Tilstand og tiltak. Vann og avløp i Norge: MEF-notat nr August Status og utfordringer. Tilstand og fornyelse.
|
|
- Linn Endresen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 MEF-notat nr Vann og avløp i Norge: Tilstand og tiltak Status og utfordringer Tilstand og fornyelse Standardisering Forskning og utredning MEF mener August 2011
2 1. Vann- og avløpsnettet status og utfordringer 1.1. Ledningsnettet forfaller Kvaliteten på vann- og avløpstjenesten (VA) i Norge i dag er god. I likhet med mange land i Europa og med USA har imidlertid Norge et stort vedlikeholdsetterslep på VA-systemet. Gjenanskaffelsesverdien av nettet er nesten 500 milliarder kroner. Det brukes ca. 10 milliarder kroner på kommunale vann- og avløpsanlegg hvert år; 6-7 milliarder til drift og 3-4 til investeringer. Dette betyr at investeringstakten i gjennomsnitt er godt under 1 prosent, og at levetiden for ledningene derfor må være omtrent 150 år hvis investeringsnivået fortsetter å være så lavt. En realistisk gjennomsnittlig levetid er år, og mange ledninger holder betydelig kortere tid enn det. Konsekvensen av manglende utskiftning og vedlikehold er at nettet forfaller (Kilde: Oddvar Lindholm, UMB, State of the Nation, RIF, 2010 og 2011, Kostra, SSB). Aldersstruktur Fornyelsesbehov 2000 Km ledning Figur 1. Illustrasjon av aldersstruktur og fornyelsesbehov for VA-ledningsnett. (Kilde: Oddvar Lindholm, UMB) 2
3 Vann- og avløpssystemet består av ledningsnett og tunneler, pumpestasjoner, overløp, høydebassenger, fordrøyningsbassenger, behandlingsanlegg for drikkevann og renseanlegg for avløpsvann. Avløpsrenseanleggene ble i hovedsak bygget ut i 1970 og 80-årene, så mange av dem er på slutten av sin tekniske levetid. Flere anlegg må oppgraderes i løpet av kort tid, og en del holdes i live med midlertidige tiltak, mens man venter på avgjørelse om endelig teknisk løsning. Samtidig vil det bli strengere krav til økologisk kvalitet i vassdrag som følge av nye EU-direktiver, noe som medfører at kravene til rensing vil bli strengere. Norsk Vann, som er interesse- og kompetanseorganisasjon for vann- og avløpsvirksomhetene, har utviklet et måle- og vurderingssystem for kommunale VA-tjenester (benchmarkingssystemet Bedre VA). I undersøkelsen for 2009 deltok 52 kommuner, som representerer ca. halvparten av befolkningen. Undersøkelsen viser at 20 prosent av kommunene har en totalt sett god standard på vannforsyningstjenesten når alle kriterier er tatt med. 68 prosent har mangel full og 13 prosent har dårlig standard. Når det gjelder avløp, har 36 prosent god standard, mens 52 prosent har mangelfull og 12 prosent dårlig standard på sine anlegg For lav rekruttering Det er ca ansatte i vann- og avløpsetatene i kommunene. I tillegg kommer ansatte hos entreprenører og leverandører. Av de 6000 er det ca. 800 sivilingeniører og 1100 ingeniører. Mange av disse er på slutten av yrkeskarrieren, så avgangen kommer til å bli stor de nærmeste årene. Rekrutteringen er for lav i forhold til behovet på alle nivåer fra anleggsarbeider til professor. Både små og store kommuner har problemer med å rekruttere og holde på folk med VA-kompetanse, noe som til dels skyldes lønnsnivået. Mangel på kompetanse og dermed gjennomføringsevnen er i mange tilfeller en større hindring for vedlikehold og oppgradering av nettet enn tilgang på økonomiske midler. (Kilder: Oddvar Lindholm, UMB og Norsk Vann: Tilstandsvurdering av kommunale vann- og avløpstjenester 2009). VA-systemet Figur 2. Vann- og avløpssystemet. (Kilde: Norsk Vann) 3
4 2. Tilstand og fornyelse i vannforsyningssystemet 2.1. Nøkkeltall Kommunale vannverk forsyner 71 prosent av befolkningen med drikkevann, interkommunale vannverk forsyner 24 prosent og private vannverk 5 prosent. 90 prosent av vannet kommer fra overflatekilder, resten fra grunnvann. Lengden av drikkevannsnettet er ca km. Ledningsmaterialet består av 37 prosent PVC, 21 prosent polyetylen, 5 prosent asbestsement og 32 prosent jern. De forskjellige materialtypene forfaller på ulike måter. Jernrør ruster utenfra og innenfra, mens plastrør sprekker eller blir deformert. Tilknyttet ledningsnettet er ca høydebassenger og ca pumpestasjoner Lekkasjer Norske vannledninger lekker, og de lekker mye. Lekkasjene på det norske drikkevannsnettet er skyhøye sammenlignet med andre europeiske land og USA (figur 3 og tabell 1). Gjennomsnittlig er lekkasjeprosenten i Norge på over 40, og i en sammenligning mellom 15 land i perioden var det bare Bulgaria som lå høyere. Dette har sammenheng med at det er mye vann i Norge og av god kvalitet, slik at rensekostnadene blir lave. Det er derfor isolert sett ofte billigere å la vannet lekke ut enn å reparere, på kort sikt. Men det blir dyrt på lengre sikt, og i tillegg til ulemper for abonnentene ved større lekkasjer og ledningsbrudd fører det også med seg problemer og økte kostnader på avløpsnettet. Drikkevann lekker inn på spillvannsnettet (kloakkvann) og overvannsnettet (terrengvann) og overbelaster disse, noe som bidrar til oversvømmelse av kjellere og utslipp av forurensninger fra overløp i perioder med mye nedbør. Danmark USA Tyskland Finland Sverige Storbritannia Spania Slovakia Frankrike Italia Romania Tjekkia Irland Ungarn Slovenia Norge Bulgaria Figur 3. Lekkasjeprosenten i Norge sammenlignet med en del andre land. Tall fra (Kilde: Lindholm og Nordeide 2002). 4
5 Tabell 1. Produksjon, forbruk og lekkasjer fra drikkevannsnettet i de nordiske landene, oppgitt i liter/person og døgn, (l/pd) (Kilde: Oddvar Lindholm, UMB) Land Total produksjon Forbruk husholdninger Forbruk næringer og institusjoner Norge Finland Danmark Sverige Lekkasjer og tap Norge har et mange ganger høyere lekkasjenivå enn våre nordiske naboland, noe som fører til at det må produseres langt mer vann (tabell 1). Lekkasjetapet i Norge er 5 ganger så høyt som i Sverige og 20 ganger så høyt som i Danmark. Mange kommuner må øke drikkevannsproduksjonen på grunn av befolkningsøkning i årene framover. Dette kunne i en del tilfeller vært unngått ved å få ned lekkasjene. 2.3 Oppgradering av vannledningsnettet Det har vært en positiv trend når det gjelder oppgradering av vannledningsnettet de siste årene. Utskiftningstakten (fornyelsen) av nettet har økt fra 0,6 til 0,7 prosent i perioden 2005 til 2010 for landet som helhet (figur 4, tykk linje). 1,4 Andel fornyet vannledningsnett siste tre år, prosent 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0, År Alle kommuner Landet utenom Oslo Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Figur 4. Andel fornyet vannledningsnett i prosent, gjennomsnittstall siste tre år, for perioden for alle fylker og kommuner totalt sett. For alle kommuner under ett har det vært en svak stigning i perioden, fra et gjennomsnitt på 0,6 til 0,7 prosent. Den store økningen for Vestfold fylke (gul) skyldes særlig store investeringer i Horten og Larvik kommuner. Økningen i Troms (mørk grå) skyldes stor utskiftning i Tromsø og Bjarkøy kommuner. Bjarkøy har ikke rapportert de to siste årene. Nedgangen i Hedmark (lys rosa) skyldes særlig at Løten kommune hadde store investeringer i begynnelsen av perioden. Kommunen har ikke rapportert de to siste årene. I Nordland (lys grå) har det også vært en jevn nedgang. Flere kommuner der hadde høye utskiftningsnivåer i begynnelsen av perioden, og disse har senere avtatt. De fire kommunene som har hatt stor utskiftning har hatt en gebyrøkning på gjennomsnittlig 80 prosent, men de som har hatt en nedgang har hatt en økning på 40 prosent, når to kommuner som ikke hadde gebyr ved starten av perioden ikke er tatt med i beregningen. (Kilde: MEF og Kostra, SSB). 5
6 3. Tilstand og fornyelse i avløpssystemet 3.1. Nøkkeltall Avløpssystemet består av to systemer: Ett for kloakkvann spillvannsnettet, og ett for overflatevann overvannsnettet. Før i tiden var det vanlig å lage felles systemer for både spillvann og overvann fellessystem. Fortsatt er det mye fellessystem i Norge, det meste er i byene. I 2009 var det kilometer med kommunale spillvannsførende ledninger. Fellessystem (for både spill- og overvann), utgjorde 7600 kilometer, og separate spillvannsledninger kilometer. I tillegg til kilometer med spillvannsnett kommer kilometer med separate overvannsledninger. Dette gir til sammen kilo meter med kommunale avløpsledninger. Ved mye nedbør må avløpsvann fra fellessystem gå i overløp for ikke å belaste ledninger og renseanlegg nedenfor, og dette fører til utslipp av forurensninger. Det er drøye 3000 overløp i fellessystem i Norge (Kilde: Oddvar Lindholm, UMB og Kostra, SSB). Det var i 2009 ca 8700 kommunalt eide avløpspumpestasjoner i Norge og 3072 regnvannsoverløp (Kilde: Kostra, SSB) Det finnes i Norge ca 2600 avløpsanlegg som renser avløpsvann og produserer tonn gjødselprodukt (Kilde: Kostra, Norsk Vann). Prosentvis materialsammensetning av avløpsnettet på nasjonalt nivå er ikke registrert slik som det er for vannledningsnettet. Avløpsledninger er av plast, betong eller støpejern. De kan bli fylt igjen av materiale, de kan korrodere og sprekke opp på grunn av ytre belastninger Overløp og lekkasjer Regnvann føres direkte inn på avløpsnettet der det er fellessystem. I tillegg kommer det store mengder vann inn i avløpsnettet fra lekkasjer på drikkevannsledningene. Til sammen utgjør fremmedvannet gjennomsnittlig 50 prosent av alt vann som til slutt kommer inn til renseanleggene for landet som helhet. En betydelig del av dette er utlekket drikkevann (Kilde: Oddvar Lindholm, UMB). Figur 5 fra Drammensregionen illustrerer situasjonen. Drammen har en høy normal lekkasjeprosent på drikkevannssystemet i norsk sammenheng over 40 prosent. Figur 5. Mer enn en fjerdedel av drikkevannet som produseres til Drammen ender opp i avløpsnettet uten å gå innom forbruker. Mengden fremmedvann inn på avløpsrenseanleggene er dobbelt så stor som det avløpsvannet de mottar fra forbrukerne. (Kilde: Godt Vann Drammensregionen) 6
7 Inntak av fremmedvann er stort på mange store, norske renseanlegg (tabell 2). Tabell 2. Beregnet fremmedvann på noen store avløpsrenseanlegg i 2008 (Kilde: Oddvar Lindholm, UMB) Avløpsrenseanlegg/kommune Prosent fremmedvann VEAS, Røyken 67,5 Bekkelaget, Oslo 67,8 Solumstrand, Drammen 72,8 Saulekilen, Arendal 77,8 FREVAR, Fredrikstad 76,8 Lillehammer 59,6 Moss 62,7 Sandefjord 78,0 Tønsberg 63,5 Nordre Follo 62,5 Holen, Bergen 84,8 Knappen, Bergen 78,6 Flesland, Bergen 46,1 Ytre Sandviken, Bergen 86, Oppgradering av avløpsnettet For avløpsnettet har fornyelsestakten vist en negativ trend i perioden Utskiftningsprosenten har blitt bortimot halvert i dette tidsrommet, fra gjennomsnittlig 0,96 prosent i 2005 til 0,53 prosent i 2010 (figur 6, tykk blå linje). Unntak er Oslo kommune og Hordaland fylke, som har hatt en jevnt stigende utskiftningstakt. 7
8 Utskiftningav avløpsnettet gjennomsnitt siste tre år, prosent Alle kommuner Landet utenom Oslo Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark År Figur 6. Tendens i utskiftning av avløpsnettet, for alle fylkene og for kommunene totalt sett, gjennomsnittsverdier De store toppene for Vest-Agder (rød) og Vestfold (gul) skyldes store enkeltstående saneringsprosjekter i Flekkefjord, Vennesla og Sande kommuner i 2006/2007. Oslo (mørk grønn) har hatt en jevn stigning i utskiftningsnivået i hele perioden, det samme har Hordaland (mellomblå). Dette skyldes hovedsakelig høye investeringer i Bergen og Samnanger kommuner. I denne perioden har gebyrinntektene økt med 26 prosent for alle kommuner under ett. For Oslo har de økt med 13 prosent og i Bergen med 17 prosent. (Kilde: MEF og Kostra, SSB). Driftsutgiftenes andel av gebyrgrunnlaget for avløp var i gjennomsnitt på 67,4 prosent for for alle landets kommuner. Dette er samme nivå som det har ligget på de siste fem årene. Det er stor variasjon i denne andelen mellom kommuner (figur 7). De sju kommunene i landet med den høyeste fornyelsesgraden hadde en noe høyere andel av driftsutgifter av gebyrgrunnlaget, 74,6 prosent i snitt for samme periode, mens nivået på utskiftningen lå langt over gjennomsnittet. 8
9 Ingen sammenheng mellom fornyelsesgraden og driftsutgiftenes andel av gebyrgrunnlaget for avløp Gjennomsnittlig fornyelse av avløpsnettet , prosent Sande Vennesla Flekkefjord Hobøl Bardu Smøla Øygarden Driftsutgiftenes andel av gebyrgrunnlaget , prosent Figur 7. Det ser ikke ut til å være noen sammenheng mellom graden av fornyelse av avløpsnettet og driftsutgiftenes andel av gebyrgrunnlaget (Kilde: MEF og Kostra, SSB). Det er heller ingen åpenbar sammenheng mellom graden av fornyelse og gebyrinntektene (figur 8). Forskjellene i gebyrnivåene må ha andre årsaker. De fleste kommuner har imidlertid 100 prosent dekningsgrad for sine utgifter, så investeringer blir dekket inn gjennom gebyrene over kortere eller lengre tid. Selvkostgraden for 2009 var 101 prosent (Kilde: Kostra, SSB). Ingen sammenheng mellom utskiftningsgraden og gebyrinntektene i avløpsnettet Utskiftning av avløpsnettet gjennomsnitt , prosent Hobøl Sande Vennesla Bardu Flekkefjord Hemsdal Gebyrinntekt avløp, gjennomsnitt (kroner) Figur 8. Det ser ikke ut til å være noen sammenheng mellom utskiftningsnivået på avløpsnettet og kommunens gebyrinntekter på landsbasis (Kilde: MEF og Kostra, SSB) 9
10 4. Standardisering av vann- og avløpsnormer Det er 430 kommuner i Norge, og mange av disse har sine egne normer eller normaler for vann- og avløpsanlegg. Noen kommuner har gått sammen om å lage felles normer. Forskjellige normer er en utfordring for de som skal prosjektere og bygge VA-anlegg. Det er derfor flere som ønsker større bruk av felles normer og standarder, blant dem er entreprenørbransjen. Norsk Vann har utarbeidet en VA-norm, som alle kommuner som ikke har egne normer kan bruke som grunnlag for å lage sine egne. Målet er at det ved hjelp av normen gradvis skal skje en harmonisering av materialer og metoder på VAområdet. Les mer om VA-normen på Den europeiske standardiseringsorganisasjonen CEN har lenge arbeidet med standardisering på VA-området. Det har vært liten norsk deltagelse i utformingen av disse. De fleste er rene ikkemandaterte standarder som ikke er hjemlet i norsk regelverk. De er derfor bare retningsgivende, men de blir ofte fulgt i praksis. Mange av standardene er godt egnet for norske forhold, men ikke alle. Det er derfor viktig at standardene blir utformet slik at de blir egnet for nordiske klimatiske, geologiske, demografiske og topografiske forhold, og slik at norske produsenter av materiell kan delta i konkurransen (Kilde: Norsk Vann). I 2010 ble det nedsatt en såkalt Referansekomité for vann, avløp og sanitær i regi av Standard Norge. MEF er medlem av komiteen. Referansekomiteen skal være en overordnet, samordnende komité for flere forskjellige underkomiteer som arbeider innenfor vann, avløp og sanitær og skal komme med forslag til nye standarder. Den skal bidra til å få en oversikt over hvilke områder som er viktig for Norge å følge opp, foreslå deltakere til standardiseringsarbeidet og foreslå hvilke områder og standarder som bør prioriteres. Det kan ventes en rekke nye standarder på feltet i årene framover. Det er så langt mange europeiske standarder for varer, men nesten ingen for tjenester. Slike standarder kan også ventes å komme i årene framover. For å sikre offentlig eierskap til vann- og avløpsanleggene kom Miljøverndepartementet i juni 2011 med et lovforslag, som trolig skal behandles av Stortingen høsten Dette forslaget omfatter imidlertid ikke drift av tjenestene. Bør det innføres nasjonale (statlige) minste krav til standarden på eksisterende VA-anlegg? De forskjellige sidene av vann- og avløpsvirksomheten er underlagt en hel rekke forskjellige departementer, bl.a. Miljøverndepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Olje- og energidepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og Justisdepartementet, men det er ingen statlig etat som har et overordnet ansvar for eller overordnet oversikt over sektoren. Ansvaret for VA-tjenesten ligger i stor grad på kommunene. Vannverkene skal ha godkjenning fra Mattilsynet og skal overholde drikkevannsforskriftens krav til vannkvalitet. Avløpsverkene skal overholde forurensningsmyndighetens (Klimaog forurensningsdirektoratet/fylkesmannens/ kommunens) krav til utslipp fra avløpsanlegg. Som tidligere beskrevet har vedlikeholdsnivået på ledningsnettet vært for lavt til å holde tritt med forfallet. Det er imidlertid ingen formelle nasjonale (statlige) krav til teknisk og funksjonell standard for nye og eksisterende ledningsanlegg. Det kan derfor diskuteres om det bør innføres nasjonale minstekrav til VA-nettets tekniske funksjonsevne, med hensyn til innlekking og utlekking, bruddfrekvens, kloakkstopper med mer. Dersom det stilles krav om dokumentasjon, vil VA-virksomhetene også få et insentiv til å skaffe seg informasjon om tilstanden på nettet. Det bør også overveies om ett departement bør få et overordnet ansvar for VA-sektoren. 10
11 5. Forskning og utredning om VA-nettet For å ruste opp VA-nettet trengs tilstandsundersøkelser, analyser og planer. Mangel på fagfolk (ingeniører og sivilingeniører) i mange kommuner er en flaskehals for å få utført dette. Mange kommuner har derfor ikke kapasitet til å skaffe seg systematisk oversikt over nettets tilstand og funksjonsevne. I tillegg til rent utredningsarbeid trengs det også forsk ning for å få fram nye tekniske løsninger. VA-feltet har vært stemoderlig behandlet når det gjelder forskningsfinansiering i Norge gjennom flere tiår. Det aller meste av midlene kommer fra EU og via landbruksforskning. For å bøte på dette og tale bransjens sak når det gjelder forskning og utvikling ble derfor nettverket VAnnforsk etablert i september MEF gikk inn i VAnnforsk fra VAnnforsk skal stimulere til økt forskning og utvikling (FoU) innen vann- og avløpsområdet. Sekretariatet ligger hos Norsk Vann. En viktig oppgave for nettverket er å knytte kontakter mellom forskjellige bransjer, fagområder og aktører innen VA-feltet. VAnnforsk er også et forum for utveksling av erfaringer, kompetanse og FoU-resultater. Medlemmene kan sammen etablere nye prosjektideer og ta initiativ til nye prosjekter, og få hjelp til å søke finansiering. Andre medlemmer i VAnnforsk er kommuner og VA-selskaper, universiteter og forskningsinstitusjoner, andre bransjeorganisasjoner og konsulentfirmaer. Les mer om VAnnforsk på VA/VAnnforsk/Forms/AllItems.aspx. 6. MEF mener MEF mener at følgende temaer må høyere opp på den politiske dagsorden når det gjelder vann og avløp i Norge: Felles normer og standarder Mange statlige myndigheter hvem tar ansvaret? Miljøproblemer pga. forfall av ledningsnett og rense anlegg Rekruttering og kompetanse Selvkostmodellen hvor godt virker den? Statlige krav kontra kommunalt selvstyre 7. Referanser 1. Professor Oddvar Lindholm, Universitetet for Miljø- og biovitenskap. Personlige opplysninger. 2. Rådgivende Ingeniørers forening. State of the Nation-rapporter 2010 og Statistisk sentralbyrå, Statistikkbanken, Kostra Norsk Vann, et forum for samarbeid, kommunikasjon og formidling i VA-sektoren Norsk Vann Informasjon. Tilstandsvurdering av kommunale vann- og avløpstjenester Finnes også for 2007 og Lindholm O. og T. Nordeide. VANN nr. 3, Godt Vann Drammensregionen, et samarbeidsprosjekt mellom ni kommuner i Drammensregionen og Glitrevannverket VA-normen VAnnforsk, et nettverk for forskning og utvikling innen VA-feltet. 11
12 Maskinentreprenørenes Forbund Postboks 505, Sentrum, 0105 Oslo - Tlf:
Få fart på fornyingen! Hva gjør vi for å stanse forfallet i VAnettet? Norsk Vann fagtreff Kristiansand 13. oktober 2011 Sjeføkonom i MEF Stein Gunnes
Få fart på fornyingen! Hva gjør vi for å stanse forfallet i VAnettet? Norsk Vann fagtreff Kristiansand 13. oktober 2011 Sjeføkonom i MEF Stein Gunnes Hva gjør vi for å stanse forfallet i VA-nettet? Stil
DetaljerMEF-notat nr. 1-2012. Fokus på VA-Norge I
MEF-notat nr. 1-2012 Fokus på VA-Norge I Mai 2012 1. Hvorfor vil MEF fokusere på VA-Norge? Vann- og avløp (VA) er et av MEFbedriftenes viktigste markeder. Det er stort utbyggingsbehov for nye VAanlegg
Detaljer-Vi kan ikke leve med et vannledningsnett i så sterkt forfall
Helse- og omsorgsdepartementet -Vi kan ikke leve med et vannledningsnett i så sterkt forfall Kjetil Tveitan Hallingtreff, 12. januar 2017 Vannledningsnettets alder Lekkasjer i en del land Danmark 2002
DetaljerAnleggsbransjen fakta og analyse
MEF-notat nr. 2 212 Anleggsbransjen fakta og analyse Høy ledig kapasitet for mange små og mellomstore bedrifter Flere større konkurser i 212 enn i 211 Norge på vannlekkasjetoppen i Europa Juni 212 Betydelig
DetaljerVA-dagene for innlandet 2010. Hovedemne: Ledningsnett: TEKNA og Driftassistansene for VA i Hedemark og Oppland
TEKNA og Driftassistansene for VA i Hedemark og Oppland VA-dagene for innlandet 2010 Furnes, 10. november 2010 Hovedemne: Ledningsnett: Status og utfordringer for dagens VA-nett Dagens fornyelsestakt sparer
Detaljerbedrevann - Resultater 2017 Norsk Vanns årsmøte i Tromsø september 2018 Arnhild Krogh, Norsk Vann og May Rostad, Kinei AS
bedrevann - Resultater 2017 Norsk Vanns årsmøte i Tromsø 4.-5. september 2018 Arnhild Krogh, Norsk Vann og May Rostad, Kinei AS Formålet med bedrevann Tjenestekvaliteten Kostnadseffektiv produksjon Bærekraftig
DetaljerAnleggsbransjen fakta og analyse
MEF-notat nr. 212 Desember 212 Anleggsbransjen fakta og analyse Sterk omsetningsvekst i anleggsbransjen Bedret lønnsomhet blant MEF-bedriftene Anleggsbransjen vurderer fortsatt betydelig grad av permittering
DetaljerPersonell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002
Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Antall budsjetterte årsverk, omregnet til stilling med 1648,8t (1992-2000), 1634,3t (2001) og
DetaljerNorge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no
Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??
DetaljerOm tabellene. Januar - februar 2019
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerOm tabellene. Januar - mars 2019
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerOm tabellene. Januar - mars 2018
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerOm tabellene. Januar - desember 2018
Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer
DetaljerHL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00
Agder og Rogaland skikrets 10 Agder og Rogaland skikrets lag 1 36 Agder og Rogaland skikrets lag 2 50 Agder og Rogaland skikrets lag 3 72 Agder og Rogaland skikrets lag 4 115 Agder og Rogaland skikrets
DetaljerFornyelse av vannledningsnettet Variasjoner og trender
Fornyelse av vannledningsnettet Variasjoner og trender Av Hans-Henry Hammeren Holstad, Oddvar Lindholm og Jarle Bjerkholt Hans-Henry Hammeren Holstad er masterstudent, Oddvar Lindholm er professor og Jarle
DetaljerMEF-notat nr Juni 2013 Anleggsbransjen fakta og analyse
MEF-notat nr. 2 213 Juni 213 Anleggsbransjen fakta og analyse Mye ledig kapasitet til vegbygging blant MEF-bedriftene. God ordreserve hos anleggsentreprenørene. Anleggsbransjen har tilpasset kapasiteten
DetaljerHva betyr klimaendringene for: Vann og avløp. Av Einar Melheim, Norsk Vann
Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp Av Einar Melheim, Norsk Vann 1 Hva er konsekvensene av klimaendringene for VA-sektoren? Vannkilde Vannbehandlingsanlegg Distribusjon av vann Høydebassenger/
DetaljerSmå avløp store tall SSB avløpsstatistikk
1 Små avløp store tall SSB avløpsstatistikk Avløpskonferansen 2012 Ås 25-26. April 2012 Gisle Berge, Statistisk sentralbyrå 1 Dagens tema - innhold KOSTRA-rapporteringen (primærdatakilden) Avløpsstatistikk
DetaljerBehandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker /09 EFFEKTIVITETSMÅLING OG BENCHMARKING I VA -SEKTOREN 2008
SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200906367 : E: M00 : Jan Inge Abrahamsen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker 14.10.2009 67/09 EFFEKTIVITETSMÅLING
DetaljerFremmedvann i avløpssystemet. Mengder, effekter, forventet utvikling og anbefalte tiltak. Fylkesmannen i Vestfold 6. juni 2011
Fremmedvann i avløpssystemet. Mengder, effekter, forventet utvikling og anbefalte tiltak Fylkesmannen i Vestfold 6. juni 2011 Jarle T. Bjerkholt Oddvar G. Lindholm Fylkesmannen i Vestfold 6. juni 2011
DetaljerHytteproblematikk. Tore Pedersen tpe@fmop.no
Hytteproblematikk Tore Pedersen tpe@fmop.no Presentasjonsoversikt Hedmark og Oppland som hyttefylker Utslipp og type renseanlegg Kort om miljøproblemer Regelverk Kommunen: Planmyndighet, men også forurensningsmyndighet
DetaljerKolumnetittel
14.05.2019 Kolumnetittel FORSKNING FOR INNOVASJON OG BÆREKRAFT Slik gjør Norge det i Horisont 2020 Aggregerte tall januar 2014 mars 2019 EU-rådgiver og NCP samling 8. mai 2019 3 Norges deltakelse i tall
DetaljerFakta. byggenæringen
Fakta om byggenæringen viktig for samfunnet fordelt på bransjene Utleie av maskiner og utstyr Arkitekter Eiendom - service Norges nest største fastlandsnæring og Norges største distriktsnæring. Vi gjør
DetaljerTjenesteeksporten i 3. kvartal 2017
Tjenesteeksporten i 3. kvartal 2017 Eksporten av tjenester var 50 mrd. kroner i 3. kvartal i år, 3,3 prosent lavere enn samme kvartal i fjor. Tjenesteeksporten har utviklet seg svakt det siste året. Tjenester
DetaljerNNU 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft. utarbeidet for
U 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft utarbeidet for PERDUCO ORGES ÆRIGSLIVSUDERSØKELSER - U Forord Perduco har på oppdrag fra EURES gjennomført en bedriftsundersøkelse om rekruttering
DetaljerNorges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013
Norges folkebibliotek - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 1 Norges folkebibliotek 2 Befolkning og bibliotek I oversikten er innbyggertall sett opp mot enkelte målbare bibliotekstall
DetaljerFakta og analyse. - Konkurransesituasjonen i anleggsbransjen - Antall utlyste anbud - Kontraktsverdier - Utviklingstrekk i markedet. 3.
Fakta og analyse - Konkurransesituasjonen i anleggsbransjen - Antall utlyste anbud - Kontraktsverdier - Utviklingstrekk i markedet 3. kvartal 2013 FAKTA OG ANALYSE 3. kvartal 2013 Statens vegvesen hadde
DetaljerGruppe g. Den øvrige voksne befolkningen 6 6 6 6 7 7 7 6 6 6 6 0-5 % Gruppe h. Hele befolkningen 30 30 30 30 30 30 30 29 29 29 30 0 1 %
Oppsummeringstabell 1 Omfang av Den offentlige tannhelsetjenesten for de prioriterte gruppene og den øvrige voksne Andel personer under tilsyn og andel personer undersøkt/behandlet (prosent) Landsgjennomsnitt
DetaljerBilene som ikke har fått oblater har en eller flere av manglene under:
Østfold Antall oblatpliktige: 153 220 Antall tildelte oblater: 127 224 Får ikke oblater: 25 840 Solgt, men ikke omregistrert: 3571 Mangler forsikring: 5956 Ikke godkjent EU-kontroll: 7375 Ikke betalt årsavgift:
DetaljerNy Norsk Vann rapport. Dokumentasjon av utslipp fra avløpsnettet. Ulf Røysted COWI
Ny Norsk Vann rapport Dokumentasjon av utslipp fra avløpsnettet Ulf Røysted COWI 25.10.2016 Hva med overvann? Hva med masseberegninger/stofftransport? Avløpsanlegg består av ledningsanlegg, pumpestasjoner
DetaljerKlimatilpasning i Vestfold, 6. juni 2011
FYLKESMANNEN I HEDMARK Klimatilpasning i Vestfold, 6. juni 2011 Dokumentasjons- og funksjonskrav for avløpsnettet - Forslag til data og nøkkeltall som skal dokumenteres og rapporteres - Videre prosess
DetaljerBenchmarking i Norge med
Benchmarking i Norge med 1 Av Ole Lien, Norsk Vann Hva er? (1) BedreVA er kommunenes og Norsk Vanns system for å dokumentere tilstand og kostnader på VAtjenestene et verktøy for målrettet utvikling BedreVA
DetaljerFakta- og analysedagen
Frokostmøte 4. juni 2013 Fakta- og analysedagen Stein Gunnes, sjeføkonom Håvard Almås, næringspolitisk rådgiver Sammendrag Det er mye ledig kapasitet til vegbygging blant MEF-bedriftene. Mange entreprenører
DetaljerOrientering Norsk Vann
antall sertifikater/duplikater Orientering Norsk Vann Presentasjon av: Kurstilbud og diverse Verktøykasse: Nye og planlagte rapporter 1 Standardiseringsarbeid Trond Andersen, Norsk Vann ADK-1 kurs Forskrift
DetaljerKAP 7 INNVANDRING. Innvandring
52 KAP 7 INNVANDRING Innvandring Tall fra SSB viser at andelen sysselsatte med innvandrerbakgrunn i kommunesektoren var 11,8 prosent i 2015. Dette er en svak oppgang fra året før, og en økning på 1,9 prosentpoeng
DetaljerOm tabellene. Periode:
Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall
DetaljerMottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall
DetaljerOm tabellene. Periode:
Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall
DetaljerMottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall
DetaljerLedningsnett. Gjenanskaffelsesverdi Investeringsbehov. Fornyelsestakt - HVA ER RIKTIG NIVÅ. Hjelpemidler på ledningsområdet
Ledningsnett Gjenanskaffelsesverdi Investeringsbehov Fornyelsestakt - HVA ER RIKTIG NIVÅ Hjelpemidler på ledningsområdet 1 Presentasjon av arbeidsgrupperapport DISKUSJON Trond Andersen Norsk Vann Litt
DetaljerRAPPORTER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ 85/31 VAR HEFTE I STATISTIKK FOR VANNFORSYNING, AVLØP OG RENOVASJON ANALYSE AV VAR: DATA - AV FRODE BRUNVOLL
RAPPORTER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ 85/31 VAR HEFTE I STATISTIKK FOR VANNFORSYNING, AVLØP OG RENOVASJON ANALYSE AV VAR: DATA - AV FRODE BRUNVOLL STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO - KONGSVINGER 1985 ISBN 82-537-2258-3
DetaljerProtokoll Vann og Helse, nasjonale mål og betydningen for VA sektoren Norsk Vanns årskonferanse 2013
Protokoll Vann og Helse, nasjonale mål og betydningen for VA sektoren Norsk Vanns årskonferanse 2013 Kjetil Tveitan HOD Bergen 2. september 2013 Protokollen om vann og helse Norge er tilsluttet WHO/UNECEs
DetaljerFelles kommunalteknisk VA-norm
Felles kommunalteknisk VA-norm Hvordan kan kommunene samarbeide? Trond Andersen, Norsk Vann Med Innspill fra Kjetil Flugund, Norsk Rørsenter 1 Utdrag historikk 2 NKF 1972: Vann og avløp typetegninger SFT
DetaljerVindunderlig 3. kvartal
Vindunderlig 3. kvartal 3. kvartal har vært et svært bra kvartal for trevareprodusentene. Etter et trått 1. halvår, har trendene snudd, og vi regner med at 2013 totalt sett vil ligge noe over fjoråret
DetaljerKurs om nytt regelverk på avløpsområdet 2006. Et samarbeid mellom fylkesmannen og NORVAR. Avløpsnett
Kurs om nytt regelverk på avløpsområdet 2006 Et samarbeid mellom fylkesmannen og NORVAR Avløpsnett Av Jørund Ofte, Steinar Skoglund, Ragnar Storhaug og Terje Wikstrøm 05.04.06 1 Foredrag avløpsnett - Innhold
DetaljerAndelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge
Sysselsatte i offentlig forvaltning i 4. kvartal 2001 Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Det er prosentvis flest sysselsatte i offentlig forvaltning i Nord-Norge. har den laveste andelen
DetaljerSSBs befolkningsframskrivinger
1 SSBs befolkningsframskrivinger Hvordan blir de utarbeidet? Hva forteller de? Hvor treffsikre er de? Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå 1 Høy fruktbarhet Høy levealder Middels
DetaljerPersonell i Den offentlige og den private tannhelsetjenesten Fylkesvis 2002. Tannleger Antall årsverk og antall personer per tannlegeårsverk
Personell i Den offentlige og den private tannhelsetjenesten svis 2002 Tannleger årsverk og antall Årsverk, tannleger, Den offentlige tannhelsetjenesten Årsverk, tannleger, privatpraktiserende Årsverk,
DetaljerAnalyse av nasjonale prøver i engelsk 2013
Analyse av nasjonale prøver i engelsk I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater på nasjonale prøver i engelsk for. Sammendrag Det er svært små kjønnsforskjeller i resultatene
DetaljerVi blir stadig flere særlig rundt storbyene. Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen
Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen millioner innbyggere 14 13 12 11 1 9 8 Høye barnetall Høy levealder Høy innvandring Middels barnetall Middels levealder
DetaljerProgram for bedre vann. Trude Haug
Program for bedre vann Trude Haug 1 Program for bedre vann Utarbeide et «program for bedre vannkvalitet», som skal vedtas av fylkestinget. Begge Driftsassistansene vil tilhøre programmet Målforslag: Sikre
DetaljerSlik arbeider vi med ledningsfornying i Kristiansund Onsdag 1. juni 2016 Vidar Dyrnes, Kristiansund kommune/kt
Slik arbeider vi med ledningsfornying i Kristiansund Onsdag 1. juni 2016 Vidar Dyrnes, Kristiansund kommune/kt Tema for presentasjonen 1. Fornying VA- hvorfor? 2. Vannledninger i Kristiansund alder, type,
DetaljerVann og avløp en felles kvalitetsstandard? En lov og et departement?
BAE Nyttårsjazz 2014 13. januar Vann og avløp en felles kvalitetsstandard? En lov og et departement? Trond Johannesen, administrerende direktør Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) Maskinentreprenørenes
DetaljerKLIMATILPASNING BEHOV OG ØNSKER RÅDGIVENDE INGENIØRER. Vannforsk 24. april 2014
KLIMATILPASNING BEHOV OG ØNSKER RÅDGIVENDE INGENIØRER 1 Vannforsk 24. april 2014 1. VED OVERSVØMMELSE VIL VEG OG JERNBANE OFTE VÆRE EN BARRIERE ELLER ET FLOMLØP Hvorfor en utfordring: For lite plass blir
Detaljeri videregående opplæring
Kapitteltittel 2Voksne i videregående opplæring I 2011 var det registrert 19 861 voksne deltakere på 25 år eller mer i videregående opplæring. 12 626 var registrert som nye deltakere dette året, og 9 882
DetaljerVannforsyningssituasjonen sommeren 2018 Av Morten Nicholls August 2018
Vannforsyningssituasjonen sommeren 2018 Av Morten Nicholls August 2018 På tross av lite nedbør mange steder i Norge våren og sommeren 2018 har de aller fleste vannverkene taklet situasjonen bra. Oppfordring
DetaljerHva sier forskriftene om kommunale vannog avløpsgebyrer:
Vann og avløp i Bergen kommune Regulativ 2008 Hva sier forskriftene om kommunale vannog avløpsgebyrer: 1.Rammen for gebyrene Vann og avløpsgebyrer fastsatt i medhold av lov av 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale
DetaljerVA ledningsnettet 2012 Normer, beskrivelse og utførende grøftearbeid.
Normer, beskrivelse og utførende grøftearbeid. Ole H Bævre, Pipelife Norge AS 1 Normer, beskrivelse og utførende grøftearbeid. 2 Normer, beskrivelse og utførende grøftearbeid Hva er status på dagens VA
DetaljerFremdriften med separering av VA-nettet
Fremdriften med separering av VA-nettet Artic Entrepreneur 2017 Simon Haraldsen Fylkesmannen i Oslo og Akershus 18.jan 2017 Et fellesavløpssystem - Prinsippskisse Separatavløpssystemet - Prinsippskisse
Detaljer20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen. Innovasjon og utvikling
20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen Innovasjon og utvikling Konkurransen er stor - globalisering Vi konkurrerer med virksomheter i hele verden hvor produksjonskostnadene er lavere enn i Norge
DetaljerFinansieringsbehov i vannbransjen
Norsk Vann prosjekt 2016-2017 Finansieringsbehov i vannbransjen 2016-2040 Norsk Vann fagtreff 7.- 8.februar 2017 Ved May Rostad, Kinei AS Finansieringsbehov-prosjektet Innhold: Investeringsbehov 2016-2040
DetaljerVA-dagene for Innlandet 2009 Antatte Risikofaktorer på ledningsnettet
VA-dagene for Innlandet 2009 Antatte Risikofaktorer på ledningsnettet Hvorfor kartlegge risikofaktorer 1 Hvordan kartlegge/simulere problemer Områder med høyt vannforbruk, lavt trykk, høybrekk med mer
DetaljerMEF-analyse. 2. kvartal 2014. MEFs kvartalsanalyse av anleggsmarkedet
2. kvartal 2014 MEF-analyse MEFs kvartalsanalyse av anleggsmarkedet Konkurransesituasjonen Antall kontrakter Kontraktsverdier Utviklingstrekk i markedet Omsetning MEF-analyse 2. kvartal 2014 Statens vegvesen
DetaljerGSI 2015/16: Voksne i grunnskoleopplæring
GSI 2015/16: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2015 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 11. desember 2015. Alle tall og beregninger
DetaljerI denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultat på nasjonale prøver i lesing i 2013.
Analyse av nasjonale prøver i lesing I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultat på nasjonale prøver i lesing i. Sammendrag Jenter presterer fremdeles bedre enn gutter i lesing.
DetaljerHvorfor sanere vann og avløpsnett?
Hvorfor sanere vann og avløpsnett? Ambisjonsnivå for Ullensaker kommune Info om planer for nytt vannverk Hvilke besparelser kan oppnås ved økt sanering? Hvor ligger utfordringene i fremtiden? v/ Eivind
DetaljerDisposisjon. «Hva særpreger våre regioner mht FoU/mangel på FoU?
«Hva særpreger våre regioner mht FoU/mangel på FoU? Disposisjon Regionens Innovasjon og FoU i et internasjonalt perspektiv Regionens FoU et nasjonalt perspektiv Regionens kompetansekapital i et internasjonalt
DetaljerVann- og avløpssektoren. Utfordringer og muligheter
Vann- og avløpssektoren Utfordringer og muligheter 1 Norske VA-fakta 2 Nok vann til å forsyne hele verdens befolkning med drikkevann (150 l/p*d) 1.600 vannverk som produserer drikkevann 2.600 avløpsanlegg
Detaljer3. Infrastruktur. Kjell Lorentzen
Nøkkeltall om informasjonssamfunnet 2006 Infrastruktur Kjell Lorentzen 3. Infrastruktur Dette kapittelet presenterer status og utvikling de siste årene i antall abonnementer av ulike typer kommunikasjonsteknologi,
Detaljer11.12.2013. Infrastrukturens blodårer forvitrer skal vi akseptere det? Vannforsyning diskutert siden 1600-tallet
Infrastrukturens blodårer forvitrer skal vi akseptere det? Anders Anundsen, Stortingsrepresentant FrP, leder Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité Vannforsyning med røtter Vannforsyning diskutert
DetaljerSAKSFRAMLEGG HOVEDPLAN VANNFORSYNING, AVLØP OG VANNMILJØ
SANDEFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ole Jakob Hansen Arkiv: Arkivsaksnr.: 15/1465-1 INNSTILLING/BEHANDLING: Utvalgsbehandling: Plan- og utbyggingsutvalget HOVEDPLAN VANNFORSYNING, AVLØP OG VANNMILJØ
DetaljerAnalyse av nasjonale prøver i regning 2013
Analyse av nasjonale prøver i regning I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater på nasjonale prøver i regning for. Sammendrag Guttene presterer fremdeles noe bedre enn jentene
DetaljerTrondheim kommune, Stabsenhet for byutvikling. Kriterier for utskifting av ledningsnett
Trondheim kommune, Stabsenhet for byutvikling Kriterier for utskifting av ledningsnett Husk å presentere deg Trondheim kommune Temaer: 1. Parametre som legges til grunn for utskifting/rehabilitering 2.
DetaljerGSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring
GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2013 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 13. desember 2013. Alle tall og beregninger
DetaljerSaksframlegg Dato: Saksnummer: Deres ref.:
Saksframlegg Dato: Saksnummer: Deres ref.: 06.10.2016 16/27105-1 Deres ref Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Kommunalstyret for miljø og utbygging 01.11.2016 Benchmarking
DetaljerKnut Vareide. Telemarksforsking
Knut Vareide Er det attraktivt å bo i Østfold? Er det attraktivt å flytte til Østfold? Netto innenlands flytting 5 4 3 2 Det er en positiv sammenheng mellom nettoflytting og arbeidsplassvekst. 1 0-1 -2
DetaljerØkonomiske rammer for det nye fylkesvegnettet Ved økonomidirektør Johnny Stiansen
Økonomiske rammer for det nye fylkesvegnettet Ved økonomidirektør Johnny Stiansen Netto driftsresultat Hordaland fylkeskommune 1999-2008 Netto resultatgrad fylkeskommunar Det nye fylkesvegnettet frå 1.1.2010
DetaljerAnleggsbransjen på Vestlandet ledig kapasitet til vegbygging Noen næringspolitiske synspunkter
Anleggsbransjen på Vestlandet ledig kapasitet til vegbygging Noen næringspolitiske synspunkter Treffpunkt Kviven 2010 Trond Johannesen Adm. direktør Maskinentreprenørens Forbund (MEF) Maskinentreprenørenes
DetaljerMEF-analyse. 3. kvartal MEFs kvartalsanalyse av anleggsmarkedet
3. kvartal 2014 MEF-analyse MEFs kvartalsanalyse av anleggsmarkedet Konkurransesituasjonen Antall kontrakter Kontraktsverdier Utviklingstrekk i markedet Omsetning MEF-analyse 3. kvartal 2014 Statens vegvesen
DetaljerNyAnalyse as FORENKLER OG FORLKARER SAMFUNNET HAMAR-REGIONEN. Befolkningsutvikling og kapasitet i kommunal pleie- og omsorg
NyAnalyse as FORENKLER OG FORLKARER SAMFUNNET HAMAR-REGIONEN Befolkningsutvikling og kapasitet i kommunal pleie- og omsorg JANUAR 214 Oppsummering I dette notatet presenteres en rekke tall og beregninger
DetaljerMattilsynets forventninger til eiere av ledningsnett for drikkevann.
Mattilsynets forventninger til eiere av ledningsnett for drikkevann. Jørn Weidemann Seniorinspektør /Fagrådgiver drikkevann Mattilsynet region Sør og Vest, Avd. Agder Hva er Mattilsynet Mattilsynet er
Detaljer3. Infrastruktur. Håkon Rød
Nøkkeltall om Informasjonssamfunnet Infrastruktur Håkon Rød 3. Infrastruktur Det har vært en utvikling i de siste årene at stadig flere har byttet ut fasttelefonen med mobiltelefon. Dette reflekteres både
DetaljerDagens utslippstillatelser og «regime»: Erfaringer fra Skien kommune
Norsk vannforening Seminar om Kommunale utslippstillatelser Oslo, 17 oktober 2012 Dagens utslippstillatelser og «regime»: Erfaringer fra Skien kommune Gunnar Mosevoll virksomhetsleder for vannforsyning
DetaljerVeien mot en sektorlov
Helse- og omsorgsdepartementet Veien mot en sektorlov Regjeringens satsninger innen vannområdet Seniorrådgiver Stig Atle Vange Arctic Entrepreneur, Gardermoen, 20. januar 2016 Sektorlov innen vann og avløp
DetaljerVi ferierer oftest i Norden
Nordmenns ferier om sommeren Vi ferierer oftest i Norden Om lag halvparten av oss er på ferie i løpet av sommermånedene juli og august, og turen går nesten like ofte til Sverige og Danmark som til mål
DetaljerStyringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2010 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud
Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2010 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud Tabell 1 Nøkkeltall for fastlegeordningen. Prosentvis andel der ikke annet er oppgitt 30.06 31.12 31.12 31.12 31.12 31.12
DetaljerSaksframlegg. Forslag til innstilling: Bystyret vedtar Hovedplan avløp og vannmiljø Planen følger saken som vedlegg.
Saksframlegg Hovedplan avløp og vannmiljø for perioden 2013-2024. Arkivsak.: 11/27828 Forslag til innstilling: Bystyret vedtar Hovedplan avløp og vannmiljø 2013-2024. Planen følger saken som vedlegg. Strategier,
DetaljerGSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring
GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2014 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 12. desember 2014. Alle tall og beregninger
DetaljerNesten halvparten av ungdommene er tilmeldt OT fordi de ikke har søkt videregående opplæring
Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten per 15.juni 2011 Sammendrag Tall fra fylkeskommunene per 15. juni 2011 viser at 20 343 ungdommer var i oppfølgingstjenestens målgruppe
DetaljerLeveringsbetingelser for avløpstjenester, Bø kommune, Nordland
Leveringsbetingelser for avløpstjenester, Bø kommune, Nordland Hjemmel: Hjemmel for leveringsbetingelsene ligger i kommunens eierskap av anleggene, og det framtidige drifts-, vedlikeholds- og fornyelsesansvar
DetaljerNorsk vannforening 24. januar 2011
Norsk vannforening 24. januar 2011 Hvordan stille krav og dokumentere avlastning via overløp? Oddvar Lindholm Inst. for matematiske realfag og teknologi UMB Problemorientering Overløpsutslipp skjer under
DetaljerMEF-analyse. 4. kvartal MEFs kvartalsanalyse av anleggsmarkedet
4. kvartal MEF-analyse MEFs kvartalsanalyse av anleggsmarkedet Konkurransesituasjonen Antall kontrakter Kontraktsverdier Utviklingstrekk i markedet Omsetning MEF-analyse 4. kvartal - Årssammendrag Statens
DetaljerBefolkningsundersøkelse mai 2011 for GARANTI Eiendomsmegling
Befolkningsundersøkelse mai 2011 for GARANTI Eiendomsmegling Innledning Tekniske kommentarer Metode for datainnsamling Undersøkelsen er gjennomført på web Populasjon Populasjonen for undersøkelsen er Norges
DetaljerInnovasjonsfremmende samferdsel Helhet og bærekraft
Innovasjonsfremmende samferdsel Helhet og bærekraft Forskningsdagene Næringslivsseminar om: Bærekraft og innovasjon Høgskolen i Telemark 23. september 2009 Førsteamanuensis Dr. oecon Knut Boge Høgskolen
DetaljerHøy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Bosted Basis. Besøk
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Regional Bosted Basis Gunstig struktur Besøk Lav attraktivitet 2009-2014 40 000 35 000 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 0 Offentlig Privat 24 732 24 346
DetaljerApotekdekning i Norge fra 1980 til 2009
Apotekdekning i Norge fra 1980 til 2009 Rapport 25. november 2009 Statens legemiddelverk Apotekdekning i Norge fra 1980 til 2009 Innhold Oppsummering... 3 Innledning... 3 Apotekdekning for hele landet...
Detaljer