v/ Dag Lauvås, Drammen kommune

Transkript

1 Opprydding i utslipp fra avløpsnett og overløp i Drammen Forholdet mellom forvaltningsplan/ tiltaksprogram etter vannforskriften og kommunens hovedplan avløp og saneringsplan. v/ Dag Lauvås, Drammen kommune

2

3 Kloakkrammeplanprosjektet : 20 % tilknyttet renseanlegg (Muusøya) Kloakkrammeplanen besluttet i 1987 Kostnadsramme: 500 mill. kr (1987-tall) 35 % tilskudd fra staten Ferdigstilt: 1995 Hovedinnhold: - 20 km avskjærende ledninger langs Drammenselva på begge sider - Nytt hovedrenseanlegg (Solumstrand)

4 Perioden ble preget av: Drift- og driftsoptimalisering Akutt vedlikehold ( blålysjobber ) Tilrettelegging for utbygging Fellesprosjekter med andre aktører (Byutviklingsprosjekter) Overordnede planer innenfor avløpsområdet var ikke politisk etterspurt

5 Bystranda med grøntområde

6 Hovedplan for avløpstjenesten og vannmiljøstrategi (2003) Vannmiljøstrategien: Fokus på lokale vannmiljømål med en regional og helhetlig tilnærming. Samordnet regional vassdragsovervåking (fra 2004) Hovedplan for avløpstjenesten: Fokus på avløpstjenestens rolle og ansvar for å nå vannmiljømålene.

7 Ny utslippstillatelse fra Fylkesmannen (2005) Blant annet skjerpede krav til: Rensing av organisk stoff (Solumstrand renseanlegg) Rensing av fosfor (Muusøya renseanlegg) Økning av tilføringsgrad til renseanlegg

8 Prosjektsamarbeidet Godt Vann Drammensregionen 4 kommuner og Glitrevannverket startet samarbeidet i 2004 med å utarbeide en felles hovedplan for vannforsyning. Prosjektet er senere utvidet til 9 kommuner, og inkluderer nå også avløpsområdet. Felles hovedplan for vann og avløp for 9 kommuner vedtatt i 2009.

9 Utviklingstrekk og utfordringer innenfor avløpsområdet etter 2005 Badevannskvaliteten vesentlig forbedret. Tilbakeslag i kjellere vesentlig redusert. Likevel utfordringer med å overholde Fylkesmannens utslippstillatelse. Færre fellesprosjekter med andre aktører (Byutviklingsprosjekter). Økende behov for vedlikehold. Fortsatt stort brukerfokus.

10 Utvikling badevannskvalitet Utvikling badevannskvalitet Tarmbakterier (Ant. TKB / 100 ml) Bragernes fjordpark Bragernes strand 2 Bragernes strand 1 Gropa Åssiden Elvepark plaskedam Åssiden Elvepark strand Godt egnet Mindre egnet Ikke egnet

11 Saneringsplan Muusøya rensedistrikt Oversiktskart

12 Saneringsplan Muusøya rensedistrikt Hvorfor har vi behov for saneringsplaner nå? Oppfyllelse av lokale miljømål og Fylkesmannens utslippstillatelse krever god kunnskap om nå-situasjonen, og helhetlig planlegging i forhold til prioritering av tiltak. Økt rom for prioritering av tiltak utfra avløpstjenestens behov. Økt satsing på fornyelse av avløpsnettet (ca. 63 mill. pr. år.).

13 Saneringsplaner vår strategi 2008/09: Modellering av avløpsnettet og utarbeidelse av saneringsplan for Muusøya rensedistrikt. Prioritering av tiltak innenfor en ramme på 25 mill. kr pr. år. 2010/11: Modellering av avløpsnettet og utarbeidelse av saneringsplan for Solumstrand rensedistrikt.

14 Saneringsplan Muusøya rensedistrikt har fokus på tiltak som vil: Redusere utslippet av fosfor til resipient (økt tilføringsgrad til renseanlegg). Redusere fremmedvannsmengden til renseanlegg (mål om reduksjon på ca. 30 % innen 2013).

15 Saneringsplan Muusøya rensedistrikt aktuelle tiltak Bekkesepareringer Separering av fellessystemer Hindre innlekking av grunnvann/fremmedvann LOD-tiltak Tiltak prioriteres i forhold til kost/nytte

16 Saneringsplan Muusøya rensedistrikt fordeler med bruk av modelleringsverktøy Økt kunnskap om nå-situasjonen (tap på nettet, kapasitetsutfordringer m.v.). Kvalitetsheving av kommunens kartverk for avløpsnettet. Simulering av effekten av aktuelle investerings- og driftstiltak. Modelleringsverktøyet vil ha varig verdi i forbindelse med drift- og driftsoptimalisering innenfor avløpsområdet.

17 Forholdet mellom forvaltningsplan/tiltaksprogram etter vannforskriften og kommunens hovedplan for avløp og saneringsplan Vannforskriften har så langt i liten grad vært direkte førende for kommunens planlegging innenfor avløpsområdet. På den annen side har kommunens overordnede styringsdokumenter innenfor avløpsområdet helt siden 2003 vært i tråd med intensjonene i vannforskriften som trådde i kraft i Sånn sett har Drammen kommune og øvrige kommuner i Drammensregionen vært i forkant av utviklingen. Drammensregionen har derfor et godt utgangspunkt når forvaltningsplanen skal settes i verk i 2010.

18 Drammenselva Takk for oppmerksomheten!