaarkose. Det er under 30 % sannsynlighet for å finne brønner som kan gi mer enn 1000 l/t (figur 2) Figur 2: Sannsynlighet for å oppnå ønsket vannmengde i fjell brønner. Kilde NGU Det er vanlig i disse områdene er å finne brønner med kapasitet på mellom l/t. Mest vann finnes i områder med god oppsprekking. I planområdet er det dokumentert brønner med følgende vanngiverevne i NGU sin brønndatabase: Fjellbrønn nr: Vanngiverevne (l/t) (8)

4 Ut fra vannbehovet kan man muligens finne nok vann til hytteutbyggingen i en tidlig fase (fase 1), men det vil kreve at man har minst 6-8 fjellbrønner som kan gi nok vann. På lang sikt (fase 2 og 3) kan det oppstå konflikt mellom utbygging av hytter og sikkerhet for vannforsyningen. Alt vann vil bli underlagt krav i drikkevannsforskriften og dette medfører behov for kildesikring og vannbehandling som tilpasses vannkvaliteten. Som et minimum må det etableres UV- anlegg. Aktivitet i nedbørsfeltet vil definere eventuelt andre behov for vannbehandling. Fordeler: Rimelig løsning. Ulemper: Lav kapasitet, varierende vannkvalitet, arealkonflikter i forhold til brønnplassering og utbygging i trinn 2 og 3. Ved etablering av flere brønner kan kapasitet gå ned. Det vil settes krav til vannbehandling. Etablering av mange fjellbrønner kan medføre krav til restriksjoner for arealbruk avhengig av valgt vannbehandling. Løsmasserbrønner Det kan være mulig å finne løsmasser som kan gi nok vann tilsvarende døgnbehov for byggetrinn 1. Grunnundersøkelser kan gi svar på dette og da er det interessant å undersøke områdene nedstrøms Sagahylen. Selve Sagahylen har et svært lite nedslagsfelt, men det kan være løsmasser som muligens kan inneholde noe grunnvann nær elveløpet for mindre uttak (trinn 1). Om løsmassene er egna er det mulig å etablere kunstig infiltrasjon av grunnvann til dette området fra f.eks. Bjårtjønn for trinn 2 og 3. Vannbehandlingen må sikres tilstrekkelig hygieniske barrierer. Fordeler: Kan ha god kapasitet og god vannkvalitet. Vannstrømning gjennom løsmasser gir en naturlig renseprosess slik at kravet til vannbehandling kan bli lavere. En kan forvente enklere og billigere vannbehandling sammenlignet ved bruk av overflatevann. Overflatevann kan suppleres vannkilden ved behov. Ulemper: Nedslagsfelt/tilsigsområdet er liteog dermed kan egna plassering av løsmassebrønn gi lavere kapasitet enn ønskelig. Grunnundersøkelser er påkrevd og vil fremstå som dokumentasjon for oppfyllesen av drikkevannsforskriften. Vannforsyning fra overvannskilde Totak er resipient for avløpsvann fra Rauland renseanlegg og er planlagt som resipient for avløpsvann fra hyttefeltet. Totak er også et magasin som har varierende vannstand. Dette kan påvirke vannkvalitet. Men det er likevel aktuelt å vurdere Totak som en vannkilde sammen med Bjårtjønn da disse vanna ikke har begrensning i kapasitet. Fordeler: God kapasitet. Ulemper: Det forventes ujevn vannkvalitet og mer omfattende vannbehandling. Høye investeringskostnader samt driftskostnader og behov for tett oppfølging på drift. 4 (8)

5 Kommunal vannforsyning fra Libru VV Det kan være aktuelt å avklare muligheten for å koble seg mot kommunal drikkevannsforsyning fra Libru vannverk. Tilknytning vil utløse behov for en sjøledning mot Rauland sentrum på 4-5 km. Dette er en dyr løsning, men kan være aktuelt dersom en vil unngå driftsutfordringene med et vannbehandlingsanlegg. Forventede kostnader på oppkobling vil anslagsvis være 6-7 millioner. En eventuell oppkobling må avklares med kommunen. Fordeler: Unngår eier og driftsansvar for vannverket. Ulemper: Høye investeringskostnader. Anbefalt vannforsyning For en trinnvis utbygging er det mulig å benytte fjellbrønner dersom en finner brønner som kan gi nok vann, og vann av god kvalitet i trinn 1. Dette vil være en rimelig vannforsyning for trinn 1. For byggetrinn 2 og 3 må en forvente at en må finne alternative vannkilder. Et godt alternativ to vil være å utnytte grunnvann i løsmasseforekomstene fra Sagahylen dersom disse er egna for vannuttak. Dette vil være en kilde som er mulig å utnytte på lang sikt. Kilden må sannsynligvis suppleres med kunstig infiltrasjon av overflatevann til løsmasseforekomsten i tinn 2 og 3 av utbyggingen. Kildens kapasitet og egnethet for brønnetableing avklares gjennom grunnundersøkelser. Dersom man lykkes med å finne en løsning for å finne nok vann av god kvalitet vil en kunne etablere en vannforsyning med en enkel vannbehandling. Dersom boring viser at tykkelsen på løsmasser ikke er tilfredstillende vil det med fordel kunne etableres en fjellbrønn da morenedekke over fjell gir gunstig sikring av fjellbrenner. Det alternativet som uansett vil kunne sikre nok vann er bruk av overflatevannkilder, eventuelt fra Bjårtjønn eller Totak. Begge disse vannkildene forventes å ha varierende vannkvalitet og en kan forvente en mer omfattende vannbehandling på dette alternativet en hvis en finner grunnvann av god kvalitet. Men hvis ikke en lykkes med å finne nok grunnvann vil dette være det eneste alternativet på lang sikt. 5 (8)

6 Avløpsvann Uansett trinn i utbyggingen vil utslippsmengdene medføre at kapittel 13 i forurensingsforskriften gjelder. Hyttefeltet ligger innenfor et nedbørsfelt som drenerer til følsomme områder. Dette setter krav til 90 % reduksjon av fosfor. Det skal etableres utslippsted som i minst mulig grad kommer i konflikt med brukerinteresser og det skal ikke sette drikkevannskilder i fare. Det skal bygge og driftes på en slik måte at det ikke blir sjenerende lukt. Det settes også krav til at dette skjer av fagkyndige. Det er utfordringer knytt til varierende belasting og en gradvis utbygging av området med tanke på dimensjonering og drift. Dimensjonerende vannmengder Ut fra en trinnvis utvikling som beskrevet under vannforsyning vil maksbelastingen for avløpsvann være på mellom pe avhengig av trinnvis utbygging. Tabell 2: Beregnet pe etter trinnvis utbygging i planområdet. Virksomhet Antall aktive dager i uka Antall hytter Antall brukerdøgn pr hytte kg BOF5 pr enhet pr døgn Gjennomsnittlig maks ukentlig belastning gjennom året (kg BOF5/ døgn) pe (0,06 kg BOF/døgn) Hytte - høystandard , Hytte - høystandard , Hytte - høystandard , Hytte - høystandard , Aktuelle løsninger for avløpsrensing Naturbaserte løsninger Det forventes ikke store nok løsmasseavsetninger for å kunne etablere infiltrasjonsanlegg. Mindre naturbaserte anlegg er tilfredsstillende løsning i en tidlig fase av utbyggingen. Det er mulig å se på løsning med behandling av avløpsvann i f.eks. filterbedanlegg. Denne løsningen vil være best egna om det etableres en forbehandling av avløpsvannet da dette reduserer arealbehovet. Fordeler: Enkelt å drifte. Ulemper: Arealkrevende. De ulike naturbaserte renseløsningene varierer mye i kostnad. 6 (8)

7 Prefabrikkerte løsninger Det kan være aktuelt å bruke et prefabrikkert anlegg. Dette er anlegg som kan bygges ut trinnvis. Det er det i hovedsak krav til fosfor fjerning for utslipp til resipient. For et fullverdig anlegg for dimensjonert for 480 pe vil kunne få en kostnad på anslagsvis 6-7 millioner. Anlegget må driftes av kompetent personell. Pumpe avløpsvann til Rauland renseanlegg Et alternativ er å pumpe avløpsvann via sjøledning til Rauland renseanlegg. Dette forutsetter at den ca 5 km lange ledningen belastes med vann kontinuerlig for å unngå at slamdannelse. Ledningen er lang og kostnader for dennee vil kunne komme på anslagsvis 6 millioner inklusiv pumpekum. Det vil avhenge av om kommunalt anlegg gir mulighet for oppkobling. Det medfører driftskostnader på pumpekum og vedlikehold av ledningstraseen. Anbefalt løsning for avløpshandtering Det er ingen av disse løsningene som skiller seg ut som fortrinnsmessig. De vil medføre driftsutfordringer og en kan forvente store kostander. Ut fra behov om en trinnvis utbygging vil det likevel være hensiktsmessig å etablere et prefabrikkert anlegg der en kan utvide anlegget trinnvis i forhold til behovene som oppstår. Da avpasses kostandene til det faktiske behovet. Utslippspunkt bør avklares etter at man har tatt valg på vannkilde både i et kortsiktig og et langsiktig perspektiv. Behov for avklaring Vannforsyning Aktuell vannkilde må utredes nærmere både ut fra kapasitet og kvalitet. Det må avklares om samlet vannuttak fra aktuell vannkilder må konsesjonssøkes til NVE. Vannuttak må avklares med konsesjonær. Alle vannforsyningssystem som forsyner mer enn 50 personer må plangodkjennes av mattilsynet. Avløpsvann. Renseløsning og utslippssted må avklares etter valg av vannkilde og vurderes oppmot Vanndirektivet. 7 (8)

8 Det må søkes utslippstillatelse etter forurensingsforskriften for avløpsanlegg. Ansvarlig myndighet er Vinje kommune. Karin Kvålseth Seniorrådgiver I Hydrogeologi Sweco Seljord Ingrid Flatland Høydahl, KS Rådgiver Hydrogeologi/Naturforvaltning Sweco Seljord 8 (8)