Samspillkontrakter for effektiv ledningsfornyelse

Transkript

1 MEF VAR-forum Tønsberg 8.februar 2017 Samspillkontrakter for effektiv ledningsfornyelse Sivilingeniør Christen Ræstad (eget firma) tel

2 Ønsketenkning om effektivitet, eller mulighet? 1. Vi kalkulerer riktig. 50% av prosjektene under budsjett. Alle på avtalt tid. 2. Større VA-anlegg med flere års prosjekttid er klare når de er lovet 3. Vi balanserer langsiktige og kortsiktige hensyn godt. 4. Hus og infrastruktur tåler å stå ute, også ved ekstremt ekstremvær 5. VA, vei og arealplan håndterer klimatilpasningen, godt samordnet 6. God balanse mellom sektor-fornyelser ( No Dig for VA osv.) og totale fornyelser av alle rør, kabler og veier. 2

3 Ønsketenkning om effektivitet, eller mulighet? 7. Godt samarbeid og ryddige grensesnitt til fornøyde abonnenter og grunneiere 8. VA-investeringene går til VA. Andre sektorer dekker sine kostnader. 9. Anskaffelses-prosedyrene fungerer enkelt, rettferdig og godt 10. Endringsmeldinger og kontraktstillegg fungerer godt for alle 11. En god og profesjonell arbeidsdag. Godt omdømme! 3

4 Dagens virkelighet satt på spissen. 1. Mer enn 7 av 10 anlegg går vesentlig over budsjett. Store forsinkelser 2. «Uendelige» beslutningsrutiner og omkamper. Kostbart tidspress. 3. For lite og for dårlige forundersøkelser. Uklare risikovurderinger. For mye «Ad hoc» beslutninger, særlig mht fornyelser. 4. Klimafaktoren er mer enn 3-4 Hus og infrastruktur tåler ikke å stå ute (Årsak: De «autoriserte» nedbørmålerne står ikke der det regner mest!) Vann på avveie: Lekkasjetap. Fremmedvann. Håpløse separatsystem 4

5 Dagens virkelighet satt på spissen. 5. VA, vei og arealplan mangler samordning Gjelder både klimatilpasning og samordnet infrastruktur Forebygging er ikke basert på profesjonell risikoanalyse 6. Gatefornyelsen i byene finansieres primært av VA-budsjettet Sandfang neglisjeres og tømmes ikke (evt. over selvkost avløp) Krangel om flytteplikt i gatene og kostnadsfordelinger 7. Anbudsavgjørelse basert på grunnpriser. Uendelige tilleggskostnader 8. En flodbølge av endringsmeldinger og kontraktstillegg fra 1.dag! 9. Uprofesjonell ledelse og styring. Mye konflikter og frustrasjoner,..for alle! Dårlig omdømme! Vi vil ikke ha det slik! 5

6 Kritikk kan være berettiget. men media «tar av», og forsvaret er sjanseløst! 6

7 De fleste prosjektene ender med betydelige overskridelser Hvorfor? Eksempel ledningsfornyelser. Det uforutsette er jo det vanlige Kartverket stemmer ikke (rør, kabler, ukjente anlegg) Manglende forundersøkelser Grunnforhold (fjell, kvikkleire, setninger, osv.) Brukerkonflikter (busslinjer, nødetater, midlertidige VAtjenester) Værforhold (snø, nedbør, kulde) For dårlig dokumentasjon og prosjektering Grunneierkonflikter (grunnerverv, felles stikkledninger osv.) 7

8 De fleste prosjektene ender med betydelige overskridelser Hvorfor? Eksempel ledningsfornyelser. Underkalkulering = systematisk selvplaging Hvorfor vil vi oss selv så vondt? Anskaffelsesformen og kontraktsformen funker ikke Lave anbud,.. Skyhøye tillegg for endringer Entreprenørens fortjeneste ligger i omfanget av endringer Kontinuerlig høyt konfliktnivå 8

9 Balansere langsiktige og kortsiktige hensyn Hovedanlegg i det offentlige rom har mange års prosjekttid til fullførelse Mer enn 50 mill kr pr prosjekt Konsesjoner, tillatelser osv Konsekvensutredninger Lokaliseringsalternativ enda en politiker stiller kontrollspørsmål de «eier» prosjektet, men ikke ansvaret 9

10 Balansere langsiktige og kortsiktige hensyn Pest eller kolera Fremdrift eller detaljering i utredninger Hvor mye forhåndsundersøkelser skal vi gjøre, særlig hvis anleggsutførelsen ikke endres av dette? Men: Informerer vi for dårlig under marsjen.. Politikere, media, publikum, trafikanter? Har vi systematisk for mye underkalkulering? 10

11 11

12 Vi må bli profesjonelle på risiko og usikkerheter Balansere forundersøkelser, dokumentasjon mot tidsbruk og kostnader Konsekvensutredninger med full spennvidde i usikkerheter Lære av andre sektorers planlegging med systematisk risikoanalyse Lære av de dyktigste VA-virksomhetene Vi kan og bør utvikle forbedringer 12

13 Samspillkontrakter Entreprenør, byggherre og konsulent har felles ansvar for sluttprisen (60%-30%-10%) Åpenhet og tillit. Synlige nettopriser Omfattende plansamarbeid --- tilbake til start Entreprenøren med i planleggingen «Målprisen» inkluderer detaljerte risikovurderinger Alle parter taper på endringsmeldinger og forsinkelser. (Maskiner flyttes umiddelbart ved stans) Krangel og advokater erstattes med løsningsrettet samarbeid Samspillkontrakter har også sine utfordringer,..men: Tradisjonelle anbud og kontrakter fungerer i alle fall ikke! 13

14 Hva får alle parter igjen for å forsøke? Forutsigbarhet. Entreprenør, byggherre og konsulent har samarbeidet om målpris og fremdriftsplanlegging. Risikoreduksjon Kompetanseutnyttelse og felles faglig utvikling. Lagånd og samarbeid Lavere konfliktnivå. Samarbeid mot omforente mål. MEN: Forutsetningen er grundig tilrettelegging av åpenhet og tillit. Uten dette vil samspillkontrakt være mislykket. Tør vi ta denne sjansen? 14

15 Samspill i VA-fornyelser: Hva er suksesskriteriene? 1. Nattforbruket, indikasjonen på lekkasjetap, er redusert fra l/s til l/s. 2. Komplette løsninger for hovedledninger og stikkledninger samlet Alle abonnenter er kontrollert mht feilkoblet takvann. Veivann er ført utenfor spillvannsførende ledninger. 3. Ved kraftig nedbør øker tilrenningen i spillvannsførende ledninger ikke mer enn 15% sammenliknet med tørrvær. 4. Det er etablert flomveier dimensjonert for 80 mm regn på frossen mark i løpet av en time. Veier, hus og øvrig infrastruktur er uskadd når dette ekstremværet er over. 15

16 Samspill i VA-fornyelser: Hva er suksesskriteriene? 5. Målprisen er truffet innenfor +/- 10% 6. Anlegget er ferdig til avtalt tid. 7. Mer enn 90% av abonnentene er «godt fornøyd» eller «meget godt fornøyd» med kommunen. 8. Kommunen, entreprenøren og konsulenten er fornøyde! 16

17 Noen punkter til diskusjon 1. 2 tilnærmet like områder benytter hver sin kontraktsform Felt og : Konvensjonell kontrakt Felt og : Samspillkontrakt. 2. Begge områdene detaljprosjekteres av samme konsulentfirma og med likeartet anbudsmateriale Men for samspillkontrakten innhentes også: - Nettopriser - Påslagsprosenter 3. Etter at samspillentreprenøren er valgt, engasjeres også en ny konsulent til oppfølgingen. 4. Konsulentens rolle og prosjekttilknytning må avklares. I motsetning til Odense trekkes konsulenten i de første norske kontraktene kanskje ikke inn som medansvarlig for målprisoppnåelsen. 17

18 Noen punkter til diskusjon 5. Prosjektets samarbeidsformer og omdømme måles, herunder: 1. Samarbeid med vei, gang-/sykkelvei, energikabler, bredbånd og andre «medeiere»! 2. Samarbeid med berørte aktører som busslinjer, nødetater, 3. Samarbeid med huseiere, stikkledningseiere, osv. 4. Minimalisering av problemer, for alle 5. Hvor enkelt og effektivt skjer endringer? 6. Hvor mange endringer og justeringer gjøres underveis? 1. Hvilke endringer bekostes av byggherren alene, og hvilke av samspillet? 2. Hvilke anleggsstans / forsinkelser oppstår,.. og de kostnadsmessige konsekvensene av dette? 7. Hvordan er prosjektets omdømme 1. Mediaoppmerksomhet 2. Klager / protester / konflikter? 8. Er staben stabil og tilfreds under prosjektet 1. Hvem slutter, og hvorfor 2. Er prosjektledere og medarbeidere fornøyde? 18

19 Noen punkter til diskusjon 9. Hvem vil være med blant entreprenørene? 1. De store nasjonale selskapene? 2. MEF-entreprenører lokalt? 3. Andre? 10. Hvilke konsulenter / personer ønsker vi med i prosjektet? 1...? 2...? 3...? 19