Effektivitet i kommunale vann og avløpstjenester

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Effektivitet i kommunale vann og avløpstjenester"

Transkript

1 Norsk Vann Informasjon Benchmarkingresultater 2008 Effektivitet i kommunale vann og avløpstjenester

2 DOKUMENTASJON AV EFFEKTIVITET Oppnå definerte mål til lavest mulig kostnad Denne rapporten omhandler effektiviteten i VA-tjenestene i 2008 for 41 av landets 430 kommuner og som representerer ca. 50 % av innbyggerne i Norge. Norsk Vann har gjennom flere år i samarbeid med en gruppe på ca. 25 pionérkommuner, utarbeidet et måle- og vurderingssystem for standarden på den kommunale vann- og avløpstjenesten og utarbeidet et kvalitetssikret grunnlag for å sammenligne enhetskostnader. I år har antall deltakerkommuner i benchmarkingen økt betydelig, og vi har også fått med en del av de mindre kommunene. Dette gjør benchmarkingen mer interessant, og vi håper på å få med enda flere neste år! 2009 er det siste året benchmarkingen organiseres som et utviklingsprosjekt. Fra og med 2010 vil benchmarkingen bli et medlemstilbud der målet er å få med alle Norsk Vanns medlemskommuner - og andre - til å dokumentere sin kvalitet og kostnadseffektivitet. Parallelt med gjennomføringen av årets prosjekt har vi utviklet og tatt i bruk et web-basert rapporteringsog benchmarkingsverktøy, bedreva. Alle deltakerkommunene i benchmarkingen får tilgang til dette verktøyet med rapportgenerator og tilgang til alle resultatene både fra egen og andre kommuner. Resultatene fra denne rapporten vil også bli publisert på som er en del av Kommuneforlagets portal for kommunale tjenester: Med Norsk Vanns system for vurdering av standard på tjenesten kan vi gi et godt bilde av hvordan kommunene ligger an i forhold til å nå sine mål. Det er grunn til å tro at de deltakende kommunene er blant de beste i landet, siden de selv ønsker å bli målt, og at dette gjennomgående er kommuner med god faglig kompetanse og ressurser. Som vi ser av rapporten har mange av kommunene betydelige utfordringer knyttet til å oppnå riktig standard. Resultatene for vannforsyningen er jevnt over bedre enn for avløpstjenesten. Det er faktisk en negativ resultatutvikling i forhold til tidligere år på det viktigste vurderingskriteriet for avløp - overholdelse av rensekrav. Bare 12 av de 41 kommunene overholdt alle rensekravene i 2008! Sammenligning av enhetskostnader og vurdering av kostnadseffektivitet er krevende da kommunene er ulike på så mange vis. Kommunene som har deltatt på såkalt nivå 2 har rapportert en del tilleggsdata i forhold til KOSTRA-regnskapet. Ved hjelp av disse kan vi korrigere driftskostnadene mht. sammenlignbarhet og finne kostnadsdrivere som kan forklare forskjellene i enhetskostnader. Vurderingene er også avhengig av god datakvalitet og at regnskapsføringen utføres på samme måte. Vi har mange nye deltakerkommuner i år, og det har nok svekket datakvaliteten noe sammenlignet med tidligere år. Dette skyldes at det gjerne tar litt tid for nye kommuner å bli kjent med rapporteringssystemet og få tilrettelagt for nødvendig presisjon i regnskapsføringen. Best standard på tjenesten i 2008 Vannforsyning Sandefjord, Ullensaker og Sola kommuner var de tre eneste kommunene som hadde riktig standard på tjenesten i Ullensaker kommune er ny deltaker i benchmarkingen. Det er tredje år på rad at Sola kommune kan dokumentere at de har god standard på alle de fem vurderings-kriteriene som vi legger til grunn i Norsk Vanns vurderingssystem. Drikkevannet var hygienisk betryggende, den bruksmessige vannkvaliteten var god, alle innbyggerne som er tilknyttet kommunens vannforsyning kan også forsynes av en alternativ forsyning av god standard og det var lite lekkasjetap fra ledningsnettet. Les mer på side 3. Avløp Moss og Gol kommuner er nye deltakere i Norsk Vanns benchmarking og går rett "til topps". De er de eneste kommunene som hadde riktig standard på tjenesten i Alle rensekrav ble overholdt, all forurensningsproduksjon i rensedistriktene er tilknyttet renseanlegg med godkjent prosess, slammet har god kvalitet og blir gjenbrukt og ledningsnettets funksjon var god. Les mer på side 9. 2 Benchmarkingresultater 2008

3 VANNFORSYNING Standard på tjenesten og kommunenes ressursbruk i 2008 Innbyggere Sp. leveranse Tilknytn.tetth. Tilknytn.- Hygienisk Bruksmessig Forsynings- Alternativ Lednings- Selvkost Lednings- Kommune tilknyttet eks.næring og vannverk tetthet nett betrygg.vann vannkval. stabilitet forsyning nettet kr/innb. fornyelse fritidsb.l/p,d innb/vv Innb/km tilkn. % av nettet 1) Vekting viktighet 40 % 10 % 10 % 20 % 20 % Oslo ,46 % Bergen ,92 % Trondheim ,89 % Stavanger ,98 % Bærum ,97 % Kristiansand ,57 % Fredrikstad ,10 % Tromsø ,30 % Drammen ,80 % Sandnes ,00 % Asker ,10 % Sarpsborg ,45 % Skien ,30 % Skedsmo ,13 % Sandefjord ,30 % Larvik ,40 % Ålesund ,19 % Arendal ,81 % Tønsberg ,83 % Porsgrunn ,94 % Lørenskog ,97 % Moss ,00 % Ullensaker ,40 % Ringerike ,37 % Molde ,60 % Sola ,29 % Harstad ,88 % Lier ,90 % Rælingen ,30 % Narvik ,40 % Stjørdal ,00 % Nesodden ,80 % Aurskog Høland ,33 % Namsos ,80 % Sørum ,98 % Oppdal ,20 % Gjerdrum ,64 % Gol ,20 % Hvaler ,22 % Øyer ,02 % Våler ,29 % 1) Gjennomsnitt fornyelse siste tre år Vurderingskriterier for standard: God Dårlig Mangelfull Ikke data 100 % av innbyggerne tilknyttet har hygienisk betryggende drikkevann (hygienisk sikret og med god levert kvalitet) 100 % av innbyggerne tilknyttet har god bruksmessig kvalitet (ph og farge) Ikke planlagte avbrudd i trykkvannsforsyningen < 0,5 timer i snitt pr. innbygger pr. år og totale avbrudd < 1,0 time i snitt. 100 % av innbyggerne får vann fra vannverk med god alternativ forsyningsmulighet med varighet inntil 3 mnd "Ikke bokført vann" er < 20 % av totalleveransen > 10 % av innbyggerne tilknyttet eller > 1000 personer har ikke hygienisk betryggende drikkevann > 25 % av innbyggerne tilknyttet eller > 5000 personer har dårlig bruksmessig vannkvalitet Ikke planlagte avbrudd i trykkvannsforsyningen er > 1,0 time pr. innbygger i gjennomsnitt pr. år > 25 % av innbyggerne tilknyttet eller > 5000 personer forsynes fra vannverk med ingen eller for dårlig alternativ forsyning Fornyelsestakt ledningsnett < 0,5% og "Ikke bokført vann" er > 40 % eller antall lekkasjerep. er > 0,10 pr. km, år Mangelfull - Alle andre forhold enn grønt eller rødt Kvaliteten kan ikke vurderes da datagrunnlaget mangler eller er mangelfullt Tabellen over viser standarden på tjenesten og selvkost i kr/innbygger tilknyttet for alle deltakerkommunene i Kommunene er sortert etter antall innbyggere som er tilknyttet den kommunale tjenesten. Vi ser at standarden er ganske bra for de tre første vurderingskriteriene; hygienisk betryggende vann, bruksmessig vannkvalitet og forsyningsstabilitet. Utfordringsområdene i vannforsyningen er knyttet til å øke sikkerheten i vannforsyningen med bedre dekningsgrad og kvalitet for alternativ forsyning, samt redusere lekkasjetapet i ledningsnettet. Benchmarkingresultater

4 VANNFORSYNING De viktigste utfordringene Reduksjon av vanntapet Figuren viser såkalt "Ikke bokført vann" i % av total vannleveranse for alle deltakerkommunene. Dette er lekkasjetap samt unøyaktigheter i målt og vurdert forbruk til abonnentene og kommunens eget forbruk. Det er få kommuner som har måling av vannforbruket til husholdningsabonnentene, så det kan derfor ligge betydelige usikkerheter i beregningene. Figuren gir likevel et bilde av situasjonen; få kommuner ligger på under 20 % og nesten 50 % av kommunene har over 40 % "Ikke bokført vann"! Mange vannverk har fått mer avansert vannbehandling de senere årene, noe som gjør det mer lønnsomt å øke innsatsen på tetting av lekkasjer og fornyelse av ledningsnettet. Dårlig nett med risiko for ledningsbrudd, utgjør dessuten en hygienisk sikkerhetsrisiko som må tas på alvor. Styrking av sikkerheten med bedre alternativ forsyning Alle innbyggerne som er tilknyttet vannbehandlingsanlegg som forsyner flere enn 1000 innbyggere skal kunne forsynes av en alternativ forsyning med god kvalitet i minst tre måneder for å få vurderingen god. Best sikkerhet oppnås dersom den alternative forsyningen er fra andre vannverk i daglig drift, men det kan også være reservekilder som tas i bruk ved behov. Det er ofte kostnadskrevende å få etablert en tilfredsstillende alternativ forsyning for store vannverk, noe som gjør at det fortsatt vil ta tid å få hevet standarden på dette området. 4 Benchmarkingresultater 2008

5 VANNFORSYNING Driftskostnader vannproduksjon - kr/innbygger tilknyttet i 2008 Driftskostnadene øker med Økende vannmengdeavhengige driftskostnader som energi, kjemikalier m.m. (VMDK) i kr/m3 produsert Driftskostnadene reduseres med Tilknytningstettheten til vannbehandlingsanlegg, innb/vv. (Veid middelverdi for hvor mange innbyggere som totalt sett blir forsynt fra vannbehandlingsanleggene som kommunens innbyggere får vann fra.) Effektiviseringstiltak driftskostnader Kommuner med høye vannmengdeavhengige driftskostnader bør fokusere på tiltak som reduserer vannforbruket. Aktuelle tiltak er innføring av vannmåling hos husholdningsabonnentene, samt reduksjon av lekkasjetapet Figuren viser kommunene (deltakere på nivå 2) sortert etter synkende driftskostnader for vannproduksjon sammen med viktige kostnadsdrivere som er funnet ved hjelp av regresjonsanalyser. Driftskostnadene for produksjon av vann er korrigert for vannmengdeavhengige driftskostnader for salg av vann til næring. Vannproduksjonskostnadene regnes fra kilden til og med vannbehandlingsanlegget inkl. evt. innløpspumpestasjon. Distribusjon regnes fra og med evt. pumping ut fra vannbehandlingsanlegget. Grensesnittet for fordeling av kostnader gjelder også dersom vannet produseres på interkommunale vannverk. Resultatene for hver indikator er regnet om slik at middelverdien er 100. Hvis en kommune har verdien 200, er kommunens verdi det dobbelte av gjennomsnittet for alle kommunene. Positive tall viser kostnadsdrivere som øker driftskostnadene (stolper som peker oppover), mens negative tall er for kostnadsdrivere som reduserer driftskostnadene (stolper som peker nedover). Tilknytningstettheten til vannbehandlingsanlegg er den eneste av kostnadsdriverne som viser en signifikant forklaringskraft på driftskostnadene. Den kan imidlertid kun forklare 16 % av kostnadsforskjellen. Normalfordelingen er at de store kommunene som har stordriftsfordeler, ligger til høyre i figuren og de små kommunene til venstre. Kommuner som produserer vann ved interkommunale vannverk, har også stordriftsfordeler med høy tilknytning pr. vannverk. Vi ser at Sola, Stavanger og Sandnes har høy tetthet og lave produksjonskostnader (og ikke fullrensing), mens Tønsberg og Sandefjord som får vann fra VIV, og Lørenskog, Sørum, Skedsmo og Rælingen som får vann fra NRV, har fullrensing og nokså høye driftskostnader i forhold til størrelsen på vannverkene. Benchmarkingresultater

6 VANNFORSYNING Driftskostnader vanndistribusjon - kr/innbygger tilknyttet 2008 Driftskostnadene øker med Økende antall trykkøkningsstasjoner pr. km ledning Totale avbrudd i forsyningen i timer/innbygger pr. år. Energikostnader i kr/m3 (vannmengdeavhengige driftskostnader VMDK) Driftskostnadene reduseres med Økende tilknytningstetthet, antall innbyggere tilknyttet pr. km ledning Alderen på ledningsnettet, som korrelerer med tilknytningstettheten, men ikke med omfang av avbrudd Aktuelle effektiviseringstiltak Reparere vannlekkasjer og fornye ledningsnettet som kan redusere vannforbruk og ressursbehovet for drift og vedlikehold av nettet Figuren viser kommunene (deltakere på nivå 2) sortert etter synkende driftskostnader sammen med viktige kostnadsdrivere som er funnet ved hjelp av regresjonsanalyser. Driftskostnadene er korrigert for såkalt driftsfinansiert ledningsfornyelse. For kommuner som kjøper vann fra interkommunale vannverk, er også transporten av vann fra vannverkene til kommunalt distribusjonsnett inkludert i driftskostnadene her. Resultatene for hver indikator er regnet om slik at middelverdien er 100. Hvis en kommune har verdien 200, er kommunens verdi det dobbelte av gjennomsnittet for alle kommunene. Positive tall viser kostnadsdrivere som øker driftskostnadene (stolper som peker oppover), mens negative tall viser kostnadsdrivere som reduserer driftskostnadene (stolper som peker nedover). Omfang av avbrudd i vannforsyningen forklarer 22 % av forskjellen i driftskostnader, alderen på nettet forklarer 12 %, tettheten av trykkøkningsstasjoner forklarer 5 % og energikostnader forklarer 3 %. 43 % av forskjellen i kostnader blir forklart av disse fire variablene. Normalfordelingen er at de største kommunene, som har flest innbyggere tilknyttet pr. km ledning, har de laveste driftskostnadene og ligger til høyre i figuren. De små kommunene har lav tilknytningstetthet og ligger til venstre i figuren. I forhold til kommunestørrelse og tilknytningstetthet ligger for eksempel Drammen langt til venstre, dvs. har høyere kostnader enn en skulle forvente. Sandefjord, Gjerdrum og Aurskog- Høland kommuner har lavere kostnader enn en skulle forvente. 6 Benchmarkingresultater 2008

7 VANNFORSYNING Kostnadsprofil selvkost kr/innbygger tilknyttet i 2008 Figuren viser alle kommunene som har rapportert på såkalt nivå 2, som gir grunnlag for analyse av kostnadsprofilen. Middelverdiene for selvkost for de 37 kommunene er 1030 kr/innbygger, og midlere kostnadsprofil er: Kapitalkostnader utgjør 41 % av selvkost : Vannproduksjon 15 % av selvkost Vanndistribusjon 26 % av selvkost Driftskostnader utgjør 59 % av selvkost: Vannproduksjon 20 % av selvkost Vanndistribusjon korrigert for driftsfinansiert ledningsfornyelse 35 % av selvkost Vanndistribusjon driftsfinansiert ledningsfornyelse utgjør 4 % av selvkost Totale vannproduksjonskostnader utgjør 35 % av selvkost. Totale vanndistribusjonskostnader utgjør 65 % av selvkost. Vi ser av figuren over hvilke kommuner som praktiserer driftsfinansiering av planmessig ledningsfornyelse. For Bergen utgjør dette 30 % av selvkost, i Sandefjord og Aurskog-Høland ca 20 %. I de øvrige kommunene er omfanget mindre. Variasjoner i selvkost Vi ser av figuren at det er Ullensaker kommune som har lavest selvkost i kr/innbygger tilknyttet. Ullensaker er også en av kun tre kommuner som har god standard på alle vurderingskriteriene. Andre kommuner som også har lav selvkost er Trondheim, Kristiansand og Sarpsborg, men disse kommunene har ikke like god standard. Noen kommuner har langt høyere selvkost enn gjennomsnittet, slik som Lier, Narvik, Namsos og Sørum. Den viktigste årsaken er at disse er blant de mindre kommunene i denne sammenhengen. Lier kommune har brukbar standard, mens de øvrige har noen flere utfordringer. Hovedbildet er imidlertid at det er relativt liten forskjell i selvkost mellom de aller største kommunene i landet og de relativt små kommunene som deltar. Det er vanskelig å se noen kostnadsforskjell i det hele tatt mellom storbykommunene og de mellomstore kommunene ned mot ca innbyggere. Benchmarkingresultater

8 VANNFORSYNING Selvkost for mindre kommuner 2008 Middelverdi kr/innbygger lkn. alle kommunene Kommunene Oppdal, Gol, Hvaler og Øyer har deltatt i prosjektet på såkalt nivå 1. De har ikke rapportert andre økonomidata enn selvkostregnskapet som er rapportert til KOSTRA. Figuren over viser selvkost i kr/innbygger tilknyttet tjenesten og kr/m3 fakturert abonnentene for disse fire kommunene samt de andre kommunene som forsyner < innbyggere. Hvaler og Øyer kommune forsyner også et stort antall fritidsboliger fra den kommunale forsyningen som utgjør henholdsvis 19 og 29 % av vannsalget. Dette er nok en forklaring på at disse kommunene har spesielt høye kostnader pr. innbygger. Hvaler har også høye kostnader pr. m3 fakturert. Gjennomsnittsselvkost for vannforsyning for alle deltakerkommunene er 1143 kr/innbygger tilknyttet. Som vi ser av figuren ligger alle disse mindre kommunene på nivå med middelverdien bortsett fra de to omtalte hyttekommunene. Selv om noen av disse ikke har standarden helt på plass, må vi kunne karakterisere de som rimelig kostnadseffektive sammenlignet med de større kommunene. 8 Benchmarkingresultater 2008

9 AVLØPSTJENESTEN Standard på tjenesten og kommunenes ressursbruk i 2008 Innbyggere Tilknytn.- Tilknytn.- % av innb. Overholdelse Tilknytnings- Slambruk Overløps- Ledningsnett Selvkost Lednings- Kommune tilknyttet tetthet nett tetthet ra tilkn.ra med rensekrav 1) grad godkjent og kvalitet utslipp nettet kvalitet kr/innb. fornyelse innb/km innb/ra P-rensekrav utslipp 2) tilkn. %av nettet 3) Vekting viktighet 40 % 10 % 10 % 20 % 20 % Oslo % 772 1,40 % Bergen % ,60 % Trondheim % 966 0,42 % Stavanger % ,00 % Bærum % ,10 % Kristiansand % 947 0,54 % Fredrikstad % ,77 % Drammen % ,76 % Tromsø % ,80 % Sandnes % ,25 % Asker % 980 0,30 % Skedsmo % ,30 % Skien % ,38 % Sarpsborg % ,49 % Sandefjord % ,62 % Ålesund % ,42 % Tønsberg % ,30 % Arendal % ,35 % Larvik % ,77 % Porsgrunn % ,90 % Lørenskog % ,10 % Moss % ,59 % Ullensaker % ,33 % Ringerike % ,37 % Molde % 864 0,96 % Harstad % ,60 % Sola % ,37 % Lier % ,60 % Narvik % ,89 % Stjørdal % ,98 % Rælingen % ,40 % Nesodden % ,31 % Namsos % ,90 % Sørum % ,10 % Oppdal % ,09 % Aurskog Høland % ,08 % 4) Hvaler % ,00 % Gol % ,11 % 4) Øyer % ,00 % Våler % ,22 % Gjerdrum % ,00 % 1) Gjeldene rensekrav 2) Godkjent funksjonskrav som trer i kraft fom ) Gjennomsnitt siste tre år 4) Stor andel fritidsboliger (20-30%) Vurderingskriterier for standard: God 100 % av innbyggerne tilknyttet den offentlige avløpstjenesten er tilknyttet renseanlegg som overholder alle gjeldende rensekrav i 2008 > 98 % av innbyggerne i rensedistriktene er tilknyttet renseanlegg som tilfredsstiller krav gjeldende fom > 90 % av årsproduksjonen av slam er disponert i snitt siste tre år og 100 % av årets slamprod. tilfredsst.kvalitetskl. III i Gjødselvareforskriften < 5 % av forurensingsproduksjonen tilknyttet avløpsnettet målt som BOF pe, går i overløp på nettet Ant kloakkstopper < 0,05 pr. km ledning pr. år og antall kjelleroversv. med erstatningsansvar < 0,10 pr innbygger tilknyttet pr. år Dårlig > 10 % av innbyggerne tilknyttet eller > 1000 innbyggere er tilknyttet renseanlegg som ikke overholder gjeldende rensekrav 2008 < 95 % av innbyggerne i rensedistriktene er tilknyttet renseanlegg som tilfredsstiller krav gjeldende fom < 50 % av årsprod. slam er disponert i snitt siste tre år og < 90 % av slammet tilfr. kvalitetskl. III eller at > 10 % av årsprod.er deponert. > 15 % av forurensingsproduksjonen tilknyttet avløpsnettet målt som BOF pe, går i overløp på nettet Ledningsfornying er < 0,5 % av spillvannsnett og ant kloakkstopper > 0,20 pr. km, år eller ant kjelleroversv. > 0,30 pr 1000 innbygger, år Mangelfull Ikke data Mangelfull - Alle andre forhold enn grønt eller rødt Kvaliteten kan ikke vurderes da datagrunnlaget mangler eller er mangelfullt Tabellen over viser at kommunene har mange uløste utfordringer innen avløpstjenesten. Manglende overholdelse av gjeldende rensekrav er det mest alvorlige. Mange kommuner skal bygge ut renseanlegg for å tilfredsstille forurensningsforskriftens krav som trer i kraft fra og med Kolonne to med farger viser status mht. tilknytningsgrad til renseanlegg med godkjent prosess. Her er det spesielt kystkommunene som må investere for å tilfredsstiller kravene. Det er også krav om å dokumentere driftstiden for overløpsdrift på nettet fra og med Vi ser av tabellen at de fleste kommunene manglet slik dokumentasjon i Siste fargekolonne viser tilstand på avløpsnettet. Stort omfang av kloakkstopper og kjelleroversvømmelser gir mangelfull standard i de fleste kommunene. Benchmarkingresultater

10 AVLØPSTJENESTEN Den største utfordringen Norsk Vanns vurderingskriterier graderer overskridelser av rensekrav i mangelfull og dårlig. Dersom et eller flere rensekrav overskrides i relativt beskjeden grad, blir vurderingen mangelfull. Dersom avviket fra rensekravet for renseeffekt for fosfor overskrides med > 3 %, nitrogenkravet med > 5 % og/eller kravet til organisk stoff og SS med > 10 %, gis vurderingen dårlig for renseanlegget. Figuren over viser hvor stor andel av innbyggerne som er tilknyttet renseanlegg med hhv. ikke rensekrav, dårlig, mangelfull og god overholdelse av rensekravene. Bildet viser at det er mange kommuner som må gjøre en innsats for å overholde rensekravene. Optimaliseringstiltak for å bedre renseeffekten på renseanleggene er det mest kostnadseffektive tiltaket for å redusere de totale utslippene fra hele avløpssystemet. Negativ utvikling: Bare 30 % av kommunene overholdt rensekravene i 2008, mot 60 % av deltakerkommunene i Resultatutviklingen har vært negativt i årene fra og med Dette kan også være et tegn på at mange av anleggene er gamle og nedslitte og at det er behov for en storstilt fornyelse av renseanlegg. 10 Benchmarkingresultater 2008

11 AVLØPSTJENESTEN Driftskostnader avløpsrensing - kr/innbygger tilknyttet i 2008 Driftskostnadene øker med Vannmengdeavhengige driftskostnader i kr/m3 avløpsvann renset (kjemikalieforbruk, energiforbruk og kostnader til transport av slam) % andel av innbyggerne som er tilknyttet renseanlegg med fosforrensing (P-rensing). Med P-rensing øker også kostnadene i takt med antall renseanlegg Driftskostnadene reduseres med Tilknytningstetthet til renseanleggene i innbyggere pr. anlegg. Med tilknytningstetthet menes hvor mange innbyggere som totalt er tilknyttet de renseanleggene som behandler kommunens avløpsvann. Betydningen av tilknytningstettheten øker med P-rensing (forklarer 13 % og VMDK kr/m3 reduseres til 57 %) Aktuelle effektiviseringstiltak Optimalisering av renseprosessen mht. slamproduksjon. Kjemikalier som gir lite slam, riktig dosering, automatisering og god styring av renseprosessen, ikke rensing utover rensekravet Tiltak på både vann- og avløpsnettet for å redusere fremmedvannet som gir mindre forbruk av kjemikalier og energi samt mindre kostnader til transport av slam Figuren viser kommunene (deltakere nivå 2) sortert etter synkende driftskostnader sammen med viktige kostnadsdrivere som er funnet ved regresjonsanalyser av resultatene. Resultatene for hver indikator er regnet om slik at middelverdien er lik 100. Hvis en kommune har verdien 200, er kommunens verdi det dobbelte av gjennomsnittet for alle kommunene. Positivt tall viser kostnadsdrivere som øker driftskostnadene (stolpene som peker oppover), mens negative tall viser kostnadsdrivere som reduserer driftskostnadene (stolpene som peker nedover). Alle kommuner som har en blå, positiv stolpe har P-rensekrav, kommuner med orange stolpe har krav til sekundærrensing eller krav til rensing av organisk stoff. Kommuner uten slike stolper har krav til primærrensing eller slamavskiller/sil - og som er det minst kostnadskrevende. Vi ser at alle kommunene som kun har krav til sil/slamavskiller ligger til høyre i figuren. Tilsvarende gjelder kommunene som kun har krav til sekundærrensing. Asker, Bærum og Oslo kommune, som alle har krav til P-rensing, N-rensing og sekundærrensing, ligger også langt til høyre, noe som må tilskrives stordriftsfordelen disse har; tilknytningstettheten til renseanlegg er 6 ganger middelverdien. De mindre kommunene med lav tilknytningstetthet og med P-rensekrav m.m. ligger helt til venstre i figuren. Benchmarkingresultater

12 AVLØPSTJENESTEN Driftskostnader avløpstransport - kr/innbygger tilknyttet i 2008 Driftskostnadene øker med Økende antall pumpestasjoner pr. km ledning Økende vannmengdeavhengige driftskostnader (VMDK) som i hovedsak er energikostnader til pumping (52%) Økt andel separat spillvannsnett (5%) Antall kjelleroversvømmelser Driftskostnadene reduseres med Økende tilknytningstetthet, i antall innbyggere tilknyttet pr. km ledning Aktuelle effektiviseringstiltak Automatisering av drift og overvåkning av stasjoner på nettet Optimalisering av energiforbruket Reduksjon av mengden fremmedvann for å redusere energikostnader på nettet og rensekostnader Figuren viser kommunene (deltakere nivå 2) sortert etter synkende driftskostnader sammen med viktige kostnadsdrivere som er funnet ved hjelp av regresjonsanalyser av resultatene. Resultatene for hver indikator er regnet om slik at middelverdien er lik 100. Hvis en kommune har verdien 200, er kommunens verdi det dobbelte av gjennomsnittet for alle kommunene. Positive tall viser kostnadsdrivere som øker driftskostnadene (stolpene som peker oppover), mens negative tall viser kostnadsdrivere som reduserer driftskostnadene (stolpene som peker nedover). For kommuner som har avløpsrensing på interkommunale renseanlegg, er kostnadene med transport av avløpsvannet til interkommunalt anlegg inkludert i driftskostnadene for avløpstransport. Kostnadene er korrigert for eventuell driftsfinansiert ledningsfornyelse. Normalfordelingen av kommunene i denne figuren er at de store kommunene med høy tilknytningstetthet til avløpsnettet har de laveste driftskostnadene og ligger lengst til høyre. Antall pumpestasjoner pr. km ledning og kostnadene knyttet til pumping er de viktigste kostnadsdriverne. Til venstre i figuren ser vi kommuner med lav tilknytningstetthet til nettet og stor pumpestasjonstetthet. Dette kan også gjelde relativt store kommuner som for eksempel Arendal. Kommunen har dobbelt så stor pumpestasjonstetthet som gjennomsnittet og samtidig få innbyggere pr. km ledning. 12 Benchmarkingresultater 2008

13 AVLØPSTJENESTEN Kostnadsprofil selvkost kr/innbygger 2008 Figuren viser alle kommunene som har rapportert på såkalt nivå 2, som gir grunnlag for analyse av kostnadsprofilen. Kostnadsprofilen for avløpstjenesten er basert på middelverdien i 35 av disse 37 kommunene. Resultatene fra de relativt små kommunene Aurskog-Høland og Gjerdrum er utelatt i denne figuren, da kostnadene er på et helt annet nivå, henholdsvis 4900 og 6500 kr/innbygger. Resultatene deres vises på side 14. Middelverdien for selvkost for de 35 kommunene er 1352 kr/innbygger, og midlere kostnadsprofil er: Kapitalkostnader utgjør 41 % av selvkost i gjennomsnitt: Avløpsrensing 12 % av selvkost Avløpstransport 29 % av selvkost Driftskostnadene utgjør 59 % av selvkost i gjennomsnitt: Avløpsrensing 25 % av selvkost Avløpstransport korrigert for driftsfinansiert ledning fornyelse 30 % av selvkost Avløpstransport driftsfinansiert ledningsfornyelse utgjør 4 % av selvkost Vi ser av figuren over hvilke kommuner som praktiserer driftsfinansiering av planmessig ledningsfornyelse. For Bergen utgjør dette 39 % av selvkost og for Sandefjord 21 %. I de øvrige kommunene er omfanget mindre. Variasjoner i selvkost Vi ser at selvkost for avløp varierer mye mer enn for vannforsyning. Kommuner med enkle rensekrav har lavere selvkost enn kommuner med høygradig rensing. Vi ser at det er en del kommuner som skiller seg ut med svært høye totalkostnader i forhold til kommunestørrelsen, som for eksempel Fredrikstad, Drammen, Tønsberg, Arendal, Larvik og Ullensaker. Det varierer imidlertid om dette skyldes rense- eller transportkostnader eller om det er drifts- eller kapitalkostnader. Enhetskostnadene reduseres i middel med kommunestørrelsen, men kanskje mindre enn en skulle forvente. Siden standarden på tjenesten er omtrent lik i store som små kommuner, gir heller ikke det noen mulig forklaring på kostnadsforskjellene. Totale avløpsrensekostnader utgjør 37 % av selvkost Total avløpstransportkostnadene utgjør 63 % av selvkost Benchmarkingresultater

14 AVLØPSTJENESTEN Selvkost for tjenesten i mindre kommuner 2008 Kommunene Oppdal, Gol, Hvaler og Øyer har deltatt i prosjektet på såkalt nivå 1. De har ikke rapportert andre økonomidata enn selvkostregnskapet som er rapportert til KOSTRA. Figuren over viser selvkost i kr/innbygger tilknyttet tjenesten og kr/m3 fakturert abonnentene for disse fire kommunene samt de andre kommunene som forsyner < innbyggere. Hvaler og Øyer kommune forsyner også et stort antall fritidsboliger fra den kommunale forsyningen som utgjør henholdsvis 19 og 29 % av fakturert avløpsmengde. Dette er nok en forklaring på at disse kommunene har spesielt høye kostnader pr. innbygger. Hvaler har også høye kostnader pr. m3 fakturert. av figuren ligger de mindre kommunene omtrent på nivå med middelverdien bortsett fra når kommunestørrelsen blir lavere enn ca innbyggere. Narvik, Stjørdal, Namsos og Oppdal kommuner har mindre omfattende rensekrav enn de øvrige kommunene og bør derfor ha lavere enhetskostnader enn kommuner med fosforrensekrav. Rælingen og Hvaler kommune har stordriftsfordeler ved å behandle avløpsvannvannet på store renseanlegg (NRA og FREVAR). Våler kommuner har, som på vannforsyningen, uvanlig lave kostnader i forhold til kommunestørrelsen. Lav ressursbruk kan i dette tilfelle være årsak til den relativt dårlige standarden på tjenesten. Gjennomsnittsselvkost for avløp for alle 41 deltakerkommunene er 1748 kr/innbygger tilknyttet. Som vi ser 14 Benchmarkingresultater 2008

15

16 BedreVA Kommunenes nye benchmarkingsportal for VA-tjenester I 2009 har kommunene tatt i bruk benchmarkingsportalen Norsk Vann har i samarbeid med KS og Kommuneforlaget utviklet et internettbasert rapporterings- og publiseringsverktøy for kommunens VA-tjenester. Utviklingen av bedreva er finansiert med tilskudd fra Kommunaldepartementet. Fra medio august 2009 får kommunene tilgang til resultatene på nettet. Inngangen til resultatene for VA-tjenestene blir å finne på samme sted som resultater fra andre kommunale tjenester, på KS-portalen Data som kommunene rapporterer til KOSTRA og VREG (Folkehelseinstituttets vannverksregister) blir importert til bedreva. I bedreva får kommunenes tilgang til egne data for kvalitetssikring og supplering av dataene. I årene framover vil Norsk Vann jobbe aktivt for at enda flere av dataene vi trenger kan importeres fra de statlige rapporteringssystemene for å redusere ulempene med tilleggsrapportering. Norsk Vann skal fortsatt bidra med veileding, opplæring og kvalitetssikring av data. Det skal fortsatt utarbeides rapporter tilsvarende denne med analyse av resultatene som service for medlemmene, men også som et verktøy for vurdering av måloppnåelse for Norsk Vanns egen virksomhet. Resultatene viser hvilke områder som utgjør de største utfordringene i kommunene, og som Norsk Vann som bransje- og medlemsorganisasjon bør prioritere som felles innsatsområder. Med bedreva blir det enda enklere for kommunene å ta i bruk Norsk Vanns måle- og vurderingssystem for å dokumentere effektivitet samt tilby innsyn som sikrer tillit til VA-sektoren i Norge. Når dataene er ferdig rapportert, får deltakerkommunene tilgang til alle de øvrige kommunenes resultater. Med en brukervennlig rapportgenerator, er det enkelt å få oversikt over resultater både for egen kommune og andre. Kommunen kan selv gjøre utvalg av data, skrive ut rapporter og/eller eksportere data til et Excel-regneark for videre analyse. Norsk Vann BA er vann- og avløpsverkene sin interesseorganisasjon. Norsk Vann arbeider for samarbeid og bærekraftig utvikling i norsk VA-sektor. Norsk Vann eies av kommuner, VA-selskaper, og driftsassistanser. Våre andelseiere representerer 340 kommuner og 90% av Norges befolkning. Leverandører og rådgivere kan også bli medlemmer. På våre hjemmesider kan du finne flere opplysninger om medlemskap og holde deg oppdatert om regelverk og alt som skjer innen vann- og avløpssektoren. Norsk Vann BA Vangsvegen 143, 2317 Hamar Tlf: E-post: Produsert av Kinei AS. Storgata 8, 3611 Kongsberg.

Benchmarking i Norge med

Benchmarking i Norge med Benchmarking i Norge med 1 Av Ole Lien, Norsk Vann Hva er? (1) BedreVA er kommunenes og Norsk Vanns system for å dokumentere tilstand og kostnader på VAtjenestene et verktøy for målrettet utvikling BedreVA

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker /09 EFFEKTIVITETSMÅLING OG BENCHMARKING I VA -SEKTOREN 2008

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker /09 EFFEKTIVITETSMÅLING OG BENCHMARKING I VA -SEKTOREN 2008 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200906367 : E: M00 : Jan Inge Abrahamsen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker 14.10.2009 67/09 EFFEKTIVITETSMÅLING

Detaljer

BENCHMARKING I VANN- OG AVLØPSBRANSJEN. Bjørn Skulstad, Ålesund kommune

BENCHMARKING I VANN- OG AVLØPSBRANSJEN. Bjørn Skulstad, Ålesund kommune BENCHMARKING I VANN- OG AVLØPSBRANSJEN Bjørn Skulstad, Ålesund kommune Benchmark(ing) = et uttrykk som er brukt der man innen organisasjoner evaluerer sin virksomhet i forhold til de som man oppfatter

Detaljer

Avløp 2014. Foreløpige resultater fra bedrevann Gjennomgang møte 11.6.2015 Grunnlag for kvalitetssikring

Avløp 2014. Foreløpige resultater fra bedrevann Gjennomgang møte 11.6.2015 Grunnlag for kvalitetssikring Avløp 2014 Foreløpige resultater fra bedrevann Gjennomgang møte 11.6.2015 Grunnlag for kvalitetssikring Kinei AS Munstersvei 6, 3610 Kongsberg www.kinei.no Tilstandsvurdering og kostnader 2014 Innbyggere

Detaljer

Vannforsyning 2014. Foreløpige resultater fra bedrevann Gjennomgang i møte 11-6-2015 Grunnlag for kvalitetssikring

Vannforsyning 2014. Foreløpige resultater fra bedrevann Gjennomgang i møte 11-6-2015 Grunnlag for kvalitetssikring Vannforsyning 2014 Foreløpige resultater fra bedrevann Gjennomgang i møte 11-6-2015 Grunnlag for kvalitetssikring Kinei AS Munstersvei 6, 3610 Kongsberg www.kinei.no Tilstandsvurdering og kostnader vann

Detaljer

Benchmarking som styringsverktøy for VA-virksomheten i kommunen

Benchmarking som styringsverktøy for VA-virksomheten i kommunen HEVA VA-konferanse Mo i Rana 17.04.2008 Benchmarking som styringsverktøy for VA-virksomheten i kommunen 1 Einar Melheim, Norsk Vann BA Hvorfor? Innhold Riktig standard God service Kostnadseffektiv Omdømme

Detaljer

Tilstandsvurdering av kommunale vann og avløpstjenester

Tilstandsvurdering av kommunale vann og avløpstjenester Norsk Vann Informasjon Resultater 2012 Tilstandsvurdering av kommunale vann og avløpstjenester www.bedreva.no Foto: Nina Østergaard Norsk Vanns tilstandsvurdering av VA-tjenestene Vurdering av 69 kommuner

Detaljer

Resultatindikatorer og benchmarking som verktøy for effektivisering av VAtjenestene

Resultatindikatorer og benchmarking som verktøy for effektivisering av VAtjenestene Resultatindikatorer og benchmarking som verktøy for effektivisering av VAtjenestene Generelt Erfaringer fra NORVAR-prosjekt May Rostad, e-plan AS Driftsassistansen i Møre og Romsdal Årsmøte/kurs 3.-og

Detaljer

Tilstandsvurdering av kommunale vann og avløpstjenester

Tilstandsvurdering av kommunale vann og avløpstjenester Norsk Vann Informasjon Resultater 2011 Tilstandsvurdering av kommunale vann og avløpstjenester www.bedreva.no Foto: Nina Østergaard Norsk Vanns tilstandsvurdering av VA-tjenestene Vurdering av 69 kommuner

Detaljer

BedreVA 2016 Rapportering av Økonomidata fra Kinei AS Munstersvei 6, 3610 Kongsberg

BedreVA 2016 Rapportering av Økonomidata fra Kinei AS Munstersvei 6, 3610 Kongsberg BedreVA 2016 Rapportering av Økonomidata fra 2015 Kinei AS Munstersvei 6, 3610 Kongsberg may@kinei.no 905 90 720 1 Rapportering Økonomi nivå1 1. Dere rapporterer selvkostskjemaet i KOSTRA, skjema 23 innen

Detaljer

Effektivitet i kommunale vann og avløpstjenester

Effektivitet i kommunale vann og avløpstjenester Norsk Vann Informasjon Benchmarkingresultater 2007 Effektivitet i kommunale vann og avløpstjenester DOKUMENTASJON AV EFFEKTIVITET Oppnå definerte mål til lavest mulig kostnad Denne rapporten omhandler

Detaljer

Tilstandsvurdering av kommunale vann og avløpstjenester

Tilstandsvurdering av kommunale vann og avløpstjenester Norsk Vann Informasjon Resultater 2010 Tilstandsvurdering av kommunale vann og avløpstjenester www.bedreva.no Foto: Nina Østergaard Norsk Vanns tilstandsvurdering av VA-tjenestene Vurdering av 61 kommuner

Detaljer

Tilstandsvurdering 2016 Rapportering vannforsyningsdata fra Kinei AS Munstersvei 6, 6, 3610 Kongsberg

Tilstandsvurdering 2016 Rapportering vannforsyningsdata fra Kinei AS Munstersvei 6, 6, 3610 Kongsberg Tilstandsvurdering 2016 Rapportering vannforsyningsdata fra 2015 Kinei AS Munstersvei 6, 6, 3610 Kongsberg may@kinei.no 905 90 720 1 Standarden på vannforsyningen God Mangelfull Dårlig Leveringsstabilitet

Detaljer

Tilstandsvurdering av kommunale vann og avløpstjenester

Tilstandsvurdering av kommunale vann og avløpstjenester Norsk Vann Informasjon Resultater 2014 Tilstandsvurdering av kommunale vann og avløpstjenester Foto: Nina Østergaard Norsk Vanns tilstandsvurdering av VA-tjenestene Vurdering av 81 kommuner i 2014 Om rapporten

Detaljer

Tilstandsvurdering av kommunale vann og avløpstjenester

Tilstandsvurdering av kommunale vann og avløpstjenester Norsk Vann Informasjon Resultater 2013 Tilstandsvurdering av kommunale vann og avløpstjenester www.bedreva.no Foto: Nina Østergaard Norsk Vanns tilstandsvurdering av VA-tjenestene Vurdering av 77 kommuner

Detaljer

Brukermanual for tilstandsvurdering 2015 For KOMMUNER Rapportering og kvalitetssikring av data fra 2014 samt kriterier og metoder for vurdering av

Brukermanual for tilstandsvurdering 2015 For KOMMUNER Rapportering og kvalitetssikring av data fra 2014 samt kriterier og metoder for vurdering av Brukermanual for tilstandsvurdering 2015 For KOMMUNER Rapportering og kvalitetssikring av data fra 2014 samt kriterier og metoder for vurdering av resultatene 1 Innhold brukerveiledning 1. Tilstandsvurdering

Detaljer

Hvordan håndtere økonomiforvaltningen ved ulike organisatoriske endringer v/rådgiver May Rostad, Kinei AS

Hvordan håndtere økonomiforvaltningen ved ulike organisatoriske endringer v/rådgiver May Rostad, Kinei AS Kommunestrukturreform og andre organisatoriske omstillinger i vannbransjen Hvordan håndtere økonomiforvaltningen ved ulike organisatoriske endringer v/rådgiver May Rostad, Kinei AS Innhold Organisatoriske

Detaljer

Brukermanual tilstandsvurdering 2015 for IKS Vannverk. Rapportering og kvalitetssikring av data fra 2014

Brukermanual tilstandsvurdering 2015 for IKS Vannverk. Rapportering og kvalitetssikring av data fra 2014 Brukermanual tilstandsvurdering 2015 for IKS Vannverk Rapportering og kvalitetssikring av data fra 2014 Innhold brukerveiledning 1 bedrevann innlogging og brukere... 3 1.1 Hjemmesiden www.bedrevann.no...

Detaljer

Tilstandsvurdering av kommunale vann og avløpstjenester

Tilstandsvurdering av kommunale vann og avløpstjenester Norsk Vann Informasjon Resultater 2009 Tilstandsvurdering av kommunale vann og avløpstjenester www.bedreva.no TILSTANDSVURDERING AV NORSKE VA-TJENESTER VURDERING AV 52 KOMMUNER I 2009 Norsk Vann utgir

Detaljer

Finansieringsbehov i vannbransjen

Finansieringsbehov i vannbransjen Norsk Vann prosjekt 2016-2017 Finansieringsbehov i vannbransjen 2016-2040 Norsk Vann fagtreff 7.- 8.februar 2017 Ved May Rostad, Kinei AS Finansieringsbehov-prosjektet Innhold: Investeringsbehov 2016-2040

Detaljer

Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø Vann- og avløpsetaten. Dato: 18. august 2011

Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø Vann- og avløpsetaten. Dato: 18. august 2011 BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/vann- og avløpsetaten Unntatt offentlighet Off.l. 14 Fagnotat Til: Fra: Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø Vann- og avløpsetaten Saksnr.: 201002092-7

Detaljer

Tilstandsvurdering av kommunale vann og avløpstjenester

Tilstandsvurdering av kommunale vann og avløpstjenester Norsk Vann Informasjon Resultater 2013 Tilstandsvurdering av kommunale vann og avløpstjenester www.bedreva.no Foto: Nina Østergaard Norsk Vanns tilstandsvurdering av VA-tjenestene Vurdering av 77 kommuner

Detaljer

Norsk Vann fagtreff 9 februar BÆREKRAFTSTRATEGI MÅL FOR BÆREKRAFT v/arne Haarr, Norsk Vann

Norsk Vann fagtreff 9 februar BÆREKRAFTSTRATEGI MÅL FOR BÆREKRAFT v/arne Haarr, Norsk Vann Norsk Vann fagtreff 9 februar 2016 BÆREKRAFTSTRATEGI MÅL FOR BÆREKRAFT v/arne Haarr, Norsk Vann 1 2 Goal 6: Ensure water and sanitation for all 3 Og kutter CO2-utslepp med 1,5% Bodskap 4 Bærekraft javisst

Detaljer

Prosjektnotat A. VA-virksomhetene i dag Statusbeskrivelse og utfordringsområder. Kinei AS Storgata 8, 3611 Kongsberg www.kinei.no

Prosjektnotat A. VA-virksomhetene i dag Statusbeskrivelse og utfordringsområder. Kinei AS Storgata 8, 3611 Kongsberg www.kinei.no Prosjektnotat A VA-virksomhetene i dag Statusbeskrivelse og utfordringsområder VA-sektoren i regionen VA-sektoren i regionen 1. VA-sektoren vann - og avløpstjenester Forvaltningsoppgaver Drift og vedlikehold

Detaljer

Brukermanual tilstandsvurdering 2015 for IKS Avløpsrenseanlegg. Rapportering og kvalitetssikring av data fra 2014

Brukermanual tilstandsvurdering 2015 for IKS Avløpsrenseanlegg. Rapportering og kvalitetssikring av data fra 2014 Brukermanual tilstandsvurdering 2015 for IKS Avløpsrenseanlegg Rapportering og kvalitetssikring av data fra 2014 Innhold brukerveiledning 1 bedrevann innlogging og brukere... 3 1.1 Hjemmesiden www.bedrevann.no...

Detaljer

KOSTRA 2008 Sammenlignbare data for kommunegruppe 13 (ajour per juni 2008)

KOSTRA 2008 Sammenlignbare data for kommunegruppe 13 (ajour per juni 2008) - 18 - A1. Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per innbygger, konsern 48945 Moss 48782 Hamar 4,7 Rana A1. Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 4,3 Bærum 48441 Lillehammer

Detaljer

Kommuner 2015 Tilfredshet & Anbefaling April 2016

Kommuner 2015 Tilfredshet & Anbefaling April 2016 r 2015 Tilfredshet & Anbefaling April 2016 Innbyggernes tilfredshet med de kommunale tjenestene I forbindelse med kundeundersøkelsene som ble gjennomført i 2015 så ble respondentene også spurt: Hvor tilfreds

Detaljer

MEF-notat nr. 1-2012. Fokus på VA-Norge I

MEF-notat nr. 1-2012. Fokus på VA-Norge I MEF-notat nr. 1-2012 Fokus på VA-Norge I Mai 2012 1. Hvorfor vil MEF fokusere på VA-Norge? Vann- og avløp (VA) er et av MEFbedriftenes viktigste markeder. Det er stort utbyggingsbehov for nye VAanlegg

Detaljer

VA-benchmarking 2011

VA-benchmarking 2011 VA-benchmarking 2011 Sammendragsrapport for Vac Kommune (Vac) utført av Energidata Consulting AS (EDC) Erland Staal Eggen 01.10.2011 Sammendrag Omfang Prestasjoner Vac er sammenliknet med 39 andre VA-virksomheter

Detaljer

Intern/ eksternanalyse av 40 norske VA-virksomheter ved benchmarking. Asle Aasen, Bergen Kommune Erland Staal Eggen, EDC AS

Intern/ eksternanalyse av 40 norske VA-virksomheter ved benchmarking. Asle Aasen, Bergen Kommune Erland Staal Eggen, EDC AS Intern/ eksternanalyse av 40 norske VA-virksomheter ved benchmarking Asle Aasen, Bergen Kommune Erland Staal Eggen, EDC AS 1 Innledning - Mange norske VA-virksomheter er i ferd med å bevege seg fra ren

Detaljer

Tilstandsvurdering 2016 Rapportering av avløpsdata fra 2015. Munstersvei 6, 3610 Kongsberg kontor@kinei.no 905 90 720

Tilstandsvurdering 2016 Rapportering av avløpsdata fra 2015. Munstersvei 6, 3610 Kongsberg kontor@kinei.no 905 90 720 Tilstandsvurdering 2016 Rapportering av avløpsdata fra 2015 Munstersvei 6, 3610 Kongsberg kontor@kinei.no 905 90 720 1 Standarden på avløpstjenesten God Mangelfull Dårlig Overløp fra avløpsnettet Ledningsnettet

Detaljer

Saksframlegg. Gebyrer 2014 - Vann, avløp, renovasjon, slam, parkering, veg, havn mm

Saksframlegg. Gebyrer 2014 - Vann, avløp, renovasjon, slam, parkering, veg, havn mm Søgne kommune Arkiv: 231 Saksmappe: 2013/2822-30303/2013 Saksbehandler: Paal Kristensen Dato: 20.09.2013 Saksframlegg Gebyrer 2014 - Vann, avløp, renovasjon, slam, parkering, veg, havn mm Utv.saksnr Utvalg

Detaljer

sei E k+ 2 min LANDSFORBUND Kommunale gebyrer forvann, avløp, renovasjon og feiing 2007

sei E k+ 2 min LANDSFORBUND Kommunale gebyrer forvann, avløp, renovasjon og feiing 2007 sei E k+ 2 min LANDSFORBUND Kommunale gebyrer forvann, avløp, renovasjon og feiing 2007 RAPPORT NR. 2 2007 Juni 2007 I Forord Huseiernes Landsforbund presenterer i denne rapporten kommunale vann- og avløpsgebyrer

Detaljer

VA-benchmarking 2012

VA-benchmarking 2012 VA-benchmarking 2012 Sammendragsrapport for ommune () utført av Energidata Consulting AS (EDC) Erland Staal Eggen 20.01.2013 Oppsummering Omfang Prestasjoner sine prestasjoner er sammenliknet med 40 andre

Detaljer

Ledningsnettet først nå står renseanlegget for tur

Ledningsnettet først nå står renseanlegget for tur Norsk Vannforening 11. Mars 2009 Avløpsforskriften i praksis Ledningsnettet først nå står renseanlegget for tur 1 FET KOMMUNE sammen skaper vi trivsel og utvikling 2 Innhold Fet kommune Vannressurser Noen

Detaljer

Vann- og avløpssektoren. Utfordringer og muligheter

Vann- og avløpssektoren. Utfordringer og muligheter Vann- og avløpssektoren Utfordringer og muligheter 1 Norske VA-fakta 2 Nok vann til å forsyne hele verdens befolkning med drikkevann (150 l/p*d) 1.600 vannverk som produserer drikkevann 2.600 avløpsanlegg

Detaljer

VA-konferansen mai 2017

VA-konferansen mai 2017 Norsk Vann prosjekt 2016-2017 Finansieringsbehov i vannbransjen 2016-2040 VA-konferansen 10.-11.mai 2017 Driftsassistansen i Møre og Romsdal Ved May Rostad, Kinei AS Finansieringsbehov-prosjektet Innhold:

Detaljer

Brukermanual tilstandsvurdering 2016 for IKS Vannverk. Rapportering og kvalitetssikring av data fra 2015

Brukermanual tilstandsvurdering 2016 for IKS Vannverk. Rapportering og kvalitetssikring av data fra 2015 Brukermanual tilstandsvurdering 2016 for IKS Vannverk Rapportering og kvalitetssikring av data fra 2015 Innhold brukerveiledning 1 bedrevann innlogging og brukere... 3 1.1 bedrevann verktøyet i kommuner

Detaljer

KOSTRA 2010. En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010.

KOSTRA 2010. En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010. KOSTRA 2010 En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010. Oransje: Større enn Lillehammer Turkis: Mindre enn Lillehammer Befolkning

Detaljer

Kommunale gebyrer for vann, avløp, renovasjon og feiing 2008

Kommunale gebyrer for vann, avløp, renovasjon og feiing 2008 Kommunale gebyrer for vann, avløp, renovasjon og feiing 2008 RAPPORT NR. 1 2008 Juni 2008 1 Forord Huseiernes Landsforbund presenterer i denne rapporten kommunale vann- og avløpsgebyrer, renovasjonsavgift

Detaljer

SEKTOR 5 Vann, avløp og renovasjon (VAR)

SEKTOR 5 Vann, avløp og renovasjon (VAR) SEKTOR 5 Vann, avløp og renovasjon (VAR) funk. Netto driftsutgifter og tiltak ift. vedtatt budsjett 2014 - (tall i 1000 kr) Bud. 2016 Tiltak 2016 Tiltak 2017 Tiltak 2018 Tiltak 2019 340 Produksjon av vann

Detaljer

Intern/ eksternanalyse av 40 norske VA-virksomheter ved benchmarking

Intern/ eksternanalyse av 40 norske VA-virksomheter ved benchmarking Intern/ eksternanalyse av 40 norske VA-virksomheter ved benchmarking Asle Aasen, Bergen Kommune Erland Staal Eggen, EDC AS 1 Innledning - Mange norske VA-virksomheter er i ferd med å bevege seg fra ren

Detaljer

Små avløp store tall SSB avløpsstatistikk

Små avløp store tall SSB avløpsstatistikk 1 Små avløp store tall SSB avløpsstatistikk Avløpskonferansen 2012 Ås 25-26. April 2012 Gisle Berge, Statistisk sentralbyrå 1 Dagens tema - innhold KOSTRA-rapporteringen (primærdatakilden) Avløpsstatistikk

Detaljer

Driftsassistansen i Østfold IKS. Videre arbeid med VA i Østfold

Driftsassistansen i Østfold IKS. Videre arbeid med VA i Østfold Driftsassistansen i Østfold IKS Videre arbeid med VA i Østfold Kvalitet på ledningsnettet Haraldsen, 2010, presentasjon nasjonal vannkonferanse Dimensjonert 25.000m3/d, vanlig 10.000m3/d, regn 50.000

Detaljer

Brukermanual tilstandsvurdering 2017 for IKS Vannverk. Rapportering og kvalitetssikring av data fra 2016

Brukermanual tilstandsvurdering 2017 for IKS Vannverk. Rapportering og kvalitetssikring av data fra 2016 Brukermanual tilstandsvurdering 2017 for IKS Vannverk Rapportering og kvalitetssikring av data fra 2016 Innhold brukerveiledning 1 bedrevann innlogging og brukere... 3 1.1 bedrevann verktøyet i kommuner

Detaljer

Områder med utlevering innen kl. 09:00 Bedriftspakke Ekspress over natten fra 1/4 2016

Områder med utlevering innen kl. 09:00 Bedriftspakke Ekspress over natten fra 1/4 2016 Områder med utlevering innen kl. 09:00 Bedriftspakke Ekspress over natten fra 1/4 2016 Tabellen under viser postnumre som har levering av innen kl. 09:00 på ukedagene (mandag fredag) på tjenesten Bedriftspakke

Detaljer

Hvorfor sanere vann og avløpsnett?

Hvorfor sanere vann og avløpsnett? Hvorfor sanere vann og avløpsnett? Ambisjonsnivå for Ullensaker kommune Info om planer for nytt vannverk Hvilke besparelser kan oppnås ved økt sanering? Hvor ligger utfordringene i fremtiden? v/ Eivind

Detaljer

Brukermanual for tilstandsvurdering 2017 For KOMMUNER Rapportering og kvalitetssikring av data fra 2016 samt kriterier og metoder for vurdering av

Brukermanual for tilstandsvurdering 2017 For KOMMUNER Rapportering og kvalitetssikring av data fra 2016 samt kriterier og metoder for vurdering av Brukermanual for tilstandsvurdering 2017 For KOMMUNER Rapportering og kvalitetssikring av data fra 2016 samt kriterier og metoder for vurdering av resultatene 1 Innhold brukerveiledning 1. Gjennomføringsplan

Detaljer

Driftsassistansen i Østfold:

Driftsassistansen i Østfold: Driftsassistansen i Østfold: Årsrapport for 22. Utslipps- og slamkontroll for renseanlegg i Østfold DaØ Driftsassistansen i Østfold Postboks 143 162 Fredrikstad Tlf. 69 35 73 74/ 91 36 2 5 E-mail: frank.lunde@dao.no

Detaljer

Et blikk på kommuneøkonomien i Akershus - og på flyktningesituasjonen. Helge Eide, KS Akershus høstmøte, 29. oktober 2015

Et blikk på kommuneøkonomien i Akershus - og på flyktningesituasjonen. Helge Eide, KS Akershus høstmøte, 29. oktober 2015 Et blikk på kommuneøkonomien i Akershus - og på flyktningesituasjonen Helge Eide, KS Akershus høstmøte, 29. oktober 2015 Kommunesektorens handlingsrom Mill.k 2500 2 000 1 500 1 000 500 0-500 2011 2012

Detaljer

VA-dagene for innlandet 2010. Hovedemne: Ledningsnett: TEKNA og Driftassistansene for VA i Hedemark og Oppland

VA-dagene for innlandet 2010. Hovedemne: Ledningsnett: TEKNA og Driftassistansene for VA i Hedemark og Oppland TEKNA og Driftassistansene for VA i Hedemark og Oppland VA-dagene for innlandet 2010 Furnes, 10. november 2010 Hovedemne: Ledningsnett: Status og utfordringer for dagens VA-nett Dagens fornyelsestakt sparer

Detaljer

Vår visjon - Rent vann til folk og fjord

Vår visjon - Rent vann til folk og fjord Vår visjon - Rent vann til folk og fjord Komite KMBY 06.12.11 VA 1 Vann- og avløpsetaten Fjøsangerveien 68 Pb. 7700 5020 Bergen www.bergenvann.no VA-etatens oppgaver er å sørge for: God, tilstrekkelig

Detaljer

VA-dagene Innlandet 201 10. november 2010 VANN- OG KLOAKKAVGIFTER, DYRT OG DÅRLIG?

VA-dagene Innlandet 201 10. november 2010 VANN- OG KLOAKKAVGIFTER, DYRT OG DÅRLIG? VA-dagene Innlandet 201 10. november 2010 VANN- OG KLOAKKAVGIFTER, DYRT OG DÅRLIG? Av adm. dir. Peter Batta Huseiernes Landsforbund Interesseorganisasjon for alle som eier bolig HVILKE KRAV BØR ABONNENTENE

Detaljer

www.bedrevann.no Ulike bedrevann brukere, rapporteringsskjema og rapporter

www.bedrevann.no Ulike bedrevann brukere, rapporteringsskjema og rapporter www.bedrevann.no Ulike bedrevann brukere, rapporteringsskjema og rapporter Ulike bedrevann-brukere 1. bedrevann ansvarlig 2. Rapporteringsansvarlige 3. Fagrapportbrukere bedrevann ansvarlig må legges

Detaljer

Dagens utslippstillatelser og «regime»: Erfaringer fra Skien kommune

Dagens utslippstillatelser og «regime»: Erfaringer fra Skien kommune Norsk vannforening Seminar om Kommunale utslippstillatelser Oslo, 17 oktober 2012 Dagens utslippstillatelser og «regime»: Erfaringer fra Skien kommune Gunnar Mosevoll virksomhetsleder for vannforsyning

Detaljer

Driftsassistansen i Østfold IKS:

Driftsassistansen i Østfold IKS: Driftsassistansen i Østfold IKS: Årsrapport 26 Slam og utslippskontroll for renseanlegg i Østfold DaØ Driftsassistansen i Østfold IKS Postboks 143 162 Fredrikstad Tlf. 69 35 73 73/ 41 69 15 65 E-mail:

Detaljer

Nytt fra Norsk Vann. (dvs. hvilken nytte har dere av medlemskapet ) Av Toril Hofshagen, Norsk Vann

Nytt fra Norsk Vann. (dvs. hvilken nytte har dere av medlemskapet ) Av Toril Hofshagen, Norsk Vann Nytt fra Norsk Vann (dvs. hvilken nytte har dere av medlemskapet ) Av Toril Hofshagen, Norsk Vann 1 Norsk Vann er en medlemsstyrt interesse- og kompetanseorganisasjon Vi hjelper medlemmene å ivareta sine

Detaljer

Folketall pr. kommune 1.1.2010

Folketall pr. kommune 1.1.2010 Folketall pr. kommune 1.1.2010 Mørk: Mer enn gjennomsnittet Lysest: Mindre enn gjennomsnittet Minst: Utsira, 218 innbyggere Størst: Oslo, 586 80 innbyggere Gjennomsnitt: 11 298 innbyggere Median: 4 479

Detaljer

Referat fra KOSTRA-VAR arbeidsgruppemøte

Referat fra KOSTRA-VAR arbeidsgruppemøte kbm, 2.03.2014 Til stede fra: Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD): Kormeseth Arild Miljødirektoratet: Bernt S. Ringvold, Jon Fonnlid Larsen, Terje Farestveit Folkehelseinstituttet (FHI): Carl

Detaljer

Ny Norsk Vann rapport. Dokumentasjon av utslipp fra avløpsnettet. Ulf Røysted COWI

Ny Norsk Vann rapport. Dokumentasjon av utslipp fra avløpsnettet. Ulf Røysted COWI Ny Norsk Vann rapport Dokumentasjon av utslipp fra avløpsnettet Ulf Røysted COWI 25.10.2016 Hva med overvann? Hva med masseberegninger/stofftransport? Avløpsanlegg består av ledningsanlegg, pumpestasjoner

Detaljer

Alternativer for fordeling av utslippet fra regnvannsoverløp Trender i utviklingen av fellessystemet i Norge

Alternativer for fordeling av utslippet fra regnvannsoverløp Trender i utviklingen av fellessystemet i Norge Norsk vann - Fagtreff Hvordan redusere forurensningstap og innlekking i avløpsnettet Gardermoen, 9. februar 212 Avlastning av avløpsvann i regnvannsoverløp: På ledningsnettet eller på renseanlegget: Hva

Detaljer

VÅGSØY KOMMUNE. Drifts- og Anleggsavdelingen Tlf

VÅGSØY KOMMUNE. Drifts- og Anleggsavdelingen Tlf VÅGSØY KOMMUNE Drifts- og Anleggsavdelingen Tlf. 57 85 50 50 Serviceerklæringen gjelder for abonnenter som er tilknyttet Vågsøy kommunes vann- og avløpssystem og gjelder tjenestene vannforsyning og avløp.

Detaljer

RA2 - Nøisomhed. Lars Petter Kjerstad

RA2 - Nøisomhed. Lars Petter Kjerstad RA2 - Nøisomhed Lars Petter Kjerstad RA2 - NØISOMHED RA2 Nøisomhed tar i mot avløp fra ca. 12200 personer (pe) pluss avløp fra næring/offentlige virksomheter, tilsvarende 1800 pe, til sammen ca. 14.000

Detaljer

Nasjonale mål - vann og helse av 22.05.2014. Mattilsynet DK for Midt- og Nord-Helgeland v/ Line K. Lillerødvann

Nasjonale mål - vann og helse av 22.05.2014. Mattilsynet DK for Midt- og Nord-Helgeland v/ Line K. Lillerødvann Nasjonale mål - vann og helse av 22.05.2014 Mattilsynet DK for Midt- og Nord-Helgeland v/ Line K. Lillerødvann Nasjonale mål - vann og helse WHOs protokoll for vann og helse - Nasjonale myndigheter plikter

Detaljer

Undersøkelse av forhold vedrørende avløpsnett i Akershus og Oslo

Undersøkelse av forhold vedrørende avløpsnett i Akershus og Oslo 1 Undersøkelse av forhold vedrørende avløpsnett i Akershus og Oslo For Fylkesmannen i Oslo og Akershus Miljøvernavdelingen Av Oddvar Lindholm 22. februar 2014 2 Innledning og forutsetninger. Fylkesmannen

Detaljer

Referat fra KOSTRA-VAR-møte om kvalitetsindikatorer og nøkkeltall på vann- og avløp 31/05-13

Referat fra KOSTRA-VAR-møte om kvalitetsindikatorer og nøkkeltall på vann- og avløp 31/05-13 Side 1 av 11 gib, 03.06.2013 Referat fra KOSTRA-VAR-møte om kvalitetsindikatorer og nøkkeltall på vann- og avløp 31/05-13 Til stede: Terje Farestveit Ole Lien Carl Fredrik Nordheim Liliane Myrstad Torild

Detaljer

Kostnadseffektivitet og bærekraft har vi de rette indikatorene? Asle Aasen, Bergen Kommune Erland Staal Eggen, EDC AS 2010.01.04

Kostnadseffektivitet og bærekraft har vi de rette indikatorene? Asle Aasen, Bergen Kommune Erland Staal Eggen, EDC AS 2010.01.04 Kostnadseffektivitet og bærekraft har vi de rette indikatorene? Asle Aasen, Bergen Kommune Erland Staal Eggen, EDC AS 2010.01.04 1 innledning Norsk VA-bransje har de siste årene gjort store fremskritt

Detaljer

Brukermanual tilstandsvurdering 2017 for IKS Avløpsrenseanlegg. Rapportering og kvalitetssikring av data fra 2016

Brukermanual tilstandsvurdering 2017 for IKS Avløpsrenseanlegg. Rapportering og kvalitetssikring av data fra 2016 Brukermanual tilstandsvurdering 2017 for IKS Avløpsrenseanlegg Rapportering og kvalitetssikring av data fra 2016 Innhold brukerveiledning 1 bedrevann innlogging og brukere... 3 1.1 bedrevann verktøyet

Detaljer

Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp. Av Einar Melheim, Norsk Vann

Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp. Av Einar Melheim, Norsk Vann Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp Av Einar Melheim, Norsk Vann 1 Hva er konsekvensene av klimaendringene for VA-sektoren? Vannkilde Vannbehandlingsanlegg Distribusjon av vann Høydebassenger/

Detaljer

Plan, kulturminne, natur og nærmiljø

Plan, kulturminne, natur og nærmiljø Plan, kulturminne, natur og nærmiljø Kapitlet omfatter følgende funksjoner: 31 Plansaksbehandling 32 Bygge og delesaksbehandling og seksjonering 33 Kart og oppmåling 335 Rekreasjon i tettsted 36 Naturforvaltning

Detaljer

Vann i Oslo, Akershus og Østfold. Erfaringer med leveringssikkerhet og vannkvalitet etter utført tilsyn

Vann i Oslo, Akershus og Østfold. Erfaringer med leveringssikkerhet og vannkvalitet etter utført tilsyn Vann i Oslo, Akershus og Østfold. Erfaringer med leveringssikkerhet og vannkvalitet etter utført tilsyn Regiondirektør i Mattilsynet Karina Kaupang 03.11.10 Tilsyn med drikkevann en av mange oppgaver for

Detaljer

Spelhaugen 22, 5147 Fyllingsdalen. Bergen Vann KF er et kommunalt foretak etter Kommuneloven kap.11.

Spelhaugen 22, 5147 Fyllingsdalen. Bergen Vann KF er et kommunalt foretak etter Kommuneloven kap.11. Bergen Vann KF Byråd for finans, eiendom og eierskap: Styreleder: Daglig leder: Besøksadresse: Liv Røssland Eiler Macody Lund Jarl-Helmer Svanberg Spelhaugen 22, 5147 Fyllingsdalen Bergen Vann KF er et

Detaljer

Er Fredrikstad attraktiv? 26. Mars 2014 Nygårdgata 5 Fredrikstad

Er Fredrikstad attraktiv? 26. Mars 2014 Nygårdgata 5 Fredrikstad Er Fredrikstad attraktiv? 26. Mars 2014 Nygårdgata 5 Fredrikstad Hva skaper vekst? Strukturelle forhold Tilflytting utover arbeidsplassvekst. Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 2 Arbeidsplasser

Detaljer

Seminar om reservevannforsying: Fredrikstad 4. november 2009

Seminar om reservevannforsying: Fredrikstad 4. november 2009 Seminar om reservevannforsying: Fredrikstad 4. november 2009 I Skien kommune har vi løst reservevannforsyningen internt. Peder Vidnes Skien kommune, Ingeniørvesenet Overingeniør VA-virksomheten 1 Vannforsyning

Detaljer

Stavanger blir en stadig bedre sykkelby

Stavanger blir en stadig bedre sykkelby Stavanger blir en stadig bedre sykkelby Syklistene i Stavanger blir stadig mer fornøyde med forholdene, og byen er nå den sjuende beste sykkelbyen i landet. Det går fram av en nasjonal undersøkelse. Undersøkelsen

Detaljer

Klimatilpasning i Vestfold, 6. juni 2011

Klimatilpasning i Vestfold, 6. juni 2011 FYLKESMANNEN I HEDMARK Klimatilpasning i Vestfold, 6. juni 2011 Dokumentasjons- og funksjonskrav for avløpsnettet - Forslag til data og nøkkeltall som skal dokumenteres og rapporteres - Videre prosess

Detaljer

Hjelpetekster for: Årlig rapportering for avløpsanlegg

Hjelpetekster for: Årlig rapportering for avløpsanlegg Generert: 9. februar 2017 1.1 Innledning Hjelpetekster for: Årlig rapportering for avløpsanlegg Kontaktinformasjon. En veileder for private eiere av avløpsrenseanlegg finner du 1her Kontaktperson er normalt

Detaljer

KOAGULERING OG KONTINUERLIG OPPSTRØMSFILTRERING (DYNASAND)

KOAGULERING OG KONTINUERLIG OPPSTRØMSFILTRERING (DYNASAND) KOAGULERING OG KONTINUERLIG OPPSTRØMSFILTRERING (DYNASAND) Jan Roger Aas, Årnes Vannverk A/L jan.roger.aas@aarnesvann.no Årnes Vannverk A/L 0 Hvor i all verden? Årnes Vannverk A/L 1 Dragsjøen med nedslagsfelt

Detaljer

Tre generasjoner avløpsplaner i Fredrikstad. Kort tilbakeblikk og veien videre. Hanna Lorentzen, Fredrikstad kommune Bjørn Børstad, COWI AS.

Tre generasjoner avløpsplaner i Fredrikstad. Kort tilbakeblikk og veien videre. Hanna Lorentzen, Fredrikstad kommune Bjørn Børstad, COWI AS. Tre generasjoner avløpsplaner i Fredrikstad Kort tilbakeblikk og veien videre Hanna Lorentzen, Fredrikstad kommune Bjørn Børstad, COWI AS Del II 1 1 12.03.2009 Historikk Hoved- og saneringsplaner for avløp

Detaljer

Kommunedelplan vann. Planperiode 2013-2020

Kommunedelplan vann. Planperiode 2013-2020 Kommunedelplan vann Planperiode 2013-2020 1 Kommunedelplan vannforsyning gir en samlet oversikt over eksisterende og fremtidig vannforsyning i Alstahaug kommune. Basert på kommunens målsetting for vannforsyningen,

Detaljer

Norsk Vanns veileder Selvkostberegninger for kommunale VA-tjenester

Norsk Vanns veileder Selvkostberegninger for kommunale VA-tjenester Norsk Vanns veileder Selvkostberegninger for kommunale VA-tjenester Høstkonferansen 14. og 15. oktober 2009 ved May Rostad, Kinei AS Kinei AS Storgata 8, 3611 Kongsberg www.kinei.no 1 Innhold Norsk Vanns

Detaljer

Vurdering av KOSTRA-tall for VAR-området

Vurdering av KOSTRA-tall for VAR-området Revisjonsrapport Vurdering av KOSTRA-tall for VAR-området For kommunene: Aurskog- Fet Lørenskog Nes Nittedal Rælingen Skedsmo Sørum Et samarbeidsprosjekt mellom Østre Romerike Revisjonsdistrikt og Nedre

Detaljer

Hvordan finne hvilke ledningstrekninger som har stor innlekking erfaringer fra Bergen kommune

Hvordan finne hvilke ledningstrekninger som har stor innlekking erfaringer fra Bergen kommune Hvordan finne hvilke ledningstrekninger som har stor innlekking erfaringer fra Bergen kommune Remi André Stople FOU-ansvarlig vanndistribusjon og avløpstransport Tlf: 409 05 966 Remi.stople@bergen.kommune.no

Detaljer

Porsgrunn bedre sykkelby enn Skien

Porsgrunn bedre sykkelby enn Skien Porsgrunn bedre sykkelby enn Skien Syklistene i Porsgrunn er mer fornøyde enn syklistene i Skien. Og forholdene blir stadig bedre i Porsgrunn. Mens Porsgrunn er på 12. plass og holder posisjonen fra 2013,

Detaljer

SAKSFRAMLEGG HOVEDPLAN VANNFORSYNING, AVLØP OG VANNMILJØ

SAKSFRAMLEGG HOVEDPLAN VANNFORSYNING, AVLØP OG VANNMILJØ SANDEFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ole Jakob Hansen Arkiv: Arkivsaksnr.: 15/1465-1 INNSTILLING/BEHANDLING: Utvalgsbehandling: Plan- og utbyggingsutvalget HOVEDPLAN VANNFORSYNING, AVLØP OG VANNMILJØ

Detaljer

ÅSERAL KOMMUNE BORTELID RENSEANLEGG ÅRSRAPPORT 2013

ÅSERAL KOMMUNE BORTELID RENSEANLEGG ÅRSRAPPORT 2013 ÅSERAL KOMMUNE BORTELID RENSEANLEGG ÅRSRAPPORT 213 Bortelid, 25 DIVA Årsrapport for renseanlegg Årsrapport 213 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. BEMANNING 3 2. TEKNISKE DATA 3 3. DRIFT OG VEDLIKEHOLD 3 3.1 STørre

Detaljer

4) Investeringsbehov i vann- og avløpssektoren. Jonny Ødegård Seksjonsleder VA behandlingsanlegg avfall og utland

4) Investeringsbehov i vann- og avløpssektoren. Jonny Ødegård Seksjonsleder VA behandlingsanlegg avfall og utland 4) Investeringsbehov i vann- og avløpssektoren Jonny Ødegård Seksjonsleder VA behandlingsanlegg avfall og utland Litt om Norconsult 47 kontorer i Norge 30 kontorer i utlandet Harstad Tromsø Hammerfest

Detaljer

FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen

FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen Vår dato Vår referanse 14.12.2006 06/4467-03 Saksbehandler, innvalgstelefon Arkivnr. Deres referanse Steinar Østlie, 62 55 11 77 461.2 Tolga kommune 2540 Tolga

Detaljer

Handlingsplan for gjennomføring av kommunaltekniske tiltak innen Leira og Nitelvas nedbørsfelt

Handlingsplan for gjennomføring av kommunaltekniske tiltak innen Leira og Nitelvas nedbørsfelt Handlingsplan for gjennom av kommunaltekniske tiltak innen Leira og Nitelvas nedbørsfelt 2016 2018 Regional forvaltningsplan for Vannregion Glomma 2016 2021 forventes iverksatt våren 2016. Når forvaltningsplanen

Detaljer

SVIKT I GAMLE AVLØPSRENSEANLEGG

SVIKT I GAMLE AVLØPSRENSEANLEGG SVIKT I GAMLE AVLØPSRENSEANLEGG Med gårsdagens renseanlegg inn i fremtiden Hva er status med hensyn til vanndirektivets krav, nåværende og fremtidige utvikling samt regionale og nasjonale hensyn? v/ Simon

Detaljer

Bodø bedre sykkelby enn Tromsø

Bodø bedre sykkelby enn Tromsø Bodø bedre sykkelby enn Tromsø Tromsø ser ut til å ha noe bedre vintervedlikehold for syklister enn Bodø. Likevel er Bodø beste sykkelby i Nord-Norge. Det kommer fram i en nasjonal sykkelundersøkelse kalt

Detaljer

Regionalt samarbeid. May Rostad, Kinei AS

Regionalt samarbeid. May Rostad, Kinei AS Regionalt samarbeid May Rostad, Kinei AS DIHVA og DISFVA Viktige VA-utfordringer for framtiden- Rammevilkår og regler Solstrand hotell 30. 31.mars 2011 1 Erfaringer regionalt samarbeid Driftsassistanse

Detaljer

SEERUNDERSØKELSER LOKAL-TV TV Øst DESEMBER 2014

SEERUNDERSØKELSER LOKAL-TV TV Øst DESEMBER 2014 SEERUNDERSØKELSER LOKAL-TV TV Øst DESEMBER 2014 METODE Metode Datainnsamling: Telefoniske intervju fra Norfaktas call-senter i Trondheim. Utvalg: I hovedsak ble det gjennomført 350 intervju med personer

Detaljer

Utslipp fra renseanlegg

Utslipp fra renseanlegg Utslipp fra renseanlegg Behov for oppfølging Terje Farestveit, Klif Grunnlag for nye krav Behov for strengere krav med utgangspunkt i: Tilsynsaksjonen avløp oktober 2010 Klimautvalet si innstilling (2010:10)

Detaljer

Haugesund blant de dårligste sykkelbyene

Haugesund blant de dårligste sykkelbyene Haugesund blant de dårligste sykkelbyene Syklistene i Haugesund har ingen grunn til å være fornøyde. Det viser en nasjonal sykkelundersøkelse. Og forholdene blir ikke bedre. Syklistenes i Haugesund har

Detaljer

Rapport: Årsrapport: slam og utslippskontroll 2012

Rapport: Årsrapport: slam og utslippskontroll 2012 Rapport: Årsrapport: slam og slippskontroll 2012 DaØ Driftsassistansen i Østfold IKS Postboks 1430 www.dao.no Fredrikstad 05.02.2013 DaØ Driftsassistansen i Østfold IKS INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning

Detaljer

Forvaltning og kompetanse

Forvaltning og kompetanse Forvaltning og kompetanse Sentral Felles kartdatabase status og erfaringer Akershus Kommnr Kommunenavn Systemleverandør Ønsket innføring Pulje Planlagt innført Innført Merknad 211 Vestby Norkart 2018 2.

Detaljer

Syrefaste rørdeler. Syrefaste rørdeler

Syrefaste rørdeler. Syrefaste rørdeler Syrefaste rørdeler Syrefaste rørdeler Syrefaste rørdeler Hydroscand har utvidet et allerede bredt tilbehørsprogram med et sortiment av robuste rørdeler i syrefast stål AISI 316 (SS2343) og med trykklasse.

Detaljer

Hvilke utfordringer står VAsektoren. Av Toril Hofshagen, Norsk Vann

Hvilke utfordringer står VAsektoren. Av Toril Hofshagen, Norsk Vann Hvilke utfordringer står VAsektoren overfor? Av Toril Hofshagen, Norsk Vann 1 Karakterboka 2010 Vannforsyningsanlegg: karakter 3 Ledningsnettet: 2,5 Lekkasjer: 2 Bruksmessig vannkvalitet: 4 Forsyningsstabilitet:

Detaljer

Etter Iiste DATO DERES DATO SAKSBEHANDLER Martin Vikhagen Åfløy

Etter Iiste DATO DERES DATO SAKSBEHANDLER Martin Vikhagen Åfløy Etter liste Etter Iiste DATO DERES DATO 25.01.2016 REFERANSE DERES REFERANSE SAKSBEHANDLER Martin Vikhagen Åfløy VEDLEGG Kopi til Regiondirektørene i Statsbygg Varsling i forbindelse med kommuneplanprosessen

Detaljer