Norsk Vann fagtreff 9 februar BÆREKRAFTSTRATEGI MÅL FOR BÆREKRAFT v/arne Haarr, Norsk Vann

Transkript

1 Norsk Vann fagtreff 9 februar 2016 BÆREKRAFTSTRATEGI MÅL FOR BÆREKRAFT v/arne Haarr, Norsk Vann 1

2 2 Goal 6: Ensure water and sanitation for all

3 3 Og kutter CO2-utslepp med 1,5%

4 Bodskap 4 Bærekraft javisst vi kan - og vi er godt i gang! Kor skal vi begynne? Og kor skal vi? Enkelt: Begynn (hald fram) med å måle og dokumentere og ikkje minst - fortel andre om det! Korleis? bedrevann Begynn med å kartlegg eige bærekraft-potensial Lag eigne bærekraft-mål

5 Norsk Vanns vedtekter, 3 Formål «Selskapet skal arbeide for samarbeid og bærekraftig utvikling i norsk vannforsyningsog avløpssektor» 5

6 Bærekraft Økologi Utvikling innenfor naturens tålegrenser Økonomi Ressurseffektivisering for å opprettholde gjennomsnittlig velferdsnivå og gi rom for rettferdig utvikling Sosiale forhold Løsninger for mennesker som fremmer helse, trivsel, sosial deltakelse og opplevelse 6

7 7 Bærekraft for vannbransjen Miljømessig bærekraft forvaltning og utvikling innenfor naturens tålegrenser VA-tjenestene skal utføres på en måte som minimaliserer all negativ påvirkning av miljøet. Miljø skal være en viktig parameter ved planlegging og gjennomføring av tiltak både ved utbygging og drift av VA-systemene. Økonomisk bærekraft - bærekraftig ressursbruk, herunder kostnadseffektive løsninger Vannbransjen står overfor store utfordringer når eksisterende systemer må fornyes, samtidig som utfordringer knyttet til f eks klima og sikkerhet resulterer i store investeringer i nye VA-anlegg. En bærekraftig ressursbruk forutsetter gode systemer for å få mest mulig VA ut av tilgjengelige ressurser. Sosial bærekraft - bærekraftige VA-tjenester for brukerne Det sosiale perspektivet i definisjonen av bærekraft er i denne sammenhengen rettet mot anleggseiernes ytelse overfor brukerne av VA-systemene og kundenes opplevelse av denne. Faktorer knyttet til kompetanse og arbeidsmiljø hører også inn under den sosiale dimensjonen.

8 Morten Finborud, HIAS, under Norsk Vanns årskonferanse 2015: 8 IKKE GJØR BÆREKRAFT MER MYSTISK ENN DET ER!

9 9 Bærekraftveiledning v 1.0

10 Forslag til overordna mål for bærekraft i vannbransjen Bransjen har potensiale til å bli energinøytral Redusere vannforbruk Redusere fremmedvann Kutte klimagassutslepp Bør det vere konkrete mål? 10

11 11 Utan konkret og håndfast dokumentasjon - ingen bærekraft

12 Norsk Vanns tilstandsrapport vannbransjen - Ikkje heilt bærekraftig ennå 12

13 13

14 Status bedrevann 2015 Tilstandsvurdering basert på 2014-data med nytt bedrevann verktøy: 81 kommunedeltakere, 2,86 mill. innb. (66 % av innb.tilkn.komm.va) 11 IKS deltakere 14

15 Korleis gå fram? 15 Begynne å måle samanlikne med seg sjølv Mykje god læring i analysering av driftsdata Kartlegge eige bærekraft-potensial Set mål Ikkje gap for høgt Bruk dine kompetente medarbeidarar Lær av andre Del med andre

16 Målområder tema for bærekraft 16 Utvikle bærekraft-modul i bedrevann Mange parametrar alt på plass Energi Forbruk Gjenvinning Produksjon Vannforbruk Fremmedvann Ressursutnytting LCA/LCC Karbonavtrykk Resipient Forholdet til brukarane

17 Svenskt Vatten hållbarhetsindeks 17 Er ikkje med i bedrevann Resten av målekartet er med på ein eller annan måte

18 Eksempel frå Norsk Vann verktøykasse: Lågthengande frukt: 18 samla forbruk i bransjen 1 TWh/år 60% av dette er pumpedrift/el.motorar identifisert potensiale: 20% innsparing ved tiltak Sjekklister Energidata kjem inn i bedrevann

19 Energipotensiale i vannbransjen oppdaterte tal 19 Kan produsere minst 1 TWh fornybar energi fra vann- og avløpsanlegga ved bruk av varmepumper på avløpsvatnet (>500 GWh), bruk av slam til produksjon av biogass (>500 GWh) produksjon av kraft i form av mikrokraftverk og trykkreduksjonsventilar i vannledningssystemet (>200 GWh). Estimert forbruk 2014: 831 GWh Norsk Vann: Energianalyse VA-sektoren 2014, Hogne Nersund Larsen, Asplan Viak

20 Konkrete mål for bærekraft ref kvalitetskriterier i bedrevann 20 Lekkasjereduksjon Redusert fremmedvannsandel Auka fornyingsgrad ledningsnett Redusert kjemikaliebruk Auka energiproduksjon Redusert energiforbruk Auka gjenbruk/gjenvinning av ressurser (fosfor, nitrogen etc) Reduserte CO2-utslepp

21 Vurdering Måleområde Vurderingskriterier AVLØP God standard Overholdelse av rensekrav 100 % av innbyggerne tilknyttet den offentlige avløpstjenesten er tilknyttet renseanlegg som overholder alle gjeldende rensekrav i rapporteringsåret 21 Dårlig standard Tilknytningsgrad til ra med godkjent utslipp Slamhåndtering Overløpsutslipp avløpsnettet Ledningsnettet Overholdelse av rensekrav Tilknytningsgrad til ra med godkjent utslipp Slamhåndtering Overløpsutslipp avløpsnettet Ledningsnettet > 98 % av innbyggerne i rensedistriktene er tilknyttet renseanlegg som har godkjent utslipp/riktig renseprosess iht. krav som skal oppfylles innen 201* (Innen fireårs økonomiplanperiode, rapporteringsåret + fire år) > 90 % av årsproduksjonen av slam ble disponert i snitt siste tre år og 100 % av årets slamproduksjon tilfredsstiller kvalitetsklasse III i Gjødselvareforskriften < 5 % av forurensningsproduksjonen tilknyttet avløpsnettet målt i BOF pe, går i overløp på nettet. Gjelder kommuner med krav til dokumentasjon iht. Forurensningsforskriftens kap.14 Antall kloakkstopper < 0,05 pr. km. ledning pr. år og kjelleroversvømmelser der kommunen er erstatningsansvarlig er < 0,10 pr innbygger pr. år > 10 % av innbyggerne tilknyttet eller > 1000 innbyggere er tilknyttet renseanlegg med dårlig overholdelse av rensekravene (>10% avvik SS/BOF 5, >5% avvik KOF/Tot.N og/eller >3 % avvik for tot.p) < 95 % av innbyggerne i rensedistriktene er tilknyttet renseanlegg som har godkjent utslipp/riktig renseprosess iht. krav som skal oppfylles innen økonomiplanperioden < 50 % av årsproduksjonen av slam ble disponert i snitt siste tre år og < 90 % av årets slamproduksjon tilfredsstiller kvalitetsklasse III iht. Gjødselvareforskriften eller at > 10 % av årsprod. ble deponert i rapport.året > 15 % av forurensningsproduksjonen tilknyttet avløpsnettet målt i BOF pe, går i overløp på nettet Ledningsfornyelsen er < 0,5 % av spillvannsnettet og antall kloakkstopper > 0,20 pr. km ledning pr. år eller kjelleroversvømmelser der kommunen er erstatningsansvarlig er > 0,30 pr innbygger pr. år Mangelfull standard Alle Alle andre forhold enn definert som god eller dårlig standard Datagrunnlag mangler Alle Kvaliteten kan ikke vurderes da datagrunnlaget mangler eller er mangelfullt.

22 22 Motivasjon for bærekraft

23 23 Omdømme Auka synlighet Tiltrekke kompetanse Fremje rekruttering Auka forståing for bransjens rolle og betydning motivere behovet for investeringar Klimatilpasning Utvikling og innovasjon Effektivisering Auka kvalitet på tjenestene

24 24

25 25 «Problemet» i Norge er at tilgangen vår til vann har vært så god at det rent økonomisk skal veldig mye lekkasje til før det er økonomisk lønnsomt å vedlikeholde ledningsnettverket og prosessanleggene, men vi har nok hengt oss altfor mye opp i den rene økonomien og tenkt mindre på den bærekraftige og miljømessige biten. Det krafttaket vi nå skal ta er helt nødvendig, sier Riise.

26 Miljø-ambisjonar i kommunane Hamar: Norges grønne hovedstad Bergen: Klimanøytral by Andre eksempel? Nokon som spør dykk om kva VA-etaten kan bidra med? 26

27 Mål for etablering av bærekraftstrategi «Det skal utarbeides en nasjonal bærekraftstrategi for vannbransjen innen Norsk Vann sitt årsmøte i Bærekraftstrategien skal være godt forankret i Norsk Vann sitt styre, komiteer og etablerte samarbeidsfora.» 27

28 Vidare arbeid med bærekraftstrategien Vidare implementering etter årsmøtevedtak Bærekraftmodul i bedrevann Kommunikasjonsstrategi Opplæring bærekraftskole? Vidare arbeid med bærekraftveiledning fleire gode eksempel 28

29 29 Takk for meg, då er det bare å ta plass!