Klimatilpasninger Veiledning om mulige tiltak i avløpsanlegg (TA-2317/2008)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Klimatilpasninger Veiledning om mulige tiltak i avløpsanlegg (TA-2317/2008)"

Transkript

1 Klimatilpasninger VEILEDNING OM MULIGE TILTAK I AVLØPSANLEGG

2 Forord Veiledningens formål er å hindre økt forurensning fra overløpsutslipp og avløpsrenseanlegg, slik at god vanntilstand kan nås eller opprettholdes, jf. forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) og forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforvaltningsforskriften). Bakgrunnen for veiledningen er klimaendringene vi allerede har opplevd, og vil møte i tiden frem mot neste århundreskifte. Veiledningen beskriver hva prognosene sier om økte nedbørmengder, økt havnivå og økt stormflo, som hver for seg og særlig sammen, fører til økte forurensningsutslipp og flomskader, hvis man ikke planlegger og iverksetter tiltak. Veiledningen omhandler først og fremst tiltak for å hindre forurensningsutslipp som følge av økt nedbørsintensitet, men er også rettet mot økningen av flommer i byer. Forurensningsforskriftens 13-6, 13-11, 14-5 og har krav om at avløpsrenseanlegg og avløpsledningsnett skal dimensjoneres, bygges, drives og vedlikeholdes for å imøtekomme klimatiske forhold. Fylkesmannen fører tilsyn med at anleggseier kan dokumentere at nødvendig beredskaps- og vedlikeholdsprogrammer er på plass for å møte klimautfordringene. Veilederen gir råd til anleggseiere når de skal etterkomme forurensningsforskriften under nye klimatiske forutsetninger. Veilederen inneholder en oversikt over prognoser, databehov, hjelpemidler, referanser og tiltak som er relevante når anleggseiere skal velge strategi for å imøtekomme forventede effekter av klimaendringer på avløpsanlegg.. Målgruppen for veilederen er fylkesmannen og kommunen som forurensningsmyndighet og kommunen som anleggseier, men vil også være nyttig for kommunalpolitikere med ansvar for miljø og kommunalteknikk. Veiledningen er skrevet med god hjelp av Meteorologisk institutt, NORVAR og NVE. Datamodelleringsfirmaene DHI og AQUA ROSIM har også gitt kommentarer under arbeidet. 2

3 Innhold 1. Sammendrag Bakgrunn for veiledningen og problemstilling Klimascenarier Klimaendringenes virkninger på avløpsanlegg Beregninger av økede overløpsutslipp på grunn av klimaendringer Om fortetting av byene Strategi for analyse av mottiltak mot klimaeffekter Dokumentasjon av nåværende situasjon Planer hvor hensynet til klimaendringer bør inn Analyser av klimaendringenes virkninger Scenarier for nedbør, avrenning, havnivå og stormflo Fremgangsmåte for analyse av konsekvensene av klimaendringer Tiltak for kompensasjon av klimaendringer Databehov for analyser, verktøy og metoder Inngangsdata i analysemodeller Verktøy og metodikk Ordliste Referanser Vedlegg. Eksempler på konsekvenser av klimaeffekter Bergen Fredrikstad Helsingborg Trondheim UK

4 1. Sammendrag Klimaendringer forårsaket av menneskeskapte utslipp er ennå bare i starten. For Norge tyder de foreliggende scenarier på betydelige endringer i både nedbør- og avrenningsforhold. Infrastruktur som planlegges nå, må bygges med hensyn til dette. Uten kompenserende tiltak vil forurensningsmengden fra ledningsnett og renseanlegg, samt flomskader i tettbebyggelsene, kunne øke. Miljøskader som følge av store nedbørmengder Miljøskader: Betydelig økning i forurensningsutslipp fra overløp, renseanlegg og overvann. Oversvømmelser i kjellere og byggarealer under bakkenivå, etc. Estetisk forringelse og miljøskader i byvassdrag. Økt risiko for sykdommer via drikkevann. Rotter rømmer fra avløpsledninger og invaderer bygninger og omgivelsene. Virkninger av økt nedbør som bidrar til miljøskader: Renseanlegg og pumpestasjoner: Avløp ut av nødutløp og kummer. Pumper og renseanlegg ute av drift. Oversvømmelser med elektriske kortslutninger, ødeleggelse av kabler og data- og styresystemer. Nedslamming, fukt- og soppskader, maskinelt utstyr vannskades. Bygninger får oppdrift og forskyves opp og gulv sprekker. Ledninger: Erosjon og utspyling av grøftemateriale gir skader og brekkasje. Kummer og ledninger fylles igjen av slam og annet materiale. Utslippsledninger: Bevegelser, bortspyling, oppflytning, erosjon av støttekonstruksjoner og grøfter med fundament som gir brekkasje, sprekker og lekkasjer. Forslag til fremgangsmåte for klimatilpasninger i avløpsanlegg Et forslag til fremgangsmåte for planlegging av tiltak for å hindre økt forurensning og flomskader som følge av økt nedbør er listet opp i punkt en til seks nedenfor: 1. Sette i gang med målinger for data til beregningsmodeller For å kunne utføre analyser av dagens overløpsutslipp og oversvømmelsessituasjon, fremtidige overløpsutslipp og oversvømmelser, og dessuten kostnadseffektive mottiltak, trenger man pålitelige inngangsdata. Det er spesielt viktig å komme i gang med målinger av korttidsnedbør dersom det ikke allerede er slike målinger i den aktuelle tettbebyggelsen. 2. Dokumentasjon av nå-situasjonen Kommunen må lokalisere og vurdere skadelige overløpsutslipp, nødutløp og oversvømmelser via avløpssystemet, ut fra dagens klimaforhold. Risikoen for ulike hendelser må beregnes for å kunne gjøre prioriteringer i tiltaksplanene. Kommunene bør beregne forurensningsmengder, vannmengder og skadeomfang for ulike gjentaksintervaller av nedbørhendelser. 3. Valg av fremtidig dimensjonerende værsituasjon Nedbørintensitet: Utenlandske forskere har beregnet at de nåværende regnintensitetene for byområder må multipliseres med faktorer fra 1,2 til 1,6. Det eksisterer foreløpig ingen 4

5 norske faktorer, men man kontakte Meteorologisk institutt eller tilsvarende fagmiljøer om dette. Avrenningsforhold: Man må ta hensyn til situasjoner med høy avrenning fra gjennomtrengelige flater etter regn på frossen mark eller på meget oppbløtt mark. Havstigningen påvirker kapasiteten i avløpssystemene og må vurderes lokalt. Stormfloendringer vil kunne komme på toppen av havstigningen. 4. Analyse Kommunen bør først gjennomføre en grovanalyse av konsekvensene av klimaendringene og deretter etterfølgende, mer grundige analyser på bakgrunn av grovanalysen. Disse analysene skal gi grunnlag for å kunne vurdere om miljøkrav og andre myndighetskrav blir overholdt. Det er ofte lurt å dele kommunen inn i soner, fordi enkelte soner vil være mindre utsatt enn andre soner. Man kan deretter for eksempel se på mengden av overløpsforurensninger i ulike måneder av året og de tilhørende resipientenes sårbarhet, og sannsynlige flomnivåer for ulike gjentaksintervall. Der det åpenbart blir nødvendig med kompenserende tiltak på grunn av klimaendringene, kan det være riktig med nærmere analyser av konsekvensene. Da vil det vil som regel være nødvendig å bruke hydrodynamiske avløpsmodeller som MOUSE, SWMM eller lignende. 5. Valg av tiltak for å hindre økt forurensing Kommunene kan sette i verk flere mulig tiltak for å hindre økt forurensning fra avløpsanlegg på grunn av klimaeffekter. Slike tiltak kan for eksempel være: Redusering av tilrenning til avløpssystemene ved hjelp av infiltrasjon til grunnen. Forsinkelse og dempning av flomtoppene før vannet tilføres avløpssystemet ved å bruke strupeplater på gatesluk, åpne dammer, lukkede magasiner i grunnen, åpne renner, andre åpne vannveier, våtmarker og så videre. Fordrøyning i selve avløpsnettet som for eksempel fordrøyningsbasseng av rørpakker, eller i plasstøpt betong, heving av overløpskanter opp til et nivå som ikke øker flomskadene for mye, bevegelige overløpskanter som til enhver tid demmer opp mest mulig vann i selve rørsystemet oppstrøms og så videre. Fordrøyningsvolum i kombinasjon med selve overløpet, kan utformes slik at partikler kan skilles ut før overskuddsvannet går i overløpet når bassenget er fylt opp. Økning av rørkapasiteten nedstrøms overløp eller i flaskehalser. Kapasitetsøkningen kan for eksempel oppnås ved utskiftning til større rør, rehabilitering ved utblokking av eldre rør, rehabilitering av kummer med dårlig hydraulisk linjeføring eller rehabilitering av rør med høy rørfriksjon. Man bør om mulig primært gjennomføre lokal overvannshåndtering, før rørkapasiteten økes. Overløp med rensefunksjon som oppkonsentrerer forurensningene og sender dem til avløpsrenseanlegget. Installering av fordrøyningsvolum umiddelbart før eller i avløpsrenseanlegget. Ved valg av tiltak, bør kommunen vurdere kostnadene ved tiltakene opp mot den totale samfunnsnytten ved å unngå økt forurensning. 5

6 6. Revisjon av kommunale planer Kommunen må revidere planene sine på bakgrunn av analyseresultatene. Plan- og bygningslovens forskrifter, reglement og arealplaner er helt sentrale når det gjelder å løse utfordringene med overløpsutslipp og oversvømmelser. Kommunen må sette av plass til håndtering av overvann i arealplaner. De kommunale avløpsplanene må oppdateres i henhold til nye prinsipper og krav. Dette kan omfatte fornyelsesplaner for avløpsnettet, hovedplan for avløp, områdeplaner og byvassdragsplaner. Kommunens beredskapsplan må si hva man gjør før, under og etter flommer med tanke på overløpsutslipp og andre skader som skyldes nedbør, og som kan ha karakter av plutselige sjokkbelastninger. 6

7 2. Bakgrunn for veiledningen og problemstilling Det er nå liten tvil om at klimaendringer kommer til å påvirke vårt samfunn meget betydelig. Dette vil bl.a. medføre at forurensingsutslippene fra avløpssystemene vil øke kraftig og skadelige oversvømmelser forårsaket av overbelastning i avløpssystemene vil opptre oftere og heftigere dersom ikke mottiltak planlegges og iverksettes. Det er i samfunnets interesse at kommunene straks legger inn klimahensyn i planer på alle nivåer vedrørende avløpssystemer for å beskytte innbyggere, miljø og infrastruktur. Avløpsanleggene bør allerede i dag oppgraderes ved nyanlegg og ved rehabilitering av eldre anlegg. Klimaendringene medfører at kommunene må gjennomføre helhetlige analyser som innbefatter mange typer planer. Dette krever en koordinert innsats fra mange myndigheter og etater i kommunene, samt samarbeid med myndigheter på fylkes- og statlig nivå. Utslippene fra avløpsnettene er systematisert i tabell 2.1. Regnvannsoverløp er utslippsarrangement i fellesavløpssystem som trer i funksjon når vannføringen blir for stor som følge av for mye overvannstilførsel. Overvann er nedbør som renner av på overflatene. Urenset avløp strømmer fra regnvannsoverløpene direkte ut i tilstøtende vannforekomster når regnintensiteten kommer over en viss verdi. Separatavløpssystem er et avløpssystem som har to separate avledninger for spillvann og overvann. Dette skjer normalt i to avløpsledninger i samme grøft. Fellesavløpssystem er avløpsledningsnett som transporterer både spillvann fra husholdninger, næringsliv, offentlige institusjoner, drensvann fra bygningskonstruksjoner og overvann fra overflatene. Tabell 2.1. Ulike typer utslipp fra avløpsnett. Utslippspunkt Kilde Regnvannsoverløp Spillvann fra husholdninger, næringsliv, offentlige bygninger, etc. Forurensninger fra veier, parkering, tak og andre overflater Overvannsledninger Lekkasjer fra avløpsledninger til grunnen Nødutløp i spillvannsnettet Utspylte slamavsetninger fra ikke selvrensende rør Forurensninger fra veier, parkering, tak og andre overflater Feilkoblinger fra spillvannsledninger til overvannsledninger Lekkasjer fra overforliggende spillvannsledninger eller fra åpne spillvannsrenner i felles avløpskummer Spillvannsledninger i separatsystemet eller fellesavløpssystemledninger Pumpestasjoner for spillvann eller fra andre problempunkter i spillvannsnettet Regnvannsoverløp er normalt det utslippet fra nettet som forårsaker størst problemer når det gjelder hygieniske parametere som bakterier og virus, samt miljøgifter, fosfor, organisk stoff og nitrogen. Overløpsvannet er ubehandlet råkloakk som renner ut i havneområder, strender og i byvassdrag når det er sterke regn. Overløpsvannet i fellesavløpssystemene består av overvann fra de tette overflatene, spillvann fra husholdninger, næringsliv og offentlige etater, samt rørsedimenter som spyles ut i våtværsperioder. Disse rørsedimentene oppstår fordi 7

8 partikler i spillvannet sedimenterer i rørsystemet i tørrvær. Det kan ligge store slammengder i rørene, bygget opp i tørrværsperiodene, som så spyles plutselig ut i korte episoder i regnvær. Når det gjelder overløpsvannets forurensningsmengder, så kan disse rørsedimentene være meget dominerende for utslippet. Av overløpets totalmengde, regnet som volum, er overvannets andel betydelig større enn spillvannets andel. Badeplasser må ofte stenge etter sterke nedbørepisoder som forårsaker store overløpsutslipp. Det er dessverre særlig denne typen utslipp som vil øke betydelig p.g.a. klimaendringene. Virkningene av utslippene i vannmiljøet fra overløp bør sees i sammenheng med myndighetenes mål for vannforekomstene. De negative virkningene av utslippene kan være: Bakterier, virus og parasitter som kan gi sykdom hos mennesker og dyr. Fosfor og nitrogen som øker begroingsmulighetene til alger og annen uønsket vekst. Organisk stoff som bidrar til vekst av mikroorganismer som senker oksygennivået og gir uønsket begroing. Biologisk mangfold blir forringet. Fisk og bunndyr kan dø. Miljøgifter som skader miljøet i den lokale resipienten. Partikler som slammer ned resipienten og hemmer livet der. Kloakksøppel, rusk og rask som ødelegger det estetiske inntrykket. Store vannføringer som eroderer vassdraget. 2.1 Klimascenarier Som følge av øket drivhuseffekt rundt vår klode, er det antatt at vi i mange ti-år fremover vil få større og mer intense nedbørmengder over Norge. Dette henger både sammen med at varmere luft kan inneholde mer vanndamp og med at det forventes endringer i atmosfærens sirkulasjonsmønster over våre områder. Klimaendringene i Norge har vært gjenstand for en betydelig forskningsvirksomhet i et større prosjekt kalt RegClim (http://regclim.met.no). Universitetene i Oslo og Bergen, Meteorologisk institutt, NILU, Havforskningsinstituttet og Nansensenteret står bak dette prosjektet. Nedbør RegClim (2002) sier bl.a. om nedbøren i perioden at mange steder vil intens nedbør komme oftere. Det er videre beregnet mer enn doblet risiko for intens nedbør på Vestlandet, indre deler av Trøndelag og på kysten av Troms og Finnmark. Med intens nedbør menes mengder per døgn som i dagens klima kun overstiges en gang hvert år. Om vinteren beregnes tilsvarende en doblet risiko for intens nedbør på kysten av Vest-Finnmark, på Vestlandet og nordlige deler av Østlandet. Forandringer i nedbør i Norge de neste 100 årene kan, ifølge RegClim-prosjektet (RegClim 2005), ventes å bli bl.a. som følger: 8

9 Døgn uten nedbør blir litt sjeldnere i alle landsdeler vest for vannskillet. På Østlandet og Sørlandet kan det derimot forventes en 5-10 % økning i antall døgn med oppholdsvær. I hele Norge vil ekstreme nedbørmengder opptre oftere. For eksempel beregnes det at Vestlandet får over 20 % flere døgn med over 20 mm nedbør. Frei (2006) sine analyser viser at det som i dag i Europa er års hendelser, vil få et gjentaksintervall på ca. 20 år i perioden Førland, Amundsen og Hovelsrud (2007) skriver at over store deler av Norge forventes økningen i ekstreme nedbørverdier å være forholdsvis svak frem til 2025, men med en kraftigere økning frem til Regn oppstår som resultat av at flere ulike regnceller dannes over et område. Noen regnceller er i ferd med å bygge seg opp, andre har sitt maksimum i regnavgivelse og andre er på vei til å avslutte regnavgivelsen. Jo mindre det område er som man betrakter (for eksempel en bydel), jo større er sannsynligheten for at en enkelt regncelle har sitt maksimum nettopp der. Ser man på middelnedbøren over et større område vil dette alltid være mindre fordi denne da vil bestå av middelet av mange regnceller på ulike utviklingsstadier. Disse regncellebetraktningene gjelder kun de typiske sommerregnene (konvektiv nedbør) med slike korte regnvarigheter og arealutbredelser som er dimensjonerende for byer og tettbebyggelser. Tabell Gjennomsnittlig økning i temperatur og nedbør fra perioden ( ) til perioden ( ). RegClim Tabell viser prosentvise endringer i nedbørmengder i ulike landsdeler og for ulike årstider (RegClim, 2005). Økningen er regnet fra perioden til perioden MPI (Max-Planck Institute) og HAD (Hadley) er resultater fra to ulike klimamodeller. Kolonnen med tittel Komb er beste estimat. Man ser at for store deler av landet forventes det en klar økning i nedbørmengdene. De klimaprognosene som forskerne opererer med nå, som vist i tabell 2.1.1, er kun for svært store arealer, og de har derfor en altfor grov oppløsning til å kunne brukes for å beregne byflommer hvor dimensjonerende nedbør ofte har en utbredelse på bare ca. 10 km 2. Klimaprognosene gir ikke noen god beskrivelse av 9

10 konvektiv nedbør ( bygenedbør ) som er den type nedbør som oftest er bakgrunn for dimensjonerende lokal nedbør med kort varighet. Grum et al. (2006) mener vi er inne i en periode med ekstraordinære klimaforandringer som vil påvirke urban avrenning og forurensning sterkt. På tross av mange usikkerheter er tendensen klar; ekstreme nedbørtilfeller som vil forårsake flommer i byer vil opptre oftere som en følge av klimaforandringer. Basert på data fra Danmark har Grum et al. funnet at ekstreme regnhendelser vil opptre dobbelt så ofte som det man har observert de siste ti-årene. Figur viser hvilke gjentaksintervall nåværende ekstreme regn (registrert i i København) vil få i perioden Man ser for eksempel at et 1-timesregn med gjentaksintervall 10 år, vil få et gjentaksintervall på 3,4 år. Figur Effekten av klimaforandringer på regn med varighet på 1 time. Forholdet mellom tidligere gjentaksintervall og fremtidige gjentaksintervall er vist. Grum et al. (2006) I den danske Miljøstyrelsens rapport (Arnbjerg-Nielsen 2006) sies det at: - Klimaendringer har allerede medført endringer i nedbørstrukturen. Denne utviklingen må forventes å fortsette. Det vil komme færre regnhendelser, men de ekstreme regnhendelser vil bli vesentlig kraftigere. Endringer i nedbørstrukturen har avgjørende betydning for kloakksystemenes funksjon. Innledende undersøkelser tyder på at kloakksystemene enkelte steder bør ha fordoblet kapasitet for å unngå skader i byområder i fremtiden. - det er påvist at det allerede er skjedd vesentlige endringer av ekstremregn i Europa. - ekstremregn vil bli kraftigere i fremtiden, - og fremtiden er begynt. Endringene for punktnedbør i høy tidsoppløsning vil bli meget voldsomme. Bearbeidningen tyder på at den dimensjonsgivende regnintensitet for små og mellomstore avløpssystemer fordobles. Kvantifiseringen er forbundet med stor usikkerhet og er antagelig konservativ. Arnbjerg-Nielsen (2006) har gjennomført en analyse av 41 danske regnmålere og deres registreringer i 20 år. Disse viser at dagens regnintensitet-varighet-frekvenskurver ikke lenger er gyldige, da betydelige klimaendringer allerede er skjedd. Også andre lands forskere mener at ekstrem nedbør av betydning for tettbebyggelser vil øke mer enn den gjennomsnittlige nedbøren over hele årstider og store areal slik som vist i tabell

11 Jørgensen og Johansen (2004) har beregnet at klimaeffektene vil gi København 83 % høyere regnintensitet for 1 times regn med 10 års gjentaksintervall på slutten av dette århundre. I en rapport utgitt av Miljøstyrelsen i Danmark (DHI og PH-Consult 2005) anbefales følgende: - Den bedste anbefaling i dag må derfor være at gange nuværende dimensionseringsregn med en faktor på 1,2 1,5. Miljøstyrelsen (2007) sier i sitt miljøprosjekt, med case fra Roskilde og Aalborg, at de bruker som prognose at et 10-årsregn om 100 år vil være 40 % kraftigere enn dagens IVF-kurver. Olsson, J., Berggren, K., Olofsson, M. og Viklander, M. (2007) har brukt en klimamodell for å lage nedbørscenarier for 30 minutters regn og med arealutbredelse som den Kalmar by har. De brukte den såkalte Delta Change method. Nedbørintensitetene ble beregnet for Kalmar for år Resultatet ble at de høye regnintensitetene, som er av interesse for flomberegninger, økte % for sommerregn og % for høstregn. Videre ble det beregnet at antall ekstremregn og varigheten på oversvømmelsene ville dobles. Med disse regnscenariene ble avløpsnettet i et boligfelt i Kalmar beregnet med hensyn til oversvømmelser. Man fant at antallet kummer som ble oversvømmet i det analyserte avløpsfeltet i Kalmar økte med 45 % i forhold til dagens klima. Farrer (2005) har lagt frem resultater fra et 2-1/2-års prosjekt kalt Climate Change and the Hydraulic Design of Sewerage Systems, utført av et team fra konsulentfirmaet MWH, HR Wallingford, the Meteorological Office og Imperial College i UK. Prosjektet beregnet potensielle effekter av klimaendringer på avløpssystemer i byer i UK. Det er sannsynlig at sommeren vil bli tørrere, men at sjeldne regn vil bli mye kraftigere med større regnintensitet. Konklusjonene fra prosjektet viser at tre av de fire analyserte byene i UK vil få en øket regnintensitet for ekstremregn på 1,3 til 1,4 ganger dagens regn. Det var dessuten overaskende at avrenningen økte mer enn nedbøren skulle tilsi. Avrenningsvolumet og flomfrekvensen ble doblet i følge beregningene. Se mer om dette i vedlegget. Watt et al. (2003) har gjort en studie i Canada på effektene av klimaendringer på avløpssystemer. Man beskriver her følgende utviklinger og prognoser i nedbør: -Andelen regn som faller i ekstreme nedbørhendelser har økt 20 % fra år 1911 til år FNs klimapanel (IPCC) rapporterer at der hvor den totale nedbøren over året har økt, har sannsynligvis regnintensiteten i store og ekstreme regn økt ennå mer. -Gjentaksintervallet for ekstreme regnhendelser vil bli halvert. Det vil si at et nåværende 20- årsregn vil komme i gjennomsnitt hvert 10. år. -Watt et al. foreslår å øke dagens dimensjoneringsregn med et forsiktig anslag på 15 % for å kunne ta hensyn til klimaeffektene når man dimensjonerer urbane avløpssystemer. For analyser av avløpsanlegg i tettbebyggelser anbefales det å øke dimensjonerende regnintensitet fra de sist tilgjengelige regnintensiteteskurver for korttidsnedbør (I-V-Fkurvene). Det anbefales å ta kontakt med Meteorologisk institutt eller fagmiljøer med tilsvarende kompetanse, for å få estimater for hvilke økninger man bør benytte for I-V-Fkurvene og for å få utviklet lange tidsserier for eksempel perioden for den aktuelle nedbørmåleren man har data fra i dag. 11

12 Havstigning Når havet stiger minker kapasiteten til enkelte av avløpssystemene i kystområdene og fører til økede overløpsutslipp og til oftere og større oppstuvninger i avløpssystemene. Dette kan skje fordi økende havnivå øker mottrykket og det reduserer dermed den hydrauliske gradienten som driver avløpet ut av rørene. Som man ser av fig gir de ulike klimascenariene meget forskjellige resultater. Det har imidlertid vist seg at klimautviklingen hittil har fulgt IPCCs (Intergovernmental Panel for Climate Change) verste prognoser. IPCC opererer med ulike scenarier for fremtidige utslipp av klimagasser som vist under: Fig Scenarier for kommende stigning i havnivået. (Drange et al 2007) Scenario B1: Globale løsninger på økonomisk og sosial bærekraftighet. Raske endringer i økonomiske strukturer og introduksjon av rene teknologier. 7 milliarder mennesker i Atmosfærens CO 2 -innhold er på 540 ppm i 2100, mot 380 ppm i dag (ppm er parts per million ). Scenario B2: Verden er mer bekymret for miljøet og sosial bærekraft enn i A2. Det er en langsom utvikling generelt, men særlig i U-landene. Byene sprer seg ikke så mye utover og avhengigheten av bilen er mindre. Verden er likevel i hovedsak karbonbasert energimessig sett. Det er ca 10 milliarder mennesker på jorda. Scenario A1B: Rask økonomisk vekst. Rik verden, men ujevnt fordelt. 7 milliarder mennesker i Teknologiske endringer fører til balanse mellom fossil og ikke-fossil energiteknologi. Atmosfærens CO 2 -innhold er på 703 ppm i

13 Scenario A2: Delt verden med høy befolkningsvekst og mindre bekymring for rask økonomisk utvikling. 15 milliarder mennesker i Atmosfærens CO 2 -innhold er på 836 ppm i Figur viser modellert havnivåøkning i forhold til år Klimascenariet A2 er rød kurve øverst i begge diagrammene ved år 2100, A1B er grønn kurve i midten ved år 2100 i det lille diagrammet og den ligger helt tett sammen med rød kurve i det store diagrammet. Scenarioet B1 er blå kurve nederst i begge diagrammene ved år Den vesle figuren viser global temperaturøkning fra klimamodellene. Middelverdi og spredning i år 2100 er gitt til høyre for de to grafene. Drange et al. (2007). Tabell Beregnet middelhavstigning (i cm) for norske kystbyer i år 2050 og 2100 relativt til år Drange et al. (2007) Tallene for landhevning er fra Vestøl (2006). By År 2050 År 2100 Landhevning Midlere havstigning (cm) Landhevning Midlere havstigning (cm) (cm) A2 A1B B1 (cm) A2 A1B B1 Arendal Bergen Bodø Drammen Drøbak Eigersund Florø Fredrikstad Grimstad Haugesund Høyanger Kirkenes Kristiansand Kristiansund Larvik Måløy Mandal Molde Mosjøen Moss Namsos Narvik Ørsta Oslo Øvre Årdal Porsgrunn Sandefjord Sandnessjøen Sarpsborg Sogndal Stavanger Svolvær Tønsberg Tromsø Trondheim Vadsø Ålesund Åndalsnes Norge hever seg fremdeles etter istiden. Ulike deler av Norge hever seg noe ulikt. Angitt landhevning (i cm) er inkludert i tallene for havstigningen. For år 2050 er estimert usikkerhet i midlere havstigning -6 til +8 cm for B1, -7 til +12 cm for A1B og -6 til +12 cm for A2. For år 2100 er usikkerhetene -17 til +18 cm for B1, -20 til +35 cm for A1B og -16 til 13

14 +31 cm for A2. Dette betyr at havstigningen kan bli 114 cm i Haugesund og 107 cm i Bergen og Kristiansand i år For steder ikke angitt i tabellen, kan nærmeste kystby benyttes. Figur viser havnivåstigningene i forhold til en sylinder på en meters høyde. Grunnen til at stigningene varierer i over landet er ulike landhevninger ulike steder. Landhevningene skjer fordi iskappen som presset Norge ned i siste istid smeltet for noen tusen år siden. Figur Midlere vannstandsøkning (i cm) langs norskekysten i år 2100 relativt år 2000 for scenario A2. (Drange et al. 2007) Inkluderer man usikkerhet i havstigning og landhevning kan vannstanden øke med vel 30 cm i tillegg til det vist her. Stormflo er økning i havnivået på toppen av tidevannstanden. Dette skyldes at vinden skyver vannet foran seg og stuver dette opp mot land. Tabell viser prognoser for stormflo i Norge. Når stormflo kommer på toppen av et høyt tidevann vil mye avløpsvann stuve seg opp i avløpsnettet og øke overløpsmengdene utover det normale hvis det er et betydelig regn samtidig. Tabell viser at i Oslo kan stormflonivået øke fra 69 cm i til 100 cm i , dvs en økning på ca. 30 cm i forhold til dagens stormflo. Scenariene for er basert på MPI-IS92a simuleringer, med to estimater av økning i midlere havnivå (25 og 50 cm) i løpet av de neste 50 år. Verdiene er korrigert for forventet landheving. Verdiene i tabellen representerer stormflonivåer som sannsynligvis vil opptre i gjennomsnitt 1/100-del av tiden. Klimaforskere ved Meteorologisk institutt, Haugen og Debernard (2007), har funnet at på årsbasis er det nå utelukkende en negativ trend i antall fryse/tine episoder bortsett fra i innlandet i nord. Mildvær og snømeltningsperioder løpet av vinteren vil sammen med økt vinternedbør gi flere vinterflommer, spesielt i lavlandet (Førland, Amundsen & Hovelsrud, 2007). Det vil bli flere regnflommer på sensommer og høst, delvis som følge av øket nedbørintensitet og delvis som følge av senere snølegging om høsten. 14

15 Tabell Verdier for 99 persentil for stormflonivået langs Norskekysten. (La Casce, J. og Debernard, J. 2007). Ved at flere dager pr. år har regn får den permeable marken oftere og i lengre perioder et høyt innhold av vann, som vil øke sannsynligheten for at avrenningskoeffisientene også øker. Dette vil si at samme regnintensitet som før vil kunne gi større flommer i et nytt klimaregime. Det er derfor flere grunner til at klimaeffektene kan gi mer forurensninger fra overløp og oftere og større skadeflommer i avløpsledningsnettene, og dermed større skader på kjellere, lagre, infrastruktur, etc. Det anbefales at man tar hensyn til både havstigningen og økt nedbørintensitet ved beregning av fremtidige utslipp og kompenserende tiltak. Om man samtidig vil ta hensyn til stormflo bør vurderes i hvert tilfelle. Fortetting av urbane områder bidrar, på samme måte som klimaeffektene, til sterkere avrenning og dermed økte forurensningsutslipp. Slik fortetting må også tas inn i beregningene i tillegg til klimaeffektene. 2.2 Klimaendringenes virkninger på avløpsanlegg. Avløpssystemene i norske byer har ofte en liten kapasitet i forhold til avløpsmengden som kommer ved store regn. Sett fra et forurensningsmessig synspunkt er det en ennå verre flaskehals i systemet, og det er at avløpsrenseanleggene alltid har overløp foran seg for å beskytte dette mot hydraulisk overbelastning.ved et stort regn vil mesteparten av avløpsvannet avlastes i mange overløp i ledningsnettet og i overløpet umiddelbart før eller i renseanlegget. Overløpet umiddelbart før renseprosessene er normalt innstilt på den såkalte Q maksdim (SFT 1983) som ofte er ca. 3 ganger midlere spillvannsavrenning. (Wedum 1984). Ved sterke regn kan vannføringen i et fellesavløpssystem bli mer enn 50 ganger spillvannsavrenningen. Overløp er byenes største avløpsforurensningsproblem fordi utslippene normalt er størst i badesesongen og forurensningen rammer havneområder, bystrender og byvassdrag, samt nye waterfront-bydeler. Ikke sjelden må kommunelegene gå ut med varsel om at det ikke bør bades fra bynære strender på grunn av overløpsutslipp. Klimaendringene kan enkelte steder føre til en dobling i overløpsutslippene, slik som vist i kapittel 3.3. Utslippet fra avløpsrenseanleggene vil også øke som en følge av klimaendringene hvis man ikke setter inn mottiltak. Følgende forhold vil bidra til dette: 15

16 -Økede nedbørmengder og forverrede avrenningsforhold vil gi økede vannvolumer som passerer avløpsrenseanlegget. Fordi utslippskonsentrasjonen av for eksempel fosfor ikke kommer under en viss verdi, vil hver m 3 avløpsvann ta med seg forurensninger ut av anlegget. Dette kan alene fort bli oppimot ca 20 % økning i forurensningsutslippene pr. år. -Ettersedimenteringsbassenget er ofte den mest kritiske komponenten i et avløpsrenseanlegg. Konsentrasjonen av partikler som unnslipper ut av renseanlegget er normalt en eksponensiell funksjon økende med økende overflatebelastning på ettersedimenteringen. Prinsippskisse er vist i figur Med klimaendringene blir det flere timer per år med høyere belastning og dermed øktede utslipp. SS i effluent fra ettersedimentering (mg/liter) Figur Prinsippskisse for utløpskonsentrasjon fra renseanlegg som funksjon av hydraulisk belastning på ettersedimenteringen. Hydraulisk belastning (meter/time) Flomskader på avløpsanlegg skjer dels ved fysiske ødeleggelser og dels ved at disse må stanses eller fungerer dårligere. Årsakene kommer som følge av vannmassenes erosjonskraft, oppdrifts- og skyvekrefter, slamavsetninger, spredning av forurensninger, oppbløtningsegenskaper og elektriske kortslutningsegenskaper. Utslippsledninger i elver kan undergraves, de kan få sprekker eller annen ødeleggelse ved at de blir flyttet på av flommen. Beskyttelsebyggverk for utslippsledningene kan også bli erodert eller skøvet vekk. Overføringsledninger kan få grunnforholdene forstyrret eller erodert vekk slik at brekkasje, lekkasjepunkter eller andre strukturskader opptrer. Ledninger kan også bli tilført sedimenter eller masse som tilstopper eller nedsetter hydraulisk kapasitet. Avløpspumpestasjoner og avløpsrenseanlegg kan få ødeleggelser, flyte opp eller bevege seg som følge av øket oppdrift fra grunnvannet eller flomvannet. Dette vil kunne føre til kostbare skader. Andre bygningsmessige skader kan oppstå p.g.a fuktskader eller skader på elektriske systemer. Datasystemer, prosesstyringsutstyr, maskinelle komponenter og VVS-utstyr vil kunne skades og ødelegges. Strømtilførselen kan også svikte, bl.a. fordi vann over gulvnivået i bygninger kan kortslutte strømmen eller at strømmen må kobles bort, noe som lammer avløpspumpestasjoner og renseanlegg. 16

17 Utslippene av urenset kloakk vil skje når pumpestasjoner faller ut, når overløp ikke fungerer som forutsatt, når det blir utslipp fra avløpsledninger som følge av brekkasje eller når renseanlegg må stoppes. Videre vil utslippene av forurensninger kunne øke dramatisk selv om avløpsrenseanleggene ikke tas ut av drift. Dette kan skyldes økning i fremmedvannmengden til renseanleggene som overbelaster disse, eller pumpestasjoner som ikke klarer å pumpe avløpsvannet og alt fremmedvannet som er trengt inn i ledningssystemene. Videre kan overløp som flommer over p.g.a. fremmedvannet eller går tette fordi slam og masse tetter overløpenes videreføring, gi store utslipp av ubehandlet avløp. Avløpsnett har vanligvis rotter i ledninger og kummer. Disse vil i stor grad drukne eller rømme ut av ledningene til tørre områder. Dette kan skape frykt og smittemuligheter, samt gi skader på varer og eiendom påført av rottene. John Hopkins Bloomberg School of Public Health (2001) utførte en studie hvor man fant følgende sammenhenger: -51 % av sykdomsutbruddene forårsaket av vanntransporterte mikroorganismer kom rett etter ekstreme regnskyll som i størrelse var i gruppe med de 10 % største regnene i hele studieperioden. Forsikringsbransjen har hatt voldsomme økninger i skadeutbetalingene de seneste årene. Vi vet også at vi ennå bare er i starten på utviklingen av klimaskadene. I følge Finansnæringens Fellesorganisasjon har utbetalingene etter brann i løpet av de siste ti årene økt med 112 %. Samtidig har utbetalingene etter vannskader økt med 257 %. Dette gjør at forsikringsbransjen revurderer sin strategi for slike forsikringer. I Storbritannia har forsikringsskadene på grunn av stormer og oversvømmelser doblet seg i perioden (til 6 milliarder ) i forhold til foregående femårsperiode. Dette frykter man kan tredoble seg videre innen 2050 på grunn av klimaendringene. (Greater London Authority 2005). Det er et viktig rettferdighetshensyn at kommunen har en politikk hvor man forsøker å minke riskoen for oversvømmelser i de mest utsatte delene av kommunen. Man kan ellers risikere at forsikringsselskaper øker kraftig på forsikringspremien for de huseiere som har eiendom i slike soner, eller noen får vanskeligheter med i det hele tatt å få en flomforsikring, samt at slike hus blir vanskeligere å selge til nye kjøpere. 2.3 Beregninger av økede overløpsutslipp på grunn av klimaendringer. Økt regnvarighet og økt regnintensitet gir ofte begge hver for seg en progressiv økning i overløpsutslipp. Det etterfølgende er en demonstrasjon av disse mekanismene. For å vise dette beregningsmessig er avløpsledningsnettet vist i figur beregnet. Nettet er det samme som ligger innlagt i DHIs avløpsnettprogram MOUSE som et demonstrasjonsnett. Alle inputdata vedrørende overflater og ledningsnett er som i MOUSE-modellen (DHI 2003). Overløpet i pkt. 119 ligger nederst i feltet. Overløpsutslippet er beregnet for 3 regn med varighet 25 minutter og med h.h.v. 60, 70 og 80 l/s og ha. Tabell viser utslippet i overløpet ved de tre regntilfellene. 17

18 [m] Standard Figur Avløpsnett fra opplæringsmodulen til DHIs MOUSE-program.. [m] For å vise at utslippet ikke bare øker proporsjonalt med regnintensiteten, men progressivt, er den prosentvise økningen i overløpsutslippet vist på samme rad som tilhørende prosentvise økning i regnintensiteten. Man ser at ved å øke regnintensiteten fra 60 til 80 l/s ha, som utgjør 33 % så øker utslippet med 134 %. Tabell Overløp i pkt 119 i m 3 i løpet av et regn med varighet 25 minutter. Regnintensitet M 3 i overløp i i liter/s ha løpet av regnet % økning i regnintensitet i forhold til utgangspunktet % økning i overløpsutslippet i forhold til utgangspunktet (referansesituasjon) 0 (referansesituasjon) ,7 64, ,3 134,2 Grunnen til den progressive virkningen sees av figur Den fete horisontale streken markerer når overløpet trer i funksjon. En stor grunnbelastning går ofte ikke i overløp. Når det bare er en moderat "skalk" som går i overløpet, vil en liten økning i den totale vannføringen øke "skalkens" andel betydelig. For å vise at det også kan være en sterk ikke-lineær effekt mellom regnvarighet og tilhørende overløpsutslipp, er det samme avløpsnettet beregnet med tre regn med en regnintensitet på 60 l/s og ha og med varigheter på henholdsvis 15, 20 og 25 minutter. Tabell viser utslippet i overløpet nederst i nettet. Regnvarighetenes økning i antall ganger utgangspunktet er vist på samme rad som overløpsutslippenes økning i antall ganger utgangspunktet. Man ser for eksempel at utslippet ved et 20 minutters regn er 54 ganger så stort som utslippet ved et regn på 15 minutter, mens regnvarigheten bare økte 1,33 ganger. 18

19 Vann føring Figur Prinsippskisse for visning av effekten ved å øke regnintensiteten. I figur er prinsippet for dette resultatet vist. Man ser at for de korte regnene når ofte ikke vannføringen opp i sin fulle styrke, mens ved lengre regnvarigheter rekker større deler av avrenningsfeltet å bidra med vann. "Skalken" som skjæres over blir dermed mer betydelig sett i forhold til den vannmengden som ikke går i overløp. Tabell Overløp i pkt 119 i løpet av et regn med intensitet 60 liter pr. sekund og hektar. Regnvarighet i m 3 i overløp i løpet minutter av regnet Antall ganger økning i regnvarighet i forhold til utgangspunktet Tid etter regnets start Antall ganger økning i overløpsutslippet i forhold til utgangspunktet (referansesituasjon) 1 (referansesituasjon) , , Resultatene vil variere sterkt fra felt til felt, og spesielt med hvordan overløpets videreførte vannmengde er regulert i forhold til innkommende overvannsflommer. l/s Tid etter regnets start Figur Prinsippskisse for visning av effekten ved å øke regnvarigheten. 19

20 Det er utført en del beregninger av hvor mye overløpsutslipene kan forventes å øke i noen byers bydeler. Dette er gjort i Bergen, Fredrikstad, Helsingborg og Trondheim. Av disse eksemplene går det frem at overløpsutslippene enkelte steder kan mer enn dobles som følge av klimaeffektene. For en bydel, som ligger rundt Vågen og Bryggen i Bergen, og en bydel kalt Veum i Fredrikstad ble både økningene i flomskader og økningen av overløpsutslipp beregnet som følge av antatte klimaendringer. I Bergen ble det bl.a. benyttet et regn med gjentaksintervall 30 år. Dette ble i en situasjon øket med 20 %, som skal representere klimasituasjonen i Bergen om høsten i år Samtidig ble det antatt at havnivået øker 25 cm innen Dette resulterte i en økning av bygninger som flomskades fra 168, for et 30-årsregn i dagens klima, til 264 i år Når alle regnene som ble målt i år 2002 ble økt med 20 % og havnivået ble økt med 25 cm, økte overløpsutslippene per år fra m 3 per år til m 3 per år, d.v.s. mer enn en dobling av utslippene. I Veum i Fredrikstad ble situasjonen for et nåværende 50-årsregn beregnet. Dette regnet ble økt med 15 % i intensitet for å simulere klimaendringer, men havstigningen ble det ikke regnet med. Resultatet ble at antallet flomskadede bygninger økte fra 62 i dagens klima til 115 etter et klimatillegg på 15 %. Når alle regnene i året 1981, som var et midlere nedbørår, ble økt med 15 %, økte overløpsutslippene med 46 %. Disse beregningene viser at konsekvensene i form av flom og forurensninger øker prosentvis betydelig mer enn det regnøkningen i seg selv kunne tilsi. I vedlegget er beregningene fra disse eksemplene vist mer inngående. 2.4 Om fortetting av byene. De fleste nye fortettingsprosjekter i byer bygges etter hvert med svært høy tetthet. Dette er gunstig ut i fra ønsket om å skape en kompakt by og flere boliger sentralt. Bare i Oslo kan det bygges ut nye boliger ved fortetting. I byers sentrale områder er det ofte nødvendig å bebygge hele tomtens areal. Regn faller imidlertid som før og vannet finner ikke lenger veien ned i grunnen via vegetasjonsområder og blir heller ikke dempet via små dammer og renner på overflaten. Ved slik sterk urbanisering må overvannet transporters via rørnettet under bakken. Dette nettets kapasitet er ofte allerede overbelastet. Dette vil derfor føre til større overløpsutslipp og økt utvasking av miljøgifter som er oppsamlet på byflatene til fjord og byvassdrag, samt øket fare for oversvømmelser. Klimaeffektene og fortettingen virker begge i samme gale retning og de forsterker hverandres skadelige virkninger. 20

Urban flom - Økning i flomskader og utslipp. Mulige kompenserende tiltak.

Urban flom - Økning i flomskader og utslipp. Mulige kompenserende tiltak. Framtidens byer nettverksamling. 10. mars 2009 Urban flom - Økning i flomskader og utslipp. Mulige kompenserende tiltak. Oddvar Lindholm Inst. for matem. realfag og teknologi UMB Hva er problemet? Regn

Detaljer

Klimatilpasning i Vestfold, 6. juni 2011

Klimatilpasning i Vestfold, 6. juni 2011 FYLKESMANNEN I HEDMARK Klimatilpasning i Vestfold, 6. juni 2011 Dokumentasjons- og funksjonskrav for avløpsnettet - Forslag til data og nøkkeltall som skal dokumenteres og rapporteres - Videre prosess

Detaljer

Avløpssektoren er svært utsatt for virkninger av klimaendringer -Kommunene må straks legge klimahensyn inn i sin avløpslanlegging

Avløpssektoren er svært utsatt for virkninger av klimaendringer -Kommunene må straks legge klimahensyn inn i sin avløpslanlegging Avløpssektoren er svært utsatt for virkninger av klimaendringer -Kommunene må straks legge klimahensyn inn i sin avløpslanlegging v/ /Simon Haraldsen Fylkesmannen ioslo og Akershus Norsk vann Gardermoen

Detaljer

- Här simmar de påoslos gator Kraftiga regnoväder i Norge skapar oväntade badplatser. (Aftonbladet Stockholm lørdag 4. juli 09)

- Här simmar de påoslos gator Kraftiga regnoväder i Norge skapar oväntade badplatser. (Aftonbladet Stockholm lørdag 4. juli 09) Fagforbundet 2-3 desember 2009 Flomskader og utslipp etter klimaendringer - Här simmar de påoslos gator Kraftiga regnoväder i Norge skapar oväntade badplatser. (Aftonbladet Stockholm lørdag 4. juli 09)

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen Miljøvernavdelingen Kommunene i Akershus Oslo kommune Deres ref.: Deres dato: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 2011/19590-1 M-FO Simon Haraldsen 22.12.2011 KLIMA I ENDRING - KOMMUNENE BØR ARBEIDE MED KLIMATILPASNINGER

Detaljer

Fremmedvann i avløpssystemet. Mengder, effekter, forventet utvikling og anbefalte tiltak. Fylkesmannen i Vestfold 6. juni 2011

Fremmedvann i avløpssystemet. Mengder, effekter, forventet utvikling og anbefalte tiltak. Fylkesmannen i Vestfold 6. juni 2011 Fremmedvann i avløpssystemet. Mengder, effekter, forventet utvikling og anbefalte tiltak Fylkesmannen i Vestfold 6. juni 2011 Jarle T. Bjerkholt Oddvar G. Lindholm Fylkesmannen i Vestfold 6. juni 2011

Detaljer

Overvannshåndtering krever nye grep

Overvannshåndtering krever nye grep Overvannshåndtering krever nye grep Problembeskrivelse klimautvikling Hvilke hensyn skal tas i en tidlig planfase? Hvem skal ta ansvaret for god planlegging, og Finansiering av overvannsanlegg? 1 Trond

Detaljer

Tiltak mot flomskader og forurensningsutslipp som følge av klimaendringer 17. oktober 2007, Øyer

Tiltak mot flomskader og forurensningsutslipp som følge av klimaendringer 17. oktober 2007, Øyer Tiltak mot flomskader og forurensningsutslipp som følge av klimaendringer 17. oktober 2007, Øyer Trond Andersen, NORVAR (fagsekretær ledningsnett) Rapp. 144 skal revideres i høst > Ny SFT rapport om kompenserende

Detaljer

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Den Norske Forsikringsforening 21/11 2007 John Smits, Statsmeteorolog Men aller først litt om Meteorologisk institutt

Detaljer

17. mars 2011-360 o Dimensjonering av overvannsanlegg

17. mars 2011-360 o Dimensjonering av overvannsanlegg 17. mars 2011-360 o Dimensjonering av overvannsanlegg Krever kommunen for millioner etter skybruddet Gjensidige Forsikring fremmer millionkrav mot Trondheim kommune etter skadene som følge av skybruddet

Detaljer

To kommuner to klimatilpasningsambisjoner: Dialogforedrag og erfaringsutveksling.

To kommuner to klimatilpasningsambisjoner: Dialogforedrag og erfaringsutveksling. To kommuner to klimatilpasningsambisjoner: Dialogforedrag og erfaringsutveksling. Terje Lilletvedt, Kristiansand kommune Hogne Hjelle, Bergen kommune Norsk Vanns årskonferanse 1. 2. september 2015 Kommuneplanens

Detaljer

Hva gjør Trondheim for å redusere antallet kjelleroversvømmelser etter et 100-årsregn sommeren 2007

Hva gjør Trondheim for å redusere antallet kjelleroversvømmelser etter et 100-årsregn sommeren 2007 Hva gjør Trondheim for å redusere antallet kjelleroversvømmelser etter et 100-årsregn sommeren 2007 VA-konferansen 2008 04.06.2008 Driftsassistansen for VA i Møre og Romsdal Olav Nilssen, Trondheim kommune

Detaljer

Sterk økning i vannskader

Sterk økning i vannskader Ekstremvær i urbane områder. Konsekvenser og virkninger av LOD-tiltak. Noen bidrag til ExFlood-programmet fra: Institutt for matematiske realfag og teknologi Oddvar Lindholm NMBU Sterk økning i vannskader

Detaljer

Urbanisering og klimaendringer Avrenning fra tette flater. Oddvar Lindholm Inst. for matematiske realfag og teknologi UMB

Urbanisering og klimaendringer Avrenning fra tette flater. Oddvar Lindholm Inst. for matematiske realfag og teknologi UMB Urbanisering og klimaendringer Avrenning fra tette flater Oddvar Lindholm Inst. for matematiske realfag og teknologi Oddvar Lindholm Inst. for matematiske realfag og teknologi UMB UMB Endring i mengde

Detaljer

Overvannshåndtering Bærum kommune En kort veileder for utbyggere og grunneiere

Overvannshåndtering Bærum kommune En kort veileder for utbyggere og grunneiere Overvannshåndtering Bærum kommune En kort veileder for utbyggere og grunneiere Bærum kommune Vann og avløp januar 2017 Det kommunale avløpsnettet er ikke dimensjonert for å ta hånd om store mengder overvann

Detaljer

Hva gjør Trondheim for å redusere antallet kjelleroversvømmelser etter et 100-årsregn sommeren 2007

Hva gjør Trondheim for å redusere antallet kjelleroversvømmelser etter et 100-årsregn sommeren 2007 Hva gjør Trondheim for å redusere antallet kjelleroversvømmelser etter et 100-årsregn sommeren 2007 Norsk vannforening 12.12.2007 Olav Nilssen, Trondheim byteknikk Hovedutfordringer Det er i hovedsak knyttet

Detaljer

Urbant overvann - hvordan leve med det? Bent Braskerud, NVE

Urbant overvann - hvordan leve med det? Bent Braskerud, NVE Urbant overvann - hvordan leve med det? Bent Braskerud, NVE Skred- og vassdragsdagene 19. - 20. april 2010 Hva trengs for et godt liv med urbant overvann? Kunnskap om utfordringene Lover og retningslinjer

Detaljer

Avløp og lokal overvanns- disponering Avløpssystemet Utfordring 1:

Avløp og lokal overvanns- disponering Avløpssystemet Utfordring 1: Avløp og lokal overvannsdisponering Vær Smart Lillehammer, 26 januar 2017 dr.ing, Kim H. Paus kimh.paus@asplanviak.no Avløpssystemet SEPARATSYSTEM BESTÅENDE AV EGEN LEDNING FOR OVERVANN ( ) OG SPILLVANN

Detaljer

Klimatilpasning i vannbransjen - vannforsyning, avløp og overvann

Klimatilpasning i vannbransjen - vannforsyning, avløp og overvann Klimatilpasning i vannbransjen - vannforsyning, avløp og overvann Kim H. Paus, COWI (kipa@cowi.no) Verdens vanndag 2015 CIENS Forum, 24.mars 2015 Hva venter i fremtiden? Klimaendringer: Høyere gjennomsnittstemperatur

Detaljer

Dimensjoneringsbehov ved grøfting, nå og i fremtiden. Vannforeningen 30. august 2010. Jarle T. Bjerkholt

Dimensjoneringsbehov ved grøfting, nå og i fremtiden. Vannforeningen 30. august 2010. Jarle T. Bjerkholt Dimensjoneringsbehov ved grøfting, nå og i fremtiden Vannforeningen 30. august 2010 Jarle T. Bjerkholt Dimensjoneringsbehov ved grøfting, nå og i fremtiden Mål med drenering Bedre vekstforhold ( økt avling,

Detaljer

- bruk av modelleringsverktøy for tiltaksutvelgelse.

- bruk av modelleringsverktøy for tiltaksutvelgelse. Oslo kommune Vann- og avløpsetaten Hovedplan avløp og vannmiljø i Oslo kommune - bruk av modelleringsverktøy for tiltaksutvelgelse. Arnhild Krogh, Vann- og avløpsetaten, Oslo kommune, arnhild.krogh@vav.oslo.kommune.no

Detaljer

Klima i Norge Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Klima i Norge Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Klima i Norge 2100 Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/klima/klimainorge/klimainorge-2100/ Side 1 / 5 Klima i Norge 2100 Publisert 23.11.2015 av Miljødirektoratet Beregninger viser at framtidens

Detaljer

Klimaendringer, konsekvenser og klimatilpasning

Klimaendringer, konsekvenser og klimatilpasning Klimaendringer, konsekvenser og klimatilpasning Workshop Sandnes den 11.april 2013 Gry Backe Fagkoordinator klimatilpasning Framtidens byer gry.backe@dsb.no 47467582 1 Et trygt og robust samfunn - der

Detaljer

Klimaeffekters betydning for oppstuvninger og forurensningsutslipp fra avløpssystemer i byer

Klimaeffekters betydning for oppstuvninger og forurensningsutslipp fra avløpssystemer i byer 1 2 Klimaeffekters betydning for oppstuvninger og forurensningsutslipp fra avløpssystemer i byer Universitetet for miljø- og biovitenskap UMB Oddvar Lindholm, Linmei Nie og Jarle Bjerkholt ISSN 1503 9196

Detaljer

Klimaendringer og kritisk infrastruktur.

Klimaendringer og kritisk infrastruktur. Klimaendringer og kritisk infrastruktur. Det nasjonale klimatilpasningssekretariatet og programmet Framtidens byer er initiativ for å tilpasse seg klimaendringene. Hva konkret bør man gjøre? Trondheim

Detaljer

OVERVANNBEREGNING BRØHOLTSKOGEN GNR.80/BNR.193

OVERVANNBEREGNING BRØHOLTSKOGEN GNR.80/BNR.193 A077321 RØYKEN EIENDOM NOVEMBER 15 ADRESSE COWI AS Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad TLF +47 02694 WWW cowi.no OVERVANNBEREGNING BRØHOLTSKOGEN GNR.80/BNR.193 INNHOLD 1 Innledning

Detaljer

Oddvar Lindholm Inst. for matematiske realfag og teknologi UMB

Oddvar Lindholm Inst. for matematiske realfag og teknologi UMB Kommunalteknikk 30. oktober 2008 Klimautfordringene og nødvendige endringer i dimensjoneringspraksis Oddvar Lindholm Inst. for matematiske realfag og teknologi Oddvar Lindholm Inst. for matematiske realfag

Detaljer

Overvannshåndtering ved mer vann og våtere klima. Konsekvenser for bygningene.

Overvannshåndtering ved mer vann og våtere klima. Konsekvenser for bygningene. Overvannshåndtering ved mer vann og våtere klima. Konsekvenser for bygningene. Nasjonalt fuktseminar 2012 Oslo Teknologi for et bedre samfunn 1 Agenda Effektene av klimaendringer i kaldt klima Hva skjer

Detaljer

FM Seminar om overvann 6. november 2014

FM Seminar om overvann 6. november 2014 FM Seminar om overvann 6. november 2014 Overvann på overflaten eller i rør? Oddvar Lindholm Institutt for matematiske realfag og teknologi NMBU Tegning: Petter Wang NIVA Prognoser for klimautviklingen

Detaljer

KLIMATILPASNING BEHOV OG ØNSKER RÅDGIVENDE INGENIØRER. Vannforsk 24. april 2014

KLIMATILPASNING BEHOV OG ØNSKER RÅDGIVENDE INGENIØRER. Vannforsk 24. april 2014 KLIMATILPASNING BEHOV OG ØNSKER RÅDGIVENDE INGENIØRER 1 Vannforsk 24. april 2014 1. VED OVERSVØMMELSE VIL VEG OG JERNBANE OFTE VÆRE EN BARRIERE ELLER ET FLOMLØP Hvorfor en utfordring: For lite plass blir

Detaljer

Overvann, Rana. Veiledende tekniske bestemmelser. Bydrift Vann og avløp

Overvann, Rana. Veiledende tekniske bestemmelser. Bydrift Vann og avløp Overvann, Rana Veiledende tekniske bestemmelser Bydrift Vann og avløp Rev. 2, 20.02.2017 Innholdsfortegnelse 1 Introduksjon... 2 2 Hovedprinsipper... 2 3 Spesifikke krav... 2 3.1 Utførelse... 2 3.2 Dimensjoneringskriterier...

Detaljer

Tilbakeslagssikring Mengderegulering og Fordrøyning

Tilbakeslagssikring Mengderegulering og Fordrøyning Økt Avrenning Punkttiltak i avløpssystemet Tilbakeslagssikring Mengderegulering og Fordrøyning MFT Teknologi for beskyttelse mot oversvømmelser og forurensning Produktutvikler og Leverandør av standardiserte

Detaljer

NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning

NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning Cathrine Andersen Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Klimatilpasning i Norge - historikk Nasjonal

Detaljer

ROS og håndtering av klimarisiko

ROS og håndtering av klimarisiko ROS og håndtering av klimarisiko Tromsø 23. november 2012 Gry Backe, seniorrådgiver Klimatilpasningssekretariatet KLIMATILPASNING og ROS (kommer ) En ROS-analyse skal ikke gjennomføres alene for å ta hensyn

Detaljer

Alternativer for fordeling av utslippet fra regnvannsoverløp Trender i utviklingen av fellessystemet i Norge

Alternativer for fordeling av utslippet fra regnvannsoverløp Trender i utviklingen av fellessystemet i Norge Norsk vann - Fagtreff Hvordan redusere forurensningstap og innlekking i avløpsnettet Gardermoen, 9. februar 212 Avlastning av avløpsvann i regnvannsoverløp: På ledningsnettet eller på renseanlegget: Hva

Detaljer

Vannforvaltningens plass i forvaltningen-klimatilpasningovervann

Vannforvaltningens plass i forvaltningen-klimatilpasningovervann Miljøvernavdelingen Vannforvaltningens plass i forvaltningen-klimatilpasningovervann Simon Haraldsen Miljøvernavdelingen UTFORDRINGER Sterk befolkningsvekst Økt andel tette flater Klimaendringene er i

Detaljer

Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp. Av Einar Melheim, Norsk Vann

Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp. Av Einar Melheim, Norsk Vann Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp Av Einar Melheim, Norsk Vann 1 Hva er konsekvensene av klimaendringene for VA-sektoren? Vannkilde Vannbehandlingsanlegg Distribusjon av vann Høydebassenger/

Detaljer

By-vassdrag og overvann Effekter av klimaendringer og klimatilpasning. Hege Hisdal (KSS og NVE)

By-vassdrag og overvann Effekter av klimaendringer og klimatilpasning. Hege Hisdal (KSS og NVE) By-vassdrag og overvann Effekter av klimaendringer og klimatilpasning Hege Hisdal (KSS og NVE) Globale utslippsscenarioer, CO 2 HØYT MIDDELS LAVT Fra globale utslipp til klima i Norge Globale utslippsscenarier

Detaljer

Vær, klima og klimaendringer

Vær, klima og klimaendringer Vær, klima og klimaendringer Forsker Jostein Mamen, met.no Byggesaksdagene, Storefjell, 11. april 2012 Disposisjon Drivhuseffekten Den storstilte sirkulasjonen Klimaendringer Naturlige Menneskeskapte Hvilke

Detaljer

Flomberegninger for Bæla (002.DD52), Lunde (002.DD52) og Åretta (002.DD51) i Lillehammer

Flomberegninger for Bæla (002.DD52), Lunde (002.DD52) og Åretta (002.DD51) i Lillehammer Internt notat Til: Paul Christen Røhr Fra: Anne Fleig. Ansvarlig: Sverre Husebye Dato: 28.08.2014 Saksnr.: 201404480-1 Arkiv: Kopi: Flomberegninger for Bæla (002.DD52), Lunde (002.DD52) og Åretta (002.DD51)

Detaljer

Norsk vannforening 19. januar 2015. Hvordan bør vi håndtere forurensninger fra veg i urbane områder fremover?

Norsk vannforening 19. januar 2015. Hvordan bør vi håndtere forurensninger fra veg i urbane områder fremover? Norsk vannforening 19. januar 2015. Hvordan bør vi håndtere forurensninger fra veg i urbane områder fremover? «Forurensningstilførsler fra veg og betydningen av å tømme sandfang» Oddvar Lindholm Kg per

Detaljer

Ny Norsk Vann rapport. Dokumentasjon av utslipp fra avløpsnettet. Ulf Røysted COWI

Ny Norsk Vann rapport. Dokumentasjon av utslipp fra avløpsnettet. Ulf Røysted COWI Ny Norsk Vann rapport Dokumentasjon av utslipp fra avløpsnettet Ulf Røysted COWI 25.10.2016 Hva med overvann? Hva med masseberegninger/stofftransport? Avløpsanlegg består av ledningsanlegg, pumpestasjoner

Detaljer

Plan og overvann Tonje Fjermestad Aase

Plan og overvann Tonje Fjermestad Aase Plan og overvann Tonje Fjermestad Aase 28.09.2017 1 Klimaprofil for Rogaland: Mer nedbør og ekstremregn (Norsk klimaservicesenter) Største skadene på bebyggelse og infrastruktur i Rogaland, ifm kraftig

Detaljer

Kurs i Larvik 29. september 2015 Overvann 3-leddsstrategien

Kurs i Larvik 29. september 2015 Overvann 3-leddsstrategien Kurs i Larvik 29. september 2015 Overvann 3-leddsstrategien LOD-tiltak Oddvar Lindholm NMBU Bruk 3-leddsstrategien i planene Tallene er eksempler og må tilpasses lokalt. Fang opp og infiltrer alle regn

Detaljer

Overløp - Kritisk komponent i avløpssystemet

Overløp - Kritisk komponent i avløpssystemet Overløp - Kritisk komponent i avløpssystemet Lars Aaby Bakgrunn Spesielt Arbeidet dagelig med regnvannsoverløp de siste 26 årene 6 år på NIVA som forsker (1985-1991) Daglig leder av MFT (1992- ) Nært samarbeide

Detaljer

Vann, avløp og nye rettsregler 2009. Rettferdighet og likebehandling i ansvarsskadesaker

Vann, avløp og nye rettsregler 2009. Rettferdighet og likebehandling i ansvarsskadesaker l/s x ha 180 160 140 120 Skien kommune, Rettferdighet og likebehandling i ansvarsskadesaker Finn Jenssen Overing. drift avløp 100 80 60 40 20 Nedbørsintensitet Skien, Elstrøm RA, 14/8-2008 0 18:00 19:00

Detaljer

Overvann og blågrønne prinsipper

Overvann og blågrønne prinsipper Overvann og blågrønne prinsipper Informasjonskveld om overvann Lørenskog 21.juni 2016 dr.ing, Kim H. Paus Agenda 1. Utfordringene 2. 3-trinnsstragi 3. Tiltak 4. Virkemidler Avrenning Utfordring 1: Fortetting

Detaljer

Hva gjør klimaendringene med kloden?

Hva gjør klimaendringene med kloden? Hva gjør klimaendringene med kloden? Helge Drange helge.drange@gfi.uib.no Helge Drange Verdens befolkning bor ikke i Norge Verdens matprodukjon skjer ikke i Norge Verdens biodiversitet finnes ikke i Norge

Detaljer

Dato: 18. februar 2011

Dato: 18. februar 2011 Dato: 18. februar 2011 Byrådssak 1089/11 Byrådet Høring: NOU 2010:10. Tilpassing til eit klima i endring. PEVI SARK-03-201001740-252 Hva saken gjelder: Miljøverndepartementet har sendt NOU 2010 "Tilpassing

Detaljer

Fremdriften med separering av VA-nettet

Fremdriften med separering av VA-nettet Fremdriften med separering av VA-nettet Artic Entrepreneur 2017 Simon Haraldsen Fylkesmannen i Oslo og Akershus 18.jan 2017 Et fellesavløpssystem - Prinsippskisse Separatavløpssystemet - Prinsippskisse

Detaljer

Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv?

Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv? WWW.BJERKNES.UIB.NO Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv? av Tore Furevik & Helge Drange Bjerknessenteret for klimaforskning, Universitetet i Bergen Seminar CTIF NORGE, klima og

Detaljer

Løsning for lokal fordrøyning av overvann eksempel fra Kristiansund

Løsning for lokal fordrøyning av overvann eksempel fra Kristiansund Løsning for lokal fordrøyning av overvann eksempel fra Kristiansund Innlegg for årsmøte i driftsassistansen, 25. mai 2011 Tema for presentasjonen 1. Bakgrunn om industriområdet slik det ble planlagt og

Detaljer

RAPPORT. Ørnekula - havnivå OPPDRAGSGIVER. Kontrari AS EMNE. Havnivåendringer. DATO / REVISJON: 15. desember 2014 / 00 DOKUMENTKODE: 217523-RIM-RAP-01

RAPPORT. Ørnekula - havnivå OPPDRAGSGIVER. Kontrari AS EMNE. Havnivåendringer. DATO / REVISJON: 15. desember 2014 / 00 DOKUMENTKODE: 217523-RIM-RAP-01 RAPPORT Ørnekula - havnivå OPPDRAGSGIVER Kontrari AS EMNE Havnivåendringer DATO / REVISJON: 15. desember 2014 / 00 DOKUMENTKODE: 217523-RIM-RAP-01 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi

Detaljer

Norsk vannforening 24. januar 2011

Norsk vannforening 24. januar 2011 Norsk vannforening 24. januar 2011 Hvordan stille krav og dokumentere avlastning via overløp? Oddvar Lindholm Inst. for matematiske realfag og teknologi UMB Problemorientering Overløpsutslipp skjer under

Detaljer

Noen resultater fra UMBs Institutt for matematiske. Oddvar Lindholm UMB. realfag og teknologi innen ExFlood

Noen resultater fra UMBs Institutt for matematiske. Oddvar Lindholm UMB. realfag og teknologi innen ExFlood Noen resultater fra UMBs Institutt for matematiske Oddvar Lindholm UMB realfag og teknologi innen ExFlood Hva blir konsekvensene av klimaendringene for dagens avløpssystem? ExFlood Prosjektadministrator:

Detaljer

Klimaendringer og utfordringer

Klimaendringer og utfordringer Klimaendringer og utfordringer 1. Hvem skal vi lytte til? 2. Hva skjer med klimaet? (prognoser) 3. Utfordringer hva skal vi ha oppmerksomhet på? 4. Hvordan forholde seg til prognostiserte endringer? -Tilnærmingsmåter

Detaljer

OVERVANNSHÅNDTERING I PRAKSIS. i Hå kommune

OVERVANNSHÅNDTERING I PRAKSIS. i Hå kommune OVERVANNSHÅNDTERING I PRAKSIS i Hå kommune VA Yngre 25.4.2017, Kristiansand Eirik Sør-Reime Hå kommune : Hå ligger ca 4 mil sør for Stavanger Størrelse 256 km2 18.600 innbyggere 6 tettsteder 365 km avløpsledninger

Detaljer

= god klimatilpasning. Kjersti Tau Strand, Asplan Viak

= god klimatilpasning. Kjersti Tau Strand, Asplan Viak Lokal overvannshåndtering = god klimatilpasning Kjersti Tau Strand, Asplan Viak Lastes ned fra: vannportalen.no/rogaland Asplan Viak har utarbeidet håndboka på oppdrag fra Styringsgruppen i Jæren Vannområde.

Detaljer

Klimaendringer i Osloregionen og vannrelaterte konsekvenser på 2000-tallet

Klimaendringer i Osloregionen og vannrelaterte konsekvenser på 2000-tallet Avdeling for regional utvikling Klimaendringer i Osloregionen og vannrelaterte konsekvenser på 2000-tallet Erfaringsseminar Pura/Morsa Ås, 26.01.10 Stig Hvoslef, Akershus fylkeskommune stig.hvoslef@akershus-fk.no

Detaljer

Blågrønn arealfaktor et verktøy for planleggere og utbyggere. I- Bakgrunn og juridisk forankring

Blågrønn arealfaktor et verktøy for planleggere og utbyggere. I- Bakgrunn og juridisk forankring Blågrønn arealfaktor et verktøy for planleggere og utbyggere. I- Bakgrunn og juridisk forankring Teknakonferanse: En blågrønn fremtid Clarion Hotel Gardermoen 15.-16. oktober 2013 Pedro Ardila Samarbeid

Detaljer

Tre generasjoner avløpsplaner i Fredrikstad. Kort tilbakeblikk og veien videre. Hanna Lorentzen, Fredrikstad kommune Bjørn Børstad, COWI AS.

Tre generasjoner avløpsplaner i Fredrikstad. Kort tilbakeblikk og veien videre. Hanna Lorentzen, Fredrikstad kommune Bjørn Børstad, COWI AS. Tre generasjoner avløpsplaner i Fredrikstad Kort tilbakeblikk og veien videre Hanna Lorentzen, Fredrikstad kommune Bjørn Børstad, COWI AS Del II 1 1 12.03.2009 Historikk Hoved- og saneringsplaner for avløp

Detaljer

Revisjon av Norsk Vann-rapport 99/1999 Veiledning for dokumentasjon av utslipp fra befolkningen

Revisjon av Norsk Vann-rapport 99/1999 Veiledning for dokumentasjon av utslipp fra befolkningen Norsk Vann fagtreff 24 25 oktober 2017 Revisjon av Norsk Vann-rapport 99/1999 Veiledning for dokumentasjon av utslipp fra befolkningen Siv.ing. Ragnar Storhaug COWI 1 Agenda Organisering av arbeidet Bakgrunn

Detaljer

HVORDAN BØR KOMMUNENE JOBBE MED OVERVANNSPROBLEMATIKKEN

HVORDAN BØR KOMMUNENE JOBBE MED OVERVANNSPROBLEMATIKKEN HVORDAN BØR KOMMUNENE JOBBE MED OVERVANNSPROBLEMATIKKEN Siv.ing Trond Sekse Høstkonferansen 2008, Geiranger Dagens tema Overvann - kvalitet/kvantitet (status, problemstillinger, ) Klimautvikling/-prognoser

Detaljer

Lokale og regionale klimascenarier for Norge

Lokale og regionale klimascenarier for Norge Lokale og regionale klimascenarier for Norge V/ / Eirik J. Førland, Meteorologisk institutt, Oslo Seminar-Veidirektoratet Veidirektoratet,, Gardermoen 29.mars 2007 Regionale og lokale klimascenarier lages

Detaljer

Notat overvann ved utbygging av Diseplass næringsområde

Notat overvann ved utbygging av Diseplass næringsområde Til: Fra: Bever Utvikling Eivind Kvernberg Dato 2016-12-14 Notat overvann ved utbygging av Diseplass næringsområde Bakgrunn Formålet med dette notatet er å gjøre rede for hvilke konsekvenser utbygging

Detaljer

Økende overvannsmengder utfordringer og muligheter. Overvann som ressurs. Svein Ole Åstebøl, COWI AS

Økende overvannsmengder utfordringer og muligheter. Overvann som ressurs. Svein Ole Åstebøl, COWI AS VA-konferansen Møre og Romsdal 2011 Årsmøte Driftsassistansen Økende overvannsmengder utfordringer og muligheter Svein Ole Åstebøl, COWI AS Overvann som ressurs Svein Ole Åstebøl, COWI AS Utfordringer

Detaljer

MFT. Miljø- og Fluidteknikk

MFT. Miljø- og Fluidteknikk Miljø- og Fluidteknikk Arbeidsfelt Virksomhet Med hensikt regnpåvirket avløpsvann, ekstremnedbør, springflo salg av produkter og løsninger veiledning, problemløsing forebygge kjelleroversvømmelser, redusere

Detaljer

Driftsassistansen i Hordaland Vann og avløp:

Driftsassistansen i Hordaland Vann og avløp: Driftsassistansen i Hordaland Vann og avløp: VA-dager på Vestlandet: Avløp tilsyn og forskrift Voss, 24. september 2009 Forurensningsforskriften: Kommentarer til tilsynsaksjonen på avløpsanlegg i 2008

Detaljer

Klimatilpassing i Norge Hege Hisdal

Klimatilpassing i Norge Hege Hisdal Klimatilpassing i Norge Hege Hisdal Agenda Om NOU Klimatilpassing (http://nou-klimatilpassing.no) Hvordan blir klimaet - hva skal vi tilpasse oss? Konsekvenser, Utfordringer, Virkemidler Eksempel NVE,

Detaljer

«Nye» krav til håndtering av overvann?

«Nye» krav til håndtering av overvann? «Nye» krav til håndtering av overvann? FROKOSTMØTE: BYNATUR 16.Nov 2017 dr.ing, Kim H. Paus kimh.paus@asplanviak.no Vincent Callebaut Paris sentrum 2100 Lørenskog sentrum 2017 Den norske (avløps)modellen

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

Løsninger: Overordnede strategier

Løsninger: Overordnede strategier Løsninger: Overordnede strategier Kurs i klimatilpasning og overvann Samling 1: Kompetanse 4.Mai 2017 Scandic, Hamar dr.ing, Kim H. Paus kimh.paus@asplanviak.no Foto: Olav Fergus Kvalnes (2014) Alt. 1:

Detaljer

Batteriveien 20, Frogn kommune INNHOLD

Batteriveien 20, Frogn kommune INNHOLD Oppdragsgiver: Oppdrag: 613847-01 Batteriveien 20, Frogn kommune (Gnr./Bnr. 86/539, planid 086-4100). Dato: 25.04.2017 Skrevet av: Manar Alkhayat (manar.alkhayat@asplanviak.no, 47331036) Kvalitetskontroll:

Detaljer

Endringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning

Endringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning Endringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning Hege Hisdal Foto: Thomas Stratenwerth Bakgrunn - NVEs oppgaver Hva skal vi tilpasse oss? Hvordan skal vi tilpasse oss? Flom Skred NOU 2010:10

Detaljer

Crash-kurs i overvannsberegninger

Crash-kurs i overvannsberegninger Crash-kurs i overvannsberegninger Kurs i klimatilpasning og overvann Samling 1: Kompetanse 4.Mai 2017 Scandic, Hamar dr.ing, Kim H. Paus kimh.paus@asplanviak.no Tid Overvannsmengder Den rasjonale formel

Detaljer

Klimaendringer i tettsteder Virkninger og tiltak på avløpsanlegg

Klimaendringer i tettsteder Virkninger og tiltak på avløpsanlegg Klimaendringer i tettsteder Virkninger og tiltak på avløpsanlegg Av Oddvar Lindholm Oddvar Lindholm er professor ved Institutt for matematiske realfag og teknologi UMB Innlegg på Juleseminaret i Vannforeningen

Detaljer

Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning

Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning Gry Backe Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 47467582 gry.backe@dsb.no 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Detaljer

Tilpasning til klimaendringer i kommunene

Tilpasning til klimaendringer i kommunene Tilpasning til klimaendringer i kommunene Framtidens byer verksted klimatilpasning Hege Westskog, Senter for Klimaforskning T-banen i Oslo oktober 2000 Vårt arbeid Tilpasninger til klimaendringer i Osloregionen

Detaljer

Utslipp fra renseanlegg

Utslipp fra renseanlegg Utslipp fra renseanlegg Behov for oppfølging Terje Farestveit, Klif Grunnlag for nye krav Behov for strengere krav med utgangspunkt i: Tilsynsaksjonen avløp oktober 2010 Klimautvalet si innstilling (2010:10)

Detaljer

Hvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima?

Hvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima? Hvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima? Bjørn Egil Kringlebotn Nygaard bjornen@met.no Vi skal snakke om: Hva vet vi om klimaendringer Klima og ekstremvær påvirkning på kraftledningsnettet

Detaljer

Disponering av overvann i fremtidens byer

Disponering av overvann i fremtidens byer Disponering av overvann i fremtidens byer 13.Okt 2017 Seminar Norsk Vannforening Blågrønn infrastruktur mer enn bare overvann? dr.ing, Kim H. Paus kimh.paus@asplanviak.no Avløpssystemet Separatsystem SEPARATSYSTEM

Detaljer

Robuste byer i fremtidens klima. Elisabeth Longva, avdelingsleder Enhet for regional og lokal sikkerhet, DSB

Robuste byer i fremtidens klima. Elisabeth Longva, avdelingsleder Enhet for regional og lokal sikkerhet, DSB Robuste byer i fremtidens klima Elisabeth Longva, avdelingsleder Enhet for regional og lokal sikkerhet, DSB Dette har jeg tenkt å snakke om: Kort om DSB Hva er utfordringene? Hvordan kartlegge og ta hensyn

Detaljer

Klimafaktorer og dimensjonering. Oddvar Lindholm NMBU

Klimafaktorer og dimensjonering. Oddvar Lindholm NMBU Klimafaktorer og dimensjonering Oddvar Lindholm NMBU Juni 2007 20 mm regn på 15 minutter = 220 l/s ha ca. 50-års regn Juli 2007 49,3 mm/60 min = 134 l/s ha Ca. 100-års regn Preparing for an Uncertain Future:

Detaljer

Gry Backe Fagkoordinator klimatilpasningsnettverket i Framtidens byer. 47467582 gry.backe@dsb.no. Horniman museum London

Gry Backe Fagkoordinator klimatilpasningsnettverket i Framtidens byer. 47467582 gry.backe@dsb.no. Horniman museum London Et endret klima fører til mer nedbør og mer intense regnskyll med mer styrtregn. Kan grønne tak og økt bruk av permeable flater avlaste avløpsnettet og hindre oversvømmelse? Gry Backe Fagkoordinator klimatilpasningsnettverket

Detaljer

Trond Iversen. Klimascenarier for Norge med vekt på faktorer som kan øke transportsektorens sårbarhet. Professor Ass. Forskningsdirektør

Trond Iversen. Klimascenarier for Norge med vekt på faktorer som kan øke transportsektorens sårbarhet. Professor Ass. Forskningsdirektør Klimascenarier for Norge med vekt på faktorer som kan øke transportsektorens sårbarhet Trond Iversen Professor Ass. Forskningsdirektør Konferansen: Transport, miljø og forskning, 02.04.2008 Innhold Litt

Detaljer

Overvann -risiko og sårbarhet

Overvann -risiko og sårbarhet Overvann -risiko og sårbarhet 03.06.2016 1 Struktur Litt om overvann Rammer Plan og ros ønsker 2 Overvann: overflateavrenning pga nedbør eller smeltevann oversvømmelse/urban flom Tilbakeslag og vanninntrengning

Detaljer

1 Innledning... 1. 2 Grunnlag... 2. 3 Valg av løsning... 3. 3.1 Dimensjonering av overvannssystemet... 3. 3.2 Videreført suspendert stoff...

1 Innledning... 1. 2 Grunnlag... 2. 3 Valg av løsning... 3. 3.1 Dimensjonering av overvannssystemet... 3. 3.2 Videreført suspendert stoff... Oppdragsgiver: IVAR IKS Oppdrag: 535229 IVAR renovasjonsanlegg Forus Dato: 2014-09-08 Skrevet av: Utku Köz Kvalitetskontroll: Kjersti Tau Strand OVERVANNSVURDERING INNHOLD 1 Innledning... 1 2 Grunnlag...

Detaljer

HÅNDTERING AV FORURENSNINGER FRA OVERVANN-UTSLIPP TIL VASSDRAG HVEM ER FORURENSNINGSMYNDIGHET OG HVORDAN SKAL DETTE IVARETAS?

HÅNDTERING AV FORURENSNINGER FRA OVERVANN-UTSLIPP TIL VASSDRAG HVEM ER FORURENSNINGSMYNDIGHET OG HVORDAN SKAL DETTE IVARETAS? HÅNDTERING AV FORURENSNINGER FRA OVERVANN-UTSLIPP TIL VASSDRAG HVEM ER FORURENSNINGSMYNDIGHET OG HVORDAN SKAL DETTE IVARETAS? v/ SIMON HARALDSEN, FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Norsk vann forening Oslo

Detaljer

Fordrøyning og infiltrasjon i rør og kummer. - Robuste overvannsløsninger i betong

Fordrøyning og infiltrasjon i rør og kummer. - Robuste overvannsløsninger i betong Fordrøyning og infiltrasjon i rør og kummer - Robuste overvannsløsninger i betong Basal 2001-2014 2000 1800 1600 1400 1200 Omsetning 1000 Pipelife 800 Wavin 600 400 200 0 2001 2002 2003 2004 2005 2006

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

BLÅGRØNNE STRUKTURER. Tone Hammer, 06.03.2013 06.01.2014

BLÅGRØNNE STRUKTURER. Tone Hammer, 06.03.2013 06.01.2014 BLÅGRØNNE STRUKTURER Tone Hammer, 06.03.2013 06.01.2014 Disposisjon hvorfor er dette temaet aktuelt? hva er blågrønne strukturer? blågrønne strukturer i PBL og annet lovverk hvordan løse utfordringene?

Detaljer

Miljøfylket Nordland i et endret klima

Miljøfylket Nordland i et endret klima Miljøfylket Nordland i et endret klima - Noen refleksjoner 02.09..2009 1 Hva er klimaendringer? Og hvilke konsekvenser kan de få? Naturlige kontra menneskeskapte endringer Hvor sikkert er det at vi opplever

Detaljer

Hjelpetekster for: Årlig rapportering for avløpsanlegg

Hjelpetekster for: Årlig rapportering for avløpsanlegg Generert: 9. februar 2017 1.1 Innledning Hjelpetekster for: Årlig rapportering for avløpsanlegg Kontaktinformasjon. En veileder for private eiere av avløpsrenseanlegg finner du 1her Kontaktperson er normalt

Detaljer

Klimatilpasning i det daglige arbeidet med plan- og byggesaker i Drammen kommune

Klimatilpasning i det daglige arbeidet med plan- og byggesaker i Drammen kommune Klimatilpasning i det daglige arbeidet med plan- og byggesaker i Drammen kommune ROS-analyse for Drammen Kommuneplanen Kommunedelplaner Reguleringsplaner Temakart Veiledere Byggesaker Tilknytning til VA

Detaljer

Moss kommune. NOU 2015:16 Overvann i byggesakene. Ann-Janette Hansen Rådgiver - Moss kommune Tlf nr

Moss kommune. NOU 2015:16 Overvann i byggesakene. Ann-Janette Hansen Rådgiver - Moss kommune Tlf nr Moss kommune NOU 2015:16 Overvann i byggesakene Ann-Janette Hansen Rådgiver - Moss kommune Tlf nr. 477 74 400 Tiltak for å redusere skadevirkningene må planlegges Endret klima, mer totalnedbør, mer intens

Detaljer

- som del av byplanleggingen

- som del av byplanleggingen Overvannshåndtering - som del av byplanleggingen 19.Okt 2017 Brunsjmøte TEKNA Overvannshåndtering og grøntstruktur dr.ing, Kim H. Paus kimh.paus@asplanviak.no Avløpssystemet Separatsystem SEPARATSYSTEM

Detaljer

VA-Rammeplan tilknyttet ny reguleringsplan

VA-Rammeplan tilknyttet ny reguleringsplan Klaus Hanssens Veg 16 Kronstad, Villa Fredheim GNR. BNR. 162/75 med flere i Bergen Kommune. Arealplan-ID: 64250000 VA-Rammeplan tilknyttet ny reguleringsplan Tiltakshaver: Sentraltind AS Utarbeidet av:

Detaljer

Klimautfordringer. Gry Backe Fagkoordinator for klimatilpasning i Framtidens byer DSB

Klimautfordringer. Gry Backe Fagkoordinator for klimatilpasning i Framtidens byer DSB Klimautfordringer Gry Backe Fagkoordinator for klimatilpasning i Framtidens byer DSB Seminar: Vått og vilt? Klimatilpasning Strømsø som eksempel, 28. mars 2011 Noen klimaendringer og effekter : Temperaturen

Detaljer

Demonstrasjon av DiVA brukt hos Porsgrunn kommune. Fagtreff Norsk Vann 2017

Demonstrasjon av DiVA brukt hos Porsgrunn kommune. Fagtreff Norsk Vann 2017 Demonstrasjon av DiVA brukt hos Porsgrunn kommune Fagtreff Norsk Vann 2017 1 FoU7 Casestudie Formål -Testing av guiden Studien skal gi tilbakemelding på alle aspekter av guiden/verktøykassen 2 3 Hovedplan

Detaljer

Driftsassistansen i Østfold IKS. Videre arbeid med VA i Østfold

Driftsassistansen i Østfold IKS. Videre arbeid med VA i Østfold Driftsassistansen i Østfold IKS Videre arbeid med VA i Østfold Kvalitet på ledningsnettet Haraldsen, 2010, presentasjon nasjonal vannkonferanse Dimensjonert 25.000m3/d, vanlig 10.000m3/d, regn 50.000

Detaljer