GVD-kommunene Vannkvalitet og sikkerhet
|
|
- Joakim Tollefsen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 GVD-kommunene Vannkvalitet og sikkerhet Oversikt over vannverkene Beliggenhet De 9 kommunene som samarbeider i GVD-nettverket (Drammensregionen fra Hurum/Svelvik opp til ) har en god og sikker vannforsyning. Glitrevannverket IKS leverer vann fra Glitre og til sine 4 eierkommuner rundt Drammen. Blindevannverket IKS leverer vann til Sande og Svelvik. Hurum, Øvre Eiker og har egne godkjente kommunale vannverk med god kildesikring. Dette kartet viser beliggenheten og forsyningsområdet på de offentlige hovedvannkildene. Glitrevannverket og Blindevannverket er interkommunale vannverk. Glitrevannverket leverer vann til Drammen, Lier, Nedre Eiker, Røyken, Frogn, pluss deler av Sande. Blindevann forsyner Sande og Svelvik. Resten av av vannverkene vist på kartet er kommunale. Følgende offentlige vannverk er helt eller delvis reserve for hverandre: Glitre Asker og Bærum vannverk AS (ABV), med Holsfjorden som kilde. Glitre. forsyner personer i Drammen Sør pluss deler av Sande. Blindevann Eikeren Strømbo (grunnvann ved Hellefossen) Glitre (via Nedre Eiker) Revidert
2 Ledningsnettet Kommunene eier omkring km kommunale og interkommunale vannledninger. Med bakgrunn i ulikt utbyggingsmønster i kommunene er det relativt store variasjoner med hensyn til ledningslengde pr innbygger. Variasjonen ligger mellom 5 meter kommunal ledning pr innbygger i Drammen, og 17 meter pr tilknyttet innbygger i Sande. Vannforsyningsanleggene representerer en gjenanskaffelsesverdi på omkring 8 milliarder kroner, fordelt med 6 milliarder kroner på ledninger og 2 milliarder kroner på vannbehandlingsanlegg, tunneler og stasjoner i nettet. I tillegg kommer anslagsvis like mange km private stikkledninger, eiet av den enkelte eier av bolig og næringseiendommene. Antall mennesker som forsynes Det vises til tabellen nedenfor. Omlag husstander ( innbyggere) i regionen har privat vannforsyning. I tillegg kommer et stort antall små vannforsyningsanlegg i tilknytning til fritidsboliger i regionen. De fleste anleggene er borebrønner i fjell, med stor variasjon i vannkvalitet og leveringssikkerhet. De største private vannverkene finner vi i Sande og Hurum kommuner. Sande Vannverk AS leverer vann til ca innbyggere. I Hurum leverer de private andelslagene Tofte Vannverk og Filtvet Vannverk (som også er reserve for hverandre) vann til i overkant av innbyggere. Alle disse vannverkene er godkjente og veldrevne. Oversikt over vannforsyningsanleggene i regionen (2013): Antall personer tilknyttet Total vannleveranse (1000 m3/år) Kommunale vannverk Vannverk-Kommune: Strømbo-Øvre Eiker Eikeren-Øvre Eiker Drammen, Lier, N. Eiker, Røyken (2016) -Drammen (+ ca pers i Sande) (2016) Sylling-Lier (2016) komm.v.v Sysle Blindevann-Svelvik Blindevann-Sande Hurum kommunale vannverk Åsheim (Sandungen) -Hurum SUM Kommunale: Private vannverk De 6 største i De 12 største i Hurum De 6 største i Sande Øvrige små-vannverk SUM Totalt: Revidert
3 Nasjonale kvalitetskrav til vannforsyning og myndighetenes oppfølging Det kom ny Drikkevannsforskrift 1, januar Den innebærer strengere krav til alle drikkevannsprodusenter, blant annet følgende forhold: Krav om farekartlegging og fare-håndtering. Tydeligere krav til drift og vedlikehold av ledningsnettet. Krav om at vannforsyningssystemene skal sikres mot uautorisert tilgang og bruk. Skjerpede kompetansekrav til alle som arbeider ved vannforsyningssystem. Tydeligere krav til beredskap og beredskapsøvelser. Alle vannverk som leverer drikkevann til minst 2 abonnenter/husstander, skal nå registreres hos Mattilsynet. Kommuner og fylkeskommuner har fått en tydeligere plikt til å ta drikkevannshensyn i sine planer, etter Folkehelseloven og Plan- og Bygningsloven. Revisjonen gjennomfører drikkevannsdirektivet og følger opp Nasjonale mål for vann og helse Den nye forskriften gjennomfører drikkevannsdirektivet (direktiv 98/83/EF med endringsdirektiv 2015/1787/EU) i norsk rett. Formålet med drikkevannsforskriften er å sikre helsemessig trygt drikkevann som er egnet til bruk for alle innbyggerne i Norge. At drikkevannet er helsemessig trygt betyr at det ikke inneholder mikroorganismer, parasitter eller stoffer i mengder som kan være helseskadelige. Drikkevann er vårt viktigste næringsmiddel, og det er helt sentralt at vannet som leveres, ikke fører til sykdom. Drikkevannet skal også være egnet til bruk. Eksempelvis skal det ikke ha framtredende lukt, smak eller farge. Forskriftens bestemmelser gjenspeiler disse formålene ved at det stilles trygghetskrav og ytterligere kvalitetskrav til drikkevannet, og ved at det stilles krav til prosessen som skal lede frem til helsemessig trygt drikkevann som er egnet til bruk. Det er viktig at vannforsyningssystemene leverer tilstrekkelig mengder drikkevann, både av drikkevannshensyn og av hensyn til sanitærvann og slokkevann. Alle de kommunale og interkommunale vannverkene i regionen er godkjente av Mattilsynet, og leverer vann som tilfredsstiller Drikkevannsforskriften. Ved regelmessig tilsyn og øvrig oppfølging kontrollerer Mattilsynet at vilkårene for godkjenningen er oppfylt. Hygieniske sikkerhetsbarrierer mht. bakterier, virus og parasitter Vannforsyningen skal ha et tilstrekkelig antall hygieniske sikkerhetsbarrierer. Hvis en barriere svikter, skal den/de andre forhindre at vannet blir helsefarlig. For de 9 GVD-kommunene ligger en av sikkerhetsbarrierene i valg av gode vannkilder med dype vanninntak. De fleste kildene har også strenge restriksjoner på hvilke aktiviteter som er tillatt i nedbørfeltet, for eksempel krav knyttet til bomveier, byggeforbud, skogsdriften, båtbruk, bading osv. For de store kildene Holsfjorden (Sylling) og Eikeren (Øvre Eiker) ligger den viktigste beskyttelsen i de store vannmassene kombinert med dype vanninntak. De andre hygieniske sikkerhetsbarrierene ligger i vannbehandlingen der alle vannverkene har desinfeksjon med klor og/eller UV. Kombinasjonen av klor og UV dreper alle typer bakterier, virus og parasitter. Parasittene er motstandsdyktige mot klor, noe som forårsaket at mennesker i Bergen ble syke av parasitten Giardia intestinalis høsten 2004, da avløpet fra en bolig flommet direkte ned i drikkevannskilden rett ved inntaket. Etter hendelsen i Bergen i 2004 er Mattilsynet opptatt av å skjerpe den hygieniske sikkerheten mot parasittsmitte. Derfor er det nå bygget UV-anlegg ved alle de kommunale og interkommunale hoved-vannverkene. vannverk får UV-anlegg i Revidert
4 Oversikt over vannprøver i 2016: E.coli (/100 ml) - Råvann (dvs. i selve vannkilden). Sammenholdt med de siste 10 år Antall prøver >0 / Antall prøver: Landfall Kleivdammen Sylling / 12 0 / 12 0 / 12 0 / 13 0 / 4 0 / 0 0 / 0 0 / 0 0 / / 18 2 / / 42 0 / 11 1 / 7 9 / 52 0 / 51 0 / 0 0 / / 20 0 / / 36 0 / 10 0 / 7 8 / 51 0 / 52 0 / 0 0 / / 42 2 / / 45 1 / 44 0 / 4 7 / 52 0 / 52 1 / 30 2 / / 48 2 / / 45 1 / 48 0 / 5 6 / 50 0 / 48 1 / 13 0 / / 50 0 / 50 7 / 50 0 / 50 0 / 4 1 / 53 0 / 51 0 / 14 0 / / 48 0 / / 48 0 / 39 0 / 7 1 / 52 0 / 50 0 / 16 0 / / 50 3 / / 51 0 / 33 1 / 6 5 / 51 0 / 52 2 / 13 0 / / 48 0 / / 47 0 / 50 1 / 6 4 / 51 0 / 52 1 / 13 0 / / 45 3 / 46 5 / 42 3 / 45 1 / 7 5 / 53 0 / 52 1 / 13 0 / / 49 0 / / 49 1 / 52 0 / 7 3 / 49 0 / 51 0 / 13 2 / / 36 3 / / 32 0 / 34 0 / 6 5 / 52 0 / 54 2 / 13 0 / 6 Antall prøver >3: Landfall Kleivdammen Sylling Størst Landfall Kleivdammen Sylling Revidert
5 Intestinale enterokokker (/100 ml) - Råvann (dvs. i selve vannkilden): Antall prøver >0 / Antall prøver: Landfall Kleivdammen Sylling / 20 0 / 20 4 / 19 1 / 21 0 / 4 0 / 0 0 / 0 0 / 0 0 / / 7 0 / 7 3 / 7 0 / 7 0 / 7 4 / 52 0 / 4 0 / 0 0 / / 5 0 / 4 0 / 5 0 / 5 0 / 7 9 / 44 0 / 4 0 / 0 0 / / 38 0 / 29 4 / 40 0 / 44 0 / 4 6 / 51 0 / 5 0 / 15 0 / / 48 0 / 48 5 / 44 0 / 47 0 / 4 5 / 51 0 / 4 1 / 13 0 / / 50 0 / 49 5 / 50 0 / 50 0 / 4 2 / 52 0 / 4 1 / 13 0 / / 48 0 / / 48 0 / 39 0 / 7 0 / 13 0 / 8 1 / 15 0 / / 50 3 / 50 7 / 51 0 / 33 0 / 6 1 / 7 0 / 8 0 / 13 0 / / 48 1 / 48 6 / 47 0 / 50 0 / 6 0 / 7 0 / 7 1 / 13 0 / / 45 0 / 46 3 / 42 2 / 45 0 / 7 0 / 7 0 / 7 0 / 12 0 / / 49 2 / / 49 1 / 52 0 / 7 0 / 7 0 / 7 0 / 13 1 / / 35 1 / 35 6 / 31 1 / 33 0 / 6 0 / 6 0 / 7 0 / 13 0 / 4 Antall prøver >3: Landfall Kleivdammen Sylling Størst Landfall Kleivdammen Sylling Revidert
6 Dette illustrerer at vannkildene er godt beskyttet, med unntak av Sylling (Holsfjorden), som har en del landbruk og avløp fra spredt bebyggelse i nedbørfeltet, og hvor overflatevannet kan trekkes ned i dypet (hvor inntaksledningen ligger) ved ugunstige vindforhold. Alle vannverk har for øvrig noen mindre avvik fra tid til annen. Vannverkene har imidlertid desinfisering med både klor og UV, som tar effektivt hånd om all mikrobiologisk forurensning. Fargetall i vannkilden Fargetallet måles optisk og betegner hvor mye humus og annet oppløst organisk finstoff det er i vannet. Også rust fra gamle stål- og støpejernsrør slår negativt ut på fargetallet. Drikkevannsforskriftens krav er en øvre grenseverdi på 20 mg Pt/l. Klimaendringene har allerede påvirket fargetallet i våre drikkevannskilder. Tidligere var det snødekt vinter og minimal avrenning fra myrområdene og ned i bekkene inn i drikkevannskildene i vinterhalvåret. Med varmere vintre, kombinert med mer ekstremvær i form av kraftig nedbør og, har mye mer utvasking skjedd fra myrene. Store mengder humusstoffer har i økende grad medført misfarging i drikkevannskildene. Vi har veldig varierende erfaringer med utviklingen i fargetallet. Vannkilden har hele tiden hatt et lavt fargetall, men fram mot ca har fargen økt fra 3 til 5 ved inntaket på 33 meters dyp. I nabovassdraget ned til Blindevann, som er vannkilde for Sande og Svelvik, har fargetallet økt dramatisk fra omkring 6-8 da vannbehandlingsanlegget ble prosjektert omkring 1995 og fram til i dag. Glitre har bare hatt en mindre økning opp mot et fargetall omkring ved inntaket på 30 meters dyp. For den store vannforekomsten Holsfjorden (Sylling) har fargetallet fram mot ca økt fra omkring 13 til ved inntaket på omkring 60 meters dyp utenfor Svangstrand. I de siste 5 årene har fargetallet vært tilnærmet konstant eller avtakende ved Glitre, Sylling, og flere av overflatevannkildene. Årsgjennomsnitt fargetall: For vannverk med UV-behandling er et fargetall høyere enn 15 lite ønskelig. Behovet for rengjøring av UV-aggregatene øker, og også effektbehovet, fordi bestrålingen reduseres ved økende fargetall. Det har også vært fokus på helserisiko ved at organisk materiale fra humusen danner helseskadelige klororganiske forbindelser når vannet kloreres. Norske klordoser og innhold av organisk materiale er Revidert
7 begge lave så lenge fargetallet er under tillatt grenseverdi på 20 mg Pt/l. Klororganiske forbindelser anses derfor i praksis ikke å utgjøre et helseproblem. Nytten og sikkerheten av kloreringen anses større enn helserisikoen ved klortilsetningen. Derfor bør kloreringen opprettholdes som en ekstra sikkerhet selv om man tar i bruk UV-anlegg. For flere vannverk i vårt distrikt, og særlig Blindevannverket, og også Sylling, er fargetallet så høyt at kjemisk felling eller andre metoder for fargefjerning må vurderes, alternativt samkjøring med andre kilder. Fargetall. Rutineprøver, råvann Vannets farge skyldes innholdet av organisk stoff (TOC), som for de aller fleste vannkilder har økt jevnt og trutt fram til ca. 2010: Revidert
8 Mangan og jern Mangan og jern i drikkevannet er ikke helsefarlig i de doser som er aktuelle ved våre vannverk, heller tvert i mot. Problemet gjelder den bruksmessige vannkvaliteten fordi mangan og jern i visse kjemiske former medfører misfarging av vannet samt belegg på rørveggene. Når belegget løsner, for eksempel ved økning i vannmengdene ved brannslokking eller ved store ledningsbrudd, kan belegget skape betydelige problemer for abonnentene med en kvalitet på kranvannet som vi ikke kan være bekjent av. Manganbelegg på kvartsrørene i UV-aggregater reduserer bestrålingen, men dette kompenseres ved at pådraget (effekten) da øker automatisk, og dessuten at aggregatene rengjøres automatisk. Pga. de nevnte problemene har drikkevannsforskriften en grenseverdi for mangan på 0,05 mg Mn/l. Grenseverdien for jern er 0,2 mg Fe/l. Mangan. Rutineprøver, råvann. Fordeling siste 5 år: Jern. Rutineprøver, råvann. Fordeling siste 5 år: Revidert
9 Sysle (ikke vist på diagrammene) har også et forholdsvis høyt innhold av både mangan og jern på råvannet, men både jern og mangan blir effektivt fjernet ved vannbehandlingsanlegget (biologisk filter). De andre vannkildene har ingen problemer med jern og mangan. Innvendig korrosjon på vannledninger og armatur Kommunale og private vannledninger består av støpejern, stål, sement, kobber eller plast. Med unntak for plast vil vannkvaliteten tære på rørene. Vannverkene bestreber seg på å ha en vannkvalitet som avveier ulik bestandighet hos rørmaterialene, med vekt på å minimalisere korrosjon som tærer på rørene. Det er ikke mulig å oppnå en vannkvalitet som er optimal både mht. korrosjon på kobberrør og mht. korrosjon på jernrør ved lav vannhastighet. En må velge mellom hensynet til disse to ledningstypene. Det er opplagt at en da bør prioritere kobberledningene, som jo dominerer det private ledningsnettet. Vannlekkasjer på innvendig ledningsnett/ sanitæranlegg skyldes for en stor del korrosjon og koster samfunnet flere milliarder kr. pr. år. Kobberkorrosjon har også stor betydning for helse- og miljø. Ledningsnettet av grått støpejern har allerede i stor grad en betydelig funksjonssvikt, og vil/ bør nesten uansett bli fornyet i løpet av de nærmeste år, jfr. Felles hovedplan Godt Vann Drammensregionen for , som har en meget sterk satsning på ledningsfornyelse. For å unngå kobberkorrosjon bør ph være minst 8,0 i alle deler av forsyningsnettet, helt fram til tappekran. Dette er også gunstig for de sementforede rør i duktilt støpejern (som en har lagt i de siste 40 år). Vi ser at de fleste vannverk ligger nær eller over denne målsettingen. Røyken har noen høye phverdier ved Follestad industriområde pga. lange oppholdstider i nye sementforede rør. ph. Rutineprøver på distribusjonsnettet. 2016: Revidert
10 Vannkvalitetsendringer i ledningsnettet Vannledningsnettet er gammelt og anslås å ha % lekkasjetap. De 9 GVD-kommunene har derfor prioritert en felles innsats i lekkasjeundersøkelser, reparasjoner og ledningsfornyelser. Målet er at vannbehovet ikke skal øke selv om det forventes kraftig økning i befolkningen de neste årene. Utette vannledninger medfører en viss hygienisk risiko. For å sikre vannkvaliteten helt fram til forbrukerne, legges det stor vekt på at vannledningene alltid skal ha et overtrykk slik at avløpsvann ikke kan forurense drikkevannet. Prosedyrene for sikring av dette ved arbeid på ledningsnettet er skjerpet. I GVD-kommunene gjennomføres til sammen bortimot bakteriologiske vannanalyser (alle parametere) årlig ute på vannledningsnettet, og disse viser at drikkevannskvaliteten stort sett er stabil og tilfredsstillende. Systematiske spylinger av rørene sikrer også stabil vannkvalitet. Sammenstilling av rutineprøver (2016): E.coli (/100 ml) - Vannprøver på distribusjonsnettet: Kommune: Vannverk: Utført antall analyser: Ikke OK. antall: Maks. Minste Glitre Drammen Hurum Sandungen Glitre Lier Sylling Sysle Nedre Eiker Glitre Røyken Glitre Blindevann Sande Svelvik Blindevann Eikeren Øvre Eiker Strømbo Intestinale enterokokker (/100 ml) - Vannprøver på distribusjonsnettet: Kommune: Vannverk: Utført antall analyser: Ikke OK. antall: Maks. Minste Glitre Drammen Hurum Sandungen Glitre Lier Sylling Sysle Nedre Eiker Glitre Røyken Glitre Blindevann Sande Svelvik Blindevann Eikeren Øvre Eiker Strømbo Dette illustrerer at vannbehandlingen er tilstrekkelig, og at vi ikke har hatt alvorlige trykkløs-hendelser på nettet (dvs. risiko for innsug av forurenset vann) i Revidert
11 Analysene på Kimtall (dvs. totalt antall bakterier, som regel harmløse) viser at de aller fleste kommuner har en del utfordringer på ledningsnettet. Som regel viser denne parameteren meget lave verdier, jfr. medianverdien i tabellen nedenfor, men på noen steder i ledningsnettet, spesielt i endeledninger med lang oppholdstid, inntreffer det kortvarige perioder med bakterie-oppblomstring. Det effektive virkemidlet som skal forhindre kimtallsvekst, er, som nevnt, rengjøring/spyling av ledningsnettet, og i noen akutte tilfeller etterdosering med klor. Dette ledsages av oppfølgingsprøver for å verifisere at tilfredsstillende vannkvalitet er gjenopprettet. Kimtall 22 C (/ml) - Vannprøver på distribusjonsnettet: (Grense 100/ml. Det kreves da at årsaken skal kartlegges) Halvparten av prøvene lavere enn: Kommune: Vannverk: Utført antall analyser: Ikke OK. antall: Gjennomsnitts Maks. Glitre >8 2 >300 0 Drammen >5 2 >300 0 Hurum Sandungen >53 11 >300 0 Minste Glitre Lier Sylling Sysle Nedre Eiker Glitre Røyken Glitre Blindevann Sande Svelvik Blindevann Eikeren >11 2 >300 0 Øvre Eiker Strømbo >35 13 > Revidert
GVD-kommunene Vannkvalitet og sikkerhet
GVD-kommunene Vannkvalitet og sikkerhet Oversikt over vannverkene Beliggenhet De 9 kommunene som samarbeider i GVD-nettverket (Drammensregionen fra Hurum/Svelvik opp til Modum) har en god og sikker vannforsyning.
DetaljerOverflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune
Trondheim kommune Overflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune Hilde.Bellingmo@trondheim.kommune.no Trondheim kommune Hva er en hygienisk barriere? "Naturlig eller tillaget fysisk
DetaljerTilstandsvurdering 2016 Rapportering vannforsyningsdata fra Kinei AS Munstersvei 6, 6, 3610 Kongsberg
Tilstandsvurdering 2016 Rapportering vannforsyningsdata fra 2015 Kinei AS Munstersvei 6, 6, 3610 Kongsberg may@kinei.no 905 90 720 1 Standarden på vannforsyningen God Mangelfull Dårlig Leveringsstabilitet
DetaljerAsker og Bærum Vannverk IKS
Asker og Bærum Vannverk IKS Historikk På slutten av 60-årene begynte Asker kommune å arbeide med Holsfjorden som fremtidig drikkevannskilde. Høsten 1979 ble det vedtatt i Asker - og Bærum kommuner å danne
DetaljerVannverkene. Vannforsyning Status 2013
Norsk vannforsyningsstruktur er preget av mange små og få store vannverk. De fleste vannverk forsyner færre enn 500 personer hver, mens mer enn 80 % av befolkningen er knyttet til vannverk som hver forsyner
DetaljerForskrift om vannforsyning og drikkevann / FOR Kommunes plikter. Vern av drikkevannskilder / tilsigsområder Kommunale planer
Forskrift om vannforsyning og drikkevann / FOR- 2016-12-22-1868 - Kommunes plikter Vern av drikkevannskilder / tilsigsområder Kommunale planer Jørn Weidemann, Fagrådgiver Drikkevann, Mattilsynet Region
DetaljerHva analyserer vi på og hvorfor? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF
Hva analyserer vi på og hvorfor? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF Drikkevannsforskriften 12 : Krav til kvalitet. Drikkevann skal når det leveres mottakeren være hygienisk betryggende, klart og uten framtredende
DetaljerStikkord: Fagseminar Vannanalyser - Prøvetakingsprogram - Håndtering av analysedata 25.10.2011 - Jarle E. Skaret -
Stikkord: Det er utallige typer mikroorganismer i vassdrag og VA-systemer. Vi analyserer kun på et lite fåtall av dem. I vannforsyning mye fokus på protozoer (parasitter, f. eks. Giardia) de siste årene.
DetaljerDrikkevannsforskriften
Drikkevannsforskriften Veileder av 31.05.17 av 01.01.17 Viva s tilnærming Per Ole Brubak Drikkevannsforskriften Viva tilnærming 1 Vår visjon og verdier Vi etterlever vår visjon og verdier i alle ledd Viva
DetaljerVannkvalitetsendringer fra kilde til tappekran
Vannkvalitetsendringer fra kilde til tappekran Seniorforsker dr.ing. Lars J. Hem SINTEF Vann og Miljø 1 Hva består vannforsyningssystemet av? Nedbørfelt Kilde Inntaksledninger og -tunneler Behandlingsanlegg
DetaljerNy drikkevannsforskrift
Ny drikkevannsforskrift 1.1.2017 VA-konferansen 2018, Ålesund 24. mai 2018 Torild Nesjan Stubø, Mattilsynet region Midt, tonst@mattilsynet.no Tema Endrede krav til vannanalyser og prøvetakingsplaner i
DetaljerUtkast til ny drikkevannsforskrift
Utkast til ny drikkevannsforskrift Fagsamling for presentasjon (og evt. felles høringsuttalelse) Driftsassistansene i Telemark og Aust-Agder Vrådal, 31.03.2016 Program for dagen Orientering om ny forskrift
DetaljerHygieniske barrierer. Heva-seminar Line Kristin Lillerødvann
Hygieniske barrierer Heva-seminar 06.03.2013 Line Kristin Lillerødvann Hygieniske barrierer, lovgrunnlag Drikkevannsforskriften 3, punkt 2, definisjon: «Naturlig eller tillaget fysisk eller kjemisk hindring,
DetaljerMattilsynets kampanje med fokus på ledningsnettet Tilsynskampanjen 2006/2007. Eli Thompson Mattilsynet Distriktskontoret for Aust-Agder
Mattilsynets kampanje med fokus på ledningsnettet Tilsynskampanjen 2006/2007 Eli Thompson Mattilsynet Distriktskontoret for Aust-Agder MATTILSYNETS KAMPANJE I 2006/ 2007 Landsomfattende tilsynskampanje:
DetaljerDrikkevannsforskriften etter
Drikkevannsforskriften etter 1.1.2017 Hva innebærer kravene for drift av vannverket Morten Nicholls Hovedkontoret Generelt om endringene Strukturen i forskriften er betydelig endret i forhold til tidligere
DetaljerMattilsynets forventninger til eiere av ledningsnett for drikkevann.
Mattilsynets forventninger til eiere av ledningsnett for drikkevann. Jørn Weidemann Seniorinspektør /Fagrådgiver drikkevann Mattilsynet region Sør og Vest, Avd. Agder Hva er Mattilsynet Mattilsynet er
DetaljerProsessbeskrivelse. Ozonering tilsetting av O 3 for å:
1 2 Prosessbeskrivelse Ozonering tilsetting av O 3 for å: felle ut løst jern og mangan (Mn 2+ + 2O - MnO 2 ) spalte humus, redusere vannets farge og øke UV-transmisjon drepe bakterier, virus og de fleste
DetaljerMånedsrapport Drikkevannskvalitet
Svartediket vannverk Desember 2009 E.Coli A 0 49 49 Intestinale enterokokker A 0 49 49 Koliforme bakterier B 0 49 49 Tiltaks type Grenseverdi Farge (mg Pt/l) B 20 31 2,3 Turbiditet (FNU) B 4 31 0,19 Surhetsgrad
DetaljerMånedsrapport Drikkevannskvalitet
Svartediket vannverk September 2009 E.Coli A 0 48 48 Intestinale enterokokker A 0 48 48 Koliforme bakterier B 0 48 48 Tiltaks type Grenseverdi Farge (mg Pt/l) B 20 31 2,4 Turbiditet (FNU) B 4 31 0,14 Surhetsgrad
DetaljerNasjonale mål - vann og helse av 22.05.2014. Mattilsynet DK for Midt- og Nord-Helgeland v/ Line K. Lillerødvann
Nasjonale mål - vann og helse av 22.05.2014 Mattilsynet DK for Midt- og Nord-Helgeland v/ Line K. Lillerødvann Nasjonale mål - vann og helse WHOs protokoll for vann og helse - Nasjonale myndigheter plikter
DetaljerMånedsrapport Drikkevannskvalitet
Gullfjellet vannverk Desember 2009 E.Coli A 0 13 13 Intestinale enterokokker A 0 13 13 Koliforme bakterier B 0 13 13 Tiltaks type Grenseverdi Farge (mg Pt/l) B 20 9 11,7 Turbiditet (FNU) B 4 9 0,27 Surhetsgrad
DetaljerMattilsynets - Vannforsyning Ledningsnett, forurensning, etterlevelse regelverk Tilsynskampanjer
Mattilsynets - Vannforsyning Ledningsnett, forurensning, etterlevelse regelverk Tilsynskampanjer Seksjonssjef Ola Krogstad Mattilsynet DK for Romsdal Krav regelverk knyttet til ledningsnett Drikkevannsforskriften
DetaljerVannforsyning 2014. Foreløpige resultater fra bedrevann Gjennomgang i møte 11-6-2015 Grunnlag for kvalitetssikring
Vannforsyning 2014 Foreløpige resultater fra bedrevann Gjennomgang i møte 11-6-2015 Grunnlag for kvalitetssikring Kinei AS Munstersvei 6, 3610 Kongsberg www.kinei.no Tilstandsvurdering og kostnader vann
DetaljerAnalyser av drikkevann. Johan Ahlin Laboratorieleder, PreBIO avd. Namdal
Analyser av drikkevann Johan Ahlin Laboratorieleder, PreBIO avd. Namdal Analyser av drikkevann Utgangspukt Krav gitt i Drikkevannsforskriften Driftsstøtte til vannverk Bruksmessige problemer Måleusikkerhet
DetaljerBilag 1 - Oppdragsgivers spesifikasjon
Bilag 1 - Oppdragsgivers spesifikasjon 1 Anskaffelsen gjelder Formålet med anskaffelsen er å gjennomføre en forurensningsanalyse av drikkevannskilden Jordalsvatnet med vanntilsigsområde. Forurensningsanalyse
DetaljerNy drikkevassforskrift Konsekvensar for vassverkseiegarane
Helse- og omsorgsdepartementet Ny drikkevassforskrift Konsekvensar for vassverkseiegarane Stig Atle Vange Rammevilkår for vannbransjen, Bergen, 22.3.2017 Tema som vil bli omtala Kva betyr funksjonelt formulerte
DetaljerAKTUELLE LØSNINGER FOR PROVISORISK DESINFISERING PÅ LEDNINGSNETT. Krav til vannverkseier Oppbevaring og behandling av klor Metoder og løsninger
AKTUELLE LØSNINGER FOR PROVISORISK DESINFISERING PÅ LEDNINGSNETT Krav til vannverkseier Oppbevaring og behandling av klor Metoder og løsninger Krav til vannverkseier Drikkevann skal, når det leveres til
DetaljerMånedsrapport Drikkevannskvalitet
vannbehandlingsanlegg Juli 2011 E.Coli A 0 9 9 Intestinale enterokokker A 0 9 9 Koliforme bakterier B 0 9 9 Tiltaks type Grenseverdi Farge (mg Pt/l) B 20 9 3,1 Turbiditet (FNU) B 4 9 0,27 Surhetsgrad (ph)
DetaljerMånedsrapport Drikkevannskvalitet
vannbehandlingsanlegg Desember 2012 E.Coli A 0 31 31 Intestinale enterokokker A 0 30 30 Koliforme bakterier B 0 31 31 Parameter Tiltaks type Grenseverdi Resultat Farge (mg Pt/l) B 20 30 3,8 Turbiditet
DetaljerMånedsrapport Drikkevannskvalitet
vannbehandlingsanlegg November 2012 E.Coli A 0 8 8 Intestinale enterokokker A 0 8 8 Koliforme bakterier B 0 8 8 Parameter Tiltaks type Grenseverdi Farge (mg Pt/l) B 20 8 16,3 Turbiditet (FNU) B 4 8 0,14
DetaljerMånedsrapport Drikkevannskvalitet
vannbehandlingsanlegg August 2012 E.Coli A 0 41 41 Intestinale enterokokker A 0 41 41 Koliforme bakterier B 0 41 41 Parameter Tiltaks type Grenseverdi Farge (mg Pt/l) B 20 41 1,3 Turbiditet (FNU) B 4 41
DetaljerForslag til ny drikkevannsforskrift. Barbo Rimeslaatten Klakegg, Mattilsynet, region Midt
Forslag til ny drikkevannsforskrift Barbo Rimeslaatten Klakegg, Mattilsynet, region Midt Protocol on Water and Health 17. juni 1999 adequate supplies of wholesome drinking water adequate sanitation of
DetaljerMånedsrapport Drikkevannskvalitet
Sædalen vannverk September 2009 Tiltaks type Grenseverdi Farge (mg Pt/l) B 20 12 6,0 Turbiditet (FNU) B 4 12 0,13 Surhetsgrad (ph) C 6,5-9,5 12 7,8 på telefon eller e-post vakundeservice@bergen.kommune.no.
DetaljerAnalyser av kvalitet på råvann og renset vann
Analyser av kvalitet på råvann og renset vann VA-dagene Haugesund, 10. September 2014 Helene Lillethun Botnevik Eurofins Environment Testing Norway AS 08 September 2014 www.eurofins.no Disposisjon Bakgrunn
DetaljerMånedsrapport Drikkevannskvalitet
Risnes vannverk September 2009 Tiltaks type Grenseverdi Farge (mg Pt/l) B 20 8 21,7 Turbiditet (FNU) B 4 8 0,20 Surhetsgrad (ph) C 6,5-9,5 8 6,8 på telefon eller e-post vakundeservice@bergen.kommune.no.
DetaljerEr dagens vannbehandlingsanlegg. Av Morten Nicholls.
Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Av Morten Nicholls. Grunnleggende forutsetninger Drikkevann skal være helsemessig trygt alle steder i Norge. Drikkevann basert på overflatevann skal som minimum
DetaljerMånedsrapport Drikkevannskvalitet
Kismul vannverk Mai 2010 E.Coli A 0 21 21 Intestinale enterokokker A 0 17 17 Koliforme bakterier B 0 21 21 Parameter Tiltaks type Grenseverdi Farge (mg Pt/l) B 20 13 3,9 Turbiditet (FNU) B 4 12 0,13 Surhetsgrad
DetaljerANALYSER OG PRØVETAKINGSPLANER SOM FØLGE AV NY DRIKKEVANNSFORSKRIFT
ANALYSER OG PRØVETAKINGSPLANER SOM FØLGE AV NY DRIKKEVANNSFORSKRIFT HVA BETYR NY FORSKRIFT I PRAKSIS? FORSETH TORE MATTILSYNET MIDT AVDELING GAULDAL GARDERMOEN 24.10.2017 LEDETRÅDER HVORFOR NY FORSKRIFT?
DetaljerVANNFORSYNING I ØYGARDEN ÅRSRAPPORT VANNKVALITET 2016
ØYGARDEN KOMMUNE VANNFORSYNING I ØYGARDEN ÅRSRAPPORT VANNKVALITET 2016 ADRESSE COWI AS Solheimsgaten 13 Postboks 6051 Bedriftsenteret 5892 Bergen Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no FAGRAPPORT OPPDRAGSNR.
DetaljerVannforsyningssuksessene siste 25 år Norsk Vannforening 7.desember 2009. Sivilingeniør Christen Ræstad
Vannforsyningssuksessene siste 25 år Norsk Vannforening 7.desember 2009 Sivilingeniør Christen Ræstad Vannforsyning på den nasjonale dagsorden 1 NRK Brennpunkt 9.januar 2007 Frykter nye epidemier Parasitten
DetaljerVannkvalitet på offshoreinnretninger. Ved: Eyvind Andersen
Vannkvalitet på offshoreinnretninger Ved: Eyvind Andersen Folkehelseinstituttets rolle Myndigheter på drikkevannsområdet: Fylkesmannen i Rogaland/Mattilsynet Sjøfartsdirektoratet Folkehelseinstituttet
DetaljerParallell til Giardia-utbrottet i Bergen 2004. Hur har giardia-utbrottet ändrat synen på parasiter i rå- och dricksvatten i Norge?
Parallell til Giardia-utbrottet i Bergen 2004 Hur har giardia-utbrottet ändrat synen på parasiter i rå- och dricksvatten i Norge? Svenskt Vatten Cryptosporidium-seminarium Stockholm 5.maj 2011 Sivilingeniør
DetaljerMånedsrapport Drikkevannskvalitet
vannbehandlingsanlegg Juli 2011 E.Coli A 0 38 38 Intestinale enterokokker A 0 38 37 Koliforme bakterier B 0 38 38 Tiltaks type Grenseverdi Farge (mg Pt/l) B 20 38 2,2 Turbiditet (FNU) B 4 38 0,24 Surhetsgrad
DetaljerSweco Grøner, regionkontor Narvik:
Hvem er vi? Sweco Grøner, regionkontor Narvik: Ansatte: 29 ansatte pr. oktober 2007 2 siv.ark., 9 siv.ing., 1 samfunnsplanlegger, 16 ingeniører, 1 økonom Avdelinger: Byggeteknikk: Bygg og kontruksjoner
DetaljerHøringsuttalelse angående forslag til ny forskrift om vannforsyning og drikkevann
Byrådssak 108/16 Høringsuttalelse angående forslag til ny forskrift om vannforsyning og drikkevann KART ESARK-03-201600221-66 Hva saken gjelder: Helse- og omsorgsdepartementet fremmer ved høringsbrev av
DetaljerEr dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Desinfeksjon. v/truls Krogh, Nasjonalt Folkehelseinstitutt
Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Desinfeksjon. v/truls Krogh, Nasjonalt Folkehelseinstitutt Desinfeksjon: Drepe, uskadeliggjøre (eller fjerne) smittestoff slik at det ikke lenger utgjør en trussel
DetaljerDrikkevann om bord i skip
Drikkevann om bord i skip Dette er en veiledning knyttet til hvordan drikkevannsforskriftens krav kan ivaretas på skip over 50 tonn og som er under norsk flagg. Regelverk Det primære regelverket som ligger
DetaljerVA- konferanse, HEVA, april 2007 Liv Anne Sollie, Mattilsynet DK Midt-Helgeland
VA- konferanse, HEVA, 25-26. april 2007 Liv Anne Sollie, Mattilsynet DK Midt-Helgeland -Krav til vannprøveparametere -Hva skal vannverkene gjøre hvis prøveresultatene ligger utenfor grenseverdiene ihht
DetaljerMånedsrapport Drikkevannskvalitet
vannbehandlingsanlegg September 2012 E.Coli A 0 12 12 Intestinale enterokokker A 0 12 12 Koliforme bakterier B 0 12 12 Tiltaks type Grenseverdi Farge (mg Pt/l) B 20 12 4,7 Turbiditet (FNU) B 4 12 0,05
DetaljerSelskapsinformasjon til formannskapet i Drammen Styreleder George Fulford
Selskapsinformasjon til formannskapet i Drammen 15.5. 2018 Styreleder George Fulford Innhold 1. Generelt om foretaket 2. Nøkkeltall/resultater 3. Utfordringer og strategi 4. Kommunereformen 5. Oppsummering
DetaljerWorkshop om vannbehandling: Myndighetenes forventninger til vannverkseierne
Workshop om vannbehandling: Myndighetenes forventninger til vannverkseierne Samling for myndigheter, kommuner, konsulenter og utstyrsleverandører. Arr: DIHVA Stord, 26.4.2017 Odd Tøsdal Fakta om Mattilsynet
DetaljerDriftsassistansen, Ålesund 11.12.02, Innlegg: Uttak av vannprøver
Driftsassistansen, Ålesund 11.12.02, Innlegg: Uttak av vannprøver Drikkevannsforskriftens krav til prøvetakingsfrekvens og parametere Prosedyre for uttak av prøver 13.01.2003 NMT i Ålesund, Asbjørn Vågsholm
DetaljerDrikkevannsforskriften
Drikkevannsforskriften Wenche Fonahn Seminar Vannforeningen 11. mai 2016 Hovedtrekk Forskriftsutkastet inneholder bestemmelser som samlet sett kan bidra til en svekkelse av de nødvendige barrierekrav for
DetaljerDrikkevannsforskriftens krav til beredskap Mattilsynets rolle og forventninger til at kravene innfris
Drikkevannsforskriftens krav til beredskap Mattilsynets rolle og forventninger til at kravene innfris Birger Willumsen Beredskapskoordinator Mattilsynet region Nord Beredskapskonferanse Bodø 11.-12.12.18
DetaljerDIHVA Workshop om vannbehandling april Anna Walde, Vann- og avløpsetaten
DIHVA Workshop om vannbehandling 26. 27. april 2017 Anna Walde, Vann- og avløpsetaten 1 Innbyggerne i Norge tar det som en selvfølge at når man skrur på vannkranen, kommer det rent drikkevann. Dessverre
DetaljerTillskudd til vannforsyningsanlegg i Hedmark Fordeling av midler
Saknr. 12/7740-10 Ark.nr. 243 &83 Saksbehandler: Hanne Thingstadberget Tillskudd til vannforsyningsanlegg i Hedmark 2012 - Fordeling av midler Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen
DetaljerStyrker og svakheter ved klorering som hygienisk barriere
Styrker og svakheter ved klorering som hygienisk barriere Senioringeniør Eyvind Andersen Avdeling for vannhygiene Fagtreff, Driftsassistansen i Sogn og Fjordane 31. mars 2009 Krav til hygieniske barrierer
DetaljerHelsemessig betydning av begroing i ledningsnettet. ved Kari Ormerod Nasjonalt folkehelseinstitutt, Oslo
Helsemessig betydning av begroing i ledningsnettet ved Kari Ormerod Nasjonalt folkehelseinstitutt, Oslo Begroing i ledningsnettet har ikke stor helsemessig betydning i Norge, hovedsakelig fordi vannet
DetaljerNy drikkevannsforskrift ute på høring - Høringsfrist er 11. april Olav Vatn, Mattilsynet region Øst Avd. Gudbrandsdal
Ny drikkevannsforskrift ute på høring - Høringsfrist er 11. april 2016. Olav Vatn, Mattilsynet region Øst Avd. Gudbrandsdal Temaer som vil bli belyst De viktigste endringene Kartlegging og håndtering av
DetaljerMånedsrapport Drikkevannskvalitet
vannbehandlingsanlegg Juni 2012 Parameter Tiltaks type Grenseverdi Farge (mg Pt/l) B 20 20 1,0 Turbiditet (FNU) B 4 20 0,05 Surhetsgrad (ph) C 6,5-9,5 20 8,1 vannbehandlingsanlegg Mai 2012 E.Coli A 0 25
DetaljerBrukermanual tilstandsvurdering 2015 for IKS Vannverk. Rapportering og kvalitetssikring av data fra 2014
Brukermanual tilstandsvurdering 2015 for IKS Vannverk Rapportering og kvalitetssikring av data fra 2014 Innhold brukerveiledning 1 bedrevann innlogging og brukere... 3 1.1 Hjemmesiden www.bedrevann.no...
DetaljerAnbefalinger om koking etter avstenginger rutiner ved trykkløst nett 5.mars 2019 Miljø & teknikk Lisbeth Sloth, Vann og avløp drift og beredskap
Anbefalinger om koking etter avstenginger rutiner ved trykkløst nett 5.mars 2019 Miljø & teknikk Lisbeth Sloth, Vann og avløp drift og beredskap Agenda Kort om vannforsyningen i Bærum Rutiner for varsling
DetaljerRGA Reservevannforsyning Glitrevannverket Asker kommune. v/sigrun Hval Thürmer Asker kommune
RGA Reservevannforsyning Glitrevannverket Asker kommune v/sigrun Hval Thürmer Asker kommune I 2007 ble to store vannforsyningsområder knyttet sammen Status år 2000 Asker kommune er medeier i Asker og
DetaljerHva betyr ny drikkevannsforskrift for vannverkseier? Anna Walde Vann- og avløpsetaten, Bergen kommune
Hva betyr ny drikkevannsforskrift for vannverkseier? Anna Walde Vann- og avløpsetaten, Bergen kommune Rammevilkår for vannbransjen Bergen 15. 16. mars 2016 1 For dette har vi ventet på så lenge... 2 Forbedringer
DetaljerVA-dagene for Innlandet 2009 Odd Atle Tveit. Tiltak for sikker drift av vannledningsnett
VA-dagene for Innlandet 2009 Odd Atle Tveit Tiltak for sikker drift av vannledningsnett Jeg vil snakke om Arbeid på trykkløst nett - Våre rutiner i Trondheim Ukontrollerte trykkløsepisoder - Hva gjør vi
DetaljerNytt vannbehandlingsanlegg ved Asker og Bærum vannverk
Nytt vannbehandlingsanlegg ved Asker og Bærum vannverk Orientering i komite for teknikk, kultur og friluft 28.3.2019 Per Øystein Funderud - prosjektleder Aurevann Maridalsvannet Holsfjorden Glitre Aurevann
DetaljerDagens løypekart: Vannets vei; fra råvann til tappekran
Dagens løypekart: Vannets vei; fra råvann til tappekran Drikkevann, - vårt viktigste næringsmiddel. Hva slags råvarer har vi egentlig? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF Råvarene er naturens avløpsvann
DetaljerNy drikkevassforskrift
Helse- og omsorgsdepartementet Ny drikkevassforskrift Kva er nytt er forhold til drift av anlegg og leidningsnett? Stig Atle Vange Vanndagene på Vestlandet, Haugesund, 1.11.2017 Tema som vil bli omtala
DetaljerKrav til desinfeksjon ved ledningsbrudd - eksempler fra Bergen
Krav til desinfeksjon ved ledningsbrudd - eksempler fra Bergen 1. Krav og veiledninger: Drikkevannsforskriften: Helsemessig trygt drikkevann Veiledning: VA-miljøblad Nr. 40 Rutiner ved reparasjon av vannledningsnett
DetaljerDISFVA Kviknes Hotell 13. 14. april 2011. Anna Walde Mattilsynet, Distriktskontoret for Bergen og omland
Internkontroll og beredskapsplanlegging DISFVA Kviknes Hotell 13. 14. april 2011 Anna Walde Mattilsynet, Distriktskontoret for Bergen og omland Drikkevannsforskriften (DVF) 1. Formål Denne forskriften
DetaljerForklaring på vannprøvene
Forklaring på vannprøvene 20.02.18 Ble det av elever ved Helleland barneskule tatt ut 6 vannprøver av drikkevann hjemme hos seg selv. Industriell Vannbehandling (IVB) har sendt disse til analyse der man
DetaljerUtkast til ny drikkevannsforskrift Uttalelse fra Norsk Vann. Et utdrag
Utkast til ny drikkevannsforskrift Uttalelse fra Norsk Vann Et utdrag Merknader til vannverkseiers pålegg om kildebeskyttelse ( 14) «Vannverkseieren skal sikre at det planlegges og gjennomføres nødvendig
DetaljerVannkilden som hygienisk barriere
Vannkilden som hygienisk barriere Dr.ing. Lars J. Hem Aquateam AS NORVAR-prosjektet Vannkilden som hygienisk barriere Hvilke krav bør stilles for at råvannskilden bør kunne utgjøre en hygienisk barriere
DetaljerNorsk vannforening: Fagtreff: Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Oslo, 21. februar 2009
Norsk vannforening: Fagtreff: Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Oslo, 21. februar 2009 Hvilke krav bør stilles til driftsstabilitet? Eksempler fra anlegg i drift: Klorering Gunnar Mosevoll Skien
DetaljerLabora AS. Visjon: Viktig for folk og næring i nord. Forretningside: Ledende kompetanse innen laboratorietjenester og fiskehelse i nord
BODØ Labora AS Visjon: Viktig for folk og næring i nord Forretningside: Ledende kompetanse innen laboratorietjenester og fiskehelse i nord Verdier: Kompetent, pålitelig hjelpsom og TETT PÅ Farekartlegging
DetaljerDønna kommune. Vedlikeholdsplan. vannverket
Dønna kommune Vedlikeholdsplan vannverket 2014-2018 1 Innhold Orientering... 3 Om planen... 3 Gjeldende forskrift godkjenning... 3 Vedlikeholdsplanens innhold... 3 Dagens vannforsyning og framtidige behov...
Detaljerbedrevann - Resultater 2017 Norsk Vanns årsmøte i Tromsø september 2018 Arnhild Krogh, Norsk Vann og May Rostad, Kinei AS
bedrevann - Resultater 2017 Norsk Vanns årsmøte i Tromsø 4.-5. september 2018 Arnhild Krogh, Norsk Vann og May Rostad, Kinei AS Formålet med bedrevann Tjenestekvaliteten Kostnadseffektiv produksjon Bærekraftig
DetaljerDrikkevann. Vannrapport 124. Rapport til Mattilsynet 2016
2016 Vannrapport 124 Drikkevann Rapport til Mattilsynet 2016 Oversikt over sykdomsutbrudd som kan skyldes drikkevann (2014 og 2010-2014) Oversikt over noen sentrale vannkvalitetsparametere (2014) Carl
DetaljerForskrift om vannforsyning og drikkevann,
BODØ Forskrift om vannforsyning og drikkevann, 01.01.2017 13.09.2017 Agenda Kort presentasjon av Labora Gjennomgang av forskrift og veileder, 6, 19, 20 og 21, samt vedlegg 1 og 2 Forslag til prøvetakingsplan
Detaljergrunnvannsforsyninger?
Definisjon av hygieniske barrierer i grunnvannsforsyninger. Hva er status for vannkvaliteten i grunnvannsforsyninger? Av Carl Fredrik Nordheim Carl Fredrik Nordheim er senioringeniør i Folkehelseinstituttet
Detaljeri^kapjõqb kñp OMMV 1
i^kapjõqb kñp OMMV 1 fååë~íëñ~âíçêéåé qfa============================================================= qbjmbo^qro jbh^kfph======================================================== hbjf 2 Vann og Vannkvaliteter
DetaljerMembranfilter som hygienisk barriere eller ikke?
Membranfilter som hygienisk barriere eller ikke? Seniorforsker dr.ing. Lars J. Hem SINTEF Byggforsk 1 Innhold Litt om regelverk Hvordan virker membranfiltrering som hygienisk barriere? Hvordan svikter
DetaljerGjennomgang av ny drikkevannsforskrift. Kjetil Furuberg, GVD sommerseminar 8. juni 2017
Gjennomgang av ny drikkevannsforskrift 1 Kjetil Furuberg, GVD sommerseminar 8. juni 2017 Hovedtrekk i forslaget Funksjonsbeskrivelse Hva kreves egentlig? De reelle kravene løftet ned i veiledningsmateriale
DetaljerRapport fra Mattilsynet. Er smått godt? Rapport fra Regional tilsynskampanje 2007 Tilsyn med små vannverk i Rogaland og Agder
Rapport fra Mattilsynet Er smått godt? Rapport fra Regional tilsynskampanje 2007 Tilsyn med små vannverk i Rogaland og Agder Sandnes, november 2007 1 Innledning Kvalitetskravene til vannverk er gitt i
DetaljerKjetil Tveitan. Underdirektør, Folkehelseavdelingen. Norsk Vanns årskonferanse Kristiansand 1. september 2015
Anbefalinger til landets vannverk om sikkerhets- og beredskapstiltak etter objektsikkerhetsforskriften og drikkevannsforskriften. Veien videre for drikkevannsforskriften. Kjetil Tveitan Underdirektør,
DetaljerEierdag med formannskapet Asker 24. april 2018
Eierdag med formannskapet Asker 24. april 2018 Tema Generell informasjon ABV Driften 2017 Økonomi - Resultatet Utfordringsbildet Fremtiden Nytt fargefjerningsanlegg Holsfjorden Beredskap Asker og Bærum
DetaljerVannforsyningens ABC. Tidligere avdelingsdirektør v/folkehelseinstituttet Nå: Pensjonist Truls Krogh
Vannforsyningens ABC Tidligere avdelingsdirektør v/folkehelseinstituttet Nå: Pensjonist Truls Krogh Hvorfor laget vi denne Abc-en? Svaret er ganske enkelt: Fordi den ikke fantes, men det gjorde vi. Og
DetaljerGodt Vann Drammensregionen (GVD)
(GVD) Samarbeidsprosjekt om vann og avløp Hurum kommune Røyken kommune Lier kommune Drammen kommune Sande kommune Svelvik kommune Nedre Eiker kommune Øvre Eiker kommune Modum kommune Glitrevannverket Fakta
DetaljerHvorfor er det behov for et kurs om driftserfaringer og forbedringspotensialer?
Hvorfor er det behov for et kurs om driftserfaringer og forbedringspotensialer? Avdelingsdirektør Truls Krogh Avdeling for vannhygiene Divisjon for miljømedisin Nasjonalt folkehelseinstitutt Drikkevannskilder
DetaljerFagseminar for landets driftsassistanser Tirsdag 17. og Onsdag 18.januar En skoletime hvordan skape interesse for vannfaget?
Fagseminar for landets driftsassistanser Tirsdag 17. og Onsdag 18.januar 2017 - En skoletime hvordan skape interesse for vannfaget? Roy Bjelke Vestfold vann IKS 1 VANN - VÅRT VIKTIGSTE NÆRINGSMIDDEL NN
DetaljerHygieniske sikkerhetsbarrierer for vannforsyningen i Grimstad og Arendal. Aktiviteter i nedbørfeltet til Rorevann.
Notat Christen Ræstad (rastad @ online.no +47-917 24 855) Versjon nr.2 2012-01-30 Bakgrunn. Hygieniske sikkerhetsbarrierer for vannforsyningen i Grimstad og Arendal. Aktiviteter i nedbørfeltet til Rorevann.
DetaljerOppdragsgiver: Rissa kommune Utbygging Råkvåg vannverk Detaljprosjektering vannbehandling Dato:
Oppdragsgiver: Oppdrag: 535-3 Utbygging Råkvåg vannverk Detaljprosjektering vannbehandling Dato: 12.1.217 Skrevet av: Fredrik B. Ording Kvalitetskontroll: Marit Heier Amundsen RÅVANNSKVALITET OSAVATN INNHOLD
DetaljerKlimaendringer og drikkevannskilder. Viktige pågående prosjekter. Innhold. Klimaendringer Drikkevannskilder og utfordringer
Klimaendringer og drikkevannskilder Helge Liltved Norsk institutt for vannforskning (NIVA) helge.liltved@niva.no VAnndammen 2010, Narvik 9.-10. november 1 Viktige pågående prosjekter Tilpasning til ekstremvær
DetaljerHygienisk sikkerhet ved arbeid på ledningsnettet. Risiko for akutt forurensing på vannledningsnettet. Når, hvor og hvorfor?
Oslo kommune Vann- og avløpsetaten Hygienisk sikkerhet ved arbeid på ledningsnettet. Risiko for akutt forurensing på vannledningsnettet. Når, hvor og hvorfor? Kjartan Reksten Lover, forskrifter og myndighetsforhold
DetaljerSørum kommune har noen innspill til høringsutkastet:
Arkivsak-dok. 16/00116-2 Saksbehandler Morgan Lervaag Saksgang Møtedato Formannskapet 06.04.2016 HØRINGSUTTALELSE NY DRIKKEVANNSFORSKRIFT Rådmannens innstilling: Sørum kommune er generelt positive til
DetaljerMattilsynet fatter vedtak om planer for ny hovedvannkilde og reservevannforsyning
HEMNE KOMMUNE HEMNE KOMMUNE VANNVERK 7200 KYRKSÆTERØRA Deres ref: Vår ref: 2017/257308 Dato: 4. januar 2018 Org.nr: 985399077 Mattilsynet fatter vedtak om planer for ny hovedvannkilde og reservevannforsyning
DetaljerUtkast til forskrift om vannforsyning og drikkevann (drikkevannsforskriften)
Utkast til forskrift om vannforsyning og drikkevann (drikkevannsforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet [dato] med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet
DetaljerDrift og reparasjonspraksis - erfaringer fra Trondheim kommune
Kommunalteknikk 2008 Odd Atle Tveit Drift og reparasjonspraksis - erfaringer fra Trondheim kommune Jeg vil snakke om Arbeid på trykkløst nett - Prosedyrer i Trondheim Ukontrollerte trykkløsepisoder - Hva
DetaljerMoldeprosessen Kritiske kontrollpunkt, instrumentering og kontrollprogram Molde - 7 desember 2011
Moldeprosessen Kritiske kontrollpunkt, instrumentering og kontrollprogram Molde - 7 desember 2011 Innhold Filter som hygienisk barriere Drikkevannsforskriftens krav til driftsparametere for filter som
DetaljerKimtall på ledningsnettet Årsaker og mulige tiltak. Stein W. Østerhus NTNU
Kimtall på ledningsnettet Årsaker og mulige tiltak Stein W. Østerhus NTNU 1 Innhold Introduksjon Hva kimtall er Problemstilling Årsak Beskrivelse av hva som skjer Sentrale faktorer Mulige tiltak Straks
Detaljer