Ny mal for kommunale utslippstillatelser Hovedelementer, tilbakemeldinger, høringsresultater og implementering

Transkript

1 Ny mal for kommunale utslippstillatelser Hovedelementer, tilbakemeldinger, høringsresultater og implementering Terje Farestveit, 13. desember 2012

2 Ny mal for utslippstillatelser - bakgrunn Vi fikk tilbakemeldinger fra tilsynsaksjonene i 2008 og 2010 om overskridelser av krav til rensing Ujevn oppfølging av handlingsplaner Overskridelser for halvparten av våre store renseanlegg I tillegg til å lukke avvik innså vi at det ville være behov for å følge dette problemet opp mer generelt og systematisk En avløpsgruppa i Klif (inkludert 3 MVA) ble enig om at en mal for utslippstillatelser var tingen Det fantes ingen mal i bruk lenger, det var noe fra 1990-tallet og noen fylker bruker egne varianter av Klifs industrimal

3 Viktige innspill som ligger til grunn Mulig forvitring på renseanlegg Utslippskonsentrasjoner øker (signifikant?) Utslipp av fosfor har økt jevnt hvert år siden 2002 fra til tonn, 13% økning for anlegg > 50 pe, fra 732 til 825 tonn State of the Nation -rapporten 2010 med oppdatering 2011 ¾ av norske renseanlegg overskrider utslippskrav Forvitring av ledningsnett Det vil koste 110 mrd å komme opp på et godt nivå, ytterligere 70 mrd for framtidssikring Klimautvalet si innstilling (2010:10) Overvann/fremmedvann som økende problem Tette flater ut over hva renseanlegg og ledninger er dimensjonert for Økt nedbør og andre forventede klimaeffekter

4 Omfang Gjelder anlegg hvor fylkesmannen er myndighet, kapittel 14 Ingenting i vegen for at kommunene kan kikke på denne for kap 13 Mer detaljerte krav til ledningsnett vil være den store forskjellen Rammer eller detalj Skal være et verktøy med de fleste stikkord på plass Fylkesmannen vil få en vegledning i tillegg

5 Hva er vesentlig nytt? Kommunene må etablere gode beslutningsgrunnlag og mål Hvor mye lekker inn og ut og hvilke effekter har det Nasjonale mål i vannforskriften ligger til grunn Hvor er det brukerkonflikter som grunnlag for lokale mål Mindre grad av skippertak, planer skal følges opp jevnere Årsrapportering på kvalitativ utvikling som evaluering Har vi forvitring, forbedring eller status quo? Detaljert oppfølging av ledningsnett, overløp Malen som verktøy i dialogen mellom Fylkesmann og kommune Det kommer ROS-veileder til sommeren

6 Aktuelle krav Kommunene må etablere ambisjonsnivå for opprydding Kommunene må etablere gode planverktøy for tiltak Hovedplan avløp og miljø (kommunedelplan) eller tilsvarende Saneringsplan avløp eller tilsvarende tekniske planer Nye krav i tillatelser som kan bli aktuelle er; Beregning av overvann, effekter og mulige tiltak Separering av fellesledninger Utjevning for å hindre eller redusere overløp Dokumentere overløpsmengder og vurdere effekter Lekkasjer og konsekvenser, diffuse utslipp til grunn eller til vann ROS-avløp, hvor ligger lista (eget prosjekt sammen med Norsk Vann) Årsrapportering av kvalitative forhold

7 Krav til ledningsnettet er det nye Har kommunen rimelig god kontroll med lekkasjer og overløp? Hva er status og hva er et realistiske mål Hydraulisk balanse gjennom modell eller enklere metoder Hvilke avrenningskurver og klimatiske forhold skal legges til grunn? Hva betyr grunnvann og lekkasjer fra vannledningsnettet? Vil utlekking gi forurensning eller blir mye omsatt naturlig Vil økt nedbør bety økte overløpsmengder eller vil tiltak hindre dette? Ikke aktuelt med detaljerte krav, men at kommunen bruker den informasjon de sitter på og i varierende grad utnytter Resipientovervåking Samordning med annen overvåking

8 Redusere lekkasjer til og fra ledningsnett Fornyelse av ledningsnettet for å nå miljømål Tiltaksplan mot utlekking Tiltaksplan mot innlekking av fremmedvann Tilknytning (disse tre punktene kan dekkes av saneringsplan el.l.) Kildesporing for å redusere tap og kontrollere miljøgifter Andre krav som kan vurderes Flomsoneplaner (ikke vårt bord?) Modell for beregning av hydraulisk balanse Energi, IK, ROS, vurdering av kjemikalier

9 Rapportering Det bør lages en grundig vurdering av eksisterende renseanlegg og avløpsnett Oppdaterte saneringsplan eller tilsvarende Eventuelt modellering Grunnlag for årsrapport Tegn til forvitring eller forbedringer Effekter av tiltak Grad av oppfølging av egne planer Usikkert hvor detaljert en bør stille krav og om det skal rapporteres aktivt til fylkesmannen eller bare være tilgjengelig

10 Hva vil være de reelle forskjeller? Det er få konkrete krav til ledningsnett i dag, men det skjer en systematisk oppgradering, 0,5% av nettet/år, trolig litt lite Fylkesmannen vil kunne sikre at det er ledninger som har miljøkonsekvenser som skal prioriteres Kommunene kan ha andre prioriteringer (alder, tilstand, driftsforhold, samordning) Det vil være begrenset i hvor stor detalj Fylkesmannen kan påvirke Den som graver en grøft vil fremdeles ha prioriteringsmakt Det kan være vinn/vinn at effekt betyr mer og alder eller fysisk tilstand mindre for prioritering av tiltak. Vi er mange i samme båt Kommuner blir mer bundet til egne planer når det gjelder nivå på opprydding, mindre skippertak

11 Malen som verktøy Tettere dialog mellom fylkesmann og kommune Definisjon av utgangspunkt og tempo til mål Hva er dagens overløps- og fremmedvannmengde, utlekking Hva er målene og når kan man nå disse (separering, overløp, vann inn og ut avledningsnettet)? Delmål kan være 2% overløp, full separering, alternativ overvannshåndtering, ingen overløp fra separatsystem, slutt på åpne renner i felles SP/OV-kummer og det vil være ulikt langt fram til slike mål Tettere dialog inkluderer også renseanlegg Forvitring eller kontroll Akkreditering av prøvetaking Kommunen er ansvarlig, ikke et driftsselskap

12 Videre framdrift Ferdig med høringsrunde, kommentarer er innarbeidet Små justeringer gjenstår Det kom inn få kommentarer, noen forenklinger gjøres Publiseres som endelig til nyttår Fylkesmenn vil ta det i bruk ved behov Når de ser behovet ut fra alder på tillatelse og endringer i kommuner Formuleringer vil da bli tilpasset lokal situasjon i samarbeide med kommuner Dette bør bli et verktøy like mye som en kravliste Fylkesmannen skal i tillegg få en veileder til malen