MEF-notat nr Fokus på VA-Norge I

Transkript

1 MEF-notat nr Fokus på VA-Norge I Mai 2012

2

3 1. Hvorfor vil MEF fokusere på VA-Norge? Vann- og avløp (VA) er et av MEFbedriftenes viktigste markeder. Det er stort utbyggingsbehov for nye VAanlegg på grunn av flytting og befolkningsøkning, og det er også et stort vedlikeholdsetterslep som gjør en bred oppgradering nødvendig (se MEF-notat nr. 3, 2011: Vann og avløp i Norge tilstand og tiltak). For MEFs medlemsbedrifter er det derfor store potensialer innenfor VA-sektoren. Samtidig er det også et utfordrende marked. Vann- og avløpsanlegg er eid av kommuner, interkommunale selskaper og private (bare små anlegg). Det er 429 kommuner i Norge, og mange av dem har sine egne normer for materiell og utforming. Prosjekterende ingeniører og utførende entreprenører får mye å sette seg inn i. Det er over hundre ubesatte stillinger innen VA, både innen kommunal og privat sektor, noe som gjør at planlegging både av nyanlegg og oppgradering blir forsinket (kilde: Tekna). Vann og avløp er kommunenes ansvar, men kontroll og overordnet ansvar for en del av funksjonaliteten er fordelt på en rekke departementer og andre statlige institusjoner. Det er imidlertid ikke noe departement som har et overordnet statlig hovedansvar for VA-sektoren kommuner fra hele landet MEF ønsker å belyse nærmere hva denne situasjonen betyr for kommune- Norge og for MEF-bedriftene. Vi har valgt ut to til fire kommuner i hvert fylke som vi ønsker å fokusere nærmere på, til sammen 45 kommuner, og vi vil rapportere hva vi finner i en serie korte rapporter, kalt Fokus på VA-Norge. Dette første nummeret i serien beskriver noen sentrale tilstandsfakta for alle de 45 kommunene når det gjelder vann og avløp. Datagrunnlaget har vært tall fra Statistisk sentralbyrå (Kostra-data). VA - et stort og viktig marked Vann og avløp er et stort marked for MEF-bedriftene Et vedlikeholdsetterslep på omtrent 150 mrd. kr. gjør at det er et stort behov for oppgradering av nettet MEF vil fokusere på 45 kommuner landet over for å finne ut mer om tilstanden i VA-Norge 1

4 De 45 kommunene er valgt ut for å skaffe et representativt bilde av tilstanden i VA-Norge, og samtidig gi informasjon om kommuner som er av spesiell interesse for de forskjellige regionene i MEF. De er en blanding av kommuner fra by og land, kyst og innland, store og små. Figur 1. MEFs seks geografiske regioner Tabell kommuner MEF studerer nærmere angående vann og avløp Kommune Innbyggere MEF-region Kommune Innbyggere MEF-region Fredrikstad Øst Bergen Vest Hobøl Øst Askøy Vest Oppegård Oslo og Akershus Sogndal Vest Oslo og Ullensaker Akershus Førde Vest Oslo og Akershus Eid Vest Oslo Hamar Øst Ålesund Midt Sør-Odal Øst Smøla Midt Lillehammer Øst Melhus Midt Øystre Slidre Øst Rissa Midt Drammen Sørøst Trondheim Midt Ål Sørøst Namsos Midt Tønsberg Sørøst Steinkjer Midt Lardal Sørøst Bodø Nord Skien Sørøst Narvik Nord Bø Sørøst Vestvågøy Nord Arendal Sørvest Balsfjord Nord Bykle 989 Sørvest Lenvik Nord Kristiansand Sørvest Skjervøy Nord Farsund Sørvest Tromsø Nord Flekkefjord Sørvest Alta Nord Sandnes Sørvest Karasjok Nord Stavanger Sørvest Nesseby 893 Nord Sør- Varanger Nord 2

5 3. Tilknytningstettheten til VA-nettet Det er stor variasjon mellom kommunene for mange forhold innenfor vann- og avløpssektoren. Geografi og bosettingsmønster er forskjellig. Folk som bor spredt, er i mindre grad tilknyttet kommunale ledningsnett. Figur 2 viser tilknytningstettheten til det kommunale nettet for vann og avløp for 43 av de 45 kommunene. Det er forskjell på vann og avløp fordi det finnes forskjellige lokale løsninger for begge deler: brønner og private vannverk for vann og lokal håndtering av spillvann (kloakkvann) for avløp. Tilknytningstetthet på det kommunale vann- og avløpsnettet Tilknytningstetthet vann Tilknytningstetthet avløp Innbyggere/km ledning Oslo Askøy Bergen Trondheim Drammen Oppegård Førde Stavanger Tromsø Kristiansand Ålesund Hobøl Sandnes Hamar Tønsberg Fredrikstad Skien Vestvågøy Sør-Varanger Balsfjord Arendal Narvik Sogndal Lillehammer Skjervøy Flekkefjord Ullensaker Farsund Namsos Melhus Alta Lenvik Lardal Karasjok Nesseby Bø Ål Sør-Odal Eid Steinkjer Rissa Bykle Øystre Slidre Kommune Figur 2. Tilknytningstetthet på de kommunale distribusjonsnettene for vann og avløp i 43 av 45 utvalgte kommuner (Innbyggere/km ledning). To kommuner er utelatt pga. feil i rapportering. 3

6 4. Årsgebyrer Det er også stor variasjon i størrelsen årsgebyrer for vann og avløp. Sammenlagte årsgebyrer for vann og avløp for 2011 for våre 45 kommuner (figur 3), varierte fra totalt kroner i Lardal kommune i Vestfold til kroner i Stavanger. Gebyrenes størrelse har en viss sammenheng med tilknytningstettheten, i det kommuner med lav tilknytningstetthet har en tendens til å høyere gebyrer (SSB, Kostra). Vann- og avløpsgebyrer 2011 Årsgebyr for avløpstjenesten 2011 Årsgebyr for vannforsyning Kroner Lardal Ål Hobøl Rissa Melhus Askøy Øystre Slidre Namsos Lenvik Bø Balsfjord Farsund Sør-Odal Karasjok Eid Flekkefjord Drammen Smøla Steinkjer Førde Lillehammer Oppegård Hamar Sogndal Vestvågøy Alta Bodø Sør-Varanger Skien Fredrikstad Arendal Skjervøy Tromsø Bykle Tønsberg Ålesund Nesseby Narvik Sandnes Ullensaker Bergen Trondheim Kristiansand Oslo Stavanger Kommune Figur 3. Det er stor variasjon mellom kommunene når det gjelder størrelsen på vann- og avløpsgebyrer. 4

7 5. Kvaliteten på ledningsnettet Det er en negativ sammenheng mellom gebyrenes størrelse og kvaliteten på ledningsnettet (figur 4), det ser vi ved at trendlinjene for vannlekkasjeprosent og årsgebyr for vann går i motsatt retning. Dette tyder på at lave gebyrer gjenspeiler lav fornyelsesgrad, og dermed dårligere ledningskvalitet og større lekkasjer. Årsgebyr for vannforsyning i forhold til vannlekkasjeprosent Vannlekkasjeprosent 2010 eller siste oppgitte år Årsgebyr for vannforsyning Kroner Lekkasjeprosent Lardal Rissa Smøla Askøy Hobøl Nesseby Ål Bø Lenvik Balsfjord Eid Vestvågøy Oppegård Sogndal Karasjok Førde Bodø Farsund Melhus Øystre Slidre Flekkefjord Namsos Sør-Odal Sør-Varanger Alta Skien Steinkjer Tromsø Drammen Skjervøy Hamar Lillehammer Fredrikstad Bykle Bergen Narvik Tønsberg Ålesund Arendal Sandnes Oslo Trondheim Kristiansand Stavanger Ullensaker Kommune Figur 4. Kommuner med lave årsgebyrer har noe høyere lekkasjeprosent enn kommuner med høye årsgebyrer. Linjene er trendlinjer. 5

8 Antall lekkasjereparasjoner i forhold til lekkasjegrad, 2010 Antall lekkasjereparasjoner på nettet (antall/km ledningsnett) Lekkasjegrad 2010 eller siste oppgitte år Antall/km 0,90 0,80 0,70 0,60 0,50 0,40 0,30 0,20 0,10 Lekkasjeprosent ,00 Drammen Eid Oppegård Balsfjord Narvik Alta Fredrikstad Sør-Odal Flekkefjord Lillehammer Stavanger Ålesund Arendal Lenvik Sør-Varanger Skjervøy Tromsø Vestvågøy Ål Hamar Askøy Bergen Nesseby Bykle Kristiansand Lardal Tønsberg Karasjok Sandnes Skien Smøla Steinkjer Trondheim Bodø Farsund Øystre Slidre Oslo Bø Hobøl Melhus Namsos Rissa Ullensaker Førde Sogndal Kommune Figur 5. Kommuner med høyest lekkasjeprosent har lavest antall lekkasjereparasjoner. Linjene er trendlinjer. Det er også en negativ sammenheng, men svak, mellom lekkasjeprosenten og antall lekkasjereparasjoner på nettet (figur 5). Kommuner med høyest lekkasjeprosent har lavest antall Kommunene kan dekke inn utgifter til drift og vedlikehold til vann- og avløpsledningsnettet gjennom gebyrene. Det er stor forskjell på hvor mye gebyrene har økt de siste ni årene ( ), som er den perioden lekkasjereparasjoner per km ledning. Disse tallene kan tyde på at en del lekkasjer ikke blir oppdaget og/eller ikke blir reparert. kommunene har rapportert dette til SSB. Melhus (på topp) har økt gebyrene med 226 prosent, fra 1060 (vann) (avløp) kroner til kroner i perioden, mens Stavanger (på bunnen) har redusert dem med 60 prosent, fra

9 kroner til kroner (figur 6). Stavanger har en lekkasjeprosent på 40, mens den i Melhus bare er 20. Antall lekkasjereparasjoner per km For de 45 kommunene er det en klar tendens til at de kommunene som har hatt størst økning i vanngebyrer de siste 8 årene, også har de laveste ledningsnett var i ,7 ganger så mange i Stavanger, som i Melhus (figur 6). lekkasjeprosentene (figur 6, mørkeblå punkter med innlagt trendlinje). Dette tyder på at økte gebyrer gjenspeiler økte investeringer og økt vedlikehold av ledningsnettet. Prosentvis endring av vann- og avløpsgebyrer Prosentvis endring av årsgebyr vann Prosentvis endring av avløpsgebyr Vannlekkasjeprosent 2010 eller siste oppgitte år , , ,69,3 17, , ,7 3,2 7, , Melhus Sogndal Askøy Farsund Skjervøy Lardal Bø Oppegård Vestvågøy Bykle Oslo Trondheim Bodø Nesseby Sør-Odal Karasjok Rissa Balsfjord Drammen Hamar Sandnes Ål Tønsberg Lillehammer Smøla Flekkefjord Sør-Varanger Alta Øystre Slidre Kristiansand Skien Hobøl Bergen Namsos Kommune Ålesund Ullensaker Narvik Førde Tromsø Steinkjer Lenvik Eid Fredrikstad Arendal Stavanger Figur 6. Prosentvis endring av vann- og avløpsgebyrer Trendlinjen gjelder vannlekkasjeprosenten Fornyelsen av ledningsnettet er en viktig parameter for å få et inntrykk av forfallet. Dersom ledningene varer gjennomsnittlig i 100 år, bør den årlige 7

10 utskiftningstakten være 1 prosent. Utskiftningsprosenten for avløpsnettet har gått ned siden toppåret 2006 med nesten 0,9 prosent, og er nå under 0,5 prosent. For vannledninger har det i de siste årene vært en positiv trend, men utskiftningen falt litt igjen fra 2009 (1,1 prosent) til 2010 (0,8 prosent). Det er stor variasjon i graden av fornyelse av VA-ledningsnettet, dvs. utskriftning eller oppgradering av deler av nettet. Figur 8 viser utskiftet VA-ledningsnett for alle landets kommuner i perioden Prosent utskiftet og fornyet vann- og avløpsnett Gjennomsnittlig utskiftet vannledningsnett siste tre år, prosent Gjennomsnittlig utskiftet avløpsledningsnett siste tre år, prosent 1,20 Prosent 1,00 1,0 1,1 0,80 0,60 0,40 0,5 0,7 0,6 0,9 0,7 0,7 0,5 0,4 0,4 0,8 0,5 0,20 0, År Figur 7. Prosent utskiftet vann- og avløpsnett, gjennomsnitt siste tre år, for perioden VA-gebyrenes størrelse, antall innbyggere og nettets kvalitet Det er stor forskjell på størrelsen på VA-gebyrene Kommuner med lavest tilknytningstetthet til nettet har høyest gebyrer. De har færre innbyggere å dele utgiftene på Kommuner med lavest gebyrer har høyest lekkasjeprosent på vannledningsnettet Utskiftningstakten på VA-ledningsnettet holder ikke tritt med forfallet 8

11 6. Kommunenes lønnsutgifter til vann og avløp Kommunene rapporterer inn lønnsutgifter til vann og avløp særskilt til SSB. Vi har satt opp lønnsutgifter for 2010 for henholdsvis vann og avløp for alle de 45 kommunene (figur 8). Figuren viser stor variasjon. Merk at tallene er utgifter/innbygger. Kommunenes lønnsutgifter til vann og avløp i 2010 Lønnsutgifter vann/folkemengde Lønnsutgifter avløp/folkemengde 1,60 Kroner/innbygger 1,40 1,20 1,00 0,80 0,60 0,40 0,20 0,00 Narvik Bykle Nesseby Smøla Øystre Slidre Karasjok Sør-Odal Lardal Eid Tromsø Sogndal Oppegård Ullensaker Flekkefjord Førde Bø Arendal Sør-Varanger Ål Alta Skien Ålesund Melhus Farsund Oslo Steinkjer Lenvik Askøy Namsos Hamar Lillehammer Fredrikstad Rissa Trondheim Bergen Drammen Kristiansand Stavanger Vestvågøy Bodø Hobøl Sandnes Tønsberg Balsfjord Kommune Figur 8. Lønnsutgifter til vann og avløpssektorene i 44 av de 45 utvalgte kommunene i Skjervøy kommune ikke vist pga. høye lønnsutgifter på avløp: 4,30 kroner/innbygger. Gjennomsnittsverdiene er 0,24 lønnskroner/innbygger for vannforsyning og 0,27 lønnskroner /innbygger for avløpstjenester. Det er ganske stor forskjell mellom fylkene når det gjelder andelen kommuner som oppgir svært lite eller ingenting til lønnsmidler på henholdsvis vann og avløp. (figur 9). I Østlandsfylkene, Agderfylkene og Rogaland gjelder dette bare noen få kommuner, mens det på resten av Vestlandet og Nord- Norge er langt flere. Trøndelagsfylkene har forholdsvis få slike kommuner. Tilknytningsgraden for de kommunene som har lave utgifter til VA er gjennomsnittlig 62 prosent for vann og 53 prosent for avløp. Dette er en god del lavere enn landsgjennomsnittet, som er på ca. 80 prosent for både 9

12 vann og avløp. (Sogn og Fjordane ligger lavest med henholdsvis 65,5 og 66,5 prosent tilknytningsgrad). Det kan hende at disse landsdelsforskjellene gjenspeiler både lavere kommunale tjenestebehov pga. større andel private løsninger og problemer med rekruttering til kommunale stillinger til små kommuner på Vestlandet og i Nord-Norge. Antall kommuner med lave lønnsutgifter til vann og avløp i hvert fylke Kommuner med lave lønnsutgifter til vann Kommuner totalt i fylket Kommuner med lave lønnsutgifter til avløp 45 Antall kommuner Fylker Figur 9. Antall kommuner med lave lønnsutgifter til vann og avløp i hvert fylke, sammenlignet med det totale antall kommuner Ubesatte stillinger og ubrukte lønnsmidler i kommunene Det er over 100 ubesatte stillinger innen VA i norske kommuner Det er forskjeller mellom landsdelene når det gjelder antall kommuner som har svært lave lønnsutgifter til vannforsyning eller avløp Vestlandet og Nord-Norge har flest kommuner som har svært lave lønnsutgifter til enten vann eller avløp, eller til begge deler 10

13 7. Økt flom- og forurensningsfare i områder med fellessystem Avløpsnettet består av spillvannsledninger, som fører avløpsvann, og overvannsledninger, som fører vann fra avsmelting og nedbør. Før 1967 var det vanlig å legge felles ledning for spillvann og overvann - fellesledninger. Det betyr at mange byer og tettsteder har områder med eldre bebyggelse hvor det fortsatt overveiende er fellessystem. Det er kostbart å skifte ut dette til separatsystem siden bebyggelsen er tett og det ofte ligger mye annen infrastruktur i grunnen i Av våre 45 utvalgte kommuner var det 31 som hadde rapportert hvor mye separat overvannsnett de hadde i De andre har også separat nett, men har ikke oppgitt det eller vet ikke hvor mye de har. Av disse 31 var 20 bykommuner og 14 landkommuner. Det er stor variasjon i hvor stor andel av avløpsnettet som består av separat overvannsnett (figur 10). For bykommunene varierer det fra 83 tillegg til VA-ledninger. De senere årene har det mange steder falt mer nedbør, eller nedbørsmønsteret har endret seg. Mer nedbør, kraftigere regnskyll, fortetting og nedbygging av drenerende flater til tette flater som tak, veier og parkeringsplasser har blitt en større belastning på avløpssystemene enn de var dimensjonert for. Mer går i overløp, og der det er fellessystem fører dette til at mer forurenset vann går til vassdrag eller fjord. prosent (Hamar) til 18 prosent (Farsund). For landkommunene ligger Melhus på topp med 95 prosent, mens tre av kommunene (Balsfjord, Lardal og Vestvågøy) ikke har separat overvannsnett i det hele tatt. Kommuner med svært spredt bosetting, som disse tre, trenger i liten grad overvannsnett, men kan basere seg på lokal håndtering av overvann. Separat overvannsnett/lengde ledningsnett totalt (prosent) Prosent Bykommuner Landkommuner Hamar Oppegård Ålesund Flekkefjord Oslo Trondheim Stavanger Kristiansand Tønsberg Skien Drammen Bodø Fredrikstad Lillehammer Bergen Alta Namsos Tromsø Narvik Farsund Melhus Bykle Øystre Slidre Skjervøy Ullensaker Sør-Odal Karasjok Bø Ål Askøy Lenvik Vestvågøy Lardal Balsfjord Kommune Figur 10. Andel separat overvannsnett (prosent) av hele avløpsnettets lengde 11

14 Kilder Statistisk sentralbyrå, Kostra. Tekna. MEF-notat nr. 3, 2011: Vann og avløp i Norge tilstand og tiltak 12

15

16 Maskinentrepren renes Forbund Postboks 505, Sentrum, 0105 Oslo Ð Tlf: Ð 16