Tilstandsvurdering av kommunale vann og avløpstjenester

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tilstandsvurdering av kommunale vann og avløpstjenester"

Transkript

1 Norsk Vann Informasjon Resultater 2010 Tilstandsvurdering av kommunale vann og avløpstjenester Foto: Nina Østergaard

2 Norsk Vanns tilstandsvurdering av VA-tjenestene Vurdering av 61 kommuner i 2010 Norsk Vann utgir årlig denne rapporten som beskriver tilstanden for de kommunale vann- og avløpstjenestene som har tatt i bruk Norsk Vanns måle- og vurderingsverktøy, bedreva. Verktøyet passer for både store og små kommuner. De 61 kommunene som tok i bruk verktøyet i 2010 representerer 2,64 millioner innbyggere, som utgjør 53,7 % av landets befolkning. Norsk Vanns ambisjon er at alle medlemskommunene skal ta i bruk verktøyet bedreva, som gir kommunene en vurdering av standarden på tjenestene samt grunnlag for å vurdere kostnadene i forhold til andre tilsvarende kommuner. Deltakerkommunene får dermed målt effekten av de tiltak som gjennomføres, og oppnår bedre beslutningsgrunnlag for prioritering av videre arbeid med utvikling av VA-tjenestene. En viktig suksessfaktor for en slik utvikling er at VA-ansvarlig i kommunen evner å formidle resultater og behov til kommunepolitikerne. Mange kommuner har gitt ansvaret for deler av tjenesteproduksjonen til interkommunale selskap. Norsk Vanns måle- og vurderingssystem vurderer tilstanden uavhengig av hvordan tjenesten blir produsert. Kommunene og deres selskaper får gjennom dette en mulighet til å vurdere alle ledd i produksjonskjeden, hvilket gir et godt grunnlag for mer dialog om målsettinger, resultater og felles prioriteringer. Resultatene i årets rapport gir grunnlag for optimisme. Tilstanden på vannforsyningen er god i mange kommuner og det er en klar positiv utvikling. Tilstanden på avløp er ikke så god, men det er en positiv utvikling å spore. Mange av kommunene med store utfordringer har også lave VA-gebyrer. Det betyr at det er fullt mulig å heve standarden opp på nivå med de beste og fortsatt ha et akseptabelt gebyrnivå. Vann - og avløpsinfrastrukturen 2 Resultater 2010

3 Ullensaker - årets kommune Ullensaker kommune har deltatt i Norsk Vanns tilstandsvurdering siden På vannforsyning hadde kommunen full score i 2008 og I 2010 var beregnet vanntap akkurat over 20 %, som gjorde at vurderingen ble mangelfull på dette kriteriet. På avløp har kommunen alle tre årene hatt fire kriterier i god. Litt for mange kloakkstopper på avløpsnettet gir vurdering mangelfull på avløpsnettet. Samlet sett er det allikevel Ullensaker som har det beste resultatet i 2010 og for de tre siste årene. Redaksjonen kontaktet derfor enhetsleder for vann, avløp, renovasjon og veg, Eivind Åsnes, for å få vite mer om VA-tjenestene i Ullensaker og hva det er som gjør kommunen så god. En viktig årsak til at vi har gode resultater er at vi har et ungt ledningsnett. Det har vært en storstilt utbygging av VA-infrastrukturen etter beslutningen om etablering av hovedflyplassen på Gardermoen. Det har vært en befolkningsvekst i kommunen på over 50 % etter at flyplassen åpnet, og regionen har fortsatt den største årlige befolkningsveksten i landet. Det er krevende med et så stort aktivitetsnivå, men vi har hatt stabil bemanning med høy realkompetanse som har taklet dette. Politikerne stiller også opp med midler til å gjøre nødvendige investeringer og tiltak. Vi opplever imidlertid at det blir mer og mer krevende å rekruttere og beholde medarbeiderne våre i et stadig strammere arbeidsmarked, forteller Eivind Åsnes. Med høyt tempo ligger det en risiko for at ting kan gå for fort og på bekostning av kvalitet. Vi har imidlertid et høyt fokus på kvalitet i alt vi gjør for å forebygge feil og kvalitetskostnader. Vi har god kontroll med kvaliteten på private stikkledninger gjennom at alle tilknytninger av stikkledninger skal være i kum. Denne praksisen ble innført på 60-tallet og vi har videreført dette. Vi er også nøye på at før det utstedes igangsettingstillatelse for nye boligfelt og næringsområder, skal VA-nettet være ferdigstilt som driftsklart. Vi har et veldig praksisnært kvalitetssystem. Alle prosedyrer og sjekklister for det vi skal gjøre er utarbeidet av dem som utfører de aktuelle arbeidsoperasjonene. Våre hovedutfordringer framover er knyttet til å legge til rette for den videre veksten. Betydelig nærings- og boligbygging samt utbygging av vegnettet, medfører behov for både nyanlegg, omlegging og kapasitetsutvidelser av ledningsnettet. Innen 5 år må kommunen ha bygd et nytt vannbehandlingsanlegg med Hurdalsjøen som kilde, som har en kostnad på mill.kr. I løpet av ca. 10 år må kommunen utvide Gardermoen avløpsrenseanlegg. Vi har også en del tekniske utfordringer knyttet til selvfallsledninger med lite fall (5 promille og mindre), områder med kvikkleire og områder med grunnvannsstand 2-3 meter over nivået på ledningsnettet. Fakta om Ullensaker kommune og VA-virksomheten: innbyggere og arbeidsplasser Areal 252,5 km2 Befolkningsvekst på over 50 % etter at Oslo Lufthavn Gardermoen (OSL) åpnet 97,9 % av befolkningen har kommunal vannforsyning og 91,7 % har kommunalt avløp 45 ansatte innenfor vann og avløp, hvorav 15 arbeider på vannbehandlingsanlegget og renseanleggene 377 km med kommunale vannledninger m3 i høydebasseng Hele vannforsyningen inklusive vannbehandlingsanlegg med fullrensing, kan driftes med aggregat Kommunen drifter det interkommunale vannverket UniVann som leverer vann til hele Ullensaker kommune og ca. 2/3 av Nannestad kommune 405 km med kommunale avløpsledninger fordelt på 276 km spillvann og 129 km overvann 68 kloakkpumpestasjoner Utstrakt bruk av lokal overvannshåndtering Kommunen har to avløpsrenseanlegg. Kløfta er et tradisjonelt renseanlegg med kjemisk felling av fosfor. Gardermoen renseanlegg som ble åpnet samtidig med flyplassen, er et kjemisk og biologisk renseanlegg og som i tillegg hygieniserer utløpsvannet med UV stråling. Anlegget tar også imot avløpet fra Nannestad kommune samt renser avisningskjemikaler (både fly og bane) for OSL Overflatevann fra mesteparten av Jessheim renses i en såkalt rensepark. Vannspeilet er på ca. 7 mål og et område på 4000 mål, hvorav 2000 mål er urbant, drenerer til renseparken Foto: Øystein Søbye Resultater

4 Vannforsyning - Standarden på kommunenes tjeneste i 2010 Innbyggere Kommune tilknyttet Hygienisk betryggende vann Bruksmessig Leverings- Alternativ Ledningsnettets tjenesten vannkvalitet stabilitet forsyning funksjon Vekting i kvalitetsindeks 40% 15% 15% 10% 20% Randaberg Klepp Elverum Sola Hvaler 3261 Moss Lier Oppegård Sandefjord Fredrikstad Stavanger Porsgrunn Ullensaker Asker Stjørdal Tromsø Kongsvinger Bærum Bergen Nesodden Suldal 2294 Arendal Oslo Drammen Trondheim Søgne 9800 Karmøy Aurskog-Høland Øyer 2638 Ringebu 2847 Østre Toten Narvik Molde Vågå 1858 Sula 7675 Grue 4000 Åseral 533 Sandnes Kristiansand Fjell Skien Nordre Land 2856 Ålesund Lardal 1500 Øystre Slidre 700 Rælingen Skedsmo Fet 8190 Våler i Hedmark 2280 Bykle 790 Lørenskog Ringerike Nord-Odal 972 Bamble Sarpsborg Odda 6528 Larvik Sørum Fusa 1040 Sør-Odal 6732 Harstad Resultater 2010

5 Vannforsyning - Standarden på kommunenes tjeneste i 2010 Vurderingskriterier for standard på vannforsyningen God: 100 % av innbyggerne tilknyttet den kommunale vannforsyningen har hygienisk betryggende drikkevann Vannforsyningen er beskyttet mot forurensning i kilde/nedbørfelt og gjennom vannbehandlingen og har dokumentert god hygienisk kvalitet 100 % av innbyggerne tilknyttet har god bruksmessig kvalitet. Kravene til ph og farge er tilfredsstilt Leveringsstabilitet: Ikke planlagte avbrudd i trykkvannsforsyningen er < 0,5 timer i snitt pr. innbygger pr. år og totale avbrudd er < 1,0 time i snitt 100 % av innbyggerne, som får vann fra vannverk > 1000 innbyggere, har gode alternative forsyningsmuligheter som kan levere i inntil 3 måneder Ledningsnettet: Beregnet vanntap er < 20 % av den totale vannmengden som er produsert og levert på distribusjonsnettet Dårlig: > 10 % av innbyggerne tilknyttet eller > 1000 personer har ikke hygienisk betryggende drikkevann. Beskyttelsen mot forurensninger i kilde, nedbørfelt og/eller vannbehandling er for dårlig og/eller det er målt tarmbakterier i flere prøver på nettet > 25 % av innbyggerne tilknyttet eller > 5000 personer har dårlig bruksmessig vannkvalitet. Kravene til ph og/eller farge overholdes stort sett ikke over året Leveringsstabilitet: Ikke planlagte avbrudd i trykkvannsforsyningen er > 1,0 time pr. innbygger i gjennomsnitt pr. år > 25 % av innbyggerne eller > 5000 personer, som får vann fra vannverk > 1000 innbyggere, har ingen alternativ forsyningsmulighet eller at den alternativ forsyningen har for dårlig kvalitet Ledningsnettet: < 0,5 % av det totale ledningsnettet blir fornyet i året (beregnet som gjennomsnittet for de siste tre årene) og beregnet vanntap er > 40 % eller antall lekkasjereparasjoner på nettet er > 0,10 pr. km, år Mangelfull: Alle andre forhold enn definert som God eller Dårlig Best standard på vannforsyningstjenesten i 2010 Randaberg, Klepp, Elverum, Sola og Hvaler kommune har fått vurdering god standard på alle fem vurderingskriteriene for vannforsyningstjenesten. Det er femte året Sola kommune oppnår full score. Randaberg og Klepp hadde også full score for 2009, som var det første året de deltok i tilstandsvurderingen. Disse tre kommunene får vann fra det interkommunale vannverket på Jæren, IVAR. Hvaler har forbedret sine resultater fra 2009; alternativ forsyningsmulighet er blitt etablert, leveringsstabiliteten til abonnentene er forbedret og vanntapet er blitt korrekt beregnet. Med relativt nytt ledningsnett er vanntapet bare 6 %! Hvaler kommune kjøper vann fra Fredrikstad kommunes vannverk, FREVAR. Elverum kommune deltar i tilstandsvurderingen for første gang i år og går rett til topps! Det er ti kommuner som bare har mangelfull standard på ett kriterium. I Moss, Lier, Oppegård, Sandefjord, Fredrikstad, Stavanger, Porsgrunn, Ullensaker og Asker kommuner er beregnet vanntap på nettet for høyt til å få full score. I Nesodden kommune er ikke den hygieniske barrieresikringen på alle vannverkene god nok enda. Vannkvaliteten og leveringsevnen er god, men det gjenstår utfordringer Forfallet i ledningsnettet må stoppes: - For store vanntap i private stikkledninger og kommunalt distribusjonsnett - Ledningsfornyelsen er fortsatt for liten i mange kommuner Sikkerhet og beredskap må styrkes: - Det gjenstår fortsatt kommuner som må bygge bedre og/eller flere hygieniske barrierer for å forhindre forurensing av drikkevannet - Mange kommuner har ikke etablert tilstrekkelige alternative forsyningsmuligheter som kan tas i bruk dersom hovedforsyningen skulle svikte Resultater

6 Vannforsyning - de største utfordringene Reduksjon av lekkasjetapet: Figuren over viser såkalt Ikke bokført vann i 2010 som er en indikator for omfang av vanntap på ledningsnettet. Ikke bokført vann er differansen mellom produsert vannmengde og mengde vann som er målt eller stipulert som forbruk for de ulike abonnentgrupper samt offentlig vannforbruk. Denne metoden gir en indikasjon på den totale lekkasjeandelen i kommunalt nett og private stikkledninger og anboringer. For husholdningsabonnenter og fritidsboliger der vannforbruket ikke er målt, er det for 2010 benyttet 150 liter pr. person og døgn i beregningen av forbruket, mot 180 l/p,d tidligere år. Denne endringen i stipuleringen av forbruk gjør at kommunene med lav vannmålerdekning har et noe høyere beregnet vanntap enn tidligere. 50 % av kommunene har beregnet vanntap på over 40 % (mot 40 % i 2009) og bare 10 % har beregnet vanntapet til mindre enn 20 % av total vannleveranse (mot 19 % i 2009). Da det bare er 30 % av kommunene som har en dekningsgrad på vannmålere for husholdningsabonnenter over 70 %, er det betydelig usikkerhet i beregningsgrunnlaget for vanntapet. Stipulering av vannforbruk for abonnenter uten vannmåler er en stor usikkerhetsfaktor, da reelt forbruk kan variere med type bebyggelse. Ikke alle kommuner ønsker å øke vannmålerandelen hos husholdningsabonnentene, så utfordringen for disse kommunene blir å framskaffe mer dokumentasjon på vannforbruk i ulike type boligområder for abonnenter uten vannmåler. Det har blitt mer fokus på lekkasjekontroll og ledningsfornyelse i mange kommuner, så vi må håpe at vanntapet går ned i årene som kommer. For de kommunene som har deltatt i resultatmålingene i regi av Norsk Vann i perioden , er det kun ett fåtall som har redusert lekkasjene. Både 2009 og 2010 var vintre med langvarige kuldeperioder, som kan ha medvirket til økning i vannlekkasjene. En hovedutfordring for kommunene er også lekkasjene på stikkledningsnettet som er privat. For å redusere det totale vanntapet, må også det private stikkledningsnettet fornyes. 6 Resultater 2010

7 Vannforsyning - de største utfordringene Ledningsfornyelse i 2010 Figuren over viser fornyelsen av kommunalt ledningsnett i 2010 og gjennomsnittet for siste tre år. Samlet gjennomsnittlig forfornyelse er på samme nivå i 2010 som i 2009, dersom vi ser bort fra de ni nye deltakerkommunene. 57 % av kommunene har en positiv utvikling mht. ledningsfornyelse, dvs. at ledningsfornyelsen i 2010 er høyere enn gjennomsnittet for siste tre år. I 2009 var det bare 40 % av kommunene som hadde positiv utvikling. Ledningsnettets gjennomsnittsalder Figuren over viser også gjennomsnittsalderen på ledningsnettet. Medianverdien er 30 år og alderen varierer fra 13 år i Hvaler til 55 år i Oslo. I utgangspunktet skulle vi forvente å finne en sammenheng med ledningsnettets alder og ledningsfornyelse. Kommuner med relativt nytt ledningsnett (< 20 år) bør ha mindre behov for å fornye nettet enn der alderen er høy. Vi ser av figuren at det ikke finnes en slik sammenheng. Dårlig kvalitet på datarapporteringen om ledningsnettets alder kan også være en medvirkende årsak til manglende sammenheng. Andel ledningsnett som er rapportert med ukjent alder er høy for en del av kommunene. Utvikling av ledningsfornyelse i perioden Figuren under viser totalt antall meter ledningsnett fornyet i forhold til totalt meter ledningsnett i deltakerkommunene i perioden Gjennomsnittlig fornyelse for alle kommunene er 0,86 % i 2010 og gjennomsnittet siste tre år ( ) er 0,83 %. Tendensen er at ledningsfornyelsen er svakt synkende. Dersom en kun vurderer utviklingen for kommuner som har deltatt i hele perioden er også tendensen den samme. Andelen mindre kommuner med relativt nytt ledningsnett har økt i perioden Dette fører til en viss nedgang i den totale ledningsfornyelsen, selv om antall ledningsmeter i disse kommunene slår lite ut i gjennomsnittet. Resultater

8 Vannforsyning - de største utfordringene Hygienisk betryggende drikkevann Tilstanden for deltakerkommunene er samlet sett god på dette området. Det første kriteriet er at tarmbakterier ikke skal være påvist i drikkevannet på de rutinemessige kontrollprøvene. I tillegg skal vannproduksjonsanleggene ha to uavhengige hygieniske barrierer i vannforsyningssystemet. Dette skal forhindre at ev. forurensninger når fram til abonnentene. Kommunene er ansvarlig for å utføre nødvendige risikoanalyser og faglige vurderinger for å bedømme hva som er nødvendige sikringstiltak. De siste årene er det utført betydelig forsknings- og utviklingsarbeid i Norge på hvordan drikkevannet må desinfiseres for å oppnå tilfredsstillende beskyttelse mot bakterier, virus og parasitter. Dette har bl.a. resultert i en veiledning fra Norsk Vann om optimal desinfeksjonspraksis. Figuren over viser standarden på vannforsyningen mht. hygienisk betryggende vann for perioden Vi ser at det er en positiv resultatutvikling. I 2010 var det bare 23 % av kommunene som har vurdert at de har behov for å styrke den hygieniske barrieresikringen ytterligere i forhold til dagens nivå. For defleste kommunene innebærer dette å investere i UV-desinfeksjon for å øke beskyttelsen mot ev. parasitter. Alternativ forsyning Figuren til høyre viser tilstanden mht. alternativ forsyning for deltakerkommunene i perioden Det er fortsatt mange kommuner som ikke har god nok kvalitet eller kapasitet på alternativ forsyning, men det er en positiv utvikling fra % av kommunene har nå god alternativ forsyning. Utbyggingskostnadene med å få etablert en god alternativ forsyning er ofte høye. De beste løsningene oppnås dersom det etableres samarbeid mellom nabokommuner, slik at kommunene gjensidig kan forsyne hverandre dersom det oppstår behov for alternativ forsyning. Dette kan være vanskelig å få til i mindre kommuner med lange avstander mellom vannverkene. Det var totalt innbyggere som fikk bedre sikkerhet i vannforsyningen fra 2009 til 2010 i deltakerkommunene. Fredrikstad og Hvaler kommuner med innbyggere kan nå forsynes fra Sarpsborg. Moss med innbyggere kan forsynes fra Fredrikstad. Det er også blitt etablert gjensidig forsyningsmulighet mellom Asker og Bærum Vannverk og Aurevann behandlingsanlegg, slik at innbyggere i Bærum kommunene har fått god alternativ forsyning. Det er fortsatt mange av de store bykommunene som har dårlig alternativ forsyning. Det er 2,49 mill. innbyggere som er tilknyttet vannforsyningen i deltakerkommunene og 1,17 millioner av disse har dårlig eller ingen alternativ forsyning ved utgangen av Resultater 2010

9 Vannforsyning - Selvkost og standard på tjenesten Selvkost er beregnet som kr/person tilknyttet. Personer tilknyttet er innbyggere tilknyttet + 25 % av antall fritidsinnbyggere som maksimalt kan være tilknyttet. Kommunene Vågå, Hvaler, Øystre Slidre, Øyer, Ringebu, Odda, Suldal, Åseral og Bykle har særlig mange fritidsinnbyggere. Kommuner som har * bak kommunenavnet har ikke beregnet økte kapitalkostnader for å oppnå god standard. De blå stolpene i figuren viser selvkost (totalkostnader) for vannforsyningstjenesten i kr/person tilknyttet og er grunnlaget for beregning av gebyrene. Over stolpene vises et kulepunkt som er standarden på kommunenes tjenester uttrykt med en kvalitetsindeks. For hvert av de fem vurderingskriteriene, som er vist i tabellen på side 4, gir God standard 4 poeng, Mangelfull standard 2 poeng og Dårlig standard eller manglende dokumentasjon 0 poeng. De fem kriteriene er vektet ulikt. Vekt-% er angitt i tabellen på side 4. Vektet poengtall for hvert kriterium summeres til en kvalitetsindeks. Dersom standarden er god på alle fem kriteriene, er kvalitetsindeksen 4. Selvkost består av kostnader til lønn, drift og vedlikehold samt kapitalkostnader. Mange kommuner har beregnet hvor mye selvkost vil øke dersom tiltak for å oppnå god standard ble utført i løpet av neste fireårsperiode. Figuren viser at kostnadsøkningen (oransje stolpe) vil variere mye fra kommune til kommune uavhengig av dagens kvalitetsindeks. Dessverre er det fortsatt mange kommuner som ikke utfører denne beregningen (kommunenavnet er merket med *). Eksempler: Arendal har kvalitetsindeks på 3,2. Kommunen mangler alternativ forsyning og har betydelig vanntap på ledningsnettet. Kommunen har beregnet at selvkost vil øke med 80 % for å oppnå god standard på alle kriteriene. Trondheim kommune har også kvalitetsindeks på 3,2 og har de samme manglene som Arendal. Trondheim har beregnet at selvkost kun vil øke med 10 % for å oppnå god standard. Den viktigste årsaken til forskjellen i selvkost er størrelsen på kommunen. Uavhengig av standard og effektivitet er de små kommunene dyrere, da det er få abonnenter å fordele kostnadene på. De største kommunene skal normalt sett ligge til venstre i figuren og de minste kommunene til høyre. Det er likevel mindre kostnadsforskjeller mellom store og mellomstore kommuner enn det en skulle forvente. Bergen har høyere selvkost enn de øvrige store kommunene da ledningsfornyelsen i hovedsak føres som driftskostnader. Når kommunene blir veldig små, dvs. de forsyner færre enn 5000 personer, øker enhetskostnadene vesentlig. Kommuner som i tillegg har bygget ut infrastruktur for hytter og reiselivsnæring får enda større enhetskostnader. De har bygd ut stor kapasitet for å kunne levere nok vann i turistsesongene, men gjennomsnittlig utnyttelse er lav. Resultater

10 Avløpstjenesten - Standarden på kommunenes tjeneste i 2010 Innbyggere Tilknytning Kvalitet Utslipp fra Ledningsnettets Kommune tilknyttet Overholdelse av gjeldende rensekrav godkjente og bruk overløp funksjon tjenesten utslipp* av slam på nettet Vekting i kvalitetsindeks 40% 10% 10% 20% Bamble Larvik Øyer 2520 Østre Toten 8979 Ringebu 2870 Lardal 1070 Bærum Sandefjord Asker Ullensaker Arendal Fusa 1907 Søgne 8644 Ringerike Moss Øystre Slidre 1241 Kristiansand Sula 6500 Oppegård Oslo Skedsmo Porsgrunn Elverum Kongsvinger Nord-Odal 2765 Fredrikstad Hvaler 3438 Rælingen Sørum Lørenskog Sarpsborg Bergen Trondheim Aurskog-Høland 8954 Molde Harstad Suldal 2987 Våler i Hedmark 2238 Nordre Land 3392 Fet 7854 Åseral 590 Vågå 2925 Tromsø Stjørdal Skien Nesodden Randaberg 8849 Karmøy Ålesund Narvik Sør-Odal 2928 Stavanger Klepp Sola Sandnes Lier Drammen Odda 6553 Grue 2195 *) Krav som må oppfylles innen Tilknytning av innbyggere i kommunale rensedistrikt til renseanlegg med godkjent renseprosess 10 Resultater 2010

11 Avløp - Standarden på kommunenes tjeneste i 2010 Vurderingskriterier for standard på avløpstjenesten God: 100 % av innbyggerne tilknyttet den kommunale avløpstjenesten er tilknyttet renseanlegg som overholdt alle gjeldende rensekrav i 2010 > 98 % av innbyggerne i rensedistriktene er tilknyttet spillvannsnettet og blir renset i renseanlegg med riktig type renseprosess iht. krav som kommunen må oppfylle senest innen 2014 > 90 % av årsproduksjonen av slam er disponert i snitt siste tre år og 100 % av årets slamproduksjon tilfredsstiller minst kvalitetsklasse III i gjødselvareforskriften < 5 % av forurensingsproduksjonen tilknyttet avløpsnettet målt som BOF pe, slippes ut i regnvannsoverløp og nødoverløp på nettet Antall kloakkstopper er < 0,05 pr. km ledning pr. år og antall kjelleroversvømmelser er < 0,10 pr innbygger tilknyttet pr. år. Kun kjelleroversvømmelser der kommunen er erstatningspliktig inngår i antallet Dårlig: > 10 % av innbyggerne tilknyttet eller > 1000 innbyggere er tilknyttet renseanlegg som ikke overholder gjeldende rensekrav i 2010 < 95 % av innbyggerne i rensedistriktene er tilknyttet spillvannsnettet og renseanlegg med riktig type renseprosess iht. krav som kommunen må oppfylles senest innen 2014 < 50 % av årsproduksjonen av slam er disponert i snitt siste tre år og < 90 % av slammet tilfredsstiller kvalitetsklasse III eller at > 10 % av årsproduksjonen er deponert > 15 % av forurensingsproduksjonen tilknyttet avløpsnettet målt som BOF pe, slippes ut i regnvannsoverløp og nødoverløp på nettet Ledningsnettet: < 0,5 % av det totale ledningsnettet blir fornyet i året (beregnet som gjennomsnittet for de siste tre årene) og antall kloakkstopper er > 0,20 pr. km, år eller antall kjelleroversvømmelser er > 0,30 pr 1000 innbygger, år Mangelfull: Alle andre forhold enn definert som God eller Dårlig Hvis data mangler, gis vurdering Dårlig. Hvis det ikke er stilt krav, gis vurdering God Best standard på avløpstjenesten i 2010 Bamble, Larvik, Øyer, Østre Toten, Ringebu og Lardal kommuner har fått vurdering god standard på alle fem vurderingskriteriene for avløpstjenesten. Øyer og Larvik hadde også fullt score i Østre Toten, Ringebu og Lardal kommune er første års deltakere og dokumenterer at de har alt på stell! Bamble har knyttet til 1 % flere av innbyggerne til renseanlegg siden 2009, som var det siste som skulle til for å få vurdering god på alt. Det er seks kommuner som bare har mangelfull standard på ett kriterium. Dette er Bærum, Asker, Sandefjord, Ullensaker, Arendal og Øystre Slidre. Ullensaker og Bærum hadde litt for mange kloakkstopper til å få vurdering god. Asker og Sandefjord har for mange kjelleroversvømmelser. Arendal må halvere overløpsutslippene fra spillvannsnettet og Østre Slidre må få bedre overholdelse av rensekravene. Standarden på avløpstjenesten må bli bedre! Manglende overholdelse av rensekrav: - De eldre renseanleggene forfaller. Krav om biologisk rensing, som utløses ved utvidelser eller fornyelser av mange renseanlegg, kan være medvirkende årsak til manglende fornyelse - Overbelastede renseanlegg pga. store mengder fremmedvann i avløpsnettet Kystkommunenes utbygging av renseanlegg gjenstår: - Det har tatt tid å få avklart kravene med forurensningsmyndighetene for de større utslippene med tilhørende forlengede frister - Krevende oppgave å gjennomføre for alle små kommuner som selv er forurensningsmyndighet Avløpsnettet forfaller: - Manglende fornyelse og separering av fellessystem (spillvann og overvann i samme ledning) - Manglende dokumentasjon av utslipp og tap fra avløpsnettet - Kapasitets- og tilstandsutfordringene øker ytterligere pga. klimaendringene Resultater

12 Avløpstjenesten - de største utfordringene Overholdelse av rensekrav Resultatutviklingen mht. overholdelse av rensekrav har vært negativ for deltakerkommunene i perioden 2003 til De siste to årene er det en viss resultatforbedring, selv om det fortsatt er over 34 % av kommunene som har dårlig overholdelse av rensekravene i % av kommunene har mangelfull overholdelse og 41 % har god overholdelse av rensekravene. Det er over innbyggere tilknyttet avløpstjenesten i kommunene med dårlig overholdelse av rensekrav og som utgjør 25 % av totalt antall innbyggere som er tilknyttet avløpstjenesten i deltakerkommunene. Ca. 1 million innbyggere er tilknyttet renseanlegg med mangelfull overholdelse av rensekravene og som utgjør 43 %, og resterende innbyggere (31 %) er tilknyttet renseanlegg med god overholdelse av rensekravene. Dette betyr at det er de største renseanleggene som har størst problemer med overholdelsen av rensekravene. 12 Resultater 2010

13 Avløpstjenesten - de største utfordringene Tilknytningsgrad til godkjente utslipp Kommunene har iht. forurensningsforskriften krav om å rense avløpsvannet fra tettbebyggelsene i kommunen. Krav til rensing varierer med utslippets størrelse, om utslippet er til åpne sjøområder og fjorder eller til innlandsvassdrag som er mer følsomme for forurensninger. I vurderingskriteriet tilknytningsgrad til godkjent utslipp, vurderes status mht. tilknytning av innbyggere bosatt i tettbebyggelsene til kommunalt avløpsnett, samt om avløpsvannet blir renset i renseanlegg som har riktig renseprosess. Vi vurderer status i forhold til krav til renseprosess som må tilfredsstilles innen gjeldende økonomiplanperiode, dvs. i løpet av Figuren foran viser utviklingen av tilknytningsstatus for perioden Vi ser av figuren at det er en klar resultatforbedring i 2010 sammenlignet med 2008 og % av kommunene hadde i 2010 vurdering god mht. tilknytning til godkjente utslipp og har 73 % av de totalt 2,42 millioner innbyggerne som er tilknyttet avløpstjenesten i deltakerkommunene. Kommuner med vurdering dårlig har tilknyttet 22 % av innbyggerne og kommuner med vurdering mangelfull 5 %. Det er spesielt kystkommunene som har lav tilknytningsgrad til godkjente utslipp, da det fortsatt gjenstår utbygging av renseanlegg fram til Forurensingsforskriftens generelle frist er at utbyggingen av renseanlegg med riktig renseprosess skal være gjennomført innen Tromsø kommune kom i mål med sin utbygging av renseanlegg i 2009, så kommunen har for første gang fått vurdering god på dette kriteriet i Utslipp fra overløp på avløpsnettet Alle kommuner som har utslipp fra større tettbebyggelser, har iht. forurensningsforskriften krav til å dokumentere utslipp fra overløp på avløpsnettet. Dette er utslipp fra regnvannsoverløp i fellesledninger for spillvann og overvann samt fra nødoverløp i pumpestasjoner. Krav til dokumentasjon av tiden overløpene er i drift, trådte i kraft fra og med Vi ser av resultatene fra perioden at det er en klar økning i andel kommuner som dokumenterer overløpsutslippene i 2009 og I 2010 er det 56 % av kommunene som kan dokumentere at utslipp fra overløp på nettet utgjør mindre enn 5 % av forurensningsproduksjonen som er tilknyttet spillvannsnettet, som iht. Norsk Vanns vurderingskriterier gir vurdering god. 2 kommuner (3 %) dokumenterer at overløputslippet er mellom 5 og 10 %, som gir vurdering mangelfull. De øvrige kommunene mangler dokumentasjon på overløpsutslippene. Det er kun krav om registrering av tiden overløpene er i drift. Ut fra dette må kommunen modellere og beregne seg fram til utslippsmengden. Resultater

14 Avløpstjenesten - de største utfordringene Ledningsfornyelse i 2010 Figuren over viser ledningsfornyelsen i deltakerkommunene i 2010 samt gjennomsnittlig ledningsfornyelse pr. år siste tre år. 29 av kommunene (49 %) hadde en større fornyelse i 2010 enn gjennomsnittet siste tre år, dvs. fornyelsestakten har en positiv utvikling. Dette er en større andel enn det var i I de øvrige kommunene (51 %) er fornyelsestakten lik eller avtagende. Vi ser av figuren at det kun er 11 av de 59 kommunene (18 %) som har en gjennomsnittlig fornyelse på 1 % eller mer, noe som antas å være en nødvendig fornyelsestakt for de fleste, bortsett fra kommunene med mye nytt ledningsnett. Utvikling av ledningsfornyelsen i perioden Figuren under viser totalt antall meter ledningsnett fornyet i forhold til totalt meter ledningsnett i deltakerkommunene i perioden Gjennomsnittlig fornyelse for alle kommunene er 0,81 % i 2010 og gjennomsnittet siste tre år ( ) er 0,73 %. (Fornyelsestakten på vann er til sammenligning 0,86/0,83 %). Den høyeste fornyelsestakten ble dokumentert i 2006 med 0,98 % fornyelse i gjennomsnitt siste tre år. I årene etter dette har ledningsfornyelsen vært fallende mot 0,73 % i Spillvannsnettets alder Figuren viser også hva gjennomsnittsalderen på spillvannsnettet er i kommunene. Alderen varierer fra 11 til 51 år. Det er en viss sammenheng mellom alder og omfang av ledningsfornyelse. Mål om separering av fellesledninger til separate spillvannsog overvannsledninger er sannsynligvis det viktigste prioriteringsgrunnlaget for fornyelsen av spillvannsnettet. Datagrunnlaget viser at kommuner med mye fellesledninger har høyere fornyelsestakt enn de øvrige. Kommuner med relativt nytt ledningsnett kan også ha behov for betydelige fornyelser pga. for dårlig kvalitet på nettet. 14 Resultater 2010

15 Avløpstjenesten - Selvkost og standard på tjenesten Selvkost er beregnet som kr/person tilknyttet, der personer er innbyggere tilknyttet + 25 % av antall fritidsinnbyggere som maksimalt kan være tilknyttet. Kommunene Vågå, Hvaler, Øystre Slidre, Øyer, Ringebu, Odda, Suldal og Åseral kommuner har særlig mange fritidsinnbyggere. Kommuner som har * etter navnet har ikke beregnet økte kapitalkostnader for å oppnå god standard. ** Ålesund har i hovedsak krav til enkel mekanisk rensing og primærrensing (lys blå farge), men har også et renseanlegg med fosforrensing der 32 % av innbyggerne er tilknyttet. De blå stolpene i figuren viser selvkost (totalkostnader) i kr/person tilknyttet, som er grunnlaget for beregningen av gebyrene. Over stolpene vises et kulepunkt som er standarden på kommunenes tjenester uttrykt med en kvalitetsindeks. For hvert av de fem vurderingskriteriene, som er vist i tabellen på side 10, gir God standard 4 poeng, Mangelfull standard 2 poeng og Dårlig standard eller manglende dokumentasjon 0 poeng. De fem kriteriene er vektet ulikt, vekt-% er angitt i tabellen på side 10. Vektet poengtall for hvert kriterium summeres til en kvalitetsindeks. Dersom standarden er god på alle fem kriteriene er kvalitetsindeksen 4. Selvkost består av kostnader til lønn, drift og vedlikehold samt kapitalkostnader. Mange kommuner har beregnet hvor mye selvkost vil øke dersom tiltak for å oppnå god standard ble utført i løpet av neste fireårsperioden. Figuren viser at kostnadsøkningen (oransje stolpe) vil variere mye fra kommune til kommune uavhengig av dagens kvalitetsindeks. Dessverre er det fortsatt mange kommuner som ikke utfører denne beregningen (kommunenavnet er merket med *). Til forskjell fra vannforsyning, der det er samme krav til drikkevannskvalitet over hele landet, er det svært ulike krav til avløpsrensing. Av blåfargen på stolpene for selvkost vises hvor omfattende rensekrav kommunen har. Lys blå farge er krav til enkel mekanisk rensing, mellomblå farge er i tillegg krav til rensing av organisk stoff, og kommuner med mørk blå farge har krav til rensing av fosfor. Noen kommuner med mørk blå farge har både krav til rensing av fosfor, organisk stoff og/eller nitrogen. I gjennomsnitt for alle kommunene utgjør kostnadene med transport av avløpsvannet 60 % av selvkost og avløpsrensing 40 %. For kommuner som ikke har krav til fosforrensing utgjør andelen rensing ca. 30 % og for kommuner med fosforrensing 45 % av selvkost. Uavhengig av standard og effektivitet er de små kommunene dyrere enn de store, da det er få abonnenter å fordele kostnadene på. De største kommunene skal normalt sett ligge til venstre i figuren og de minste kommunene til høyre. En annen viktig faktor er interkommunalt samarbeid om avløpsrensing. Vi ser av figuren at for eksempel Asker kommune ( innbyggere tilknyttet) har samme nivå på kostnadene som Oslo innbyggere fra Oslo, Asker, Bærum, Røyken og Nesodden får avløpsvannet renset på VEAS for fosfor, organisk stoff og nitrogen. Stordriftsfordelene gjør at kostnadene ligger på samme nivå som kommuner som har enkel mekanisk rensing av avløpsvannet. Resultater

16 Prisen til abonnentene * Kommuner som kun har registrert data for vannforsyning Store forskjeller i vann- og avløpsgebyrene Da kostnadene med produksjon av VA-tjenester varierer mye fra kommune til kommune, varierer årsgebyrene som abonnentene betaler tilsvarende. Figuren over viser hva en standard husholdningsabonnent betaler i årsgebyr pr. år for VA-tjenestene, inklusive merverdiavgift. Gebyrene er korrigert for ev. over- eller underdekning på selvkost for å gjøre tallene sammenlignbare. Sum korrigerte årsgebyrer varierer fra til kr/år med middelverdi på kr/år. For innbyggerne i de fleste kommunene er vann- og avløpstjenesten billig. VA-gebyrene er imidlertid høye i de mindre kommunene. For eksempel betaler innbyggerne i Lardal og Øystre Slidre kommuner fem ganger så mye som innbyggerne i Sola og Molde. Standarden på tjenesten forklarer noen av forskjellene i gebyrer, men det er kommunens størrelse med få innbyggere å fordele kostnadene på, som er hovedforklaringen på forskjellene i gebyrer. Sola kommune som deltar i interkommunalt samarbeid om både vannproduksjon og avløpsrensing har dessuten en ekstra stordriftsfordel i forhold til de andre kommunene. Forskjellene i gebyrer for standardboligen er større enn forskjellene i selvkost. Dette kan bety at kommunenes gebyrmodeller, som angir fordeling av kostnadene mellom de ulike abonnentgruppene: husholdning, fritidsbebyggelse og næring, gir en annen fordeling av kostnadene enn gjennomsnittskostnaden i kr/person tilknyttet. 16 Resultater 2010

17 Vann- og avløpstjenestene er billige En norsk husstand betaler i dag om lag kr i gebyr for «nettleie» og forbruk av vann og avløp, dersom vi tar gjennomsnittet for hele landet. Til sammenligning betaler den om lag kr for «nettleie» og forbruk av strøm. Vann i springen er belagt med 25 % moms. Vann på flaske kjøpt i butikken er belagt med bare 14 % moms, såkalt matmoms. Drikkevann i springen koster deg ca. 10 øre pr. liter. Vann på flaske koster deg fra 15 kr og oppover pr. liter. Det er dokumentert at vannet i springen i Norge har minst like god kvalitet som flaskevannet. For denne prisen får alle vann i kranen med god kvalitet 365 dager i året. Kommunen har ansvaret for at avløpsvannet tas imot og behandles tilstrekkelig, slik at vi skal ha rene vassdrag og sjøområder. Vi må derfor kunne si at vann- og avløpstjenestene er billige sammenlignet med andre infrastrukturtjenester, og at kommunene kan foreta nødvendige oppgraderinger av tjenestene uten at dette fører til urimelige kostnader for abonnentene. Prisen som abonnentene betaler går med til å dekke kommunens kostnader med utbygging av nødvendig infrastruktur (32 %), drift, vedlikehold og fornyelse av VA-anleggene (47 %), statlige forbruksavgifter, tilsyns- og saksbehandlingsgebyrer (1 %) samt merverdiavgift (20 %). FAKTA OM VANN- OG AVLØPSSEKTOREN I NORGE Vann og avløp er definert som såkalt kritisk infrastruktur i samfunnet. Her sorterer sektoren under Justisdepartementet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Vann er menneskets viktigste næringsmiddel. Hver dag bruker hver av oss rundt 10 liter vann til drikke og matlaging. Kvaliteten på drikkevannet er underlagt Helse- og omsorgsdepartementet og reglene i drikkevannsforskriften. Mattilsynet er godkjenningsmyndighet og fører tilsyn med vannverkene Avløpshåndteringen er underlagt strenge miljøkrav iht. forurensingsloven og forurensningsforskriften. Det er Miljøverndepartementet som er overordnet myndighet, med Klima- og forurensningsdirektoratet som fagdirektorat. Fylkesmannen er forurensningsmyndighet for de 400 største avløpsanleggene, mens kommunen er myndighet for de øvrige anleggene og for avløpsanlegg i spredt bebyggelse Slam fra avløpsrensing går i stor skala tilbake til naturen som gjødsel i landbruket og på grøntarealer. Lukt og smittestoffer skal være fjernet og miljøgifter skal være redusert til et minimum. Gjødselvareforskriften regulerer dette. Landbruks- og matdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Miljøverndepartementet er overordnet myndighet, mens Mattilsynet er tilsynsmyndighet I Norge ligger det ca km med ledninger for transport av vann, avløp og overvann. Hvis Norge skulle bygge sin infrastruktur for vann og avløp på nytt, ville det koste rundt 500 milliarder kroner For å holde tritt med skader og forfall, bør mer enn 1 % av ledningene fornyes hvert år. I dag er fornyelsestakten på kun 0,5 % for avløp og 0,7 % for vann i snitt for alle landets kommuner. I praksis betyr dette at vi i dag sender en stor regning på vedlikehold til neste generasjon Foto: ScandinavianStockPhoto Resultater

18 Øk nytteverdien av dataene bli brukere av BedreVA Tilstandsvurdering - Riktig standard - God service - Kostnadseffektiv Omdømme - Vis at du er godoppnå tillit! Intern analyserapport med vurdering av kostnadsdrivere og kostnadseffektivitet I den interne analyserapporten benyttes KOSTRAs regnskapsdata og selvkostkalkylene til å sammenligne kostnader mellom kommunene på funksjonsnivå. Vi sammenligner kostnadene med produksjon av vann, distribusjon av vann, rensing av avløpsvann og transport av avløpsvann. Dette krever presisjon i regnskapsføringen i alle ledd av verdikjeden, inkl. de interkommunale selskapene som produserer en stor del av kommunenes VA-tjenester. Alle kommunene og selskapene må legge ned litt arbeid i tilrettelegging for korrekt regnskapsføring med korrekt fordeling av kostnader mellom funksjonene og på riktige kostnadsarter. Først når dette er på plass, er kvalitetsmessig sammenligning av kostnader med andre mulig. Alle kommuner må rapportere data fra VA-virksomhetene til de statlige registrene KOSTRA og MATS (Mattilsynets rapporteringsportal). Norsk Vann samarbeider med SSB og Folkehelseinstituttet for å kunne importere data til BedreVA som kommunene alt har rapportert. Erfaringene med rapportering og data-kvalitet drøftes årlig i KOSTRAs VAR-gruppe og danner grunnlag for kontinuerlig forbedring av utvalg av basisdata, definisjoner og brukermanualer. Vi har stor tro på at aktiv bruk av dataene som rapporteres til statlige registre av kommunene, som vi gjør i BedreVA, er et svært viktig for å øke kvaliteten på dataene og nytteverdien med rapporteringen for både stat og kommuner. Kartet på neste side viser hvor i landet dagens 61 deltakerkommuner er lokalisert. Det er interessant for nabokommuner å sammenligne resultater og prisnivå med hverandre. Til dere som ennå ikke er med: Heng dere på naboen og ta opp konkurransen om ßå bli best! Det er mulig å starte enkelt og øke omfanget etter hvert Det er mulig å starte opp enkelt ved å delta på såkalt nivå 1. Da brukes i hovedsak de dataene som alle kommuner må rapportere til KOSTRA og MATS (Mattilsynets rapporteringsportal), men med noen få tilleggsdata for å få et komplett bilde av standarden på tjenesten. På nivå 2 må det i tillegg rapporteres en del data på økonomi og det er viktig å kvalitetssikre regnskapsdataene. For deltakerne på nivå 2 lages det, i tillegg til denne rapporten, en intern analyserapport med sammenligning av kostnader, både totalkostnader og driftskostnader. Deltakelse på nivå 2 er viktig for å dokumentere virksomhetens kostnadseffektivitet. Utfordringer med sammenligning mellom kommuner Det er en krevende oppgave å sammenligne kommunale VA-tjenester, og særlig kostnadene. Kommunene er veldig forskjellige, og kvaliteten på tjenestene er forskjellig. Likevel er det nyttig å arbeide videre med å styrke kvaliteten på regnskapsdataene som grunnlag for å sammenligne kostnadseffektiviteten. Vi skylder abonnentene å ha stor kostnadsbevissthet, siden de er prisgitt kommunene som leverandører. I den interne rapporten analyserer vi kostnadsdrivere for å sette fokus på hvilke tiltak som kan gjøres for å øke effektiviteten. Kommunene og VA-sektoren samlet må også dokumentere at vi følger regelverket for selvkost, dvs. at det kun er kostnader med produksjon av VA-tjenestene som inngår i grunnlaget for beregning av gebyrer. Sammenligning av kostnadene med andre tilsvarende kommuner, er den eneste måten å ha en viss kostnadskontroll i et monopolmarked. Energidata Kommunal vann- og avløpssektor har et energiforbruk på ca. 1 TWh, hvorav kjøpt strøm utgjør det meste. Det er et potensial for energieffektivisering på ca. 20 % og et produksjonspotensial innen fornybar energi på over 1 TWh. I 2010 startet vi opp med rapportering av data om energiforbruk og energikostnader som en del av datagrunnlaget i BedreVA. Vi ønsker på sikt å utvide måle- og vurderingssystemet til også å omfatte kommunenes energieffektivitet, slik at vi kan måle og dokumentere resultatutviklingen etter hvert som flere kommuner gjør tiltak på dette viktige området. 18 Resultater 2010

19 Samle landet til ett rike Vi har nå fått med et stort mangfold av kommuner, og alle kommuner som deltar vil ha flere tilsvarende kommuner å sammenligne seg med. Nytteverdien øker imidlertid med antallet deltakerkommuner i de ulike kategorier. Vi har store og små innlandskommuner, som har strenge rensekrav på avløpsvannet, og vi har store og små kystkommuner med enklere rensekrav. Vi har også mange reiselivskommuner med. Dette er en kategori kommuner med spesiell kostnadsstruktur. De har investert i stor kapasitet på VA-anleggene for å takle toppene i turistsesongene, men gjennomsnittlig belastning over året er lav. Det begynner å bli noen klynger av deltakerkommuner i flere av fylkene, mens andre fylker er uten deltakere. Akershus-kommunene leder an med 11 av 22 kommuner. Kartgrunnlag: Statens kartverk (cc-by-sa-3.0). Deltakerkommuner i 2010 Kommuner som har deltatt tidligere Fylkesvis deltakelse antall kommuner: 2010 Tidligere Finnmark: 0 0 Troms: 2 0 Nordland: 1 0 Nord Trøndelag: 1 1 Sør Trøndelag: 1 1 Møre- og Romsdal: 3 0 Sogn- og Fjordane: 0 0 Hordaland: 4 0 Rogaland: 7 0 Vest-Agder: 3 0 Aust-Agder: 2 0 Telemark: 3 0 Vestfold: 3 1 Buskerud: 3 3 Oppland: 6 0 Hedmark: 6 1 Oslo: 1 0 Akershus: 11 1 Østfold Resultater

20 Direktøren i Norsk Vann har ordet Av Einar Melheim Den største utfordringen i VA-sektoren er mangel på synlighet og god kommunikasjon. Hvis vi ikke når fram med et klart og tydelig budskap til våre kunder og politikere, vil vi heller ikke makte å løse utfordringene knyttet til rekruttering, kompetanse og fornyelse. bedreva er det beste verktøyet for tilstandsvurdering og kommunikasjon i VA-sektoren. VA-virksomheter som ønsker å presentere et objektivt og dokumenterbart bilde av standarden på tjenesten kommer ikke utenom bedreva. Verktøyet er også velegnet i hovedplanarbeidet. Når vi inviterer folkevalgte til å gjøre vedtak om den framtidige standarden på VA-tjenestene, må vurderingene baseres på en beskrivelse av nåværende tilstand og en beregning av gebyrøkning som følge av utbygging og fornyelse. For Norsk Vann som organisasjon er bedreva og tilstandsrapporteringen svært nyttig. Resultatene gir oss et bedre grunnlag for å kommunisere sektorens utfordringer med sentrale myndigheter og gir et godt grunnlag for prioritering av arbeidet i fagkomiteer og prosjektsystemet. bedreva er utviklet gjennom systematisk arbeid i 10 år. Pionerene som har gått opp løypa med stor innsats og kompetanse fortjener honnør. Verktøyet er blitt så bra at det bør tas i bruk av flere enn de 61 kommunene som deltok i år. Resultatene for 2010 viser at standarden på VAtjenestene fortsatt er for ujevn. Spesielt innen avløpstjenesten er det store utfordringer og til dels en negativ utvikling. På lengre sikt er jeg imidlertid ikke bekymret for utviklingen i de kommunene som deltar i bedreva. De fleste av disse kommunene har et bevisst forhold til kvaliteten på tjenestene og har konkrete planer for å ta tak i utfordringene. Jeg er mer bekymret for de kommunene som ikke kan dokumentere tilstanden på VA-tjenestene og heller ikke kommuniserer dette med sine kunder og folkevalgte. Om rapporten Denne rapporten er utarbeidet av Kinei AS ved May Rostad på oppdrag fra Norsk Vann. En redaksjonsgruppe bestående av Monica Fredvik, Kristiansand kommune, Bjarte Koppen, Molde Vann og Avløp KF, Kristian Dalen, Våler kommune i Hedmark og Øivind Ryenbakken, Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten har bidratt med verdifulle innspill til innholdet. Data fra KOSTRA er tilrettelagt og levert av Statistisk sentralbyrå, og data fra MATS er tilrettelagt og levert av Folkehelseinstituttet. Kommuneforlaget AS har driftet databasen bedreva som benyttes av kommunene ved innrapportering, databehandling og uttak av resultatrapporter. Paxdesign Nina Østergaard har stått for grafisk tilrettelegging av rapporten. Norsk Vanns prosjektleder har vært Ole Lien. ISSN (trykt utgave) ISSN (elektronisk utgave) Norsk Vann BA er vann- og avløpsverkene sin interesseorganisasjon. Norsk Vann arbeider for samarbeid og bærekraftig utvikling i norsk VA-sektor. Norsk Vann eies av kommuner, VA-selskaper, og driftsassistanser. Våre andelseiere representerer 360 kommuner og over 95 % av Norges befolkning. Leverandører og rådgivere kan også bli medlemmer. På våre hjemmesider kan du finne flere opplysninger om medlemskap og holde deg oppdatert om regelverk og alt som skjer innen vann- og avløpssektoren. Norsk Vann BA Vangsvegen 143, 2321 Hamar Tlf: E-post:

Benchmarking i Norge med

Benchmarking i Norge med Benchmarking i Norge med 1 Av Ole Lien, Norsk Vann Hva er? (1) BedreVA er kommunenes og Norsk Vanns system for å dokumentere tilstand og kostnader på VAtjenestene et verktøy for målrettet utvikling BedreVA

Detaljer

Avløp 2014. Foreløpige resultater fra bedrevann Gjennomgang møte 11.6.2015 Grunnlag for kvalitetssikring

Avløp 2014. Foreløpige resultater fra bedrevann Gjennomgang møte 11.6.2015 Grunnlag for kvalitetssikring Avløp 2014 Foreløpige resultater fra bedrevann Gjennomgang møte 11.6.2015 Grunnlag for kvalitetssikring Kinei AS Munstersvei 6, 3610 Kongsberg www.kinei.no Tilstandsvurdering og kostnader 2014 Innbyggere

Detaljer

Vannforsyning 2014. Foreløpige resultater fra bedrevann Gjennomgang i møte 11-6-2015 Grunnlag for kvalitetssikring

Vannforsyning 2014. Foreløpige resultater fra bedrevann Gjennomgang i møte 11-6-2015 Grunnlag for kvalitetssikring Vannforsyning 2014 Foreløpige resultater fra bedrevann Gjennomgang i møte 11-6-2015 Grunnlag for kvalitetssikring Kinei AS Munstersvei 6, 3610 Kongsberg www.kinei.no Tilstandsvurdering og kostnader vann

Detaljer

Tilstandsvurdering av kommunale vann og avløpstjenester

Tilstandsvurdering av kommunale vann og avløpstjenester Norsk Vann Informasjon Resultater 2012 Tilstandsvurdering av kommunale vann og avløpstjenester www.bedreva.no Foto: Nina Østergaard Norsk Vanns tilstandsvurdering av VA-tjenestene Vurdering av 69 kommuner

Detaljer

Tilstandsvurdering av kommunale vann og avløpstjenester

Tilstandsvurdering av kommunale vann og avløpstjenester Norsk Vann Informasjon Resultater 2011 Tilstandsvurdering av kommunale vann og avløpstjenester www.bedreva.no Foto: Nina Østergaard Norsk Vanns tilstandsvurdering av VA-tjenestene Vurdering av 69 kommuner

Detaljer

Tilstandsvurdering av kommunale vann og avløpstjenester

Tilstandsvurdering av kommunale vann og avløpstjenester Norsk Vann Informasjon Resultater 2014 Tilstandsvurdering av kommunale vann og avløpstjenester Foto: Nina Østergaard Norsk Vanns tilstandsvurdering av VA-tjenestene Vurdering av 81 kommuner i 2014 Om rapporten

Detaljer

Effektivitet i kommunale vann og avløpstjenester

Effektivitet i kommunale vann og avløpstjenester Norsk Vann Informasjon Benchmarkingresultater 2008 Effektivitet i kommunale vann og avløpstjenester DOKUMENTASJON AV EFFEKTIVITET Oppnå definerte mål til lavest mulig kostnad Denne rapporten omhandler

Detaljer

Tilstandsvurdering av kommunale vann og avløpstjenester

Tilstandsvurdering av kommunale vann og avløpstjenester Norsk Vann Informasjon Resultater 2013 Tilstandsvurdering av kommunale vann og avløpstjenester www.bedreva.no Foto: Nina Østergaard Norsk Vanns tilstandsvurdering av VA-tjenestene Vurdering av 77 kommuner

Detaljer

Hvordan håndtere økonomiforvaltningen ved ulike organisatoriske endringer v/rådgiver May Rostad, Kinei AS

Hvordan håndtere økonomiforvaltningen ved ulike organisatoriske endringer v/rådgiver May Rostad, Kinei AS Kommunestrukturreform og andre organisatoriske omstillinger i vannbransjen Hvordan håndtere økonomiforvaltningen ved ulike organisatoriske endringer v/rådgiver May Rostad, Kinei AS Innhold Organisatoriske

Detaljer

BENCHMARKING I VANN- OG AVLØPSBRANSJEN. Bjørn Skulstad, Ålesund kommune

BENCHMARKING I VANN- OG AVLØPSBRANSJEN. Bjørn Skulstad, Ålesund kommune BENCHMARKING I VANN- OG AVLØPSBRANSJEN Bjørn Skulstad, Ålesund kommune Benchmark(ing) = et uttrykk som er brukt der man innen organisasjoner evaluerer sin virksomhet i forhold til de som man oppfatter

Detaljer

Små avløp store tall SSB avløpsstatistikk

Små avløp store tall SSB avløpsstatistikk 1 Små avløp store tall SSB avløpsstatistikk Avløpskonferansen 2012 Ås 25-26. April 2012 Gisle Berge, Statistisk sentralbyrå 1 Dagens tema - innhold KOSTRA-rapporteringen (primærdatakilden) Avløpsstatistikk

Detaljer

Benchmarking som styringsverktøy for VA-virksomheten i kommunen

Benchmarking som styringsverktøy for VA-virksomheten i kommunen HEVA VA-konferanse Mo i Rana 17.04.2008 Benchmarking som styringsverktøy for VA-virksomheten i kommunen 1 Einar Melheim, Norsk Vann BA Hvorfor? Innhold Riktig standard God service Kostnadseffektiv Omdømme

Detaljer

Brukermanual tilstandsvurdering 2015 for IKS Vannverk. Rapportering og kvalitetssikring av data fra 2014

Brukermanual tilstandsvurdering 2015 for IKS Vannverk. Rapportering og kvalitetssikring av data fra 2014 Brukermanual tilstandsvurdering 2015 for IKS Vannverk Rapportering og kvalitetssikring av data fra 2014 Innhold brukerveiledning 1 bedrevann innlogging og brukere... 3 1.1 Hjemmesiden www.bedrevann.no...

Detaljer

Hytteproblematikk. Tore Pedersen tpe@fmop.no

Hytteproblematikk. Tore Pedersen tpe@fmop.no Hytteproblematikk Tore Pedersen tpe@fmop.no Presentasjonsoversikt Hedmark og Oppland som hyttefylker Utslipp og type renseanlegg Kort om miljøproblemer Regelverk Kommunen: Planmyndighet, men også forurensningsmyndighet

Detaljer

Hvorfor sanere vann og avløpsnett?

Hvorfor sanere vann og avløpsnett? Hvorfor sanere vann og avløpsnett? Ambisjonsnivå for Ullensaker kommune Info om planer for nytt vannverk Hvilke besparelser kan oppnås ved økt sanering? Hvor ligger utfordringene i fremtiden? v/ Eivind

Detaljer

MEF-notat nr. 1-2012. Fokus på VA-Norge I

MEF-notat nr. 1-2012. Fokus på VA-Norge I MEF-notat nr. 1-2012 Fokus på VA-Norge I Mai 2012 1. Hvorfor vil MEF fokusere på VA-Norge? Vann- og avløp (VA) er et av MEFbedriftenes viktigste markeder. Det er stort utbyggingsbehov for nye VAanlegg

Detaljer

Resultatindikatorer og benchmarking som verktøy for effektivisering av VAtjenestene

Resultatindikatorer og benchmarking som verktøy for effektivisering av VAtjenestene Resultatindikatorer og benchmarking som verktøy for effektivisering av VAtjenestene Generelt Erfaringer fra NORVAR-prosjekt May Rostad, e-plan AS Driftsassistansen i Møre og Romsdal Årsmøte/kurs 3.-og

Detaljer

Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp. Av Einar Melheim, Norsk Vann

Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp. Av Einar Melheim, Norsk Vann Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp Av Einar Melheim, Norsk Vann 1 Hva er konsekvensene av klimaendringene for VA-sektoren? Vannkilde Vannbehandlingsanlegg Distribusjon av vann Høydebassenger/

Detaljer

Brukermanual for tilstandsvurdering 2015 For KOMMUNER Rapportering og kvalitetssikring av data fra 2014 samt kriterier og metoder for vurdering av

Brukermanual for tilstandsvurdering 2015 For KOMMUNER Rapportering og kvalitetssikring av data fra 2014 samt kriterier og metoder for vurdering av Brukermanual for tilstandsvurdering 2015 For KOMMUNER Rapportering og kvalitetssikring av data fra 2014 samt kriterier og metoder for vurdering av resultatene 1 Innhold brukerveiledning 1. Tilstandsvurdering

Detaljer

Saksframlegg. Gebyrer 2014 - Vann, avløp, renovasjon, slam, parkering, veg, havn mm

Saksframlegg. Gebyrer 2014 - Vann, avløp, renovasjon, slam, parkering, veg, havn mm Søgne kommune Arkiv: 231 Saksmappe: 2013/2822-30303/2013 Saksbehandler: Paal Kristensen Dato: 20.09.2013 Saksframlegg Gebyrer 2014 - Vann, avløp, renovasjon, slam, parkering, veg, havn mm Utv.saksnr Utvalg

Detaljer

Driftsassistansen i Østfold IKS. Videre arbeid med VA i Østfold

Driftsassistansen i Østfold IKS. Videre arbeid med VA i Østfold Driftsassistansen i Østfold IKS Videre arbeid med VA i Østfold Kvalitet på ledningsnettet Haraldsen, 2010, presentasjon nasjonal vannkonferanse Dimensjonert 25.000m3/d, vanlig 10.000m3/d, regn 50.000

Detaljer

Fakta. byggenæringen

Fakta. byggenæringen Fakta om byggenæringen viktig for samfunnet fordelt på bransjene Utleie av maskiner og utstyr Arkitekter Eiendom - service Norges nest største fastlandsnæring og Norges største distriktsnæring. Vi gjør

Detaljer

Prosjektnotat A. VA-virksomhetene i dag Statusbeskrivelse og utfordringsområder. Kinei AS Storgata 8, 3611 Kongsberg www.kinei.no

Prosjektnotat A. VA-virksomhetene i dag Statusbeskrivelse og utfordringsområder. Kinei AS Storgata 8, 3611 Kongsberg www.kinei.no Prosjektnotat A VA-virksomhetene i dag Statusbeskrivelse og utfordringsområder VA-sektoren i regionen VA-sektoren i regionen 1. VA-sektoren vann - og avløpstjenester Forvaltningsoppgaver Drift og vedlikehold

Detaljer

Dagens utslippstillatelser og «regime»: Erfaringer fra Skien kommune

Dagens utslippstillatelser og «regime»: Erfaringer fra Skien kommune Norsk vannforening Seminar om Kommunale utslippstillatelser Oslo, 17 oktober 2012 Dagens utslippstillatelser og «regime»: Erfaringer fra Skien kommune Gunnar Mosevoll virksomhetsleder for vannforsyning

Detaljer

Rikets tilstand i vannbransjen

Rikets tilstand i vannbransjen VA-dagene på Sørlandet 26. og 27. mars 2014 Rikets tilstand i vannbransjen Nasjonalt Agder og Telemark Einar Melheim 1 Norsk Vann 2 3 Fag - interessearbeid 4 Hvordan står det egentlig til? 5 6 bedreva

Detaljer

Ledningsnettet først nå står renseanlegget for tur

Ledningsnettet først nå står renseanlegget for tur Norsk Vannforening 11. Mars 2009 Avløpsforskriften i praksis Ledningsnettet først nå står renseanlegget for tur 1 FET KOMMUNE sammen skaper vi trivsel og utvikling 2 Innhold Fet kommune Vannressurser Noen

Detaljer

Pressemelding 1. november 2012

Pressemelding 1. november 2012 Pressemelding 1. november 2012 Konkurstallene for oktober 2012 ligger på omtrent samme nivå som i oktober 2011. Hittil i år har konkurstallene i hele landet sunket med 12,5 prosent. Det er bare små endringer

Detaljer

SEKTOR 5 Vann, avløp og renovasjon (VAR)

SEKTOR 5 Vann, avløp og renovasjon (VAR) SEKTOR 5 Vann, avløp og renovasjon (VAR) funk. Netto driftsutgifter og tiltak ift. vedtatt budsjett 2014 - (tall i 1000 kr) Bud. 2016 Tiltak 2016 Tiltak 2017 Tiltak 2018 Tiltak 2019 340 Produksjon av vann

Detaljer

Et blikk på kommuneøkonomien i Akershus - og på flyktningesituasjonen. Helge Eide, KS Akershus høstmøte, 29. oktober 2015

Et blikk på kommuneøkonomien i Akershus - og på flyktningesituasjonen. Helge Eide, KS Akershus høstmøte, 29. oktober 2015 Et blikk på kommuneøkonomien i Akershus - og på flyktningesituasjonen Helge Eide, KS Akershus høstmøte, 29. oktober 2015 Kommunesektorens handlingsrom Mill.k 2500 2 000 1 500 1 000 500 0-500 2011 2012

Detaljer

Brukermanual tilstandsvurdering 2015 for IKS Avløpsrenseanlegg. Rapportering og kvalitetssikring av data fra 2014

Brukermanual tilstandsvurdering 2015 for IKS Avløpsrenseanlegg. Rapportering og kvalitetssikring av data fra 2014 Brukermanual tilstandsvurdering 2015 for IKS Avløpsrenseanlegg Rapportering og kvalitetssikring av data fra 2014 Innhold brukerveiledning 1 bedrevann innlogging og brukere... 3 1.1 Hjemmesiden www.bedrevann.no...

Detaljer

Utfordringer for VAsektoren

Utfordringer for VAsektoren VA-dagene Innlandet 2013 Utfordringer for VAsektoren i Norge -investeringsbehov, klimatilpasning, ledningsfornyelse mv. -verktøy og hjelpemidler 1 v/toril Hofshagen, Norsk Vann 2 Hvordan står det egentlig

Detaljer

SEERUNDERSØKELSER LOKAL-TV TV Øst DESEMBER 2014

SEERUNDERSØKELSER LOKAL-TV TV Øst DESEMBER 2014 SEERUNDERSØKELSER LOKAL-TV TV Øst DESEMBER 2014 METODE Metode Datainnsamling: Telefoniske intervju fra Norfaktas call-senter i Trondheim. Utvalg: I hovedsak ble det gjennomført 350 intervju med personer

Detaljer

Nasjonale mål - vann og helse av 22.05.2014. Mattilsynet DK for Midt- og Nord-Helgeland v/ Line K. Lillerødvann

Nasjonale mål - vann og helse av 22.05.2014. Mattilsynet DK for Midt- og Nord-Helgeland v/ Line K. Lillerødvann Nasjonale mål - vann og helse av 22.05.2014 Mattilsynet DK for Midt- og Nord-Helgeland v/ Line K. Lillerødvann Nasjonale mål - vann og helse WHOs protokoll for vann og helse - Nasjonale myndigheter plikter

Detaljer

Effektivitet i kommunale vann og avløpstjenester

Effektivitet i kommunale vann og avløpstjenester Norsk Vann Informasjon Benchmarkingresultater 2007 Effektivitet i kommunale vann og avløpstjenester DOKUMENTASJON AV EFFEKTIVITET Oppnå definerte mål til lavest mulig kostnad Denne rapporten omhandler

Detaljer

Tre generasjoner avløpsplaner i Fredrikstad. Kort tilbakeblikk og veien videre. Hanna Lorentzen, Fredrikstad kommune Bjørn Børstad, COWI AS.

Tre generasjoner avløpsplaner i Fredrikstad. Kort tilbakeblikk og veien videre. Hanna Lorentzen, Fredrikstad kommune Bjørn Børstad, COWI AS. Tre generasjoner avløpsplaner i Fredrikstad Kort tilbakeblikk og veien videre Hanna Lorentzen, Fredrikstad kommune Bjørn Børstad, COWI AS Del II 1 1 12.03.2009 Historikk Hoved- og saneringsplaner for avløp

Detaljer

Fruktbarhet i kommune-norge

Fruktbarhet i kommune-norge Fruktbarhet i kommune-norge Kommuner med lav fruktbarhet er hovedsakelig innlandskommuner, mens kommuner med høy fruktbarhet finner vi hovedsakelig langs kysten. I ett fylke kan det være forskjell mellom

Detaljer

Norsk Vann rapport 179/2011 Veiledning i utarbeidelse av kommunale gebyrforskrifter for vann og avløp. VA-konferansen 2011 Ålesund 24. 25.

Norsk Vann rapport 179/2011 Veiledning i utarbeidelse av kommunale gebyrforskrifter for vann og avløp. VA-konferansen 2011 Ålesund 24. 25. Norsk Vann rapport 179/2011 Veiledning i utarbeidelse av kommunale gebyrforskrifter for vann og avløp ved May Rostad, Kinei AS Driftsassistansen for VA i Møre og Romsdal VA-konferansen 2011 Ålesund 24.

Detaljer

Godt Vann Drammensregionen (GVD)

Godt Vann Drammensregionen (GVD) (GVD) Samarbeidsprosjekt om vann og avløp Hurum kommune Røyken kommune Lier kommune Drammen kommune Sande kommune Svelvik kommune Nedre Eiker kommune Øvre Eiker kommune Modum kommune Glitrevannverket Fakta

Detaljer

VA-dagene for innlandet 2010. Hovedemne: Ledningsnett: TEKNA og Driftassistansene for VA i Hedemark og Oppland

VA-dagene for innlandet 2010. Hovedemne: Ledningsnett: TEKNA og Driftassistansene for VA i Hedemark og Oppland TEKNA og Driftassistansene for VA i Hedemark og Oppland VA-dagene for innlandet 2010 Furnes, 10. november 2010 Hovedemne: Ledningsnett: Status og utfordringer for dagens VA-nett Dagens fornyelsestakt sparer

Detaljer

Vår visjon - Rent vann til folk og fjord

Vår visjon - Rent vann til folk og fjord Vår visjon - Rent vann til folk og fjord Komite KMBY 06.12.11 VA 1 Vann- og avløpsetaten Fjøsangerveien 68 Pb. 7700 5020 Bergen www.bergenvann.no VA-etatens oppgaver er å sørge for: God, tilstrekkelig

Detaljer

Tilstandsvurdering 2016 Rapportering av avløpsdata fra 2015. Munstersvei 6, 3610 Kongsberg kontor@kinei.no 905 90 720

Tilstandsvurdering 2016 Rapportering av avløpsdata fra 2015. Munstersvei 6, 3610 Kongsberg kontor@kinei.no 905 90 720 Tilstandsvurdering 2016 Rapportering av avløpsdata fra 2015 Munstersvei 6, 3610 Kongsberg kontor@kinei.no 905 90 720 1 Standarden på avløpstjenesten God Mangelfull Dårlig Overløp fra avløpsnettet Ledningsnettet

Detaljer

Anleggsbransjen fakta og analyse

Anleggsbransjen fakta og analyse MEF-notat nr. 2 212 Anleggsbransjen fakta og analyse Høy ledig kapasitet for mange små og mellomstore bedrifter Flere større konkurser i 212 enn i 211 Norge på vannlekkasjetoppen i Europa Juni 212 Betydelig

Detaljer

Kommunale gebyrer for vann, avløp, renovasjon og feiing 2008

Kommunale gebyrer for vann, avløp, renovasjon og feiing 2008 Kommunale gebyrer for vann, avløp, renovasjon og feiing 2008 RAPPORT NR. 1 2008 Juni 2008 1 Forord Huseiernes Landsforbund presenterer i denne rapporten kommunale vann- og avløpsgebyrer, renovasjonsavgift

Detaljer

Hovedplan vann og avløp - Handlingsplan 2015-2025. Saksnr. 14/2054 Journalnr. Arkiv Dato: 13.01.2015

Hovedplan vann og avløp - Handlingsplan 2015-2025. Saksnr. 14/2054 Journalnr. Arkiv Dato: 13.01.2015 Hovedplan vann og avløp - Handlingsplan 2015-2025 Saksnr. 14/2054 Journalnr. Arkiv Dato: 13.01.2015 Innledning I 2010 ble rapporten «State of the Nation» utgitt av RIF (Rådgivende Ingeniørers Forening).

Detaljer

Program for bedre vann. Trude Haug

Program for bedre vann. Trude Haug Program for bedre vann Trude Haug 1 Program for bedre vann Utarbeide et «program for bedre vannkvalitet», som skal vedtas av fylkestinget. Begge Driftsassistansene vil tilhøre programmet Målforslag: Sikre

Detaljer

Tilstand og tiltak. Vann og avløp i Norge: MEF-notat nr. 3-2011. August 2011. Status og utfordringer. Tilstand og fornyelse.

Tilstand og tiltak. Vann og avløp i Norge: MEF-notat nr. 3-2011. August 2011. Status og utfordringer. Tilstand og fornyelse. MEF-notat nr. 3-2011 Vann og avløp i Norge: Tilstand og tiltak Status og utfordringer Tilstand og fornyelse Standardisering Forskning og utredning MEF mener August 2011 1. Vann- og avløpsnettet status

Detaljer

Ledningsfornyelse i norske kommuner

Ledningsfornyelse i norske kommuner Hallingtreff 2016 Ledningsfornyelse i norske kommuner 1 v/toril Hofshagen, Norsk Vann Holder kommunene høyt nok tempo? Nei, ikke på landsbasis 2 Status nasjonalt (KOSTRA 2014) 43.800 km komm. vannledninger

Detaljer

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Sysselsatte i offentlig forvaltning i 4. kvartal 2001 Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Det er prosentvis flest sysselsatte i offentlig forvaltning i Nord-Norge. har den laveste andelen

Detaljer

Vann for livet. Sanitærløsninger for bedre helse og miljø. VA-utfordringer i en norsk vekstkommune Fjell.

Vann for livet. Sanitærløsninger for bedre helse og miljø. VA-utfordringer i en norsk vekstkommune Fjell. Vann for livet Sanitærløsninger for bedre helse og miljø VA-utfordringer i en norsk vekstkommune Fjell. Sverre Ottesen, daglig leder i FjellVAR as sverre.ottesen@fjellvar.as Disposisjon. Om Fjell kommune

Detaljer

Pressemelding 20. mai 2009

Pressemelding 20. mai 2009 Pressemelding 20. mai 2009 Tariffoppgjøret i kommunal sektor - mellomoppgjøret 2009 Fagforbundet tar ut 13.608 i streik i første uttak Meklingen mellom KS og Fagforbundet går inn i en avsluttende fase.

Detaljer

VA-dagene Innlandet 201 10. november 2010 VANN- OG KLOAKKAVGIFTER, DYRT OG DÅRLIG?

VA-dagene Innlandet 201 10. november 2010 VANN- OG KLOAKKAVGIFTER, DYRT OG DÅRLIG? VA-dagene Innlandet 201 10. november 2010 VANN- OG KLOAKKAVGIFTER, DYRT OG DÅRLIG? Av adm. dir. Peter Batta Huseiernes Landsforbund Interesseorganisasjon for alle som eier bolig HVILKE KRAV BØR ABONNENTENE

Detaljer

Veiledning i utarbeidelse av kommunale gebyrforskrifter for vann og avløp

Veiledning i utarbeidelse av kommunale gebyrforskrifter for vann og avløp Norsk Vann rapport 179/2011 Veiledning i utarbeidelse av kommunale gebyrforskrifter for vann og avløp ved May Rostad, Kinei AS DIHVA og DISFVA Viktige VA-utfordringer for framtiden- Rammevilkår og regler

Detaljer

HEVA Brønnøysund 17-18. april 2013

HEVA Brønnøysund 17-18. april 2013 HEVA Brønnøysund 17-18. april 2013 Brødrene Dahl As Tor Arne Vågø Dagens tekst. Litt om Brødrene Dahl AS Tidsperspektiv på renovering av gamle anlegg 100-150 års horisont på nye VA-anlegg Krav til samarbeidspartnere

Detaljer

Fartstest mellom mobiloperatører

Fartstest mellom mobiloperatører Contents 1 Konklusjon 3 2 Metodikk 6 3 4 Fylkesmessige forskjeller 15 5 Resultater fylke for fylke 18 Resultater vektet på befolkning og kommune 12 2 1 Konklusjon Flere kunder Vekstkart Nye markeder 4

Detaljer

VA-benchmarking 2011

VA-benchmarking 2011 VA-benchmarking 2011 Sammendragsrapport for Vac Kommune (Vac) utført av Energidata Consulting AS (EDC) Erland Staal Eggen 01.10.2011 Sammendrag Omfang Prestasjoner Vac er sammenliknet med 39 andre VA-virksomheter

Detaljer

kommune og selskap v/arne Haarr, Norsk Vann

kommune og selskap v/arne Haarr, Norsk Vann Årskonferansen 1-2 september 2015 Norsk Vanns bærekraftprosjekt: Verktøy, nytteverdi og potensiale for den enkelte 1 kommune og selskap v/arne Haarr, Norsk Vann Norsk Vanns vedtekter, 3 Formål «Selskapet

Detaljer

SNF-rapport nr. 22/08

SNF-rapport nr. 22/08 Indikatorer for lokal sårbarhet Analyse av norske kommuner 20-20 og utviklingen 20-20 av Rune Mjørlund Christian Andersen Stig-Erik Jakobsen SNF-prosjekt nr. 2982 Gjennomføring av sårbarhetsanalyse for

Detaljer

Tabellvedlegg. Kommunenes forvaltning av alkoholloven 2014. SIRUS Statens institutt for rusmiddelforskning

Tabellvedlegg. Kommunenes forvaltning av alkoholloven 2014. SIRUS Statens institutt for rusmiddelforskning Tabellvedlegg Kommunenes forvaltning av alkoholloven 2014 SIRUS Statens institutt for rusmiddelforskning 1 Innhold Tabell 1 - Salgssteder fordelt på bevillingskombinasjon, 1980-2013... 3 Tabell 2 - Salgssteder

Detaljer

Avløpshåndtering Drammen kommune

Avløpshåndtering Drammen kommune Avløpshåndtering Drammen kommune Orientering til Bystyrekomitè Byutvikling og Kultur 5. Mars 2013 virksomhetsleder Live Johannessen Investeringsbehov i VA sektoren VA virksomheten i Drammen kommune Økonomiplanen

Detaljer

HOVEDPLAN AVLØP 2012 2022 (KOMMUNEDELPLAN)

HOVEDPLAN AVLØP 2012 2022 (KOMMUNEDELPLAN) HOVEDPLAN AVLØP 2012 2022 (KOMMUNEDELPLAN) SAMMENDRAGSRAPPORT SONGDALEN KOMMUNE 01.11.2013 I Hensikt med hovedplanen Hovedplan avløp skal: MÅL Mål for transportsystem Mål for transportsystem for avløpsvann:

Detaljer

NyAnalyse as FORENKLER OG FORLKARER SAMFUNNET HAMAR-REGIONEN. Befolkningsutvikling og kapasitet i kommunal pleie- og omsorg

NyAnalyse as FORENKLER OG FORLKARER SAMFUNNET HAMAR-REGIONEN. Befolkningsutvikling og kapasitet i kommunal pleie- og omsorg NyAnalyse as FORENKLER OG FORLKARER SAMFUNNET HAMAR-REGIONEN Befolkningsutvikling og kapasitet i kommunal pleie- og omsorg JANUAR 214 Oppsummering I dette notatet presenteres en rekke tall og beregninger

Detaljer

HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?:

HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?: HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?: Kommunens politisk styrende dokument for avløpssektoren, samt for arbeidet med tiltak mot forurensning fra landbruket. Rakkestad kommune 1 DE VIKTIGSTE RAMMEBETINGELSENE.

Detaljer

Vann- og avløpssektoren. Utfordringer og muligheter

Vann- og avløpssektoren. Utfordringer og muligheter Vann- og avløpssektoren Utfordringer og muligheter 1 Norske VA-fakta 2 Nok vann til å forsyne hele verdens befolkning med drikkevann (150 l/p*d) 1.600 vannverk som produserer drikkevann 2.600 avløpsanlegg

Detaljer

Fra plan til handling

Fra plan til handling Fra plan til handling Nasjonal vannmiljøkonferanse-10-11.mars 2010 VA-en hovedutfordring for norsk vannmiljø-v/ Simon Haraldsen, Fylkesmannen i Oslo og Akershus. GOD ØKOLOGISK TILSTAND OG BRUK Hva betyr

Detaljer

VA-dagene for Innlandet 2009 Antatte Risikofaktorer på ledningsnettet

VA-dagene for Innlandet 2009 Antatte Risikofaktorer på ledningsnettet VA-dagene for Innlandet 2009 Antatte Risikofaktorer på ledningsnettet Hvorfor kartlegge risikofaktorer 1 Hvordan kartlegge/simulere problemer Områder med høyt vannforbruk, lavt trykk, høybrekk med mer

Detaljer

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I NORDKAPP KOMMUNE

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I NORDKAPP KOMMUNE FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I NORDKAPP KOMMUNE Vedtatt av Kommunestyret den 8. april 2003 i medhold av lov av 31. mai 1974 nr 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter 3, og Miljøverndepartementets

Detaljer

Avløpssektoren er svært utsatt for virkninger av klimaendringer -Kommunene må straks legge klimahensyn inn i sin avløpslanlegging

Avløpssektoren er svært utsatt for virkninger av klimaendringer -Kommunene må straks legge klimahensyn inn i sin avløpslanlegging Avløpssektoren er svært utsatt for virkninger av klimaendringer -Kommunene må straks legge klimahensyn inn i sin avløpslanlegging v/ /Simon Haraldsen Fylkesmannen ioslo og Akershus Norsk vann Gardermoen

Detaljer

Interkommunal VA-norm i Rogaland. - status og veien videre

Interkommunal VA-norm i Rogaland. - status og veien videre Interkommunal VA-norm i Rogaland - status og veien videre Om Rogaland og Stavanger Norsk Vanns VA-norm Felles normer i Rogaland Veien videre Om Rogaland og Stavanger Norsk Vanns VA-norm Felles normer i

Detaljer

fjernvarmesystem Basert på resultater fra prosjektet Fjernvarme og utbyggingstakt g for Energi Norge Monica Havskjold, partner Xrgia

fjernvarmesystem Basert på resultater fra prosjektet Fjernvarme og utbyggingstakt g for Energi Norge Monica Havskjold, partner Xrgia Valg av energikilde for grunnlast i et fjernvarmesystem Basert på resultater fra prosjektet Fjernvarme og utbyggingstakt g for Energi Norge Monica Havskjold, partner Xrgia 1. Potensial for fjernvarme 2.

Detaljer

AVLØP FRA HOVEDFLYPLASS GARDERMOEN OG BEFOLKNING

AVLØP FRA HOVEDFLYPLASS GARDERMOEN OG BEFOLKNING NOTAT 1/93 AVLØP FRA HOVEDFLYPLASS GARDERMOEN OG BEFOLKNING Vurdering av forurensningsmengder og rensetekniske løsninger i Nannestad og Ullensaker som følge av etablering av hovedflyplass på Gardermoen.

Detaljer

Avløpsdelen i Forurensningsforskriften 2 år etter.

Avløpsdelen i Forurensningsforskriften 2 år etter. Avløpsdelen i Forurensningsforskriften 2 år etter. Disposisjon 1. Om Kristiansund kommune 2. Hva innebærer endringen 3. Hvordan har det blitt hva har vi gjort By ved hav Kristiansund kommune Kommunesammenslåing

Detaljer

Andre kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer

Andre kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer Andre kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer AksjeNorge utarbeider statistikk over private aksjonærer årlig og kvartalsvis på bakgrunn av tall fra Verdipapirsentralen (VPS). I andre kvartal 2015 er

Detaljer

Reduksjon av lekkasjetap fra 50% til 20% Hvordan og hvorfor? Tema

Reduksjon av lekkasjetap fra 50% til 20% Hvordan og hvorfor? Tema VA-konferansen 2008 Driftsassistansen VA Møre og Romsdal Reduksjon av lekkasjetap fra 50% til 20% Hvordan og hvorfor? Tema Bakgrunn og motivasjon for å gå i gang Systemoppbygging Personell Hvordan har

Detaljer

KOSTRA 2008 Sammenlignbare data for kommunegruppe 13 (ajour per juni 2008)

KOSTRA 2008 Sammenlignbare data for kommunegruppe 13 (ajour per juni 2008) - 18 - A1. Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per innbygger, konsern 48945 Moss 48782 Hamar 4,7 Rana A1. Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 4,3 Bærum 48441 Lillehammer

Detaljer

SVIKT I GAMLE AVLØPSRENSEANLEGG

SVIKT I GAMLE AVLØPSRENSEANLEGG SVIKT I GAMLE AVLØPSRENSEANLEGG Med gårsdagens renseanlegg inn i fremtiden Hva er status med hensyn til vanndirektivets krav, nåværende og fremtidige utvikling samt regionale og nasjonale hensyn? v/ Simon

Detaljer

OSLs påvirkning på vannkvalitet i lokale vassdrag

OSLs påvirkning på vannkvalitet i lokale vassdrag OSLs påvirkning på vannkvalitet i lokale vassdrag Fylkesmannens miljøvernavdeling (vassdragsforvalter) Statens forurensningstilsyn (konsesjonsmyndighet) Jostein Skjefstad (Oslo lufthavn) Hva er påvirkning?

Detaljer

Analyse av markeds og spørreundersøkelser

Analyse av markeds og spørreundersøkelser Notat Analyse av markeds og spørreundersøkelser Eksempel på funn fra Innbyggerundersøkelsen 2009 Oktober 2010 NyAnalyse as fakta + kunnskap = verdier Om produktet NyAnalyse er et utredningsselskap som

Detaljer

Vannbransjen: Utfordringer og muligheter

Vannbransjen: Utfordringer og muligheter Arctic Entrepreneur VA-dagen 21.01.15 Vannbransjen: Utfordringer og muligheter 1 v/toril Hofshagen, Norsk Vann Norsk Vann Våre medlemmer dekker ca. 95% av Norges innbyggere Kommuner, IKS, AS, KF, SF, driftsassistanser

Detaljer

Vannmiljøplan Handlingsplan 2013-2017. av Ordfører Øystein Østgård

Vannmiljøplan Handlingsplan 2013-2017. av Ordfører Øystein Østgård Vannmiljøplan Handlingsplan 2013-2017 av Ordfører Øystein Østgård Utgangspunkt for arbeidet med vannmiljøplanen: EU`s vanndirektiv samt endringer i lovverket som omhandler forvaltning av vassdragene samt

Detaljer

Klimatilpasning i Vestfold, 6. juni 2011

Klimatilpasning i Vestfold, 6. juni 2011 FYLKESMANNEN I HEDMARK Klimatilpasning i Vestfold, 6. juni 2011 Dokumentasjons- og funksjonskrav for avløpsnettet - Forslag til data og nøkkeltall som skal dokumenteres og rapporteres - Videre prosess

Detaljer

VA-benchmarking 2012

VA-benchmarking 2012 VA-benchmarking 2012 Sammendragsrapport for ommune () utført av Energidata Consulting AS (EDC) Erland Staal Eggen 20.01.2013 Oppsummering Omfang Prestasjoner sine prestasjoner er sammenliknet med 40 andre

Detaljer

(13) Grøftefrie løsninger. NoDig.

(13) Grøftefrie løsninger. NoDig. (13) Grøftefrie løsninger. NoDig. Bruk av NoDig-metoder for å redusere graveomfang og anleggsvarighet Magnar Sekse, VA-etaten - Bergen kommune Infrastrukturdagene 2010, 11.febr.ms 1 Hva kjennetegner NoDig-løsninger.

Detaljer

Er kommunene opptatt av VA-sektoren? Jørn Strand, rådmann i Ringsaker Rica Olrud hotell, den 25. november 2008

Er kommunene opptatt av VA-sektoren? Jørn Strand, rådmann i Ringsaker Rica Olrud hotell, den 25. november 2008 Er kommunene opptatt av VA-sektoren? Jørn Strand, rådmann i Ringsaker Rica Olrud hotell, den 25. november 2008 1 Ringsaker kommune 32.348 innbyggere på 1.281 kvadratkilometer Beliggende mellom Hamar, Gjøvik

Detaljer

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??

Detaljer

Hvilke utfordringer står VAsektoren. Av Toril Hofshagen, Norsk Vann

Hvilke utfordringer står VAsektoren. Av Toril Hofshagen, Norsk Vann Hvilke utfordringer står VAsektoren overfor? Av Toril Hofshagen, Norsk Vann 1 Karakterboka 2010 Vannforsyningsanlegg: karakter 3 Ledningsnettet: 2,5 Lekkasjer: 2 Bruksmessig vannkvalitet: 4 Forsyningsstabilitet:

Detaljer

Forskrift 12. juni. 2012, om Tilknytningsplikt til kommunal vannforsyning, Karlsøy kommune, Troms.

Forskrift 12. juni. 2012, om Tilknytningsplikt til kommunal vannforsyning, Karlsøy kommune, Troms. Forskrift 12. juni. 2012, om Tilknytningsplikt til kommunal vannforsyning, Karlsøy kommune, Troms. Fastsatt av Karlsøy kommunestyre den 12.6.2012. med hjemmel i: Lov av 27. juni 2008 om planlegging og

Detaljer

Velger vi ut de riktige prosjektene for ledningsfornyelse? v/ Dag Lauvås, VA-virksomheten, Drammen kommune

Velger vi ut de riktige prosjektene for ledningsfornyelse? v/ Dag Lauvås, VA-virksomheten, Drammen kommune Moderne innkjøp av ledningsfornyelse Har vi nok fagfolk med kompetanse? Kan vi gjøre innkjøpene smartere? Velger vi ut de riktige prosjektene for ledningsfornyelse? Hallingtreff 13. 15. januar 2016 v/

Detaljer

Boligmeteret august 2013

Boligmeteret august 2013 Boligmeteret august 2013 Det månedlige Boligmeteret for AUGUST 2013 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 27.08.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene. Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen

Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene. Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen millioner innbyggere 14 13 12 11 1 9 8 Høye barnetall Høy levealder Høy innvandring Middels barnetall Middels levealder

Detaljer

Tredje kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer. Aksjestatistikk Andre kvartal 2015. Tredje kvartal 2015 statistikk private aksjonærer

Tredje kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer. Aksjestatistikk Andre kvartal 2015. Tredje kvartal 2015 statistikk private aksjonærer Tredje kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer Aksjestatistikk Andre kvartal 2015 AksjeNorge utarbeider statistikk over private aksjonærer årlig og kvartalsvis på bakgrunn av tall fra Verdipapirsentralen

Detaljer

Forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Lardal kommune

Forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Lardal kommune Forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Lardal kommune vedtatt av kommunestyret den 21.12.2000 i medhold av lov om kommunale vass- og kloakkavgifter 3 og forskrift om kommunale vann- og avløpsgebyrer av

Detaljer

Vannverkene. Vannforsyning Status 2013

Vannverkene. Vannforsyning Status 2013 Norsk vannforsyningsstruktur er preget av mange små og få store vannverk. De fleste vannverk forsyner færre enn 500 personer hver, mens mer enn 80 % av befolkningen er knyttet til vannverk som hver forsyner

Detaljer

Årets tema Vann til byer

Årets tema Vann til byer Årets tema Vann til byer FN har innstiftet 22. mars som Verdens vanndag. Dagen skal markere vårt behov for rent drikkevann, og hvordan vi forvalter våre ressurser. Vann til byer - hvordan løse den urbane

Detaljer

VANN- OG AVLØPSGEBYRER 2014

VANN- OG AVLØPSGEBYRER 2014 SKIEN KOMMUNE VANN- OG AVLØPSGEBYRER 2014 1. Tilknytningsgebyr Ingen endringer i 2014 Betales for: Nye bygninger som tilkoples offentlig vann- og / eller avløpsnett Utvidelse > 20 m 2 av bygninger som

Detaljer

Driftsassistansen i Hordaland Vann og avløp:

Driftsassistansen i Hordaland Vann og avløp: Driftsassistansen i Hordaland Vann og avløp: VA-dager på Vestlandet: Avløp tilsyn og forskrift Voss, 24. september 2009 Forurensningsforskriften: Kommentarer til tilsynsaksjonen på avløpsanlegg i 2008

Detaljer

En sekstiåtter med 45 års moro i vannbransjen. Ivar D Kalland

En sekstiåtter med 45 års moro i vannbransjen. Ivar D Kalland En sekstiåtter med 45 års moro i vannbransjen Ivar D Kalland 1 Agenda Jeg vil snakke om litt av hvert: Om VA med utgangspunkt i Bergen kommune, og utviklingen der. Om å ha det moro i arbeidslivet. Ikke

Detaljer

Kommunedelplan vann. Planperiode 2013-2020

Kommunedelplan vann. Planperiode 2013-2020 Kommunedelplan vann Planperiode 2013-2020 1 Kommunedelplan vannforsyning gir en samlet oversikt over eksisterende og fremtidig vannforsyning i Alstahaug kommune. Basert på kommunens målsetting for vannforsyningen,

Detaljer

OPPDRAGSLEDER. Karin Kvålseth OPPRETTET AV

OPPDRAGSLEDER. Karin Kvålseth OPPRETTET AV OPPDRAG VA vurdering HM Rit AS OPPDRAGSNUMMER 186985 TIL Magne Kaasa OPPDRAGSLEDER Karin Kvålseth OPPRETTET AV Ingrid Flatland Høydahl DATO 6 KOPI TIL Vann og avløpsvurdering for reguleringsfelt Vamark

Detaljer

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Horten kommune, Vestfold

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Horten kommune, Vestfold Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Horten kommune, Vestfold Hjemmel: Fastsatt av Horten kommunestyre dato - med hjemmel i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning

Detaljer

Områder med utlevering innen kl. 09:00 Bedriftspakke Ekspress over natten fra 1/4 2016

Områder med utlevering innen kl. 09:00 Bedriftspakke Ekspress over natten fra 1/4 2016 Områder med utlevering innen kl. 09:00 Bedriftspakke Ekspress over natten fra 1/4 2016 Tabellen under viser postnumre som har levering av innen kl. 09:00 på ukedagene (mandag fredag) på tjenesten Bedriftspakke

Detaljer