(4) Myndighet, ansvar og finansiering

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "(4) Myndighet, ansvar og finansiering"

Transkript

1 Tekna seminar 6.-7.april 2011 Overvannshåndtering i urbane områder (4) Myndighet, ansvar og finansiering Sivilingeniør Christen Ræstad Strøtvetveien 2 B, 3014 Drammen online.no

2 Konklusjoner 1. NVE er eneste aktuelle overvannsmyndighet.. og det haster! 2. For NYE utbyggingsområder må lovverket og kommunens reguleringsbestemmelser avgjøre hvilken overvannsløsning som velges, gjerne supplert med lav tilknytningsgebyr for LOD. 3. For EKSISTERENDE områder må huseier bli med på separering 4. For FELLESLEDNINGER i EKSISTERENDE områder har lovverket liten virkning pga behovet for lokale vurderinger. Huseier må få en økonomisk belønning for å legge om til lokal overvannshåndtering. - Avløpsårsgebyr = Spillvannsgebyr + overvannsgebyr 5. Kommuner som tillater fortetting, må ta ansvaret for vannskadene nedstrøms,. med tilbakevirkende kraft! 6. Grensesnittene må avklares: - Mellom veiens avløpssystem og avløpsnettet (veieier som abonnent?) - Når blir overvannet til avløpsvann ( inngangen til røret?)

3 Klimatilpasningsutvalget 15.nov Overvannsmyndighet må utpekes (NVE!) 2. Stort kompetansebehov: ~ 200 mill kr til øremerket planlegging av klimatilpasning i kommunene 3. Nye dimensjoneringsregler også for veier 4. Nye regler for finansiering av overvannshåndtering i VA-gebyrregelverket 5. Avklare kommunes rett til å frasi seg ansvar for skader pga for små avløpsledninger. 3

4 Tilpasning til Klimatilpasningsutvalget 1. NVE må snarest utnevnes til Overvannsmyndighet 2. Stort kompetansebehov: ~ 200 mill kr til øremerket planlegging av klimatilpasning i kommunene. EKSEMPLER 3. Nye dimensjoneringsregler også for veier prinsipper viktigst! 4. Nye regler for finansiering av overvannshåndtering i VA-gebyrregelverket... inklusive veieier som overvannsabonnent! 5. Avklare kommunes rett til å frasi seg ansvar for skader pga for små avløpsledninger og selvforskyldt overbelastning pga. fortetting. 4

5 NVE er eneste aktuelle overvannsmyndighet 1. Urbanhydrologisk fagmiljø 2. Forvalter flomdirektivet 3. Kan risikohåndtering og risikovurdering (ras og skred osv) 4. Flomveier blir også en form for «vassdrag». 5. Ingen alternativ når lenger enn til knærne på NVE (DSB, BE osv) 6. Ikke bruk tid og forsinkelser på selvsagte valg! Ikke alt må «utredes»! 5

6 Ansvar Ta konsekvensene av EGNE handlinger 6

7 Nå må vi henge bjella på katten! : Juridisk, praktisk, økonomisk og forvaltningsmessig et eksempel: Overbelastningen av felles avløpsnett for spillvann og overvann skyldes i HOVEDSAK kommunenes egen sakshåndtering og i liten grad klimautviklingen. 7

8 Påstand 1. Overbelastningen av felles avløpsnett for spillvann og overvann skyldes i HOVEDSAK kommunenes egen sakshåndtering og i liten grad klimautviklingen. 2. Kommunene er skyldige i hovedandelen av vannskadene fordi kommune tillater fortetting uten konsekvensvurderinger: Grønne områder blir hus og veier Hager og parker blir asfaltert eller brosteinbelagt Kommunene og huseierne hogger ned trærne 3. Avrenningskoeffisienten 4-dobles fra 25% til > 90% Dette betyr mye mer enn økning i nedbørintensitet og hyppighet av ekstremvær Ingen vurderer hva avløpsnettet tåler Kommunene fraskriver seg ansvar (ref. Stavangerdommen!) Flomveier eksisterer ikke i arealplanene 8

9 Utfordring: Klimaendringene er allerede i gang! Men vi kan endre avrenningen Kilde: Norsk Vann

10 Stavanger-, Fredrikstad- og Altadommen To kolliderende prinsipper Enighet: Huseier får dekket skaden, enten via forsikring eller fra kommunen. Uenighet: 1. Rettsavgjørelser: - Kommunen tar forbehold i abonnementsvilkår - Kommunen frikjennes selv om ledningen NÅ er for liten og vedlikeholdet er for dårlig (..men ikke uaktsomt dårlig!) 2. Opponentene (Klimatilpasningsutvalget, Ræstad m.fl) Kommunen har tillatt økt tilrenning, uten å vurdere konsekvensene «Objektivt ansvar» med så omfattende forbehold blir en selvmotsigelse Det er kommunen som eier den overbelastede ledningen, innehar avløpskompetansen (?) og kan ta stordriftutjevningen Begge parter trenger det økonomiske insitamentet som ansvarsplasseringen innebærer, men kommunen (årsakseier) mer enn huseier (tilbakeslagsikring) 10

11 11

12 Utette og sammenraste avløpsrør 12

13 Utette og sammenraste avløpsrør 1. Akutte hendelser og skader 2. Innlekking av fremmedvann 3. Utlekking av kloakk, forurensing av vannforekomstene 13

14 Hovedutfordring - vann på avveie Kilde: Godt Vann Drammensregionen GVD

15 Hovedutfordring - vann på avveie Kilde: Godt Vann Drammensregionen GVD

16 Nå må vi alle skjerpe oss, særlig kommunene! 1. Redusere lokale utslipp og forurensninger Finne punktfeil (feilkoblinger, utette rør, overløp i kummer osv) Fornye de riktige rørene 2. Redusere fremmedvann til overløp og renseanleggene Lokal overvannshåndtering med få unntak Overvannshåndtering inn TIDLIG i arealplanleggingen Obligatorisk i reguleringsplaner Frakoble overvann fra veier og bygninger hvis mulig! 3. Flomveier Ref. 5.juli 2009 i Drammensregionen mm på 2 timer Hvor vil vannmengder ta veien på overflaten (ikke ned i nærmeste kjellergarasje, ref juli 2009) 4. Økonomiske virkemidler Splitte kostnadene i spillvann og overvann Overvannsgebyr (tilknytning- og årsgebyr) 16

17 Fornebu 2008 Regnvann i rør bør unngås! Foto: Johan Steffensen 17

18 Regnvannet/overvannet bør ikke inn i rør Overbelaster kloakkrørene og renseanleggene Øker overløpsutslippene Reduserer renseeffekten Trær, parker og hager trenger regnvannet Positiv landskapsfaktor Landskapsarkitektene inn i vannforvaltningen! Flomveier må planlegges på overflaten Redusere oversvømmelser og vannskader

19 Juli 2009: -Østlandet vått -Våtest i Rogaland (270 mm)

20

21 5.Juli 2009: mm på 2 timer års regnet eller.. Oftere i fremtiden?

22

23 Flomveier Ref. 5.juli 2009 i Drammensregionen mm på 2 timer. Hvor vil vannmengder ta veien på overflaten? (ikke ned i nærmeste kjellergarasje!) Ta hånd om ekstremnedbøren og overvannet FØR det blir avløpsvann (dvs. kommer inn i rørene) Fremtvinge tverrsektorielt samarbeid - Arealplaner, byggesak, veieier og VA 23

24 Hvem skal betale. og hvordan? 1. Vi skal alle betale for å dekke kostnadene, men hvor detaljert? Skatter Avløpsgebyr Er særkostnader et økonomisk insitament, eller bare skjult skattlegging? Skatt / eiendomsskatt / særgebyrer Fra selvkost til inntektsrammestyring og utbyttebetaling Ref. mange milliarder i overskudd fra nettselskap til kommunene 2. Hvor mange særgebyrer er fornuftig? Gateleie for rør og kabler Alle bruker veiene og alle har VA.. men VA-abonnenten skal også betale moms! Avløpsgebyr for veiens overvann? Statlig tilsyn med avløpsanlegg Bruk av friluftsområder (inngangspenger på Nordkapp!) Bruk av skiløyper Rør og kabel i kystområdene 24

25 Hva kan inngå i selvkost for avløp? Forskjellsbehandling er nødvendig! LOD for nye områder / nybygg (unngå tilkobling til avløpsnett): - Park- og vassdragsmessige tiltak på overflaten - Kostnadene dekkes av utbygger / huseier - Inngår ikke i selvkost for avløp Frakobling fra avløpsnettet. Tilrettelegging for LOD: - Terreng- og vassdragstilpasning for avrenning og flomveier. Alternativt overvannsystem - Nødvendige tiltak for vannavledningen bør inngå i selvkost for avløp - Parkmessig tilrettelegging bør i hovedsak holdes utenfor selvkost for avløp 25

26 Bør veieier bli overvannsabonnent? 1. Overvannet medfører betydelige avløpskostnader,.. men likevel? 2. Stockholm avkrever riksveiene i byen 6 mill kr pr år i overvannsgebyr. Selvkost! Omstridt! 3. VA og veisektoren må finne vettuge løsninger på felles utfordringer: - Mange veier bør frakobles avløpsnett Enkle løsninger med avrenning lokalt. - Kommunikasjon og samarbeid er mange steder altfor dårlig. Veieier er blakk og VA frykter gateleie. 26

27 Munchen og andre tyske byer har hatt overvannsgebyr i årevis 1. Kommunen inndeles i avløpssoner. Avrenningsfaktor angis for hver sone. 2. Overvannsårsgebyr ca 10 kr pr m2 flate = Virkelig areal x avrenningsfaktor 3. Eieren kan søke om særskilt avrenningsfaktor for sin eiendom. FORDELER: - Gir individuell vurdering av lokale forhold Rettferdig forskjellsbehandling! - Enkel å administrere. Huseiers initiativ, ikke kommunens! - Gir klare insitamenter for LOD 27

28 Munchenmodellen tilpasset Stavanger og Norge, enkelt og greit! 1. Avløpsgebyret splittes i en spillvannsdel og en overvannsdel. Danmark og Sverige har det allerede! VA-gebyrkapitlet i forurensingsforskriften må justeres / tydeliggjøres. 2. Stavanger bør innføre ordningen og dele erfaringene, gjerne i form av en dispensasjon 3. Terje Farestveit i KLIF har sannsynligvis skjønt det. Han ordner dette! Tusen takk Terje!

29 Stockholm Vatten AB - Selvkostberegning for overvann 1. Ny vattentjenstelag (VTL) fra 1.jan Overvannsgebyr for eiendommer («fastigheter») 2. Overvannsgebyr for veiarealer («allmän platsmark») 2. Forstudie utført for SV av PWC basert på tall fra Selvkostbasert, kan frafalles ved LOD Overvannsutgiftene 60% av kapitalkostnadene for avløpsnettet, 25% av driftsutgifter avløpsnett og 25% av avløpsrensingen og av adm % av overvannskostn. ligger på eiendommer, 50% på veier VA-abonnentene betaler 2/3 av veikostnadene for overvann Trafikverket (riksveier) betaler 1/3 av veikostn, dvs 1/6 av overvannskostnadene

30 Stockholm Vatten AB - Selvkostberegning for overvann 4. For 2005 var totale VA-kostnader 991 mill kr hvorav overvann 114 (nett) + 55 (rensing) + adm = 169 mill kr 5. 1/6 dvs 28 mill kr innregnes på hovedveinettet, der ÅDT > betaler dobbel sats. Dette gir: Riksveinettet 9,0 mill kr Stockholms hovedveier 17,5 mill kr Huddinge hovedveier (2% av SV) 1,5 mill kr Tilsvarende - 9,65 kr/m2 asfalt for ÅDT > og - 4,83 kr/m2 asfalt for kommunale hovedveier For ÅDT < innregnes dette i VA-gebyret uten særskilt veigebyr 6. Stockholm Vatten sendte regning til Trafikverket på 6 mill kr for 2009, da ble det rettssak dom er ikke falt!

31 Livet er for kort til å vente på staten. Kommunene sitter på nøkkelen. Vann i by --- et bedre bymiljø! Tverrfaglighet i praksis Arealplan / Byggesak Park og landskap. Bymiljø i praksis. Vann og avløp Veier Kommunen er operativ, mens staten tar sin tid... og vel så det! 31

32 Scenario Muligheter Bymiljø og vann i tettbygd strøk - Vann i landskapet i tettbygd strøk - Åpne bekker Fordrøyning / oppsamling av ekstreme nedbørmengder - Infiltrasjon - Kanalløsninger / overflateløsninger - Flomveier Kunnskap og handling - Vi vet hvor vannet er og hvor det skal - Vi gjør de riktige tiltakene 32

33 Konklusjoner 1. NVE er eneste aktuelle overvannsmyndighet.. og det haster! 2. For NYE utbyggingsområder må lovverket og kommunens reguleringsbestemmelser avgjøre hvilken overvannsløsning som velges, gjerne supplert med lav tilknytningsgebyr for LOD. 3. For EKSISTERENDE områder må huseier bli med på separering 4. For FELLESLEDNINGER i EKSISTERENDE områder har lovverket liten virkning pga behovet for lokale vurderinger. Huseier må få en økonomisk belønning for å legge om til lokal overvannshåndtering. - Avløpsårsgebyr = Spillvannsgebyr + overvannsgebyr 5. Kommuner som tillater fortetting, må ta ansvaret for vannskadene nedstrøms,. med tilbakevirkende kraft! 6. Grensesnittene må avklares: - Mellom veiens avløpssystem og avløpsnettet (veieier som abonnent?) - Når blir overvannet til avløpsvann ( inngangen til røret?)

34 Velkommen til vannmiljøbyen Drammen 200 år

Veivann ved veiskille

Veivann ved veiskille Kommunevegdagene 2012 Drammen 23.-24.mai Veivann ved veiskille Sivilingeniør Christen Ræstad ( rastad @ online.no - tel 917 24 855) Konklusjoner 1 Klimautviklingen går fra vondt til verre. Mye varmere,

Detaljer

(4) Overvannshåndteringen Forholdet mellom vei og VA

(4) Overvannshåndteringen Forholdet mellom vei og VA Vann, avløp og nye rettsregler Tekna og Norsk Vann Clarion Hotel Oslo Airport 25.-26.nov. 2009 (4) Overvannshåndteringen Forholdet mellom vei og VA Sivilingeniør Christen Ræstad Supplert med illustrasjoner

Detaljer

Infrastrukturdagene 27.-28.mars 2014. (15) Håndtering av overvann fra urbane veger

Infrastrukturdagene 27.-28.mars 2014. (15) Håndtering av overvann fra urbane veger Infrastrukturdagene 27.-28.mars 2014 (15) Håndtering av overvann fra urbane veger Sivilingeniør Christen Ræstad ( rastad @ online.no - tel 917 24 855) Hva er dette? 1. Vegens overvannsanlegg? 2. Avløpsvirksomhetens

Detaljer

Avløpssektoren er svært utsatt for virkninger av klimaendringer -Kommunene må straks legge klimahensyn inn i sin avløpslanlegging

Avløpssektoren er svært utsatt for virkninger av klimaendringer -Kommunene må straks legge klimahensyn inn i sin avløpslanlegging Avløpssektoren er svært utsatt for virkninger av klimaendringer -Kommunene må straks legge klimahensyn inn i sin avløpslanlegging v/ /Simon Haraldsen Fylkesmannen ioslo og Akershus Norsk vann Gardermoen

Detaljer

Åpne overvannsløsninger - hvorfor?

Åpne overvannsløsninger - hvorfor? Hvorfor velge åpne overvannsløsninger. Johan Steffensen, VAV 31 januar 2012 Åpne overvannsløsninger - hvorfor? Større kapasitet mht vannføringsvariasjoner, flom, etc. Bedre vannkvaliet Ressurs for opplevelse,

Detaljer

Overvannsstrategi for Drammen

Overvannsstrategi for Drammen Overvannsstrategi for Drammen v/ Marianne Dahl Prosjektleder Drammen kommune Tekna-seminar: Vann og Avløp - strategier for fremtidens systemer 20. mars 2013 UTGANGSPUNKT KLIMAUTFORDRINGER overvannshåndtering

Detaljer

Håndtering av overvann,.særlig fra urbane veger Samarbeidsprosjekt Norsk Vann, Vegdirektoratet og KS (VBT)

Håndtering av overvann,.særlig fra urbane veger Samarbeidsprosjekt Norsk Vann, Vegdirektoratet og KS (VBT) Håndtering av overvann,.særlig fra urbane veger Samarbeidsprosjekt Norsk Vann, Vegdirektoratet og KS (VBT) Seminar om overvann i regi av fylkesmannen i Oslo og Akershus 6.11.2014 Sivilingeniør Christen

Detaljer

Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp. Av Einar Melheim, Norsk Vann

Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp. Av Einar Melheim, Norsk Vann Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp Av Einar Melheim, Norsk Vann 1 Hva er konsekvensene av klimaendringene for VA-sektoren? Vannkilde Vannbehandlingsanlegg Distribusjon av vann Høydebassenger/

Detaljer

( 8 ) Overvannsgebyr som virkemiddel. for LOD der fellesledninger skal. beholdes. Erfaringer fra München.

( 8 ) Overvannsgebyr som virkemiddel. for LOD der fellesledninger skal. beholdes. Erfaringer fra München. ( 8 ) Overvannsgebyr som virkemiddel for LOD der fellesledninger skal beholdes. Erfaringer fra München. Svein Håkon Høyvik VA sjef, Stavanger kommune Bidrag fra: > Samtaler med representanter fra Münchner

Detaljer

Overvannshåndtering krever nye grep

Overvannshåndtering krever nye grep Overvannshåndtering krever nye grep Problembeskrivelse klimautvikling Hvilke hensyn skal tas i en tidlig planfase? Hvem skal ta ansvaret for god planlegging, og Finansiering av overvannsanlegg? 1 Trond

Detaljer

Vannforvaltningens plass i forvaltningen-klimatilpasningovervann

Vannforvaltningens plass i forvaltningen-klimatilpasningovervann Miljøvernavdelingen Vannforvaltningens plass i forvaltningen-klimatilpasningovervann Simon Haraldsen Miljøvernavdelingen UTFORDRINGER Sterk befolkningsvekst Økt andel tette flater Klimaendringene er i

Detaljer

To kommuner to klimatilpasningsambisjoner: Dialogforedrag og erfaringsutveksling.

To kommuner to klimatilpasningsambisjoner: Dialogforedrag og erfaringsutveksling. To kommuner to klimatilpasningsambisjoner: Dialogforedrag og erfaringsutveksling. Terje Lilletvedt, Kristiansand kommune Hogne Hjelle, Bergen kommune Norsk Vanns årskonferanse 1. 2. september 2015 Kommuneplanens

Detaljer

Økende overvannsmengder utfordringer og muligheter. Overvann som ressurs. Svein Ole Åstebøl, COWI AS

Økende overvannsmengder utfordringer og muligheter. Overvann som ressurs. Svein Ole Åstebøl, COWI AS VA-konferansen Møre og Romsdal 2011 Årsmøte Driftsassistansen Økende overvannsmengder utfordringer og muligheter Svein Ole Åstebøl, COWI AS Overvann som ressurs Svein Ole Åstebøl, COWI AS Utfordringer

Detaljer

Glem ikke bakteriene Drikkevann, jordvanning og badevannskvalitet er viktigst for brukerne

Glem ikke bakteriene Drikkevann, jordvanning og badevannskvalitet er viktigst for brukerne Nasjonal Vannmiljøkonferanse 10.-11.mars 2010 Parallellsesjon B Vann og avløp 10.mars Glem ikke bakteriene Drikkevann, jordvanning og badevannskvalitet er viktigst for brukerne Sivilingeniør Christen Ræstad

Detaljer

Overvann og myndighet

Overvann og myndighet Overvann og myndighet Klimaendringer, fortetting Terje Farestveit, september 2011 Hva er overvann Vann som avledes på overflate og som er et hydraulisk fenomen Det aller meste av diskusjonen omfatter vann

Detaljer

Norsk vannforening 23.05. 2012. Forurenset overvann. Hvordan møte utfordringene? Svein Håkon Høyvik Vann og avløpsverket, Stavanger kommune

Norsk vannforening 23.05. 2012. Forurenset overvann. Hvordan møte utfordringene? Svein Håkon Høyvik Vann og avløpsverket, Stavanger kommune Norsk vannforening 23.05. 2012 Forurenset overvann Hvordan møte utfordringene? Svein Håkon Høyvik Vann og avløpsverket, Stavanger kommune «Mandat» Er overvannsstrategi nødvendig? Separering fordeler /ulemper;

Detaljer

(2) Hva er våre utfordringer?

(2) Hva er våre utfordringer? Infrastrukturdagene 2011 9.-10.februar 2011 Rørledninger, kabler og asfalt i veigrunnen (2) Hva er våre utfordringer? Sivilingeniør Christen Ræstad Strøtvetveien 2 B, 3014 Drammen rastad @ online.no 917

Detaljer

Klimatilpasning i Vestfold, 6. juni 2011

Klimatilpasning i Vestfold, 6. juni 2011 FYLKESMANNEN I HEDMARK Klimatilpasning i Vestfold, 6. juni 2011 Dokumentasjons- og funksjonskrav for avløpsnettet - Forslag til data og nøkkeltall som skal dokumenteres og rapporteres - Videre prosess

Detaljer

Blågrønn struktur i by og tettsted

Blågrønn struktur i by og tettsted Fylkesmannen i Oppland/Oppland fylkeskommune/ KS Hedmark Oppland, 18.- 19. mars 2015 Blågrønn struktur i by og tettsted Svein Ole Åstebøl, COWI AS - overvann som problem og ressurs Svein Ole Åstebøl, COWI

Detaljer

Klimatilpasning i vannbransjen - vannforsyning, avløp og overvann

Klimatilpasning i vannbransjen - vannforsyning, avløp og overvann Klimatilpasning i vannbransjen - vannforsyning, avløp og overvann Kim H. Paus, COWI (kipa@cowi.no) Verdens vanndag 2015 CIENS Forum, 24.mars 2015 Hva venter i fremtiden? Klimaendringer: Høyere gjennomsnittstemperatur

Detaljer

HÅNDTERING AV FORURENSNINGER FRA OVERVANN-UTSLIPP TIL VASSDRAG HVEM ER FORURENSNINGSMYNDIGHET OG HVORDAN SKAL DETTE IVARETAS?

HÅNDTERING AV FORURENSNINGER FRA OVERVANN-UTSLIPP TIL VASSDRAG HVEM ER FORURENSNINGSMYNDIGHET OG HVORDAN SKAL DETTE IVARETAS? HÅNDTERING AV FORURENSNINGER FRA OVERVANN-UTSLIPP TIL VASSDRAG HVEM ER FORURENSNINGSMYNDIGHET OG HVORDAN SKAL DETTE IVARETAS? v/ SIMON HARALDSEN, FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Norsk vann forening Oslo

Detaljer

STRATEGI FOR OVERVANNSHÅNDTERING I OSLO 2013-2030

STRATEGI FOR OVERVANNSHÅNDTERING I OSLO 2013-2030 21.11. 2013 OSLO KOMMUNE STRATEGI FOR OVERVANNSHÅNDTERING I OSLO 2013-2030 Vi vil gjøre plass til overvann i byen! Oslo kommune Strategi for overvannshåndtering i Oslo 2013 1 Forsidebilde: Strategi for

Detaljer

Fylkesmannen i Hedmark/Hedmark fylkeskommune Plan- og bygningslovkonferansen 2013. Blågrønn struktur

Fylkesmannen i Hedmark/Hedmark fylkeskommune Plan- og bygningslovkonferansen 2013. Blågrønn struktur Fylkesmannen i Hedmark/Hedmark fylkeskommune Plan- og bygningslovkonferansen 2013 Blågrønn struktur Overvannshåndtering Svein Ole Åstebøl, COWI AS og grøntområder Svein Ole Åstebøl, COWI AS Bærekraftig

Detaljer

Overvannsstrategi for Drammen. Dialogmøte GVD 2012 Erling Aass, Drammen kommune

Overvannsstrategi for Drammen. Dialogmøte GVD 2012 Erling Aass, Drammen kommune Overvannsstrategi for Drammen Dialogmøte GVD 2012 Erling Aass, Drammen kommune Niels Bent Johansen Københavns Energi A/S København 2 juli 2011 2. Juli -en kort oppsummering Lukkede indfaldsveje Oversvømmelse

Detaljer

NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning

NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning Cathrine Andersen Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Klimatilpasning i Norge - historikk Nasjonal

Detaljer

Overvann i tett by. - Til smerte og begjær - Cecilie Bråthen, Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten

Overvann i tett by. - Til smerte og begjær - Cecilie Bråthen, Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten Overvann i tett by - Til smerte og begjær - Cecilie Bråthen, Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten Tema for dagen Litt historie hvordan har det systemet vi har i dag blitt til? Dagens overvannshåndtering

Detaljer

Avløpshåndtering Drammen kommune

Avløpshåndtering Drammen kommune Avløpshåndtering Drammen kommune Orientering til Bystyrekomitè Byutvikling og Kultur 5. Mars 2013 virksomhetsleder Live Johannessen Investeringsbehov i VA sektoren VA virksomheten i Drammen kommune Økonomiplanen

Detaljer

Flomveier i by- og tettsteder og bruk av hensynssoner

Flomveier i by- og tettsteder og bruk av hensynssoner Flomveier i by- og tettsteder og bruk av hensynssoner og en titt inn i krystallkulen Jon Røstum, dr.ing Fremtidig klimatilpasset bebyggelse? Åpne flomveger - hvorfor er det så bra da??? Åpne og lukkede

Detaljer

NOU 2015:16 Overvann i byer og tettstedersom problem og ressurs

NOU 2015:16 Overvann i byer og tettstedersom problem og ressurs Moss kommune NOU 2015:16 Overvann i byer og tettstedersom problem og ressurs Tiltak for å redusere skadevirkningene må planlegges Endret klima, mer totalnedbør, mer intens nedbør Ekstreme nedbør, tette

Detaljer

ALTADOMMEN KOMMUNENS OBJEKTIVE ANSVAR ETTER FORURENSNINGSLOVENS 24A FRANK LUND ALTADOMMEN 2013/03/19

ALTADOMMEN KOMMUNENS OBJEKTIVE ANSVAR ETTER FORURENSNINGSLOVENS 24A FRANK LUND ALTADOMMEN 2013/03/19 KOMMUNENS OBJEKTIVE ANSVAR ETTER FORURENSNINGSLOVENS 24A FRANK LUND FORURENSNINGSLOVEN 24a. (særlige erstatningsregler for avløpsanlegg) Anleggseieren er ansvarlig uten hensyn til skyld for skade som et

Detaljer

I veien for hverandre

I veien for hverandre Kommunalteknikk 2008 30.oktober 2008 I veien for hverandre Sivilingeniør Christen Ræstad Strøtvetveien 2 B, 3014 Drammen, rastad @ online.no, 32 83 92 90 1?? CR 2 En komplisert infrastruktur Krysset Karl

Detaljer

Hvordan møte et mer krevende klima Anleggsdagene 2014

Hvordan møte et mer krevende klima Anleggsdagene 2014 Hvordan møte et mer krevende klima Anleggsdagene 2014 Hvordan jobber vi i Bergen kommune for å gjøre byen mer robust mot klimaendringer? Magnar Sekse Fagdirektør VA-etaten Anleggsdagene 2014 msekse 1 15.

Detaljer

Lokal overvannsdisponering. løsninger

Lokal overvannsdisponering. løsninger VA DAGENE PÅ SØRLANDET 26. 27. mars 2014 Lokal overvannsdisponering Eksempler Svein Ole Åstebøl, på COWI tekniske AS løsninger Svein Ole Åstebøl, COWI AS Utfordringer Overvann som ressurs/blågrønne løsninger

Detaljer

KLIMATILPASNING BEHOV OG ØNSKER RÅDGIVENDE INGENIØRER. Vannforsk 24. april 2014

KLIMATILPASNING BEHOV OG ØNSKER RÅDGIVENDE INGENIØRER. Vannforsk 24. april 2014 KLIMATILPASNING BEHOV OG ØNSKER RÅDGIVENDE INGENIØRER 1 Vannforsk 24. april 2014 1. VED OVERSVØMMELSE VIL VEG OG JERNBANE OFTE VÆRE EN BARRIERE ELLER ET FLOMLØP Hvorfor en utfordring: For lite plass blir

Detaljer

Status og utfordringer

Status og utfordringer Norges VA-ledningsnett Status og utfordringer 360 o Vedlikehold Vårt felles ansvar Brødrene Dahl AS 29.februar 2012 Sivilingeniør Christen Ræstad rastad@online.no 0047-917 24 855 Strøtvetveien 2 B, N-3014

Detaljer

Vann og avløp i byggetillatelse. Plan- og bygningslovkonferansen. 30. oktober 2014

Vann og avløp i byggetillatelse. Plan- og bygningslovkonferansen. 30. oktober 2014 Vann og avløp i byggetillatelse Plan- og bygningslovkonferansen 30. oktober 2014 Gjertrud Eid, Norsk Vann Norsk Vann En interesseorganisasjon for vannbransjen. Bidrar til å oppfylle visjonen om rent vann

Detaljer

Overvann og vassdrag Arbeid med overvannsstrategien Informasjonsmøte i Lørenskog kommune, v/yvona Holbein, Kommunalteknikk

Overvann og vassdrag Arbeid med overvannsstrategien Informasjonsmøte i Lørenskog kommune, v/yvona Holbein, Kommunalteknikk Overvann og vassdrag Arbeid med overvannsstrategien Informasjonsmøte i Lørenskog kommune, 21.6.2016 v/yvona Holbein, Kommunalteknikk 1 Kommuneplan 2015 2026 Del 3, pkt. 5.5. Overvannshåndtering Overvann

Detaljer

Overvatn i Bergen Hvordan jobber vi i Bergen kommune for å gjøre byen mer robust mot klimaendringer?

Overvatn i Bergen Hvordan jobber vi i Bergen kommune for å gjøre byen mer robust mot klimaendringer? Plankonferansen 2014 Tilpasning til klimaendringer Overvatn i Bergen Hvordan jobber vi i Bergen kommune for å gjøre byen mer robust mot klimaendringer? Magnar Sekse Fagdirektør VA-etaten Plankonferansen

Detaljer

RAMMEPLAN FOR VANN OG AVLØP

RAMMEPLAN FOR VANN OG AVLØP Veileder for utarbeidelse av RAMMEPLAN FOR VANN OG AVLØP STAVANGER KOMMUNE 26.8.2015 Bakgrunn I henhold til gjeldende kommuneplan, vedtatt av Stavanger bystyre 15.6.2015, skal det utarbeides rammeplan

Detaljer

Overvannshåndtering ved mer vann og våtere klima. Konsekvenser for bygningene.

Overvannshåndtering ved mer vann og våtere klima. Konsekvenser for bygningene. Overvannshåndtering ved mer vann og våtere klima. Konsekvenser for bygningene. Nasjonalt fuktseminar 2012 Oslo Teknologi for et bedre samfunn 1 Agenda Effektene av klimaendringer i kaldt klima Hva skjer

Detaljer

Ledningsnettet først nå står renseanlegget for tur

Ledningsnettet først nå står renseanlegget for tur Norsk Vannforening 11. Mars 2009 Avløpsforskriften i praksis Ledningsnettet først nå står renseanlegget for tur 1 FET KOMMUNE sammen skaper vi trivsel og utvikling 2 Innhold Fet kommune Vannressurser Noen

Detaljer

Oslos overvannsstrategi i praksis

Oslos overvannsstrategi i praksis Oslos overvannsstrategi i praksis Sommerseminar, Godt Vann Drammensregionen 4. juni 2015 Cecilie Bråthen, Prosjektleder Overvannsprosjektet i Oslo. Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten Agenda Hva sier strategien?

Detaljer

Områdereguleringer, krav til overvannshåndtering og utfordringer

Områdereguleringer, krav til overvannshåndtering og utfordringer Områdereguleringer, krav til overvannshåndtering og utfordringer Odd Ivar Opheimsbakken 06.11.2014 Skedsmo Kommune, Teknisk sektor 1 Forslag kommuneplan for Skedsmo kommune 2015-2026 06.11.2014 Skedsmo

Detaljer

Klimaendringer og kritisk infrastruktur.

Klimaendringer og kritisk infrastruktur. Klimaendringer og kritisk infrastruktur. Det nasjonale klimatilpasningssekretariatet og programmet Framtidens byer er initiativ for å tilpasse seg klimaendringene. Hva konkret bør man gjøre? Trondheim

Detaljer

Tiltak mot flomskader og forurensningsutslipp som følge av klimaendringer 17. oktober 2007, Øyer

Tiltak mot flomskader og forurensningsutslipp som følge av klimaendringer 17. oktober 2007, Øyer Tiltak mot flomskader og forurensningsutslipp som følge av klimaendringer 17. oktober 2007, Øyer Trond Andersen, NORVAR (fagsekretær ledningsnett) Rapp. 144 skal revideres i høst > Ny SFT rapport om kompenserende

Detaljer

Hvordan håndtere vegvann?

Hvordan håndtere vegvann? Kommunaltekniske fagdager 2014 Hvordan håndtere vegvann? Einar Melheim, Norsk Vann 1 Dagens tekst 2! Norsk Vann! Norsk Vanns prosjektsystem! Aktuelle prosjekter! Klimatilpasning! Håndtering av overvann

Detaljer

Separering og tilknytning av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett veileder

Separering og tilknytning av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett veileder Separering og tilknytning av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett veileder ( Etter ny plan- og bygningslov) I Malvik går du fram slik ved separering/tilknytning av avløp Ord og uttrykk forklaring

Detaljer

Høring NOU 2015:16 - Overvann i byer og tettsteder

Høring NOU 2015:16 - Overvann i byer og tettsteder Saknr. 16/1614-2 Saksbehandler: Elise Bringslid Trine Frisli Fjøsne Høring NOU 2015:16 - Overvann i byer og tettsteder Innstilling til vedtak: 1. Et endret klima med større nedbørsmengder vil gi økte utfordringer

Detaljer

Klimatilpasning- håndteringsstrategier for et klima i endring

Klimatilpasning- håndteringsstrategier for et klima i endring Klimatilpasning- håndteringsstrategier for et klima i endring Gry Backe Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 47467582 gry.backe@dsb.no 1 Et trygt og robust samfunn - der

Detaljer

TEKNISK Ingeniørvesenet. Separering av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett

TEKNISK Ingeniørvesenet. Separering av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett TEKNISK Ingeniørvesenet Separering av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett Ord og uttrykk forklaring Avløp/Avløpsvann: Brukes om vann som transporteres bort, både kloakk (avløp fra toalett,

Detaljer

Offentlig samhandling Et suksesskriterium for rasjonell infrastruktur?

Offentlig samhandling Et suksesskriterium for rasjonell infrastruktur? EBL Nettkonferansen 2008 Delsesjon 5: Utfordringer ved nettutvikling Offentlig samhandling Et suksesskriterium for rasjonell infrastruktur? Sivilingeniør Christen Ræstad Strøtvetveien 2 B, 3014 Drammen

Detaljer

Tilknytning /separering av private stikkledninger til offentlig ledningsnett

Tilknytning /separering av private stikkledninger til offentlig ledningsnett Tilknytning /separering av private stikkledninger til offentlig ledningsnett Skal du koble deg til offentlig ledningsnett, bør du vurdere å koble deg til vann og avløp samtidig dersom ledningsnettet ligger

Detaljer

Informasjon om Forsøk med grønne tak (på pumpestasjonen på Nygårdstangen).

Informasjon om Forsøk med grønne tak (på pumpestasjonen på Nygårdstangen). Skisseforslag fra Bergen kommune/va-etaten (IDK/GEB): Justert 12.august -14 Informasjon om Forsøk med grønne tak (på pumpestasjonen på Nygårdstangen). På og ved Nygårdstangen pumpestasjon skal det informeres:

Detaljer

OVERVANNSHÅNDTERING Utfordringer og muligheter. v/sivilingeniør Trond Sekse

OVERVANNSHÅNDTERING Utfordringer og muligheter. v/sivilingeniør Trond Sekse OVERVANNSHÅNDTERING Utfordringer og muligheter v/sivilingeniør Trond Sekse Begreper OVERVANN Overflateavrennende regnvann og smeltevann som dreneres til grunn, vassdrag/resipient eller avløpsrenseanlegg

Detaljer

Bestemmelser pbl. Plandelen 11-9. Generell bestemmelser til kommuneplanens arealdel 12-7. Bestemmelser i reguleringsplan

Bestemmelser pbl. Plandelen 11-9. Generell bestemmelser til kommuneplanens arealdel 12-7. Bestemmelser i reguleringsplan Overvann 06.06.2012 Agenda Ø Bestemmelser i pbl,tek10, VTEK og SAK10 Ø Planbestemmelser (KD 2013- arealdel) Foreløpige forslag Ø Reguleringsbestemmelser som brukes Ø Vanngruppen vurderer Ø kommentarer/vilkår

Detaljer

= god klimatilpasning. Kjersti Tau Strand, Asplan Viak

= god klimatilpasning. Kjersti Tau Strand, Asplan Viak Lokal overvannshåndtering = god klimatilpasning Kjersti Tau Strand, Asplan Viak Lastes ned fra: vannportalen.no/rogaland Asplan Viak har utarbeidet håndboka på oppdrag fra Styringsgruppen i Jæren Vannområde.

Detaljer

Gry Backe Fagkoordinator klimatilpasningsnettverket i Framtidens byer. 47467582 gry.backe@dsb.no. Horniman museum London

Gry Backe Fagkoordinator klimatilpasningsnettverket i Framtidens byer. 47467582 gry.backe@dsb.no. Horniman museum London Et endret klima fører til mer nedbør og mer intense regnskyll med mer styrtregn. Kan grønne tak og økt bruk av permeable flater avlaste avløpsnettet og hindre oversvømmelse? Gry Backe Fagkoordinator klimatilpasningsnettverket

Detaljer

Driftsassistansen i Østfold IKS. Videre arbeid med VA i Østfold

Driftsassistansen i Østfold IKS. Videre arbeid med VA i Østfold Driftsassistansen i Østfold IKS Videre arbeid med VA i Østfold Kvalitet på ledningsnettet Haraldsen, 2010, presentasjon nasjonal vannkonferanse Dimensjonert 25.000m3/d, vanlig 10.000m3/d, regn 50.000

Detaljer

Hva gjør Trondheim for å redusere antallet kjelleroversvømmelser etter et 100-årsregn sommeren 2007

Hva gjør Trondheim for å redusere antallet kjelleroversvømmelser etter et 100-årsregn sommeren 2007 Hva gjør Trondheim for å redusere antallet kjelleroversvømmelser etter et 100-årsregn sommeren 2007 VA-konferansen 2008 04.06.2008 Driftsassistansen for VA i Møre og Romsdal Olav Nilssen, Trondheim kommune

Detaljer

Kommentarer 27.januar 2016

Kommentarer 27.januar 2016 Klimatilpasning overvann NOU 2015 16 Overvann i byer og tettsteder Fylkesmannen i Oslo og Akershus Kommentarer 27.januar 2016 Sivilingeniør Christen Ræstad (rastad @ online.no - tel 917 24 855) Global

Detaljer

Relevante konklusjoner fra klimatilpasningsutvalget

Relevante konklusjoner fra klimatilpasningsutvalget Vann i byer: urbaniseringsutfordringer Relevante konklusjoner fra klimatilpasningsutvalget v/ Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt og Høgskolen i Telemark Oversikt Intro: Klimatilpasningsutvalget

Detaljer

Tilbakeslagssikring Mengderegulering og Fordrøyning

Tilbakeslagssikring Mengderegulering og Fordrøyning Økt Avrenning Punkttiltak i avløpssystemet Tilbakeslagssikring Mengderegulering og Fordrøyning MFT Teknologi for beskyttelse mot oversvømmelser og forurensning Produktutvikler og Leverandør av standardiserte

Detaljer

Bergen Europas mest nedbørrike by!

Bergen Europas mest nedbørrike by! Bergen Europas mest nedbørrike by! Byen har lang historie i åhåndtere nedbør. Har klart dette bra hittil, men vi er i ferd med åfåproblemer, og disse kommer til åbli større Økende nedbørsmengde og intensitet

Detaljer

HVORDAN BØR KOMMUNENE JOBBE MED OVERVANNSPROBLEMATIKKEN

HVORDAN BØR KOMMUNENE JOBBE MED OVERVANNSPROBLEMATIKKEN HVORDAN BØR KOMMUNENE JOBBE MED OVERVANNSPROBLEMATIKKEN Siv.ing Trond Sekse Høstkonferansen 2008, Geiranger Dagens tema Overvann - kvalitet/kvantitet (status, problemstillinger, ) Klimautvikling/-prognoser

Detaljer

Hva gjør Trondheim for å redusere antallet kjelleroversvømmelser etter et 100-årsregn sommeren 2007

Hva gjør Trondheim for å redusere antallet kjelleroversvømmelser etter et 100-årsregn sommeren 2007 Hva gjør Trondheim for å redusere antallet kjelleroversvømmelser etter et 100-årsregn sommeren 2007 Norsk vannforening 12.12.2007 Olav Nilssen, Trondheim byteknikk Hovedutfordringer Det er i hovedsak knyttet

Detaljer

Klimatilpasning i Framtidens byer. Gry Backe Fagkoordinator. Framtidens byer gry.backe@dsb.no Tlf.474 67 582

Klimatilpasning i Framtidens byer. Gry Backe Fagkoordinator. Framtidens byer gry.backe@dsb.no Tlf.474 67 582 Klimatilpasning i Framtidens byer Gry Backe Fagkoordinator. Framtidens byer gry.backe@dsb.no Tlf.474 67 582 Nordregio 8. juni 2011 St.meld. nr. 34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk Framtidens byer - et nasjonalt

Detaljer

Ansvarsfordeling mellom kommune og stat i arbeidet med klimatilpasning

Ansvarsfordeling mellom kommune og stat i arbeidet med klimatilpasning Ansvarsfordeling mellom kommune og stat i arbeidet med klimatilpasning Eli Heiberg, Høgskulen i Sogn og Fjordane Årssamling i Arealklim-prosjektet, Leikanger 20 21 november 2012 Bakgrunn og formål Foredraget

Detaljer

Fra plan til handling

Fra plan til handling Fra plan til handling Nasjonal vannmiljøkonferanse-10-11.mars 2010 VA-en hovedutfordring for norsk vannmiljø-v/ Simon Haraldsen, Fylkesmannen i Oslo og Akershus. GOD ØKOLOGISK TILSTAND OG BRUK Hva betyr

Detaljer

HVEM HAR ANSVARET FOR OVERVANNET AKTUELLE VA-JURIDISKE PROBLEMSTILLINGER ANLEGGSDAGENE 2013 VA-DAGEN 23. JANUAR 2013.

HVEM HAR ANSVARET FOR OVERVANNET AKTUELLE VA-JURIDISKE PROBLEMSTILLINGER ANLEGGSDAGENE 2013 VA-DAGEN 23. JANUAR 2013. AKTUELLE VA-JURIDISKE PROBLEMSTILLINGER ANLEGGSDAGENE 2013 VA-DAGEN 23. JANUAR 2013. Advokat Guttorm Jakobsen Advokatfirmaet Guttorm Jakobsen AS Kongsveien 91, 1177 Oslo 900 69 522 e-post: guttorm.jakobsen@juris.no

Detaljer

- bruk av modelleringsverktøy for tiltaksutvelgelse.

- bruk av modelleringsverktøy for tiltaksutvelgelse. Oslo kommune Vann- og avløpsetaten Hovedplan avløp og vannmiljø i Oslo kommune - bruk av modelleringsverktøy for tiltaksutvelgelse. Arnhild Krogh, Vann- og avløpsetaten, Oslo kommune, arnhild.krogh@vav.oslo.kommune.no

Detaljer

Dagens utslippstillatelser og «regime»: Erfaringer fra Skien kommune

Dagens utslippstillatelser og «regime»: Erfaringer fra Skien kommune Norsk vannforening Seminar om Kommunale utslippstillatelser Oslo, 17 oktober 2012 Dagens utslippstillatelser og «regime»: Erfaringer fra Skien kommune Gunnar Mosevoll virksomhetsleder for vannforsyning

Detaljer

Vannmiljøplan Handlingsplan 2013-2017. av Ordfører Øystein Østgård

Vannmiljøplan Handlingsplan 2013-2017. av Ordfører Øystein Østgård Vannmiljøplan Handlingsplan 2013-2017 av Ordfører Øystein Østgård Utgangspunkt for arbeidet med vannmiljøplanen: EU`s vanndirektiv samt endringer i lovverket som omhandler forvaltning av vassdragene samt

Detaljer

Vann i den bærekraftige byen, erfaringer fra Oslo kommune. Tharan Fergus og Cecilie Bråthen Vann- og avløpsetaten

Vann i den bærekraftige byen, erfaringer fra Oslo kommune. Tharan Fergus og Cecilie Bråthen Vann- og avløpsetaten Vann i den bærekraftige byen, erfaringer fra Oslo kommune Tharan Fergus og Cecilie Bråthen Vann- og avløpsetaten Vann i den bærekraftige byen, erfaringer fra Oslo kommune Byutvikling i Oslo kommune Overvannshåndtering

Detaljer

HOVEDPLAN AVLØP 2012 2022 (KOMMUNEDELPLAN)

HOVEDPLAN AVLØP 2012 2022 (KOMMUNEDELPLAN) HOVEDPLAN AVLØP 2012 2022 (KOMMUNEDELPLAN) SAMMENDRAGSRAPPORT SONGDALEN KOMMUNE 01.11.2013 I Hensikt med hovedplanen Hovedplan avløp skal: MÅL Mål for transportsystem Mål for transportsystem for avløpsvann:

Detaljer

Separering og tilknytning av private avløpsledninger. veileder

Separering og tilknytning av private avløpsledninger. veileder Separering og tilknytning av private avløpsledninger veileder I Sandnes går du fram slik ved separering/tilknytning av avløp Ord og uttrykk - forklaring - Avløp/Avløpsvann: Brukes om vann som slippes ut,

Detaljer

Vann, avløp og nye rettsregler 2009. Rettferdighet og likebehandling i ansvarsskadesaker

Vann, avløp og nye rettsregler 2009. Rettferdighet og likebehandling i ansvarsskadesaker l/s x ha 180 160 140 120 Skien kommune, Rettferdighet og likebehandling i ansvarsskadesaker Finn Jenssen Overing. drift avløp 100 80 60 40 20 Nedbørsintensitet Skien, Elstrøm RA, 14/8-2008 0 18:00 19:00

Detaljer

Vi må planlegge for klimaendringer. Seminar Blågrønn faktor Bystyresalen 18.02.2015 Byingeniør Terje Lilletvedt

Vi må planlegge for klimaendringer. Seminar Blågrønn faktor Bystyresalen 18.02.2015 Byingeniør Terje Lilletvedt Blågrønn faktor - miniseminar 18. februar 2015 Kristiansand kommune Program Del 1: 12:00: Kaffe og frukt 12:10: Velkommen v/ Venke Moe 12:15: «Vi må planlegge for klimaendringer» v/ Terje Lilletvedt 12.30:

Detaljer

Overløp - Kritisk komponent i avløpssystemet

Overløp - Kritisk komponent i avløpssystemet Overløp - Kritisk komponent i avløpssystemet Lars Aaby Bakgrunn Spesielt Arbeidet dagelig med regnvannsoverløp de siste 26 årene 6 år på NIVA som forsker (1985-1991) Daglig leder av MFT (1992- ) Nært samarbeide

Detaljer

Tre generasjoner avløpsplaner i Fredrikstad. Kort tilbakeblikk og veien videre. Hanna Lorentzen, Fredrikstad kommune Bjørn Børstad, COWI AS.

Tre generasjoner avløpsplaner i Fredrikstad. Kort tilbakeblikk og veien videre. Hanna Lorentzen, Fredrikstad kommune Bjørn Børstad, COWI AS. Tre generasjoner avløpsplaner i Fredrikstad Kort tilbakeblikk og veien videre Hanna Lorentzen, Fredrikstad kommune Bjørn Børstad, COWI AS Del II 1 1 12.03.2009 Historikk Hoved- og saneringsplaner for avløp

Detaljer

Utvalgssak. NEDRE EIKER KOMMUNE Bestiller kommunalteknikk Saksbehandler: Truls Bølgen L.nr.: 16008/2010 Arkivnr.: M41 Saksnr.

Utvalgssak. NEDRE EIKER KOMMUNE Bestiller kommunalteknikk Saksbehandler: Truls Bølgen L.nr.: 16008/2010 Arkivnr.: M41 Saksnr. Utvalgssak NEDRE EIKER KOMMUNE Bestiller kommunalteknikk Saksbehandler: Truls Bølgen L.nr.: 16008/2010 Arkivnr.: M41 Saksnr.: 2009/6573 Hovedplan Vannmiljø og Avløp 2011-2020 Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr.

Detaljer

Ansvarsfordeling mellom kommune og stat i arbeidet med klimatilpasning En utredning laget av Vestlandsforsking på oppdrag fra KS

Ansvarsfordeling mellom kommune og stat i arbeidet med klimatilpasning En utredning laget av Vestlandsforsking på oppdrag fra KS Ansvarsfordeling mellom kommune og stat i arbeidet med klimatilpasning En utredning laget av Vestlandsforsking på oppdrag fra KS Eli Heiberg og Carlo Aall Bakgrunn og formål Den kommende stortingsmeldingen

Detaljer

Hovedplan vannforsyning og avløp Birkeland 2015 2026

Hovedplan vannforsyning og avløp Birkeland 2015 2026 Hovedplan vannforsyning og avløp Birkeland 2015 2026 Birkenes kommune 01.03.2015 Forord Birkenes kommune har sammen med Aprova AS utarbeidet hovedplan for vann og avløp for Birkeland. Kjell Leon Andersen

Detaljer

Planprosesser gode premisser også for VA-faget

Planprosesser gode premisser også for VA-faget Planprosesser gode premisser også for VA-faget Terje Eithun Planprosesser - muligheter for påvirkninger Pbl 11-1 setter som krav at alle kommuner skal ha en arealplan som viser sammenheng mellom framtidig

Detaljer

BLÅGRØNNE STRUKTURER. Tone Hammer, 06.03.2013 06.01.2014

BLÅGRØNNE STRUKTURER. Tone Hammer, 06.03.2013 06.01.2014 BLÅGRØNNE STRUKTURER Tone Hammer, 06.03.2013 06.01.2014 Disposisjon hvorfor er dette temaet aktuelt? hva er blågrønne strukturer? blågrønne strukturer i PBL og annet lovverk hvordan løse utfordringene?

Detaljer

STATUS FINANSIERING OG KOSTNADER OVERORDNET INFRASTRUKTUR VANN

STATUS FINANSIERING OG KOSTNADER OVERORDNET INFRASTRUKTUR VANN ADRESSE COWI AS Hvervenmoveien 45 3511 Hønefoss Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no RINGERIKE KOMMUNE KOMMUNEDELPLAN KRAKSTADMARKA VANN OG AVLØP STATUS FINANSIERING OG KOSTNADER OVERORDNET INFRASTRUKTUR VANN

Detaljer

Håndtering av overvann. Tor-Albert Oveland 4. oktober 2006

Håndtering av overvann. Tor-Albert Oveland 4. oktober 2006 Håndtering av overvann Tor-Albert Oveland 4. oktober 2006 Innhold Nedbør og flom Transport av vannet Fordrøyning Flomveier Eventuelt Flom i utlandet.. Og her hjemme.. Problem eller ressurs? I mange år

Detaljer

Lovutvalget for overvann. Advokat Helge Skaaraas, Advokatfirmaet Bjørge-Skaaraas & Co AS, Sarpsborg.

Lovutvalget for overvann. Advokat Helge Skaaraas, Advokatfirmaet Bjørge-Skaaraas & Co AS, Sarpsborg. Lovutvalget for overvann. Advokat Helge Skaaraas, Advokatfirmaet Bjørge-Skaaraas & Co AS, Sarpsborg. Oppnevnelse og formål. Oppnevnt av regjeringen 11.april 2014. Innstillingen (NOU) skal leveres senest

Detaljer

Hva vi vil? Hva vi får til?

Hva vi vil? Hva vi får til? Hva vi vil? Hva vi får til? Byutvikling, overvann og blågrønne løsninger Kathrine Strøm president Norske landskapsarkitekters forening initiativtaker i nettverket Blågrønne byer utviklingssjef bærekraftig

Detaljer

Follobanen; stor befolkningsvekst sett i forhold til arealplanlegging og vannforskrift. Norsk vannforening, seminar 14.03.16

Follobanen; stor befolkningsvekst sett i forhold til arealplanlegging og vannforskrift. Norsk vannforening, seminar 14.03.16 Follobanen; stor befolkningsvekst sett i forhold til arealplanlegging og vannforskrift Norsk vannforening, seminar 14.03.16 På sporet til fremtiden! Ski kommune i korte trekk 165,5 km 2 Regionby, kollektivknutepunkt

Detaljer

30-9-2009 HEVA. VA-konferanse 29.-30.september 2009

30-9-2009 HEVA. VA-konferanse 29.-30.september 2009 30-9-2009 HEVA VA-konferanse 29.-30.september 2009 Wavin 2 Norsk Wavin AS NOK 550 mill (2008) hovedkontor Fjellhamar produksjon Høland håndlagde produkter Rødberg produksjon Alta (Polyfemos) 3 KLOAKK UTEN

Detaljer

QUALITY HOTEL EDVARD GRIEG VA-RAMMEPLAN

QUALITY HOTEL EDVARD GRIEG VA-RAMMEPLAN QUALITY HOTEL EDVARD GRIEG VA-RAMMEPLAN Utgave: [Revisjon] Dato: 10. April 2012 VA-RAMMEPLAN QUALITY HOTEL EDVARD GRIEG, SANDSLIÅSEN 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Utgave/dato: Arkivreferanse:

Detaljer

Jæren Vannområde. Avløpsgruppa. Årsmelding 2013

Jæren Vannområde. Avløpsgruppa. Årsmelding 2013 Jæren Vannområde Avløpsgruppa Årsmelding 2013 Uheldig utslipp fra defekt rensenlagg Monica Nedrebø Nesse Mai 2014 Vannområde Jæren www.vannportalen.no/rogaland Innhold Bakgrunn og beskrivelse av prosjektet...

Detaljer

Tiltak på private vann- og avløpsledninger Generell orientering

Tiltak på private vann- og avløpsledninger Generell orientering Tiltak på private vann- og avløpsledninger Generell orientering Gjelder fra 01.01.15, revidert 06.01.16 Innledning Kommunen har en hovedplan for vann og en hovedplan for avløp som er godkjent av formannskapet.

Detaljer

Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning

Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning Gry Backe Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 47467582 gry.backe@dsb.no 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Detaljer

REFERANSE ARKIVNR. JOURNALNR. DATO HBE-09/4426-1 K23 &18 23434/09 27.04.2009. Saken behandles i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

REFERANSE ARKIVNR. JOURNALNR. DATO HBE-09/4426-1 K23 &18 23434/09 27.04.2009. Saken behandles i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksfremlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE ARKIVNR. JOURNALNR. DATO HBE-09/4426-1 K23 &18 23434/09 27.04.2009 Saken behandles i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Kommunalstyret for miljø og utbygging

Detaljer

Status i kommunene hvordan løses oppgaven i dag?

Status i kommunene hvordan løses oppgaven i dag? Status i kommunene hvordan løses oppgaven i dag? Fagseminar myndighetsutøvelse GVD 9. okt 2014 DEL 1 REGELVERK HVA GJELDER? Plan- og bygningsloven Forurensningsforskriften Avtalevilkårene Selvkostregelverket

Detaljer

PRINSENS VEI 8 SANDNES AS DETALJREGULERING FOR BOLIGOMRÅDE, PRINSENS VEI EVENTYRVEIEN GAMLEVEIEN (FV 314), GNR 69 BNR 133 M.FL. LURA PLAN 2012 126

PRINSENS VEI 8 SANDNES AS DETALJREGULERING FOR BOLIGOMRÅDE, PRINSENS VEI EVENTYRVEIEN GAMLEVEIEN (FV 314), GNR 69 BNR 133 M.FL. LURA PLAN 2012 126 PRINSENS VEI 8 SANDNES AS DETALJREGULERING FOR BOLIGOMRÅDE, PRINSENS VEI EVENTYRVEIEN GAMLEVEIEN (FV 314), GNR 69 BNR 133 M.FL. LURA PLAN 2012 126 VA-BESKRIVELSE 30. JUNI 2015 PROSJEKTINFORMASJON Prosjektets

Detaljer

17. mars 2011-360 o Dimensjonering av overvannsanlegg

17. mars 2011-360 o Dimensjonering av overvannsanlegg 17. mars 2011-360 o Dimensjonering av overvannsanlegg Krever kommunen for millioner etter skybruddet Gjensidige Forsikring fremmer millionkrav mot Trondheim kommune etter skadene som følge av skybruddet

Detaljer

Norsk vannforening 19. januar 2015. Hvordan bør vi håndtere forurensninger fra veg i urbane områder fremover?

Norsk vannforening 19. januar 2015. Hvordan bør vi håndtere forurensninger fra veg i urbane områder fremover? Norsk vannforening 19. januar 2015. Hvordan bør vi håndtere forurensninger fra veg i urbane områder fremover? «Forurensningstilførsler fra veg og betydningen av å tømme sandfang» Oddvar Lindholm Kg per

Detaljer

Rensing av overvann. Svein Ole Åstebøl, COWI AS

Rensing av overvann. Svein Ole Åstebøl, COWI AS Tekna kurs 6. 7. april 2011 Overvannshåndtering i urbane områder Rensing av overvann, COWI AS, COWI AS Rensing av urbant overvann - litteratur COWI-rapporter på oppdrag av Statens vegvesen og VA/Miljøblad

Detaljer