Effektivitet i kommunale vann og avløpstjenester

Transkript

1 Norsk Vann Informasjon Benchmarkingresultater 2008 Effektivitet i kommunale vann og avløpstjenester

2 DOKUMENTASJON AV EFFEKTIVITET Oppnå definerte mål til lavest mulig kostnad Denne rapporten omhandler effektiviteten i VA-tjenestene i 2008 for 41 av landets 430 kommuner og som representerer ca. 50 % av innbyggerne i Norge. Norsk Vann har gjennom flere år i samarbeid med en gruppe på ca. 25 pionérkommuner, utarbeidet et måle- og vurderingssystem for standarden på den kommunale vann- og avløpstjenesten og utarbeidet et kvalitetssikret grunnlag for å sammenligne enhetskostnader. I år har antall deltakerkommuner i benchmarkingen økt betydelig, og vi har også fått med en del av de mindre kommunene. Dette gjør benchmarkingen mer interessant, og vi håper på å få med enda flere neste år! 2009 er det siste året benchmarkingen organiseres som et utviklingsprosjekt. Fra og med 2010 vil benchmarkingen bli et medlemstilbud der målet er å få med alle Norsk Vanns medlemskommuner - og andre - til å dokumentere sin kvalitet og kostnadseffektivitet. Parallelt med gjennomføringen av årets prosjekt har vi utviklet og tatt i bruk et web-basert rapporteringsog benchmarkingsverktøy, bedreva. Alle deltakerkommunene i benchmarkingen får tilgang til dette verktøyet med rapportgenerator og tilgang til alle resultatene både fra egen og andre kommuner. Resultatene fra denne rapporten vil også bli publisert på som er en del av Kommuneforlagets portal for kommunale tjenester: Med Norsk Vanns system for vurdering av standard på tjenesten kan vi gi et godt bilde av hvordan kommunene ligger an i forhold til å nå sine mål. Det er grunn til å tro at de deltakende kommunene er blant de beste i landet, siden de selv ønsker å bli målt, og at dette gjennomgående er kommuner med god faglig kompetanse og ressurser. Som vi ser av rapporten har mange av kommunene betydelige utfordringer knyttet til å oppnå riktig standard. Resultatene for vannforsyningen er jevnt over bedre enn for avløpstjenesten. Det er faktisk en negativ resultatutvikling i forhold til tidligere år på det viktigste vurderingskriteriet for avløp - overholdelse av rensekrav. Bare 12 av de 41 kommunene overholdt alle rensekravene i 2008! Sammenligning av enhetskostnader og vurdering av kostnadseffektivitet er krevende da kommunene er ulike på så mange vis. Kommunene som har deltatt på såkalt nivå 2 har rapportert en del tilleggsdata i forhold til KOSTRA-regnskapet. Ved hjelp av disse kan vi korrigere driftskostnadene mht. sammenlignbarhet og finne kostnadsdrivere som kan forklare forskjellene i enhetskostnader. Vurderingene er også avhengig av god datakvalitet og at regnskapsføringen utføres på samme måte. Vi har mange nye deltakerkommuner i år, og det har nok svekket datakvaliteten noe sammenlignet med tidligere år. Dette skyldes at det gjerne tar litt tid for nye kommuner å bli kjent med rapporteringssystemet og få tilrettelagt for nødvendig presisjon i regnskapsføringen. Best standard på tjenesten i 2008 Vannforsyning Sandefjord, Ullensaker og Sola kommuner var de tre eneste kommunene som hadde riktig standard på tjenesten i Ullensaker kommune er ny deltaker i benchmarkingen. Det er tredje år på rad at Sola kommune kan dokumentere at de har god standard på alle de fem vurderings-kriteriene som vi legger til grunn i Norsk Vanns vurderingssystem. Drikkevannet var hygienisk betryggende, den bruksmessige vannkvaliteten var god, alle innbyggerne som er tilknyttet kommunens vannforsyning kan også forsynes av en alternativ forsyning av god standard og det var lite lekkasjetap fra ledningsnettet. Les mer på side 3. Avløp Moss og Gol kommuner er nye deltakere i Norsk Vanns benchmarking og går rett "til topps". De er de eneste kommunene som hadde riktig standard på tjenesten i Alle rensekrav ble overholdt, all forurensningsproduksjon i rensedistriktene er tilknyttet renseanlegg med godkjent prosess, slammet har god kvalitet og blir gjenbrukt og ledningsnettets funksjon var god. Les mer på side 9. 2 Benchmarkingresultater 2008

3 VANNFORSYNING Standard på tjenesten og kommunenes ressursbruk i 2008 Innbyggere Sp. leveranse Tilknytn.tetth. Tilknytn.- Hygienisk Bruksmessig Forsynings- Alternativ Lednings- Selvkost Lednings- Kommune tilknyttet eks.næring og vannverk tetthet nett betrygg.vann vannkval. stabilitet forsyning nettet kr/innb. fornyelse fritidsb.l/p,d innb/vv Innb/km tilkn. % av nettet 1) Vekting viktighet 40 % 10 % 10 % 20 % 20 % Oslo ,46 % Bergen ,92 % Trondheim ,89 % Stavanger ,98 % Bærum ,97 % Kristiansand ,57 % Fredrikstad ,10 % Tromsø ,30 % Drammen ,80 % Sandnes ,00 % Asker ,10 % Sarpsborg ,45 % Skien ,30 % Skedsmo ,13 % Sandefjord ,30 % Larvik ,40 % Ålesund ,19 % Arendal ,81 % Tønsberg ,83 % Porsgrunn ,94 % Lørenskog ,97 % Moss ,00 % Ullensaker ,40 % Ringerike ,37 % Molde ,60 % Sola ,29 % Harstad ,88 % Lier ,90 % Rælingen ,30 % Narvik ,40 % Stjørdal ,00 % Nesodden ,80 % Aurskog Høland ,33 % Namsos ,80 % Sørum ,98 % Oppdal ,20 % Gjerdrum ,64 % Gol ,20 % Hvaler ,22 % Øyer ,02 % Våler ,29 % 1) Gjennomsnitt fornyelse siste tre år Vurderingskriterier for standard: God Dårlig Mangelfull Ikke data 100 % av innbyggerne tilknyttet har hygienisk betryggende drikkevann (hygienisk sikret og med god levert kvalitet) 100 % av innbyggerne tilknyttet har god bruksmessig kvalitet (ph og farge) Ikke planlagte avbrudd i trykkvannsforsyningen < 0,5 timer i snitt pr. innbygger pr. år og totale avbrudd < 1,0 time i snitt. 100 % av innbyggerne får vann fra vannverk med god alternativ forsyningsmulighet med varighet inntil 3 mnd "Ikke bokført vann" er < 20 % av totalleveransen > 10 % av innbyggerne tilknyttet eller > 1000 personer har ikke hygienisk betryggende drikkevann > 25 % av innbyggerne tilknyttet eller > 5000 personer har dårlig bruksmessig vannkvalitet Ikke planlagte avbrudd i trykkvannsforsyningen er > 1,0 time pr. innbygger i gjennomsnitt pr. år > 25 % av innbyggerne tilknyttet eller > 5000 personer forsynes fra vannverk med ingen eller for dårlig alternativ forsyning Fornyelsestakt ledningsnett < 0,5% og "Ikke bokført vann" er > 40 % eller antall lekkasjerep. er > 0,10 pr. km, år Mangelfull - Alle andre forhold enn grønt eller rødt Kvaliteten kan ikke vurderes da datagrunnlaget mangler eller er mangelfullt Tabellen over viser standarden på tjenesten og selvkost i kr/innbygger tilknyttet for alle deltakerkommunene i Kommunene er sortert etter antall innbyggere som er tilknyttet den kommunale tjenesten. Vi ser at standarden er ganske bra for de tre første vurderingskriteriene; hygienisk betryggende vann, bruksmessig vannkvalitet og forsyningsstabilitet. Utfordringsområdene i vannforsyningen er knyttet til å øke sikkerheten i vannforsyningen med bedre dekningsgrad og kvalitet for alternativ forsyning, samt redusere lekkasjetapet i ledningsnettet. Benchmarkingresultater

4 VANNFORSYNING De viktigste utfordringene Reduksjon av vanntapet Figuren viser såkalt "Ikke bokført vann" i % av total vannleveranse for alle deltakerkommunene. Dette er lekkasjetap samt unøyaktigheter i målt og vurdert forbruk til abonnentene og kommunens eget forbruk. Det er få kommuner som har måling av vannforbruket til husholdningsabonnentene, så det kan derfor ligge betydelige usikkerheter i beregningene. Figuren gir likevel et bilde av situasjonen; få kommuner ligger på under 20 % og nesten 50 % av kommunene har over 40 % "Ikke bokført vann"! Mange vannverk har fått mer avansert vannbehandling de senere årene, noe som gjør det mer lønnsomt å øke innsatsen på tetting av lekkasjer og fornyelse av ledningsnettet. Dårlig nett med risiko for ledningsbrudd, utgjør dessuten en hygienisk sikkerhetsrisiko som må tas på alvor. Styrking av sikkerheten med bedre alternativ forsyning Alle innbyggerne som er tilknyttet vannbehandlingsanlegg som forsyner flere enn 1000 innbyggere skal kunne forsynes av en alternativ forsyning med god kvalitet i minst tre måneder for å få vurderingen god. Best sikkerhet oppnås dersom den alternative forsyningen er fra andre vannverk i daglig drift, men det kan også være reservekilder som tas i bruk ved behov. Det er ofte kostnadskrevende å få etablert en tilfredsstillende alternativ forsyning for store vannverk, noe som gjør at det fortsatt vil ta tid å få hevet standarden på dette området. 4 Benchmarkingresultater 2008

5 VANNFORSYNING Driftskostnader vannproduksjon - kr/innbygger tilknyttet i 2008 Driftskostnadene øker med Økende vannmengdeavhengige driftskostnader som energi, kjemikalier m.m. (VMDK) i kr/m3 produsert Driftskostnadene reduseres med Tilknytningstettheten til vannbehandlingsanlegg, innb/vv. (Veid middelverdi for hvor mange innbyggere som totalt sett blir forsynt fra vannbehandlingsanleggene som kommunens innbyggere får vann fra.) Effektiviseringstiltak driftskostnader Kommuner med høye vannmengdeavhengige driftskostnader bør fokusere på tiltak som reduserer vannforbruket. Aktuelle tiltak er innføring av vannmåling hos husholdningsabonnentene, samt reduksjon av lekkasjetapet Figuren viser kommunene (deltakere på nivå 2) sortert etter synkende driftskostnader for vannproduksjon sammen med viktige kostnadsdrivere som er funnet ved hjelp av regresjonsanalyser. Driftskostnadene for produksjon av vann er korrigert for vannmengdeavhengige driftskostnader for salg av vann til næring. Vannproduksjonskostnadene regnes fra kilden til og med vannbehandlingsanlegget inkl. evt. innløpspumpestasjon. Distribusjon regnes fra og med evt. pumping ut fra vannbehandlingsanlegget. Grensesnittet for fordeling av kostnader gjelder også dersom vannet produseres på interkommunale vannverk. Resultatene for hver indikator er regnet om slik at middelverdien er 100. Hvis en kommune har verdien 200, er kommunens verdi det dobbelte av gjennomsnittet for alle kommunene. Positive tall viser kostnadsdrivere som øker driftskostnadene (stolper som peker oppover), mens negative tall er for kostnadsdrivere som reduserer driftskostnadene (stolper som peker nedover). Tilknytningstettheten til vannbehandlingsanlegg er den eneste av kostnadsdriverne som viser en signifikant forklaringskraft på driftskostnadene. Den kan imidlertid kun forklare 16 % av kostnadsforskjellen. Normalfordelingen er at de store kommunene som har stordriftsfordeler, ligger til høyre i figuren og de små kommunene til venstre. Kommuner som produserer vann ved interkommunale vannverk, har også stordriftsfordeler med høy tilknytning pr. vannverk. Vi ser at Sola, Stavanger og Sandnes har høy tetthet og lave produksjonskostnader (og ikke fullrensing), mens Tønsberg og Sandefjord som får vann fra VIV, og Lørenskog, Sørum, Skedsmo og Rælingen som får vann fra NRV, har fullrensing og nokså høye driftskostnader i forhold til størrelsen på vannverkene. Benchmarkingresultater

6 VANNFORSYNING Driftskostnader vanndistribusjon - kr/innbygger tilknyttet 2008 Driftskostnadene øker med Økende antall trykkøkningsstasjoner pr. km ledning Totale avbrudd i forsyningen i timer/innbygger pr. år. Energikostnader i kr/m3 (vannmengdeavhengige driftskostnader VMDK) Driftskostnadene reduseres med Økende tilknytningstetthet, antall innbyggere tilknyttet pr. km ledning Alderen på ledningsnettet, som korrelerer med tilknytningstettheten, men ikke med omfang av avbrudd Aktuelle effektiviseringstiltak Reparere vannlekkasjer og fornye ledningsnettet som kan redusere vannforbruk og ressursbehovet for drift og vedlikehold av nettet Figuren viser kommunene (deltakere på nivå 2) sortert etter synkende driftskostnader sammen med viktige kostnadsdrivere som er funnet ved hjelp av regresjonsanalyser. Driftskostnadene er korrigert for såkalt driftsfinansiert ledningsfornyelse. For kommuner som kjøper vann fra interkommunale vannverk, er også transporten av vann fra vannverkene til kommunalt distribusjonsnett inkludert i driftskostnadene her. Resultatene for hver indikator er regnet om slik at middelverdien er 100. Hvis en kommune har verdien 200, er kommunens verdi det dobbelte av gjennomsnittet for alle kommunene. Positive tall viser kostnadsdrivere som øker driftskostnadene (stolper som peker oppover), mens negative tall viser kostnadsdrivere som reduserer driftskostnadene (stolper som peker nedover). Omfang av avbrudd i vannforsyningen forklarer 22 % av forskjellen i driftskostnader, alderen på nettet forklarer 12 %, tettheten av trykkøkningsstasjoner forklarer 5 % og energikostnader forklarer 3 %. 43 % av forskjellen i kostnader blir forklart av disse fire variablene. Normalfordelingen er at de største kommunene, som har flest innbyggere tilknyttet pr. km ledning, har de laveste driftskostnadene og ligger til høyre i figuren. De små kommunene har lav tilknytningstetthet og ligger til venstre i figuren. I forhold til kommunestørrelse og tilknytningstetthet ligger for eksempel Drammen langt til venstre, dvs. har høyere kostnader enn en skulle forvente. Sandefjord, Gjerdrum og Aurskog- Høland kommuner har lavere kostnader enn en skulle forvente. 6 Benchmarkingresultater 2008

7 VANNFORSYNING Kostnadsprofil selvkost kr/innbygger tilknyttet i 2008 Figuren viser alle kommunene som har rapportert på såkalt nivå 2, som gir grunnlag for analyse av kostnadsprofilen. Middelverdiene for selvkost for de 37 kommunene er 1030 kr/innbygger, og midlere kostnadsprofil er: Kapitalkostnader utgjør 41 % av selvkost : Vannproduksjon 15 % av selvkost Vanndistribusjon 26 % av selvkost Driftskostnader utgjør 59 % av selvkost: Vannproduksjon 20 % av selvkost Vanndistribusjon korrigert for driftsfinansiert ledningsfornyelse 35 % av selvkost Vanndistribusjon driftsfinansiert ledningsfornyelse utgjør 4 % av selvkost Totale vannproduksjonskostnader utgjør 35 % av selvkost. Totale vanndistribusjonskostnader utgjør 65 % av selvkost. Vi ser av figuren over hvilke kommuner som praktiserer driftsfinansiering av planmessig ledningsfornyelse. For Bergen utgjør dette 30 % av selvkost, i Sandefjord og Aurskog-Høland ca 20 %. I de øvrige kommunene er omfanget mindre. Variasjoner i selvkost Vi ser av figuren at det er Ullensaker kommune som har lavest selvkost i kr/innbygger tilknyttet. Ullensaker er også en av kun tre kommuner som har god standard på alle vurderingskriteriene. Andre kommuner som også har lav selvkost er Trondheim, Kristiansand og Sarpsborg, men disse kommunene har ikke like god standard. Noen kommuner har langt høyere selvkost enn gjennomsnittet, slik som Lier, Narvik, Namsos og Sørum. Den viktigste årsaken er at disse er blant de mindre kommunene i denne sammenhengen. Lier kommune har brukbar standard, mens de øvrige har noen flere utfordringer. Hovedbildet er imidlertid at det er relativt liten forskjell i selvkost mellom de aller største kommunene i landet og de relativt små kommunene som deltar. Det er vanskelig å se noen kostnadsforskjell i det hele tatt mellom storbykommunene og de mellomstore kommunene ned mot ca innbyggere. Benchmarkingresultater

8 VANNFORSYNING Selvkost for mindre kommuner 2008 Middelverdi kr/innbygger lkn. alle kommunene Kommunene Oppdal, Gol, Hvaler og Øyer har deltatt i prosjektet på såkalt nivå 1. De har ikke rapportert andre økonomidata enn selvkostregnskapet som er rapportert til KOSTRA. Figuren over viser selvkost i kr/innbygger tilknyttet tjenesten og kr/m3 fakturert abonnentene for disse fire kommunene samt de andre kommunene som forsyner < innbyggere. Hvaler og Øyer kommune forsyner også et stort antall fritidsboliger fra den kommunale forsyningen som utgjør henholdsvis 19 og 29 % av vannsalget. Dette er nok en forklaring på at disse kommunene har spesielt høye kostnader pr. innbygger. Hvaler har også høye kostnader pr. m3 fakturert. Gjennomsnittsselvkost for vannforsyning for alle deltakerkommunene er 1143 kr/innbygger tilknyttet. Som vi ser av figuren ligger alle disse mindre kommunene på nivå med middelverdien bortsett fra de to omtalte hyttekommunene. Selv om noen av disse ikke har standarden helt på plass, må vi kunne karakterisere de som rimelig kostnadseffektive sammenlignet med de større kommunene. 8 Benchmarkingresultater 2008

9 AVLØPSTJENESTEN Standard på tjenesten og kommunenes ressursbruk i 2008 Innbyggere Tilknytn.- Tilknytn.- % av innb. Overholdelse Tilknytnings- Slambruk Overløps- Ledningsnett Selvkost Lednings- Kommune tilknyttet tetthet nett tetthet ra tilkn.ra med rensekrav 1) grad godkjent og kvalitet utslipp nettet kvalitet kr/innb. fornyelse innb/km innb/ra P-rensekrav utslipp 2) tilkn. %av nettet 3) Vekting viktighet 40 % 10 % 10 % 20 % 20 % Oslo % 772 1,40 % Bergen % ,60 % Trondheim % 966 0,42 % Stavanger % ,00 % Bærum % ,10 % Kristiansand % 947 0,54 % Fredrikstad % ,77 % Drammen % ,76 % Tromsø % ,80 % Sandnes % ,25 % Asker % 980 0,30 % Skedsmo % ,30 % Skien % ,38 % Sarpsborg % ,49 % Sandefjord % ,62 % Ålesund % ,42 % Tønsberg % ,30 % Arendal % ,35 % Larvik % ,77 % Porsgrunn % ,90 % Lørenskog % ,10 % Moss % ,59 % Ullensaker % ,33 % Ringerike % ,37 % Molde % 864 0,96 % Harstad % ,60 % Sola % ,37 % Lier % ,60 % Narvik % ,89 % Stjørdal % ,98 % Rælingen % ,40 % Nesodden % ,31 % Namsos % ,90 % Sørum % ,10 % Oppdal % ,09 % Aurskog Høland % ,08 % 4) Hvaler % ,00 % Gol % ,11 % 4) Øyer % ,00 % Våler % ,22 % Gjerdrum % ,00 % 1) Gjeldene rensekrav 2) Godkjent funksjonskrav som trer i kraft fom ) Gjennomsnitt siste tre år 4) Stor andel fritidsboliger (20-30%) Vurderingskriterier for standard: God 100 % av innbyggerne tilknyttet den offentlige avløpstjenesten er tilknyttet renseanlegg som overholder alle gjeldende rensekrav i 2008 > 98 % av innbyggerne i rensedistriktene er tilknyttet renseanlegg som tilfredsstiller krav gjeldende fom > 90 % av årsproduksjonen av slam er disponert i snitt siste tre år og 100 % av årets slamprod. tilfredsst.kvalitetskl. III i Gjødselvareforskriften < 5 % av forurensingsproduksjonen tilknyttet avløpsnettet målt som BOF pe, går i overløp på nettet Ant kloakkstopper < 0,05 pr. km ledning pr. år og antall kjelleroversv. med erstatningsansvar < 0,10 pr innbygger tilknyttet pr. år Dårlig > 10 % av innbyggerne tilknyttet eller > 1000 innbyggere er tilknyttet renseanlegg som ikke overholder gjeldende rensekrav 2008 < 95 % av innbyggerne i rensedistriktene er tilknyttet renseanlegg som tilfredsstiller krav gjeldende fom < 50 % av årsprod. slam er disponert i snitt siste tre år og < 90 % av slammet tilfr. kvalitetskl. III eller at > 10 % av årsprod.er deponert. > 15 % av forurensingsproduksjonen tilknyttet avløpsnettet målt som BOF pe, går i overløp på nettet Ledningsfornying er < 0,5 % av spillvannsnett og ant kloakkstopper > 0,20 pr. km, år eller ant kjelleroversv. > 0,30 pr 1000 innbygger, år Mangelfull Ikke data Mangelfull - Alle andre forhold enn grønt eller rødt Kvaliteten kan ikke vurderes da datagrunnlaget mangler eller er mangelfullt Tabellen over viser at kommunene har mange uløste utfordringer innen avløpstjenesten. Manglende overholdelse av gjeldende rensekrav er det mest alvorlige. Mange kommuner skal bygge ut renseanlegg for å tilfredsstille forurensningsforskriftens krav som trer i kraft fra og med Kolonne to med farger viser status mht. tilknytningsgrad til renseanlegg med godkjent prosess. Her er det spesielt kystkommunene som må investere for å tilfredsstiller kravene. Det er også krav om å dokumentere driftstiden for overløpsdrift på nettet fra og med Vi ser av tabellen at de fleste kommunene manglet slik dokumentasjon i Siste fargekolonne viser tilstand på avløpsnettet. Stort omfang av kloakkstopper og kjelleroversvømmelser gir mangelfull standard i de fleste kommunene. Benchmarkingresultater

10 AVLØPSTJENESTEN Den største utfordringen Norsk Vanns vurderingskriterier graderer overskridelser av rensekrav i mangelfull og dårlig. Dersom et eller flere rensekrav overskrides i relativt beskjeden grad, blir vurderingen mangelfull. Dersom avviket fra rensekravet for renseeffekt for fosfor overskrides med > 3 %, nitrogenkravet med > 5 % og/eller kravet til organisk stoff og SS med > 10 %, gis vurderingen dårlig for renseanlegget. Figuren over viser hvor stor andel av innbyggerne som er tilknyttet renseanlegg med hhv. ikke rensekrav, dårlig, mangelfull og god overholdelse av rensekravene. Bildet viser at det er mange kommuner som må gjøre en innsats for å overholde rensekravene. Optimaliseringstiltak for å bedre renseeffekten på renseanleggene er det mest kostnadseffektive tiltaket for å redusere de totale utslippene fra hele avløpssystemet. Negativ utvikling: Bare 30 % av kommunene overholdt rensekravene i 2008, mot 60 % av deltakerkommunene i Resultatutviklingen har vært negativt i årene fra og med Dette kan også være et tegn på at mange av anleggene er gamle og nedslitte og at det er behov for en storstilt fornyelse av renseanlegg. 10 Benchmarkingresultater 2008

11 AVLØPSTJENESTEN Driftskostnader avløpsrensing - kr/innbygger tilknyttet i 2008 Driftskostnadene øker med Vannmengdeavhengige driftskostnader i kr/m3 avløpsvann renset (kjemikalieforbruk, energiforbruk og kostnader til transport av slam) % andel av innbyggerne som er tilknyttet renseanlegg med fosforrensing (P-rensing). Med P-rensing øker også kostnadene i takt med antall renseanlegg Driftskostnadene reduseres med Tilknytningstetthet til renseanleggene i innbyggere pr. anlegg. Med tilknytningstetthet menes hvor mange innbyggere som totalt er tilknyttet de renseanleggene som behandler kommunens avløpsvann. Betydningen av tilknytningstettheten øker med P-rensing (forklarer 13 % og VMDK kr/m3 reduseres til 57 %) Aktuelle effektiviseringstiltak Optimalisering av renseprosessen mht. slamproduksjon. Kjemikalier som gir lite slam, riktig dosering, automatisering og god styring av renseprosessen, ikke rensing utover rensekravet Tiltak på både vann- og avløpsnettet for å redusere fremmedvannet som gir mindre forbruk av kjemikalier og energi samt mindre kostnader til transport av slam Figuren viser kommunene (deltakere nivå 2) sortert etter synkende driftskostnader sammen med viktige kostnadsdrivere som er funnet ved regresjonsanalyser av resultatene. Resultatene for hver indikator er regnet om slik at middelverdien er lik 100. Hvis en kommune har verdien 200, er kommunens verdi det dobbelte av gjennomsnittet for alle kommunene. Positivt tall viser kostnadsdrivere som øker driftskostnadene (stolpene som peker oppover), mens negative tall viser kostnadsdrivere som reduserer driftskostnadene (stolpene som peker nedover). Alle kommuner som har en blå, positiv stolpe har P-rensekrav, kommuner med orange stolpe har krav til sekundærrensing eller krav til rensing av organisk stoff. Kommuner uten slike stolper har krav til primærrensing eller slamavskiller/sil - og som er det minst kostnadskrevende. Vi ser at alle kommunene som kun har krav til sil/slamavskiller ligger til høyre i figuren. Tilsvarende gjelder kommunene som kun har krav til sekundærrensing. Asker, Bærum og Oslo kommune, som alle har krav til P-rensing, N-rensing og sekundærrensing, ligger også langt til høyre, noe som må tilskrives stordriftsfordelen disse har; tilknytningstettheten til renseanlegg er 6 ganger middelverdien. De mindre kommunene med lav tilknytningstetthet og med P-rensekrav m.m. ligger helt til venstre i figuren. Benchmarkingresultater

12 AVLØPSTJENESTEN Driftskostnader avløpstransport - kr/innbygger tilknyttet i 2008 Driftskostnadene øker med Økende antall pumpestasjoner pr. km ledning Økende vannmengdeavhengige driftskostnader (VMDK) som i hovedsak er energikostnader til pumping (52%) Økt andel separat spillvannsnett (5%) Antall kjelleroversvømmelser Driftskostnadene reduseres med Økende tilknytningstetthet, i antall innbyggere tilknyttet pr. km ledning Aktuelle effektiviseringstiltak Automatisering av drift og overvåkning av stasjoner på nettet Optimalisering av energiforbruket Reduksjon av mengden fremmedvann for å redusere energikostnader på nettet og rensekostnader Figuren viser kommunene (deltakere nivå 2) sortert etter synkende driftskostnader sammen med viktige kostnadsdrivere som er funnet ved hjelp av regresjonsanalyser av resultatene. Resultatene for hver indikator er regnet om slik at middelverdien er lik 100. Hvis en kommune har verdien 200, er kommunens verdi det dobbelte av gjennomsnittet for alle kommunene. Positive tall viser kostnadsdrivere som øker driftskostnadene (stolpene som peker oppover), mens negative tall viser kostnadsdrivere som reduserer driftskostnadene (stolpene som peker nedover). For kommuner som har avløpsrensing på interkommunale renseanlegg, er kostnadene med transport av avløpsvannet til interkommunalt anlegg inkludert i driftskostnadene for avløpstransport. Kostnadene er korrigert for eventuell driftsfinansiert ledningsfornyelse. Normalfordelingen av kommunene i denne figuren er at de store kommunene med høy tilknytningstetthet til avløpsnettet har de laveste driftskostnadene og ligger lengst til høyre. Antall pumpestasjoner pr. km ledning og kostnadene knyttet til pumping er de viktigste kostnadsdriverne. Til venstre i figuren ser vi kommuner med lav tilknytningstetthet til nettet og stor pumpestasjonstetthet. Dette kan også gjelde relativt store kommuner som for eksempel Arendal. Kommunen har dobbelt så stor pumpestasjonstetthet som gjennomsnittet og samtidig få innbyggere pr. km ledning. 12 Benchmarkingresultater 2008

13 AVLØPSTJENESTEN Kostnadsprofil selvkost kr/innbygger 2008 Figuren viser alle kommunene som har rapportert på såkalt nivå 2, som gir grunnlag for analyse av kostnadsprofilen. Kostnadsprofilen for avløpstjenesten er basert på middelverdien i 35 av disse 37 kommunene. Resultatene fra de relativt små kommunene Aurskog-Høland og Gjerdrum er utelatt i denne figuren, da kostnadene er på et helt annet nivå, henholdsvis 4900 og 6500 kr/innbygger. Resultatene deres vises på side 14. Middelverdien for selvkost for de 35 kommunene er 1352 kr/innbygger, og midlere kostnadsprofil er: Kapitalkostnader utgjør 41 % av selvkost i gjennomsnitt: Avløpsrensing 12 % av selvkost Avløpstransport 29 % av selvkost Driftskostnadene utgjør 59 % av selvkost i gjennomsnitt: Avløpsrensing 25 % av selvkost Avløpstransport korrigert for driftsfinansiert ledning fornyelse 30 % av selvkost Avløpstransport driftsfinansiert ledningsfornyelse utgjør 4 % av selvkost Vi ser av figuren over hvilke kommuner som praktiserer driftsfinansiering av planmessig ledningsfornyelse. For Bergen utgjør dette 39 % av selvkost og for Sandefjord 21 %. I de øvrige kommunene er omfanget mindre. Variasjoner i selvkost Vi ser at selvkost for avløp varierer mye mer enn for vannforsyning. Kommuner med enkle rensekrav har lavere selvkost enn kommuner med høygradig rensing. Vi ser at det er en del kommuner som skiller seg ut med svært høye totalkostnader i forhold til kommunestørrelsen, som for eksempel Fredrikstad, Drammen, Tønsberg, Arendal, Larvik og Ullensaker. Det varierer imidlertid om dette skyldes rense- eller transportkostnader eller om det er drifts- eller kapitalkostnader. Enhetskostnadene reduseres i middel med kommunestørrelsen, men kanskje mindre enn en skulle forvente. Siden standarden på tjenesten er omtrent lik i store som små kommuner, gir heller ikke det noen mulig forklaring på kostnadsforskjellene. Totale avløpsrensekostnader utgjør 37 % av selvkost Total avløpstransportkostnadene utgjør 63 % av selvkost Benchmarkingresultater

14 AVLØPSTJENESTEN Selvkost for tjenesten i mindre kommuner 2008 Kommunene Oppdal, Gol, Hvaler og Øyer har deltatt i prosjektet på såkalt nivå 1. De har ikke rapportert andre økonomidata enn selvkostregnskapet som er rapportert til KOSTRA. Figuren over viser selvkost i kr/innbygger tilknyttet tjenesten og kr/m3 fakturert abonnentene for disse fire kommunene samt de andre kommunene som forsyner < innbyggere. Hvaler og Øyer kommune forsyner også et stort antall fritidsboliger fra den kommunale forsyningen som utgjør henholdsvis 19 og 29 % av fakturert avløpsmengde. Dette er nok en forklaring på at disse kommunene har spesielt høye kostnader pr. innbygger. Hvaler har også høye kostnader pr. m3 fakturert. av figuren ligger de mindre kommunene omtrent på nivå med middelverdien bortsett fra når kommunestørrelsen blir lavere enn ca innbyggere. Narvik, Stjørdal, Namsos og Oppdal kommuner har mindre omfattende rensekrav enn de øvrige kommunene og bør derfor ha lavere enhetskostnader enn kommuner med fosforrensekrav. Rælingen og Hvaler kommune har stordriftsfordeler ved å behandle avløpsvannvannet på store renseanlegg (NRA og FREVAR). Våler kommuner har, som på vannforsyningen, uvanlig lave kostnader i forhold til kommunestørrelsen. Lav ressursbruk kan i dette tilfelle være årsak til den relativt dårlige standarden på tjenesten. Gjennomsnittsselvkost for avløp for alle 41 deltakerkommunene er 1748 kr/innbygger tilknyttet. Som vi ser 14 Benchmarkingresultater 2008

15

16 BedreVA Kommunenes nye benchmarkingsportal for VA-tjenester I 2009 har kommunene tatt i bruk benchmarkingsportalen Norsk Vann har i samarbeid med KS og Kommuneforlaget utviklet et internettbasert rapporterings- og publiseringsverktøy for kommunens VA-tjenester. Utviklingen av bedreva er finansiert med tilskudd fra Kommunaldepartementet. Fra medio august 2009 får kommunene tilgang til resultatene på nettet. Inngangen til resultatene for VA-tjenestene blir å finne på samme sted som resultater fra andre kommunale tjenester, på KS-portalen Data som kommunene rapporterer til KOSTRA og VREG (Folkehelseinstituttets vannverksregister) blir importert til bedreva. I bedreva får kommunenes tilgang til egne data for kvalitetssikring og supplering av dataene. I årene framover vil Norsk Vann jobbe aktivt for at enda flere av dataene vi trenger kan importeres fra de statlige rapporteringssystemene for å redusere ulempene med tilleggsrapportering. Norsk Vann skal fortsatt bidra med veileding, opplæring og kvalitetssikring av data. Det skal fortsatt utarbeides rapporter tilsvarende denne med analyse av resultatene som service for medlemmene, men også som et verktøy for vurdering av måloppnåelse for Norsk Vanns egen virksomhet. Resultatene viser hvilke områder som utgjør de største utfordringene i kommunene, og som Norsk Vann som bransje- og medlemsorganisasjon bør prioritere som felles innsatsområder. Med bedreva blir det enda enklere for kommunene å ta i bruk Norsk Vanns måle- og vurderingssystem for å dokumentere effektivitet samt tilby innsyn som sikrer tillit til VA-sektoren i Norge. Når dataene er ferdig rapportert, får deltakerkommunene tilgang til alle de øvrige kommunenes resultater. Med en brukervennlig rapportgenerator, er det enkelt å få oversikt over resultater både for egen kommune og andre. Kommunen kan selv gjøre utvalg av data, skrive ut rapporter og/eller eksportere data til et Excel-regneark for videre analyse. Norsk Vann BA er vann- og avløpsverkene sin interesseorganisasjon. Norsk Vann arbeider for samarbeid og bærekraftig utvikling i norsk VA-sektor. Norsk Vann eies av kommuner, VA-selskaper, og driftsassistanser. Våre andelseiere representerer 340 kommuner og 90% av Norges befolkning. Leverandører og rådgivere kan også bli medlemmer. På våre hjemmesider kan du finne flere opplysninger om medlemskap og holde deg oppdatert om regelverk og alt som skjer innen vann- og avløpssektoren. Norsk Vann BA Vangsvegen 143, 2317 Hamar Tlf: E-post: post@norskvann.no Produsert av Kinei AS. Storgata 8, 3611 Kongsberg.