Finansieringsbehov i vannbransjen

Transkript

1 Norsk Vann prosjekt Finansieringsbehov i vannbransjen Norsk Vann fagtreff februar 2017 Ved May Rostad, Kinei AS

2 Finansieringsbehov-prosjektet Innhold: Investeringsbehov Gebyrkonsekvenser fylkesvis Hovedutfordringene som skal løses Kritiske faktorer for å mestre økt investeringstakt Aktuelle tiltak for å motvirke gebyrøkningen Gjenanskaffelseskostnad på VA-infrastrukturen Status: Utkast til rapport er sendt til styrings- og referansegruppen med høringsfrist Rapporten publiseres i mars

3 Prosjektorganisering Toril Hofshagen i Norsk Vann har vært prosjektleder Kinei AS v/may Rostad har vært engasjert som rådgiver for gjennomføring av prosjektet. Styringsgruppen for prosjektet har bestått av følgende personer: Trude Rostrup Bertnes, Narvik Vann KF Markus Rawcliffe, NRV IKS/NRA IKS Siw Anita Thorsen, Karmøy kommune Magnar Sekse, Bergen kommune Referansegruppe

4

5 Tallene Investert i Investert i Planlagt Estimert for Estimert for Inv.behov Investeringsformål Mrd.kr/år Mrd.kr/år Mrd.kr/år Mrd.kr/år Mrd.kr/år Mrd.kr Vannproduksjon og alt.forsyning Ledningsfornyelse vann Øvrige behov i distribusjonsnettet SUM Vannforsyning Avløpsrensing og slambehandling Ledningsfornyelse og separering Øvrige behov i avløpsnettet SUM Avløp Avløpsrensing og vannproduksjon Sum ledningsfornyelse VA Sum øvrige behov i VA-nettet SUM VANN OG AVLØP Estimat basert på dagens prosjektkostnader og gjennomføringsmetoder

6

7 Gebyrkonsekvenser - Tallene Fylkene Befolkn.- vekst Tilknytningstetthet VA-nettet 2015 Innb/km ledning Investeringsbehov kr/innb i 2040 Sum årsgebyr VA eks. mva og % vis årlig vekst i tillegg til prisvekst Spillvann Vann Avløp Vann % Avløp % Vann % vekst Oslo og Akershus 31 % % 16 % 7 % Vestfold 24 % % 10 % 6 % Rogaland 30 % % 11 % 7 % Troms 15 % % 6 % 5 % Sogn og Fjordane 12 % % 5 % 6 % Finnmark 8 % % 7 % 6 % Østfold 25 % % 7 % 6 % Vest-Agder 30 % % 8 % 7 % Buskerud 30 % % 5 % 5 % Aust-Agder 31 % % 7 % 5 % Nordland 9 % % 8 % 7 % Telemark 14 % % 6 % 6 % Møre og Romsdal 20 % % 10 % 9 % Hordaland 29 % % 10 % 8 % Sør-Trøndelag 24 % % 10 % 9 % Hedmark 19 % % 10 % 8 % Oppland 18 % % 9 % 9 % Nord-Trøndelag 19 % % 14 % 11 % Landet 25 % % 9 % 7 %

8 Eksempler fra ulike kommuner KOMMUNENS AVLØPSTJENESTE Enhet Antall innbyggere i kommune (2.1 % årlig vekst) Innbyggere Andel tilknyttet kommunal forsyning % av innb Standard på tjenesten Vekt i KI Overholdelse gjeldende rensekrav 40 % Dårlig Dårlig Dårlig God God God Tilknytning til godkjent utslipp 10 % Dårlig Mangelfull Mangelfull Mangelfull God God Kvalitet og bruk av slam 10 % Ikke krav Mangelfull Mangelfull God God God Overløpsutslipp fra avløpsnettet 20 % Ikke krav Ikke krav Mangler data Mangler data God God Ledningsnettets funksjon 20 % God God God God God God Vektet kvalitetsindeks (KI) KI Kostnader og årsgebyr Enhet Selvkost Avløp (2 % kalkylerente ) kr/pers.tilkn Årsgebyr bolig 150 m3/d eller stipulert 120 m2 kr/år eks. mva Gjennomsnittlig årlig vekst i årsgebyret % årlig vekst -10 % 7 % 10 % 13 % 1 % 0 % Ledningsfornyelse og fornyelsesbehov Ledningsfornyelse i snitt siste tre år % av nettet Teoretisk beregnet fornyelsesbehov % av nettet Investeringer i avløpsrenseanlegg og slamanlegg 1000 kr/år Overføringsledninger til renseanlegg 1000 kr/år Pumpestasjoner og diverse 1000 kr/år Investeringer i ledningsfornyelse inkl. separering 1000 kr/år Investeringer og investeringsplaner 1000 kr/år

9 Investeringsbehov i VA-nettet

10 Beregning av fornyelsesbehov VA-nettet Fornyelsesbehovet for avløpsnettet, Favl %: Favl = 2*(AA/100 + KS + KO) AA = Gjennomsnittsalder på avløpsledningsnettet KS = Antall kloakkstopp pr km avløpsledning KO = Antall kjelleroversvømmelser pr 1000 innbygger Fornyelsesbehovet for vannledningsnettet, Fvann %: Fvann = AV/ *LR + LA AV = Gjennomsnittsalder på vannledningsnettet LR = Antall lekkasjereparasjoner per km vannledning LA = Lekkasjeandelen i kommunen (% / 100) Ref: Norsk Vanns arbeidsgruppe for ledningsfornyelse (2014)

11 Fornyelsesbehov vann i kr Grunnlag enhetskostnader for ledningsfornyelses pr. meter ledning fra bedrevann kommunene 2015 Kommune Tilknyttet vannforsyningen Ledningsnettet lengde Ledn.nett alder år. AV Lekkasjereparasjo ner LR Beregnet vanntap LA Ledningsfornyelse i 2015 Ledningsfornyelse 2015 (sum investering og driftsfinansiert) Beregnet fornyelsesbehov. Fvann = AV/ *LR + LA Sum bedrevann kommunene (38) Personer Meter År Ant/km ledn % Meter % 1000 kr/år kr/meter fornyet Fvann % 1000 kr/år 1) Komm. > innb.tilkn Kommuner < innb.tilkn Komm innb.tilkn Kommuner < innb.tilkn Estimat øvrige kommuner Sum kommuner Norge Investeringsbehov % av behovet ) Beregnet fornyelsesbehov er beregnet ut fra den enkelte kommunes enhetskostnader fra 2015 og øvrige basert på middelverdi * 75%.

12 Fornyelsesbehov spillvannsnettet Kommuner Tilknyttet avløpsnettet Andel felleledn Ledn.nett alder år. AA Lengde spillvannsnettet Kloakkstopper KS Kjellerov. svømm. KO Ledningsfornyelse spillvannsnettet i 2015 (sum SS og FS) Ledningsfornyelse spillvannsnettet 2015 (Sum uskiftet, rehab. og separert) Beregnet fornyelsesbehov. Favl = 2*(AA/100 + KS+KO) Personer Meter % År Ant/km ledn Ant/1000 innb Meter % av sp.v kr/år nettet kr/meter fornyet Favl % 1000 kr/år Sum bedrevann kommunene (35) % % % Komm. > innb.tilkn % Kommuner < innb.tilkn % Komm innb.tilkn % Kommuner < innb.tilkn % Est. øvr. Komm % % % Sum Norge % % % Investeringsbehov (ca. 70 % av behovet) ) Teoretisk beregnet investeringsbehov iht. formel og enhetskostnader fra rapporterte kostnader pr. meter i 2015, snittspris kr ) For øvrige kommuner er det benyttet 75 % av gjennomsnittelig enhetskostnad for bedrevann kommunene, kr pr. meter

13 Øvrige investeringer i VA-nettet Datagrunnlag hentet fra ca. 40 kommuners rapportering av gjennomførte investeringer i 2015 og investeringsplaner for i bedrevann For de andre kommunene er følgende lagt til grunn: Avløpsnettet: 25 % av investeringsbehov ledningsfornyelses Vanndistribusjonsnettet: 30 % av investeringsbehov fornyelse

14 Renseanlegg og slambehandling

15 Vannproduksjon og alternativ forsyning

16 Beregningsgrunnlag RA og Vannprod. Investeringer i 2015 og investeringsplaner rapportert i bedrevann: Ca. 40 BedreVANN kommuner IKS RA og IKS-Vannverkene Kommuner > og IKS ene på nettet: Tilgjengelige hovedplaner eller Vedtatt investeringer i økonomiplan Øvrige kommuner er estimert basert på nøkkeltall

17 Driftsfinansiert ledningsfornyelse De fleste kommunene fører hele ledningsfornyelse som investeringer og avskriver over 40 år Noen få kommuner (Bergen, Molde, Sandefjord m.fl.), fører en stor andel av den årlige fornyelse som vedlikehold, dvs. driftskostnad Regelverket åpner for et handlingsrom for å velge driftsfinansiering for den årlige, jevne fornyelse av en viss %-andel av VA-nettet som ikke øker kapasitet eller ledningsnettets hovedfunksjon sammenlignet med den ledningsstekningen som blir fornyet Effekt: Kortsiktig økte årsgebyr Langsiktig mindre VA-gjeld og lavere gebyr Mindre følsomt for framtidige renteøkninger

18 Effekten av driftsfinansiert ledningsfornyelse eks. Karmøy avløp

19 Gjennomføringsevne - kritiske forhold Kommunene bør lage hovedplaner som dokumenter de langsiktige investeringsbehovene (minst 12 år) Behovet må selges inn til politikerne, slik at de forstår behovet og er villig til å øke gebyrene Kommunene må ha øke kapasitet og kompetanse til prosjektledelse for å kunne gjennomføre det økte investeringsbehovet Markedet av konsulenter, leverandører og entreprenører må ha tilstrekkelig kapasitet

20 Økt ingeniørbehov ledningsnett I bedrevann rapporterer kommunene (nivå 2): Andel av investeringskostnadene som er kommunale personalkostnader og kjøp av konsulenttjenester: I 2015 var 13 % av investeringene ingeniørårsverk Investeringsnivå i Norge: 6.3 mrd. kr/år - ca. 800 ingeniørårsverk Investeringsnivå : 9,6 mrd. kr/år ca ingeniørårsverk

21 Viktige tiltak for å motvirke gebyrveksten Redusere enhetskostnader for ledningsfornyelsen = estimert til 7,3 mrd. pr. år: Mer bruk av gravefrie metoder Mer effektiv planlegging og prosjektgjennomføring Viktige tiltak: Ledningsteknologisenter på NMBU Mer FoU og teknologiutvikling Bedre opplæring i alle ledd Effektivisere infrastrukturen: Legge ned små renseanlegg og vannverk (der dette er mulig) Bygge overføringsledninger til større kommunale eller interkommunale anlegg Effektivisere driften av VA-anleggene: Mer automatisering Bedre organisering Effektivisere energiforbruk osv. Reduserte fremmedvann og vannlekkasjer gir lavere driftskostnader

22 Effekt av effektiviseringstiltak eks.

23 Benchmarke enhetskostnader i bedrevann Andel felleledn Ledn.nett alder år. AA Meter % År Lengde spillvannsnettet Kloakkstopper KS Ant/km ledn Kjellerov. svømm. KO Ant/1000 innb Ledningsfornyelse spillvannsnettet i 2015 (sum SS og FS) Meter % av sp.v.- nettet Ledningsfornyelse spillvannsnettet 2015 (Sum uskiftet, rehab. og separert) 1000 kr/år kr/meter fornyet % % % % % % % % % % % % % % %

24 Gjenanskaffelseskostnader Totalt: milliarder kr. Kommunale/interkommunale anlegg: 832 milliarder (67%) Private stikkledninger: 444 milliarder (33 %) 25 m/bygg Prisjusterte tall fra B17/2013 med 22 % samt oppdatering av anlegg og bygg fra KOSTRA 2014/2015