MEF-notat nr Fokus på VA-Norge 4 Bak tallene: Fem kommuner på Vestlandet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MEF-notat nr. 1 2014. Fokus på VA-Norge 4 Bak tallene: Fem kommuner på Vestlandet"

Transkript

1 MEF-notat nr Fokus på VA-Norge 4 Bak tallene: Fem kommuner på Vestlandet

2 Grafisk produksjon: Wittusen & Jensen 2

3 Innhold 1. Bakgrunn Utviklingstrekk i kommunene og på VA-sektoren Gebyrer Tilstanden på ledningsnettet Bemanning, rekruttering og konsulentbruk Klimaendringer, flom og overvann VA-normer og samarbeid med andre kommuner Forholdet til entreprenørene Oppsummering og konklusjon Notatet er utarbeidet av Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) januar Kontakt: Stein Gunnes. 3

4 1. Bakgrunn Hvorfor vil MEF fokusere på VA-Norge? Vann og avløp (VA) er et av MEF-bedriftenes viktigste markeder. Det er et stort utbyggingsbehov for nye VA-anlegg i mange kommuner på grunn av flytting og befolkningsøkning. Det er også et stort vedlikeholdsetterslep som gjør en bred oppgradering nødvendig (se MEF-notat nr. 3, 2011 og MEF-notat nr. 2 og 3, 2012). For MEFs medlemsbedrifter er det derfor stort potensial innenfor VA-sektoren. Samtidig er det også et utfordrende marked. Vann- og avløpsanlegg er eid av kommuner, interkommunale selskaper og private (bare små anlegg). Det er 428 kommuner i Norge, og mange av dem har sine egne normer for materiell og utforming. Prosjekterende ingeniører og utførende entreprenører får mye å sette seg inn i. Det er mange ubesatte stillinger innen VA, både innen kommunal og privat sektor, noe som forsinker planlegging både av nyanlegg og oppgradering. Vann og avløp er kommunenes ansvar, men kontroll og overordnet ansvar for en del av funksjonaliteten er fordelt på en rekke departementer og andre statlige institusjoner. Det er imidlertid ikke noe departement som har et overordnet statlig hovedansvar for VA-sektoren. 45 kommuner fra hele landet fem fra Vestlandet MEF ønsker å belyse nærmere hva denne situasjonen betyr for kommune-norge og for MEF-bedriftene. Vi har valgt ut to til fire kommuner i hvert fylke som vi ønsker å fokusere nærmere på, i alt 45 kommuner. Disse kommunene skal til sammen gi et ganske representativt bilde av VA-Norge. Vi vil rapportere hva vi finner i en serie av korte rapporter kalt «Fokus på VA-Norge». Dette fjerde nummeret i serien er laget på bakgrunn av intervjuer med VA-etatene i fem Vestlandskommuner. I tillegg presenteres noen nøkkeltall for VA-sektoren hentet fra Statistisk sentralbyrå (KOSTRA 1 -data). To små, to mellomstore og en stor by De fem kommunene ligger alle innenfor MEFs region Vest. Bergen er den største bykommunen. Fjell og Førde er mellomstore kommuner, og Eid og Sogndal er små kommuner. 1 KOmmune-STat-RApportering (KOSTRA) er et rapporteringssystem for kommunesektoren og brukes på nasjonalt nivå. Systemet benyttes for å rapportere informasjon om kommunale tjenester og bruk av ressurser på ulike tjenesteområder i hver enkelt kommune og fylkeskommune. Vann og avløp er et stort marked for MEFbedriftene Vedlikeholdsetterslepet på VA-sektoren antas å være på om lag 200 mrd. kroner, noe som synliggjør et stort behov for oppgradering av nettet MEF vil fokusere på 45 kommuner for å finne ut mer om tilstanden i VA-Norge 4

5 5 Askvoll Flora Bremanger Vågsøy Selje Eid Luster Årdal Sogndal Lærdal Aurland Vik Balestrand Høyanger Gulen Solund Hyllestad Fjaler Gaular Førde Jølster Naustdal Leikanger Gloppen Stryn Hornindal Fedje Øygården Randøy Austrheim Mastfjorden Modalen Voss Ulvik Granvin Kvam Samnanger Fusa Os Bergen Sund Austevoll Tysnes Fitjar Stord Bømlo Sveio Ølen Kvinnherad Etne Odda Ullensvang Jondal Eidfjord Lindås Osterøy Vaksdal Meland Askøy Fjell Kartutsnitt som viser kommunenes plassering. Kilde: SSB/Kartverket.

6 2. Utviklingstrekk i kommunene og på VA-sektoren Befolkningsveksten har stor innvirkning på VA-sektoren i kommunene. Av tabell 1 ser vi at stor aktivitet i petroleumssektoren har hatt stor betydning for folketallet. Fjell, vest for Bergen, ligger på topp av de fem kommunene med en befolkningsvekst på 23 prosent. Bergen selv har hatt 15 prosent vekst den siste tiårsperioden. Førde og Sogndal, noe mindre direkte påvirket av oljesektoren, har hatt en vekst på linje med Bergen, mens Eid kommune bare har hatt en svak økning i folketallet i perioden. Tabell 1. Folketall og befolkningsvekst i de fem utvalgte vestlandskommunene. Kommune Fylke Antall innbyggere 2012 Prosentvis vekst i innbyggertall Bergen Hordaland ,9 Fjell Hordaland ,0 Førde Sogn og Fjordane ,7 Sogndal Sogn og Fjordane ,2 Eid Sogn og Fjordane ,8 25 Prosent Prosentvis økning i innbyggertall Eid Sogndal Bergen Førde Fjell Figur 1. Endring i innbyggertall i de fem vestlandskommunene Kilde: SSB/KOSTRA 6

7 Tilknyttingstetthet Når man ser på tilknytningstetthet på vannforsynings- og avløpsnettet i de fem kommunene, ser man tydelig hvor stor forskjell det er på en by som Bergen og mer spredtbygde kommuner som Fjell og Eid. Tilknytningstetthet på vannforsyningsnettet 250 Innbyggere/km 200 Sogndal Førde Bergen Fjell Eid A Tilknytningstetthet på spillvannsnettet Innbyggere/km Bergen Sogndal Førde Fjell Eid B Figur 2. Tilknytningstetthet til vannforsyningsnettet (A) og spillvannsnettet (B). Kilde: SSB/KOSTRA. 7

8 Bergen: Kommunen har høy befolkningsvekst. Politikerne har en positiv innstilling til innflytting av innbyggere og næringsliv. Dette får nødvendigvis konsekvenser for vann- og avløpstjenesten. Vann- og avløpsetaten er ansvarlig for vannforsyning og avløpshåndtering, mens driften blir utført av Bergen Vann KF, som ble skilt ut som eget foretak i Selskapet driver på kontrakt med Bergen kommune. De tilbyr også noen tjenester til nabokommunene. Cirka 5 prosent av omsetningen skjer i eksternt marked (grensen for lovlig ekstern drift er 10 prosent). I tillegg til bygging av nye anlegg foregår også mye fornyelse. For avløp er fornyelsen omtrent 10 km per år, noe som tilsvarer 1,2 prosent av avløpsnettet. Som følge av dette har gjennomsnittsalderen på avløpsledninger gått ned, men det er fortsatt et stort vedlikeholdsetterslep. Det meste av de gamle avløpsledningene er betongrør, mens de gamle vannledningene hovedsakelig er grått støpejern, i tillegg til noen asbestsementledninger. De er i god stand, og har ikke representert noe spesielt problem ettersom vannverket har startet vannbehandling som reduserer innvendig korrosjon. Det er ikke noe stort problem med utvendig korrosjon av støpejernsledninger i byen. For områder som ligger under gammel sjøvannsstand blir ledningene ekstra korrosjonsbeskyttet utvendig. Bergen har mye fellessystem. Kommunen skal erstatte dette med separatsystem, cirka 4 km per år. Årsaken er at det nå bygges nye behandlingstrinn i renseanleggene, som oppfyller nytt krav om sekundær rensing. Det betyr at det blir mye dyrere å rense per volumenhet, og det kan ikke lenger slippes så mye overvann inn på nettet. Det er også viktig for å unngå overbelastning av fellessystemene ved kraftig nedbør, hvilket gjør systemene mer robuste mot klimaendringer. Det har etter hvert blitt stort fokus på vannkvaliteten i fjorden hos både politikerne og befolkningen. De største VA-prosjektene i årene som kommer er oppgraderingen av Bergens fire store avløpsrenseanlegg. Dette vil være den største aktiviteten fram til 2015, og representerer investeringer på mer enn 1 mrd. kroner. I tillegg skal det bygges et anlegg som skal lage biogass av avløpsslammet. Kostnadene med dette anlegget er budsjettert til om lag 200 mill. kroner. På vannforsyningssiden er en ny dam under bygging for å øke magasinet for Gullfjellet vannverk. Det foreligger også planer om å oppgradere Gullfjellet vannbehandlingsanlegg, samt økning av kapasiteten på Kismul vannbehandlingsanlegg i kommende tiårsperiode. Rehabilitering av ledningsanlegg for både vann og avløp vil pågå i alle deler av kommunen i årene som kommer. Det har ikke vært vanskelig å få politisk støtte til å gjennomføre disse tiltakene. Fjell: Vann-, avløps- og renovasjonstjenesten i Fjell kommune drives av FjellVAR, som er et kommunalt aksjeselskap 100 prosent eid av Fjell kommune. Selskapet driver planleggingsarbeid, utbygging og drift, men ikke saksbehandling. Veg- og overvannsplanlegging gjøres av kommunen. Selskapet har en liten driftsavdeling som utfører tilsyn og vedlikehold. Selskapet har fått sentral godkjenning som entreprenør, men de har lite utstyr selv og bruker i hovedsak anbudsmarkedet. Fjell har hatt stor tilflytting siden Sotra-broen stod ferdig i Folketallet var om lag 7000 i 1972, mens det i 2012 var over FjellVAR ble dannet for å håndtere alt dette har ført med seg. Fjell har lagt til rette for næringsvirksomhet, noe som har gitt store ringvirkninger. Det er stor aktivitet i Ågotnes-området, med mange leverandører til oljeindustrien. Fjell og de andre kommunene i dette området fungerer derfor ikke 8

9 som forsteder til Bergen, men er en region i seg selv. Boligprisene er like høye som i ytterkantene av Bergen. Fjell er en ung kommune når det gjelder VA. Ingen boliger hadde offentlig vann før i Før det hadde alle brønnvann eller vann fra små private vannverk, og avløpshåndteringen ble tatt hånd om lokalt. Fjell har derfor ikke noe gammelt nett, og fornyelse er dermed ikke noe stort tema. Det er forventet fortsatt sterk befolkningsvekst i Fjell i årene som kommer. Topp-anslaget ligger på innbyggere i Fjæreidvannet er ikke en stor nok vannkilde til å dekke en større befolkningsøkning. Allerede i dag blir det for lite i løpet av en tørr sommer. FjellVAR skal investere 1 mrd. kroner i vann- og avløpsanlegg de neste ti årene. Førde: Førde er den kommunen i Sogn og Fjordane hvor befolkningen har økt prosentvis mest de senere årene. Veksten i fylket er hemmet av konkurranse med Bergen-, Ålesund- og Molde-regionene. Folk fra indre Sogn trekker fortrinnsvis mot Bergen. De fleste som flytter til Førde er unge mennesker mellom 25 og 45 år, og de kommer på grunn av et godt arbeidsmarked. Førde er et stort handelssenter mennesker bor innenfor en times biltur fra Førde. Fra et VA-perspektiv er Førde en ung kommune. De eldste kommunale ledningene er år gamle. Før 1960-tallet var det bare private løsninger både for vann og avløp. Det var en sterk vekst i ledningsnettet på og 1980-tallet. Til forskjell fra i mange andre kommuner, ble det gjort godt arbeid. Det er derfor ikke stort forfall og det er foreløpig lite behov for utskifting. Utbygging av nye VA-anlegg skjer i privat regi, men private utbyggere har ofte et for kort tidsperspektiv i planleggingen. Kommunen vil derfor prioritere utvikling av planleggingsverktøy og styringsverktøy i tiden framover. Sogndal: Sogndal har en sterk befolkningsvekst regnet i prosent. Innvandrere utgjør 2/3 av befolkningsøkningen i kommunene. Fylkesadministrasjonen på Leikanger og Høgskolen i Sogndal trekker en del jobbsøkere. Sogndal er et attraktivt sted å bo, blant annet fordi det er mange vintersportstilbud og et stort idrettssenter der. VA-nettet er fra 1950-tallet og senere. Før det var det bare private løsninger. Kvaliteten på det eldste nettet varierer. Støpejernsledningene er fortsatt i god stand, men standarden varierer blant annet på grunn av grunnforholdene. Kommunen har bare én vannkilde og overveier å bygge ut en reservevannkilde. Utskiftningsgraden av gammelt nett er lav. Sogndal har noe fellessystem, men forurensning er ikke noe problem siden fjorden er en god resipient. Det er to renseanlegg; ett i Kaupanger og ett i Sogndal. Begge har mekanisk rensing. Eid: Folketallet i Eid er veldig stabilt, med en økning på 120 mennesker på ti år. Politikerne har ambisjoner om sterkere vekst framover. Målet er en økning på 15 prosent fra nå og frem til Ledningsnettet er fra og 1970-årene. Et problem er at det er brukt mye dårlige omfyllingsmasser, og mange steder er det brukt sand som er blitt vasket vekk. Det har også vært mye bruk av stedlige masser. Men det er lite utvendig korrosjon, da det ikke er korrosive grunnforhold. Det er bygget fjordvarmeanlegg i sentrum av Nordfjordeid, og da ble VA-ledninger skiftet samtidig og nye ringledninger ble lagt. På avløpsnettet er kvaliteten bedre, og det er derfor ikke noe stort behov for utskifting. Det er noen områder med 9

10 fellessystem som skal legges om til separatsystem. Kommunen skal skifte vannkilde til Hornindalsvannet, men beholder Fossevannet som reservekilde. Samtidig skal det bygges nye avløpsanlegg. Det biologiske renseanlegget i Mogrenda med avløp til Eidselva skal legges ned, fordi elva er en sårbar resipient. Avløpet skal i stedet gå ut i fjorden etter mekanisk rensing. Kommunepolitikerne har vært positive til alle disse nye prosjektene og det har ikke vært vanskelig å få deres tilslutning til disse. Tilknytningstettheten til vann- og avløpsnettet viser ingen direkte sammenheng med innbyggertall eller befolkningsvekst. Kommunenes lønnsutgifter til vann og avløp viser heller ingen direkte sammenheng med innbygger tall eller befolkningsvekst. 10

11 Kommunenes lønnskostnader til vannforsyningstjenesten 30,0 Kroner/innbygger 25,0 20,0 15,0 Bergen Eid Førde Sogndal 10,0 5,0 0, A Kommunenes lønnskostnader til avløpstjenesten 0,40 Kroner/innbygger 0,35 0,30 0,25 0,20 0,15 Førde Eid Sogndal Bergen 0,10 0,05 0, B Figur 3. Kommunenes rapporterte lønnskostnader til vann (A) og avløp (B), målt i kroner per innbygger. Forskjellene gjenspeiler kommunenes ulike regnskapsmessige fordeling på henholdsvis vann og avløp i perioden, avhengig av behovene. Fjell er ikke med fordi kommunen ikke har rapportert dette til SSB, siden vann og avløp håndteres av et eget selskap (se teksten på forrige side). Kilde: SSB/KOSTRA 11

12 3. Gebyrer Som Figur 4 viser, varierer vann- og avløpsgebyrene mye mellom de fem kommunene. Når det gjelder vannforsyning, ligger Fjell på topp med 3738 kroner per abonnent, og Bergen ligger på bunnen med 1781 kroner per abonnent. For avløpstjenesten er Fjell på topp med 3864 kroner per år, mens Bergen også her ligger lavest med 2031 kroner per abonnent. Årsgebyr for vannforsyningen 4500 Kroner Fjell Sogndal Eid Førde Bergen A Årsgebyr for avløpstjenesten Kroner Fjell Førde Sogndal Eid Bergen B Figur 4. Gebyrer for vannforsyning (A) og avløpstjenester (B) i de fem kommunene i perioden 2003 til Figuren viser kroner per abonnent, uten merverdiavgift. Kilde: SSB/KOSTRA 12

13 Bergen: Gebyrene er lave i Bergen til tross for stor aktivitet, fordi det er mange abonnenter å dele utgiftene på. Tilknytningsgebyrene er svært lave. Det er fordi disse utgjør en veldig liten del av de samlede gebyrinntektene, og man ønsker ikke å påføre de som ønsker tilknytning en stor engangsutgift. Fjell: Gebyrene er høye fordi det er dyrt å legge ledninger i Fjell. Det er mye fjellgrunn, som medfører at det må sprenges mye. Gebyrinntektene går til å gi eksisterende bebyggelse kommunalt vann og avløp, foruten til drift og vedlikehold. Det er et solidaritetsprinsipp som har sterk politisk støtte i kommunen. Førde: Nytt vannverk var ferdig i Investeringene begynner å bli nedbetalt, og derfor har gebyrene gradvis blitt satt ned. Kommunen bygde nytt avløpsrenseanlegg i 2010/2011, og det ble lagt opp et fond i forkant. Kommunen holder nå på å kvalitetssikre selvkostberegningene, også som et planleggingsverktøy. Tilknytningsgebyrene har ligget på det samme nivået en stund og skal også revideres. Det må tas en politisk beslutning om hva gebyret egentlig skal dekke. Sogndal: Gebyrene ligger litt under landsgjennomsnittet. Det er planer om å øke dem. Det virker ikke som noe problem å få gjennom slike økninger politisk. Eid: Eid har forholdsvis lave gebyrer. Avløpsgebyret har gått betydelig ned de siste ti årene. Årsaken er at avløpsgebyret var høyt i 2003 fordi det ble satt av fondsmidler til ny avløpsledning. Dette prosjektet er blitt utsatt, og gebyrene måtte derfor reduseres for ikke å overskride perioden for fondsoppbygging (fem år). Årsgebyrene er høyest i de middels store kommunene med rask befolkningsvekst. Lave gebyrer er et tegn på at det er mange å dele utgiftene på. Gebyrene varierer fra totalt 3812 kroner (Bergen) til 7607 kroner (Fjell) i

14 4. Tilstanden på ledningsnettet Lekkasjegrad Det finnes flere parametere fra KOSTRA som sier noe om tilstanden på ledningsnettet. For vannledninger er det særlig lekkasjeprosenten, vannforbruket i husholdningene og graden av fornyelse, mens det for avløp er spillvannettets alder, graden av fornyelse og antall kloakkstopper. Også her er det til dels stor variasjon mellom kommunene. I Figur 5 vises lekkasjegraden i vannledningsnettet i de fem utvalgte kommunene, basert på egenrapportering til KOSTRA. I enkelte år har noen kommuner ikke rapportert inn lekkasjegrad, og det påfølgende årets tall er da blitt satt inn. Sogndal kommune opplyser i intervju at lekkasjeprosenten som er oppgitt i KOSTRA, 10 prosent, er feil, og at det virkelige nivået er prosent. Eid kommune, på sin side, opplyser at nivået rapportert i KOSTRA er for høyt, og i virkeligheten ligger på rundt 40 prosent. Også Førde kommune opplyser at lekkasjer har vært underrapportert helt frem til det siste året. Lekkasjeprosent på vannledningsnettet Prosent Eid Fjell 30 Bergen Førde 20 Sogndal Figur 5. Lekkasjeprosent på vannledningsnettet i de fem kommunene. Kilde: SSB/KOSTRA. 14

15 Vannforbruk Tallene varierer veldig både mellom kommunene og gjennom tidsperioden. Dette skyldes at tallene delvis er basert på grove anslag, men at installasjon av vannmålere etter hvert har gitt et mer realistisk bilde av forbruket. Det er få kommuner som har en god oversikt over dette. Ofte blir det kun stipulert en verdi for husholdningsforbruk, f.eks. mellom 150 og 200 liter pr. person og døgn, for så å anslå lekkasjeprosent. Tall før 2005 er utelatt pga. svært stor usikkerhet. Liter/person og døgn Anslått husholdningsforbruk av vann Sogndal Førde Eid Fjell Bergen Figur 6. Anslått vannforbruk i husholdningene i de fem kommunene. Kilde: SSB/KOSTRA 15

16 Fornyelse Andel fornyet vannledningsnett, gjennomsnitt siste tre år 1,4 Prosent 1,2 1 0,8 0,6 Eid Bergen Førde Sogndal Fjell 0,4 0, A Andel fornyet spillvannsnett, gjennomsnitt siste tre år Prosent 1,8 1,6 1,4 1,2 1 0,8 Bergen Fjell Eid Førde Sogndal 0,6 0,4 0, B Figur 7. Fornyelsestakt for vannledninger (A) og spillvannledninger (B) i de fem kommunene. Ikke alle kommuner har rapportert hvert år, derfor er det enkelte opphold i kurvene. Kilde: SSB/KOSTRA 16

17 Bergen: Det totale vannforbruket i kommunen har gått ned fra mill. m 3 i 1988, via mill. m 3 i 2000 til mill. m 3 i dag. Lekkasjetallene har falt samtidig. Færre enn 500 private husholdninger har vannmåler. Bergen har fem hovedforsyningskilder og fem vannverk. Ett av vannverkene kan til enhver tid tas ut og fullt ut erstattes av de andre. På den måten er det konstruert et robust system med stor forsyningssikkerhet. Bygging av ny dam for Svartavatnet i Gullfjellet vil i tillegg gi 50 døgns ekstra reservekapasitet når den står ferdig i Med dette har Bergen foreløpig nok vann, men arbeidet med lekkasjereduksjon og ledningsfornyelse forventes å fortsette. Målet er å ligge på 1 prosent ledningsfornyelse per år. Fjell: Til tross for at Fjell ikke har noe gammelt nett, er lekkasjetallet likevel forholdsvis høyt hele 37 prosent. 94 prosent av lekkasjene er fra private stikkledninger. Det er særlig i anboringspunktene at lekkasjene oppstår. I en periode ble det brukt en del aluminiumsklaver som det har vært mye problemer med, både når det gjelder lekkasjer og gjengroing. Når det er aluminiumsklaver i anboringene til støpejernsrør, oppstår galvanisk korrosjon på jernet. Å få redusert lekkasjene er også viktig på grunn av forsyningssituasjonen. Vannkilden Fjæreidvannet er ikke stor nok til å dekke en ytterligere befolkningsøkning, og det er allerede i dag for lite vann i tørre somre. Førde: Det er lite forfallsproblemer i Førde og lite behov for å utskifting foreløpig. Det arbeides med å oppdatere lekkasjestatistikken, ved å registrere og kvalitetssikre tallene. Kommunen har i følge KOSTRA en lekkasjeprosent på vannforsyningsnettet på 25 prosent, som er lavt blant norske kommuner. Kommunen mener at lekkasjeprosenten har vært underrapportert i flere år, men at den likevel ligger godt under 30 prosent. Etaten holder på å oppdatere lekkasjestatistikken, samt registrere lekkasjer og kvalitetssikre nettet. Sogndal: Sogndal ligger på topp når det gjelder husholdningsforbruk og på bunnen når det gjelder lekkasjer (figur 5 og 6). Det er nok en sammenheng her, og kommunen opplyser at lekkasjeprosenten som er oppgitt på KOSTRA (10 prosent) ikke er riktig. Det virkelige nivået antas å være prosent. Eid: Kommunen opplyser at lekkasjeprosenten er nærmere 40 prosent og ikke 52 som angitt i KOSTRA. De driver et aktivt lekkasjesøkningsprogram. 17

18 0,5 Antall lekkasjereparasjoner på vannledningsnettet Antall/km ledningsnett 0,45 0,4 0,35 0,3 0,25 0,2 Bergen Fjell Sogndal Førde Eid 0,15 0,1 0, A Kloakkstopper i ledninger og kummer 0,4 Antall kloakkstopper per km ledning 0,35 0,3 0,25 0,2 0,15 Bergen Fjell Sogndal Førde Eid 0,1 0, B Figur 8. KOSTRA-indikatorer for tilstanden på ledningsnettet for henholdsvis vann (A) og avløp (B). Kilde: SSB/KOSTRA 18

19 Lekkasjeprosenten for de utvalgte kommunene varierer, ifølge KOSTRA, fra 10 til 47 prosent. Ikke alle kommunene har sikre anslag for lekkasjeprosenten. 19

20 5. Bemanning, rekruttering og konsulentbruk Rekrutteringen til VA-bransjen er for lav i hele landet i forhold til behovet. Også flere av de fem vestlandskommunene erfarer dette. På Vestlandet opplever kommunal sektor sterk konkurranse med oljebransjen om arbeidskraften. Bergen: Det er utfordrende å få tak i folk med riktig fagbakgrunn, spesielt ingeniører og sivilingeniører. Kommunen konkurrerer med konsulentbransjen og oljebransjen om kompetansen. De har mange ansatte som snart skal gå av med pensjon. For å rekruttere er kommunen aktive i Norsk Vann. De arbeider opp mot lærestedene ved å tilby masteroppgaver og sommerarbeid til studenter. De arrangerer ekskursjoner og holder foredrag når de blir spurt. Det er avgjørende for kommunen å kunne tilby konkurransedyktige betingelser, også lønn. VA-etaten får en del utenlandske søkere og har flere medarbeidere av utenlandsk opprinnelse. Det viktigste for å kunne gå inn i en jobb er at de har de rette kvalifikasjoner og at de videre kan kommunisere godt på norsk både skriftlig og muntlig. Bergen benytter konsulenttjenester i stor grad og har rammeavtaler med flere firmaer. Fjell: Selskapet FjellVAR oppgir at de får tak i fagfolkene de trenger. Siden de er et aksjeselskap, er de ganske fristilt fra det kommunale regulativet når det gjelder lønn. Dessuten er det attraktivt å jobbe i en vekstkommune. De får derfor gode søkere. De ansetter også utlendinger, så lenge de kan kommunisere på norsk. De har en sivilingeniør fra Island, og de er interessert i svensker og dansker hvis de får slike søkere. FjellVAR bruker også mye konsulenttjenester, til alle mulige typer oppdrag. Førde: Bemannings- og rekrutteringssituasjonen er bra i Førde. Det er få som slutter og lite gjennomstrømning. Det er attraktivt å bo i kommunen. Førde bruker en del konsulenttjenester, og ønsker å gjøre noe mer selv. De lager hovedplan selv, men setter ut prosjektering til konsulenter. De har ambisjoner om å lære mer om moderne planleggingsverktøy slik at de også kan gjøre noe mer prosjektering selv. Sogndal: Kommunen erfarer at rekruttering generelt er vanskelig innenfor alle ingeniørfag. Når de lyser ut får de også utenlandske søkere. Svensker, dansker og islendinger, som kan kommunisere på norsk, går greit. Sogndal bruker mye konsulenthjelp, både på grunn av kapasitet og de kunnskapene de har. Eid: Det har vært lite utskiftning i Eid, og de har heller ikke hatt problemer med å rekruttere. De hadde en utlyst stilling som ingeniør og prosjektleder kommunalteknikk i 2012, og fikk da en god søker fra en nabokommune, som også ble ansatt. Men det var bare den ene søkeren. Kommunen bruker konsulenttjenester til prosjektering. Bergen og Sogndal har størst problemer med å rekruttere på grunn av konkurranse både med oljebransjen og private firmaer. For de andre kommunene går det stort sett greit. 20

21 6. Klimaendringer, flom og overvann Vann- og avløpssektoren har vært pekt ut som en av sektorene som kommer til å bli mest berørt av klimaendringer og nye nedbørsmønstre. De fem kommunene er derfor blitt spurt om hvordan de opplever dette og hva de gjør for å tilpasse seg. Bergen: Nedbørsmengdene har økt i Bergen de senere årene, og det er høst- og vinterregnet som øker mest. Kommunen følger veldig godt med når det gjelder klimaendringer. Bergen har en overvannsnorm fra 2005 og var den første kommunen i Norge som utarbeidet en slik. Bergen var også den første kommunen i landet med egen klimasjef. VA-etaten deltar i et EU-prosjekt om VA og klimaendringer og har et tett samarbeid med Bjerknessenteret for klimaforskning 2. De ønsker å bruke moderne overvannsløsninger og forbedre datagrunnlaget, noe som gir mange faglig interessante utfordringer. Overvannshåndteringen er spesielt krevende. I alle nye reguleringsplaner er det nå krav om en VA-rammeplan, inkludert en overvannsplan. Det er blitt mye mer samarbeid mellom de forskjellige etatene i kommunen om overvann. Byplanleggerne tenker også mer på overvann enn de gjorde før. Grønne tak blir stadig mer aktuelt, og et av Norges største grønne tak er laget på det nye IKEA-bygget i Åsane. Fjell: Kommunen har veldig lite fellessystem, så avløpsvann i overløp utgjør ikke en problemstilling. Kapasitet på overvannshåndtering er generelt ikke noe problem i Fjell, men de bruker nå fortrinnsvis infiltrasjon og lokal håndtering. Kommunen tar høyde for anslått havnivåstigning. Førde: Førde er ikke veldig rasutsatt i bebygde områder. Landbruket dominerer i dalbunnen. Det er ingen store elver. Kommunen legger sterkere styring på klima nå enn tidligere og tar litt grove anslag for klimaendringer inn i planarbeidet. Kommunen synes at de får veldig fragmentert informasjon fra statlige myndigheter, og det oppleves som problematisk. Sogndal: Overvann og flomvann er ikke noe stort problem i Sogndal. Det er laget en ny overvannsnorm som en del av kommuneplanen. I den ligger det også forslag til sanering av fellessystemet. De eldste og nederste delene av nettet skal skiftes ut, men det må også separeres lenger opp for ikke å få for stor belastning. Eid: Kommunen har ikke erfart flom av stort omfang, men derimot mer av springflo. Eid har hatt kraftige styrtregn, særlig sommeren 2011, da det var det et enormt regnvær. Kommunen har stort fokus på overvann i planlegging av nye byggefelt. Det er krav om å bruke lokal håndtering eller å lede vannet ut i nærmeste vassdrag. 2 Forskningssenter som drives av blant annet Universitetet i Bergen og Havforskningsinstituttet 21

22 7. VA-normer og samarbeid med andre kommuner Det er ofte til stor praktisk ulempe både for entreprenører og konsulentfirmaer at norske kommuner har så mange forskjellige normer. Norsk Vann har satt i gang et arbeid for en felles norm og utarbeidet et forslag til norm som kommunene kan bruke (Norsk Vanns VA-norm), men det er langt igjen før denne er brukt av de fleste kommunene. Vi har spurt de fem kommunene hva slags VA-norm de bruker og hva slags samarbeid de har med andre kommuner. Bergen: Bruker Norsk Vanns VA-norm med noen spesialtilpasninger. I tillegg er det utarbeidet overvannsnorm og norm for avløpspumpestasjoner og trykkøkningsanlegg for vannforsyning. Det er igangsatt et arbeid via Driftsassistansen i Hordaland for å lage en felles norm for en del kommuner i Hordaland. Bergen er bisitter i dette arbeidet. Kommunen fokuserer veldig på kvalitet og krever ledningsanlegg som varer i minst 100 år. Byens eldste vannledning i fortsatt bruk er fra Fjell: FjellVAR har sammen med ni andre kommuner laget en felles VA-norm. Den skal i hovedsak være lik og basert på Norsk Vanns norm, men med lokale tilpasninger for hver enkelt kommune. Førde: Kommunen bruker en egen norm fra Den skal nå oppdateres, med utgangspunkt i blant annet Norsk Vanns VA-norm. De studerer også bykommunenes normer som grunnlag siden Førde har en god del tettbygd strøk. Førde er med i Driftsassistansen i Sogn og Fjordane, som også arbeider med en felles norm. 25 av 26 kommuner i Sogn og Fjordane er nå med i denne driftsassistansen. Den siste kommunen, Gulen, er med i Driftsassistansen for Hordaland. Sogndal: Kommunen har sin egen norm og overveier å oppgradere til Norsk Vanns VA-norm. Kommunene på sørsiden av fjorden har en felles VA-norm, men ikke de på nordsiden. Eid: Kommunen har en egen norm basert på Norsk Vanns VA-norm, men med lokale tilpasninger. Vågsøy og Hornindal holder nå på å lage en norm, muligens en felles norm, bygget på Eids norm. Så det blir en viss tilnærming i distriktet. Eid er med i Driftsassistansen i Sogn og Fjordane, og sitter i styret. Erfaringsutvekslingen gjennom Driftsassistansen er god. Det arrangeres seminarer, driftsoperatørsamlinger og fagdager. Tre av kommunene har sin egen VA-norm. De andre to har felles norm med én eller flere andre kommuner, normer som bygger på Norsk Vanns norm. 22

23 8. Forholdet til entreprenørene Spørreundersøkelser MEF tidligere har gjort blant egne medlemmer om forholdet til kommunene har vist at entreprenørene jevnt over mener de har et godt og uproblematisk forhold til kommunene som oppdragsgivere. I denne rapporten har vi spurt kommunene om deres erfaringer med entreprenørene. Bergen: Kommunen opplever konkurransesituasjonen på entreprenørsiden som varierende. De synes de får litt for få tilbud noen ganger. De har ikke hatt spesielt fokus på å periodisere innhenting av tilbud/ arbeider, bortsett fra at de søker å unngå å utføre enkelte typer arbeid på ugunstige tidspunkter på året (vinter eller våte høstmåneder). VA-etaten er godt fornøyd med mange av entreprenørene, men ikke alle. Det største problemet er hvis de tar inn for mange underentreprenører, mister de kontrollen. Det er også da det blir vanskeligst å få inn sluttdokumentasjon også. Bergen har leverandør- og kvalitetsrevisjoner. For hvert anlegg går de gjennom prosjektet når det er ferdig og gir «karakter». De har også en årlig evaluering av alle leverandører. Disse vurderingene får betydning for hvem som blir valgt for neste jobb, og dersom pris- tilbudet omtrent er likt, kan det gi utslaget. Hvem som leverer materiell varierer. Noen ganger er det kommunen, andre ganger entreprenøren. Bergen har fått flere tilbud fra utenlandske entreprenører, både svenske og danske. Utenlandske entreprenører har ikke vært så aktive på tradisjonelt VA-arbeid, men mer på vegprosjekter. Kommunen har tenkt på å innføre krav til entreprenørfirmaer om å la seg miljøsertifisere en gang i framtiden. Det stilles miljøkrav til utførelse av enkeltprosjekter, men det har normalt ikke vært krav om sertifisering. Bergen har en graveinstruks som trafikketaten er ansvarlig for. Den er streng, men det er nødvendig da det gjøres mye dårlig arbeid på utførelse. For alle anlegg som utføres i egen regi blir anleggskontroll ivaretatt av byggeleder, enten egne ansatte eller innleide. For anlegg som overtas fra utbyggere blir det foretatt stikkontroller av egne ansatte. Fjell: Kommunen er ikke fornøyd med konkurransesituasjonen. De får for få tilbydere. Det har vært utenlandske tilbydere på byggeprosjekter, men ikke på VA-prosjekter. I det store og hele er de fornøyde med entreprenørenes arbeid. De bruker ofte lokale entreprenører og mindre firmaer for de oppfattes som best. FjellVAR setter ikke karakterer eller gjennomfører annen form for skriftlig evaluering. I hovedsak er det entreprenøren som leverer materiell. Krav til sluttdokumentasjon er presisert i VA-normen. Innmåling har stort sett fungert også tidligere. Kravene til innlevering av bilder blir nå innskjerpet. FjellVAR har ingen egen graveinstruks. Fjell kommune har et kommunalt graveløyve. Selskapet driver mye anleggskontroll. Deres erfaring er at det også har en opplærende effekt på entreprenørene. Det foreligger foreløpig ingen planer om å kreve noen slags miljøsertifisering av entreprenører. Førde: Kommunen opplever konkurransesituasjonen på entreprenørsiden som god. Kommunen får mange tilbud på sine anbud når de lyser ut på Doffin. For små jobber, hvor det ikke er krav om utlysning på Doffin, anser de at de ofte spør litt for få entreprenører. Entreprenørene gjør godt fysisk arbeid. Kommunen mener selv at de ikke alltid er flinke nok til å utarbeide gode kravspesifikasjoner. De får inn sluttdokumentasjon. Kommunen har ikke fått tilbud fra utenlandske entreprenører på VA-prosjekter, kun på byggeprosjekter. Entreprenørene skaffer i hovedsak materiell som 23

24 en del av oppdraget. Kommunen bruker også fylkeskommunal innkjøpsordning, men den dekker ikke alle typer materiell. Førde har per i dag ingen graveinstruks. De har planer om å lage en graveinstruks etter modell av Bergen. Behovet skyldes blant annet at det kommer til å bli mye graving i sentrum fordi det er planlagt et fjernvarmeanlegg her, basert på varme fra sjøen. Førde stiller ikke krav til entreprenørfirmaer om å være miljøsertifisert. Sogndal Kommunen er ikke fornøyd med konkurransesituasjonen. De får for få tilbud, fordi det er få entreprenører i markedet i dette området. Kommunen er stort sett fornøyd med arbeidet entreprenørene gjør. Kommunen får inn sluttdokumentasjon uten problemer fra de fleste entreprenører, men ikke fra alle. For de prosjektene de selv er byggherre for er det ikke noe problem å få inn sluttdokumentasjon. Det er når noen andre er byggherre at det er vanskelig. Sogndal gjør anleggskontroll bare på de arbeidene hvor de selv er byggherre, ikke på de prosjektene hvor utbyggere er byggherre, selv om kommunen skal overta. Entreprenøren leverer materiell. Kommunen har en liten, enkel graveinstruks. De arbeider med å forbedre den. Sogndal har ikke planer om å kreve at entreprenører skal være miljøsertifiserte for å gjøre en jobb for kommunen. Eid: Kommunen gjør mye arbeid i egen regi, ikke bare akutte oppgaver og småjobber. De gjør også en del oppgaver i samarbeid med private firmaer. Kommunen anser det fornuftig å ha en del gravekapasitet selv, for å sikre fleksibilitet. Konkurransen på entreprenørmarkedet er ikke så god som de kunne ønske. De skulle gjerne hatt flere tilbydere. Eid har ikke hatt noen tilbud fra utenlandske firmaer. Kommunen er stort sett fornøyd med entreprenørenes arbeid, men sliter med å få inn sluttdokumentasjon. Hvis de ikke er fornøyde, melder de fra om dette. De kjenner firmaene godt. Kommunen gjør mye anleggskontroll. Anskaffelse av materiell er ofte en kombinasjon av at de skaffer materiellet til det arbeidet de gjør, og entreprenørene til det arbeidet de gjør. Eid har en gravenorm (beskrivelse) i tillegg til VA-normen. Det går stort sett greit å få entreprenørene til å følge den, selv om de må følge opp noen entreprenører mer enn andre. Et problem er at de tar lite hensyn ved belting inn på asfalterte veger. Bare én av kommunene er jevnt over fornøyd med antall tilbydere på anbudsoppdrag. Det er gjennomgående en utfordring for kommunene å få inn sluttdokumentasjon innen rimelig tid. Alle kommunene foretar anleggskontroll. Bare én kommune har gitt VA-oppdrag til utenlandske entreprenører. De fleste av kommunene har aldri mottatt tilbud fra utenlandske firmaer på VA-oppdrag. Alle kommunene, utenom Førde, har en graveinstruks og disse kommunene har problemer med å få entreprenørene til å følge den fullt ut. 24

25 9. Oppsummering og konklusjon 1. Befolkningsøkningen det siste tiåret varierer mellom 2,8 og 23,0 prosent i de utvalgte kommunene. 2. Tilknytningstettheten til vann- og avløpsnettet viser ingen direkte sammenheng med innbyggertall eller befolkningsvekst. 3. Kommunenes lønnsutgifter til vann og avløp viser heller ingen direkte sammenheng med innbyggertall eller befolkningsvekst. 4. Årsgebyrene er høyest i de middels store kommunene med rask befolkningsvekst. 5. Lave gebyrer er et tegn på at det er mange å dele utgiftene på. 6. Gebyrene varierer fra totalt 3812 kroner (Bergen) til 7607 kroner (Fjell) i Lekkasjeprosenten for de utvalgte kommunene varierer, ifølge KOSTRA, fra 10 til 47 prosent. 8. Ikke alle kommunene har sikre anslag for lekkasjeprosenten. 9. Bergen og Sogndal har størst problemer med å rekruttere på grunn av konkurranse både med oljebransjen og private firmaer. For de andre kommunene går det stort sett greit. 10. Alle kommunene tar klimaendringer inn i planlegging og beregninger. Ingen av kommunene har hatt store problemer pga. store overvannsmengder. 11. Tre av kommunene har sin egen VA-norm. De andre to har felles norm med en eller flere andre kommuner, normer som bygger på Norsk Vanns norm. 12. Én kommune har en ganske stor entreprenøravdeling selv. De andre kommunene setter ut alt unntatt små jobber og reparasjonsoppdrag. 13. Alle kommunene lar i hovedsak entreprenørene skaffe materiell som en del av oppdraget, men to skaffer også en del materiell selv. 14. Bare én av kommunene er jevnt over fornøyd med antall tilbydere på anbudsoppdrag. 15. Det er gjennomgående en utfordring for kommunene å få inn sluttdokumentasjon innen rimelig tid. 16. Alle kommunene foretar anleggskontroll 17. Bare én kommune har gitt VA-oppdrag til utenlandske entreprenører. De fleste av kommunene har aldri mottatt tilbud fra utenlandske firmaer på VA-oppdrag. 18. Alle kommunene, utenom Førde, har en graveinstruks og disse kommunene har problemer med å få entreprenørene til å følge den fullt ut. Kilder 1. Intervjuer med VA-ansvarlige i kommunene 2. Statistisk sentralbyrå, KOSTRA-tabellene, https://www.ssb.no/statistikkbanken 3. Bildene er fra Norsk Vann og MEF. 25

26 26

27 27

28 Maskinentreprenørenes Forbund Postboks 505, Sentrum, 0105 Oslo Tlf:

MEF-notat nr. 1-2012. Fokus på VA-Norge I

MEF-notat nr. 1-2012. Fokus på VA-Norge I MEF-notat nr. 1-2012 Fokus på VA-Norge I Mai 2012 1. Hvorfor vil MEF fokusere på VA-Norge? Vann- og avløp (VA) er et av MEFbedriftenes viktigste markeder. Det er stort utbyggingsbehov for nye VAanlegg

Detaljer

Befolkningsutvikling i helseforetakene i Helse Vest Fra 2005 til 2025 Middels scenarium

Befolkningsutvikling i helseforetakene i Helse Vest Fra 2005 til 2025 Middels scenarium Befolkningsutvikling i helseforetakene i Helse Vest Fra 25 til 225 Det er forventet store er innen den del av befolkningen i Norge de neste 2 årene. Det er også forventet forskyvninger av bosettingen fra

Detaljer

Produksjon av oppdrettsfisk i Hordaland og Sogn og Fjordane

Produksjon av oppdrettsfisk i Hordaland og Sogn og Fjordane Vedlegg V. Produksjon av oppdrettsfisk i Hordaland og Sogn og Fjordane Østein Skaala, Havforskningsinstituttet Det føreligg svært mykje data om produksjon, forkvotar, antal lokalitetar og konsesjonar i

Detaljer

Dyrevelferd. Samarbeid mellom Mattilsynet og andre etater. Geir Jakobsen Underdirektør Mattilsynet, Regionkontoret for Hordaland og Sogn og Fjordane

Dyrevelferd. Samarbeid mellom Mattilsynet og andre etater. Geir Jakobsen Underdirektør Mattilsynet, Regionkontoret for Hordaland og Sogn og Fjordane Dyrevelferd. Samarbeid mellom Mattilsynet og andre etater. Geir Jakobsen Underdirektør Mattilsynet, Regionkontoret for Hordaland og Sogn og Fjordane Mattilsynet skal arbeide for : Overordnede mål: Helsemessig

Detaljer

Anleggsbransjen fakta og analyse

Anleggsbransjen fakta og analyse MEF-notat nr. 2 212 Anleggsbransjen fakta og analyse Høy ledig kapasitet for mange små og mellomstore bedrifter Flere større konkurser i 212 enn i 211 Norge på vannlekkasjetoppen i Europa Juni 212 Betydelig

Detaljer

Næringslivsindeks Hordaland

Næringslivsindeks Hordaland Næringslivsindeks Hordaland Av Knut Vareide Arbeidsrapport 13/2004 Telemarksforsking-Bø ISSN Nr 0802-3662 Innhold:! Forord 3! Lønnsomhet 4 " Lønnsomhetsutvikling i Hordaland 4 " Lønnsomhet i 2002 alle

Detaljer

Politireformen i Vest pd

Politireformen i Vest pd Politireformen i Vest pd pm K Songstad Vest politidistrikt 55 kommuner 585 891 innbyggere Ca 1300 ansatte Endres i topp-/bunntekst 10.11.2016 Side 2 Hva inneholder politireformen? VEST POLICE DISTRICT

Detaljer

Status beredskap per 17.1.14. Mattilsynet, region Hordaland og Sogn & Fj. Geir Jakobsen Underdirektør

Status beredskap per 17.1.14. Mattilsynet, region Hordaland og Sogn & Fj. Geir Jakobsen Underdirektør Status beredskap per 17.1.14. Mattilsynet, region Hordaland og Sogn & Fj. Geir Jakobsen Underdirektør Mattilsynet er en beredskapsorganisasjon. Beredskap langs hele produksjonskjeden fra fjord og jord

Detaljer

Driftsassistansen i Østfold IKS. Videre arbeid med VA i Østfold

Driftsassistansen i Østfold IKS. Videre arbeid med VA i Østfold Driftsassistansen i Østfold IKS Videre arbeid med VA i Østfold Kvalitet på ledningsnettet Haraldsen, 2010, presentasjon nasjonal vannkonferanse Dimensjonert 25.000m3/d, vanlig 10.000m3/d, regn 50.000

Detaljer

NHOs NæringsNM: Er Hordaland best på næringsutvikling? NHO-Hordaland årskonferanse 18.april 2013

NHOs NæringsNM: Er Hordaland best på næringsutvikling? NHO-Hordaland årskonferanse 18.april 2013 NHOs NæringsNM: Er Hordaland best på næringsutvikling? NHO-Hordaland årskonferanse 18.april 2013 NHOs NæringsNM Måler næringsutvikling i kommuner, regioner og fylker i Norge Har blitt gjennomført de ni

Detaljer

Næringsanalyse Stord, Fitjar og Sveio

Næringsanalyse Stord, Fitjar og Sveio Næringsanalyse, og Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 35/2007 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra SNU AS. Hensikten var å få fram utviklingen i næringslivet

Detaljer

til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag Kommunestruktur i Sogn og Fjordane Fylkesmannen si tilråding

til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag Kommunestruktur i Sogn og Fjordane Fylkesmannen si tilråding Kommunestruktur i Sogn og Fjordane Fylkesmannen si tilråding Statens hus, 29.09.2016 Status nasjonalt og i nabofylka Landet: 138 kommunar har gjort vedtak om samanslåing 72 kommunar blir til 30 kommunar

Detaljer

VA-dagene for innlandet 2010. Hovedemne: Ledningsnett: TEKNA og Driftassistansene for VA i Hedemark og Oppland

VA-dagene for innlandet 2010. Hovedemne: Ledningsnett: TEKNA og Driftassistansene for VA i Hedemark og Oppland TEKNA og Driftassistansene for VA i Hedemark og Oppland VA-dagene for innlandet 2010 Furnes, 10. november 2010 Hovedemne: Ledningsnett: Status og utfordringer for dagens VA-nett Dagens fornyelsestakt sparer

Detaljer

Vår visjon - Rent vann til folk og fjord

Vår visjon - Rent vann til folk og fjord Vår visjon - Rent vann til folk og fjord Komite KMBY 06.12.11 VA 1 Vann- og avløpsetaten Fjøsangerveien 68 Pb. 7700 5020 Bergen www.bergenvann.no VA-etatens oppgaver er å sørge for: God, tilstrekkelig

Detaljer

Driftsassistansen i Hordaland Vann og avløp:

Driftsassistansen i Hordaland Vann og avløp: Driftsassistansen i Hordaland Vann og avløp: VA-dager på Vestlandet: Avløp tilsyn og forskrift Voss, 24. september 2009 Forurensningsforskriften: Kommentarer til tilsynsaksjonen på avløpsanlegg i 2008

Detaljer

Kommune BARNEBØKER BØKER, VAKSNE Bestand Tilvekst Bestand Fag Skjønn Totalt Fag Skjønn Totalt Fag Skjønn Totalt Askvoll 2 368 9 992 12 360 57 265 322

Kommune BARNEBØKER BØKER, VAKSNE Bestand Tilvekst Bestand Fag Skjønn Totalt Fag Skjønn Totalt Fag Skjønn Totalt Askvoll 2 368 9 992 12 360 57 265 322 Kommune BARNEBØKER BØKER, VAKSNE Bestand Tilvekst Bestand Fag Skjønn Totalt Fag Skjønn Totalt Fag Skjønn Totalt Askvoll 2 368 9 992 12 360 57 265 322 5 950 9 951 15 901 Aurland 2 354 7 393 9 747 162 328

Detaljer

Fylkesmannen sitt innlegg om kommune økonomi på KS møte om statsbudsjettet, onsdag 25. oktober 2006

Fylkesmannen sitt innlegg om kommune økonomi på KS møte om statsbudsjettet, onsdag 25. oktober 2006 1 Fylkesmannen sitt innlegg om kommune økonomi på KS møte om statsbudsjettet, onsdag 25. oktober 2006 Økonomisk stilling Ved utgangen av 2005 var det 11 kommuner i fylket med akkumulert regnskapsmessig

Detaljer

Åtte kommuner på Østlandet

Åtte kommuner på Østlandet MEF-notat nr. 4 2013 November 2013 FOKUS PÅ VA-NORGE 3 BAK TALLENE: Åtte kommuner på Østlandet Innhold 1. Bakgrunn... 3 Hvorfor vil MEF fokusere på VA-Norge?...3 45 kommuner fra hele landet åtte fra Østlandet...3

Detaljer

Befolkningsutvikling. Attraktivitet for bosetting. Arbeidsplassutvikling. Telemarksforsking

Befolkningsutvikling. Attraktivitet for bosetting. Arbeidsplassutvikling. Telemarksforsking Befolkningsutvikling Arbeidsplassutvikling Attraktivitet for bosetting Befolkningsutvikling Innvandring Fødselsbalanse Flytting Arbeidsplassutvikling Attraktivitet for bosetting 0,8 0,6 0,4 0,2 110 000

Detaljer

Kommune BARNEBØKER BØKER, VAKSNE Bestand Tilvekst Bestand Fag Skjønn Totalt Fag Skjønn Totalt Fag Skjønn Totalt Askvoll 2 422 9 037 11 459 43 221 264

Kommune BARNEBØKER BØKER, VAKSNE Bestand Tilvekst Bestand Fag Skjønn Totalt Fag Skjønn Totalt Fag Skjønn Totalt Askvoll 2 422 9 037 11 459 43 221 264 Kommune BARNEBØKER BØKER, VAKSNE Bestand Tilvekst Bestand Fag Skjønn Totalt Fag Skjønn Totalt Fag Skjønn Totalt Askvoll 2 422 9 037 11 459 43 221 264 6 091 10 185 16 276 Aurland 2 087 6 725 8 812 55 257

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Vann for livet. Sanitærløsninger for bedre helse og miljø. VA-utfordringer i en norsk vekstkommune Fjell.

Vann for livet. Sanitærløsninger for bedre helse og miljø. VA-utfordringer i en norsk vekstkommune Fjell. Vann for livet Sanitærløsninger for bedre helse og miljø VA-utfordringer i en norsk vekstkommune Fjell. Sverre Ottesen, daglig leder i FjellVAR as sverre.ottesen@fjellvar.as Disposisjon. Om Fjell kommune

Detaljer

Korleis lukkast med lokal næringsutvikling!

Korleis lukkast med lokal næringsutvikling! Korleis lukkast med lokal næringsutvikling! Kva kjenneteiknar kommunar og regionar som lukkast med næringsutvikling? Korleis ligg kommunane og regionane i Hordaland an? Kva kan kommunane sjølve gjere for

Detaljer

Plan- og temadata. FDV-årsmøte, Nordhordland Aase Midtgaard Skrede, Kartverket Bergen

Plan- og temadata. FDV-årsmøte, Nordhordland Aase Midtgaard Skrede, Kartverket Bergen Plan- og temadata FDV-årsmøte, Nordhordland 26.04.16 Aase Midtgaard Skrede, Kartverket Bergen Temadata Det offentlege kartgrunnlaget DOK-fagdag februar 2016 Aase Midtgaard Skrede, Kartverket Bergen 1)

Detaljer

Prosti, fellesråd og sokn i Bjørgvin pr. 1. januar 2016

Prosti, fellesråd og sokn i Bjørgvin pr. 1. januar 2016 Prosti, fellesråd og sokn i Bjørgvin pr. 1. januar 2016 Tal på sokn Bergen domprosti 10 Bergen kirkelige fellesråd Bergen domkirke Fridalen Laksevåg Landås Loddefjord Løvstakksiden Nygård Olsvik Sandviken

Detaljer

Nytt inntektssystem HORDALAND

Nytt inntektssystem HORDALAND Nytt inntektssystem HORDALAND Målet for inntektssystemet Bidra til at kommuner/fylkeskommuner blir satt i stand til å yte et likeverdig tjenestetilbud til sine innbyggere Utjevning av strukturelle kostnader

Detaljer

Vannmålere med fjernavlesning. Fremtiden for vannbransjen er her

Vannmålere med fjernavlesning. Fremtiden for vannbransjen er her Vannmålere med fjernavlesning Fremtiden for vannbransjen er her 71 % prosent av jorda består av VANN Kun 0,3 % av denne mengden er DRIKKEVANN Voksne består av 60 % vann, barn av 78 % Vann er en begrenset

Detaljer

Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp. Av Einar Melheim, Norsk Vann

Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp. Av Einar Melheim, Norsk Vann Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp Av Einar Melheim, Norsk Vann 1 Hva er konsekvensene av klimaendringene for VA-sektoren? Vannkilde Vannbehandlingsanlegg Distribusjon av vann Høydebassenger/

Detaljer

Om tabellene. November 2016

Om tabellene. November 2016 Hovedtall om arbeidsmarkedet. Fylkevalg. En måned : 5516789 Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms

Detaljer

Om tabellene. August 2016

Om tabellene. August 2016 Hovedtall om arbeidsmarkedet. Fylkevalg. En måned : 5347774 Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms

Detaljer

Mal for utslippstillatelser, nye utfordringer og strengere krav til ledningsnettet

Mal for utslippstillatelser, nye utfordringer og strengere krav til ledningsnettet Mal for utslippstillatelser, nye utfordringer og strengere krav til ledningsnettet Senioringeniør Sissel Storebø Norsk Vann, avd. Vestlandet 16. juni 2016 1 Hvorfor ny mal for utslippstillatelser? Krav

Detaljer

Om tabellene. Oktober 2016

Om tabellene. Oktober 2016 Hovedtall om arbeidsmarkedet. Fylkevalg. En måned : 5456045 Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms

Detaljer

Plan- og temadata. FDV-årsmøte, Hardanger/Voss Aase Midtgaard Skrede, Kartverket Bergen

Plan- og temadata. FDV-årsmøte, Hardanger/Voss Aase Midtgaard Skrede, Kartverket Bergen Plan- og temadata FDV-årsmøte, Hardanger/Voss 15.03.16 Aase Midtgaard Skrede, Kartverket Bergen Temadata Det offentlege kartgrunnlaget DOK-fagdag februar 2016 Aase Midtgaard Skrede, Kartverket Bergen

Detaljer

MEF-notat nr Juni 2013 Anleggsbransjen fakta og analyse

MEF-notat nr Juni 2013 Anleggsbransjen fakta og analyse MEF-notat nr. 2 213 Juni 213 Anleggsbransjen fakta og analyse Mye ledig kapasitet til vegbygging blant MEF-bedriftene. God ordreserve hos anleggsentreprenørene. Anleggsbransjen har tilpasset kapasiteten

Detaljer

Om tabellene. Desember 2016

Om tabellene. Desember 2016 Hovedtall om arbeidsmarkedet. Fylkevalg. En måned : 5557430 Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms

Detaljer

Demografi og næringsutvikling i Sogn og Fjordane

Demografi og næringsutvikling i Sogn og Fjordane Demografi og næringsutvikling i Sogn og Fjordane NIBR-rapport 09:13. Litt fra demografi-delen. Kjetil Sørlie, Skei, 17.11.09 Samfunnsøkonomisk barometer Asplan/Viak, prosjektleder Christian Skattum Medv:

Detaljer

SAKSFRAMLEGG HOVEDPLAN VANNFORSYNING, AVLØP OG VANNMILJØ

SAKSFRAMLEGG HOVEDPLAN VANNFORSYNING, AVLØP OG VANNMILJØ SANDEFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ole Jakob Hansen Arkiv: Arkivsaksnr.: 15/1465-1 INNSTILLING/BEHANDLING: Utvalgsbehandling: Plan- og utbyggingsutvalget HOVEDPLAN VANNFORSYNING, AVLØP OG VANNMILJØ

Detaljer

Utfordringer med dagens og fremtidige slammengder på Vestlandet. Miljøvernsjef Kjell Kvingedal Slamløsninger for Vestlandet

Utfordringer med dagens og fremtidige slammengder på Vestlandet. Miljøvernsjef Kjell Kvingedal Slamløsninger for Vestlandet Utfordringer med dagens og fremtidige slammengder på Vestlandet Miljøvernsjef Kjell Kvingedal Slamløsninger for Vestlandet 25. - 26. mai 2016 1 Vi trenger en samlet strategi for Vestlandet Det blir skjerpede

Detaljer

Kulturrekneskap for Hordaland 2008 April 2009

Kulturrekneskap for Hordaland 2008 April 2009 Kulturrekneskap for Hordaland 2008 April 2009 AUD-rapport nr. 2-09 Kulturrekneskap Hordaland 2008 Alle tal er for 2008 og er henta frå KOSTRA 1, SSB. Tala er ureviderte per 30.03.09. til kulturføremål

Detaljer

Hvorfor sanere vann og avløpsnett?

Hvorfor sanere vann og avløpsnett? Hvorfor sanere vann og avløpsnett? Ambisjonsnivå for Ullensaker kommune Info om planer for nytt vannverk Hvilke besparelser kan oppnås ved økt sanering? Hvor ligger utfordringene i fremtiden? v/ Eivind

Detaljer

Ny Norsk Vann rapport. Dokumentasjon av utslipp fra avløpsnettet. Ulf Røysted COWI

Ny Norsk Vann rapport. Dokumentasjon av utslipp fra avløpsnettet. Ulf Røysted COWI Ny Norsk Vann rapport Dokumentasjon av utslipp fra avløpsnettet Ulf Røysted COWI 25.10.2016 Hva med overvann? Hva med masseberegninger/stofftransport? Avløpsanlegg består av ledningsanlegg, pumpestasjoner

Detaljer

til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag Status for kommunane 2015 Revidert nasjonalbudsjett 2016 Kommuneproposisjon 2017 og nytt inntektssystem.

til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag Status for kommunane 2015 Revidert nasjonalbudsjett 2016 Kommuneproposisjon 2017 og nytt inntektssystem. Status for kommunane 2015 Revidert nasjonalbudsjett 2016 Kommuneproposisjon 2017 og nytt inntektssystem. Økonominettverksamling 30. og 31. mai 2016 Marit Lunde Fylkesmannen Ein glad gjeng etter gjennomført

Detaljer

Konkurransedyktige steder

Konkurransedyktige steder Konkurransedyktige steder HORDALAND EIN STRATEGI FOR ROBUST NÆRINGSUTVIKLING 2013-2017 Bergen 23. mars 2012 Knut Vareide Hvorfor vokser steder? Attraktivitetspyramiden Steder kan være attraktive på tre

Detaljer

Infomøte om bygging av gangvei, vann- og avløpsanlegg. Temte Gård 29/6-2016

Infomøte om bygging av gangvei, vann- og avløpsanlegg. Temte Gård 29/6-2016 Infomøte om bygging av gangvei, vann- og avløpsanlegg Temte Gård 29/6-2016 Øyvind Brechan Johnsen Prosjekteringsingeniør i Anlegg og utbygging, Teknisk seksjon fra 1/9-2015 Høgskoleingeniør 10 års erfaring

Detaljer

Statsbudsjettet Kommentarer fra KS 18. oktober Rune Bye

Statsbudsjettet Kommentarer fra KS 18. oktober Rune Bye Statsbudsjettet 2017 Kommentarer fra KS 18. oktober Rune Bye Bedriftene mer positive, men venter fortsatt bare svak vekst Fortsatt under trendvekst klare regionale forskjeller Indikator på 0,5 samsvarer

Detaljer

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Sogn og Fjordane. En måned

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Sogn og Fjordane. En måned Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms "Om

Detaljer

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Sogn og Fjordane. En måned

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Sogn og Fjordane. En måned Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms "Om

Detaljer

http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/om+statistikken+-+arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms?kapi

http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/om+statistikken+-+arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms?kapi Hovedtall om arbeidsmarkedet. HORDALAND. En måned : 4066292 Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/om+statistikken+-+arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms

Detaljer

Plan- og temadata. FDV-årsmøte, Sunnfjord/Ytre Sogn 11.05.16 Aase Midtgaard Skrede, Kartverket Bergen

Plan- og temadata. FDV-årsmøte, Sunnfjord/Ytre Sogn 11.05.16 Aase Midtgaard Skrede, Kartverket Bergen Plan- og temadata FDV-årsmøte, Sunnfjord/Ytre Sogn 11.05.16 Aase Midtgaard Skrede, Kartverket Bergen Temadata Revisjon og høring av produktspesifikasjonen for Nasjonal database for tur- og friluftsruter

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Få fart på fornyingen! Hva gjør vi for å stanse forfallet i VAnettet? Norsk Vann fagtreff Kristiansand 13. oktober 2011 Sjeføkonom i MEF Stein Gunnes

Få fart på fornyingen! Hva gjør vi for å stanse forfallet i VAnettet? Norsk Vann fagtreff Kristiansand 13. oktober 2011 Sjeføkonom i MEF Stein Gunnes Få fart på fornyingen! Hva gjør vi for å stanse forfallet i VAnettet? Norsk Vann fagtreff Kristiansand 13. oktober 2011 Sjeføkonom i MEF Stein Gunnes Hva gjør vi for å stanse forfallet i VA-nettet? Stil

Detaljer

Hovedplan vann og avløp - Handlingsplan 2015-2025. Saksnr. 14/2054 Journalnr. Arkiv Dato: 13.01.2015

Hovedplan vann og avløp - Handlingsplan 2015-2025. Saksnr. 14/2054 Journalnr. Arkiv Dato: 13.01.2015 Hovedplan vann og avløp - Handlingsplan 2015-2025 Saksnr. 14/2054 Journalnr. Arkiv Dato: 13.01.2015 Innledning I 2010 ble rapporten «State of the Nation» utgitt av RIF (Rådgivende Ingeniørers Forening).

Detaljer

(13) Grøftefrie løsninger. NoDig.

(13) Grøftefrie løsninger. NoDig. (13) Grøftefrie løsninger. NoDig. Bruk av NoDig-metoder for å redusere graveomfang og anleggsvarighet Magnar Sekse, VA-etaten - Bergen kommune Infrastrukturdagene 2010, 11.febr.ms 1 Hva kjennetegner NoDig-løsninger.

Detaljer

Plan for OPPLÆRING i forbindelse med gjennomføring av vergemålsreformen i Hordaland fylke

Plan for OPPLÆRING i forbindelse med gjennomføring av vergemålsreformen i Hordaland fylke Fylkesmannen i Hordaland Plan for OPPLÆRING i forbindelse med gjennomføring av vergemålsreformen i Hordaland fylke Dato Status Ansvarlig 16.10.2012 Godkjent Rune Fjeld/ Kari Tepstad Utvær 01.11.2012 Ajourført

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Om tabellene. April 2016

Om tabellene. April 2016 Hovedtall om arbeidsmarkedet. Fylkevalg. En måned : 5140762 Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms

Detaljer

To kommuner to klimatilpasningsambisjoner: Dialogforedrag og erfaringsutveksling.

To kommuner to klimatilpasningsambisjoner: Dialogforedrag og erfaringsutveksling. To kommuner to klimatilpasningsambisjoner: Dialogforedrag og erfaringsutveksling. Terje Lilletvedt, Kristiansand kommune Hogne Hjelle, Bergen kommune Norsk Vanns årskonferanse 1. 2. september 2015 Kommuneplanens

Detaljer

MEF-notat nr. 5-2014. Fokus på VA-Norge 7 Bak tallene: Seks kommuner i Buskerud, Telemark og Vestfold

MEF-notat nr. 5-2014. Fokus på VA-Norge 7 Bak tallene: Seks kommuner i Buskerud, Telemark og Vestfold MEF-notat nr. 5-2014 Fokus på VA-Norge 7 Bak tallene: Seks kommuner i Buskerud, Telemark og Vestfold Notatet er utarbeidet av Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) september 2014. Kontaktpersoner: Stein

Detaljer

Sogn og Fjordane sett utanfrå: Hvordan skape framtida. Balestrand 20. september 2013 Knut Vareide

Sogn og Fjordane sett utanfrå: Hvordan skape framtida. Balestrand 20. september 2013 Knut Vareide Sogn og Fjordane sett utanfrå: Hvordan skape framtida Balestrand 20. september 2013 Knut Vareide Først litt om utviklingen i Sogn og Fjordane, i grove trekk 23.09.2013 2 Befolknings-u tviklinga 125 120

Detaljer

Utskifting eller NoDig? Ja takk, begge deler!

Utskifting eller NoDig? Ja takk, begge deler! Det årnær sæ! Det er fali det! 1 Utskifting eller NoDig? Ja takk, begge deler! Status Fornyelsestakten i drikkevannsnettet ligger i størrelsesorden 0,6 % Fornyelsestakten i avløpsnettet ligger i størrelsesorden

Detaljer

MEF-notat nr. 2 2014. Fokus på VA-Norge 5 Bak tallene: Sju kommuner i Midt-Norge

MEF-notat nr. 2 2014. Fokus på VA-Norge 5 Bak tallene: Sju kommuner i Midt-Norge MEF-notat nr. 2 2014 Fokus på VA-Norge 5 Bak tallene: Sju kommuner i Midt-Norge Notatet er utarbeidet av Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) mai 2014. Kontakt: Stein Gunnes. Grafisk produksjon: Wittusen

Detaljer

Godt Vann Drammensregionen (GVD)

Godt Vann Drammensregionen (GVD) (GVD) Samarbeidsprosjekt om vann og avløp Hurum kommune Røyken kommune Lier kommune Drammen kommune Sande kommune Svelvik kommune Nedre Eiker kommune Øvre Eiker kommune Modum kommune Glitrevannverket Fakta

Detaljer

Benchmarking i Norge med

Benchmarking i Norge med Benchmarking i Norge med 1 Av Ole Lien, Norsk Vann Hva er? (1) BedreVA er kommunenes og Norsk Vanns system for å dokumentere tilstand og kostnader på VAtjenestene et verktøy for målrettet utvikling BedreVA

Detaljer

Anleggsbransjen Fakta og analyse. MEF-notat nr. 3 juni 2014

Anleggsbransjen Fakta og analyse. MEF-notat nr. 3 juni 2014 MEF-notat nr. 3 juni Anleggsbransjen Fakta og analyse Anleggsbransjen går for fullt MEF-bedriftene har betydelig kapasitet til økt VA-satsing Ingen klare tendenser til flere permitteringer og oppsigelser

Detaljer

FORNYELSE VA-NETT SKEDSMO KOMMUNE

FORNYELSE VA-NETT SKEDSMO KOMMUNE SKEDSMO KOMMUNE 2016-01-25 Skedsmo Kommune, Teknisk sektor 1 2016-01-25 Skedsmo Kommune, Teknisk sektor 2 2016-01-25 Skedsmo Kommune, Teknisk sektor 3 245 km vannledningsnett 100 km grått støpejern 1945

Detaljer

1A - VA dagene 2010 i Midt Norge- 26-27 Oktober 2010

1A - VA dagene 2010 i Midt Norge- 26-27 Oktober 2010 1A - VA dagene 2010 i Midt Norge- 26-27 Oktober 2010 DAG 2: Sanering/rehabilitering av ledningsnett Tittel: Akseptabel utskiftingstakt på ledningsnettet Steinkjer kommune, avd for plan og natur v/arne

Detaljer

MEF-notat nr. 4-2014. Fokus på VA-Norge 6 Bak tallene: Sju kommuner i Nord-Norge

MEF-notat nr. 4-2014. Fokus på VA-Norge 6 Bak tallene: Sju kommuner i Nord-Norge MEF-notat nr. 4-2014 Fokus på VA-Norge 6 Bak tallene: Sju kommuner i Nord-Norge Notatet er utarbeidet av Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) september 2014. Kontaktpersoner: Stein Gunnes og Tore Larsen.

Detaljer

Status og utfordringer i Hyllestad, Askvoll og Lærdal. Hyllestad 25. august 2015

Status og utfordringer i Hyllestad, Askvoll og Lærdal. Hyllestad 25. august 2015 Status og utfordringer i Hyllestad, Askvoll og Lærdal Hyllestad 25. august 2015 4 000 3 500 3 349 3 000 2 500 2 000 1 500 2 202 1 554 3 008 2 146 1 405 1 000 500 0 Hyllestad Lærdal Askvoll 2015 2014 2013

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Tema: Digitalt ledningskartverk VA Bruk av felles fagressurs Samarbeid ledningskartverk

Tema: Digitalt ledningskartverk VA Bruk av felles fagressurs Samarbeid ledningskartverk Tema: Digitalt ledningskartverk VA Bruk av felles fagressurs Samarbeid ledningskartverk v/ Tore Andersland Driftsassistansen I Hordaland - Vann og Avløp IKS (DIHVA) er eit interkommunalt selskap der medlemmene

Detaljer

SEKTOR 5 Vann, avløp og renovasjon (VAR)

SEKTOR 5 Vann, avløp og renovasjon (VAR) SEKTOR 5 Vann, avløp og renovasjon (VAR) funk. Netto driftsutgifter og tiltak ift. vedtatt budsjett 2014 - (tall i 1000 kr) Bud. 2016 Tiltak 2016 Tiltak 2017 Tiltak 2018 Tiltak 2019 340 Produksjon av vann

Detaljer

Sogndal. Utviklingen, drivkreftene og scenarier

Sogndal. Utviklingen, drivkreftene og scenarier Sogndal Utviklingen, drivkreftene og scenarier Tema: 1. Hva er attraktivitet? 2. Hvordan går det med Sogndal? 3. Hva har drivkreftene vært? Er Sogndal attraktivt for næringsliv og bosetting? 4. Scenarier

Detaljer

Fornyelse av ledningsnettet. Systematisk tilnærming valg av metoder og løsninger. Erfaring fra Bærum. Frode Berteig Vann og avløp Plan og avløp

Fornyelse av ledningsnettet. Systematisk tilnærming valg av metoder og løsninger. Erfaring fra Bærum. Frode Berteig Vann og avløp Plan og avløp Fornyelse av ledningsnettet. Systematisk tilnærming valg av metoder og løsninger hvordan fastlegge tilstand /kvalitet på eksisterende ledningsnett valg av aktuelle metoder og løsninger oppgraving eller

Detaljer

Tilstand og tiltak. Vann og avløp i Norge: MEF-notat nr. 3-2011. August 2011. Status og utfordringer. Tilstand og fornyelse.

Tilstand og tiltak. Vann og avløp i Norge: MEF-notat nr. 3-2011. August 2011. Status og utfordringer. Tilstand og fornyelse. MEF-notat nr. 3-2011 Vann og avløp i Norge: Tilstand og tiltak Status og utfordringer Tilstand og fornyelse Standardisering Forskning og utredning MEF mener August 2011 1. Vann- og avløpsnettet status

Detaljer

Avløpshåndtering Drammen kommune

Avløpshåndtering Drammen kommune Avløpshåndtering Drammen kommune Orientering til Bystyrekomitè Byutvikling og Kultur 5. Mars 2013 virksomhetsleder Live Johannessen Investeringsbehov i VA sektoren VA virksomheten i Drammen kommune Økonomiplanen

Detaljer

Anlegg. Drift. Kontroll

Anlegg. Drift. Kontroll Anlegg Drift Kontroll BEDRIFTEN Etablert: 1973 Lokalisering: Ansatte: Lokaler: Eikelandsosen i Fusa Kommune 8 personer Egne lokaler på 3.400 m2 tomt 234 m2 kontor 886 m2 verksted/lager 360 m2 lagerhall

Detaljer

Arendalsuka 13. august 2015. Anleggsbransjen i ferske tall, fakta og analyser

Arendalsuka 13. august 2015. Anleggsbransjen i ferske tall, fakta og analyser Arendalsuka 13. august 2015 Anleggsbransjen i ferske tall, fakta og analyser MEF er en frittstående bransje- og arbeidsgiverorganisasjon som representerer ca. 2 000 små, mellomstore og store bedrifter.

Detaljer

Interkommunalt samarbeid

Interkommunalt samarbeid Interkommunalt samarbeid Interkommunale verksemder Bergensområdets Interkommunale Renovasjonsselskap (BIR) Business Region Bergen (BRB) Bergen og Omland havnevesen (BOH) Driftsassistansen i Hordaland -

Detaljer

Program for bedre vann. Trude Haug

Program for bedre vann. Trude Haug Program for bedre vann Trude Haug 1 Program for bedre vann Utarbeide et «program for bedre vannkvalitet», som skal vedtas av fylkestinget. Begge Driftsassistansene vil tilhøre programmet Målforslag: Sikre

Detaljer

Osterøy Hva er attraktivitet? Hvordan har utviklingen vært i Osterøy? Har Osterøy vært attraktiv for næringsliv og bosetting?

Osterøy Hva er attraktivitet? Hvordan har utviklingen vært i Osterøy? Har Osterøy vært attraktiv for næringsliv og bosetting? Osterøy Hva er attraktivitet? Hvordan har utviklingen vært i Osterøy? Har Osterøy vært attraktiv for næringsliv og bosetting? Hva er framtidsutsiktene for Osterøy? Hvordan skal Osterøy bli en attraktiv

Detaljer

Slik arbeider vi med ledningsfornying i Kristiansund Onsdag 1. juni 2016 Vidar Dyrnes, Kristiansund kommune/kt

Slik arbeider vi med ledningsfornying i Kristiansund Onsdag 1. juni 2016 Vidar Dyrnes, Kristiansund kommune/kt Slik arbeider vi med ledningsfornying i Kristiansund Onsdag 1. juni 2016 Vidar Dyrnes, Kristiansund kommune/kt Tema for presentasjonen 1. Fornying VA- hvorfor? 2. Vannledninger i Kristiansund alder, type,

Detaljer

Frå flyktning til arbeidstakar meir arbeid og betre norsk i introduksjonsprogrammet

Frå flyktning til arbeidstakar meir arbeid og betre norsk i introduksjonsprogrammet Balestrand 20. mai 2016 Frå flyktning til arbeidstakar meir arbeid og betre norsk i introduksjonsprogrammet Meld. St. 30 (2015 2016) Fra mottak til arbeidsliv en effektiv integreringspolitikk Innvandrere

Detaljer

Kommune: Det er kjent kven som er verksemdleiar i tråd med forskrifta

Kommune: Det er kjent kven som er verksemdleiar i tråd med forskrifta Rapport for skjema: Tilsyn med legemiddelhandteringa i bustader tilrettelagt for personar med psykisk utviklingshemming Generert: -- :3:33 Utvalg: Resultater fra og med.3. til og med.. Kommune: Askvoll

Detaljer

Separering og tilknytning av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett veileder

Separering og tilknytning av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett veileder Separering og tilknytning av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett veileder ( Etter ny plan- og bygningslov) I Malvik går du fram slik ved separering/tilknytning av avløp Ord og uttrykk forklaring

Detaljer

Anleggsbransjen Fakta og analyse

Anleggsbransjen Fakta og analyse MEF-notat nr. 5 Desember Anleggsbransjen Fakta og analyse Store regionale forskjeller i aktivitetsbildet Mest negativt i Nord- og Midt-Norge Få vil ansette, mange vurderer oppsigelse eller permittering

Detaljer

Utvalgssak. NEDRE EIKER KOMMUNE Bestiller kommunalteknikk Saksbehandler: Truls Bølgen L.nr.: 16008/2010 Arkivnr.: M41 Saksnr.

Utvalgssak. NEDRE EIKER KOMMUNE Bestiller kommunalteknikk Saksbehandler: Truls Bølgen L.nr.: 16008/2010 Arkivnr.: M41 Saksnr. Utvalgssak NEDRE EIKER KOMMUNE Bestiller kommunalteknikk Saksbehandler: Truls Bølgen L.nr.: 16008/2010 Arkivnr.: M41 Saksnr.: 2009/6573 Hovedplan Vannmiljø og Avløp 2011-2020 Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr.

Detaljer

Anleggsbransjen fakta og analyse

Anleggsbransjen fakta og analyse MEF-notat nr. 2-211 Anleggsbransjen fakta og analyse Juni 211 Lav ledig kapasitet som før finanskrisen God periodisering av prosjekter Over 7 prosent melder om fulle ordrebøker Mange bedrifter vil ansette

Detaljer

Attraktivitet og stadinnovasjon i Hordaland

Attraktivitet og stadinnovasjon i Hordaland Plankonferansen i Hordaland 211 Attraktivitet og stadinnovasjon i Hordaland Solveig Svardal Basert på analysar av Knut Vareide og Hanna N. Storm 1 Forståingsramme summen av ein stad sin attraktivitet for

Detaljer

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen? 18. februar 2005 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren 25. februar 2005 om statsbudsjettet 2006. Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Detaljer

Prosjekt- og framdriftsplan Sogn og Fjordane

Prosjekt- og framdriftsplan Sogn og Fjordane Prosjekt- og framdriftsplan Sogn og Fjordane 16. oktober 2013 Selje Askvoll Flora Jølster Hyllestad Naustdal Vågsøy Gulen Gloppen Stryn Førde Aurland Eid Solund Sogn og Fjordane fylkeskommune Totalt folketal:

Detaljer

Næringslivsindeks Kvam

Næringslivsindeks Kvam Næringslivsindeks Kvam Av Knut Vareide Arbeidsrapport 14/2004 Telemarksforsking-Bø ISSN Nr 0802-3662 Innhold:! Forord 3! Lønnsomhet 4 " Lønnsomhetsutvikling i Kvam 4 " Lønnsomheten i Kvam og nabokommunene

Detaljer

TEKNISK Ingeniørvesenet. Separering av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett

TEKNISK Ingeniørvesenet. Separering av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett TEKNISK Ingeniørvesenet Separering av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett Ord og uttrykk forklaring Avløp/Avløpsvann: Brukes om vann som transporteres bort, både kloakk (avløp fra toalett,

Detaljer

TF-notat nr. 15/2015 Kap 1 Kap 2 Kap 4 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Kap 1 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling 33 720 33 100 33 379 32 480 31 860 31 240 30 620 30 000 2000K1 30

Detaljer

Driftsassistansen I Hordaland- vann og Avløp IKS(DIHVA) er eit interkommunalt selskap der medlemskommunane/va-foretakene er Austevoll, Askøy, Bergen,

Driftsassistansen I Hordaland- vann og Avløp IKS(DIHVA) er eit interkommunalt selskap der medlemskommunane/va-foretakene er Austevoll, Askøy, Bergen, Driftsassistansen I Hordaland- vann og Avløp IKS(DIHVA) er eit interkommunalt selskap der medlemskommunane/va-foretakene er Austevoll, Askøy, Bergen, Eidfjord, Fjell, Fusa, Gulen, Haugesund, Jondal, Kvam,

Detaljer

VANN- OG AVLØPSGEBYRER 2015

VANN- OG AVLØPSGEBYRER 2015 SKIEN KOMMUNE VANN- OG AVLØPSGEBYRER 2015 1. Tilknytningsgebyr Ingen endringer i 2015 Betales for: Nye bygninger som tilkoples offentlig vann- og / eller avløpsnett Utvidelse > 20 m 2 av bygninger som

Detaljer

Ledningsnettet først nå står renseanlegget for tur

Ledningsnettet først nå står renseanlegget for tur Norsk Vannforening 11. Mars 2009 Avløpsforskriften i praksis Ledningsnettet først nå står renseanlegget for tur 1 FET KOMMUNE sammen skaper vi trivsel og utvikling 2 Innhold Fet kommune Vannressurser Noen

Detaljer

Ledningsfornyelse i Norge: Forvalter vi ressursene riktig?

Ledningsfornyelse i Norge: Forvalter vi ressursene riktig? SSTT, Oslo 2016 Ledningsfornyelse i Norge: Forvalter vi ressursene riktig? 1 v/toril Hofshagen, Norsk Vann Nei. Men vi har erkjent utfordringene. Og vi er i gang med jobben. Men vi må skru opp tempoet.

Detaljer

HOVEDPLAN AVLØP 2012 2022 (KOMMUNEDELPLAN)

HOVEDPLAN AVLØP 2012 2022 (KOMMUNEDELPLAN) HOVEDPLAN AVLØP 2012 2022 (KOMMUNEDELPLAN) SAMMENDRAGSRAPPORT SONGDALEN KOMMUNE 01.11.2013 I Hensikt med hovedplanen Hovedplan avløp skal: MÅL Mål for transportsystem Mål for transportsystem for avløpsvann:

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato

Deres ref Vår ref Dato Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 15/1670-14.03.2016 Høringsbrev - Forskrift om tilskudd til utsiktsrydding i kulturlandskapet Landbruks - og matdepartementet sender med dette forslag til f orskrift

Detaljer

GAMVIK KOMMUNE FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER

GAMVIK KOMMUNE FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER GAMVIK KOMMUNE FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER vedtatt av Gamvik kommunestyre XXXXXXX 2006 i medhold av lov om kommunale vassog kloakkavgifter 3 av 31.mai 1974, sist endret 11. juni 1993, og forskrift

Detaljer