Åtte kommuner på Østlandet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Åtte kommuner på Østlandet"

Transkript

1 MEF-notat nr November 2013 FOKUS PÅ VA-NORGE 3 BAK TALLENE: Åtte kommuner på Østlandet

2 Innhold 1. Bakgrunn... 3 Hvorfor vil MEF fokusere på VA-Norge? kommuner fra hele landet åtte fra Østlandet...3 To små, tre mellomstore og tre byer Utviklingstrekk i kommunene og på VA-sektoren...5 Tilknytningstetthet i nettet...6 Lønnskostnader Gebyrer Tilstanden på ledningsnettet Husholdningens forbruk Fornyelse av ledningsnett Tilstand på ledningsnett Bemanning, rekruttering og konsulentbruk Klimaendringer, flom og overvann VA-normer og samarbeid med andre kommuner Forholdet til entreprenørene Oppsummering og konklusjon...26 Kilder

3 Bakgrunn Hvorfor vil MEF fokusere på VA-Norge? Vann og avløp (VA) er et av MEF-bedriftenes viktigste markeder. Det er stort utbyggingsbehov for nye VA-anlegg i mange kommuner på grunn av flytting og befolkningsøkning, og det er også et stort vedlikeholdsetterslep som gjør en bred oppgradering nødvendig (se MEF-notat nr. 3, 2011 og MEF-notat nr. 2 og 3, 2012). For MEFs medlemsbedrifter er det derfor store potensialer innenfor VA-sektoren. Samtidig er det også et utfordrende marked. Vann- og avløpsanlegg er eid av kommuner, interkommunale selskaper og private (bare små anlegg). Det er 428 kommuner i Norge, og 45 kommuner fra hele landet åtte fra Østlandet MEF ønsker å belyse nærmere hva denne situasjonen betyr for kommune-norge og for MEF-bedriftene. Vi har valgt ut to til fire kommuner i hvert fylke som vi ønsker å fokusere nærmere på, i alt 45 kommuner. Disse kommunene skal til sammen gi et ganske representativt bilde av VA-Norge. Vi vil rapportere To små, tre mellomstore og tre byer De åtte kommunene ligger innenfor to av MEFs regioner. Fredrikstad, Hobøl, Oppegård, Ullensaker og Sørum i region Øst og Drammen, Lardal og Larvik i region Sørøst. To av kommunene, Hobøl og Lardal, er små. Fredrikstad, Drammen og Larvik er middels mange av dem har sine egne normer for materiell og utforming. Prosjekterende ingeniører og utførende entreprenører får mye å sette seg inn i. Det er mange ubesatte stillinger innen VA, både innen kommunal og privat sektor, noe som gjør at planlegging både av nyanlegg og oppgradering blir forsinket. Vann og avløp er kommunenes ansvar, men kontroll og overordnet ansvar for en del av funksjonaliteten er fordelt på en rekke departementer og andre statlige institusjoner. Det er imidlertid ikke noe departement som har et overordnet statlig hovedansvar for VAsektoren. hva vi finner i en serie av korte rapporter kalt «Fokus på VA-Norge». Dette tredje nummeret i serien er laget på bakgrunn av intervjuer med VA-etatene i åtte Østlandskommuner. I tillegg presenteres noen nøkkeltall for VA-sektoren hentet fra Statistisk sentralbyrå (KOSTRA 1 -data). store bykommuner og de tre siste, Ullensaker, Sørum og Oppegård, er mellomstore og raskt voksende land- og forstadskommuner med nærhet til Oslo og Gardermoen hovedflyplass. Vann og avløp er et stort marked for MEF-bedriftene Vedlikeholdsetterslepet på VA-sektoren antas å være over 200 mrd. kroner, noe som synliggjør et stort behov for oppgradering av nettet MEF vil fokuserer på 45 kommuner landet over for å finne ut mer om tilstanden i VA-Norge 1 KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et rapporteringssystem for kommunesektoren og brukes på nasjonalt nivå. Systemet benyttes for å rapportere informasjon om kommunale tjenester og bruk av ressurser på ulike tjenesteområder i hver enkelt kommune og fylkeskommune 3

4 Sande Svelvik Rømskog Hof Holmestrand Hobøl Spydeberg Askim Trøgstad Lardal Re Horten Moss Våler Skiptvet Eidsberg Marker Andebu Stokke Tønsberg Rygge Råde Sarpsborg Rakkestad Larvik Sandefjord Nøtterøy Tjøme Fredrikstad Aremark Halden Hemsedal Ål Gol Hurdal Eidsvoll Hol Nes Nannestad Flå Ullensaker Nore og Uvdal Rollag Krødsherad Sigdal Flesberg Ringerike Modum Hole Lier Nedre Eiker Øvre Eiker Drammen Røyken Bærum Asker Frogn Nittedal Gjerdrum Sørum Skedsmo Oslo Fet Lørenskog Rælingen Oppegård Ås Ski Enebakk Nes Aurskog-Høland Kongsberg Hurum Vestby Figur 1. Kartutsnitt som viser kommunenes plassering. Kilde: Kartverket. 4

5 2. Utviklingstrekk i kommunene og på VA-sektoren Befolkningsveksten har stor innvirkning på VAsektoren i kommunene. Av tabell 1 ser vi at lokaliseringen av hovedflyplassen til Gardermoen har hatt stor betydning for folketallet. Ullensaker ligger på topp av våre åtte kommuner med en befolkningsvekst på over 38 prosent på ti år. Sørum, også på Romerike, ligger tett bak med 30 prosent vekst. Fredrikstad, Hobøl og Oppegård er til dels pendlerkommuner til Oslo og har alle hatt over ti prosent vekst. På den andre siden av fjorden ligger Drammen høyt med 16 prosent. Lengre sørover er veksten mye mer moderat. Lardal, en liten innlandskommune, har hatt helt stabilt folketall i perioden. Kommune Fylke Antall innbyggere 2012 Fredrikstad Østfold ,9 Hobøl Østfold ,4 Ullensaker Akershus ,4 Sørum Akershus ,2 Oppegård Akershus ,7 Drammen Buskerud ,0 Lardal Vestfold ,2 Larvik Vestfold ,5 Tabell 1. Folketall og befolkningsvekst i de åtte utvalgte østlandskommunene Prosentvis vekst i innbyggertall Figur 2. Prosentvis vekst i innbyggertallet i de åtte østlandskommunene Kilde: KOSTRA, SSB 5

6 Tilknytningstetthet i nettet Når man ser på tilknytningstetthet på vannforsynings- og avløpsnettet i de åtte kommunene, ser man tydelig hvor stor forskjell det er på byer og svært tettbygde kommuner (Drammen og Oppegård) i forhold til små landkommuner (Hobøl og Lardal). I Lardal ble det ved utbygging av det nye Naugfoss vannverk tilknyttet flere på ledningsnettet. I 2011 ble det lagt en 9 km lang ledning fra Naugfoss vannverk til Svarstad for å forsyne tettstedet Svarstad med vann etter at vannverket der brant opp. På denne strekningen er det ingen nye tilknytninger og derfor gikk tilknytningstettheten for vann betydelig ned. A - Tilknytningstetthet på vannforsyningsnettet Innbyggere/km B - Tilknytningstetthet på avløpsnettet Innbyggere/km Figur 3. Tilknytningstetthet på vannforsyningsnettet (A) og avløpsnettet (B) i de åtte kommunene, i perioden

7 Lønnskostnader Ser man på kommunenes lønnskostnader i forhold til vann og avløp ser man at byene Drammen, Fredrikstad og Larvik ligger lavt på begge, noe som viser fordelen med å ha mange å dele på. Forskjellene gjenspeiler også kommunenes ulike regnskapsmessige fordeling på henholdsvis vann og avløp i perioden, avhengig av behovene. A - Kommunens lønnskostnader til vannforsyningstjensten Kroner per innbygger B - Kommunenes lønnskostnader til avløpstjenesten Kroner per innbygger Figur 4. Kommunenes lønnskostnader til vann (A) og avløp (B), målt i kroner per innbygger. Kilde: KOSTRA, SSB 7

8 Fredrikstad hadde innbyggere i 2012 og har hatt en befolkningsvekst på 11 prosent siden En del av økningen har skjedd ved fortetting, en annen ved utbygging av nye boligfelt oppstrøms de eksisterende boligområdene. Sammen med endrede nedbørsmønstre med mer intense styrtregn, har det ført til tidvis overbelastning av avløpsnettet med flommer og kjelleroversvømmelser. Kommunen har opplevd flere flommer de siste årene; særlig stor var flommen 31. juli Mange områder har hatt gjentatte episoder med kjelleroversvømmelser. I følge hovedplanen for vann og avløp skal det investeres 1,8 milliarder kroner i avløpsnettet, og ikke bare i de flomutsatte områdene. I tillegg til sanering av eldre ledningsnett bygges det nå en stor ringledning for Fredrikstad, Sarpsborg og Moss. Noen parseller av ringledningen gjenstår, blant annet en tunnel som også skal brukes som overvannstunnel ved store nedbørsmengder. På den måten unngås stor vannføring i Veumbekken med påfølgende flom i byen, slik det skjedde i Hobøl: Befolkningen i Hobøl har økt de siste ti årene og ventes fortsatt å øke. Nye boligfelt er planlagt. På Holt skal et nytt industriområde bygges ut. Det bygges ny E18-trase gjennom Hobøl, fra Holt til grensen til Akershus/Ski. Kommunen legger nye VA-ledninger langs denne traseen. Anlegget blir ferdig i 2015/16. Da blir det ringforbindelse og bedre forsyningssikkerhet. Kommunen har to drikkevannskilder: innsjøen Mjær i Enebakk og Glomma med uttak i Spydeberg. Det er følgelig rikelig med råvann. Kommunen planlegger kapasitetsutvidelse av Ringvoll avløpsrenseanlegg. Anlegget har for liten kapasitet i nedbørsperioder. Dette skyldes til dels at det er mange feilkoblinger slik at overvann kommer inn på avløpsnettet. Ullensaker: Befolkningen i Gardemo-kommunen er nær fordoblet og vil passere innbyggere innen utgangen av året Det er et sterkt politisk ønske om fortsatt befolkningsvekst, og det er forventet at innbyggertallet passerer i Gardermoen flyplass er Ullensakers største arbeidsplass. Det er også mye pendling til Oslo, men det er netto pendling inn til kommunen. Som følge av befolkningsveksten bygges det mange nye VA-anlegg. De fleste av disse bygges av private utbyggere og overtas av kommunen. Sørum: Som nabokommunen Ullensaker, har også Sørum hatt en sterk befolkningsvekst, tidvis sterkere enn Ullensaker. Sørum har to sentre: Sørumsand og Frogner. Det første ligger på Kongsvingerbanen og den andre på Lillehammerbanen. Kommunen selv er Sørums største arbeidsgiver. Landbruket er også en stor sektor i kommunen. Noen pendler til Gardermoen, og mange til Oslo. Fram til 2003 tok boligbygging veldig mye av kapasiteten i kommunens VA-avdeling. Virksomheten ble så organisert som et foretak, Sørum kommunalteknikk KF, og i 2009 ble antall ingeniører i foretaket doblet. For foretaket isolert sett er befolkningsøkning en fordel, særlig når den kommer i tettbygde strøk, fordi det blir flere å dele utgiftene på. Oppegård er den tredje Akershus-kommunen som er intervjuet. Også her er det en sterk befolkningsvekst. Det skjer en sterk fortetting, særlig rundt kollektivknutepunktene. Kommunen henter drikkevann fra Gjersjøen. Kapasiteten er god, men sjøen er dårlig beskyttet mot forurensning. Det er stort forurensningspress fra E18, E6 og jernbanen, og overflatevann fra disse drenerer alle ned til Gjersjøen. 8

9 de siste ti årene. Det gjør at det heller ikke har vært store VA-utbygginger. Det har likevel skjedd mye på vannsiden i denne perioden. Kommunen har bygd nytt vannverk Naugfoss sammen med Larvik kommune. Dette ble åpnet i mai 2012 og forsynte først bare Steinsholt-området, men da det gamle vannverket for Svarstad brant ble det lagt ny ledning fra Naugfoss til Svarstad. Nå er Naugfoss kommunens eneste kommunale vannverk. Kommunen har to avløpsrenseanlegg, ett i Svarstad og ett i Steinsholt. Svarstad er fra 1977 og renovert i 1990, mens Steinsholt er fra Begge anleggene er i god skikk. Drammen: Begynnelsen på Drammens nyere VA-historie begynte med Miljøpakke Drammen i perioden Det ble da laget en kloakkrammeplan som innbefattet en omfattende sanering av avløp i Drammen og nabokommunene, for å få en renere elv og fjord. Etter 1995 skjedde det forholdsvis lite på VA-siden i flere år. Politikerne var imot store og omfattende planer som de mente la for mye bånd på utviklingen. Det var avfall som sto i fokus på miljøsiden. Fra begynnelsen av 2000-tallet kom VA høyere på den politiske agendaen igjen. Det ble for første gang laget en hovedplan for VA. Vann og avløp har nå blitt en integrert del av de store byutviklingsprosjektene. De største prosjektene i de senere årene har vært: Byutvikling av Bragernes torg, Strømsø torg og Elvebreddene; sanering av fellessystem i Nybyen til separatsystem og installering av tilbakeslagsventiler og oppgradering av avløpsrenseanlegget på Solumstrand. VA-etaten i Drammen har 36 medarbeidere og drifter renseanlegget og pumpestasjonene. Selve ledningsnettet driftes av et driftselskap, Drammen drift. Kommunen kjøper drikkevannet av Glitrevannverket, som er interkommunalt vannverk. Kommunen har i tillegg til egen driftsavdeling en utbyggingsavdeling som heter «Byprosjekter». Den avdelingen er byggherre for omtrent alle VAutbygginger i Drammen. De fleste prosjekter blir satt ut på entreprise. Drammen drift foretar akutte reparasjoner på nettet. Lardal: Lardal har hatt en helt stabil befolkning Lardal er en ung kommune i et VA-perspektiv. Alle ledninger er fra 1950 og senere. Før det var det bare private løsninger. På 60-tallet og på 80-tallet ble det lagt mye nytt. Det har vært få skader og reparasjoner. På 50-tallet ble det lagt støpejern. De er i bra stand uten mye korrosjon. Senere ble det lagt PVC og PE. Det ble ikke brukt omfyllingsmasser på den tiden. Det gjør at det er enkelt å påvise lekkasjer man kan se vannet komme opp av bakken. På avløp er det også et ungt nett. Det er fortsatt mange som har separate avløpsløsninger. Lardal har også en del hyttefelt med separate løsninger. Det er ingen kommunale overvannssystem annet enn i boligfelt. Overvannshåndteringen er enkel fordi man stort sett benytter de naturlige systemene. Siden kommunen er en dal med en elv i bunnen, er det god, naturlig drenering. Det planlegges et nytt boligfelt, og da skal det legges til rette for overvannshåndtering. Larvik: Befolkningen har økt fra til siden 2000, en moderat vekst. Kommunen ønsker seg en vekst på ca. 1,5 prosent årlig, for å få flere innbyggere å dele utgiftene på og øke skatteinngangen. Boligbygging, med tilhørende VAutbygging, er derfor nødvendig. Larvik har ca km ledning, tre renseanlegg og fire vannverk. VAR-etaten lager hvert fjerde år en KOU en kommunal offentlig utredning om vann og avløp til kommunestyret. Denne utredningen skal underbygge det rådmannen foreslår senere i fireårs-perioden. Larvik er ikke med i noe formelt samarbeid om VA med andre kommuner i Vestfold, med unntak av Naugfoss vannverk sammen med Lardal. Larvik er litt spesiell ved at kommunen har hatt veldig mye asbestsementledninger på drikkevannsnettet, og fortsatt har en betydelig del (noe under 10 prosent av hele nettet ca. 70 km). Det er stort behov for å skifte ut disse fordi de har dårlig kvalitet. Ledningene er lagt fra slutten av 9

10 50-årene til 70-årene. Det lå en en-gros-bedrift som forhandlet asbestsementrør i Larvik i den perioden, det er antagelig derfor akkurat denne kommunen har så mye av dette rørmaterialet. 7,5 km asbestledning har blitt skiftet hvert år ved utblokking (spredtbygd strøk, kostnad 2000 kroner/m) og graving (tettbygde strøk, kostnad kr/m). De har tatt de spredtbygde områdene først. Råvannskilden for byen er Farrisvannet, som har rikelig kapasitet. I tillegg kommer Naugfoss vannverk som ligger i Lardal kommune. Avløpsnettet i Larvik er til dels i en veldig dårlig tilstand. Det ligger fortsatt en del glaserte leirrør lagt i årene I tillegg er det mye gamle betongrør. Larvik ligger på etterskudd når det gjelder utskiftning av ledningsnettet. Den var omtrent på null inntil for år siden. Sandefjord har f.eks. startet mye tidligere med å skifte ut sitt ledningsnett. VA-etaten foreslår en stor grad av utskifting på avløpsnettet i årene som kommer, og politikerne er positive til det. Noen områder har for dårlig kapasitet på avløpsnettet pga. boligbygging og planlagt næringsbygging. Larvik har en del fellessystem i de gamle bydelene. Dette blir rehabilitert eller reparert hvis de likevel graver i de aktuelle gatene. Som figur 4 nedenfor viser, varierer gebyrene for Tilknytningstettheten til vann- og avløpsnettet viser ingen direkte sammenheng med innbyggertall eller befolkningsvekst Kommunenes lønnsutgifter til vann og avløp viser ingen direkte sammenheng med innbyggertall eller befolkningsvekst 10

11 3. Gebyrer vann og avløp mye mellom de åtte kommunene, slik som de gjør for hele landet. Når det gjelder vannforsyning, ligger Lardal på topp med 6312 kroner per abonnent, og Ullensaker ligger på bunnen med 1170 kroner per abonnent. For avløpstjenester er Lardal på topp sammen med Hobøl med 5000 kroner per år, mens Ullensaker også her ligger lavest med 2777 kroner per abonnent. Det finnes flere KOSTRA-parametre som sier noe A - Årsgebyr for vannforsyning Kroner B - Årsgebyr for avløpstjenesten Kroner Figur 5. Gebyrer for vannforsyning (A) og avløpstjenester (B) i de åtte kommunene i perioden 2003 til Figuren viser kroner per abonnent, uten merverdiavgift. Kilde: KOSTRA, SSB 11

12 Fredrikstad har lave gebyrer både for vann og avløp, ca kroner til sammen i 2010, og avløpsgebyret har faktisk gått ned de siste årene. Grunnen til det er at kommunen har hatt ganske store VA-fond å trekke på. De har derfor ikke hatt behov for å øke gebyrene, og siden det ikke er adgang til å bygge opp fond i mer enn fem år, måtte gebyrene settes ned i en periode. Denne fondsoppbyggingen var ikke planlagt den skyldes at rentenivået i flere år har vært mye lavere enn de hadde regnet med. Men nå er fondet brukt opp, og gebyrene kommer etter hvert til å øke. Det har ikke vært vanskelig å få forslag til nye investeringer og medfølgende gebyr-økninger gjennom politisk. Fredrikstad har også svært lave tilknytningsgebyrer bare ca kroner. Det skyldes at det fortsatt er ca av nærmere boliger som ikke er tilknyttet kommunalt vann og avløp. Kommunens kostnader når disse knyttes til er å registrere ny abonnent i fakturasystemet og skanne inn rørleggermeldingen. De krever ikke annet bidrag fra disse abonnentene. Hobøl: Gebyrene for vann og avløp ligger høyt i Hobøl. Det spesielt høye avløpsgebyret i skyldes ny trasé fra Elvestad til Ringvoll renseanlegg. Politikerne ønsker ikke at gebyrene skal bli høyere enn de er nå. VA er 100 prosent selvkostfinansiert. Det har ikke vært vanskelig å få gjennom gebyrøkninger politisk. Tilknytningsgebyrene, kroner for vann og kroner for avløp, dekker kostnadene ved tilknytning. For øvrig er økonomien i Hobøl dårlig kommunen har stått på ROBEK 2 -listen i 10 år. Alle kostnader til VA må derfor dekkes gjennom gebyrene. Ullensaker. Årsgebyrene er svært lave i forhold til landsgjennomsnittet. Det skyldes til dels at en del eksisterende vannforsyningsanlegg er nedskrevet og at det har vært lite nyinvesteringer i kommunal regi. Som følge av befolkningsveksten bygges det mye nyanlegg på vann og avløp av private utbyggere som etterpå overtas av kommunen. Sanering/ utskifting av gammelt avløpsnett har gått langsomt, noe som stedvis fører til kapasitetsproblemer på nettet. På vannledningsnettet har graden av utskifting vært større enn på avløpsnettet. Det har vært skiftet vannledning på lange strekninger der det er spredt bebyggelse hvor det ikke har vært aktuelt å skifte avløp, eller hvor det er lokale avløpsløsninger. Med fremtidige investeringer i nytt vannbehandlingsanlegg med tilhørende ledningsnett, er gebyrene på vei opp. VA-etaten foreslo en økning i årsgebyret for vann på 20 prosent for 2013, men politikerne vedtok 12 prosents økning. Tilknytningsgebyret er rundt kroner til sammen for vann og avløp for en vanlig enebolig og dekker de reelle kostnadene. Sørum. Gebyrene har økt omtrent 100 prosent siden 2002 for både vann og avløp. Gebyrene er nå 3391 kroner for vann og 4270 kroner for avløp, noe som er høyere enn landsgjennomsnittet. I 2004 var det bare 70 prosent dekningsgrad ved selvkost. Tjenesten ble subsidiert over det kommunale budsjettet. Det hadde da vært underdekning i flere år allerede. Kommunal- og regionaldepartementet ville ikke godta at dette fortsatte. Kommunen måtte derfor begynne å hente inn underskuddet gradvis. Men dette har av flere grunner gått saktere enn planlagt. I 2005 kom korrupsjonsskandalen ved Nedre Romerike Vannverk som Sørum er medeier i, og da var det politisk umulig å øke gebyrene. I 2007 var det kommunevalg, og da er gebyr-økninger ikke en god sak. Økningene begynte derfor først med budsjettene i 2008 og Akkurat nå er det 18 prosent overdekning på avløpsgebyret fordi det bygges opp fond til å betale det nye renseanlegget. Men avløpsgebyret må økes ytterligere for å bekoste dette. Tilknytningsgebyrer er ca for vann og for avløp, et nivå som dekker de reelle kostnadene. Nye VA-anlegg bygges stort sett ut ved feltutbygginger, og utbygger bekoster anleggene som deretter overtas vederlagsfritt av kommunen. Oppegård. Gebyrene er høye i Oppegård: Vann koster 4462 kroner per abonnent i 2013, som er en firedobling siden 2002, og avløpsgebyret er på 4332 kroner nær fordoblet siden Kommunen har valgt ikke å la etterslepet gå for langt. Politikerne har vært veldig positive til å bruke mer penger på VA. De har støttet de aller fleste forslag fra administrasjonen. Befolkningen er også veldig opptatt av vannkvalitet i Oppegård. Det skyldes at både Oslofjorden og vassdragene og innsjøene i 12

13 kommunen brukes mye til rekreasjon. Forurensning synes og reduserer bruksmulighetene. Innbyggerne vil gjerne ha badevannskvalitet i Kolbotnvannet. For tilknytningsgebyr har Oppegård en lav sats (vann og avløp ca kroner hver) og en høy sats (vann og avløp ca kroner hver). Dersom eiendommen må betale andel av opparbeidelseskostnader, noe som er vanlig i nye boligfelt, benyttes lav sats. Drammen: Gebyrer både for vann og avløp er på litt over 6000 kroner til sammen i 2013 (2425 kroner for vann og 4351 kroner for avløp), som er omtrent midt på treet i landsmålestokk. Vanngebyret er omtrent doblet siden 2002, mens avløpsgebyret har økt med 65 prosent. Det har ikke vært noe problem å få økningene gjennom hos politikerne, og det har ikke kommet klager fra abonnentene så langt. Gebyrene kommer fortsatt til å øke i årene framover. De gikk opp ni prosent på avløp og seks prosent på vann fra 2012 til Drammen har nå nesten 100 prosent vannmålerdekning, slik at folk betaler for akkurat det de bruker. Drammen har lavt tilknytningsgebyr, ca kroner for hhv. vann og avløp. Det er for å være konkurransedyktig i forhold til nabokommunene i konkurransen om nye innflyttere. Alle kostnader har blitt tatt over VAgebyrene, ingen ting over kommunale budsjetter. Lardal: Gebyrene i Lardal er de høyeste i Vestfold og i landet. Lardal lå på Norgestoppen for vanngebyret for noen få år siden. Det oppleves som litt vanskelig at gebyrene er så høye. Det pågår en politisk debatt om dem hele tiden. Før 2010 dekket ikke gebyrene full selvkost i Lardal dette for å holde gebyrene nede. Tilknytningsgebyrene er satt ut fra anbefalinger hos Norsk Vann, ikke for å dekke reelle kostnader. Kommunen har ikke regnet selvkost på tilknytningsgebyrene på mange år. Politikken er at kommunen er veldig forsiktig med å pålegge tilknytning til kommunalt VA-nett. Mange eiendommer har private brønner og separate avløpsanlegg, og siden gebyret er så høyt ønsker de å fortsette med det. For å «lokke» flere til å knytte seg til tilbyr kommunen gratis tilknytning (dvs. tilknytningsgebyr = 0) ut Bedriftene får en gradvis avtagende pris med økende vannmengde de bruker. Dette er for å gjøre det attraktivt for dem å bli i Lardal. Disse betingelsene gir konkurransedyktige vilkår i forhold til mange andre kommuner i landet. Lardal har to faste vanngebyrer: grensen går på 70 m2. Det er naturligvis også mulig å installere vannmåler. Larvik: Gebyrene for vann og avløp er i 2013 på 5952 kroner til sammen, noe som er godt under landsgjennomsnittet. Det er liten diskusjon om størrelsen på gebyrene blant politikerne nå, men det var mye diskusjon for ca. 15 år siden. Den gangen var politikerne usikre på hva gebyrene egentlig gikk til. Tidligere var det også noe underdekning, dvs. at deler av utgiftene til VA ble dekket over det kommunale budsjettet. Slik er det ikke lenger. Kommunen har finansiert investeringene i VA med låneopptak, men siden rentenivået har vært så lavt lenge har det holdt gebyrene lave. De har til og med hatt en viss overdekning på grunn av det. Årsgebyrene er høyest i små kommuner med få innbyggere Lave gebyrer er et tegn på at det er mange å dele utgiftene på, eller at det i liten grad skjer oppgradering og nyinvesteringer på nettet 2 ROBEK - Register for betinget godkjenning og kontroll (ROBEK) er et register over kommuner og fylkeskommuner som grunnet økonomisk ubalanse krever statlig godkjenning på låneopptak og investeringer som vil føre til langsiktige utgifter. 13

14 4. Tilstanden på ledningsnettet om tilstanden på ledningsnettet. For vannledninger er det særlig lekkasjeprosenten, vannforbruket i husholdningene og graden av fornyelse, mens det for avløp er spillvannsnettets alder, graden av fornyelse og antall kloakkstopper på nettet. Også her er det til dels stor variasjon mellom kommunene. For enkelte år har noen kommuner ikke rapportert inn det påfølgende årets tall er da satt inn der. KOSTRA-tallene avviker i mange tilfeller betydelig fra hva kommunene rapporterer inn til Norsk Vanns benchmarking. Prosent ikke bokført vann/lekkasje Prosent Figur 6. Lekkasjeprosent på vannledningsnettet i de åtte kommunene i perioden Kilde: KOSTRA, SSB. I Fredrikstad er lekkasjeprosenten høy, over 40 prosent, så det har vært påkrevet å gjøre noe med nettet en god stund. Hovedproblemet er utvendig korrosjon av gamle støpejernsrør. Det er mye marin leire i grunnen. Plastrørene fra 70-tallet holder seg bra. I de senere årene har fornyelsestakten økt betydelig. Fornyelse av gammelt ledningsnett ble også utført tidligere, men ikke i så stor skala som nå. Grunnen er at det har blitt nedprioritert i forhold til andre ting som også har vært nødvendig å gjøre. Tidligere gikk en større del av investeringen til utvidelse og forsterkning av ledningsnettet. Fram til 2000 gikk mye av VA-investeringene til områder av kommunen som ikke hadde kommunalt vann og avløp. Vannlekkasjeprosenten vil gå ned etter hvert som det eldre nettet blir sanert. Hobøl: Lekkasjeprosenten er grovt anslått til 20 prosent, som er det samme som har vært rapportert til KOSTRA de siste 10 årene (se figur 3). Med andre ord har ikke Hobøl noen detaljert oversikt over lekkasjene. De arbeider mye med å få lekkasjetallet ned. Ullensaker har usedvanlig lav lekkasjeprosent bare 16 prosent i følge KOSTRA, noe høyere i følge benchmarking-rapporten til Norsk Vann. Den har sunket fra 28 prosent i 2001, som heller ikke var spesielt høyt etter norske forhold. Årsaken til det er høy befolkningsvekst som gir økt belastning på kommunens eneste vannverk fra I tillegg forsyner vannverket en del av nabokommunen Nannestad med vann. Kapasiteten er nå helt sprengt. 14

15 Råvannskilden er Bjertnessjøen som ligger på Romeriksåsen i Nannestad. Den har et inntak på bare 12 meter og har dårlig råvannskvalitet, og kapasiteten er omtrent fullt utnyttet. Det har derfor vært nødvendig å holde lekkasjenivået så lavt som mulig. Det er også strenge vanningsrestriksjoner om sommeren. Kommunen har et beredskapsanlegg hvor det kan pumpes grunnvann inn på ledningsnettet. Dette benyttes hvis det er krise og kommunen ikke makter å holde vannstanden i høydebassengene oppe, som for eksempel ved større vannlekkasjer eller på varme sommerdager hvor vannforbruket plutselig øker. Et nytt vannverk med Hurdalsjøen som kilde er under planlegging. Til tross for at Norges største grunnvannsreservoar ligger i Ullensaker er det ikke aktuelt å bruke dette til permanent vannforsyning. Sørum har rapportert en lekkasjeprosent på 18 til KOSTRA, noe som er relativt lavt. Foretaket tror det virkelige lekkasjetallet kan være høyere, pga. måten det rapporteres på. Sørum har satset mye på å redusere lekkasjer de siste årene. Lekkasjeprosenten på KOSTRA var 35 prosent i Vannet kommer fra Glomma, så det er nok vann, og leveres av Nedre Romerike Vannverk (NRV). Alle næringsvirksomheter har vannmåler, og en god del private husholdninger. Det er et mål at alle abonnenter skal ha vannmåler. I tillegg er det et stort privat vannverk i kommunen Blaker vannverk (Blaker var tidligere egen kommune), med vann fra Asketjern. Det var 1246 abonnenter i Oppegård: Kommunen tar vann fra Gjersjøen og har et eget vannverk med høydebasseng. Det er rikelig med vann, men sjøen er dårlig beskyttet mot forurensning. Lekkasjeprosenten på vannforsyningsnettet var i følge KOSTRA 52 prosent, men VA-etaten mener det reelle tallet er 43 prosent. Kommunen har arbeidet bevisst for å få ned lekkasjene de senere årene. Drammen: Lekkasjeprosenten på vannledningsnettet i Drammen var på over 50 prosent i 2010 og 47 prosent i 2011, også dét høyt både blant våre åtte kommuner og i landsmålestokk. Lekkasjereduksjon har vært nedprioritert i forhold til avløpssanering og utbyggingsprosjekter. Men kommunen har nå kommet i gang med arbeidet med å redusere lekkasjetapet. Hovedutfordringen er å sikre tilstrekkelig drikkevannsforsyning. Drikkevannskilden er Glitrevannet i Drammensmarka, og den vil kanskje ikke være stor nok på sikt. Å bygge et nytt vannverk vil være veldig dyrt, så å redusere lekkasjene kan være et bedre alternativ. Drammen samarbeider med ni andre kommuner i regionen om drikkevannsforsyningen «Godt Vann Drammensregionen». Det er laget en VA-hovedplan for alle de ni kommunene som deltar i samarbeidet: Drammen, Lier, Røyken, Hurum, Modum, Sande, Svelvik, Nedre Eiker og Øvre Eiker. Lardal: Selv om nettet er relativt ungt er lekkasjenivået på 32 prosent. Kommunen arbeider nå med å få ned lekkasjene. Larvik: Lekkasjeprosenten er høy ca. 40 prosent. Kommunen driver lekkasjesøking i egen regi. De har ikke noe spesielt mål for hvor lavt de ønsker lekkasjenivået. Men det koster mye å rense og pumpe, og mye fremmedvann inn på avløpsnettet er et problem, så målet er å få den betydelig ned. Lekkasjetallene som er rapportert i KOSTRA er ikke helt riktige. Ikke alle kommunene har et sikkert anslag for lekkasjeprosenten. 15

16 Husholdningenes forbruk Tallene for husholdningenes forbruk av vann varierer veldig både mellom kommunene og over perioden. Det skyldes at tallene delvis er basert på grove anslag, men at installasjon av vannmålere etter hvert har gitt et mer realistisk bilde av forbruket. Samtidig setter kanskje noen kommuner forbruket urealistisk høyt, slik at beregnet lekkasjeverdi dermed blir for lavt (se figur 5 ovenfor). Anslått husholdningsforbruk av vann Liter/person/døgn Figur 7. Anslått vannforbruk i husholdningene i de åtte kommunene i perioden Kilde: KOSTRA, SSB. 16

17 Fornyelse av ledningsnett I figur 8 nedenfor er det store variasjoner vedrørende fornyelse av ledningsnett. Tallene for vannledningsnettet strekker seg ikke lenger enn til 2011, fordi mange kommuner ikke har rapportert for Hobøl er utelatt i figur 7B på grunn av meget høye tall (33 prosent i 2006 og 25 prosent i 2007 og ellers 0). I Sørum har det vært etterslep i oppdateringen av ledningskartverket i flere år. Derfor stemmer ikke tallene helt for kommunen, verken for vann eller avløp. A - Andel fornyet vannledningsnett, gjennomsnitt siste tre år Prosent B - Andel fornyet spillvannsnett, gjennomsnitt siste tre år Prosent Figur 8. Utskiftningstakt for vannledninger (A) og spillvannledninger (B) i de åtte kommunene. Kilde: KOSTRA, SSB 17

18 Tilstand på ledningsnett De åtte utvalgte kommunene har, med unntak av Hobøl, en jevn utvikling i antall lekkasjereparasjoner på vannledningsnettet i perioden Det samme er også utviklingen i forhold til kloakk- stopper, med unntak av Fredrikstad og Larvik. Den nasjonale trenden er at det er en moderat vekst i ledningsfornyelse og at antallet kloakkstopper går ned, ifølge SSB (Kommunalt avløp, 2012). A - Antall lekkasjereparasjoner på vannledningsnettet Antall/km ledningsnett B - Kloakkstopper i ledninger og kummer Antall kloakkstopper per km ledning Figur 9. Kostra-indikatorer for tilstanden på ledningsnettet for henholdsvis vann (A) og avløp (B). Kilde: KOSTRA, SSB 18

19 5. Bemanning, rekruttering og konsulentbruk. Rekrutteringen til VA-bransjen er for lav i hele landet i forhold til behovet. Også flere av de åtte kommunene erfarer dette. Fredrikstad opplyser at kommunen er attraktiv på arbeidsmarkedet. De har ikke problemer med å få besatt stillinger. Søkerne har utdanningsbakgrunn fra NTNU, NMBU (tidligere UMB) og ingeniørhøgskoler. Enkelte er nyutdannet mens andre har relevant arbeidserfaring. De har ikke ansatt utlendinger eller fått mange utenlandske søkere. De registrerer imidlertid at mange andre har vanskeligheter med å rekruttere. Det er mangel på både ingeniører og sivilingeniører med VAutdannelse. Mangelen på ingeniører er et større problem enn mangelen på sivilingeniører det er ofte tilstrekkelig med ingeniørkompetanse. For begge kategorier gjelder at lønnen i mange år har vært lavere enn i privat sektor. I tillegg har mange mindre kommuner lite fagmiljø, og mange kommuner har ikke andre attraktive ting å tilby heller. Fredrikstad bruker en god del konsulenttjenester. De har en fast rammeavtale for prosjekteringsoppgaver med fem ulike konsulentfirmaer. Men konsulentene merker også at det er vanskelig å rekruttere til faget. De henter inn fra Sverige og Danmark. Hobøl har heller ikke hatt problemer med å rekruttere. Det arbeider fire som ganske nylig har blitt ansatt på avdelingen nå. De fikk en del søkere til stillingene. Det søker også utlendinger. De har ansatt en eiendomsforvalter fra Sverige. Hobøl bruker en del konsulenttjenester til prosjekteringsoppgaver. Den ansatte vi intervjuet var nyutdannet selv med eksamen fra Hans synspunkt på rekruttering er at kommuner har dårlig rykte blant studentene. For eksempel at det er dårlig lønn, noe som ikke stemmer for nyutdannede. Begynnerlønnen er konkurransedyktig, men ikke senere lønnsnivå. Han synes VA-studiet manglet mer naturrelaterte og samfunnsrelaterte fag i forhold til en slik jobb som han har. De lærte bare teknologi og beregningsmetoder. Ullensaker: Bemanningssituasjonen har vært vanskelig i lang tid. Det har vært vanskelig å rekruttere og det er vanskelig å beholde de ansatte. På planavdelingen er det flere vakante stillinger. Nyutdannede kommer, men søker seg fort over til andre kommuner eller andre arbeidsgivere. Det skyldes delvis at Ullensaker tilbyr lavere lønn enn nabokommunene. Noen av de ansatte har gått til Gardermoens eget VA-selskap. Noen har gått til nabokommunen Nannestad, og noen til Oslo kommune. De får en del utenlandske søkere, men få av disse er innkalt til intervju, da det ofte svikter på norskkunnskapene. Det har ikke vært mange svenske søkere, selv om mange svensker arbeider på flyplassen. Som en konsekvens av dette må mange oppgaver settes ut til konsulenter. Sørum: Det har stort sett gått greit å rekruttere i Sørum. Det har vært litt vanskeligere det siste året, særlig når de ønsker folk med mye prosjekteringserfaring. Da konkurrerer de direkte med konsulentbransjen, som har høyere lønninger. Men når de rekrutterer litt «utenfor boksen», dvs. bredere enn tradisjonell VA-ingeniør, f.eks. folk med «miljøbakgrunn», går det greit. Foretaket klarer også godt å holde på folk. Foretakets politikk er å ha «konkurransedyktig» lønn, men man skal ikke være lønnsledende. De bruker også trainee-ordningen på Romerike, startet i 2008, mye (Tekniske tjenester Romerike trainee). Sørum får utenlandske søkere til ledige stillinger og har også ansatt flere utlendinger: en danske, en tysker og en polakk. Gjennom traineeordningen kommer det også søkere som har studert i Norge men som opprinnelig kommer fra Asia og Afrika. Oppegård: Rekruttering er veldig vanskelig fordi kommunen ligger midt i et pressområde med både andre kommuner og konsulentfirmaer å konkurrere med. De får utenlandske søkere og har ansatt en iraner og en tysker. De snakker godt norsk, hvilket er viktig når man skal kommunisere med publikum og egne medarbeidere. Å kunne norsk er en forutsetning, fordi man må kunne kommunisere med alle aktørene. Drammen: Drammen får god søkning, men ikke så mange med spesifikk VA-bakgrunn. De har derfor ansatt en del med biologisk og kjemisk bakgrunn og lært dem opp videre. Norsk Vann tilbyr en rekke kurs som de bruker som etter- og videreutdanning. Siden Drammen kan tilby et stort fagmiljø, vinner de konkurransen mot de mindre nabokommunene om arbeidskraften. Man ser den samme trenden blant konsulentfirmaene. De små blir kjøpt opp av de store, fordi små miljøer ikke er attraktive nok faglig sett. Drammen bruker en god del konsulenttjenester, og prosjekterer ingenting i egen regi. Drammen har ansatt flere utenlandske søkere, blant annet fra Tyskland og østeuropeiske land. Det er en forutsetning at de behersker norsk. 19

20 Lardal: Det er for tiden med hensikt en ubesatt stilling for VA-ingeniør i planavdelingen. Det er vurdert slik at det er for få oppgaver til å fylle en hel stilling. Det er få langsiktige planer for VA-siden det er lite vekst og forandringer i kommunen, og det er tilstrekkelig å kjøpe konsulenttjenester til dette. Rekruttering generelt går stort sett greit. Larvik: Kommunen har problemer med å skaffe nok ingeniører og prosjektledere. De har hatt en trainee-ordning med 11 andre Vestfoldkommuner som var vellykket, men den er likevel avsluttet nå. Etaten ønsker å øke antall prosjektledere. Det er vanskelig med rekruttering til vann og avløp i hele Vestfold. Det går lettere dersom de søker etter folk med en annen bakgrunn enn VA-teknisk. Larvik får en del utenlandske søkere til sine stillinger, men mangelen på norskkunnskaper er en hindring for at de kan ansettes. Larvik bruker derfor en god del konsulenttjenester. De har rammeavtale med fem firmaer. All prosjektering foregår der. Rekruttering er vanskeligst i kommuner som ligger nær de store byene, og som må konkurrere både med dem og de private konsulentfirmaer om arbeidskraften. For de andre kommunene går det lettere, og for flere av dem er rekruttering uproblematisk 20

21 6. Klimaendringer, flom og overvann Vann- og avløpssektoren har vært pekt ut som en av de sektorene som kommer til å bli mest berørt av klimaendringer og nye nedbørsmønstre. Vi har derfor spurt de åtte kommunene hvordan de opplever dette og hva de gjør for å tilpasse seg. Fredrikstad: Kommunen merker endret nedbørsmønster godt. Det har blitt flere korte, kraftige regnskyll. Fredrikstad har opplevd flere flommer de siste årene, særlig stor var den 31. juli Mange områder har hatt gjentatte episoder med kjelleroversvømmelser. Hobøl: Flom har ikke vært noe problem i Hobøl, men det kommer en del smeltevann fra store veier riks- og fylkesveier om våren. De har også hatt noen få kjelleroversvømmelser. Begge disse forholdene er utbedret nå. Ullensaker: Kommunen har ingen flomutsatte områder. Lokal overvannshåndtering er aktuelt i nye byggefelt. Sørum: Klimaendringer er et tema, men kommunen er ikke så veldig flomutsatt. Elvene Glomma og Leira kan av og til gå over sine bredder; Leira er det største problemet. Styrtregn er et større problem enn flom. Det er et generelt krav om å dimensjonere alle overvannsanlegg helt fram til utløp i elv eller vassdrag. Det brukes en god del fordrøyning, men ikke lokal infiltrasjon siden det er leire i grunnen. Sørum bruker nye veiledere fra Norsk Vann med anbefalinger for dimensjonering av overvannsanlegg, men stort sett kjøper de prosjekteringstjenester fra konsulentbransjen. Oppegård: Flom er ikke noe stort problem i kommunen. De har ingen store elver og har ikke ledningsnett ved kysten. Men overvannsnettet (og stedvis avløpsnettet) blir av og til overbelastet ved kraftige regnskyll. Overvann er en utfordring pga. mye fortetting. Kommunen krever fordrøyningsløsninger og særskilte løsninger for håndtering av overvann ved nye utbygginger. I utgangspunktet skal alt overvann håndteres på egen tomt - det skal ikke føres til vassdrag eller inn på det eksisterende overvannsnettet uten at fordrøyningstiltak er vurdert og gjennomført. Drammen: Byens beliggenhet i bunnen av en dal ved Drammenselva, som har et stort nedslagsfelt, gjør at den er utsatt for både flom og store overvannsmengder. Drammen ble imidlertid ikke berørt av flommen i august Den skyldtes et helt lokalt regnvær lokalt over nabokommunen oppstrøms elva, Nedre Eiker. Det arbeides med å utvikle en overvannsstrategi for Drammen kommune. De siste ti årene er det gjort betydelige tiltak for å redusere risiko for kjelleroversvømmelser. Disse tiltakene har hatt god effekt. Videre gjøres det en innsats innen datamodellering av avløpsnettet nedbørsmålere og værstasjoner i kommunen. Mye kartlegging og målearbeid er satt bort til konsulentselskaper. Lardal: Flom har ikke vært noe problem i Lardal. Bebyggelsen ligger ikke slik til at den er utsatt fra flom i elva. Det flommer over jorder og kommunale veier av og til, men ikke over hus. De har ikke hatt noen kjelleroversvømmelser, og bare mindre problemer ved styrtregn. Kommunen tar hensyn til klima i planlegging og beredskap. Larvik: Flom fra Lågen eller andre vassdrag er ikke noe problem i Larvik. Bebyggelsen ligger ikke slik til at den blir rammet av flom. Problemet er kraftige styrtregn i urbane områder. Det er for dårlig kapasitet på avløpsnettet. I 2012 var det 98 kjelleroversvømmelser. VA-etaten tenker mye på hvordan de skal legge inn hensynet til klimaendringer og nedbørsmønstre i sin VA-norm. De har studert Klimatilpasningsutvalgets rapport fra 2010 nøye. Modellene som kommer fra NVE og andre fagetater er svært usikre og går ikke helt ned på lokalt nivå, så de legger vekt på egne erfaringer. Klimaendringer er tema på faglige møter. Larvik er medlem av Norsk Vann, og de får en del materiale derfra. Ved dimensjonering legger på anslagsvis 40 prosent på dimensjon etter dagens belastning. Alle kommunene tar klimaendringer inn i planlegging og beregninger. Flere av kommunene har erfart kraftige styrtregn, flom, kjelleroversvømmelser og tilbakeslag av avløpsvann 21

22 7. VA-normer og samarbeid med andre kommuner Det er til stor praktisk ulempe både for entreprenører og konsulentfirmaer at norske kommuner har så mange forskjellige normer. Norsk Vann har satt i gang et arbeid for en felles norm og utarbeidet et forslag til norm som kommunene kan bruke (Norsk Vanns norm), men det er langt igjen til at denne er brukt av de fleste kommuner. Vi har spurt de åtte kommunene hva slags VA-norm de bruker og hva slags samarbeid de har med andre kommuner. Fredrikstad: Fredrikstad bruker Norsk Vanns norm med enkelte lokale tilpasninger. Allerede for 15 år siden gikk Fredrikstad sammen med en del andre Østfold-kommuner om en felles Østfold-norm. Det er denne normen Norsk Vann har brukt som modell for sin norm. Fredrikstad forsyner Hvaler kommune med drikkevann og renser avløpsvannet fra Hvaler. Sarpsborg kommune renser avløpsvann fra den helt nordligste delen av Fredrikstad. Fredrikstad har felles reservevannledning med Moss og Sarpsborg. Disse tre byene kan forsyne hverandre med drikkevann om det skulle bli nødvendig. I tillegg deltar de på faglige møteplasser. Fredrikstad er medlem av Norsk Vann og er også en VASK-kommune. VASK (VA i Store Kommuner) er et VA-samarbeid mellom de 10 største kommuner i Norge. Disse kommunene møtes én gang årlig for å utveksle erfaringer og drøfte saker av felles interesse på vann- og avløpsområdet. Hobøl: Hobøl har en egen VA-norm. De er nå i dialog med driftsassistansen i Østfold om å gå over til en norm som kan være felles for flere kommuner i Østfold. De ønsker å prøve det ut. Hobøl har flere typer samarbeid med andre kommuner. De har en felles innkjøpsordning med åtte andre nabokommuner. De er også med i det kommunale samarbeidet om Morsa-vassdraget. Deltakere her er kommunene Enebakk, Ski, Vestby, Ås, Frogn, Spydeberg, Hobøl, Våler, Moss, Rygge og Råde. Målet for arbeidet er å bedre vannmiljøet og vannkvaliteten i Morsa-vassdraget. I Hobøl er dette Vansjø/Høbøl- og Hobølvassdragene. Hobøl deltar også i interkommunalt samarbeid om energibruk. Ullensaker har felles VA-norm med de andre kommunene på Romerike, også kalt Romeriksnormen. Denne normen brukes av alle kommunene på Romerike unntatt Skedsmo, Lørenskog og 22

23 Rælingen. Det diskuteres uformelt om de skal gå over til Norsk Vanns norm. Skedsmo og Lørenskog hadde tidligere hver sin norm, mens Rælingen brukte Romeriksnormen. Nå har disse tre gått sammen om en felles norm. I tillegg har Ullensaker kommune en egen norm for utførelse av kloakkpumpestasjoner. De kommunene som er sammen om VA-normen samles en gang i året for å oppdatere og revidere den. Utover det har Ullensaker lite samarbeid med de andre Romerikskommunene med unntak av Nannestad kommune. De eier blant annet sammen det interkommunale vannverket Univann, Ullensaker 80 prosent og Nannestad 20 prosent. Det har også vært diskutert å slå sammen de tekniske etatene i de to kommunene. Nannestad er interessert i det, mens Ullensaker har vært mer restriktive. Sørum bruker Romeriksnormen. Kommunen har også mye annet samarbeid med nabokommunene: Veg-norm, Veglys-norm, Grave-norm, Nedre Romerike Vannverk (NRV) og det nye renseanlegget. Det varierer hvilke kommuner som er med i hva slags felles arrangementer. Foretaksledelsen tror det går mot mer formalisert samarbeid mellom de tekniske etatene i kommunene på Romerike (og andre steder) med tiden. De mener det kommer til å skje før vi får kommunesammenslåinger. Det er en fordel med større faglige miljøer. Små kommuner klarer så vidt å gjøre minimum, og mer enn det er ikke å tenke på. Det er ingen plass for større ambisjoner. Oppegård har sin egen norm, men har ellers mye samarbeid med nabokommuner: De har reservevannsløsning sammen med Oslo og Ski, leverer drikkevann til Ås og fører avløpsvann til Nordre Follo Renseanlegg og Bekkelaget renseanlegg i Oslo. De deltar i fagrådet for indre Oslofjord. Muligheten av å danne et større felles fagmiljø for VA, for blant annet for å lette rekrutteringen, har vært diskutert i mange år, men det har så langt ikke blitt noe av et evt. samarbeid med andre kommuner om en felles VA-etat. Drammen Drammen har deltatt i arbeidet med å utvikle en felles VA-norm for Drammensregionen felles for 9 kommuner (Drammen, Lier, Røyken, Hurum, Modum, Sande, Svelvik, Nedre Eiker, Øvre Eiker). Den følger til dels Norsk Vanns forslag til VAnorm, men er i en del tilfeller mer detaljert. Den har også i noe større grad utformingskrav i stedet for funksjonskrav. Drammen deltar i det interkommunale programsamarbeidet «godt vann Drammensregionen» og eier Glitrevannverket sammen med flere nabokommuner. De deltar også i VASK-samarbeidet med de ti største kommunene i landet, blant annet Fredrikstad. Ledelsen i VA-etaten mener 428 separate VA-etater i Norge ikke kommer til å være mulig i lengden, men interkommunalt samarbeid går ikke av seg selv. Staten bør derfor gå inn med økonomiske gulrøtter for å stimulere til mer interkommunalt samarbeid om utbygging og drift av VA-anlegg. VA-sektoren må effektiviseres og gjøres mindre sårbar, mener VA-ledelsen i Drammen. For sektoren som helhet ville det være en fordel med større plan- og driftsenheter, men ikke nødvendigvis for den enkelte kommune. Kanskje spesielt for mindre kommuner kan sammenslåing av VAområdet med andre kommuner, fordi VA er så sterkt integrert med andre kommunale ansvarsområder som bygg og veg. Lardal bruker Larviks VA-norm og samarbeider ellers også bare med Larvik. De har felles vannverk med Larvik (Naugfoss). De deltar ikke i driftsassistansen i Vestfold, men de har en gravenorm som er felles for 12 kommuner i Vestfold K12- samarbeidet. De er også medlem av Norsk Vann. Larvik har sin egen norm. De har et dialogmøte hvert år med entreprenørene i distriktet om normen og vurderer løpende å gå over til Norsk Vanns norm. De har ingen fast ordning om interkommunalt samarbeid med unntak av Naugfoss vannverk. De assisterer Lardal noe fordi de mangler kompetanse. De snakker også mye med de andre kommunene i fylket. Larvik går over til den felles graveinstruksen i Vestfold. Det var diskusjoner om å organisere VAsektoren felles i hele Vestfold for noen år siden. Men det ikke tilslutning verken hos politikere eller hos fagfolk- heller ikke i Larvik. To av kommunene har sin egen VA-norm. De andre har felles norm med en eller flere andre kommuner 23

24 8. Forholdet til entreprenørene Spørreundersøkelser MEF tidligere har gjort blant egne medlemmer om forholdet til kommunene har vist at entreprenørene jevnt over mener at de har et godt og uproblematisk forhold til kommunene som oppdragsgivere. I denne rapporten har vi spurt kommunene om deres erfaringer med entreprenørene. Fredrikstad: Kommunen gjør ingen investeringsprosjekter i egen regi, bare spesialoppgaver så som reparasjonsoppdrag og lignende. De har rammeavtaler med entreprenører for slike typer oppgaver. Alle anbud blir lagt ut på Doffin. Så langt har de bare hatt tilbud fra norske firmaer. De er ikke like fornøyd med alle entreprenørene. Det største problemet er at mange ikke klarer å dokumentere det de har gjort på riktig måte. Det tar ofte veldig lang tid å få inn sluttdokumentasjonen. I det det store og hele er likevel entreprenørfirmaene stort sett bra. For jobber som utlyses på anbud må entreprenører skaffe rør og deler selv. Ved arbeider som blir utført av kommunens rammeavtalepartnere holder kommunen materiell. Dette kjøpes inn via kommunen sin rammeavtale med rørgrossist. Hobøl: Veldig små jobber gjør kommunen selv. Ellers legges alt ut på anbud. Entreprenørene skaffer materiell på kommuneoppdrag som en del av anbudet. Kommunen er stort sett fornøyde med entreprenørenes arbeid. Sluttdokumentasjon er vanskelig å få inn etter private tiltak der kommunene ikke er byggherre. På kommunale prosjekter er det ikke noe problem. Hobøl er også fornøyd med konkurransesituasjonen på entreprenørsiden. For små jobber, under grensen for krav om offentlig anbudskonkurranse, ringer de minst tre lokale firmaer de kjenner og er fornøyd med og innhenter pris. De utfører anleggskontroll selv. De har også laget en egen graveinstruks for Hobøl. Ullensaker er stort sett fornøyd med konkurransesituasjonen. Hittil har det ikke vært noen utenlandske firmaer blant de som har levert tilbud. De har ikke problemer med å få inn sluttdokumentasjon. De overtar ikke noe før all sluttdokumentasjon er i orden. I første omgang blir anlegget godkjent som driftsklart. Hvis det er flere feil og mangler som skal utbedres, kan det ofte ta lengre tid før kommunen overtar. I mellomtiden er det utbygger som har ansvaret. Kommunen har god anleggskontroll på alle anlegg som skal overtas. Ved større anlegg og ved anbud leverer entreprenøren materiellet. Ved mindre anlegg leverer kommunen etter rammeavtale. Ullensaker har ikke graveinstruks. Sørum: Ulikt de andre sju kommunene har Sørum en egen entreprenøravdeling som gjør en del jobber. Den utgjør en del av kommunens grunnberedskap. En viss egenproduksjon gjør også at kommunen sparer penger på konsulenttjenester, fordi de ikke trenger så stor detaljeringsgrad i anbudsbeskrivelsene. Entreprenøravdelingen legger også inn tilbud i det private markedet i en viss grad. Dette er for å prøve sin egen konkurranseevne med hensyn til pris og kvalitet, men dette er ikke en primæroppgave. Alt i alt utføres prosent av VA-jobbene i egen regi, resten legges ut på anbud. Sørum har egne rammeavtaler med lokale entreprenører for småjobber. Hovedutfordringen i forhold til entreprenører er å få dem til å forstå at vann er et næringsmiddel, og at de må holde rørene rene innvendig under legging. Det er veldig vanskelig å få inn riktige innmålingsdata (sluttdokumentasjon). Bortsett fra det får kommunen stort sett de ferdigdokumentene de trenger. Selskapet mener at dersom de fulgte opp bedre under leggingen, kunne de passet på at det ble foretatt innmåling før igjenfylling. Entreprenørene glemmer det ofte. Så langt har de ikke nektet å overta noe anlegg, selv om de ikke har fått innmålingsdata. Konkurransesituasjonen i Sørum er god for små jobber hvor små firmaer leverer tilbud, og den er også god på store jobber hvor store firmaer leverer tilbud. Men den er ikke god nok på mellomstore jobber. Det skyldes at mange mellomstore firmaer er blitt kjøpt opp av større firmaer i de siste årene. Kommunen har ikke fått tilbud fra utenlandske firmaer. Kommunen utfører anleggskontroll. Den var dårlig i flere år etter at egenkontroll ble innført, men de har nå innført kommunal kontroll igjen. Sørum har en gravenorm som er felles for flere kommuner. For større jobber og jobber for kommunen fungerer den greit. Det er litt problemer med graveoppdrag på private boligeiendommer, der det gjerne er små entreprenører som graver. De legger fra seg masser i veg-området osv. Oppegård har litt blandede erfaringer med entreprenører. Det er veldig stor forskjell på dem. Mange er flinke, men ikke alle. Kommunen får mange klager på disse entreprenørene fra andre aktører, publikum osv. De skaffer kommunen mange problemer og mye ekstraarbeid, og kommunen jobber med virkemidler for å utelukke de useriøse entreprenørene når entrepriser skal utlyses. Det er også et problem at mange entreprenører 24

MEF-notat nr. 1-2012. Fokus på VA-Norge I

MEF-notat nr. 1-2012. Fokus på VA-Norge I MEF-notat nr. 1-2012 Fokus på VA-Norge I Mai 2012 1. Hvorfor vil MEF fokusere på VA-Norge? Vann- og avløp (VA) er et av MEFbedriftenes viktigste markeder. Det er stort utbyggingsbehov for nye VAanlegg

Detaljer

SEERUNDERSØKELSER LOKAL-TV TV Øst DESEMBER 2014

SEERUNDERSØKELSER LOKAL-TV TV Øst DESEMBER 2014 SEERUNDERSØKELSER LOKAL-TV TV Øst DESEMBER 2014 METODE Metode Datainnsamling: Telefoniske intervju fra Norfaktas call-senter i Trondheim. Utvalg: I hovedsak ble det gjennomført 350 intervju med personer

Detaljer

MEF-notat nr. 1 2014. Fokus på VA-Norge 4 Bak tallene: Fem kommuner på Vestlandet

MEF-notat nr. 1 2014. Fokus på VA-Norge 4 Bak tallene: Fem kommuner på Vestlandet MEF-notat nr. 1 2014 Fokus på VA-Norge 4 Bak tallene: Fem kommuner på Vestlandet Grafisk produksjon: Wittusen & Jensen 2 Innhold 1. Bakgrunn... 4 2. Utviklingstrekk i kommunene og på VA-sektoren... 6 3.

Detaljer

SNF-rapport nr. 22/08

SNF-rapport nr. 22/08 Indikatorer for lokal sårbarhet Analyse av norske kommuner 20-20 og utviklingen 20-20 av Rune Mjørlund Christian Andersen Stig-Erik Jakobsen SNF-prosjekt nr. 2982 Gjennomføring av sårbarhetsanalyse for

Detaljer

NASJONAL TRANSPORTPLAN - GAPET MELLOM OSLOREGIONENS BEHOV OG STATENS VILJE

NASJONAL TRANSPORTPLAN - GAPET MELLOM OSLOREGIONENS BEHOV OG STATENS VILJE USIKKER FRAMTID? NASJONAL TRANSPORTPLAN - GAPET MELLOM S BEHOV OG STATENS VILJE V/MORTEN WASSTØL, RAMBØLL HVA SÅ? Mål for klima og miljø Persontrafikken Næringslivets transporter / rolle i det nasjonale

Detaljer

Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen, revisjon 2016 HØRINGSUTKAST

Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen, revisjon 2016 HØRINGSUTKAST Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen, revisjon 2016 HØRINGSUTKAST Hadelandsregionen, 19. juni 2015 Njål Nore TØI 1 Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen (2008) revideres

Detaljer

Anleggsbransjen fakta og analyse

Anleggsbransjen fakta og analyse MEF-notat nr. 2 212 Anleggsbransjen fakta og analyse Høy ledig kapasitet for mange små og mellomstore bedrifter Flere større konkurser i 212 enn i 211 Norge på vannlekkasjetoppen i Europa Juni 212 Betydelig

Detaljer

Driftsassistansen i Østfold IKS. Videre arbeid med VA i Østfold

Driftsassistansen i Østfold IKS. Videre arbeid med VA i Østfold Driftsassistansen i Østfold IKS Videre arbeid med VA i Østfold Kvalitet på ledningsnettet Haraldsen, 2010, presentasjon nasjonal vannkonferanse Dimensjonert 25.000m3/d, vanlig 10.000m3/d, regn 50.000

Detaljer

Areal- og transportutvikling i Osloregionen FAKTAGRUNNLAG. Møte i styringsgruppa 25. november 2014 v/njål Nore

Areal- og transportutvikling i Osloregionen FAKTAGRUNNLAG. Møte i styringsgruppa 25. november 2014 v/njål Nore Areal- og transportutvikling i Osloregionen FAKTAGRUNNLAG Møte i styringsgruppa 25. november 2014 v/njål Nore Side 2 Befolknings- og boligvekst siste ti år Aurland Eidfjord Lærdal Årdal Hol Vang Hemsedal

Detaljer

VA-dagene for innlandet 2010. Hovedemne: Ledningsnett: TEKNA og Driftassistansene for VA i Hedemark og Oppland

VA-dagene for innlandet 2010. Hovedemne: Ledningsnett: TEKNA og Driftassistansene for VA i Hedemark og Oppland TEKNA og Driftassistansene for VA i Hedemark og Oppland VA-dagene for innlandet 2010 Furnes, 10. november 2010 Hovedemne: Ledningsnett: Status og utfordringer for dagens VA-nett Dagens fornyelsestakt sparer

Detaljer

Godt Vann Drammensregionen (GVD)

Godt Vann Drammensregionen (GVD) (GVD) Samarbeidsprosjekt om vann og avløp Hurum kommune Røyken kommune Lier kommune Drammen kommune Sande kommune Svelvik kommune Nedre Eiker kommune Øvre Eiker kommune Modum kommune Glitrevannverket Fakta

Detaljer

Nettvirksomheten til Hafslund

Nettvirksomheten til Hafslund Nettvirksomheten til Hafslund Hafslund Nett og Hafslund Driftssentral Hurdal Eidsvoll Norges største nettselskap 540 000 nettkunder, øker med ca 7000 i året Ansatte: 140 i HN og 60 i HD Samlet omsetning

Detaljer

Hovedplan vann og avløp - Handlingsplan 2015-2025. Saksnr. 14/2054 Journalnr. Arkiv Dato: 13.01.2015

Hovedplan vann og avløp - Handlingsplan 2015-2025. Saksnr. 14/2054 Journalnr. Arkiv Dato: 13.01.2015 Hovedplan vann og avløp - Handlingsplan 2015-2025 Saksnr. 14/2054 Journalnr. Arkiv Dato: 13.01.2015 Innledning I 2010 ble rapporten «State of the Nation» utgitt av RIF (Rådgivende Ingeniørers Forening).

Detaljer

Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune

Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune Datert 03.05.2012 2 OM ULLENSAKER Ullensaker kommune har et flateinnhold på 252,47 km 2, og er med sine vel 31.000 innbyggere en av de kommunene i Norge som vokser

Detaljer

Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp. Av Einar Melheim, Norsk Vann

Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp. Av Einar Melheim, Norsk Vann Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp Av Einar Melheim, Norsk Vann 1 Hva er konsekvensene av klimaendringene for VA-sektoren? Vannkilde Vannbehandlingsanlegg Distribusjon av vann Høydebassenger/

Detaljer

Utvalgssak. NEDRE EIKER KOMMUNE Bestiller kommunalteknikk Saksbehandler: Truls Bølgen L.nr.: 16008/2010 Arkivnr.: M41 Saksnr.

Utvalgssak. NEDRE EIKER KOMMUNE Bestiller kommunalteknikk Saksbehandler: Truls Bølgen L.nr.: 16008/2010 Arkivnr.: M41 Saksnr. Utvalgssak NEDRE EIKER KOMMUNE Bestiller kommunalteknikk Saksbehandler: Truls Bølgen L.nr.: 16008/2010 Arkivnr.: M41 Saksnr.: 2009/6573 Hovedplan Vannmiljø og Avløp 2011-2020 Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr.

Detaljer

Få fart på fornyingen! Hva gjør vi for å stanse forfallet i VAnettet? Norsk Vann fagtreff Kristiansand 13. oktober 2011 Sjeføkonom i MEF Stein Gunnes

Få fart på fornyingen! Hva gjør vi for å stanse forfallet i VAnettet? Norsk Vann fagtreff Kristiansand 13. oktober 2011 Sjeføkonom i MEF Stein Gunnes Få fart på fornyingen! Hva gjør vi for å stanse forfallet i VAnettet? Norsk Vann fagtreff Kristiansand 13. oktober 2011 Sjeføkonom i MEF Stein Gunnes Hva gjør vi for å stanse forfallet i VA-nettet? Stil

Detaljer

Er Fredrikstad attraktiv? 26. Mars 2014 Nygårdgata 5 Fredrikstad

Er Fredrikstad attraktiv? 26. Mars 2014 Nygårdgata 5 Fredrikstad Er Fredrikstad attraktiv? 26. Mars 2014 Nygårdgata 5 Fredrikstad Hva skaper vekst? Strukturelle forhold Tilflytting utover arbeidsplassvekst. Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 2 Arbeidsplasser

Detaljer

Næringsanalyse Drammensregionen

Næringsanalyse Drammensregionen Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 28/2004 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Rådet for. Hensikten med rapporten er å få fram en situasjonsanalyse som beskriver

Detaljer

Follo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion?

Follo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion? Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Follo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion? Knut Vareide 13 april, Ås. telemarksforsking.no Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 16.05.2011 KNUT VAREIDE

Detaljer

Hvorfor sanere vann og avløpsnett?

Hvorfor sanere vann og avløpsnett? Hvorfor sanere vann og avløpsnett? Ambisjonsnivå for Ullensaker kommune Info om planer for nytt vannverk Hvilke besparelser kan oppnås ved økt sanering? Hvor ligger utfordringene i fremtiden? v/ Eivind

Detaljer

Befolkningsvekst rundt Oslo

Befolkningsvekst rundt Oslo Befolkningsvekst rundt Oslo Over halvparten av landets befolkningsvekst det siste tiåret har kommet innenfor ti mil fra Oslo. Regionen har både innvandringsoverskudd, nettoinnflytting fra resten av landet

Detaljer

########## Utvalg: fra HF til HF Antall kildeposter i utvalget: 5915 Sortering: Filmnr, løpenummer innenfor filmen

########## Utvalg: fra HF til HF Antall kildeposter i utvalget: 5915 Sortering: Filmnr, løpenummer innenfor filmen over mikrofilmer i Riksarkivet ########## Utvalg: fra HF -0001 til HF -9999 Antall kildeposter i utvalget: 5915 Sortering: Filmnr, løpenummer innenfor filmen Filmnr Format Lnr Område Kilde Arkivref Periode

Detaljer

Søkningen til teknologi- og realfagstudier for Oslo-regionen 2001 2007

Søkningen til teknologi- og realfagstudier for Oslo-regionen 2001 2007 RAPPORT 1/2008 Søkningen til teknologi- og realfagstudier for Oslo-regionen 2001 2007 Pål Børing vein Kyvik NIFU STEP Studier av innovasjon, forskning og utdanning Wergelandsveien 7, 0167 Oslo Rapport

Detaljer

Avløp 2014. Foreløpige resultater fra bedrevann Gjennomgang møte 11.6.2015 Grunnlag for kvalitetssikring

Avløp 2014. Foreløpige resultater fra bedrevann Gjennomgang møte 11.6.2015 Grunnlag for kvalitetssikring Avløp 2014 Foreløpige resultater fra bedrevann Gjennomgang møte 11.6.2015 Grunnlag for kvalitetssikring Kinei AS Munstersvei 6, 3610 Kongsberg www.kinei.no Tilstandsvurdering og kostnader 2014 Innbyggere

Detaljer

Spredt avløp. Oppgradering av mindre avløpsanlegg. Norsk Skogmuseum i Elverum Torsdag 18.september 2014

Spredt avløp. Oppgradering av mindre avløpsanlegg. Norsk Skogmuseum i Elverum Torsdag 18.september 2014 Spredt avløp Oppgradering av mindre avløpsanlegg Norsk Skogmuseum i Elverum Torsdag 18.september 2014 Prosjekt: Kontroll og opprydding Tidligere hovedplan avløp 1998-2001 Arbeidsmål: Storsjøen med tilhørende

Detaljer

Ledningsnettet først nå står renseanlegget for tur

Ledningsnettet først nå står renseanlegget for tur Norsk Vannforening 11. Mars 2009 Avløpsforskriften i praksis Ledningsnettet først nå står renseanlegget for tur 1 FET KOMMUNE sammen skaper vi trivsel og utvikling 2 Innhold Fet kommune Vannressurser Noen

Detaljer

Bør Follo bli en kommune? Regiondirektør NHO Oslo og Akershus Nina Solli

Bør Follo bli en kommune? Regiondirektør NHO Oslo og Akershus Nina Solli Bør Follo bli en kommune? Regiondirektør NHO Oslo og Akershus Nina Solli Bør Follo bli en kommune? NHO Effektive bo- og arbeidsmarkedsregioner Kommunestruktur 2 Dette er NHO Norges største interesseorganisasjon

Detaljer

Felles hovedplan for vannforsyning og avløp i Drammensregionen, 2010-2021. Saksordfører: Kristoffer Røren

Felles hovedplan for vannforsyning og avløp i Drammensregionen, 2010-2021. Saksordfører: Kristoffer Røren ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Stein D Moen Saksmappe: 2009/9210-28726/2009 Arkiv: Felles hovedplan for vannforsyning og avløp i Drammensregionen, 2010-2021. Saksordfører: Kristoffer Røren Utvalgssaksnr

Detaljer

Vår visjon - Rent vann til folk og fjord

Vår visjon - Rent vann til folk og fjord Vår visjon - Rent vann til folk og fjord Komite KMBY 06.12.11 VA 1 Vann- og avløpsetaten Fjøsangerveien 68 Pb. 7700 5020 Bergen www.bergenvann.no VA-etatens oppgaver er å sørge for: God, tilstrekkelig

Detaljer

Vannforsyning 2014. Foreløpige resultater fra bedrevann Gjennomgang i møte 11-6-2015 Grunnlag for kvalitetssikring

Vannforsyning 2014. Foreløpige resultater fra bedrevann Gjennomgang i møte 11-6-2015 Grunnlag for kvalitetssikring Vannforsyning 2014 Foreløpige resultater fra bedrevann Gjennomgang i møte 11-6-2015 Grunnlag for kvalitetssikring Kinei AS Munstersvei 6, 3610 Kongsberg www.kinei.no Tilstandsvurdering og kostnader vann

Detaljer

Avløpshåndtering Drammen kommune

Avløpshåndtering Drammen kommune Avløpshåndtering Drammen kommune Orientering til Bystyrekomitè Byutvikling og Kultur 5. Mars 2013 virksomhetsleder Live Johannessen Investeringsbehov i VA sektoren VA virksomheten i Drammen kommune Økonomiplanen

Detaljer

Prisliste 2012. Transport og blåsing av løs Leca i bulk Gjelder fra 01.06.2012

Prisliste 2012. Transport og blåsing av løs Leca i bulk Gjelder fra 01.06.2012 Prisliste 2012 og blåsing av løs Leca i bulk Gjelder fra 01.06.2012 Juni 2012 1 OSLO AKERSHUS pris (kr/ m³) pris bil pris bil + henger pris (kr/ m³) Oslo 50,00 1 500,00 3 100,00 36,00 2 700,00 Asker 65,00

Detaljer

Næringsanalyse Hallingdal

Næringsanalyse Hallingdal Næringsanalyse Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 11/2008 Fylkesanalyser: Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Nord-Trøndelag

Detaljer

Dato 19.05.2015 Vår ref. 15/01093-6. Til Pernille Sandemose, Enhet for miljø, idrett og kommunalteknikk - Miljø og forvaltning

Dato 19.05.2015 Vår ref. 15/01093-6. Til Pernille Sandemose, Enhet for miljø, idrett og kommunalteknikk - Miljø og forvaltning Notat Dato 19.05.2015 Vår ref. 15/01093-6 Til Pernille Sandemose, Enhet for miljø, idrett og kommunalteknikk - Miljø og forvaltning Fra Saksbehandler Henrik Huse Linnerud Vedlegg til politisk behandling

Detaljer

Energiforbruk i kommunal bygningsmasse i Vestfold

Energiforbruk i kommunal bygningsmasse i Vestfold Vestfold Forbruk i, egne, per m 2 konsern 212 213 214 177 173 166 177 223 237 163 168 161 151 146 142 251 218 195 Samlet energiforbruk 919 928 91 3 Forbruk i, egne per, m 2 konsern 25 2 212 15 213 1 214

Detaljer

Hvilke utfordringer står VAsektoren. Av Toril Hofshagen, Norsk Vann

Hvilke utfordringer står VAsektoren. Av Toril Hofshagen, Norsk Vann Hvilke utfordringer står VAsektoren overfor? Av Toril Hofshagen, Norsk Vann 1 Karakterboka 2010 Vannforsyningsanlegg: karakter 3 Ledningsnettet: 2,5 Lekkasjer: 2 Bruksmessig vannkvalitet: 4 Forsyningsstabilitet:

Detaljer

Utvikling av innbyggertall og boligmassen i Hurum.

Utvikling av innbyggertall og boligmassen i Hurum. Notat Fra rådmann Til kommunestyret og planutvalg Utvikling av innbyggertall og boligmassen i Hurum. Rådmannen har fått flere spørsmål om utvikling i kommunens befolkning, boligbygging og samferdselstilbud.

Detaljer

Tilstandsvurdering av regionalnett kraftledninger

Tilstandsvurdering av regionalnett kraftledninger Tilstandsvurdering av regionalnett 1 Hafslunds nettområder Hurdal Eidsvoll Luftledning totalt 12 200 km Nannestad Ullensaker Jordkabel 17 000 km Nittedal Gjerdrum Nes Nettstasjoner Transformatorstasjoner

Detaljer

Kartleggingsrapport. Kommunereform i Akershus

Kartleggingsrapport. Kommunereform i Akershus Kartleggingsrapport Kommunereform i Akershus September 2015 Status for arbeidet med kommunereformen i Akershus Kommunene i Akershus har svart på en enkel spørreundersøkelse om status for arbeidet med kommunereformen.

Detaljer

Helgeland og HEWA s årskonferanse 2011. Ledningskartverk

Helgeland og HEWA s årskonferanse 2011. Ledningskartverk Driftsassistansen i Østfold IKS Helgeland og HEWA s årskonferanse 2011 Ledningskartverk Driftsassistansen i Østfold og Gemini VA. Av Tron-Sverre Johansen DaØ 2011 1 Driftsassistansen i Østfold DaØ Driftsassistansen

Detaljer

MEF-notat nr. 5-2014. Fokus på VA-Norge 7 Bak tallene: Seks kommuner i Buskerud, Telemark og Vestfold

MEF-notat nr. 5-2014. Fokus på VA-Norge 7 Bak tallene: Seks kommuner i Buskerud, Telemark og Vestfold MEF-notat nr. 5-2014 Fokus på VA-Norge 7 Bak tallene: Seks kommuner i Buskerud, Telemark og Vestfold Notatet er utarbeidet av Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) september 2014. Kontaktpersoner: Stein

Detaljer

Hvorfor toppkontroll?

Hvorfor toppkontroll? 1 Hvorfor toppkontroll? Hafslund i dag Varme og Infrastruktur Tekniske Tjenester Marked Venture Kraftproduksjon, nettdrift, fjernvarme, bredbånd og eiendom. Entreprenør, installasjon, el-sikkerhet, sikkerhet

Detaljer

Benchmarking i Norge med

Benchmarking i Norge med Benchmarking i Norge med 1 Av Ole Lien, Norsk Vann Hva er? (1) BedreVA er kommunenes og Norsk Vanns system for å dokumentere tilstand og kostnader på VAtjenestene et verktøy for målrettet utvikling BedreVA

Detaljer

Tilstand og tiltak. Vann og avløp i Norge: MEF-notat nr. 3-2011. August 2011. Status og utfordringer. Tilstand og fornyelse.

Tilstand og tiltak. Vann og avløp i Norge: MEF-notat nr. 3-2011. August 2011. Status og utfordringer. Tilstand og fornyelse. MEF-notat nr. 3-2011 Vann og avløp i Norge: Tilstand og tiltak Status og utfordringer Tilstand og fornyelse Standardisering Forskning og utredning MEF mener August 2011 1. Vann- og avløpsnettet status

Detaljer

VA-utfordringar i ein by i vekst. Signe Stahl Kvandal, VA-sjef Sandnes kommune

VA-utfordringar i ein by i vekst. Signe Stahl Kvandal, VA-sjef Sandnes kommune VA-utfordringar i ein by i vekst Signe Stahl Kvandal, VA-sjef Sandnes kommune Sandnes kommune Sandnes ligger på Nordjæren, vi grenser mot blant annet Sola, Stavanger og Klepp Vi er nå den raskest voksende

Detaljer

ÅPEN ANBUDSKONKURRANSE REFERANSE: IINR 1011 DRIFT OG VEDLIKEHOLDSAVTALE AV VEILYS

ÅPEN ANBUDSKONKURRANSE REFERANSE: IINR 1011 DRIFT OG VEDLIKEHOLDSAVTALE AV VEILYS ÅPEN ANBUDSKONKURRANSE REFERANSE: IINR 1011 DRIFT OG VEDLIKEHOLDSAVTALE AV VEILYS OPPLYSNING OM VEILYSANLEGGENE OG DEN RESPEKTIVE KOMMUNE: Aurskog-Høland, Enebakk, Fet, Nittedal, Rælingen og Sørum Side

Detaljer

Næringsanalyse Skedsmo

Næringsanalyse Skedsmo Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 2/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Case Rælingen muligheter og utfordringer utfasing av lite anlegg og overføring til NRA. Norsk Vannforening 28.04.2010

Case Rælingen muligheter og utfordringer utfasing av lite anlegg og overføring til NRA. Norsk Vannforening 28.04.2010 Case Rælingen muligheter og utfordringer utfasing av lite anlegg og overføring til NRA Norsk Vannforening 28.04.2010 Om NRA IKS Interkommunalt selskap for Lørenskog, Rælingen og Skedsmo kommune RA-2 ble

Detaljer

Dønna kommune. Vedlikeholdsplan. vannverket

Dønna kommune. Vedlikeholdsplan. vannverket Dønna kommune Vedlikeholdsplan vannverket 2014-2018 1 Innhold Orientering... 3 Om planen... 3 Gjeldende forskrift godkjenning... 3 Vedlikeholdsplanens innhold... 3 Dagens vannforsyning og framtidige behov...

Detaljer

Reisevaner for arbeidsreiser blant ansatte på UMB, frekvensfordelinger og noen analyser Gjennomført september 2009

Reisevaner for arbeidsreiser blant ansatte på UMB, frekvensfordelinger og noen analyser Gjennomført september 2009 Reisevaner for arbeidsreiser blant ansatte på UMB, frekvensfordelinger og noen analyser Gjennomført september 2009 Av Aud Tennøy, stipendiat ved UMB-ILP og Forsker II ved TØI Først noen spørsmål om arbeidsreisen

Detaljer

1A - VA dagene 2010 i Midt Norge- 26-27 Oktober 2010

1A - VA dagene 2010 i Midt Norge- 26-27 Oktober 2010 1A - VA dagene 2010 i Midt Norge- 26-27 Oktober 2010 DAG 2: Sanering/rehabilitering av ledningsnett Tittel: Akseptabel utskiftingstakt på ledningsnettet Steinkjer kommune, avd for plan og natur v/arne

Detaljer

Tre generasjoner avløpsplaner i Fredrikstad. Kort tilbakeblikk og veien videre. Hanna Lorentzen, Fredrikstad kommune Bjørn Børstad, COWI AS.

Tre generasjoner avløpsplaner i Fredrikstad. Kort tilbakeblikk og veien videre. Hanna Lorentzen, Fredrikstad kommune Bjørn Børstad, COWI AS. Tre generasjoner avløpsplaner i Fredrikstad Kort tilbakeblikk og veien videre Hanna Lorentzen, Fredrikstad kommune Bjørn Børstad, COWI AS Del II 1 1 12.03.2009 Historikk Hoved- og saneringsplaner for avløp

Detaljer

Effektivitet i kommunale vann og avløpstjenester

Effektivitet i kommunale vann og avløpstjenester Norsk Vann Informasjon Benchmarkingresultater 2008 Effektivitet i kommunale vann og avløpstjenester DOKUMENTASJON AV EFFEKTIVITET Oppnå definerte mål til lavest mulig kostnad Denne rapporten omhandler

Detaljer

Temadag Energi Norge 2012-03-15. noen opplevde ulykker og nestenulykker med litt informasjon og oppfølging utad

Temadag Energi Norge 2012-03-15. noen opplevde ulykker og nestenulykker med litt informasjon og oppfølging utad Temadag Energi Norge 2012-03-15 noen opplevde ulykker og nestenulykker med litt informasjon og oppfølging utad Noen hovedtall i Hafslund Netts dekningsområde Hafslund Fylker (Oslo Akershus og Østfold)

Detaljer

Pressemelding 1. november 2012

Pressemelding 1. november 2012 Pressemelding 1. november 2012 Konkurstallene for oktober 2012 ligger på omtrent samme nivå som i oktober 2011. Hittil i år har konkurstallene i hele landet sunket med 12,5 prosent. Det er bare små endringer

Detaljer

Overvannshåndtering ved mer vann og våtere klima. Konsekvenser for bygningene.

Overvannshåndtering ved mer vann og våtere klima. Konsekvenser for bygningene. Overvannshåndtering ved mer vann og våtere klima. Konsekvenser for bygningene. Nasjonalt fuktseminar 2012 Oslo Teknologi for et bedre samfunn 1 Agenda Effektene av klimaendringer i kaldt klima Hva skjer

Detaljer

Trondheimsregionen Befolkningsendringer andre kvartal 2015 Tabell- og figursamling

Trondheimsregionen Befolkningsendringer andre kvartal 2015 Tabell- og figursamling Trondheimsregionen Befolkningsendringer andre kvartal 2015 Tabell- og figursamling Denne tabell- og figursamlingen inneholder befolkningsstatistikk fra 1998 til og med andre kvartal 2015 for Trondheimsregionen

Detaljer

Attraktivitetsbarometeret

Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetsbarometeret Pandagruppens seminar: Statistikk og indikatorer i regionale analyser 5. mars 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Regionale

Detaljer

Hvor mange er vi Oslo 623000, Akershus 566000

Hvor mange er vi Oslo 623000, Akershus 566000 INNLEDNING Presentere oss og arbeidsfordelingen oss imellom. Rapporteringstallene fra dere brukes som grunnlag for Fylkesmannens oppfølging av kommuner og bydeler. Rapporteringstallene videresendes til

Detaljer

VA-dagene Innlandet 201 10. november 2010 VANN- OG KLOAKKAVGIFTER, DYRT OG DÅRLIG?

VA-dagene Innlandet 201 10. november 2010 VANN- OG KLOAKKAVGIFTER, DYRT OG DÅRLIG? VA-dagene Innlandet 201 10. november 2010 VANN- OG KLOAKKAVGIFTER, DYRT OG DÅRLIG? Av adm. dir. Peter Batta Huseiernes Landsforbund Interesseorganisasjon for alle som eier bolig HVILKE KRAV BØR ABONNENTENE

Detaljer

BENCHMARKING I VANN- OG AVLØPSBRANSJEN. Bjørn Skulstad, Ålesund kommune

BENCHMARKING I VANN- OG AVLØPSBRANSJEN. Bjørn Skulstad, Ålesund kommune BENCHMARKING I VANN- OG AVLØPSBRANSJEN Bjørn Skulstad, Ålesund kommune Benchmark(ing) = et uttrykk som er brukt der man innen organisasjoner evaluerer sin virksomhet i forhold til de som man oppfatter

Detaljer

Årets tema Vann til byer

Årets tema Vann til byer Årets tema Vann til byer FN har innstiftet 22. mars som Verdens vanndag. Dagen skal markere vårt behov for rent drikkevann, og hvordan vi forvalter våre ressurser. Vann til byer - hvordan løse den urbane

Detaljer

HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?:

HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?: HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?: Kommunens politisk styrende dokument for avløpssektoren, samt for arbeidet med tiltak mot forurensning fra landbruket. Rakkestad kommune 1 DE VIKTIGSTE RAMMEBETINGELSENE.

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Akershus Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

SEKTOR 5 Vann, avløp og renovasjon (VAR)

SEKTOR 5 Vann, avløp og renovasjon (VAR) SEKTOR 5 Vann, avløp og renovasjon (VAR) funk. Netto driftsutgifter og tiltak ift. vedtatt budsjett 2014 - (tall i 1000 kr) Bud. 2016 Tiltak 2016 Tiltak 2017 Tiltak 2018 Tiltak 2019 340 Produksjon av vann

Detaljer

Velger vi ut de riktige prosjektene for ledningsfornyelse? v/ Dag Lauvås, VA-virksomheten, Drammen kommune

Velger vi ut de riktige prosjektene for ledningsfornyelse? v/ Dag Lauvås, VA-virksomheten, Drammen kommune Moderne innkjøp av ledningsfornyelse Har vi nok fagfolk med kompetanse? Kan vi gjøre innkjøpene smartere? Velger vi ut de riktige prosjektene for ledningsfornyelse? Hallingtreff 13. 15. januar 2016 v/

Detaljer

Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold

Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold Felles seminar for utviklingsaktører i Vestfold og Østfold 5. juni 2015 - Hva er de viktigste utfordringene når det gjelder

Detaljer

Planlegging i et 20-årsperspektiv i Drammen. v/ Dag Lauvås, Drammen kommune og Terje Farestveit, Sweco Norge AS

Planlegging i et 20-årsperspektiv i Drammen. v/ Dag Lauvås, Drammen kommune og Terje Farestveit, Sweco Norge AS Planlegging i et 20-årsperspektiv i Drammen v/ Dag Lauvås, Drammen kommune og Terje Farestveit, Sweco Norge AS Planlegging i et 20-årsperspektiv i Drammen Kloakkrammeplanprosjektet 1987 1995 1986: 20 %

Detaljer

Hurum utviklingen de siste ti årene. Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide

Hurum utviklingen de siste ti årene. Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide Hurum utviklingen de siste ti årene Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide Telemarksforsking er i ferd med å utarbeide 31 rapporter. I rapportene anvendes ulike analysemetoder som er utviklet i ulike forskningsprosjekt

Detaljer

Vann for livet. Sanitærløsninger for bedre helse og miljø. VA-utfordringer i en norsk vekstkommune Fjell.

Vann for livet. Sanitærløsninger for bedre helse og miljø. VA-utfordringer i en norsk vekstkommune Fjell. Vann for livet Sanitærløsninger for bedre helse og miljø VA-utfordringer i en norsk vekstkommune Fjell. Sverre Ottesen, daglig leder i FjellVAR as sverre.ottesen@fjellvar.as Disposisjon. Om Fjell kommune

Detaljer

Klimatilpasning i Vestfold, 6. juni 2011

Klimatilpasning i Vestfold, 6. juni 2011 FYLKESMANNEN I HEDMARK Klimatilpasning i Vestfold, 6. juni 2011 Dokumentasjons- og funksjonskrav for avløpsnettet - Forslag til data og nøkkeltall som skal dokumenteres og rapporteres - Videre prosess

Detaljer

Drammen og Drammensregionen. Drivkrefter for vekst og attraktivitet

Drammen og Drammensregionen. Drivkrefter for vekst og attraktivitet Drammen og Drammensregionen Drivkrefter for vekst og attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst Fødselsbalanse

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Et blikk på kommuneøkonomien i Akershus - og på flyktningesituasjonen. Helge Eide, KS Akershus høstmøte, 29. oktober 2015

Et blikk på kommuneøkonomien i Akershus - og på flyktningesituasjonen. Helge Eide, KS Akershus høstmøte, 29. oktober 2015 Et blikk på kommuneøkonomien i Akershus - og på flyktningesituasjonen Helge Eide, KS Akershus høstmøte, 29. oktober 2015 Kommunesektorens handlingsrom Mill.k 2500 2 000 1 500 1 000 500 0-500 2011 2012

Detaljer

«Region» brukes samtidig på ulike nivå, som f.eks. Østlandsregionen, Osloregionen og Oslofjordregionen som alle inkluderer Mosseregionen.

«Region» brukes samtidig på ulike nivå, som f.eks. Østlandsregionen, Osloregionen og Oslofjordregionen som alle inkluderer Mosseregionen. Prosjektet "Utredning av ny kommunestruktur i Mosseregionen" Vedlegg 1 Notat Til: Utredningsutvalget Fra: Prosjektleder Arne Bruknapp Dato: 08.06.15 Revidert 22.09.15 Mosseregionen utviklingen fram til

Detaljer

Økende overvannsmengder utfordringer og muligheter. Overvann som ressurs. Svein Ole Åstebøl, COWI AS

Økende overvannsmengder utfordringer og muligheter. Overvann som ressurs. Svein Ole Åstebøl, COWI AS VA-konferansen Møre og Romsdal 2011 Årsmøte Driftsassistansen Økende overvannsmengder utfordringer og muligheter Svein Ole Åstebøl, COWI AS Overvann som ressurs Svein Ole Åstebøl, COWI AS Utfordringer

Detaljer

Glem ikke bakteriene Drikkevann, jordvanning og badevannskvalitet er viktigst for brukerne

Glem ikke bakteriene Drikkevann, jordvanning og badevannskvalitet er viktigst for brukerne Nasjonal Vannmiljøkonferanse 10.-11.mars 2010 Parallellsesjon B Vann og avløp 10.mars Glem ikke bakteriene Drikkevann, jordvanning og badevannskvalitet er viktigst for brukerne Sivilingeniør Christen Ræstad

Detaljer

Hva skal vi snakke om GVD Kvalitetssikring av VA-GIS data GIS er en forutsetning for god VA drift! mangelfullt kart = Stort hull! Om os Kart som Driftssystem COWI rapporten/prosjektet GIS som info til

Detaljer

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I EIDSVOLL KOMMUNE

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I EIDSVOLL KOMMUNE Komunal drift FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I EIDSVOLL KOMMUNE vedtatt av kommunestyret den 09.12.2002 i medhold av lov om kommunale vass- og kloakkavgifter 3 og forskrift om kommunale vann- og avløpsgebyrer

Detaljer

Gry Backe Fagkoordinator klimatilpasningsnettverket i Framtidens byer. 47467582 gry.backe@dsb.no. Horniman museum London

Gry Backe Fagkoordinator klimatilpasningsnettverket i Framtidens byer. 47467582 gry.backe@dsb.no. Horniman museum London Et endret klima fører til mer nedbør og mer intense regnskyll med mer styrtregn. Kan grønne tak og økt bruk av permeable flater avlaste avløpsnettet og hindre oversvømmelse? Gry Backe Fagkoordinator klimatilpasningsnettverket

Detaljer

Hvor mange blir vi egentlig? Astri Syse Forskningsavdelingen

Hvor mange blir vi egentlig? Astri Syse Forskningsavdelingen Hvor mange blir vi egentlig? Astri Syse Forskningsavdelingen millioner innbyggere 14 13 12 11 1 9 8 Høye barnetall Høy levealder Høy innvandring Middels barnetall Middels levealder Middels innvandring

Detaljer

DNT vil ha 20 nærturey i din kommune

DNT vil ha 20 nærturey i din kommune e 111 Kjære ordfører, Vår rel 101.13-kas Deres ref Dato 16.01.13 DNT vil ha 20 nærturey i din kommune Den Norske Turistforening (DNT) arbeider for økt friluftslivsaktivitet i befolkningen. Dette gjør vi

Detaljer

VELKOMMEN TIL INFORMASJONSMØTE Vann- og avløpsanlegg Hommersåk - Ims

VELKOMMEN TIL INFORMASJONSMØTE Vann- og avløpsanlegg Hommersåk - Ims VELKOMMEN TIL INFORMASJONSMØTE Vann- og avløpsanlegg Hommersåk - Ims Disse deltar på møtet fra Sandnes kommune: Monica N. Nesse, forurensningsmyndighet og myndighetsutøvelse E-post: monica.nesse@sandnes.kommune.no,

Detaljer

Erfaringer med bestillerrollen og sakkyndige selskaper

Erfaringer med bestillerrollen og sakkyndige selskaper Erfaringer med bestillerrollen og sakkyndige selskaper DLE-konferansen 2007 Sigurd Kvistad Innhold Hafslund Nett Organisering av DLE-aktiviteter i Hafslund Nett Hvorfor Hafslund Nett valgte å kjøpe tjenester

Detaljer

1 Fylkesbiblioteket i Akershus Trondheimsveien 50 E Postboks 85 2027 Kjeller Tlf. 64 84 08 50

1 Fylkesbiblioteket i Akershus Trondheimsveien 50 E Postboks 85 2027 Kjeller Tlf. 64 84 08 50 FOLKEBIBLIOTEKSTATISTIKK 2013 - AKERSHUS Fylkesbiblioteket i Akershus (FiA) og Nasjonalbiblioteket (NB) har sett på folkebibliotekstatistikken for 2013. I dette skrivet viser vi til resultater fra sammenstillinger

Detaljer

På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?)

På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?) På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?) Næringskonferanse i regi av Sandefjord Næringsforum Rica Park Hotel Sandefjord 15. januar 2012 Knut Vareide Ny strategi for næringsutvikling

Detaljer

JANUAR 2015 RØYKEN KOMMMUNE OVERORDNET VA-NETT SPIKKESTAD SENTRUM

JANUAR 2015 RØYKEN KOMMMUNE OVERORDNET VA-NETT SPIKKESTAD SENTRUM JANUAR 2015 RØYKEN KOMMMUNE OVERORDNET VA-NETT SPIKKESTAD SENTRUM ADRESSE COWI AS Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad TLF +47 02694 WWW cowi.no JANUAR 2015 RØYKEN KOMMMUNE OVERORDNET

Detaljer

MEF-notat nr. 2 2014. Fokus på VA-Norge 5 Bak tallene: Sju kommuner i Midt-Norge

MEF-notat nr. 2 2014. Fokus på VA-Norge 5 Bak tallene: Sju kommuner i Midt-Norge MEF-notat nr. 2 2014 Fokus på VA-Norge 5 Bak tallene: Sju kommuner i Midt-Norge Notatet er utarbeidet av Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) mai 2014. Kontakt: Stein Gunnes. Grafisk produksjon: Wittusen

Detaljer

NY KOMMUNESTRUKTUR FAKTAGRUNNLAG TEKNISKE TJENESTER

NY KOMMUNESTRUKTUR FAKTAGRUNNLAG TEKNISKE TJENESTER NY KOMMUNESTRUKTUR FAKTAGRUNNLAG TEKNISKE TJENESTER TJENESTENE: VANN, AVLØP, SAMFERDSEL, BYGGESAKSBEHANDLING, PLAN OG REGULERING, KART OG MATRIKKEL OG EIENDOM Rådhus Plan, byggesak, geodata Kommunalteknikk

Detaljer

Fra plan til handling

Fra plan til handling Fra plan til handling Nasjonal vannmiljøkonferanse-10-11.mars 2010 VA-en hovedutfordring for norsk vannmiljø-v/ Simon Haraldsen, Fylkesmannen i Oslo og Akershus. GOD ØKOLOGISK TILSTAND OG BRUK Hva betyr

Detaljer

Klimatilpasning i vannbransjen - vannforsyning, avløp og overvann

Klimatilpasning i vannbransjen - vannforsyning, avløp og overvann Klimatilpasning i vannbransjen - vannforsyning, avløp og overvann Kim H. Paus, COWI (kipa@cowi.no) Verdens vanndag 2015 CIENS Forum, 24.mars 2015 Hva venter i fremtiden? Klimaendringer: Høyere gjennomsnittstemperatur

Detaljer

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Konferansen Rustet for fremtiden 10 februar, Sandefjord Knut Vareide. Telemarksforsking.

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Konferansen Rustet for fremtiden 10 februar, Sandefjord Knut Vareide. Telemarksforsking. Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Konferansen Rustet for fremtiden 10 februar, Sandefjord Knut Vareide Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 2,5 49 000 Befolkningsutviklingen er kongen av alle indikatorer.

Detaljer

Prisliste 2015. Transport og blåsing av løs Leca i bulk Gjelder fra 01.05.2015

Prisliste 2015. Transport og blåsing av løs Leca i bulk Gjelder fra 01.05.2015 Prisliste 2015 og blåsing av løs Leca i bulk Gjelder fra 01.05.2015 1 OSLO AKERSHUS pris pris bil pris bil + henger pris Oslo 58,- 1 740,- 3 440,- 40,- 2 950,- Asker 74,- 2 220,- 3 920,- 48,- 3 571,- Aurskog-Høland

Detaljer

Hvordan skape vekst i Nore og Uvdal? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide

Hvordan skape vekst i Nore og Uvdal? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide Hvordan skape vekst i Nore og Uvdal? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide Hva er det fremste sukesskriteriet for et sted? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av det. 3,0 Nettoflytting Nore

Detaljer

ÅPEN ANBUDSKONKURRANSE

ÅPEN ANBUDSKONKURRANSE ÅPEN ANBUDSKONKURRANSE REFERANSE: IINR 1011 DRIFT OG VEDLIKEHOLDSAVTALE AV VEILYS OPPLYSNING OM VEILYSANLEGGENE OG DEN RESPEKTIVE KOMMUNE: Aurskog-Høland, Enebakk, Fet, Nittedal, Rælingen og Sørum Side

Detaljer

Hva gjør Trondheim for å redusere antallet kjelleroversvømmelser etter et 100-årsregn sommeren 2007

Hva gjør Trondheim for å redusere antallet kjelleroversvømmelser etter et 100-årsregn sommeren 2007 Hva gjør Trondheim for å redusere antallet kjelleroversvømmelser etter et 100-årsregn sommeren 2007 Norsk vannforening 12.12.2007 Olav Nilssen, Trondheim byteknikk Hovedutfordringer Det er i hovedsak knyttet

Detaljer

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I RENSEDISTRIKT LYSEREN, SPYDEBERG OG ENEBAKK KOMMUNER

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I RENSEDISTRIKT LYSEREN, SPYDEBERG OG ENEBAKK KOMMUNER FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I RENSEDISTRIKT LYSEREN, SPYDEBERG OG ENEBAKK KOMMUNER Vedtatt av Spydeberg kommunestyre 17.6.2014 og Enebakk kommunestyre 31.3.2014 i medhold av lov om kommunale vass-

Detaljer