Status og utfordringer

Transkript

1 Norges VA-ledningsnett Status og utfordringer 360 o Vedlikehold Vårt felles ansvar Brødrene Dahl AS 29.februar 2012 Sivilingeniør Christen Ræstad rastad@online.no Strøtvetveien 2 B, N-3014 Drammen

2 Rør vi har lagt etter 1975 er ødelagt av korrosjon! Sulfatreduserende bakterier: 1. Anaerobe forhold ikke tilgang på luft 2. Organisk materiale, f.eks matjord 3. Leire med sulfat helt vanlig leire Rør uten korrosjonsbeskyttelse

3 Tyskland: Hamburg: Alle vannstikkledninger ligger i varerør. Vanntap <3% Innen 2015 skal alle ledninger, også private stikkledninger, være tetthetsprøvet! Deretter tetthetsprøving hvert 20.år Norge: 40-60% lekkasjetap Store inn- og utlekkinger i avløpsnettet 3

4 ADVARSEL! Dette foredraget er ikke for de mange kommuner og VA-selskap som gjør en utmerket jobb med mange glimrende og gode eksempler på kompetanse, innovasjon, effektivitet og stor innsats i ledningsfornyelser! Slapp av jeg skryter av dere ofte! Dette foredraget er for de mange mellomstore og små kommunene (samt noen store også) som aldri får «hue over vann»: Kommunalteknisk landhandler: Bygningssjef om morran, renovasjonssjef midt på dagen, vannverkssjef på ettermiddagen, i kommunestyret om kvelden og brannsjef om natta! Jobber i kommuner som forsøker, men som ikke klare å rekruttere fagfolk De har ikke tid til å være her!!!! Har problemer, utfordringer og penger Mangler fagfolk og vettug organisering 4

5 En del gledelige konklusjoner 1. Økt standard og sikkerhet i de store vannverkene og i avløpsrenseanleggene. 2. Ledningsfornyelsene øker, - lekkasjetap reduseres - fremmedvann i avløp i fokus 0,5 0,8% fornyes årlig. Mange fornyer 1-2% pr år 3. Helhetstankegangen styrkes: - Drikkevannkvaliteten helt fram til forbrukerne - Fjorder og vassdrag forbedres 4. Norsk Vann blitt sterk, profesjonell og slagkraftig

6 Alt går jo så bra! Hvorfor mase om vedlikehold? Det er alltid vann i krana og det er godt å drikke Kloakken blir borte Ingen estetiske problemer Badevannet er for kaldt, men. Fosfor. noe for forskerne EU-krav Ingen andre land har råd til å bry seg! VA-tjeneste er gode, pålitelige og billige! «Ikke plag meg med pirkete detaljer!» Det er skole, helse og omsorg som er utfordringene våre for ikke å forglemme SMØR!!! 6

7 Hovedutfordring - vann på avveie Kilde: Godt Vann Drammensregionen GVD

8 Graving for kabler og rør kan medføre skader og ulemper for veien - Bedre kvalitet og avslutning på anlegg i veien 8

9 VA er del av en komplisert infrastruktur Krysset Karl Johans gate x Skippergata i Oslo Vi bygger i gatene! Enorme verdier! 9

10 Samarbeidsprosjekt I veien for hverandre Samordning av rør og kabler i veigrunnen 10

11 Samlet lengde (km) Andel i eller langs vei (km) Gjenanskaffels es-kostnad (mrd kr) for anlegg i veigrunnen Elektrisitet Vannforsyning Avløp inkl overvann (VA i felles grøft) 350 Telenor Annen telekom (BaneTele, energiselskap mm) Fjernvarme ,5 Gass 500 Totalt Ca km Ca km Ca. 430 mrd kr 11

12 Utfordringer og problemer Antall infrastrukturanlegg øker - Gass, fjernvarme, bredbånd, avfallsug osv Hver sektor ( også kommunene?) er seg selv nok - Sektorene foran helheten Ingen ivaretar fellesskapet og samordningen - Hvor er kommunen som samordner? - Ingen departementer ser helheten 12

13 For å opprettholde dagens standard på teknisk infrastruktur i verden trengs det milliarder kroner inntil kroner Time Magazine 14.mai

14 Problemfritt javel! Hvem sitt problem er dette?: Vannledningsnettet lekker 50% Utette vannledninger ligger tett innpå utette kloakkrør Kommuner med 100% separatsystem mener at kloakken skulle gå i det ene røret og regnvannet overvannet i det andre. Hvorfor kommer det da 3 ganger så mye avløp til renseanlegget når det regner? 6000 smittet av giardia i Bergen 2004 pga utett avløpsrør syke i Østersund 2010 pga parasitter i drikkevannet Tarmbakterier i badevannet og ved jordvanning fra elver Hyppigere og mer dramatiske ledningsbrudd 14

15 Forfallet fortsetter.. altfor få reagerer! Men krav og forventninger fra «samfunnet» øker Samfunnssikkerheten er mer i fokus Trygghet er en del av en høy levestandard Vann- og avløpstjenester er en selvsagt del av dette Varmere, våtere, villere Forebygging funker ikke byene og Maldivene drukner 100-årsregnet kommer snart hvert år! Vann i by --- stadig hyppigere Gravingen blir stadig vanskeligere med mer enn 10 rør- og kabelsystemer i undergrunnen Forfallet fortsetter! 15

16 Kloakk fra boligblokk feilkoblet til overvannsledning Drikkevannsinntak 38 m dyp, 350 m fra land Mangelfull vannbehandling, med klorresistente parasitter (cryptosporidium) Én syk person skiller ut parasittcyster pr døgn Renseanlegg utslipp Vanninntak -38 m 350 m fra land Overvannsledning med kloakk 16

17 Utette VA-ledninger gir risiko for sykdom! Tar vi sjansen? Hvis du synes at KVALITET KOSTER, ************ Prøv en EPIDEMI! 17

18 Klima>lpasningsutvalget 15.nov Overvannsmyndighet må utpekes (NVE!) 2. Stort kompetansebehov: ~ 200 mill kr til øremerket planlegging av klimatilpasning i kommunene 3. Nye dimensjoneringsregler også for veier 4. Nye regler for finansiering av overvannshåndtering i VA-gebyrregelverket 5. Avklare kommunes rett til å frasi seg ansvar for skader pga for små avløpsledninger. 18

19 Ingen eier problemene Forbrukerne / abonnentene er fornøyde Tjenestene er gode, pålitelige og billige Staten bryr seg ikke Ansvaret spredt på omkring 10 departementer De lovfestede kravene er i hovedsak oppfylt Politikerne kan prioritere andre oppgaver og det gjør de! Bransjen selv er fraksjonert i 429 kommuner, mer og mer underbemannet De daglige «brannslokkingene» stjeler oppmerksomheten, tiden og kronene Mange dyktige ledere gjør en god jobb, men det trengs mye mer --- av alt! 19

20 Staten forsinker vedlikeholdet og fornyelsen av det dårlige avløpsnettet! Utfordringene er «uendelige». Vi klarer ikke alt samtidig! Forskning viser at landbrukstiltak er mest kostnadseffektive, men «bønda er freda»! Forskning viser også at utbedring av ledningsnett er mer effektivt enn utvidet rensing Men EU-krav (Vannforskriften) følges lojalt av staten (eneste i Europa!!) så derfor pålegges utvidet rensing. Dermed må ledningsfornyelsen vente! 1. Heldigvis finnes fylkesmenn med fornuft, som nyanserer dette 2. Staten må inn med statstilskudd for å unngå tredobling av avløpsgebyrene,. Som likevel må heves! 20

21 Et eksempel: Sørum kommune, sør for Gardermoen innbyggere, ca har kommunalt avløp til 4 renseanlegg Avløpsgebyret 2011 var 5068 kr inkl mva, 24% høyere enn landsgjennomsnittet Skal sammen med Fet og Gjerdrum investere ca 420 mill kr i nytt renseanlegg, der halvparten er overføringsledninger Har 28 pumpestasjoner og 220 km avløpsnett, gj.snitt alder ca 20 år. UNGT! Hele avløpsnettet er separatsystem, likevel mer enn dobles vannføringen til hovedrenseanlegget når det regner. «Vi måler ikke nøyaktig fordi målerenna oversvømmes ved kraftig regn!» Vil investere 120 mill kr i 41 prosjekter med dårlig private avløpsanlegg som heller bør tilknyttes kommunen Mange andre utfordringer mht fornyelser og vedlikehold Sørum er en STOR kommune, og har en dyktig stab både inne og ute. Hvis alt skal gjennomføres, må avløpsgebyret tredobles de neste 5 årene! 21

22 Problem 1 Organiseringen mange små kommuner Løsning 1: Lag interkommunale VA-selskap med totalansvar helt ut til abonnentene Så å si alle IKS (InterKommunale Selskaper) i norsk VA er kun engrosvirksomheter, som kun selger til eierkommunene sine. 22

23 Myte eller virkelighet: Et VA-selskap er mye bedre enn en kommunal etat. 1.Veldefinert og forutsigbart ansvarsområde / resultatkrav - Eierstyringsdokumenter - Selskapsavtale og øvrige prosedyrer for oppgaver - Rett på sak. Kostnadseffektivt. 3. Klare rammevilkår for øvrig - IKS-lov / Aksjelov osv 4. Godt omdømme - Positive eksponeringer i media - Kommunene har et betydelig imageproblem 5. Mye lettere rekruttering - Kommunene har store problemer. - Selskapene opplever ikke rekruttering som noe stort problem 6. Bedre lønn / større forhandlingsfrihet mht.lønn - Sannsynligvis riktig, men kanskje ikke dramatiske forskjeller - Mange kommuner fristiller seg fra lønnsregulativet Bør all VA-virksomhet organiseres i selskaper, som i Danmark 2009? Hva har VA i kommunestyret å gjøre? 23

24 Sju kloka kommuner

25 Roslagsvatten AB Totalansvar helt ut til abonnentene Dannet Eies av 6 kommuner nord for Stockholm Totalansvar VA til personer i 4 kommuner Kundeservice for 3 kommuner i tillegg Omsetning 125 mill SEK pr år (2008) Kjøper vann fra interkommunale Norrvatten Renser avløp i 19 egne renseanlegg 65 ansatte Datterselskap for eierskap til hver kommunes ledningsnett och anläggningar (ingen ansatte) 25

26 Problem 2 Rekruttering av ingeniører og andre VA-fagfolk Oljen stikker av med alle ingeniørene Løsning 2: Fokuser mer på omdømmet Organisering er mye av nøkkelen Lag «VA-skolen» som supplement til ingeniørutdanningen 26

27 Roslagsvatten 2009: 70-75% av de 63 ansatte har begynt i selskapet etter 2003 Er rekrutteringsproblemet i VA reelt?

28 Problem 3 Vi har ikke råd til økt fornyelse og vedlikehold Løsning 3: Påstanden er bare tøys VA er i en luksussituasjon med egen «seddelpresse» i de selvkostbaserte VA-gebyrene. 28

29 Problemene er store og erkjente: VA-rørene lekker, fordi de forfaller Vi har penger: Egne selvkostbaserte VA-gebyrer Vi får stort sett det vi ber om fra politikerne 29

30 «Vårt hovedmål må være : Ordførerens prioritering Tilfredsstillende VA-tjenester til lavest mulig kostnad.» Nøkkelen er: Stordrift Redusert bemanning Effektiv ledelse Høyere kompetanse Bedre utnyttelse av utstyr og mannskaper Bedre tekniske løsninger Dagens organisasjon er da en for dårlig løsning! 30

31 i G!n n n o v v i G G a n i i i o! 31

32 Noen sentrale nøkkeltall for norsk VA-sektor vannverk km hovedvannledninger avløpsanlegg km hovedavløpsledninger og overvannsledninger tonn slamprodukt per år Gjenanskaffelsesverdi 500 mrd. kroner Årlig omsetning 10 mrd. kroner ansatte 32

33 Samspill mellom teknologi og eierspørsel! Teknologien er ikke en begrensende faktor! 33

34 34