Fremmedvann i avløpssystemet. Mengder, effekter, forventet utvikling og anbefalte tiltak. Fylkesmannen i Vestfold 6. juni 2011

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Fremmedvann i avløpssystemet. Mengder, effekter, forventet utvikling og anbefalte tiltak. Fylkesmannen i Vestfold 6. juni 2011"

Ellinor Gustavsen
7 år siden
Visninger:

1 Fremmedvann i avløpssystemet. Mengder, effekter, forventet utvikling og anbefalte tiltak Fylkesmannen i Vestfold 6. juni 2011 Jarle T. Bjerkholt Oddvar G. Lindholm

2 Fylkesmannen i Vestfold 6. juni 2011 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP 2

3 Hvilke hovedutfordringer har vi og hva er årsaken? Vann på avveier Manglende fornying Økt urbaniseringsgrad (fortetting) Mer intens nedbør (klimaendringer) mangelfullt dimensjoneringsgrunnlag manglende retningslinjer Havnivåstigning (klimaendring) redusert hydraulisk kapasitet Manglede fokus på avløp (fra myndighetene og samfunnet for øvrig) 3

4 Kommunalt hovedavløpsnett i 2009 I 2009 var det kilometer med kommunale spillvannsførende ledninger. Av dette har fellessystemet en lengde på kilometer, og separate spillvannsledninger kilometer. I tillegg kommer kilometer med separate overvannsledninger. Dette gir til sammen kilometer med kommunale avløpsledninger.

6 K l o a k k s t o p p Antall kloakkstopp per år i norske kommuner å r p e r År

7 Driftsproblemer med eldre ledninger Det er en tendens til at eldre spillvannsnett gir flere kloakkstopper. Kommuner med gjennomsnittlig spillvannsnettalder under 25 år har 56 stopper/1000 km, mens kommuner med spillvannsnett over 50 år har 94 kloakkstopper / 1000 km ledning.

8 Hovedutfordring - vann på avveie 75 % fremmedvann til RA Kilde: Godt Vann Drammensregionen GVD

9 Status for fremmedvannmengden på avløpsrenseanlegg Fra artikkel publisert i tidsskriftet VANN nr (Lindholm og Bjerkholt) 551 avløpsrenseanlegg står i oversikten til KLIF i arkivet for Tot P i innløp 502 av disse anleggene har et oppgitt tall for P i innløpet 29 anlegg har oppgitt mer enn 15 mg P per liter. Disse ble utelatt i dataanalysen Da står 473 anlegg igjen som er med i dataanalysen Gjennomsnittlig P inn (uten vekting med antall personer) = 5,8 mg/l Medianverdien for de 473 anleggene er 5,5 mg/l

10 Fremmedvannmengder, forutseninger Alt vann til avløpsrenseanlegget som ikke er spillvannsavløp definert som fremmedvann Fosforkonsentrasjonen i innløpet til rensanlegget brukes som indikator for fremmedvannmengden Antar 1,8 g P/p d og 160 l/p d, som middel over året gir en konsentrasjon på 11,25 mg P/l

11 Resultater 5,5 mg/l (medianen for alle anlegg) gir en total midlere innløpsvannmengde på 327 l/ p d Dette gir en fremmedvannmengde på 167 l/p d som utgjør 51 % av total innløpsmengde. 11

12 % av alle anlegg UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Frekvensfordelingsfunksjon for Tot. P i innløpet på 473 anlegg ,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 7,0 8,0 9,0 10,0 11,0 12,0 13,0 14,0 15,0 Innløpskonsentrasjon på Tot. P mg/l

13 Beregnet fremmedvann på noen store anlegg i 2008 Forutsatt 1,8 g P / p d og 160 l/ p d Anlegg/kommune P inn mg/l % fremmedvann VEAS 3,66 67,5 Bekkelaget Oslo 3,62 67,8 Solumstrand Drammen 3,06 72,8 Saulekilen Arendal 2,5 77,8 FREVAR Fredrikstad 2,61 76,8 Lillehammer 4,54 59,6 Moss 4,2 62,7 Sandefjord 2,47 78,0 Tønsberg 4,11 63,5 Nordre Follo 4,22 62,5 Holen Bergen pe 1,71 84,8 Knappen Bergen 63000pe 2,41 78,6 Flesland Bergen 46000pe 6,06 46,1 Ytre Sandviken Bergen 35000pe 1,58 86,0

14 Beregnet fremmedvannmengde for ulike Tot-P konsentrasjoner i innløpet til renseanlegg Lindholm & Bjerkholt, Vann nr

15 Målinger av lekkasjer fra spillvannsledninger, ned til de underliggende overvannsledningene i 51 avløpsnett. (Konklusjoner fra SFT TA-842) Forurensningstapet varierer betydelig fra nett til nett. Resultat fra 51 målestasjoner ga følgende tap: Nett fra 1960-årene: 2,5 kg P/ km ledning og år Nett fra 1970-årene: 0,5 kg P/km ledning og år Nett fra 1980-årene: < 0,3 kg P/km ledning og år

16 Når skjer overløpsutslippene? Overløpsutslipp skjer under sterke regn og kraftig snøsmelting Det spyles ut mye slamavsetninger i sterke regn

17 Antall regnvannsoverløp i fellesavløpssystemer i Norge - SSB data År Antall regnvannsoverløp

18 data fra de 291 kommuner som oppga data om overløp % a v k o m m u n e n e Antall regnvannsoverløp

19 Noe om KOSTRAs data om fornying Norge har km med spillvannsførende avløpsnett og km avløpsnett totalt. Fornyelsen av gammelt avløpsledningsnett i 2008 var på 160 kilometer. Dette tilsvarte 0,45 % av det spillvannsførende avløpsnettet. Det tilsvarte også 0,31 % av det totale kommunale avløpsnettet (Inkl. overvannsledn.)

20 Fornyelsen av avløpsnettet i 2009 I 2009 ble 0,47 prosent, eller 164 kilometer, av det totale kommunale spillvannsnettet skiftet ut. Fornyelsen av gammelt spillvannsnett skjer dermed under halvparten så fort som nyleggingen, som ligger på 1,23 prosent og utgjorde 432 kilometer.

21 Fornyelsen av avløpsnettet Fornyelsen av avløpsnettet per år, av total lengde km spillvannsførende nett 0,56 % i ,45 % i ,45 % i ,47 % i 2009

22 Andel fornyet avløpsnett fordelt på fylker Kvernberg, E. og Raanaas, M. L., UMB 2010

23 Fornyelsen av avløpsnettet i norske kommuner Kart over fornyelsesprosent for avløpsnett (SSB-data) for norske kommuner i perioden Kvernberg og Raanaas, UMB 2010.

24 % k o m m u n e r Kumulativ fordeling av fornyelse av avløpsnettet i 244 kommuner med oppgitte data for enkeltåret ,00 1,00 2,00 3,00 4,00 5,00 6,00 % Fornyelse per år

26 DETTE ER TITTELEN PÅ PRESENTASJONEN Fornyelse av avløpsnettet for kommunene i Vestfold fylke 26

27 Ikke send overvann inn i ledningsnettet om det kan unngås!

28 Hvorfor er overvann en utfordring? Storflommen på Østlandet (Glomma og Lågen) i 1995 Maksimal avrenning = ca 100 l/s km 2 I urbane strøk kan avrenning fra et 10-års regn komme opp i l/s km 2

29 Danmark Prognoser for klimaændringer: I følge klimascenarium A2, forventes dimensionsgivende en-times regnintensiteter at blive ca % større enn i dag. Miljøstyrelsen, 2006 Afløbssystemer under påvirkning af klimaændringer

30 Sverige Myndigheten för samhällsskydd och beredskap, MSB

31 Eksisterende IVF-kurver De er basert på data fra flere år tilbake De representerer ikke lenger nåværende nedbørforhold I tillegg til å multiplisere eksisterende IVF-kurver med en faktor for kommende klimaendringer (det er det faktorene handler om), burde vi også multiplisere med en faktor for endringer fra da IVF-kurvene gjaldt og til nå.

32 Havnivåstigning Midlere vannstandsøkning (i cm) langs norskekysten i år 2100 relativt år 2000 for scenario A2. Som en referanse representerer de lyse sylindrene en vannstandsøkning på 1m. Inkluderes usikkerheten i havnivåstigning og landhevning kan vannstanden øke med vel 30 cm i tillegg til det som er vist her Helge Drange, Ben Marzeion, Atle Nesje og Asgeir Sorteberg

33 Lys lilla = Dagens 30 års regn Mørk lilla = 30 års regn i 2050 Lys lilla er områdene ved dagens 30 årsflom som flomskades, mørk lilla er områdene som kommer i tillegg ved 30 årsflommen i 2050

34 30 % økning av regnintensiteten pga klimaendring

35 Klimaendringene får store konsekvenser i mange byer % flere bygninger kan bli flomskadet % større overløpsvolum kan gå urenset til vannforekomstene DERSOM VI IKKE SETTER INN MOTTILTAK I AVLØPSSYSTEMENE

36 Hvordan planlegge for klimaendringer? Starte målinger av nedbør og avrenning Beregninger av nåsituasjonen for flomskader ved ulike gjentaksintervall og overløpsutslipp Valg av fremtidige scenarier (Nedbør for ekstreme regn (for eksempel 40 % mer intens nedbør), fremtidige tidsserier, havstigning, stormflo, avrenningsforhold) Beregne økning i flomskader og overløpsutslipp Analysere optimale mottiltak. Veie total nytte mot kostnad Justere kommunale planer (Arealplan, hovedplan avløp, beredskapsplan, etc.)

37 Hva er gunstige mottiltak mot økte oversvømmelser og økte utslipp? Frakobling av overvann som allerede er påkoblet ledningsnettet. Bruk av LOD med infiltrasjon, fordrøyning i dammer på overflatene og i magasiner i grunnen, etc. Separering av overvann og spillvann. Fordrøyning i ledningsnettet med fordrøynings-tanker. Utskiftning til større rør i nettet/rehabilitering. (mer aktuelt i mindre områder og på begrensede flaskehalser )

38 I Danmark er det laget en klimakokebok

41 Hovedutfordringer for VA-nettet Få ned lekkasjene i avløpsnett og vannett. Få en bærekraftig fornyelse, slik at vi ikke skyver byrdene over på våre etterkommere. Minke forurensningsutslippene til sårbare resipienter fra regnoverløp, lekkasjer i ledninger og nødutløp. Utføre overvannsanlegg slik at klimaeffekter og fortettinger i byene ikke fører til mer enn optimale og aksepterte skader.

42 Takk for oppmerksomheten!

Like dokumenter

Urban flom - Økning i flomskader og utslipp. Mulige kompenserende tiltak.

Framtidens byer nettverksamling. 10. mars 2009 Urban flom - Økning i flomskader og utslipp. Mulige kompenserende tiltak. Oddvar Lindholm Inst. for matem. realfag og teknologi UMB Hva er problemet? Regn