Brukermanual tilstandsvurdering 2015 for IKS Avløpsrenseanlegg. Rapportering og kvalitetssikring av data fra 2014

Transkript

1 Brukermanual tilstandsvurdering 2015 for IKS Avløpsrenseanlegg Rapportering og kvalitetssikring av data fra 2014

2 Innhold brukerveiledning 1 bedrevann innlogging og brukere Hjemmesiden bedrevann verktøyet i kommuner og selskap bedrevann ansvarlig hos deltakerne Rapporteringsansvarlig Fagrapportbrukere Rapporteringsskjemaene Innrapporteringsskjemaene grunnleggende funksjon Import av data fra KOSTRA og MATS til bedrevann Rapporter Skjemastruktur for Avløp Gjennomføring av rapporteringen Renseanlegg Avløpsrensing Avløpstransport Investeringer Økonomi Selskapet (avløp) Definisjoner vurderingskriterier standard avløpstjenesten Overholdelse av rensekrav Tilknytningsgrad til renseanlegg med godkjent utslipp i kommuner Slamhåndtering Overløpsutslipp fra avløpsnettet Ledningsnettets kvalitet og funksjon... 29

3 1 bedrevann innlogging og brukere bedrevann er Vannbransjens eget måle- og vurderingssystem for kvalitet og kostnader på de kommunale vann- og avløpstjenestene. Systemet kan brukes av kommuner og VA-selskaper. Internettverktøyet bedrevann eies av Norsk Vann. Datafirmaet More Softwaresolution står for utviklingen av internettverktøyet bedrevann. Verktøyet utvikles basert på spesifikasjoner fra Norsk Vann. 1.1 Hjemmesiden Hjemmesiden inneholder dels åpen informasjon, som kan leses av alle, dels inngang for innlogging for deltakerne av bedrevann. 1.2 bedrevann verktøyet i kommuner og selskap På denne siden gis det generell informasjon om bedrevann og tidligere resultater. Dette er åpent tilgjengelig for alle. Deltakerkommuner og selskap må logge seg inn på verktøyet for å få tilgang til å rapportere og få tilgang til rapportdelen. Gå til hjemmesiden for bedrevann og klikk på «Logg inn for brukere» i menyen øverst på siden. Klikk på dette skjermbildet for å komme til innloggingen på rapporteringsverktøyet bedrevann: Klikk Ved innlogging kommuner bruker inn på selskapets bedrevann hovedmeny:

4 1.3 bedrevann ansvarlig hos deltakerne Ved påmelding til årets rapportering må alle deltakere (kommuner og selskap) oppgi en såkalt bedrevann ansvarlig. Ved oppstart av nytt rapporteringsår for bedrevann ansvarlig tilsendt en epost med informasjon om brukernavn og passord for innlogging. Hei NN. Du har blitt satt opp som Hovedkontakt for XXXX hos bedrevann. Som Hovedkontaktperson er du «bedrevann ansvarlig» i din kommune eller selskap: Du vil være Norsk Vanns kontaktperson vedr. påmelding, fakturering, avklaringer mht. deltakelse fra år til år i samsvar med kontraktsvilkårene for deltakelse i bedrevann. Du er overordnet ansvarlig for gjennomføringen av rapporteringen for vann og/eller avløp innen angitte frister, inkl. å kvittere for dette. Du må opprette de øvrige personene som skal utføre rapporteringen i bedrevann, «Rapporteringsansvarlige», og tildele hvilke tjenester og skjema de er ansvarlig for. Du må opprette øvrige personer som skal ha tilgang til å lese data og interne rapporter, som krever innlogging. Disse brukerne kalles for «Fagrapportbrukere». Løsningen finner du på Dersom du ikke allerede har en bruker hos vedrevann vil du motta en egen e post med brukernavn og passord. Mvh Norsk vann 1.4 Rapporteringsansvarlig Flere personer kan få ansvar for å rapportere data i bedrevann. Kommunens/selskapets bedrevann ansvarlig må da opprette brukere og tildele hvilke skjema i bedrevann som de ulike personene er ansvarlig for å rapportere.

5 Opprette brukere: 1. Utføres av bedrevann ansvarlig 2. Klikk på ikonet for bedrevann brukere i venstremenyen 3. Klikk på +Ny bruker, øverst på siden etter Deltaker Brukeradministrasjon 4. Registrerer type bruker, Rapporteringsansvarlig 5. Legg inn navn, epostadresse og telefonnr. 6. Kryss av på. aktuelle skjema som vedkommende skal ha rapporteringsansvar for 7. Fordeling av hvem som skal rapportere i de ulike skjemaene kan også velges fra siden Admin Ingen andre enn rapporteringsansvarlig for de ulike skjemasidene vil kunne registrere eller endre på data. Når en ny rapporteringsansvarlig er opprettet, vil vedkommende motta følgende epost: Hei NN Du har blitt satt opp som Rapporteringsansvarlig for XXXX hos bedrevann Som Rapporteringsansvarlig i bedrevann er du ansvarlig for å kvalitetssikre importerte data fra MATS og KOSTRA, ev. rette opp feil i disse, samt registrere øvrige data på de områdene som kommunen/selskapet har gitt deg ansvar for. Du har tilgang til å se alle virksomhetens data samt skrive ut resultater og rapporter. Løsningen finner du på Dersom du ikke allerede er registrert som bruker hos bedrevann vil du motta en egen e post med brukernavn og passord. Mvh Norsk vann

6 1.5 Fagrapportbrukere På kommunens/selskapets bedrevann verktøy ligger det mulighet til å velge ulike type rapporter som gjelder resultater og resultatutvikling for egen virksomhet og rapporter som kan sammenligne resultatene med andre. bedrevann ansvarlig og Rapporteringsansvarlig har tilgang til disse rapportene. I tillegg vil det være andre personer i virksomhetene som skal ha tilgang til disse interne rapportene. Disse personene må bli opprettet i bedrevann som såkalte «Fagrapportbrukere». Opprette brukere: 1. Utføres av bedrevann ansvarlig 2. Klikk på ikonet for bedrevann brukere i venstremenyen 3. Klikk på +Ny bruker, øverst på siden etter Deltaker Brukeradministrasjon 4. Registrerer type bruker, Fagrapportbruker 5. Legg inn navn og epostadresse Når brukerne er opprettet vil de motta følgende epost: Hei NN Du har blitt satt opp som Fagrapportbruker av nedrevann for XXXX Som Fagrapportbruker har du tilgang til å se data og skrive ut interne rapporter fra egen virksomhet og fra de øvrige deltakerne. Løsningen finner du på Dersom du ikke allerede er registrert som bruker hos bedrevann vil du motta en egen e post med brukernavn og passord. Mvh Norsk vann

7 2 Rapporteringsskjemaene 2.1 Innrapporteringsskjemaene grunnleggende funksjon Bildet over viser ett rapporteringsskjema i bedrevann. Skjemafeltene er en blanding av felt som skal fylles ut med tekst, tall eller velge et alternativ fra en nedtrekksmeny. I tillegg er det en del felt som er beregningsfelt eller felt der data vises fra andre steder i systemet og der bruker ikke har redigeringstilgang. Alle verdier som legges inn i et felt blir automatisk arkivert. Det er derfor ingen lagreknapp på skjemaene. Det er heller ingen angreknapp, dersom bruker har endret på en verdi som var registrert. Til høyre for de fleste felt er det et?. Ved å klikke på?, så kommer det opp en dialogboks i skjemaet med veiledning til utfyllingen eller forklaring på beregningen som er gjort. I tillegg kan denne brukerveiledningen lastes ned ved å klikke på «Brukerveiledning», i øvre høyre hjørne på siden. Øverst på venstre side i skjema, under navnet, framgår hvem som er rapporteringsansvarlig for det aktuelle skjemaet. Andre brukere kan lese dataene, men kun rapporteringsansvarlig kan registrere og endre data. Når en skjemaside er ferdig utfylt, velg neste skjema i venstremenyen. Innrapporteringsskjemaene for hhv. vann og avløp er bygget opp over samme lest. I venstremenyen vises en oversikt over temaene for innrapportering. Ved å klikke på lenkene i venstremenyen vises skjemaet på skjermsiden. Lenker med ett ark som ikon foran navnet inneholder en skjemaside. Alle lenker med ikon for flere ark, inneholder flere underskjema og som vises når du klikker på lenken. 2.2 Import av data fra KOSTRA til bedrevann bedrevann bygger på å kunne utnytte data som selskapene alt rapporterer til KOSTRA med noen suppleringer. Det er derfor inngått avtaler med hhv. SSB og Folkehelseinstituttet mht. å få tilgang til dataene som er rapportert, slik at vi importerer disse dataene inn i bedrevann. Dataene som blir rapporter innen fristen den 15.2, blir frigjort for oss ca. 5.3, da KOSTRA publiserer dataene første gang. Alle felt som potensielt kan få data fra KOSTRA er merket med ikonet K. Dataene kan fritt rettes i bedrevann, ev. legge inn data som ikke kom med i importen pga. for sent rapportering el.l.

8 2.3 Rapporter Senere vil det også bli lagt inn Rapporter i menyen til høyre. Utviklingen av rapporter skal gjøres i samarbeid med de deltakende selskapene basert på erfaringene fra første rapporteringsår. Det benyttes Excelbaserte rapporter for utskrift av alle basisdata, indikatorer og bearbeidende rapporter, tabeller og figurframstillinger av resultatene for selskapenes resultatutvikling over tid og sammenligning mellom selskapene. 2.4 Skjemastruktur for Avløp 1. Hovedmeny avløp for et IKS selskap Hovedmeny for selskapet avløp: Renseanlegg (ett eller flere) Avløpsrensing (oppsummert for renseanleggene) Avløpstransport (fra kommunene til renseanleggene) Investeringer Økonomi Selskapet (Selvkost avløp)

9 3 Gjennomføring av rapporteringen 3.1 Renseanlegg Start med rapporteringen av dataene for hvert renseanlegg. Kontroller at data som er importert fra KOSTRA er korrekte og suppler med øvrige data iht. veiledningen til hvert felt i skjemaene Hovedstruktur for hvert renseanlegg Hovedstruktur for hvert renseanlegg IKS Renseanlegg (ett eller flere) > Skjemagruppe Kapasitet, krav og renseresultater > Skjemagruppe Avløpsvann, slam og energi > Økonomi renseanlegget > Kommuner som leverer avløpsvann til renseanlegget (en/flere) Skjemaene på toppen i strukturen summerer opp resultatene fra underliggende skjema. En kan derfor Enkeltskjema gjerne starte med å registrere data på laveste nivå i strukturen, og supplere med data og kontrollere summeringene oppover. Skjemagruppe, som åpner flere skjema under Kapasitet, krav og resultater Klikk på første skjemagruppen, som åpner skjemaer for prosesskrav, rensekrav og renseresultater, Det er svært viktig å registrere korrekte prosesskrav til anlegget i feltgruppe 3: Hvilke krav skal anlegget ha innen kommende fireårsperioden, og hva var status for oppfyllelsen av kravene pr. utgangen av Siste felt i skjemaet spør om anlegget hadde krav til kontrollprøver i rapporteringsåret. Hvis Ja, sjekk at det står Ja i dette feltet, som er en forutsetning for åpning av skjema for rapportering av renseresultater

10 2. Rensekrav kontrollprøver I det neste skjemaet skal det krysses av for hvilke parametre det er stilt rensekrav til og hvilke parametre som skal måles. Sjekk at avkrysningen i skjemaet er korrekt iht. kravene som gjaldt for renseanlegget i Det åpnes skjema for rapportering iht. til denne avkrysningen Nederst på siden ligger et felt for oppsummerende vurdering av renseanleggets overholdelse av rensekravene for alle parameterne det er stilt krav til, og som bygger på resultatene i de påfølgende skjemaene. Dvs. før denne vurderingen skal bli korrekt, må det fylles ut rensekrav og resultater i de påfølgende skjemaene. 3. Primær og sekundærrensekrav Her oppgis antall prøver som er målt, antall prøver som må overholde kravene og hvor mange prøver som har overholdt kravene. Dersom det er < 90 % av tellende prøvene som ikke overholder kravene, gis vurdering Dårlig.

11 3. Krav til SS, BOF5 og KOF5 for anlegg med krav iht. F.forskriftens kapittel 13 For disse anleggene importeres rensekrav og renseresultater fra KOSTRA og resultatene vurderes automatisk iht. Kravene. Sjekk at det er registrert korrekte krav for det som gjaldt i rapporteringsåret. 4. Vurdering overholdelse av krav for Tot.P og ev. Tot.N Det er tre felt for registrering av rensekrav i tillegg til registrering av resulatene. For Kap-14 renseanleggene er det ikke registrert rensekrav i KOSTRA, så da må kravene registreres. For kapi-13 anleggene importeres kravene fra KOSTRA. NB! Dersom konsesjonen for renseanlegget er utformet slik at det er stilt enten eller krav, f.eks. renseanlegget skal enten overholde renseeffet på 90 % eller utslippskonsentrasjon på 0,4 mg P/l. Dersom ikke begge kravene blir overholdt, må kravet som ikke overholdes slettes, dvs. La feltet være blankt. Da vil totalvurderingen av overholdelse av rensekravene for vurdering God.

12 3.1.3 Avløpsvann, slam og energi 1. Tilknytning, vann og slammengder Dataene i skjemaet er dels importert fra KOSTRA, dels må det rapporteres iht. Brukerveiledningen på de aktuelle feltene. Dette skjema angir renseanleggets totale mengder, som er grunnlag for fordelte mengder på den enkelte kommunen som leverer avløpsvannet. 2. Slamkvalitet Til dette skjemaet er data om slamkvaliet og disponering importert fra KOSTRA skjema 26C. Kontroller og supplerer dataene i skjemaet.

13 3. Energidata for renseanlegget Det siste skjema med data for renseanlegget gjelder energidata, forbruk, produksjon og salg av energi i kwh. Måling av effekten av energieffektivisering og omfanget av energiproduksjon er et viktig resultatområdet for en bærekraftig vannbransje Økonomidata for renseanlegget Det ligger to skjemaet under skjemagruppen Økonomi, Selvkost renseanlegg og Driftskostnader avløpsrensing 1. Driftskostnader avløpsrensing: Start med registrering av driftsdataene, som er fordelt på fem kostnadssteder: a. Rensing av avløpsvann b. Slammottak og slambehandling i anlegget c. Transport og disponering av slam d. Transport og håndtering av ristgods e. Øvrige tjenster uten særregnskap, tjenester selskapet gjør for kommunene, men som ikke er knyttet til renseanlegget

14 2. Selvkost renseanlegg I dette skjemaet aggregeres driftsdataene fra renseanlegget og suppleres med driftskostnader for transport av avløpsvann fra kommunene inn på renseanlegg tom. innløpspumpestasjonen. I tillegg registreres avskrivninger og kalkulatoriske renter på hhv. avløpsrensing og avløpstransport. Dette skjemaet danner grunnlag for summering av kostnader for selskapets renseanlegg til økonomi avløp på selskapsnivå Data som skal fordeles på kommuner som leverer avløpsvann til renseanlegget Det ligger tre skjema under hver kommune. Det første skjema skal kommunen definere rensedistriktet for renseanlegget i sin kommune og angi hvor stor andel av innbyggerne som er tilknyttet. De neste to skjemaene er kommunens andel av renseanleggets mengdedata, andel avløpsvann, slammengder og energi. Tallene i dette skjemaet blir beregnet og vil vises i skjemaene inngår i de aktuelle kommunenes bedrevann, som beregningsgrunnlag for deres totale resultater. 1. Tilknytning, tilførsler og energi

15 2. Fakturert til kommunen for mengden avløpsvann som behandles I det andre skjemaet skal det rapporteres hva som er fakturert for selvkosttjenesten i rapporteringsåret. Registrer dette i felt 1 i feltgruppe 1, ev. om det er fakturert for andre særtjenester i felt 4. Basert på fakturert kr, beregnes hvordan selvkost for vannleveransen fordeles. Beregningsgrunnlaget for dette ligger i skjema Økonomi Selskapet, Selvkostkalkyle avløp. 3.2 Avløpsrensing I dette skjemaet skal det ikke registreres data. Det er kun en aggregering av data og resultater fra renseanleggene til selskapsnivå, 3.3 Avløpstransport Det er to registreringsskjema under avløpstransport, der avløpsnett og stasjoner på nettet registreres for selskapet samlet. Det andre skjema skal registrere energidata for transport av avløpvann, ev. produksjon av energi og salg.

16 3.4 Investeringer Det er tre skjemaer under skjemagruppen Investeringer, som skal rapporteres for selskapets totale investeringer i avløpsanlegg. Kartleggingens formål er dokumentasjon av investeringsplaner, investeringsbehov og ikke minst selskapenes evne til å gjennomføre vedtatte investeringsplaner. Alle skjemaene har samme inndeling mht. type investeringer,

17 3.4.1 Investeringer og restverdier Her registrerer 2014-budsjettet, samt hvilke investeringer som ble gjennomført i rapporteringsåret. Et nøkkeltall som beregnes er selskapets evne til å gjennomføre vedtatte investeringer i budsjettet. Med store investeringsbehov er det krevende for selskapene å klare gjennomføringen av så store ambisjonsnivå. God gjennomføringsevne krever nok ressurser i selskapet i tillegg til konsulent og entreprenørbransjen og kan være en vel så stor utfordring som investeringsmidler. I siste feltgruppe spørres det om hvordan selskapet gjennomfører investeringene. Hvor stor andel skjer i egenregi, kontra kjøp av tjenester i markedet. Norsk Vann ønsker å dokumentere andelen av drift og

18 investeringer som skjer av private kontra hvor stor andel som produseres i kommuner og offentlige VAselskap. I tillegg til å dokumentere Vannbransjens produksjonsstruktur knyttet til en politisk debatt om offentlig monopol/privatisering, så er det også interessant å sammenligne selskapenes produksjonsmåter relatert til gjennomføringsevne og kostnadseffektivitet Investeringsplaner Registrer vedtatt investeringsplan for kommende økonomiplanperiode. Angi avskrivningstiden, så beregnes hva kapitalkostnadene vil øke med etter at investeringene er gjennomført. Dvs. hva vil selvkost øke med som konsekvens av gjennomført investeringsplaner.

19 3.4.3 Investeringsbehov for å oppnå god 2015 standard Det siste skjema skal det rapporteres hva som er investeringsbehovet for å oppnå god 2015 standard på selskapets vannforsyningstjenester iht. Norsk Vanns vurderingskriterier og for å ta igjen ev. vedlikeholdsetterslep i løpet av fire år. Dette kan være lik investeringsplanen, men er sannsynligvis høyere. Tilsvarende beregnes hva selvkost ville vært dersom investeringsbehovet ble gjennomført i løpet av fire år. 3.5 Økonomi Selskapet (avløp) Her summeres kostnadene fra renseanleggene og kostnader på transportanleggene registreres. Det settes også opp en selvkostkalkyle for avløpstjenesten til eierkommunene Selvkost detaljert

20 3.5.2 Selvkostkalkyle avløp Det er dette skjemaet som legges til grunn spesifisering av selvkost til eierkommunene, som blir beregnet i skjema Fakturert selvkost under > Renseanlegg > Kommune

21 4 Definisjoner vurderingskriterier standard avløpstjenesten Tabell 2. Vurderingskriterier for standarden på avløpstjenesten. IKS renseanlegg vurderers ift. Overholdelse av rensekrav og slamkvalitet og bruk av slam Vurdering Måleområde Vurderingskriterier God standard Dårlig standard Mangelfull standard Datagrunnlag mangler Overholdelse av rensekrav Tilknytningsgrad til ra med godkjent utslipp Slamhåndtering Overløpsutslipp avløpsnettet Ledningsnettet Overholdelse av rensekrav Tilknytningsgrad til ra med godkjent utslipp Slamhåndtering Overløpsutslipp avløpsnettet Ledningsnettet Alle Alle 100 % av innbyggerne tilknyttet den offentlige avløpstjenesten er tilknyttet renseanlegg som overholder rensekrav og funksjonskrav for alle parametere > 98 % av forurensningsproduksjonen i kommunale rensedistrikt, målt i antall innbyggere og BOF pe, er tilknyttet renseanlegg med godkjent utslipp. Godkjent utslipp med riktig renseprosess iht. forurensningsforskriften/konsesjonskrav. > 90 % av produksjonen av slam siste tre år ble disponert og 100 % av årets slamproduksjon tilfredsstiller kvalitetsklasse III i Gjødselvareforskriften. 0 % er deponert. < 5 % av forurensningsproduksjonen tilknyttet avløpsnettet målt som BOF pe, går i overløp på nettet. (For kommuner med krav iht. kap.14 i Forurens.forskriften) Antall kloakkstopper < 0,05 pr. km. ledning pr. år og kjelleroversvømmelser der kommunen er erstatningsansvarlig er < 0,10 pr innbygger pr. år > 10 % av innbyggerne tilknyttet eller > 1000 innbyggere er tilknyttet renseanlegg med dårlige renseresultater. Dårlig resultater er >10 % avvik SS og BOF5, >5 % avvik BOF5, KOF og tot.n og/eller > 3 % avvik for tot.p, % avvik fra krav til renseeffekt. < 95 % av forurensningsproduksjonen i kommunale rensedistrikt, målt i antall innbyggere og BOF pe, er tilknyttet godkjent utslipp < 50 % av slamproduksjonen siste tre år ble disponert og < 90 % av årets slamproduksjon tilfredsstiller kvalitetsklasse III i Gjødselvareforskriften eller at > 10 % av slamproduksjonen er deponert > 15 % av forurensningsproduksjonen tilknyttet avløpsnettet målt som BOF pe, går i overløp på nettet. (For kommuner med krav iht. kap.14 i Forurens.forskriften) Fornyelsestaktene på ledningsnettet er < 0,5 % og antall kloakkstopper > 0,20 pr. km ledning pr. år eller kjelleroversvømmelser der kommunen er erstatningsansvarlig er > 0,30 pr innbygger pr. år Alle andre forhold enn definert som god eller dårlig standard Kvaliteten kan ikke vurderes da datagrunnlaget mangler eller er mangelfullt.

22 4.1 Overholdelse av rensekrav For renseanlegg som skal dokumentere overholdelse av rensekrav med kontrollprøver, gjøres vurderingene i bedrevann. Rensekrav og renseresultater importeres så langt det er mulig fra KOSTRA. For renseanlegg som ikke har krav til kontrollprøver, vurderes ikke overholdelsen av rensekrav. Først vurderes overholdelsen av rensekrav for alle renseanlegg som har krav til kontrollprøver. Deretter aggregeres resultatene opp til kommunenivå og hvor det gjøres en samlet vurdering av kommunens evne til å overholde rensekravene som er gitt Anlegg med krav til Primærrensing Iht. forurensingsforskriftens 14-2 er det gitt krav til antall prøver for ulike anleggsstørrelser og hvor mange prøver som kan overstige fastsatt rensekrav. Alle kommuner/renseanlegg må kontrollere hvilke krav som gjaldt i 2014, da det kan avvike fra standardkravene i forurensningsforskriften. Standardkravene i forurensningsforskriften er følgende, men det kan være avvik fra dette for enkelte anlegg pga. lokale krav stilt av Fylkesmannen: Antall tellende prøver skal ikke overstige 60 mg SS/l i utløpsvannet fra renseanlegg Antall tellende prøver skal overhold krav til renseeffekt på 50 % på SS Antall tellende prøver skal ikke overstige 40 mg BOF/l i utløpsvannet fra renseanlegg Antall tellende prøver skal overhold krav til renseeffekt på 20 % på BOF5 Vurderingskriterier: God: 100 % av tellende prøver overholder rensekravene Dårlig: < 90 % av tellende prøver overholder rensekravene Mangelfull: Øvrig Anlegg med krav til Sekundærrensing Alle kommuner/renseanlegg må kontrollere hvilke krav som gjaldt i 2014, da det kan avvike fra standardkravene i forurensningsforskriften. Standardkravene er: Antall tellende prøver skal ikke overstige 25 mg BOF/l i utløpsvannet fra renseanlegg Antall tellende prøver skal overhold krav til renseeffekt på 70 % på BOF5 Antall tellende prøver skal ikke overstige 125 mg KOF/l i utløpsvannet fra renseanlegg Antall tellende prøver skal overhold krav til renseeffekt på 75 % på KOF Vurderingskriterier: God: 100 % av tellende prøver overholder rensekravene Dårlig: < 90 % av tellende prøver overholder rensekravene Mangelfull: Øvrig Mindre anlegg med krav til SS, BOF5 eller KOF (kapittel 13) Rensekrav og renseresultater rapporteres i KOSTRA skjema 26B1, som importeres til bedrevann. Renseeffekt krav 40 % Innløpsmengde 100 kg/år Utløpsmengde 50 kg/år Renseeffekt 50 % Avvik renseeffekt -25 %

23 Utløpskonsentrasjon Krav 100 mg/l Utløpskonsentrasjon Middel 110 mg/l Avvik utløpskonsentrasjon 10 % Utløpskonsentrasjon maks krav 120 mg/l Utløpskonsentrasjon maks 140 mg/l Avvik Utløpskonsentrasjon maks 17 % Samlet vurdering parameter Mangelfull Vurdering For hver parameter vurderes overholdelsen av rensekravene, samlet vurdering SS/BOF5/KOF/TotP : Avvik fra rensekrav renseeffekt Avvik fra rensekrav middelverdi Avvik fra rensekrav maksverdi Vurdering: God: Dårlig: Mangelfull: Alle rensekravene for aktuell parameter overholdes Dersom avvik fra renseeffekt overstiger følgene prosentvise avvik: SS => 10% BOF5, hvis krav 20 % => 10% BOF5, hvis krav 70 % => 5 % KOF => 5 % Øvrige resultater Anlegg med krav til rensing av fosfor og nitrogen Krav for anlegg med krav til fosforrensing: 90 % reduksjon av tot.p, evt. 95 % Krav for anlegg med krav til nitrogenrensing: 70 % reduksjon av tot.n Kommunen rapporterer selv mengden inn og ut i kg/år som grunnlag for beregning og vurdering av renseeffekt. Det er ikke standardisert hvordan kravene er stilt. På noen anlegg må inntil tre krav pr. parameter være overholdt, for andre er kravene stilt som enten/eller. Her må anleggseier som rapporter fjerne krav som ikke er nødvendig å overholde for at konsesjonen overholdes. God: Dårlig: Mangelfull: Alle samtidige krav er overholdt Dersom avvik fra renseeffekt overstiger følgene prosentvise avvik: SS => 10% BOF5, hvis krav 20 % => 10% BOF5, hvis krav 70 % => 5 % KOF => 5 % Tot.P => 3 % Tot.N => 5 % Øvrige resultater Samlet vurdering overholdelse av rensekrav God: God vurdering for alle parametre Dårlig: Dårlig vurdering for en eller flere parametre mht. renseeffekt Mangelfull: Øvrige resultater Vurdering på kommunenivå/selskapsnivå overholdelse av rensekrav:

24 På kommunenivå eller selskapsnivå summeres antall innbyggere som er tilknyttet renseanlegg med ulik overholdelse av gjeldende rensekrav: Sum antall innbyggere som er tilknyttet de renseanleggene som har God overholdelse av rensekravene Antall innbyggere som er tilknyttet evt. renseanlegg som har Dårlig overholdelse av rensekravene Antall innbyggere som er tilknyttet de øvrige renseanleggene som har mangelfull overholdelse av rensekravene. Samlet vurdering: God: Dårlig: Mangelfull: 100 % av innbyggerne er tilknyttet renseanlegg med God overholdelse av rensekrav > 10 % av innbyggerne tilknyttet eller > 1000 innbyggere har Dårlig overholdelse Øvrig 4.2 Tilknytningsgrad til renseanlegg med godkjent utslipp i kommuner Innbyggere bosatt i spredt bebyggelse som skal ha private løsninger Tettbebyggelse med private godkjent utslipp Utenfor tettbebyggelsen som er tilknyttet nettet Kommunale rensedistrikt Tilknyttet ra med godkjent prosess iht. krav i F forskriften Tilknyttet avløpsnettet Tilknyttet renseanlegg Krav til tilknytning til renseanlegg: Iht. Forurensningsforskriften har kommunene krav til å tilknytte innbyggere og øvrige forurensningsproduksjon i tettbebyggelsene til godkjente utslipp. Med godkjente utslipp menes at avløpsvannet blir renset iht. kravene i forskriften. Definisjonen av hva en tettbebyggelse er, er gitt i forurensningsforskriftens Beregning av rensedistrikt for hvert renseanlegg = Personer tilknyttet: For å vurdere måloppnåelsen mht. tilknytning til godkjente utslipp må kommunen definere hva som målet for tilknytning for de ulike renseanleggene, dvs. rensedistriktet for anleggene: + Antall innbyggere/pe i tettbebyggelsen + Veid antall personer tilknyttet fra fritidsboliger (25 % av maks tilknytning) + Antall innbyggere/pe utenfor tettbebyggelsen som alt er tilknyttet nettet - Antall innbyggere/pe i tettbebyggelsen som har godkjent privat utslipp

25 Tilknytningsgrad til godkjente utslipp: Målet er først nådd når innbyggerne/forurensningsproduksjonen i rensedistriktet er tilknyttet rensanlegg som er bygd med riktig prosess iht. kravene i F-forskriften, kalt Tilknytningsgrad til godkjente utslipp i %: Antall innbyggere/pe tilknyttet renseanlegg med godkjent prosess / Antall innbyggere/pe i rensedistriktene*100 God: Dårlig: Mangelfull: 98 % av innbyggerne/pe i rensedistriktene er tilknyttet godkjent utslipp < 95 % av innbyggerne/pe i rensedistriktene er tilknyttet godkjente utslipp Øvrig Utfylling av skjema for rensedistrikt Skjema for registrering av renseanleggets rensedistrikt og status for tilknytning ligger under det enkelte renseanlegget som kommunen får behandlet sitt avløpsvann. Skjema «Renseanleggets rensedistrikt» må fylles ut av kommunen. Dersom kommunen ikke er eier av renseanlegget, f.eks. et interkommunalt renseanlegg, må vi i 2015 ha en manuell rutine for å få registrert dataene: Kommunen registrerer dataene i det aktuelle skjemaet i en epost og sender til Norsk Vanns rådgiver; May Rostad på epost may@kinei.no. for registrering. Dette er en nødløsning for 2014-rapporteringen, da vi sikter på å kunne «sende data» via bedrevann fra kommuner til renseanlegg i Slamhåndtering Utgangspunktet for vurdering av standarden på slamhåndteringen er at det gjøres en beregning av slamproduksjonen fra kommunens avløpsvann uavhengig av på hvilket renseanlegg slammet blir produsert. Definisjon av slam (tilsvarende definisjonen i KOSTRA) Definisjon av slam: avfallsproduktet fra avløpsvann som er renset ved renseanlegg. Rist- og silgods som separeres fra rister og siler med lysåpning større enn 0,5 mm anses som "avløpssøppel" og skal ikke rapporteres i denne sammenheng. Dette betyr at det er avhengig av hva dere velger å definere avfallet fra silene som (Avfallssøppel som dere skal deponere eller slam som dere ønsker å disponere) som avgjør om dere skal registrere det som slamproduksjon i KOSTRA skjema 26B pkt. 6 og om IKS som mottar slammet skal rapportere kvalitet og disponering i skjema 26C. I bedreva importeres slamproduksjonsdataene fra KOSTRA: Mål for slamhåndtering: Kommunen skal dokumentere at denne slamproduksjonen har god nok kvalitet til å kunne bli disponert. Deponering av organisk avfall som slam er, er ikke tillatt. Det er kun når slammet ikke har god nok kvalitet mht. tungmetallinnhold og miljøgifter eller at slambehandlingen ikke har gitt tilfredsstillende stabilisering og hygienisering at slammet må deponeres. Det må tilfredsstille kravene gitt i Gjødselvareforskriftens kvalitetsklasser for disponering til ulike formål. Slamproduksjon: For hvert rensanlegg oppgis mengden slam som ble produsert i rapporteringsåret (importeres fra KOSTRA), samt hva som er gjennomsnittlig slamproduksjon siste tre år (rapporteres i bedreva som snittet av produksjonen i rapporteringsåret + to foregående år). NB! Enheten for slamproduksjon er kg TS/år. Dette beregnes slik: Antall tonn, evt. m3 slam * % TS målt i slammet

26 For mange anlegg der slamproduksjonen på anlegget er tynnslam som kjøres til andre anlegg for avvanning og sluttbehandling, måles ikke tørrstoffinnholdet i slammet. Benytt 1 % TS, hvis ikke annet er kjent. Da noen av renseanleggene også har tilknytning fra andre kommuners avløpsvann, beregnes kommunens andel ut fra % -vis tilknytning av innbyggere fra kommunen Slamkvalitet: Kommunen skal videre dokumentere slamkvaliteten ved å angi hvor stor andel av slammet som blir produsert ved de renseanleggene, evt. separate slambehandlingsanleggene, som behandler kommunens avløpsvann som overholder kravene i Kvalitetsklasse III, angitt i Gjødselvareforskriften. Andelen av slamproduksjonen som overholder kvalitetsklasse III skal beregnes som andel av årets produksjon. God: Dårlig: Mangelfullt: 100 % av årets slamproduksjon overholder kvalitetsklasse III < 90 % av årets slamproduksjon overholder kvalitetsklasse III Øvrig Slamdisponering: Til slutt skal kommunen dokumentere hvor stor andel av slammet som produseres fra kommunens avløpsvann som blir disponert. Med disponering menes alle formål, uten deponering. Slam som midlertidig blir lagret skal ikke medregnes. Da mengden slam som disponeres vil variere noe fra år til år, skal evnen til å få disponert slammet vurderes på gjennomsnittlig slamproduksjon og slamdisponering for de tre siste årene (rapporteringsåret + to foregående år). God: Dårlig: Mangelfull: 90 % av slamproduksjonen siste tre år er disponert < 50 % av slamproduksjonen siste tre år er disponert Øvrig Deponering av slam: Kommunen skal også dokumentere om det er deponert slam i rapporteringsåret: God: Dårlig: Mangelfull: 0 % av årsproduksjonen av slam er deponert > 10 % av årsproduksjonen av slam siste år er deponert Øvrig Samlet vurdering slamhåndtering: God: 100 % av årets slamproduksjon overholder kvalitetsklasse III og > 90 % av slamproduksjonen siste tre år er disponert og 0 % av slamproduksjonen siste år er deponert Dårlig: < 90 % av årets slamproduksjon overholder kvalitetsklasse III eller < 50 % av slamproduksjonen siste tre år er disponert eller > 10 % av slamproduksjonen i rapporteringsåret er deponert Mangelfull: Øvrig

27 4.4 Overløpsutslipp fra avløpsnettet Krav til dokumentasjon av overløpsutslipp NB! Det er kun kommuner som har en eller flere større tettbebyggelser med krav gitt i kapittel 14 i Forurensningsloven som har krav til å dokumentere overløpsutslippene fra avløpsnettet. A: For kommuner som kun har mindre tettbebyggelser og dermed ikke krav til dokumentasjon skal fylle ut skjemaet slik: 1. Felt «Overløpsutslipp» i skjema Avløpstransport, settes blank 2. Felt «Metode/Ikke krav settes til Ikke krav til dokumentasjon Metoder for måling og beregning av overløpsutslipp B: Kommuner som har krav til dokumentasjon må angi hvilken metode som anvendes for å dokumentere utslippene: Overløpsutslipp fra hvert enkelt overløp måles eller beregnes og summeres for den kommunale avløpstjenesten for rapporteringsåret: Overløpsutslipp ved kraftig nedbør eller snøsmelting som følge av at kapasiteten for videreført avløpmengde overstiges. Overløpsutslipp som følge av tilstopping, helt eller delvis. Overløpsutslippene fra regnavløpsoverløp og nødoverløp på transportsystemet måles og/eller beregnes iht. til en av følgende metoder: 1: Tiden overløpene er i drift måles. Antall PE (BOF5) tilknyttet hvert overløp, må være kjent. %-andel av PE tilknyttet som går i overløp vurderes (100, 75, 50 eller 25 % ut fra rådende forhold). Beregning pr. overløp i PE: Timer overløp/år /(24*365)* PE tilknyttet * % andel PE som er tilknyttet som går i overløp 2: Det benyttes EDB-basert modell for beregning av utslipp fra overløp ved kraftig regn og snøsmelting 3: Tiden i overløp måles ikke, men anslås metodisk: Overløpsdrift ved driftsforstyrrelser (for eksempel tilstopping) registreres ved tilsynsbesøk. Dersom det er overløpsdrift ved tilsyn, anslås overløpstiden å være 50 % av tiden siden forrige tilsyn. Basert på dette overslaget pr. overløp, beregnes overløpsutslippet iht. metode Kombinasjoner av metoder, inkl. evt. andre metoder enn de som er beskrevet over som kommunen benytter 5: Overløpsutslippet er ikke stipulert pga manglende datagrunnlag. Gjelder hvis over 50 % av PE er tilknyttet overløp uten måling eller systematisk overvåking. Beregning av antall pe tilknyttet hvert overløp: En hovedforutsetning for beregningene uavhengig av hvilken metode som anvendes er å beregne antall pe i BOF5 som er tilknyttet det enkelte overløpet. Disse beregningene skal gjøres iht. Norsk Standard NS 9426 kapittel 4.2 og som er vist i dette kapittelet av brukerveiledningen under pkt. 2 Tilknytningsgrad til godkjent utslipp (se over).

28 Eksempel på beregning av overløpsutslipp mht. til de ulike metodene er vist i tabell 4.1. på neste side. Dersom kommunen ikke har data for å beregne pe iht. standarden, angi antall innbyggere som antall pe (1 innbygger = 1 pe) Dersom utslippet måles: Basisdata Beregninger Forklaring A. Spesifikk prod. pr. pe 60 g/pe,d 60 g/pe,d B. Konsentrasjon BOF5 100 mg/l 0,1 g/l B/1000 C. Utslippsmengde 1538 m3/år 4214 l/d C/365*1000 D. Beregnet utslipp gram 421 g/d C/365*1000*B/1000 E. Beregnet utslipp pe 7 Pe D/A Tabell 5: Eksempel på beregning av overløpsutslipp i antall pe Overløp (Nød/regnavløps - overløp) Tilknyttet PE (BOF5) Metode Driftstid Vurdert % utslipp Årsutslipp PE 1,2,3 eller 4 timer pr. år Andel av PE tilknyttet overløpet som går i overløp ved drift (Beregnet og/eller målt) Nødoverløp Nødoverløp Nødoverløp Nødoverløp Overløp Overløp Overløp Overløp Overløp Overløp Overløp Overløp Overløp Overløp Overløp SUM 1665 Eksempel beregning: Tilknyttet pe: 5000 Antall driftstimer pr. år: 2000 % pe tilknyttet til overløp som slippes ut når overløpet er i drift - vurdert middelverdi for året : 25 % Årsutslipp pe BOF5 : 5000*(2000/(24*365))*25% = 285 PE Omregning av ove rløpsutslipp fra kg tot P/år til PE: Dersom kommunen har målt overløpsutslippene i kg Tot P/år, beregner dere om til PE slik: Overløpsutslipp i kg P/år / 0,58 kg P/PE, år = PE

29 Vurdering av overløpsutslippet Beregnet overløpsutslipp i pe BOF5 skal vurderes i forhold til antall pe BOF5 som er tilknyttet det kommunale avløpsnettet. Beregning av tilknytning er gjort rede for i kapittel 10.2 Tilknytning til renseanlegg med godkjente utslipp. Utslipp fra overløp / Forurensningsproduksjon tilknyttet nettet*100 God: Beregnet overløpsutslipp < 5 % Dårlig: Beregnet overløpsutslipp > 15 % Mangelfull: Øvrig 4.5 Ledningsnettets kvalitet og funksjon Spillvannsnettes kvalitet og funksjon vurderes ut fra flere indikatorer: Antall kloakkstopper Omfang av kjelleroversvømmelser (der kommunen er kjent erstatningspliktig) Fornyelse av ledningsnettet Definisjon kloakkstopp: Tilstoppinger i nett og kummer som oppdages. Tilløp til stopper som enda ikke har medført skader, ulemper eller forurensning skal også medregnes. Definisjon kjelleroversvømmelser: Antall kjelleroversvømmelser (antall kjellere) med skade der kommunen har erkjent erstatningsansvar for skaden. Erstatningsansvaret er knyttet til om årsaken til oversvømmelsen ikke er huseiers eget ansvar, men feil eller uheldig utforming på det kommunale avløpsanlegget og/eller driftsforstyrrelser. Det skal angis det antall saker*kjellere som ble berørt og som ble avklart mht. ansvar med forsikringsselskapet i rapporteringsåret. Dvs. det vil være forskjell på antall skader i rapporteringsåret og det antallet som blir rapportert Litt mer utfyllende om angivelsen av lengde fornyet offentlig spillvannsnettet Sum meter spillvannsledninger som er fornyet ved utskifting og rehabilitering. Intensjonen med fornyelse er å betjene samme antall abonnenter med avløpsledning av bedre kvalitet tilsvarende ny (slik at ca. nye 100 år kan påregnes som levetid). For tellingen av fornyelse skal sum meter ledningsnett som er fornyet tas med, uavhengig om kostnaden er bokført som vedlikehold (driftsfinansiert) eller investering. Antall meter gammel ledning som er fjernet/satt ut av drift = Antall meter ledning fornyet; dvs. antall meter fornyet er uavhengig av hvor mange meter ledning som er lagt nytt. For ledningsanlegg som bygges ut over flere år, vil antall meter ledning som er tatt i bruk hvert år inngå i totalt antall meter ledning. Fornyelsen finner først sted det året den gamle ledningen fjernes/settes ut av drift, selv om dette kan være flere år etter at ledningsfornyelsen har startet. Endres ledningstrase for ny ledning pga. grunnforhold, ny bebyggelse m.m., så inngår ny ledningslengde i totallengden, mens den gamle ledningen som fjernes/utgår regnes som fornyelse. Vurderingskriterier: God: Antall kloakkstopper < 0,05 pr. km. ledning pr. år og kjelleroversvømmelser der kommunen er erstatningsansvarlig er < 0,10 pr innbygger pr. år Dårlig:

30 Fornyelsestaktene på ledningsnettet er < 0,5 % og antall kloakkstopper > 0,20 pr. km ledning pr. år eller kjelleroversvømmelser der kommunen er erstatningsansvarlig er > 0,30 pr innbygger pr. år Øvrig: Mangelfull Vi ser av vurderingskriteriene at kriteriene for god standard er uavhengig av fornyelsestakten på nettet. Kommuner som har ungt ledningsnett har ikke behov for å fornye ledningsnettet enda, dersom det ikke ut fra omfanget av kloakkstopper og kjelleroversvømmelser likevel er nødvendig å gjøre tiltak på relativt nytt nett. Vi registrerer også alderen på avløpsnettet som en indikator. Så langt ser det ikke ut til at høy gjennomsnittsalder er negativ for funksjonen mht. kloakkstopper og kjelleroversvømmelser.