MEF-notat nr Fokus på VA-Norge 6 Bak tallene: Sju kommuner i Nord-Norge

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MEF-notat nr. 4-2014. Fokus på VA-Norge 6 Bak tallene: Sju kommuner i Nord-Norge"

Transkript

1 MEF-notat nr Fokus på VA-Norge 6 Bak tallene: Sju kommuner i Nord-Norge

2 Notatet er utarbeidet av Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) september Kontaktpersoner: Stein Gunnes og Tore Larsen. Grafisk produksjon: Wittusen & Jensen 2

3 Innhold 1. Bakgrunn Utviklingstrekk i kommunene og i VA-sektoren Gebyrer Tilstanden på ledningsnettet Bemanning, rekruttering og konsulentbruk Klimautfordringer og overvannsproblematikk VA-normer, instrukser og samarbeid med andre kommuner Forholdet til entreprenørene Konklusjoner og funn

4 1. Bakgrunn Hvorfor vil MEF fokusere på VA-Norge? Vann og avløp (VA) er et av MEF-bedriftenes viktigste markeder. Det er et stort utbyggingsbehov for nye VA-anlegg i mange kommuner, på grunn av flytting og befolkningsøkning. Det er også et stort vedlikeholdsetterslep, som gjør en bred oppgradering nødvendig (se MEF-notat nr. 3, 2011 og MEF-notat nr. 2 og 3, 2012). For MEFs medlemsbedrifter er det derfor stort potensial innenfor VA-sektoren. Samtidig er det også et utfordrende marked. Vann- og avløpsanlegg er eid av kommuner, interkommunale selskaper og private (bare små anlegg). Det er 428 kommuner i Norge, og mange av dem har sine egne normer for materiell og utforming. Prosjekterende ingeniører og utførende entreprenører får mye å sette seg inn i. Det er mange ubesatte stillinger innen VA, både innen kommunal og privat sektor, noe som forsinker planlegging både av nyanlegg og oppgradering. Vann og avløp er kommunenes ansvar, men kontroll og overordnet ansvar for en del av funksjonaliteten er fordelt på en rekke departementer og andre statlige institusjoner. Det er imidlertid ikke noe departement som har et overordnet statlig hovedansvar for VA-sektoren. 45 kommuner fra hele landet sju fra Nord-Norge MEF ønsker å belyse nærmere hva denne situasjonen betyr for kommune-norge og for MEF-bedriftene. Vi har valgt ut to til fire kommuner i hvert fylke som vi ønsker å fokusere nærmere på, i alt 45 kommuner. Disse kommunene skal til sammen gi et ganske representativt bilde av VA-Norge. Vi vil rapportere hva vi finner i en serie av korte notater kalt «Fokus på VA-Norge». Dette sjette notatet i serien er laget på bakgrunn av intervjuer med VA-etatene i sju nordnorske kommuner. I tillegg presenteres noen nøkkeltall for VA-sektoren hentet fra Statistisk sentralbyrå (KOSTRA 1 -data). To små, fire mellomstore og én stor kommune De sju kommunene ligger alle innenfor MEFs region Nord. Bodø er den største bykommunen i utvalget, mens Alta, Lenvik, Brønnøy og Vestvågøy er mellomstore kommuner. Karasjok, og Skjervøy er små kommuner. 2 1 KOmmune-STat-RApportering (KOSTRA) er et rapporteringssystem for kommunesektoren og brukes på nasjonalt nivå. Systemet benyttes til å rapportere informasjon om kommunale tjenester og bruk av ressurser på ulike tjenesteområder i hver enkelt kommune og fylkeskommune. 2 SSB kategoriserer kommuner som små når folketallet understiger 5000 innbyggere. Mellomstore kommuner er kommuner med innbyggertall på mellom 5000 og innbyggere. En kommune regnes som stor når innbyggertallet overstiger innbyggere. 4

5 5 Alta Berlevåg Båtsfjord Gamvik Hammerfest Hasvik Karasjok Kautokeino Kvalsund Lebesby Loppa Måsøy Nesseby Nordkapp Porsanger Sør-Varanger Tana Vadsø Vardø Balsfjord Bardu Berg Bjarkøy Dyrøy Gratangen Harstad Ibestad Karlsøy Kvæfjord Kvænangen Kåfjord Lavangen Lenvik Lyngen Målselv Nordreisa Salangen Skjervøy Skånland Torsken Storfjord Sørreisa Tranøy Tromsø Andøy Øksnes Værøy Alstahaug Ballangen Beiarn Bindal Bodø Brønnøy Bø Dønna Evenes Fauske Flakstad Gildeskål Grane Hadsel Hamarøy Hattfjelldal Hemnes Herøy Leirfjord Lurøy Lødingen Meløy Moskenes Narvik Nesna Rana Rødøy Røst Saltdal Sortland Steigen Sømna Sørfold Tjeldsund Træna Tysfjord Vefsn Vega Vestvågøy Vevelstad Vågan FINNMARK Kartutsnitt som viser kommunenes plassering. Kilde: SSB/Kartverket. TROMS NORDLAND

6 2. Utviklingstrekk i kommunene og i VA-sektoren Befolkningsutviklingen kan innvirke på kommunenes VA-arbeid. En rask befolkningsøkning medfører både fortetting av allerede utbygde bo- og næringsarealer, og utbygging av nye arealer. En befolkningsnedgang kan medføre at det blir færre å dele kostnadene med VA-arbeidet på og mindre handlingsrom for å sikre fornying og nødvendig oppgradering av eksisterende VA-infrastruktur. I dette kapitlet ser vi på hvordan befolkningsutviklingen og andre utviklingstrekk påvirker kommunenes VA-arbeid, hvilke utfordringer kommunene har og hvilke planer de har i framtiden. Figur 1. Befolkningsvekst i de utvalgte kommunene i Region Nord ved inngangen til 1.kvartal Kilde: SSB Bodø: Bodø har hatt en befolkningsvekst på 16 prosent i perioden , og hadde innbyggere ved inngangen til Det er ingenting som tyder på at denne vekstraten kommer til å avta, da Bodø er administrasjonssenteret i Nordland fylke med flere sentrale myndighetsfunksjoner, universitet, kommunikasjon og næringsliv. Kommunen opplever at kapasitet og kvalitet på vannforsyningssystemet er god, og at oppgraderingstakten på vann- og avløpssystemene er av en slik art at den kan tåle en ytterligere befolkningsvekst. Utfordringene oppleves som større på avløpssiden enn på vannforsyningssiden, på grunn av store saneringsbehov av eksisterende nett. Det er stor anleggsvirksomhet i kommunen og fornyingstakten har økt, ettersom fjernevarmeutbyggingen i sentrum medfører nødvendig sanering av eksisterende nett. Bodøs eldste ledningsnett, som fortsatt er drift, er fra 1890-tallet. Kommunen har gjennom årenes løp overtatt det aller meste av VA-infrastruktur, og har investert tungt i nye vannverk og avløpsrenseanlegg. På avløpssiden har kommunen fem større sileanlegg, i tillegg til noen slamavsilingsanlegg. I årene som kommer skal vannledningsnett utbygges nordover fra sentrum mot Skaug. Det er planlagt utbygging helt til Mjelle, og to nye renseanlegg skal bygges ut. Fokus har vært på å oppgradere nettene i Bodø sentrum, og gamle 6

7 fellessystemer skal separeres. Bodø kommunes vannforsyningsbehov dekkes av 12 forskjellige vannverk, hvorav Bodø hovedvannverk står for den største andelen. Dette vannverket skal dekke 95 prosent av kommunens innbyggere når dette er ferdigstilt. Selv om hoveddelen av befolkningen bor på fastlandet, er det også flere bebodde øyer som har egne vannforsyningsløsninger. To av vannverkene har sjøvann som kilde. Dette vannet behandles med omvendt osmose og membranbehandles. Dette er vannverkene som dekker øyene Helligvær og Givær. Kommunen har også to vannverk som forsynes av grunnvannsbrønner; ett på Misvær og ett i Breivika. Kommunen mener vannforsyningssystemet er såpass robust at driftsforstyrrelser ved hovedvannkilden ved det største vannverket er godt supplert av reservevannkilder. Kommunens VA-organisasjon er organisert under Teknisk avdeling og virksomheten Byteknikk, som ivaretar drift og produksjon, plan og utbygging og forvaltning. Antallet ansatte som arbeider med vann og avløp enten helt eller delvis er mellom 40 og 50, herunder også en egen anleggsavdeling. Kommunen driver en del egenregidrift innenfor vann og avløp. Kommunen driver ingen feltutbygging, da dette styres gjennom utbygningsavtaler mellom kommunen og utbyggere. Kommunens hovedplaner for vann og avløp ble vedtatt av kommunestyret i 2003 og ble revidert i Bodø kommune har en del utfordringer knyttet til å bytte ut ledningsnett som ble lagt på slutten av 1960-tallet og tidlig på 1970-tallet. Det er disse nettene det fokuseres på i kommunens saneringsarbeid. Vann og avløp er områder det sjelden det blir stor politisk debatt om når det gjelder helheten. Det var noe fokus på bruken av Vågøyvannet vannverk, men utover dette er det sjelden det stilles spørsmål ved kommunens VA-arbeid. Det oppleves ikke som vanskelig å få gjennomslag for gjennomføring av konkrete prosjekter. Brønnøy Brønnøy har hatt en befolkningsvekst på 3,3 prosent i perioden , og hadde 7788 innbyggere ved inngangen til Det er få tegn som tyder på at veksten vil avta, da kommunen er et regionsenter i sitt arbeidsmarkedsområde i Sør-Helgeland. Brønnøys vann- og avløpssystem bestod av private løsninger frem til cirka Private vannverk er blitt overtatt av kommunen, og avløpssystemet som i dag finnes i kommunen er blitt bygd de seneste tiårene. De eldste vannledningene som fortsatt er i bruk er fra etter andre verdenskrig. Kommunen er stor i areal og tettstedene i kommunen er ikke forsynt fra samme hovedvannkilde. Brønnøysund sentrum forsynes primært fra Sæterstivatnet, mens Hommelstø har Kjerstivatnet og Sæterlandet forsynes fra Kaldbekken. Utover dette er det fem private vannverk i Brønnøy med mellom abonnenter. VA-arbeidet i kommunen er organisert under Virksomhetsområde Teknisk, og det er 13 årsverk knyttet til vann og avløp. Kommunen har i lengre tid arbeidet med å sikre vannledningene fra primærvannkilden Sæterstivatnet til Brønnøysund sentrum, mens fokuset i hovedplan for vann er rettet mot å forbedre ledningsnettet i sentrum. Det er ventet en større fortetting av boliger i sentrum. Vannforsyningssituasjonen i Brønnøy oppfattes som god når det gjelder vannkvalitet og mengde. Også kvaliteten på reservevannkilder oppleves som god, selv om noen er av dårligere kvalitet når det gjelder farge. Men kommunen påpeker at det er flere utfordringer med ledningsnettet. Dette henger sammen med at nylig lagte ledninger er blitt lagt på en dårlig måte og må byttes etter et mye kortere livsløp enn forventet. Hovedparten av vannledningsnettet består av PE. Kommunen har også en betydelig andel eternitledninger som er i ferd med å bli byttet ut. Når det gjelder avløpsnettet er det også flere utfordringer. Tilstanden på nettet oppfattes som lite tilfredsstillende og sårbart. Store mengder av 7

8 overvann kan fort gi tilbakeslag og kjellerlekkasjer. Fellessystemer og ledninger av dårlig kvalitet er en utfordring å få byttet ut raskt nok. Kommunepolitikerne i Brønnøy gir i stor grad støtte til gjennomføring av konkrete prosjekter og oppleves som genuint interesserte i god VA-infrastruktur. Diskusjonen om egenregidrift er tidvis oppe til debatt, men det er ikke foretatt grep som har redusert bruken av egne ressurser for å gjennomføre prosjekter eller drive daglig drift og vedlikehold. Vestvågøy Vestvågøy har hatt en befolkningsvekst på 1,7 prosent i perioden , og hadde innbyggere ved inngangen til Det er få tegn som tyder på at veksten vil avta, da kommunen er et regionsenter i sitt arbeidsmarkedsområde i Lofoten og et viktig turistmål. Etter at kommunene Borge, Buksnes, Hol og Valberg ble slått sammen til Vestvågøy kommune i 1963, begynte kommunen å bygge ut avløpsanlegg og avløpsnett. Fra rundt 1980 begynte kommunen å overta de private vannverkene. De eldste vannledningene som fortsatt er i bruk er fra 1950-tallet. Kommunens befolkning er spredt på flere tettsteder, hvorav Leknes er det største og er kommunesenter. Kommunen har ingen definert hovedvannkilde, men fire: Mørkdalsvatnet, Vestredalsvatnet, Lågvatnet og Vervatnet, og en krisevannkilde for Stamsund i Øvre Svartholtvatn. Utover de kommunale vannverkene, forsynes om lag 10 prosent av kommunens innbyggere av private løsninger. VA-arbeidet i kommunen er organisert under tjenesteenheten Plan og Teknikk og det er 8-9 årsverk knyttet til vann og avløp. Kommunen har i lengre tid fokusert på å sikre vannforsyningen til flere deler av kommunen og prioritert dette foran avløpstjenesten. I kommunens hovedplan for vann ligger det inne om lag 100 millioner kroner som skal benyttes for å realisere ulike prosjekter som sammenknytningen mellom Ballstad og Buksnes vannverk, arbeider med å sikre vannforsyningen i området Stamsund, utskifting av eternitledninger og utbygging i industriområdet ved Leknes havn. På avløpssiden er større ledningsarbeider planlagt i områdene Stamsund og Gravdal. Kommunen peker på at det er store utfordringer knyttet til separering, noe som hindrer god framdrift i kommunens arbeid med avløp. 8

9 Kommunen har byttet ut mye dårlig nett. Det er en del eternitledninger som er besluttet at skal byttes ut. Kommunen har gode erfaringer med PVC og PE og bruker fortrinnsvis slikt materiell. Kommunepolitikerne i Vestvågøy fokuserer i stor grad på å holde på rimelige vann- og avløpsgebyrer, men sørger for at foreslåtte prosjekter finansieres og realiseres. Kommunen driver egenregidrift på vann og avløp og har driftsavtale med en stor aktør i entreprenørmarkedet. Lenvik Lenvik har hatt en befolkningsvekst på 2,4 prosent i perioden , og hadde innbyggere ved inngangen til Det er få tegn som tyder på at veksten vil avta, da kommunen er et regionsenter i sitt arbeidsmarkedsområde, Senja. Lenvik kommune overtok Finnsnes vannverk på begynnelsen av 1980-tallet. Dette vannverket er kommunens aller største og dekker 5350 fastboende. Kommunen eier og drifter per i dag ytterligere fem mindre vannverk som forsyner cirka 800 fastboende. Disse vannverkene ble overtatt av kommunen i perioden Det er mellom 700 og 800 fastboende som forsynes av sju private vannverk. I løpet av perioden 1980 og fram til i dag har avløpsinfrastrukturen blitt overtatt av kommunen. Lenvik har i dag 120 kilometer vannledningsnett og mellom 80 og 90 kilometer avløpsledningsnett, to renseanlegg, 17 pumpestasjoner og 2800 kummer. De eldste vannledningene som fortsatt er i drift er fra 1960-tallet, mens de eldste avløpsledningene er fra 1950-tallet. Kommunen har ingen definert hovedvannkilde, men flere, da vannverkene ikke er sammenkoblet. Den største vannkilden er Helvetesvatn, som er hovedkilden til Finnsnes vannverk. En større elvedemning utgjør hovedkilden for beboerne i tettstedene Gibostad og Straumen, mens Storvatnet forsyner beboere som er tilkoblet Fjordgård vannverk. VA-arbeidet i kommunen er organisert under virksomheten Tekniske tjenester og det er seks årsverk knyttet til vann og avløp. Lenvik kommune prioriterer oppgradering av eksisterende nett, og satser mye for å forbedre avløpsledningsnettet spesielt. Kommunen har en del utfordringer knyttet til betongledninger som er preget av mye slitasje, og her er kommunesenteret Finnsnes høyest prioritert, da behovene der regnes som de mest prekære. Kommunen oppfatter situasjonen som tilfredsstillende ettersom alle de kommunale vannverkene er godkjente, men erkjenner samtidig at lekkasjegraden er høy og at fornyingsgraden må økes. Det er mye nett av gammelt støpejern samt PVC-ledninger som ble lagt på og 1980-tallet uten omfyllingsmasser. Kommunen prioriterer derfor lekkasjesøk. Kommunepolitikerne i Lenvik fokuserer i stor grad på å holde på rimelige vann- og avløpsgebyrer. Bakgrunnen for dette er at kommunen innfører maksimal eiendomsskatt, hvilket gjør forhøyelser av gebyrene politisk utfordrende. Det har også vært politisk fokus på å sikre vannforsyning av en slik kvalitet at kokepåbud unngås, og på slamhåndtering i spredt bebyggelse. Det er tidvis vanskelig å få gjennomslag for enkeltprosjekter, og politikerne responderer på befolkningens reaksjoner på uforutsette arbeider på vann- og avløpsinfrastrukturen i kommunen. I tillegg er Lenvik kommune fra august 2014 i Register om betinget godkjenning og kontroll (ROBEK), da kommunen ikke har fulgt vedtatt plan for dekning av underskudd. Skjervøy Skjervøy har hatt en befolkningsnedgang på 4,4 prosent i perioden Kommunen hadde 2880 innbyggere ved inngangen til Befolkningsframskrivninger fra SSB tyder på at denne nedgangen kan komme til å fortsette, men nedgangen ser ut til å ha stoppet i årene Skjervøy kommune har i perioden https://www.ssb.no/a/kortnavn/folkfram/ tab html 9

10 overtatt det aller meste av ansvaret og eierskapet til vann- og avløpsstrukturen i kommunen. Det aller første kommunale vannverket som ble bygd var Skjervøy vannverk på slutten av 1940-tallet. I tillegg har Arnøyhamn vannverk blitt bygd, og i 2005 overtok kommunen også det private Årviksand vannverk. Skjervøy vannverk er det aller største av vannverkene og får vannet sitt fra Storbuktvannet. Kommunen har ingen reservevannkilde, men har dublerende ledninger slik at vannforsyningen er sikker. Kommunen mener behovet er stort for å sikre ledningstraseer slik at vannet kommer trygt fram til forbrukerne. På avløpssiden har aktiviteten vært høy og i 2013 åpnet kommunens nye renseanlegg på Fiskenes. Tidligere gikk avløpsvannet ubehandlet ut i havet. Kommunen har fellessystemer og betegner dette som lite heldig. I perioder kan det gå nesten 90 prosent fremmedvann i nettet og det er derfor innført krav om at nye boligfelter skal ha separatsystem. Kommunen gir uttrykk for at rehabiliteringsbehovet på både vannlednings- og avløpsledningsnettet er stort, og at etterslepet er betydelig. Systemene er sårbare deler av året, og ledningsnett som er lagt på og 1980-tallet har delvis vært så dårlig lagt at fornyingsbehovet raskt vil øke. En femtedel av vannledningsnettene i som fortsatt er i drift er fra perioden , og det er stort fokus i kommunen på å bytte ut gammelt ledningsnett. Kommunens VA-arbeid ivaretas av teknisk etat og har underlagt fem årsverk. I årene som kommer vil kommunen arbeide med å revidere hovedplanene for vann og avløp og fokusere på rehabilitering. Kommunen gjennomgår et betydelig generasjonsskifte da flere ledere og fagarbeidere enten har sluttet eller skal slutte, noe som kan forsinke kommunens langsiktige arbeid med vann og avløp. De som arbeider med VA i Skjervøy kommune opplever at de får gehør av kommunestyret når de fremlegger forslag om utbedringer og investeringer, og at dette sjelden er politisk kontroversielt. Alta Alta har hatt en befolkningsvekst på 12,4 prosent i perioden , og hadde innbyggere ved inngangen til Det er ingenting som tyder på at denne vekstraten kommer til å avta, da Alta er regionssenteret i Vest-Finnmark. Kommunen opplever at kapasitet og kvalitet på vannforsyningssystemet er god, men at det samtidig kan være sårbart. Kommunen arbeider med å styrke forsyningssikkerheten og finne en god reservevannsløsning for Alta by. Overordnet planverk for vann og avløp er utarbeidet, og i løpet av høsten 2014 skal hovedplan for vann revideres. Hovedvannkilden til Alta vannverk er grunnvannskilden i Raipas. I tillegg har kommunen et nyere grunnvannsanlegg i Rafsbotn og et moderne overflatevannverk i Talvik. Kommunen legger opp til store investeringer på vannforsyningssiden i den nye planperioden, blant annet vannbehandlingsanlegget i Komagfjord, der 7-8 millioner kroner er investert, og Stokstad, der det er investert 3,5 millioner kroner. Det finnes 21 vannverk i Alta, inklusive reservevannsverk. På avløpssiden er det også mye aktivitet. Kommunen opplyser at Alta er noe sent ute når det gjelder å oppfylle forurensningsforskriften, men at Alta by nå er innenfor kravene som stilles i kapittel 13 i denne forskriften. I Alta vest skal det gjennomføres avløpsarbeider med en kostnadsramme på nærmere 50 millioner kroner og det er bygget avløpsrenseanlegg i Bossekopfjøra som skal rense avløp fra områdene Sentrum, Midtbakken, Tollevika, Skaialuft, Bossekop, Apanes og Gakori. I tillegg skal renseanlegg i Rafsbotn og Talvik bygges. Et annet stort prosjekt er kloakkering til Tverrelvdalen, et prosjekt med en kostnadsramme på 25 millioner kroner. Etter andre verdenskrig lå det aller meste av infrastruktur i Alta i ruiner, som følge av tyskernes «brent-jord»-taktikk. Det aller meste av VA-infrastruktur er bygd opp etter dette, og fra 1985 og fram til i dag har utbyggingen skutt fart. 10

11 Til tross for stor befolkningsøkning, oppleves ikke dette som utfordrende sett opp mot VA-arbeidet i kommunen. VA-arbeidet i Alta kommune er organisert under virksomhet Kommunalteknikk, der det er 34 ansatte som veksler mellom å arbeide med vei, vann og avløp. Karasjok Karasjok har hatt en befolkningsnedgang på 3,1 prosent i perioden , og hadde 2763 innbyggere ved inngangen til Befolkningsframskrivninger fra SSB tyder på at denne nedgangen kommer til å fortsette i årene som kommer 2. Fokuset på VA-arbeidet i Alta kommune har i de siste årene vært på nye anlegg, på bekostning av fornying. Det har vært mye nybygging og det jobbes med å innføre trykksoner for Alta by. Fokuset vil dreies over på fornying både på vann og på avløp i årene som kommer. Alta kommune har utfordringer når det gjelder VA-materiell, og PE er det foretrukne materialet. Kommunen sliter med støpejernsledninger (duktil), der det er stor lekkasjegrad og tæringsproblematikk. Det politiske fokuset på VA i Alta kommune er knyttet til enkeltprosjekter, og i mindre grad til helhet. Kommunens prosjekter får som regel full tilslutning og det er sjelden prioriteringer på prosjekter endres. Karasjok la sine første vannledninger på midten av 1950-tallet, snart etterfulgt av de første spillvannsledningene. Boligfelter og næringsområder er blitt utbygget fra 1970-tallet og fram til i dag, noe som har gitt større VA-behov. Kommunens første renseanlegg (biologisk) ble bygget i 1970, og et mekanisk anlegg ble ferdigstilt i «Tana-aksjonen», det vil si aksjonen for å rense Tana-vassdrag, har vært et retningsgivende program for Karasjok kommunes VA-arbeid. Dette medførte en oppgradering av avløpsrenseanlegget til et mekanisk/biologisk/kjemisk anlegg i 1992 og midler til andre utbedringer på 2 Kilde: Kommunal- og regionaldepartementets database Kommunedata: nb/dep/kmd/kampanjer/kommunedata/kommunedata.html?id=

12 VA-nettene i Karasjok og Tana kommuner. Begge kommuner fikk i perioden aksjonen pågikk, , 25 millioner kroner hver til avløpstiltak. Renseanlegget ble ombygget til et kjemisk/ biologisk anlegg. Nye vann- og avløpsledninger ble lagt og felleskummer ble rehabilitert. Etter Tana-aksjonen har aktiviteten gått ned i takt med at nyinvesteringer også har gått ned. Karasjok kommunes VA-arbeid er organisert under Avdeling for tekniske tjenester og har om lag ni årsverk fordelt på en driftsavdeling, renseanlegget og en ingeniørstab. Kommunen har fire vannverk, hvorav Ravdojohka vannverk er det suverent største, med nesten 98 prosent av all vannproduksjon i Karasjok. Ravdojohka er også navnet på hovedvannkilden til Karasjok. De tre andre kommunale vannverkene Jergul, Suosjavri og Grensen, er grunnvannverk. Utover dette er det også to små private vannverk. I perioden ble asbestsement og betongledninger lagt, mens kommunen senere har valgt PE (PEH/PEL) som materiale for henholdsvis vannledninger og avløpsledninger. Nyere overvanns- og avløpsledninger er i PVC. Karasjok kommune mener utfordringene på vann- og avløpstjenesten er til dels betydelig. Når det gjelder vannforsyningstjenesten har ikke kommunen en tilfredsstillende reservevannkilde, hvis driftsstans oppstår i Ravdojohka vannverk. Kommunen har også utfordringer knyttet til å framføre brannvann til bo- og næringsområder, og driftsovervåkningsanlegg har ikke fungert optimalt. Det jobbes med utskifting av dette. Karasjok kommune har behov for sanering av asbestledninger. Når det gjelder avløpstjenesten er utfordringene knyttet til rotinnslag i gamle betongledninger og rehabilitering, slamavvanning, fremmedvann på avløpsnettet (overvann/ smeltevann), bytting av kverner med sileanlegg på renseanlegget og utskifting av felleskummer. Karasjok er en av få kommuner som har fellestilknytning for å hindre frostskader på ledningsnettet. Det er i liten grad fokus på vann og avløp i lokalpolitikken i Karasjok. Kommunen etterlyser mer fokus og forståelse for utfordringene kommunen står overfor. Planprosesser for å få nye hovedplaner for vann og avløp er igangsatt. Hovedplan vann vil bli ferdigstilt høsten 2014, og hovedplan avløp på våren Gjeldende hovedplan for vannforsyning er fra 1985 og tilsvarende plan for avløp er fra Karasjok kommune befinner seg i tillegg i Register om betinget godkjenning og kontroll (ROBEK). Dette fordi kommunestyret har vedtatt at et regnskapsmessig underskudd skal fordeles utover det påfølgende budsjettår etter at regnskapet ble framlagt, og ikke har fulgt vedtatt plan for dekning av underskudd. Tilknytningstetthet Indikatoren viser antall tilknyttede innbyggere per kilometer ledningsnett. Tallene er hentet fra Folkehelseinstituttets Vannverksregister, og indikerer antall innbyggere som er tilknyttet kommunal vannforsyning delt på antall kilometer ledningsnett, enten det er vannledningsnett eller avløpsledningsnett. Tilknytningstettheten på vannforsynings- og avløpsnettene i de utvalgte kommunene viser en viss, men ikke stor forskjell på kommunene avhengig av befolkningsstørrelse. Mens tilknytningstettheten på vanndistribusjonsnettene er statiske eller nedadgående i kommuner med lav befolkningstilvekst eller befolkningsnedgang, er den statisk eller svakt stigende i kommuner med høyere befolkningstilvekst. Oversikten har en del hull da ikke alle kommuner har innrapportert tall for tilknytningstetthet hvert eneste år. Tendensen synes å være tydeligere på tilknytningstettheten i de utvalgte kommunenes avløpsdistribusjonsnett. På vanndistribusjonsnettet var tilknytningstettheten mellom 49 og 83 innbyggere per kilometer ledningsnett i de små kommunene, mens tilsvarende tall for de mellomstore kommunene var mellom 60 og 97. For den store kommunen i utvalget, Bodø, var tilsvarende tall 113. Bodø kommune har merket seg en viss økning i tilknyt- 12

13 ningstettheten både på vanndistribusjonsnettet og avløpsdistribusjonsnettet. I de innrapporterte tallene i KOSTRA ligger det feilrapportering i årene 2009 og På avløpsdistribusjonsnettet var tilknytningstettheten mellom 83 og 88 innbyggere per kilometer ledningsnett i de små kommunene, mens tilsvarende tall for de mellomstore kommunene var 76 og 140. For Bodø var tallet 149 innbyggere per kilometer ledningsnett. Fortetting og nybygging antas å øke tilknytningstettheten vesentlig i flere av de mellomstore kommunene i utvalget. Tettstedene blir større, mens landdistriktene rundt vil oppleve en reduksjon i antall innbyggere per kilometer ledningsnett. Antallet personer i husholdningene blir mindre. Sistnevnte tendens merkes sterkt i kommunene som har befolkningsnedgang. Figur 2. Tilknytningstetthet til vannforsyningsnettet (A) og avløpsledningsnettet (B). Kilde: SSB/KOSTRA 13

14 Lønnskostnader Kommunenes lønnskostnader når det gjelder vannforsynings- og avløpstjenestene viser store variasjoner i perioden På vannforsyningssiden ligger Karasjok kommune øverst når det gjelder lønnskostnader målt i antall kroner per innbygger, mens Bodø ligger lavest. På avløpssiden er det Brønnøy og Karasjok som ligger høyest når det gjelder lønnskostnader, mens Vestvågøy og Bodø ligger lavest. Forklaringen til individuelle variasjoner handler for det meste om intern organisering av vann- og avløpsarbeidet i kommunene og regnskapsmessig føring av lønnskostnader. I noen kommuner har VA-organisasjonen enten vært tynt bemannet som følge av at det har vært få årsverk knyttet spesifikt til VA, for eksempel Vestvågøy. Her er det blitt tillagt flere årsverk til VA-organisasjonen. I Skjervøy er ubesatte stillinger forklaringen til noe av svingningene i lønnskostnader. I mindre kommuner er VA-organisasjonen integrert med andre kommunaltekniske oppdrag som vei, renovasjon og bygg, og dermed kan lønnskostnadene for de ulike virksomhetsområdene bli ført ulikt fra år til år. En annen forklaring er, eksempelvis i Karasjok, at det har vært betydelige driftsproblemer, mens det i andre år kun har vært mindre tiltak. For kommuner med jevnere utvikling når det gjelder lønnskostnader, har det handlet om utvikling av driftsorganisasjon og overordnet planverk, blant annet i Bodø og Alta. Bodø kommunes lønnskostnader har svingt en del i årene Den store nedgangen fra 2002 til 2003 kan dreie seg om at kommunen la om til en bestiller-utføremodell på det kommunaltekniske området, og at oppgangen i stor grad henger sammen med innfasing av nyanlegg i årene fra 2007 og framover. Kommunen anslår at lønnskostnadene på avløpssiden kommer til å øke en del i årene som kommer, med innfasing av nye renseanlegg. 14

15 Figur 3. Kommunenes rapporterte lønnskostnader til vannforsyningstjenesten (A) og avløpstjenesten (B), målt i kroner per innbygger. Kilde: SSB/KOSTRA Funn: - Innrapporterte tall om tilknytningstetthet til vannlednings- og avløpsledningsnettet viser en tydelig sammenheng med innbyggertall og befolkningsvekst. - Kommunenes innrapporterte lønnskostnader knyttet til vannforsynings- og avløpstjenesten viser ingen direkte sammenheng med innbyggertall og befolkningsvekst. - Små og mellomstore kommuner har høyere lønnskostnader knyttet til vannforsynings- og avløpstjenesten enn store kommuner. 15

16 3. Gebyrer Utviklingen viser store variasjoner i gebyrutviklingen i de sju utvalgte kommunene i perioden For en del av kommunene med store svingninger i gebyrutviklingen skyldes dette i hovedsak reduksjon i selvkostfond, mens utviklingen i andre kommuner med jevn gebyrutvikling skyldes at kommunene har oppfylt vedtatte krav som har ligget i hovedplanene for vann og avløp. Hovedinntrykket er at de største kommunene har den mest jevne utviklingen i form av årsgebyrer for vann- og avløpstjenester. Bodø og Alta kommuner har en gebyrutvikling som er styrt etter hovedplaner for vann og avløp. De andre kommunene i utvalget peker på reduksjon av selvkostfond som følge av at planlagte prosjekter ikke gjennomføres eller som følge av manglende kapasitet, personell eller gjennomføringsevne. Av de utvalgte kommunene var det i 2012 Skjervøy som hadde de laveste samlede årsgebyrene for vann- og avløpstjenester, med 3860 kroner, mens Karasjok hadde de høyeste, med 6265 kroner. Figur 4. Gebyrer for vannforsyning (A) og avløpstjenester (B) i de sju utvalgte kommunene i perioden Figuren viser kroner per abonnent uten merverdiavgift. Kilde: SSB/KOSTRA 16

FAGLIG FORUM NORDLAND

FAGLIG FORUM NORDLAND FAGLIG FORUM NORDLAND LYNGENGÅRDEN HOTELL MOSJØEN 23. og 24. april 2013 Gunnar Langmo Region Nord-Norge 1 Agenda Brannutredningsgrupper DLE Tilsyn 2012 og 2013 Resultatrapport DLE 2012 Spørsmål fra DLE

Detaljer

MEF-notat nr. 1-2012. Fokus på VA-Norge I

MEF-notat nr. 1-2012. Fokus på VA-Norge I MEF-notat nr. 1-2012 Fokus på VA-Norge I Mai 2012 1. Hvorfor vil MEF fokusere på VA-Norge? Vann- og avløp (VA) er et av MEFbedriftenes viktigste markeder. Det er stort utbyggingsbehov for nye VAanlegg

Detaljer

Nytt inntektssystem - gir det ny fart i arbeidet med kommunereformen?

Nytt inntektssystem - gir det ny fart i arbeidet med kommunereformen? KS felles fylkesmøte Nord-Norge Nytt inntektssystem - gir det ny fart i arbeidet med kommunereformen? Jan-Hugo Sørensen, rådmann i Karlsøy og medlem av KS sitt sentrale rådmannsutvalg Versjon 1 1 Hvem

Detaljer

MEF-notat nr. 5-2014. Fokus på VA-Norge 7 Bak tallene: Seks kommuner i Buskerud, Telemark og Vestfold

MEF-notat nr. 5-2014. Fokus på VA-Norge 7 Bak tallene: Seks kommuner i Buskerud, Telemark og Vestfold MEF-notat nr. 5-2014 Fokus på VA-Norge 7 Bak tallene: Seks kommuner i Buskerud, Telemark og Vestfold Notatet er utarbeidet av Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) september 2014. Kontaktpersoner: Stein

Detaljer

Frafall - tall og tolkning. Kilder: - Folkehelseinstituttet, kommunehelsa - SSB, KOSTRA - Skoleporten

Frafall - tall og tolkning. Kilder: - Folkehelseinstituttet, kommunehelsa - SSB, KOSTRA - Skoleporten Frafall - tall og tolkning Kilder: - Folkehelseinstituttet, kommunehelsa - SSB, KOSTRA - Skoleporten Frafall - finnes det systematiske forskjeller mellom kommunene? Beskrivelse (Kommunehelsa) Frafallet

Detaljer

Statistikk fra rapporterte hendelser i 2014

Statistikk fra rapporterte hendelser i 2014 Statistikk fra rapporterte hendelser i Innhold Generelt side Oversikt over hele -sentralens dekningsområde side 6 Alle Håndtert av -sentralen side 6 Antall utrykninger for hele -distriktet side 7 Fordeling

Detaljer

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Nordland. En måned

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Nordland. En måned Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms "Om

Detaljer

Kort om forutsetninger for framskrivingene

Kort om forutsetninger for framskrivingene Kort om forutsetninger for framskrivingene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere

Detaljer

Attraktivitet i Nordland. 21. April 2015, Scandic Havet, Bodø Telemarksforsking ved Marit O. Nygaard

Attraktivitet i Nordland. 21. April 2015, Scandic Havet, Bodø Telemarksforsking ved Marit O. Nygaard Attraktivitet i Nordland 21. April 215, Scandic Havet, Bodø Telemarksforsking ved Marit O. Nygaard Hvorfor flytter det folk til et sted? Hvorfor flytter det folk til et sted? Arbeidsplasser Andre forhold

Detaljer

ET VEDLEGG TIL SPAREBANK 1 NORD-NORGES KONJUNKTURBAROMETER VÅREN 2000. En demografisk beskrivelse av Nord-Norge

ET VEDLEGG TIL SPAREBANK 1 NORD-NORGES KONJUNKTURBAROMETER VÅREN 2000. En demografisk beskrivelse av Nord-Norge ARENA NORD-NORGE ET VEDLEGG TIL SPAREBANK 1 NORD-NORGES KONJUNKTURBAROMETER VÅREN 2000 Nord-Norges befolkning økte med om lag 5000 innbyggere på 1990-tallet. Fra 1990 til 2000 gikk folketallet likevel

Detaljer

Kort om forutsetninger for boligbehovsframskrivingene

Kort om forutsetninger for boligbehovsframskrivingene NORDLAND Kort om forutsetninger for boligbehovsframskrivingene Framtidens boligbehov påvirkes i hovedsak av størrelsen på befolkningen og dens alderssammensetning. Aldersforskyvninger i den bosatte befolkningen

Detaljer

Sak 041/13 Kommunale og regionale næringsfond - fordeling 2013

Sak 041/13 Kommunale og regionale næringsfond - fordeling 2013 Komite for næring Sak 041/13 Kommunale og regionale næringsfond - fordeling 2013 Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Fylkestinget fordeler kr 30 954 000,- til kommunale og regionale næringsfond i 2013,

Detaljer

Folketallsutviklingen i Troms i 2014

Folketallsutviklingen i Troms i 2014 April 2015 Folketallsutviklingen i Troms i Folketallsutviklingen i og endringer i løpet av året Fødselsoverskudd, inn- og utvandring og innenlandsk innflytting/utflytting i Kvartalsvis befolkningsutvikling

Detaljer

Elektronisk utveksling av helseopplysninger

Elektronisk utveksling av helseopplysninger Elektronisk utveksling av helseopplysninger Storskala utbredelse Prosjekt FUNNKe region nord 2010-14 www.telemed.no/funnke Eirin Rødseth, prosjektmedarbeider Samhandlingskonferanse Sandessjøen 25.04.2013

Detaljer

Folketallsutviklingen i Troms 3. kvartal 2014

Folketallsutviklingen i Troms 3. kvartal 2014 November Folketallsutviklingen i Troms 3. kvartal Folketallsutviklingen i 3. kvartal Fødselsoverskudd, inn- og utvandring og innenlandsk inn- og utflytting i 3. kvartal Kvartalsvis befolkningsutvikling

Detaljer

Elektronisk utveksling av helseopplysninger

Elektronisk utveksling av helseopplysninger Elektronisk utveksling av helseopplysninger Storskala utbredelse Prosjekt FUNNKe region nord 2010-14 www.telemed.no/funnke Eirin Rødseth, prosjektmedarbeider FUNNKe OSO Finnsnes 22.05.2013 Innhold 1. Mål

Detaljer

Kommuneøkonomien i Troms Regionvise demografiske og økonomiske nøkkeltall 2009

Kommuneøkonomien i Troms Regionvise demografiske og økonomiske nøkkeltall 2009 Kommuneøkonomien i Troms Regionvise demografiske og økonomiske nøkkeltall 2009 Side 2 Økonomiske nøkkeltall 2009 for kommunene i Midt-Troms Alle tall på konsernnivå og i % av brutto driftsinntekter. Kilde:

Detaljer

Lofoten. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

Lofoten. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking Lofoten Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Tema Befolkning Arbeidsplasser, næringsstruktur, pendling Attraktivitet Nyetableringer Vekst Lønnsomhet Næringslivsindeksen Oppsummering

Detaljer

Nordlands andel av befolkningen i Norge, samt de årlige endringene i denne andelen.

Nordlands andel av befolkningen i Norge, samt de årlige endringene i denne andelen. 1,5 Årlig vekstrate Befolkning 260 000 255 000 0,04 0,02 7,5 7,0 1,0 250 000 245 000 0,00 6,5 0,5 240 000-0,02 6,0 235 000-0,04 0,0 230 000-0,06 5,5 225 000-0,08 5,0-0,5 220 000 215 000-0,10 Endring andel

Detaljer

Vår dato 08.10.2008 Deres dato. Første fordeling av ordinært skjønnstilskudd 2009

Vår dato 08.10.2008 Deres dato. Første fordeling av ordinært skjønnstilskudd 2009 é Fylkesmannen i ~ Nordland Saksbehandler, innvalgstelefon og e-post: Ingfrid Albrethson, 75 53 16 16 ial~fmno.no Vår dato 08.10.2008 Deres dato Vår referanse 2008/4242 Deres referanse Vår arkivkode 331.2

Detaljer

Folketallsutviklingen i Troms 1. kvartal 2016

Folketallsutviklingen i Troms 1. kvartal 2016 Mai Folketallsutviklingen i Troms 1. kvartal Folketallsutviklingen i 1. kvartal Fødselsoverskudd, inn- og utvandring og innenlandsk innflytting/utflytting i første kvartal Kvartalsvis befolkningsutvikling

Detaljer

Regionale konsekvenser etter ti år med strukturpolitikk i kystfiskeflåten. Av Torbjørn Trondsen

Regionale konsekvenser etter ti år med strukturpolitikk i kystfiskeflåten. Av Torbjørn Trondsen 1 Regionale konsekvenser etter ti år med strukturpolitikk i kystfiskeflåten. Av Torbjørn Trondsen 19.10.2015 Innledning Strukturpolitikken som ble innført i kystfisket etter 2005 åpnet for kjøp og salg

Detaljer

LØNNSOMHETSANALYSE AV TRE TELEMEDISINSKE TJENESTER

LØNNSOMHETSANALYSE AV TRE TELEMEDISINSKE TJENESTER NORUT Samfunnsforskning AS Rapport nr 12/2004 LØNNSOMHETSANALYSE AV TRE TELEMEDISINSKE TJENESTER Birgit Abelsen og Frank Olsen NORUT Samfunnsforskning AS februar 2004 Prosjektnavn Prosjektnr Lønnsomhetsanalyse

Detaljer

Kick-off VUVF - Ungdata. 26. august 2015 Sita Grepp

Kick-off VUVF - Ungdata. 26. august 2015 Sita Grepp Kick-off VUVF - Ungdata 26. august 2015 Sita Grepp Ungdata kunnskap om ungdom lokalt Hva? Hvorfor? Hvem? Spørreskjemaundersøkelser Ungdomstrinnet og videregående Kommune/ fylkeskommune er oppdragsgiver

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsframskrivingen

Kort om forutsetninger for befolkningsframskrivingen Kort om forutsetninger for befolkningsframskrivingen Framskriving er en framskriving (beregning) gjort på bakgrunn av statistiske data for en periode (historiske trender). Framskrivingen forutsetter at

Detaljer

Gjennomsnitt Nesna Øksnes. Værøy 55. Hamarøy Leirfjord Moskenes. Narvik Herøy (Nordland)

Gjennomsnitt Nesna Øksnes. Værøy 55. Hamarøy Leirfjord Moskenes. Narvik Herøy (Nordland) 2007-2009 2008-2010 2009-2011 2010-2012 2011-2013 Gjennomsnitt Nesna Øksnes Værøy 55 Hamarøy Leirfjord Moskenes Narvik Herøy (Nordland) 50 Hadsel Røst Beiarn 45 40 Brønnøy Alstahaug Bø (Nordland) Hattfjelldal

Detaljer

Nærings- og samfunnsmessige ringvirkninger

Nærings- og samfunnsmessige ringvirkninger Nærings- og samfunnsmessige ringvirkninger ved petroleumsak6vitet i det nordøstlige Presentasjon av foreløpige resultater. Av Leo A. Grünfeld Utredningsområdet delt inn i 9 regioner 1 2 6 3 5 4 Helgeland

Detaljer

Regional analyse av Vågan. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Vågan. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Vågan Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Fordeling av strandsoneareal i Nordland

Fordeling av strandsoneareal i Nordland Fordeling av strandsoneareal i Nordland Selv om Nordland har en lang kystlinje, er det bare deler av strandsonen langs sjøen som er tilgjengelig for friluftsliv og ferdsel. Det er imidlertid også disse

Detaljer

MEF-notat nr. 2 2014. Fokus på VA-Norge 5 Bak tallene: Sju kommuner i Midt-Norge

MEF-notat nr. 2 2014. Fokus på VA-Norge 5 Bak tallene: Sju kommuner i Midt-Norge MEF-notat nr. 2 2014 Fokus på VA-Norge 5 Bak tallene: Sju kommuner i Midt-Norge Notatet er utarbeidet av Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) mai 2014. Kontakt: Stein Gunnes. Grafisk produksjon: Wittusen

Detaljer

Hvem skal overta gårdene?

Hvem skal overta gårdene? Hvem skal overta gårdene? Dette er de viktigste lysarkene fra en presentasjon holdt i Mosjøen 22. oktober 2015 epost: och@hallesby.no Ole Christen Hallesby tlf 33 32 11 11 Lettere å opprettholde arbeidsplasser

Detaljer

Kommunestruktur Historikk, utfordringer og erfaringer Ekspertutvalget tilrådninger for god kommunestruktur

Kommunestruktur Historikk, utfordringer og erfaringer Ekspertutvalget tilrådninger for god kommunestruktur Kommunestruktur Historikk, utfordringer og erfaringer Ekspertutvalget tilrådninger for god kommunestruktur Presentasjon på Kommuneøkonomikonferansen i Nordland 12.6.2014 Bent Aslak Brandtzæg 1 Historikk

Detaljer

Vågan og Lødingen Utviklingen Drivkreftene Framtidsutsiktene

Vågan og Lødingen Utviklingen Drivkreftene Framtidsutsiktene Vågan og Lødingen Utviklingen Drivkreftene Framtidsutsiktene Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Befolkning Fra 1980 fram til i dag har det vært folketallsnedgang hvert år, unntatt i 1992. 1,5 1,0 0,5 0,0 Årlig endring

Detaljer

Anleggsbransjen fakta og analyse

Anleggsbransjen fakta og analyse MEF-notat nr. 2 212 Anleggsbransjen fakta og analyse Høy ledig kapasitet for mange små og mellomstore bedrifter Flere større konkurser i 212 enn i 211 Norge på vannlekkasjetoppen i Europa Juni 212 Betydelig

Detaljer

Næringsanalyse HALD. Herøy, Alstahaug, Leirfjord, Dønna. Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda. Telemarksforsking-Bø

Næringsanalyse HALD. Herøy, Alstahaug, Leirfjord, Dønna. Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda. Telemarksforsking-Bø Næringsanalyse Herøy, Alstahaug, Leirfjord, Dønna Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 12/2005 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra AS. Hensikten med rapporten

Detaljer

Ungdata: Resultater fra Meløy kommune

Ungdata: Resultater fra Meløy kommune Ungdata: Resultater fra Meløy kommune 22.05.2015 Datagrunnlaget: Utvalg og svarprosent i Meløy Deltakelse: Tidspunkt: Uke 12-13 Klassetrinn: 8.-10. Antall elever deltok: 226 = Svarprosent: 87 Viser resultater

Detaljer

Avtaler i UNN HF sitt opptaksområde:

Avtaler i UNN HF sitt opptaksområde: Avtaler i UNN HF sitt opptaksområde: Anbudsområde Deltilbud Transportklasse Konklusjon Leverandør Balsfjord Transportklasse A Tildeles 1. prioritet Sørensen Stein Persontransport Balsfjord/storjord Rullestolbil

Detaljer

FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 057/09 Fylkesrådet 05.05.2009. Fordeling av midler til entreprenørskapssatsing i grunnskolen 2009

FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 057/09 Fylkesrådet 05.05.2009. Fordeling av midler til entreprenørskapssatsing i grunnskolen 2009 Journalpost.: 09/8109 Fylkesrådet FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 057/09 Fylkesrådet 05.05.2009 Fordeling av midler til entreprenørskapssatsing i grunnskolen 2009 Sammendrag Fylkesrådet

Detaljer

Hvordan skape attraktivitet i Ranaregionen

Hvordan skape attraktivitet i Ranaregionen Hvordan skape attraktivitet i Ranaregionen Straumen 2. juni 2016 Hva er attraktivitet? Utviklingstrekk og kjennetegn med kommunene Har kommunene vært attraktive? Hva er framtidsutsiktene? Hvordan skape

Detaljer

E] E Dokldi (16/49-3) - VALG Av skjønnsmedlemmer ' ' FORSLAG E FRA KOMMUNENE

E] E Dokldi (16/49-3) - VALG Av skjønnsmedlemmer ' ' FORSLAG E FRA KOMMUNENE E] E Dokldi 16002123(16/49-3) - VALG Av skjønnsmedlemmer ' ' 01.012017-31.12.2020-FORSLAG E FRA KOMMUNENE ' ' Vår dato: 06.04.2016 ] g::erse1:leartz::se: 16/43634 M.» E 5 K 0 M M U N E I I _' F: Deres

Detaljer

2. fordeling skjønnsmidler 2014

2. fordeling skjønnsmidler 2014 Kommunene i Nordland Saksb.: Jan-Günter Myrvang e-post: fmnojmy@fylkesmannen.no Tlf: Vår ref: 2013/4734 Deres ref: Vår dato: 16.12.2013 Deres dato: Arkivkode: 331.2 2. fordeling skjønnsmidler 2014 Det

Detaljer

REISERUTE VINTER / VÅR 2015

REISERUTE VINTER / VÅR 2015 REISERUTE VINTER / VÅR 2015 Kjære medarbeidere i Region Nord. Her er reiseruten for 1. halvår 2015. Alle møtene skal være avtalt på forhånd. Vi har et sterkt ønske om å forkynne Guds Ord i bygd og by her

Detaljer

Strukturvandring med tilnærming til kommunereform. TBU-seminar om kommunestruktur Oslo 11. desember 2013 Av Geir Vinsand

Strukturvandring med tilnærming til kommunereform. TBU-seminar om kommunestruktur Oslo 11. desember 2013 Av Geir Vinsand Strukturvandring med tilnærming til kommunereform TBU-seminar om kommunestruktur Oslo 11. desember 2013 Av Geir Vinsand Tema Om reformbehovet: Strukturvandring Konsekvensene Veivalg og tilnærming til helhetlig

Detaljer

MEF-notat nr. 1 2014. Fokus på VA-Norge 4 Bak tallene: Fem kommuner på Vestlandet

MEF-notat nr. 1 2014. Fokus på VA-Norge 4 Bak tallene: Fem kommuner på Vestlandet MEF-notat nr. 1 2014 Fokus på VA-Norge 4 Bak tallene: Fem kommuner på Vestlandet Grafisk produksjon: Wittusen & Jensen 2 Innhold 1. Bakgrunn... 4 2. Utviklingstrekk i kommunene og på VA-sektoren... 6 3.

Detaljer

SSBs befolkningsframskrivinger

SSBs befolkningsframskrivinger 1 SSBs befolkningsframskrivinger Hvordan blir de utarbeidet? Hva forteller de? Hvor treffsikre er de? Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå 1 Høy fruktbarhet Høy levealder Middels

Detaljer

Skatteinngangen pr. april 2016

Skatteinngangen pr. april 2016 Mai 2015 Skatteinngangen pr. april 2016 Iht. vedtatt for 2016 er det lagt til grunn et nasjonalt skatteanslag på 144,800 mrd. kr. Skatteveksten er anslått til 8,202 mrd. kr. som utgjør 6,0 pst. I revidert

Detaljer

Foto: Gian-Rico Willy/Hurtigruten. Nordnorsk Reiselivsstatistikk 2011

Foto: Gian-Rico Willy/Hurtigruten. Nordnorsk Reiselivsstatistikk 2011 Foto: Gian-Rico Willy/Hurtigruten Nordnorsk Reiselivsstatistikk 211 Innhold Nordnorsk Reiselivsstatistikk 18 Reiselivet som system 19 Oppsummering 19 Reiselivsnæringens 2 økonomiske betydning Trafikkutvikling

Detaljer

Høring nytt inntektssystem virkning for Nordlandskommunene. Bodø, 1. mars 2016

Høring nytt inntektssystem virkning for Nordlandskommunene. Bodø, 1. mars 2016 Høring nytt inntektssystem virkning for Nordlandskommunene Bodø, 1. mars 2016 Høringsnotat fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet Nye kostnadsnøkler for kommunene, herunder ny modell der det skilles

Detaljer

Kommunedelplan vann. Planperiode 2013-2020

Kommunedelplan vann. Planperiode 2013-2020 Kommunedelplan vann Planperiode 2013-2020 1 Kommunedelplan vannforsyning gir en samlet oversikt over eksisterende og fremtidig vannforsyning i Alstahaug kommune. Basert på kommunens målsetting for vannforsyningen,

Detaljer

Fordeling av ordinære skjønnsmidler for 2010 for Troms fylke

Fordeling av ordinære skjønnsmidler for 2010 for Troms fylke Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode 13.10.2009 2009/3922-4 331.2 Asle Tjeldflåt 77642045 Deres dato Deres ref. Alle kommunene i Troms Fordeling av ordinære skjønnsmidler for 2010 for Troms

Detaljer

IFT-SAK Kommunale næringsfond - fordeling 2015

IFT-SAK Kommunale næringsfond - fordeling 2015 Journalpost:15/1474 Saksnummer Utvalg/komite Dato 077/2015 Fylkesrådet 24.03.2015 047/2015 Fylkestinget 20.04.2015 IFT-SAK Kommunale næringsfond - fordeling 2015 Sammendrag Fylkestinget fordeler kr 15

Detaljer

Statistikk Nordland Befolkning, Sysselsetting Utdanningsnivå Andre områder

Statistikk Nordland Befolkning, Sysselsetting Utdanningsnivå Andre områder Statistikk Nordland Befolkning, Sysselsetting Utdanningsnivå Andre områder 1 Innholdsfortegnelse Del 1 Befolkningsutviklingen... 3 Tabell 1.1 Befolkningsutviklingen i Nordland og Norge pr. 1. januar...

Detaljer

ÅRSMØTE 2015 GEOVEKST. Foto: June Eva Wennberg

ÅRSMØTE 2015 GEOVEKST. Foto: June Eva Wennberg ÅRSMØTE 2015 GEOVEKST Foto: June Eva Wennberg Årmøtet, FDV-avtalen pkt 3 3. ORGANISERING OG ÅRLIG REVISJON Arbeidet koordineres av Statens kartverk (med Statens kartverk menes i FDV-avtalen det lokale

Detaljer

Noen økonomiske betraktninger v/seniorrådgiver Halvard Svendsen

Noen økonomiske betraktninger v/seniorrådgiver Halvard Svendsen Gode skoleeiere Noen økonomiske betraktninger v/seniorrådgiver Halvard Svendsen Innhold Undersøke hvordan kommunene i programmet har tilpasset ressursbruken til det nivå staten mener kommunene bør ligge

Detaljer

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Nordland m/kommuner Dataene i rapporten er hentet fra databasen som inneholder virkesdata med tilhørende innbetalinger av skogavgift. Rapporten er laget med Business Objects,

Detaljer

Skatteinngangen pr. mars 2015

Skatteinngangen pr. mars 2015 April 2015 Skatteinngangen pr. mars 2015 Den akkumulerte skatteinngangen pr. mars 2015 for landets kommuner sett under ett er på 39,799 mrd. kr. Dette er 3,3 % mer enn pr. mars 2014. Iht. vedtatt statsbudsjett

Detaljer

Skatteinngangen i 2015 i kommunene i Troms og landet

Skatteinngangen i 2015 i kommunene i Troms og landet Februar 2016 Skatteinngangen i 2015 i kommunene i Troms og landet Den akkumulerte skatteinngangen pr. desember 2015 for landets kommuner sett under ett er på 136,6 mrd. kr. Dette tilsvarer en vekst i år

Detaljer

Skatteinngangen pr. april 2015

Skatteinngangen pr. april 2015 Mai 2015 Skatteinngangen pr. april 2015 Iht. vedtatt statsbudsjett for 2015 ble det lagt til grunn et nasjonalt skatteanslag på 136,152 mrd. kr. Det ble på dette tidspunktet forutsatt en vekst i skatteinntektene

Detaljer

Hvorfor sanere vann og avløpsnett?

Hvorfor sanere vann og avløpsnett? Hvorfor sanere vann og avløpsnett? Ambisjonsnivå for Ullensaker kommune Info om planer for nytt vannverk Hvilke besparelser kan oppnås ved økt sanering? Hvor ligger utfordringene i fremtiden? v/ Eivind

Detaljer

Statistikk. Nordnorsk Reiselivsstatistikk 2010

Statistikk. Nordnorsk Reiselivsstatistikk 2010 Statistikk Nordnorsk Reiselivsstatistikk 29 Nordnorsk Reiselivsstatistikk For 11. år på rad har NHO Reiseliv Nord- utarbeidet Nordnorsk Reiselivsstatistikk. Statistikken viser reiselivets betydning for

Detaljer

Næringsanalyse for Lødingen

Næringsanalyse for Lødingen Næringsanalyse for Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 34/2007 Forord Denne næringsanalysen er utarbeidet på oppdrag fra Kommune. Næringsanalysen baserer seg på tilgjengelig statistikk,

Detaljer

Utvalgssak. NEDRE EIKER KOMMUNE Bestiller kommunalteknikk Saksbehandler: Truls Bølgen L.nr.: 16008/2010 Arkivnr.: M41 Saksnr.

Utvalgssak. NEDRE EIKER KOMMUNE Bestiller kommunalteknikk Saksbehandler: Truls Bølgen L.nr.: 16008/2010 Arkivnr.: M41 Saksnr. Utvalgssak NEDRE EIKER KOMMUNE Bestiller kommunalteknikk Saksbehandler: Truls Bølgen L.nr.: 16008/2010 Arkivnr.: M41 Saksnr.: 2009/6573 Hovedplan Vannmiljø og Avløp 2011-2020 Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr.

Detaljer

Statistisk sentralbyrås befolkningsframskrivinger

Statistisk sentralbyrås befolkningsframskrivinger 1 Statistisk sentralbyrås befolkningsframskrivinger Hvordan blir de utarbeidet? Hva forteller de? Hvor treffsikre er de? Marianne Tønnessen, Statistisk sentralbyrå mto@ssb.no 1 Slik framskriver SSB befolkningen

Detaljer

Noen betraktninger om økonomi, kvalitet og struktur v/rådgiver Per-Oskar Schjølberg

Noen betraktninger om økonomi, kvalitet og struktur v/rådgiver Per-Oskar Schjølberg Noen betraktninger om økonomi, kvalitet og struktur v/rådgiver Per-Oskar Schjølberg Kvalitet og struktur - Skolestørrelse - Klassestørrelse - Lærertetthet - Avstand/Skolevei/skyss - Læringsresultater -

Detaljer

Ungdom i endring. Utviklingstrekk i ungdomsgruppa - sett i lys av Ungdata-tall, nasjonalt og lokalt

Ungdom i endring. Utviklingstrekk i ungdomsgruppa - sett i lys av Ungdata-tall, nasjonalt og lokalt Ungdom i endring Utviklingstrekk i ungdomsgruppa - sett i lys av Ungdata-tall, nasjonalt og lokalt 7.1.14 Tendenser og utviklingstrekk blant ungdom - i lys av Ungdata og ungdomsforskning v/ NOVA Ungdomsforskning

Detaljer

Forskriften preges positivt av

Forskriften preges positivt av Krav til: kompetansenivå tilgjengelighet responstid Favner forskriften behov og mangler for en tilstrekkelig akuttmedisinsk beredskap ute i kommunene? Helen Brandstorp leder Nasjonalt senter for distriktsmedisin

Detaljer

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Nordland. En måned

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Nordland. En måned Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms "Om

Detaljer

Hva og hvordan gjør vi en region attraktiv!

Hva og hvordan gjør vi en region attraktiv! Hva og hvordan gjør vi en region attraktiv! Finnsnes 1. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM (NHO) Attraktivitetsbarometeret (NHO)

Detaljer

Skatteinngangen pr. september 2015

Skatteinngangen pr. september 2015 Oktober 2015 Skatteinngangen pr. september 2015 Den akkumulerte skatteinngangen pr. september 2015 for landets kommuner sett under ett er på 109,397 mrd. kr. Dette tilsvarer en vekst til nå i år på 4,96

Detaljer

Skatteinngangen pr. juli 2015

Skatteinngangen pr. juli 2015 August 2015 Skatteinngangen pr. juli 2015 I revidert nasjonalbudsjett (RNB) 2015 ble skatteanslaget for kommunene nedjustert med 1,322 mrd. kr. til 134,83 mrd. kr som følge av lavere vekst i skatteinngangen

Detaljer

Vedlegg 1. Født 2002 2003 2004 2005 2006 2007. Barnetall registrert ved Helsestasjonen (Ut fra bostedsadresse). Eventuelle 2 5 7 5 3 7 flyktninger:

Vedlegg 1. Født 2002 2003 2004 2005 2006 2007. Barnetall registrert ved Helsestasjonen (Ut fra bostedsadresse). Eventuelle 2 5 7 5 3 7 flyktninger: Vedlegg 1. Barnetall registrert ved Helsestasjonen (Ut fra bostedsadresse). Født 02 03 04 05 06 07 Sulitjelma 4 5 5 7 7 2 Finneid 14 21 13 16 13 22 Hauan ( 1 ) 14 ( 1 ) 13 ( 2 ) 14 (2) 16 15 ( 3) 15 Vestmyra(sentrum)

Detaljer

Hva kan kommunereformen bety for kommunene i Salten? Saltentinget 2014 Bodø 24.10.2014 Av Geir Vinsand, NIVI Analyse

Hva kan kommunereformen bety for kommunene i Salten? Saltentinget 2014 Bodø 24.10.2014 Av Geir Vinsand, NIVI Analyse Hva kan kommunereformen bety for kommunene i Salten? Saltentinget 2014 Bodø 24.10.2014 Av Geir Vinsand, NIVI Analyse Tema Salten rundt Røst Mulighetsrom Salten lab Nr Kommune Folketall 1.1.2014 1 1804

Detaljer

NORSK KOMMUNEFORBUND, NORD-NORGESKONTORET

NORSK KOMMUNEFORBUND, NORD-NORGESKONTORET NORSK KOMMUNEFORBUND, NORD-NORGESKONTORET INNLEDNING...318 Om arkivskaper...318 Om arkivet...318 ARKIVFORTEGNELSE 1937-1979...319 Møteprotokoll 1966-1979...319 Korrespondanse og saksdokumenter ordnet kronologisk

Detaljer

Erfaringskonferanse KAD 24.11.15. Steinar Pleym Pedersen, Nordlandssykehuset HF

Erfaringskonferanse KAD 24.11.15. Steinar Pleym Pedersen, Nordlandssykehuset HF Erfaringskonferanse KAD 24.11.15 Steinar Pleym Pedersen, Nordlandssykehuset HF Nordlandssykehuset HF 21 kommuner Tromsø Bodø Rana Lenvik Dyrøy Harstad Narvik Avstand Meløy Andøy Ca 600 km Bodø Lofoten

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 13/6629-1 Arkiv: M00 Sakbeh.: Tom Jøran Olsen Sakstittel: PRIORITERING AV INVESTERINGSTILTAK FOR VANN OG AVLØP 2014

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 13/6629-1 Arkiv: M00 Sakbeh.: Tom Jøran Olsen Sakstittel: PRIORITERING AV INVESTERINGSTILTAK FOR VANN OG AVLØP 2014 SAKSFREMLEGG Saksnr.: 13/6629-1 Arkiv: M00 Sakbeh.: Tom Jøran Olsen Sakstittel: PRIORITERING AV INVESTERINGSTILTAK FOR VANN OG AVLØP 2014 Planlagt behandling: Hovedutvalg for næring,drift og miljø Administrasjonens

Detaljer

VA-dagene for innlandet 2010. Hovedemne: Ledningsnett: TEKNA og Driftassistansene for VA i Hedemark og Oppland

VA-dagene for innlandet 2010. Hovedemne: Ledningsnett: TEKNA og Driftassistansene for VA i Hedemark og Oppland TEKNA og Driftassistansene for VA i Hedemark og Oppland VA-dagene for innlandet 2010 Furnes, 10. november 2010 Hovedemne: Ledningsnett: Status og utfordringer for dagens VA-nett Dagens fornyelsestakt sparer

Detaljer

Hovedplan vann og avløp - Handlingsplan 2015-2025. Saksnr. 14/2054 Journalnr. Arkiv Dato: 13.01.2015

Hovedplan vann og avløp - Handlingsplan 2015-2025. Saksnr. 14/2054 Journalnr. Arkiv Dato: 13.01.2015 Hovedplan vann og avløp - Handlingsplan 2015-2025 Saksnr. 14/2054 Journalnr. Arkiv Dato: 13.01.2015 Innledning I 2010 ble rapporten «State of the Nation» utgitt av RIF (Rådgivende Ingeniørers Forening).

Detaljer

Vann for livet. Sanitærløsninger for bedre helse og miljø. VA-utfordringer i en norsk vekstkommune Fjell.

Vann for livet. Sanitærløsninger for bedre helse og miljø. VA-utfordringer i en norsk vekstkommune Fjell. Vann for livet Sanitærløsninger for bedre helse og miljø VA-utfordringer i en norsk vekstkommune Fjell. Sverre Ottesen, daglig leder i FjellVAR as sverre.ottesen@fjellvar.as Disposisjon. Om Fjell kommune

Detaljer

Lokal Energiutredning 2009 Vedlegg

Lokal Energiutredning 2009 Vedlegg Lokal Energiutredning 2009 Vedlegg 5. Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger. Totalt

Detaljer

Kommunereformen i Troms status og veien videre. v. kommunaldirektør Jan-Peder Andreassen

Kommunereformen i Troms status og veien videre. v. kommunaldirektør Jan-Peder Andreassen Kommunereformen i Troms status og veien videre v. kommunaldirektør Jan-Peder Andreassen Fylkesmannens rolle og oppgaver i kommunereformarbeidet Stortinget har pålagt kommunene et utredningsansvar Regjeringen

Detaljer

Lokal Energiutredning 2007 Vedlegg

Lokal Energiutredning 2007 Vedlegg Lokal Energiutredning 2007 Vedlegg 5. Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger. Totalt

Detaljer

Få fart på fornyingen! Hva gjør vi for å stanse forfallet i VAnettet? Norsk Vann fagtreff Kristiansand 13. oktober 2011 Sjeføkonom i MEF Stein Gunnes

Få fart på fornyingen! Hva gjør vi for å stanse forfallet i VAnettet? Norsk Vann fagtreff Kristiansand 13. oktober 2011 Sjeføkonom i MEF Stein Gunnes Få fart på fornyingen! Hva gjør vi for å stanse forfallet i VAnettet? Norsk Vann fagtreff Kristiansand 13. oktober 2011 Sjeføkonom i MEF Stein Gunnes Hva gjør vi for å stanse forfallet i VA-nettet? Stil

Detaljer

Dønna kommune. Vedlikeholdsplan. vannverket

Dønna kommune. Vedlikeholdsplan. vannverket Dønna kommune Vedlikeholdsplan vannverket 2014-2018 1 Innhold Orientering... 3 Om planen... 3 Gjeldende forskrift godkjenning... 3 Vedlikeholdsplanens innhold... 3 Dagens vannforsyning og framtidige behov...

Detaljer

Lokal Energiutredning 2011 Vedlegg

Lokal Energiutredning 2011 Vedlegg Lokal Energiutredning 2011 Vedlegg 5. Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB*. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger.

Detaljer

Reglement er vedtatt av dekan 13.09.2012 og revidert av dekan 15.04.2014.

Reglement er vedtatt av dekan 13.09.2012 og revidert av dekan 15.04.2014. Reglement er vedtatt av dekan 13.09.2012 og revidert av dekan 15.04.2014. 1. Virkeområde 1. Reglementet gjelder for studenter ved bachelorstudiene i sykepleie ved Universitet i Nordland. 2. Reglementet

Detaljer

FOTEFflR MOT NORD En kulturhistorisk reise i Nord-Norge og Namdalen

FOTEFflR MOT NORD En kulturhistorisk reise i Nord-Norge og Namdalen FOTEFflR MOT NORD En kulturhistorisk reise i Nord-Norge og Namdalen nnhold Nord-Trøndelag Fra Namdalseid langs Riksvei 17 via Namsos til Leka NAMDALSEID 16 Aasnæs Glasværk 18 FLATANGER 22 Utvorda festning...

Detaljer

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Troms. En måned

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Troms. En måned Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms "Om

Detaljer

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Troms. En måned

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Troms. En måned Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms "Om

Detaljer

Noen betraktninger om økonomi, kvalitet og struktur v/rådgiver Per-Oskar Schjølberg

Noen betraktninger om økonomi, kvalitet og struktur v/rådgiver Per-Oskar Schjølberg Noen betraktninger om økonomi, kvalitet og struktur v/rådgiver Per-Oskar Schjølberg Kvalitet og struktur Ingen åpenbar sammenheng - Skolestørrelse - Klassestørrelse - Lærertetthet - Læringsresultater -

Detaljer

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Troms. En måned

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Troms. En måned Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms "Om

Detaljer

Nordland S V Arbeids- og organisasjonsplan

Nordland S V Arbeids- og organisasjonsplan Nordland S V Arbeids- og organisasjonsplan 2016-2017 "Om det ikkje går buss dit du ska, ja så kan du vel nå dit i alle fall. Om det ikkje stoppe bila og tar dæ på, så får du begynne å gå." - Nøkken - "Om

Detaljer

Partilag som har fått vedtak om avkortning av partistøtte for 2016

Partilag som har fått vedtak om avkortning av partistøtte for 2016 Partilag som har fått vedtak om avkortning av partistøtte for 2016 Partinavn Parti Fylke Skjåk Arbeidarparti Arbeiderpartiet Oppland Vang Arbeidarparti Arbeiderpartiet Oppland Finnøy Arbeidarparti Arbeiderpartiet

Detaljer

Kommunebarometer for 2009

Kommunebarometer for 2009 Økonomikontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 04.10.2010 54940/2010 2010/214 212 Saksnummer Utvalg Møtedato 10/131 Formannskapet 13.10.2010 10/109 Bystyret 28.10.2010 Kommunebarometer for

Detaljer

1A - VA dagene 2010 i Midt Norge- 26-27 Oktober 2010

1A - VA dagene 2010 i Midt Norge- 26-27 Oktober 2010 1A - VA dagene 2010 i Midt Norge- 26-27 Oktober 2010 DAG 2: Sanering/rehabilitering av ledningsnett Tittel: Akseptabel utskiftingstakt på ledningsnettet Steinkjer kommune, avd for plan og natur v/arne

Detaljer

Styresak 112-2015/4 Anskaffelse av pasientreiser landeveistransport 2015 - orientering om resultatet av anskaffelsen, oppfølging av styresak 91-2014

Styresak 112-2015/4 Anskaffelse av pasientreiser landeveistransport 2015 - orientering om resultatet av anskaffelsen, oppfølging av styresak 91-2014 Møtedato: 28. oktober 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Nils Bie Normann, 75 51 29 82 Bodø, 16.10.2015 Styresak 112-2015/4 Anskaffelse av pasientreiser landeveistransport 2015 - orientering om resultatet

Detaljer

Lekkasjekontroll i Trondheim Hvordan har vi klart å redusere lekkasjene fra 50 % til 20 % og hvorfor? Lekkasjer og vannkvalitet

Lekkasjekontroll i Trondheim Hvordan har vi klart å redusere lekkasjene fra 50 % til 20 % og hvorfor? Lekkasjer og vannkvalitet Lekkasjekontroll i Trondheim Hvordan har vi klart å redusere lekkasjene fra 50 % til 20 % og hvorfor? Lekkasjer og vannkvalitet Av Odd Atle Tveit Odd Atle Tveit er sivilingeniør ansatt i Trondheim kommune

Detaljer

Kapittel 2 Vannregion Nordland

Kapittel 2 Vannregion Nordland Kapittel 2 Vannregion Nordland Vannregion Nordland strekker seg i all hovedsak fra fylkesgrensen mot Nord-Trøndelag i sør til fylkesgrensen mot Troms i nord, og fra svenskegrensen i øst og til 1 nautisk

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer