Vannforsyningssuksessene siste 25 år Norsk Vannforening 7.desember Sivilingeniør Christen Ræstad

Transkript

1 Vannforsyningssuksessene siste 25 år Norsk Vannforening 7.desember 2009 Sivilingeniør Christen Ræstad

2 Vannforsyning på den nasjonale dagsorden 1 NRK Brennpunkt 9.januar 2007 Frykter nye epidemier Parasitten Giardia intestinalis

3 Vannforsyning på den nasjonale dagsorden 5 Aftenposten 29. og 30.januar 2007

4 Gla -nyhet NRK radio 25.mai 2007: Mattilsynet lovet å doble innsatsen i vannforsyning

5 Vannforsyningen i Norge Forsyner befolkningen med vårt viktigste næringsmiddel 1600 vannverk > 50 personer km kommunale hovedvannledninger VA-sektoren totalt: Stipulert gjenanskaffelsesverdi: 500 mrd. kr Omsetter årlig for ~8 mrd. kr Ca ansatte (+ mange tusen i entreprenørbransjen) 5

6 Stortingsmelding nr.55 ( ) Evaluering av status etter 25 år. 1. Standarden i vannforsyningen 2. Utbygging og investeringer 3. Ledningsfornyelser 4. Små og mellomstore vannverk 5. Forskning og utvikling 6. Kompetanse, undervisning og rekruttering 7. Lovgiving, myndighet og forvaltning 8. Abonnentene

7 Evaluering av status etter 25 år. 1. Standarden i vannforsyningen Utbygging og investeringer Ledningsfornyelser + 4. Små og mellomstore vannverk / + 5. Forskning og utvikling 6. Kompetanse, undervisning og rekruttering + / 7. Lovgiving, myndighet og forvaltning / + 8. Abonnentene + +

8 Stortingsmeldingens viktigste resultat: Hovedplan for vannforsyningen NOK vann GODT vann SIKKER forsyning EFFEKTIVITET VANN TIL ALLE RIKTIG KILDEBRUK

9 Innsatsen har økt fra 1983 til 2005 (mill 2005-kr) Investeringer i vannbehandling, sikkerhet og fornyelser Mye ledningsfornyelse over driften Drift & vedlikehold fra 1,4 til 3,1 mrd kr Nyanlegg fra 1,1 til 1,8 mrd kr (eks IKS) i kr 2005 Nyanlegg Drift & adm

10 mill kr pr år Noen kommuner har satset mye og lenge! Eks.Bergen: Vannproduksjon 1,3 mrd kr Vanndistribusjon 1,6 mrd kr (2006-kr) Investeringer Vann kroner (RA/summert: 1,3 mrd Distr./summert: 1,6 mrd) Vann Distr. Vann RA

11 Store vannforsyningsprosjekter, eksempler i (mill kr) Nye Oset Vannrenseanlegg (ferdig 2008) 725 Bergen vannbehandling (2006-kr) 800 Saneringsplan vannl. Oslo IVAR Hovedvannverk kilde og vannbeh Ny hovedvannledning DN 1200 / overføringer og basseng 150 Sikkerhet og beredskap / samkjøring: Eikeren vannverk Eidsfoss samkjøring med Farris 450 Samkjøring Glitrevannverket Asker /ABV 390 Samkjøring MOVAR Sarpsborg-Fredrikstad 170

12 En del gledelige konklusjoner 1. Økt standard og sikkerhet i de store vannverkene 2. Ledningsfornyelsene øker, - lekkasjetap reduseres - 0,66% fornyes årlig 3. Helhetstankegangen styrkes: - Drikkevannkvaliteten helt fram til forbrukerne 4. Norsk Vann blitt sterk, profesjonell og slagkraftig

13 De hygieniske sikkerhetsbarrierene er blitt sterkere 1985 Barrierebegrepet viktig, men unyansert Klausulering Til dels betydelig E-coli i råvannet Klorering 2009 Barrierebegrepet helt sentralt Store, dype vannkilder,.hvis mulig Utvidet vannbehandling pga farge og hygiene Giardia i Bergen UV i sterk vekst Viktige Norsk Vannprosjekter

14 Det positive bildet Særlig for større kommuner og VA-selskap. 1. Gode hovedanlegg er bygget - Sterk vekst i VA-investeringene de siste 20 år - Mange utbyggingsmål er nådd - Store, sikre vannverk 2. Ledningsfornyelsen øker i omfang - Lekkasjetapene reduseres i vannledningene 3. Helhetstankegang styrkes - Drikkevannskvalitet helt fram til abonnenten - Sikkerhet og beredskap --- langsiktige tiltak 4. God økonomi - Vi får de pengene vi trenger med gode planer

15 Staten har meldt seg ut! 1. Den statlige vannforsyningsinnsatsen må samordnes! Samordningen er oppnådd ved nedleggelse: - INGEN departement har stillinger med mer enn 50% innsats på vannforsyningen - Statstilskudd (KRD) er avviklet - Program for vannforsyning avviklet - Miljøverndep gjør ingenting - Mattilsynet sentralt har minimal innsats - Forskningsprogrammene er avviklet ( men internasjonalt skal norsk miljøteknologi satse på VANN!) 2. Viktige og gledelige unntak - Nasjonalt Folkehelseinstitutt m. onkler og eksperter - Mattilsynets lokale innsats i tilsyn og revisjon

16 Barrierer og problemer Mange kommuner er uprofesjonelle Fragmentert i 430 kommuner 250 kommuner har mindre enn 5000 innbyggere. Mange og uklare ansvars- og beslutnings-nivåer Økende spesialisering. Mangelfull kompetanse For lite ledermakt til problemløsning Ingen «eier» problemene Status quo er så behagelig!

17 Utfordringene i prioritert rekkefølge 1. Sikkerhet - I alle sammenhenger - Før: Hovedanleggene - Nå: Mindre vannverk, spredt bosetting, ledningsnettet 2. Godt vann - Mange små og noen få mellomstore vannverk må skjerpe seg! 3. Effektivitet - Benchmarking, fra utvikling til aktiv bruk! - Kompetanse, mer robuste VA-organisasjoner 4. Nok vann - Det lekker, men det er ofte vann nok!

18 Norsk Vann : Hva kan VA-bransjen gjøre for å bli mer synlig i samfunnet? HVORFOR skal vi bli mer synlige? 18

19 Det er positivt at kommunen sa ifra om parasittfunn selv om det viste seg at helsefaren ikke var så stor Helt enig Delvis enig Verken eller Delvis uenig Helt uenig

20 Vi trenger å være synlige! Et godt omdømme er viktig! Veien til bevilgninger går gjennom media Rekruttere de beste fagfolkene Selvbilde og entusiasme i egen organisasjon Gjøre hverandre gode! - Norsk Vann - Tekna og andre kurs / opplæring - Fylkessamlinger Få staten på banen - Mattilsynet sentralt - Undervisning og FOU 20

21 Positivt: Mediaomtalen og hendelsen i Oslo var OK! 1. Vi bryr oss om kundenes sikkerhet! - Føre-var-reaksjon er bedre enn det motsatte! 2. En beredskapsøvelse i stort format 3. Utvidet debatten om helserisiko og sikkerhet 4. Vann og infrastrukturen på dagsordenen 21

22 VG følger opp med viktig kronikk Nye rør og renseanlegg Synes ikke like godt som en ny barnehage. Men gamle rør og dårlige renseanlegg kan plutselig få ubehagelige konsekvenser Det er på tide at vi som velgere begynner å belønne politikere som prioriterer grått og kjedelig arbeid for et friskt og klart vann. 22

23 og politikerne følger opp mediaomtalen Frp-leder Siv Jensen 22.des 2007 Infrastrukturen forfaller Budskapet er viktig, selv om det går litt surr i milliardene! 23

24 Lang levetid på ledningsnettet! Det tar 300 år å fornye dagens ledninger med dagens takt! 50% lekkasjetap! Vannkvaliteten i ledningsnettet 24

25 Ledningsbrudd --- helt normalt! 25

26 26

27 Hovedutfordring - vann på avveie Kilde: Godt Vann Drammensregionen GVD

28 Utette VA-ledninger gir risiko for sykdom! Tar vi sjansen? Hvis du synes at KVALITET KOSTER, ************ Prøv en EPIDEMI! 28

29 KOSTRA kommunal vannforsyning 2008 Fornyelse vannledninger i Norge 270 km, tilsvarende 0,66 prosent av totalt nett på ca km off vannledninger. Gjennomsnittlig alder er 34 år, Om lag en tredel av det produserte vannet gikk tapt i lekkasjer. Norsk Vann - Årskonf msekse 29

30 Ledningsfornying Bergen 2008 (2007) Avløp (inkl ov): m ( m) Herav NoDig: m (68 %) (62 %) Vannledninger: m (4.925 m) Herav NoDig: m (26 %) (12 %) Bergen ville ikke nådd sine fornyingsmål uten vesentlig bruk av NoDig-teknikker (mål om min 50% NoDig andel) Tall i parantes gjelder 2007 Norsk Vann - Årskonf msekse 30

31 Fornyelse vannledninger Kilde: Kostra 2008 Norsk Vann - Årskonf msekse 31

32 Norsk Vann - Årskonf msekse 32 Vann- og avløpsetaten Fjøsangerveien 68 Pb Bergen

33 MILL.M3 140 Oslo mill m3 pr år Lekkasjetapet halvert på 15 år! Brutto vannforbruk Lekkasjetap Total Vannproduksjon Netto Vannprod.Oslo 100% Målt+beregnet forbr. 65,0% Frosttapp.+hagev. 4,6% 10% (Ureg. + off) 10% Lekkasjetap 20,4% 0 ÅR 33

34 Ledningsfornyelsen i de skandinaviske land Gjennomsnittlig fornyelse ligger på 0,5 1,0 %. Men betydelig variasjon fra kommune til kommune og fra år til år Normalt forutsettes 100 års levetid på ledninger Ledningsfornyelse er i fokus, og alle land angir naturlig nok et voksende behov. Hvor mye av ledningsnettet bør fornyes årlig, og hvordan prioritere de rette ledningene er underlagt mye forskning. Norsk Vann - Årskonf msekse 34

35 Oslo. Hva er akseptabel utskiftingstakt? Saneringsplan vann/hovedplan legger opp til årlig fornyelse på 1,0 % Bergen Hovedplaner legger opp til årlig fornyelse på 1,0 % av ledningslengden Sintef vurdering av 9 norske byer Vann: 0,5 % (for å møte forfall tillegg for annet) Avløp: 0,6 % (for å møte forfall tillegg for annet) Norsk Vann - Årskonf msekse 35

36 Kostnader eksempler fra Bergen Tradisjonell graving - utskifting Bybanen (ca kr/lm) Fellesprosjekter i Bergen sentrum ( kr/lm) Fellesprosjekter veiutbygging (3.500 kr/lm) NoDig Avløp (normalprs kr/lm) Vann ( kr/lm) Normalt % av pris for graveløsning Norsk Vann - Årskonf msekse 36

37 Samspill mellom teknologi og etterspørsel! Teknologien er ikke en begrensende faktor! 37

38 38

39 Fornying av vannledninger i Bergen Fornying av vannledninger Utskifting No-dig Norsk Vann - Årskonf msekse 39

40 Utfordringer og problemer Antall infrastrukturanlegg øker - Gass, fjernvarme, bredbånd, avfallsug osv Hver sektor ( også kommunene?) er seg selv nok - Sektorene foran helheten Ingen ivaretar fellesskapet og samordningen - Hvor er kommunen som samordner? - Ingen departementer ser helheten 40

41 Samarbeidsprosjekt I veien for hverandre Samordning av rør og kabler i veigrunnen 41

42 Usynlige byggverk kontroversiell graving 42

43 Samlet lengde (km) Andel i eller langs vei (km) Gjenanskaffelseskostnad (mrd kr) for anlegg i veigrunnen Elektrisitet Vannforsyning Avløp inkl overvann (VA i felles grøft) 350 Telenor Annen telekom (BaneTele, energiselskap mm) Fjernvarme ,5 Gass 500 Totalt Ca km Ca km Ca. 430 mrd kr 43

44 Graving i Drammen - Kompleksitet Telenor EB DK Bypro. VNI Byplan Get VA Glitre D-IKT SVV Større arbeider > 100 m (Byprosj.) Prosjektgruppe Byggesaksbehandling Større arbeider > 100 m Overordnet plankoord. Intern plankoordinering Private utbyggings prosjekter Planbehandling Utbygg.- avtaler/ avtaler GRAVING I DRAMMEN Mindre arbeider < 100 m (VNI) Kontroll/ Oppfølging Kompetanse heving Eksternt EB Telenor Get Entrepr. Politisk behandling Graveinstruks Internt VA VNI Byprosj. Større arbeider > 100 m (Byprosj.) Mindre arbeider < 100 m (VNI) 44