Saksframlegg. Forslag til innstilling: Bystyret vedtar Hovedplan avløp og vannmiljø Planen følger saken som vedlegg.

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Saksframlegg. Forslag til innstilling: Bystyret vedtar Hovedplan avløp og vannmiljø Planen følger saken som vedlegg."

Transkript

1 Saksframlegg Hovedplan avløp og vannmiljø for perioden Arkivsak.: 11/27828 Forslag til innstilling: Bystyret vedtar Hovedplan avløp og vannmiljø Planen følger saken som vedlegg. Strategier, tiltak og prioriteringer i Hovedplan avløp og vannmiljø legges til grunn for rådmannens årlige forslag til handlings- og økonomiplan, og budsjett. Bakgrunn Bakgrunn Hovedplan avløp og vannmiljø er den overordnede planen for avløpsvirksomheten og arbeid knyttet til vannmiljø. Planen dekker områdene kommunale avløpssystemer, avløp fra spredt bebyggelse og forhold knyttet til vannmiljø. Planen fastsetter framtidige rammebetingelser for rådmannens arbeid innenfor området. Hovedplan avløp og vannmiljø gir en beskrivelse av dagens situasjon. Planen angir hvordan kommunen som ansvarlig for avløpshåndteringen skal oppfylle konkrete krav gitt i lover og forskrifter, og den definerer operative mål. Hovedplanen gjelder for tidsrommet , og sammenfaller med tidsrommet for kommuneplanens arealdel. Hovedplanen ender opp i en tiltaksplan med kostnadsramme og tidsplan for tiltakene. Eksisterende Hovedplan avløp ble utarbeidet for perioden Store deler av de prioriterte oppgavene fra denne hovedplanen er gjennomført. I den nye planen er det beskrevet en rekke nye momenter som påvirker planleggingen i dag. Krav til vannkvalitet har økt ytterligere og det forventes klimaendringer som vil påvirke avløpssystemene. Det vil bli økt press på eksisterende infrastruktur på grunn av befolkningsvekst og fortetting, i tillegg har kunnskapen om forfall på avløpsnettet økt. Hovedplan avløp og vannmiljø er et omfattende dokument. Planen er lagt ved saken som et vedlegg. Et sammendrag er gitt i egen rapport vedlagt denne saken. Mål Arbeidet med avløpshåndtering har flere formål. Det skal sikre at avløp ikke forringer vannkvaliteten i vannforekomstene. Samtidig skal byens innbyggere og næringsliv betjenes på en god måte, og tjenestene skal være kostnadseffektive. De overordnede målene er: Godt vannmiljø God tjenesteyting Effektiv avløpshåndtering Saksfremlegg - arkivsak 11/

2 Planen beskriver mer detaljert hvordan de overordnede målene skal nås gjennom spesifikke delmål og operative mål. De operative målene beskriver målbare indikatorer som benyttes for å vurdere måloppnåelse innenfor avløpssektoren. Rådmannen evaluerer årlig en rekke av sine oppgaver mot disse operative målene. Likeledes benyttes resultatene til å sammenligne Trondheim med sammenlignbare kommuner gjennom KOSTRA og spesialtilpassede benchmarkingsystemer for vann- og avløpssektoren. Måloppnåelse knyttet til tilstand i vannforekomstene er en viktig faktor for å vurdere om kommunen når målene i vanndirektivet. Hovedutfordringer og strategier Ved å sammenligne målene for avløpsvirksomheten og vannmiljøet med dagens situasjon har en identifisert syv hovedutfordringer og beskrevet strategier for å møte dem. De tre viktigste er: Fornyelse og effektivisering av ledningsnettet Ledningsnettet har i lang tid opplevd et forfall. For å sikre en god tilstand på avløpsnettet i framtiden legges det opp til en fornyelse av avløpsledninger som øker fra 5 km/år i starten av planperioden til 7 km/år i slutten av planperioden. Overvannsmengdene vil øke For å sikre tilstrekkelig kapasitet på ledningsnettet i framtiden er separering en viktig langsiktig strategi. Eksisterende fellessystemer, dvs. samme ledning for spillvann og kloakk som for overvann eller regnvann, legges om til separate ledninger for spillvann og overvann. Overvannet føres til elv, bekk eller sjø, mens spillvannet transporteres til renseanleggene. Separering vil gi bedre kapasitet på avløpsnettet, redusere belastningen til renseanleggene og redusere tap av forurensninger fra ledningsnettet. Separering innebærer også fornyelse ved at gamle fellesledninger blir skiftet ut. Reduksjon av forurensingsutslipp fra avløpsnettet Strategiene nevnt over med separering og fornyelse, vil bidra til å møte også denne utfordringen. I tillegg må det arbeides videre med å avdekke feilkoblinger i eksisterende nett, og det foreslås å utrede tiltak for å sikre at nye anlegg blir tilkoblet riktig. For å hindre utslipp fra pumpestasjoner må gode drifts- og vedlikeholdsrutiner videreføres og videreutvikles, og det må satses på oppgradering eller nybygging av gamle stasjoner. Hovedplan avløp og vannmiljø beskriver mer utfyllende disse og andre utfordringer som er avdekket og strategier som er utarbeidet for å møte disse. Tilstand Omfanget av menneskelig påvirkning i vann og vassdrag har økt i takt med byutvikling og arealutnyttelse. De sektorene som bidrar mest til forurensing og inngrep i vassdrag er kommunalt avløp, spredt avløp og landbruk. De fleste bynære bekker og bekker i landbruksområder har dårlig eller i beste fall moderat tilstand. Badeplassene i ferskvann holder utmerket badevannskvalitet, mens det for badeplassene langs fjorden er mer variabelt. Når alle innlandsresipientene ses under ett, er avrenning fra landbruksarealer den største forurensningskilden, mens den nest største kilden er tap fra avløpsnettet. I byområdene er tap fra avløpsnettet den største kilden til forurensning. Tilstanden på avløpsnettet er variabel og mye er dårlig. Uten tiltak vil ledningsnettet forfalle ytterligere. Planmessig fornyelse er avgjørende for å sikre en god tilstand på avløpsnettet i framtiden, men dette har kun foregått systematisk de siste 10-årene. For å sikre en god og Saksfremlegg - arkivsak 11/

3 langsiktig forvaltning av avløpsnettet er det avgjørende å prioritere fornyelse. Fortettingsstrategien og de forventede klimaendringer vil medføre betydelig økning i toppbelastningene når det gjelder overvannsmengder. Dette vil føre til kapasitetsproblemer i en rekke områder dersom det ikke settes inn tiltak for å bøte på dette. I Trondheim kommune er det to store hovedrenseanlegg (Høvringen og Ladehammeren renseanlegg), samt flere mindre renseanlegg og kommunale slamavskillere. Høvringen og Ladehammeren er robuste anlegg som har potensial for økt tilkobling. Høvringen og Ladehammeren oppfyller ikke gjeldene rensekrav fullt ut med hensyn på reduksjon av suspendert stoff. For begge anleggene har Trondheim kommune søkt ESA om endrede rensekrav. Søknad om endrede krav er begrunnet i resipientundersøkelser som viser at rensing ut over dagens nivå ikke vil gi noen målbar gevinst for miljøet. I Trondheim kommune finnes mange mindre private avløpsanlegg. Det er usikkerhet knyttet til tilstand på disse anleggene, og om de tilfredsstiller dagens krav. Det antas at disse anleggene er en kilde til forurensning av kommunens vassdrag. Ved bruk av KOSTRA og andre benchmarkingssystemer har tilstanden på Trondheim kommunes vann- og avløpstjenester blitt sammenlignet med andre kommuner. Trondheim kommune ligger på nivå med andre kommuner det er naturlig å sammenligne seg med når det gjelder gebyrnivå, fornyelsestakt og utslipp fra ledningsnettet. Trondheim kommune skårer dårligere på måleparametere knyttet til renseanleggene. Dette henger i stor grad sammen med den uavklarte søknaden til ESA om endrede rensekrav. Tiltaksplan Det er ut fra de beskrevne rammebetingelser, målsettinger, situasjonsbeskrivelse, hovedutfordringer og strategier, utarbeidet en tiltaksplan som beskriver nye tiltak i planperioden. Tiltaksplanen omfatter de tiltak som er selvkostfinansiert og dekkes over avløpsgebyrene. Tiltak knyttet til spredte avløpsanlegg dekkes over et eget gebyr for saksbehandling og tilsyn, hjemlet i lokal forskrift, og er ikke tatt med i tiltaksplanen i Hovedplan avløp og vannmiljø. Tiltak knyttet til landbrukssektoren er heller ikke inkludert i hovedplanen. Det er foreslått gjennomført en rekke forvaltnings-, dokumentasjons- og plantiltak i planperioden. Dette gjelder for eksempel tiltak for å øke kompetanse som sikrer riktige og effektive investeringer, utredningstiltak for å avklare forvaltningsprinsipper og overordnede planer for ulike områder. Disse tiltakene dekkes over driftbudsjettet. Investeringsplan Det er utarbeidet en investeringsplan for perioden , hvor tiltakene er delt i tre grupper, generelle tiltak, renseanleggene og større hovedanlegg. De generelle tiltakene omfatter ledningsfornyelse, rehabilitering, separering, diverse anlegg (anlegg initiert av andre slik som større utbyggere, Statens Vegvesen eller andre) og tiltak spesielt knyttet til oppnåelse av målene i vanndirektivet. Generelle tiltak utgjør mellom 50 og 80 millioner kroner per år i planperioden. Tiltak knyttet til renseanleggene omfatter årlige utgifter til nødvendig oppgradering og rehabilitering i tillegg til tiltak knyttet til luktreduksjon fra Ladehammeren renseanlegg. Tiltak Saksfremlegg - arkivsak 11/

4 knyttet til renseanleggene utgjør mellom 12 og 15 millioner kroner per år i planperioden. Større hovedanlegg omfatter en rekke større separeringsprosjekter slik som Fossumdalen, Fredlybekken, Heimdal og Ladebekken. Større hovedanlegg omfatter også tiltak for tilknytning av nye områder til Høvringen renseanlegg, slik som avløpsvannet fra Melhus kommune og avløp fra blant annet Bratsberg, Leirfallet og Spongdal i Trondheim kommune. Tiltak knyttet til større hovedanlegg utgjør mellom 95 og 117 millioner kroner per år i planperioden. For flere detaljer knyttet til investeringsplanen vises til Hovedplan avløp og vannmiljø, fullversjon eller sammendragsrapport. Totalt legger investeringsplanen opp til et investeringsomfang som øker fra 153 millioner kroner i år 2013 til 180 millioner kroner i år 2016 (2013-kroner) og forelås holdt på det nivået ut planperioden. Driftskostnader Driftsutgifter knyttet til avløp er budsjettert til 102 millioner kroner i Hovedpostene er drift av renseanleggene, ledningsnettet, pumpestasjoner, overløp og målestasjoner. Øvrige driftskostnader fordeles på indirekte kostnader knyttet til pensjonsutgifter og direkte kostnader til gjennomføring av forvaltnings-, dokumentasjons- og plantiltak. Det antas samlet sett at driftskostnadene vil øke lite utover i planperioden. Erfaringsmessig har driftskostnadene hatt en liten årlig økning. Basert på faktorene nedenfor er det lagt inn en årlig økning i driftskostnader på 0,25 % i planperioden. Noen mindre renseanlegg vil legges ned og gi en besparelse i drift. Fornyelser av avløpsledninger og pumpestasjoner vil gi reduserte driftskostnader for disse anleggsdelene. Investering i separeringstiltak og fjerning av fremmedvann fra avløpsanleggene vil gi reduserte driftskostnader ved pumpestasjoner og renseanlegg. Det ligger derfor innbakt i planen en betydelig effektivisering av avløpssystemene. Melhus kommune vil betale et årlig tilskudd som skal dekke kostnader til drift. Samtidig vokser byen, flere abonnenter tilknyttes og mer spillvann må behandles og avløpsnettets totale lengde vil øke. Dette øker driftskostnadene. Indirekte driftsutgifter forventes å øke i planperioden. Konsekvenser for økonomi og avløpsgebyr Konsekvensene for gebyrnivå er basert på planens omfang av investeringer og driftskostnader. Det er for hele perioden lagt til grunn en generell prisstigning på 2,5 prosent, for lønn er det forutsatt en økning på 3 prosent. Kapitalkostnadene på investeringene er beregnet ut fra reglene i selvkostreglementet. Kalkylerenten for årene er i denne beregningen satt til 3,5 prosent. Fra og med 2016 er den antatt økt til 5 prosent. Det er knyttet stor usikkerhet til det framtidige rentenivået. En økning i rentenivået på ett prosentpoeng medfører en gebyrøkning på om lag 0,5 prosent. Foreslåtte investeringsplan tar ikke høyde for en eventuell avgjørelse i ESA som medfører ombygging og/eller omlegging av driften ved renseanleggene. Beregningene viser i gjennomsnitt over perioden en reell kostnadsøkning på 2,3 prosent årlig (beregnet i 2012-kr). Kostnadene øker fra 159 millioner kroner i 2013 til 204 millioner kroner i 2024 (alt i 2012-kr). Driftskostnader forventes å stige svært lite, mens kapitalkostnadene øker fra Saksfremlegg - arkivsak 11/

5 57 millioner kroner i 2013 til 97 millioner kroner i 2024 (alt i 2012-kr). Beregninger viser at det ikke er behov for å øke gebyrinntektene i Trondheim kommune like mye som kostnadene stiger. En av årsakene er at inntektene i en periode har vært høyere enn utgiftene på grunn av lavt rentenivå, og det er blitt lagt opp penger i et fond som skal brukes på området. Dagens lave rentenivå medfører at fondet fortsatt vil øke de nærmeste årene. En annen årsak er at det forutsettes en årlig inntektsvekst på om lag 1,5 millioner kroner i året på grunn av befolkningsvekst som gir økning i antall abonnenter. Konklusjon Hovedplan avløp og vannmiljø legger opp til en betydelig økning i investeringer knyttet til avløpssystemene i kommunen. Det gir en dobling av årlige investeringer fra det nivået man har ligget på de siste 4 år. Det foreslåtte omfang av tiltak er nødvendig for å oppfylle pålagte lover og forskrifter og for å sikre en bærekraftig forvaltning av avløpsinfrastrukturen. Høy alder og forfall på ledningsnettet gjør at det er viktig å holde utskiftingstakten på et jevnt og tilstrekkelig høyt nivå. Omfattende separeringstiltak ansees som nødvendig både for å redusere tap av forurensninger fra avløpsnettet og for å sikre tilstrekkelig kapasitet på avløpsnettet i framtiden. Det vil være utfordrende å øke investeringsomfanget som foreslått, både mht kapasitet innad i organisasjonen og i markedet av planleggere og entreprenører. I planperioden ligger det inne flere kostnadskrevende prosjekter. De forventes å gi stordriftsfordeler som gjør det lettere å gjennomføre investeringer. Større prosjekter krever relativt sett mindre kapasitet, enn ved gjennomføring av flere og mindre prosjekter slik tilfellet er i dag. Ved å øke investeringsomfanget utover foreslåtte plan vil man raskere rydde opp i forurensningsproblemer og dermed nå målene i vanndirektivet på et tidligere tidspunkt. Et høyere investeringsomfang er imidlertid ikke foreslått da det ikke vurderes som realistisk. Driftskostnadene vil øke lite utover i planperioden. I forhold til forventet gebyrnivå er framtidig rentenivå en usikkerhetsfaktor. Beregninger viser imidlertid at det ikke er behov for å øke gebyrinntektene i Trondheim kommune like mye som kostnadene stiger. Rådmannen i Trondheim, Einar Aassved Hansen Anne Kristine Misund kommunaldirektør teknisk sjef Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift Vedlegg: Sammendragsrapport Hovedplan avløp og vannmiljø datert Fullstendig versjon Hovedplan avløp og vannmijø datert med vedlegg og tegninger Saksfremlegg - arkivsak 11/

Avløpshåndtering Drammen kommune

Avløpshåndtering Drammen kommune Avløpshåndtering Drammen kommune Orientering til Bystyrekomitè Byutvikling og Kultur 5. Mars 2013 virksomhetsleder Live Johannessen Investeringsbehov i VA sektoren VA virksomheten i Drammen kommune Økonomiplanen

Detaljer

Ledningsnettet først nå står renseanlegget for tur

Ledningsnettet først nå står renseanlegget for tur Norsk Vannforening 11. Mars 2009 Avløpsforskriften i praksis Ledningsnettet først nå står renseanlegget for tur 1 FET KOMMUNE sammen skaper vi trivsel og utvikling 2 Innhold Fet kommune Vannressurser Noen

Detaljer

Utvalgssak. NEDRE EIKER KOMMUNE Bestiller kommunalteknikk Saksbehandler: Truls Bølgen L.nr.: 16008/2010 Arkivnr.: M41 Saksnr.

Utvalgssak. NEDRE EIKER KOMMUNE Bestiller kommunalteknikk Saksbehandler: Truls Bølgen L.nr.: 16008/2010 Arkivnr.: M41 Saksnr. Utvalgssak NEDRE EIKER KOMMUNE Bestiller kommunalteknikk Saksbehandler: Truls Bølgen L.nr.: 16008/2010 Arkivnr.: M41 Saksnr.: 2009/6573 Hovedplan Vannmiljø og Avløp 2011-2020 Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr.

Detaljer

TEKNISK Ingeniørvesenet. Separering av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett

TEKNISK Ingeniørvesenet. Separering av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett TEKNISK Ingeniørvesenet Separering av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett Ord og uttrykk forklaring Avløp/Avløpsvann: Brukes om vann som transporteres bort, både kloakk (avløp fra toalett,

Detaljer

Separering og tilknytning av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett veileder

Separering og tilknytning av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett veileder Separering og tilknytning av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett veileder ( Etter ny plan- og bygningslov) I Malvik går du fram slik ved separering/tilknytning av avløp Ord og uttrykk forklaring

Detaljer

Dagens utslippstillatelser og «regime»: Erfaringer fra Skien kommune

Dagens utslippstillatelser og «regime»: Erfaringer fra Skien kommune Norsk vannforening Seminar om Kommunale utslippstillatelser Oslo, 17 oktober 2012 Dagens utslippstillatelser og «regime»: Erfaringer fra Skien kommune Gunnar Mosevoll virksomhetsleder for vannforsyning

Detaljer

Klimatilpasning i Vestfold, 6. juni 2011

Klimatilpasning i Vestfold, 6. juni 2011 FYLKESMANNEN I HEDMARK Klimatilpasning i Vestfold, 6. juni 2011 Dokumentasjons- og funksjonskrav for avløpsnettet - Forslag til data og nøkkeltall som skal dokumenteres og rapporteres - Videre prosess

Detaljer

Innledning. Rammebetingelser. Disse er Kommunalteknikk, Trondheim bydrift og Miljøenheten. I forvaltning av avløpsvirksomheten

Innledning. Rammebetingelser. Disse er Kommunalteknikk, Trondheim bydrift og Miljøenheten. I forvaltning av avløpsvirksomheten Innledning Hovedplan avløp og vannmiljø er den overordnede planen for avløpsvirksomheten og arbeid knyttet til vannmiljø. Den er styrende for handlings- og økonomiplanen som rulleres årlig. Planen dekker

Detaljer

HOVEDPLAN AVLØP 2012 2022 (KOMMUNEDELPLAN)

HOVEDPLAN AVLØP 2012 2022 (KOMMUNEDELPLAN) HOVEDPLAN AVLØP 2012 2022 (KOMMUNEDELPLAN) SAMMENDRAGSRAPPORT SONGDALEN KOMMUNE 01.11.2013 I Hensikt med hovedplanen Hovedplan avløp skal: MÅL Mål for transportsystem Mål for transportsystem for avløpsvann:

Detaljer

To kommuner to klimatilpasningsambisjoner: Dialogforedrag og erfaringsutveksling.

To kommuner to klimatilpasningsambisjoner: Dialogforedrag og erfaringsutveksling. To kommuner to klimatilpasningsambisjoner: Dialogforedrag og erfaringsutveksling. Terje Lilletvedt, Kristiansand kommune Hogne Hjelle, Bergen kommune Norsk Vanns årskonferanse 1. 2. september 2015 Kommuneplanens

Detaljer

Faktaark - Generell innledning

Faktaark - Generell innledning Faktaark - Generell innledning Gjelder for planperiode 2016-2021. Utarbeidet i 2013/2014. Dette generelle faktaarket er ment som en generell innledning og bakgrunn til lesning av de øvrige faktaarkene

Detaljer

Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp. Av Einar Melheim, Norsk Vann

Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp. Av Einar Melheim, Norsk Vann Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp Av Einar Melheim, Norsk Vann 1 Hva er konsekvensene av klimaendringene for VA-sektoren? Vannkilde Vannbehandlingsanlegg Distribusjon av vann Høydebassenger/

Detaljer

Hovedplan vann og avløp - Handlingsplan 2015-2025. Saksnr. 14/2054 Journalnr. Arkiv Dato: 13.01.2015

Hovedplan vann og avløp - Handlingsplan 2015-2025. Saksnr. 14/2054 Journalnr. Arkiv Dato: 13.01.2015 Hovedplan vann og avløp - Handlingsplan 2015-2025 Saksnr. 14/2054 Journalnr. Arkiv Dato: 13.01.2015 Innledning I 2010 ble rapporten «State of the Nation» utgitt av RIF (Rådgivende Ingeniørers Forening).

Detaljer

Avløpsdelen i Forurensningsforskriften 2 år etter.

Avløpsdelen i Forurensningsforskriften 2 år etter. Avløpsdelen i Forurensningsforskriften 2 år etter. Disposisjon 1. Om Kristiansund kommune 2. Hva innebærer endringen 3. Hvordan har det blitt hva har vi gjort By ved hav Kristiansund kommune Kommunesammenslåing

Detaljer

Velkommen til Ålesund. VA-yngreseminar 2014

Velkommen til Ålesund. VA-yngreseminar 2014 Velkommen til Ålesund VA-yngreseminar 2014 Einar Løkken Avdelingsingeniør Ålesund kommune avdeling VAR-utbygging. Utdanning 3-årig Bachelor Bygg ingeniør. Har jobbet i Ålesund kommune siden juni 2011.

Detaljer

Separering og tilknytning av private avløpsledninger. veileder

Separering og tilknytning av private avløpsledninger. veileder Separering og tilknytning av private avløpsledninger veileder I Sandnes går du fram slik ved separering/tilknytning av avløp Ord og uttrykk - forklaring - Avløp/Avløpsvann: Brukes om vann som slippes ut,

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Rådmannen anbefaler komité for kultur, teknikk og fritid å fatte slikt v e d t a k:

SAKSFREMLEGG. Rådmannen anbefaler komité for kultur, teknikk og fritid å fatte slikt v e d t a k: SAKSFREMLEGG Godkjent av: Saksbehandler: Kristin Jenssen Sola Arkivsaksnr.: 13/3723 Arkiv: M30 Prosjekt spredt avløp - oppnevning av saksordfører Rådmannen anbefaler komité for kultur, teknikk og fritid

Detaljer

Tre generasjoner avløpsplaner i Fredrikstad. Kort tilbakeblikk og veien videre. Hanna Lorentzen, Fredrikstad kommune Bjørn Børstad, COWI AS.

Tre generasjoner avløpsplaner i Fredrikstad. Kort tilbakeblikk og veien videre. Hanna Lorentzen, Fredrikstad kommune Bjørn Børstad, COWI AS. Tre generasjoner avløpsplaner i Fredrikstad Kort tilbakeblikk og veien videre Hanna Lorentzen, Fredrikstad kommune Bjørn Børstad, COWI AS Del II 1 1 12.03.2009 Historikk Hoved- og saneringsplaner for avløp

Detaljer

Trondheim kommune Byutvikling Postboks 2300, Sluppen 7004 Trondheim Byutvikling, Tk Opplag: 40 juni 2013 pi10058 Layout og print: Grafisk senter

Trondheim kommune Byutvikling Postboks 2300, Sluppen 7004 Trondheim Byutvikling, Tk Opplag: 40 juni 2013 pi10058 Layout og print: Grafisk senter Byutvikling Saksprotokoll Utvalg: Bystyret Møtedato: 23.05.2013 Sak: 67/13 Tittel: Saksprotokoll: Hovedplan avløp og vannmiljø 2013-2024. Resultat: Behandlet Arkivsak: 11/27828 VEDTAK: Bystyret vedtar

Detaljer

- bruk av modelleringsverktøy for tiltaksutvelgelse.

- bruk av modelleringsverktøy for tiltaksutvelgelse. Oslo kommune Vann- og avløpsetaten Hovedplan avløp og vannmiljø i Oslo kommune - bruk av modelleringsverktøy for tiltaksutvelgelse. Arnhild Krogh, Vann- og avløpsetaten, Oslo kommune, arnhild.krogh@vav.oslo.kommune.no

Detaljer

Planlegging av vanninfrastruktur for Oslo en by i vekst. 20. mars 2013 Arnhild Krogh

Planlegging av vanninfrastruktur for Oslo en by i vekst. 20. mars 2013 Arnhild Krogh Planlegging av vanninfrastruktur for Oslo en by i vekst 20. mars 2013 Arnhild Krogh Utfordringer Befolkningsvekst Byutvikling Klimaendringer må forvente mer nedbør og mer ekstremvær Aldrende infrastruktur

Detaljer

Hovedplan vann, avløp og vannmiljø 2015-2027

Hovedplan vann, avløp og vannmiljø 2015-2027 Hovedplan vann, avløp og vannmiljø 2015-2027 Ås kommune Vedtatt av kommunestyret 02.09.2015 Innholdsfortegnelse Innledning Rammebetingelser Mål Tilstand Vannforekomster Transportsystemer Avløpsnett Drikkevannsnett

Detaljer

Vannforvaltningens plass i forvaltningen-klimatilpasningovervann

Vannforvaltningens plass i forvaltningen-klimatilpasningovervann Miljøvernavdelingen Vannforvaltningens plass i forvaltningen-klimatilpasningovervann Simon Haraldsen Miljøvernavdelingen UTFORDRINGER Sterk befolkningsvekst Økt andel tette flater Klimaendringene er i

Detaljer

Budsjettdrøfting i bystyrekomite for byutvikling og kultur 12. oktober

Budsjettdrøfting i bystyrekomite for byutvikling og kultur 12. oktober Budsjettdrøfting i bystyrekomite for byutvikling og kultur 12. oktober Budsjettdrøfting i bystyrekomite for byutvikling og kultur 12/10 Notatene er utkast, og vil bli endret. Det vil skje fortløpende bearbeiding

Detaljer

Hva gjør Trondheim for å redusere antallet kjelleroversvømmelser etter et 100-årsregn sommeren 2007

Hva gjør Trondheim for å redusere antallet kjelleroversvømmelser etter et 100-årsregn sommeren 2007 Hva gjør Trondheim for å redusere antallet kjelleroversvømmelser etter et 100-årsregn sommeren 2007 Norsk vannforening 12.12.2007 Olav Nilssen, Trondheim byteknikk Hovedutfordringer Det er i hovedsak knyttet

Detaljer

Avløpssektoren er svært utsatt for virkninger av klimaendringer -Kommunene må straks legge klimahensyn inn i sin avløpslanlegging

Avløpssektoren er svært utsatt for virkninger av klimaendringer -Kommunene må straks legge klimahensyn inn i sin avløpslanlegging Avløpssektoren er svært utsatt for virkninger av klimaendringer -Kommunene må straks legge klimahensyn inn i sin avløpslanlegging v/ /Simon Haraldsen Fylkesmannen ioslo og Akershus Norsk vann Gardermoen

Detaljer

Planlegging i et 20-årsperspektiv i Drammen. v/ Dag Lauvås, Drammen kommune og Terje Farestveit, Sweco Norge AS

Planlegging i et 20-årsperspektiv i Drammen. v/ Dag Lauvås, Drammen kommune og Terje Farestveit, Sweco Norge AS Planlegging i et 20-årsperspektiv i Drammen v/ Dag Lauvås, Drammen kommune og Terje Farestveit, Sweco Norge AS Planlegging i et 20-årsperspektiv i Drammen Kloakkrammeplanprosjektet 1987 1995 1986: 20 %

Detaljer

DRAMMEN KOMMUNE. Behandling: Enstemmig vedtatt. Side 1 av 1

DRAMMEN KOMMUNE. Behandling: Enstemmig vedtatt. Side 1 av 1 DRAMMEN KOMMUNE UTSKRIFT AV MØTEBOK / Bystyret Saksnr: 146/14 Saksbeh. Frode Graff Arkivsaksnr. 14/11059-3 Org.enhet Plan og økonomi Møtedato 16.12.2014 Utvalg Bystyret HØRING - REGIONAL PLAN FOR VANNFORVALTNING

Detaljer

Glem ikke bakteriene Drikkevann, jordvanning og badevannskvalitet er viktigst for brukerne

Glem ikke bakteriene Drikkevann, jordvanning og badevannskvalitet er viktigst for brukerne Nasjonal Vannmiljøkonferanse 10.-11.mars 2010 Parallellsesjon B Vann og avløp 10.mars Glem ikke bakteriene Drikkevann, jordvanning og badevannskvalitet er viktigst for brukerne Sivilingeniør Christen Ræstad

Detaljer

Handlingsplan 2010-2018

Handlingsplan 2010-2018 Handlingsplan 2010-2018 Opprydding i avløp fra spredt bebyggelse Fredrikstad kommune, avdeling miljørettet helsevern Vedtatt av Bystyret 03.12.2009, sak 123/09 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1 Forord...

Detaljer

Driftsassistansen i Østfold IKS. Videre arbeid med VA i Østfold

Driftsassistansen i Østfold IKS. Videre arbeid med VA i Østfold Driftsassistansen i Østfold IKS Videre arbeid med VA i Østfold Kvalitet på ledningsnettet Haraldsen, 2010, presentasjon nasjonal vannkonferanse Dimensjonert 25.000m3/d, vanlig 10.000m3/d, regn 50.000

Detaljer

Møteinnkalling Utvalg for samfunn og miljø

Møteinnkalling Utvalg for samfunn og miljø Møteinnkalling Utvalg for samfunn og miljø Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf. 64 87 85 11 Møtested: FolloTRYKK arena, møterom i 2. etg. Møtedato:

Detaljer

Vår visjon - Rent vann til folk og fjord

Vår visjon - Rent vann til folk og fjord Vår visjon - Rent vann til folk og fjord Komite KMBY 06.12.11 VA 1 Vann- og avløpsetaten Fjøsangerveien 68 Pb. 7700 5020 Bergen www.bergenvann.no VA-etatens oppgaver er å sørge for: God, tilstrekkelig

Detaljer

Fornyelse av ledningsnettet. Systematisk tilnærming valg av metoder og løsninger. Erfaring fra Bærum. Frode Berteig Vann og avløp Plan og avløp

Fornyelse av ledningsnettet. Systematisk tilnærming valg av metoder og løsninger. Erfaring fra Bærum. Frode Berteig Vann og avløp Plan og avløp Fornyelse av ledningsnettet. Systematisk tilnærming valg av metoder og løsninger hvordan fastlegge tilstand /kvalitet på eksisterende ledningsnett valg av aktuelle metoder og løsninger oppgraving eller

Detaljer

VANN- OG AVLØPSGEBYRER 2014

VANN- OG AVLØPSGEBYRER 2014 SKIEN KOMMUNE VANN- OG AVLØPSGEBYRER 2014 1. Tilknytningsgebyr Ingen endringer i 2014 Betales for: Nye bygninger som tilkoples offentlig vann- og / eller avløpsnett Utvidelse > 20 m 2 av bygninger som

Detaljer

PRINSIPPVEDTAK OM AVLØPSLØSNING I STEINSFJORDENS NEDBØRSFELT

PRINSIPPVEDTAK OM AVLØPSLØSNING I STEINSFJORDENS NEDBØRSFELT PRINSIPPVEDTAK OM AVLØPSLØSNING I STEINSFJORDENS NEDBØRSFELT Arkivsaksnr.: 13/2744 Arkiv: M30 Saksnr.: Utvalg Møtedato 112/13 Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning 07.10.2013 Forslag til vedtak:

Detaljer

Saksframlegg. Sluttbehandling: Kommuneplanmelding om byutvikling - Grønn strek for en trygg framtid

Saksframlegg. Sluttbehandling: Kommuneplanmelding om byutvikling - Grønn strek for en trygg framtid Saksframlegg Sluttbehandling: Kommuneplanmelding om byutvikling - Grønn strek for en trygg framtid Arkivsak.: 13/35917 Forslag til vedtak: Bygningsrådet vedtar Grønn strek for en trygg fremtid Kommuneplanmelding

Detaljer

Tilknytning /separering av private stikkledninger til offentlig ledningsnett

Tilknytning /separering av private stikkledninger til offentlig ledningsnett Tilknytning /separering av private stikkledninger til offentlig ledningsnett Skal du koble deg til offentlig ledningsnett, bør du vurdere å koble deg til vann og avløp samtidig dersom ledningsnettet ligger

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR HOVEDPLAN VANN OG AVLØP. NAMSOS KOMMUNE

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR HOVEDPLAN VANN OG AVLØP. NAMSOS KOMMUNE FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR HOVEDPLAN VANN OG AVLØP. NAMSOS KOMMUNE Hovedplan vann og avløp 2010 2019 Planprogram for hovedplanarbeidet gjennomført som kommunedelplan. I henhold til: Lov om planlegging

Detaljer

Saksfremlegg. For saker som skal videre til kommunestyret, kan innstillingsutvalgene oppnevne en saksordfører.

Saksfremlegg. For saker som skal videre til kommunestyret, kan innstillingsutvalgene oppnevne en saksordfører. Saksfremlegg Arkivsak: 09/227 Sakstittel: HØRINGSUTTALELSE - UTKAST TIL FORVALTNINGSPLAN OG TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION GLOMMA/INDRE OSLOFJORD K-kode: K54 Saksbehandler: Anne Grindal Søbye Innstilling:

Detaljer

SEKTOR 5 Vann, avløp og renovasjon (VAR)

SEKTOR 5 Vann, avløp og renovasjon (VAR) SEKTOR 5 Vann, avløp og renovasjon (VAR) funk. Netto driftsutgifter og tiltak ift. vedtatt budsjett 2014 - (tall i 1000 kr) Bud. 2016 Tiltak 2016 Tiltak 2017 Tiltak 2018 Tiltak 2019 340 Produksjon av vann

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE TIL DOKUMENTET VESENTLIGE VANNFORVALTNINGSSPØRSMÅL VANNREGION GLOMMA

HØRINGSUTTALELSE TIL DOKUMENTET VESENTLIGE VANNFORVALTNINGSSPØRSMÅL VANNREGION GLOMMA LUNNER KOMMUNE ( MØTEBOK Arkivsaksnr 12/1445-4 Ark.: K54 &13 Sak nr Styre/rådlinvalg: Møtedato: 122/12 Formannskapet 08.11.2012 Saksbehandler. Kari-Anne Steffensen Gorset, Miljøvernkonsulent HØRINGSUTTALELSE

Detaljer

BÅTSFJORD KOMMUNE HOVEDPLAN AVLØP REVISJON AV HANDLINGSPROGRAM 2015 2018. Aquapartner AS Grimstad, 080914. Rune Danneborg/Kjell Ludvigsen

BÅTSFJORD KOMMUNE HOVEDPLAN AVLØP REVISJON AV HANDLINGSPROGRAM 2015 2018. Aquapartner AS Grimstad, 080914. Rune Danneborg/Kjell Ludvigsen BÅTSFJORD KOMMUNE HOVEDPLAN AVLØP REVISJON AV HANDLINGSPROGRAM 2015 2018 Aquapartner AS Grimstad, 080914 Rune Danneborg/Kjell Ludvigsen INNHOLD: 1. INNLEDNING... 3 1.1 GENERELT... 3 1.2 AVKLARING AV OPPDRAG/INNHOLD...

Detaljer

Oslos overvannsstrategi i praksis

Oslos overvannsstrategi i praksis Oslos overvannsstrategi i praksis Sommerseminar, Godt Vann Drammensregionen 4. juni 2015 Cecilie Bråthen, Prosjektleder Overvannsprosjektet i Oslo. Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten Agenda Hva sier strategien?

Detaljer

Hvordan fungerer ledningssystemene? Kartlegging av fremmedvann i Oslo

Hvordan fungerer ledningssystemene? Kartlegging av fremmedvann i Oslo Hvordan fungerer ledningssystemene? Kartlegging av fremmedvann i Oslo Drift av avløpsledningsnett 6.5.2014 Epost: magnus.olsen@oslo.kommune.no Disposisjon Litt forklaring Hvor i byen? Hvor mye? Utfordring

Detaljer

Kommunedelplan vann. Planperiode 2013-2020

Kommunedelplan vann. Planperiode 2013-2020 Kommunedelplan vann Planperiode 2013-2020 1 Kommunedelplan vannforsyning gir en samlet oversikt over eksisterende og fremtidig vannforsyning i Alstahaug kommune. Basert på kommunens målsetting for vannforsyningen,

Detaljer

Hvordan fungerer ledningssystemene? Kartlegging av fremmedvann i Oslo

Hvordan fungerer ledningssystemene? Kartlegging av fremmedvann i Oslo Hvordan fungerer ledningssystemene? Kartlegging av fremmedvann i Oslo VA-dagene på Vestlandet 10.9.2014 Epost: magnus.olsen@oslo.kommune.no Disposisjon Litt forklaring Bakgrunn Hvor i byen? Hvor mye? Utfordring

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Dagfinn Ness Andreassen Arkiv: 231 Arkivsaksnr.: 15/995

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Dagfinn Ness Andreassen Arkiv: 231 Arkivsaksnr.: 15/995 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Dagfinn Ness Andreassen Arkiv: 231 Arkivsaksnr.: 15/995 GEBYRREGULATIV 2016 Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar Gebyrregulativ for Dønna kommune 2016 med følgende endringer

Detaljer

Status i kommunene hvordan løses oppgaven i dag?

Status i kommunene hvordan løses oppgaven i dag? Status i kommunene hvordan løses oppgaven i dag? Fagseminar myndighetsutøvelse GVD 9. okt 2014 DEL 1 REGELVERK HVA GJELDER? Plan- og bygningsloven Forurensningsforskriften Avtalevilkårene Selvkostregelverket

Detaljer

KOMMUNAL DELTAKELSE I PRIVAT VANN- OG AVLØPSUTBYGGING. GAMLEVEGEN 52, 58 OG 40-2730 LUNNER

KOMMUNAL DELTAKELSE I PRIVAT VANN- OG AVLØPSUTBYGGING. GAMLEVEGEN 52, 58 OG 40-2730 LUNNER Arkivsaksnr.: 10/932-2 Arkivnr.: 223 M00 Saksbehandler: Tjenesteleder, Ingvald Struksnes KOMMUNAL DELTAKELSE I PRIVAT VANN- OG AVLØPSUTBYGGING. GAMLEVEGEN 52, 58 OG 40-2730 LUNNER Hjemmel: Rådmannens innstilling:

Detaljer

(13) Grøftefrie løsninger. NoDig.

(13) Grøftefrie løsninger. NoDig. (13) Grøftefrie løsninger. NoDig. Bruk av NoDig-metoder for å redusere graveomfang og anleggsvarighet Magnar Sekse, VA-etaten - Bergen kommune Infrastrukturdagene 2010, 11.febr.ms 1 Hva kjennetegner NoDig-løsninger.

Detaljer

Vannområdeutvalg og prosjektleder

Vannområdeutvalg og prosjektleder Miljøvernkontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 20.06.2011 36909/2011 2011/5519 Saksnummer Utvalg Møtedato 11/97 Formannskapet 30.06.2011 Vannområdeutvalg og prosjektleder Sammendrag I perioden

Detaljer

Kommunedelplan for avløp 2009-2020 VANN INN VANN UT

Kommunedelplan for avløp 2009-2020 VANN INN VANN UT VANN INN VANN UT Kommunedelplan for avløp 2009-2020 MÅLFORMULERINGER Hensikt med hovedplan Hovedplan for avløp skal: Formulere overordnede mål og delmål for avløpshåndteringen i Klepp kommune. Overordnet

Detaljer

Tiltak på private vann- og avløpsledninger Generell orientering

Tiltak på private vann- og avløpsledninger Generell orientering Tiltak på private vann- og avløpsledninger Generell orientering Gjelder fra 01.01.15, revidert 06.01.16 Innledning Kommunen har en hovedplan for vann og en hovedplan for avløp som er godkjent av formannskapet.

Detaljer

VANN- OG AVLØPSGEBYRER 2015

VANN- OG AVLØPSGEBYRER 2015 SKIEN KOMMUNE VANN- OG AVLØPSGEBYRER 2015 1. Tilknytningsgebyr Ingen endringer i 2015 Betales for: Nye bygninger som tilkoples offentlig vann- og / eller avløpsnett Utvidelse > 20 m 2 av bygninger som

Detaljer

Hva gjør Trondheim for å redusere antallet kjelleroversvømmelser etter et 100-årsregn sommeren 2007

Hva gjør Trondheim for å redusere antallet kjelleroversvømmelser etter et 100-årsregn sommeren 2007 Hva gjør Trondheim for å redusere antallet kjelleroversvømmelser etter et 100-årsregn sommeren 2007 VA-konferansen 2008 04.06.2008 Driftsassistansen for VA i Møre og Romsdal Olav Nilssen, Trondheim kommune

Detaljer

TEKNISK Ingeniørvesenet VA- avdelingen. Kristiansand Ingeniørvesen. Kommunedelplan - Avløp - Kortversjon. Dato: 2012-05-31

TEKNISK Ingeniørvesenet VA- avdelingen. Kristiansand Ingeniørvesen. Kommunedelplan - Avløp - Kortversjon. Dato: 2012-05-31 TEKNISK Ingeniørvesenet VA- avdelingen Kommunedelplan - Avløp - Kortversjon Dato: 2012-05-31 Kommunedelplan - Avløp - Kortversjon II DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Kommunedelplan - Avløp

Detaljer

Driftsassistansen i Hordaland Vann og avløp:

Driftsassistansen i Hordaland Vann og avløp: Driftsassistansen i Hordaland Vann og avløp: VA-dager på Vestlandet: Avløp tilsyn og forskrift Voss, 24. september 2009 Forurensningsforskriften: Kommentarer til tilsynsaksjonen på avløpsanlegg i 2008

Detaljer

Benchmarking i Norge med

Benchmarking i Norge med Benchmarking i Norge med 1 Av Ole Lien, Norsk Vann Hva er? (1) BedreVA er kommunenes og Norsk Vanns system for å dokumentere tilstand og kostnader på VAtjenestene et verktøy for målrettet utvikling BedreVA

Detaljer

MEF-notat nr. 1-2012. Fokus på VA-Norge I

MEF-notat nr. 1-2012. Fokus på VA-Norge I MEF-notat nr. 1-2012 Fokus på VA-Norge I Mai 2012 1. Hvorfor vil MEF fokusere på VA-Norge? Vann- og avløp (VA) er et av MEFbedriftenes viktigste markeder. Det er stort utbyggingsbehov for nye VAanlegg

Detaljer

Utvalgssak SAMLET SAKSFREMSTILLING - LOKAL FORSKRIFT FOR UTSLIPP FRA MINDRE AVLØPSANLEGG

Utvalgssak SAMLET SAKSFREMSTILLING - LOKAL FORSKRIFT FOR UTSLIPP FRA MINDRE AVLØPSANLEGG Vestby kommune - Plan, bygg, geodata Utvalgssak Saksbehandler: Kari Horgen Skjønsberg Arkiv: /M41/&00 Arkivsaksnr.: 11/614 Behandling Utvalgssaksnr. Møtedato Plan- og miljøutvalget PLM -33/11 06.06.2011

Detaljer

Vannmiljøplan Handlingsplan 2013-2017. av Ordfører Øystein Østgård

Vannmiljøplan Handlingsplan 2013-2017. av Ordfører Øystein Østgård Vannmiljøplan Handlingsplan 2013-2017 av Ordfører Øystein Østgård Utgangspunkt for arbeidet med vannmiljøplanen: EU`s vanndirektiv samt endringer i lovverket som omhandler forvaltning av vassdragene samt

Detaljer

Overvann og myndighet

Overvann og myndighet Overvann og myndighet Klimaendringer, fortetting Terje Farestveit, september 2011 Hva er overvann Vann som avledes på overflate og som er et hydraulisk fenomen Det aller meste av diskusjonen omfatter vann

Detaljer

267-322. Tomasjordneset

267-322. Tomasjordneset Klimaendringer Økt robusthet i forhold til økt overflateavrenning Hvorfor må og hvordan kan VA-virksomhetene delta i samfunnsplanleggingen? VAnndammen 9- og 10. november 2010 Rune Lejon Planlegger, Vann

Detaljer

Spredt avløp - praktisering av politisk vedtak. tilknytning til offentlig avløp

Spredt avløp - praktisering av politisk vedtak. tilknytning til offentlig avløp tilknytning til offentlig avløp BAKGRUNN: Politisk sak 61/14 «Prosjekt spredt avløp» Med følgende vedtak: 1 Tilsynsrapport for tilstand på utvalgte private avløpsanlegg i Asker tas til orientering. 2 Følgende

Detaljer

Det er også andre årsaker til at Bergen kommune over en del år vil ha en noe annen prisutvikling for vagebyrene

Det er også andre årsaker til at Bergen kommune over en del år vil ha en noe annen prisutvikling for vagebyrene Byrådssak 337/12 2 Gebyrregulativ for 2013: Vann, avløp og tømming av slamavskillere MHN ESARK-12-201200170-10 Hva saken gjelder: Gebyrregulativet for VA-området består av 3 selvkostområder: Vann (produksjon

Detaljer

HOLE KOMMUNE Informasjons- og publikumstjenesten

HOLE KOMMUNE Informasjons- og publikumstjenesten HOLE KOMMUNE Informasjons- og publikumstjenesten Buskerud fylkeskommune Vannregionmyndigheten for vannregionen Vest-Viken Hilde Reine Deres ref.: Vår ref.: (oppgis ved henvendelse) Arkiv: Dato: 14/3097-3

Detaljer

Fra plan til handling

Fra plan til handling Fra plan til handling Nasjonal vannmiljøkonferanse-10-11.mars 2010 VA-en hovedutfordring for norsk vannmiljø-v/ Simon Haraldsen, Fylkesmannen i Oslo og Akershus. GOD ØKOLOGISK TILSTAND OG BRUK Hva betyr

Detaljer

Norsk vannforening 23.05. 2012. Forurenset overvann. Hvordan møte utfordringene? Svein Håkon Høyvik Vann og avløpsverket, Stavanger kommune

Norsk vannforening 23.05. 2012. Forurenset overvann. Hvordan møte utfordringene? Svein Håkon Høyvik Vann og avløpsverket, Stavanger kommune Norsk vannforening 23.05. 2012 Forurenset overvann Hvordan møte utfordringene? Svein Håkon Høyvik Vann og avløpsverket, Stavanger kommune «Mandat» Er overvannsstrategi nødvendig? Separering fordeler /ulemper;

Detaljer

TEKNA : DRIFT AV AVLØPSLEDNINGSNETT. (4) Konkrete krav til avløpsnett -Eksempler på systemrevisjon på avløpsnett

TEKNA : DRIFT AV AVLØPSLEDNINGSNETT. (4) Konkrete krav til avløpsnett -Eksempler på systemrevisjon på avløpsnett TEKNA : DRIFT AV AVLØPSLEDNINGSNETT (4) Konkrete krav til avløpsnett -Eksempler på systemrevisjon på avløpsnett v/ Simon Haraldsen, Fylkesmannen i Oslo og Akershus 6.og 7.mai 2014, Clarion Hotel Airport,

Detaljer

Saksbehandler spredt avløp Sheriff eller Ole Brumm

Saksbehandler spredt avløp Sheriff eller Ole Brumm Saksbehandler spredt avløp Sheriff eller Ole Brumm Dag Erik Håvimb Rådgiver Prosjekt Opprydding spredt avløp Utgangspunktet: EUs vanndirektiv Mål om god økologisk tilstand hos de fleste vannforekomster

Detaljer

Opprydding i spredt avløp. Veiledning til eiere av private avløpsanlegg

Opprydding i spredt avløp. Veiledning til eiere av private avløpsanlegg Opprydding i spredt avløp Veiledning til eiere av private avløpsanlegg 1. Hva er spredt avløp? Utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre enn 50 pe, og som ikke er tilknyttet kommunalt avløpsnett. 2. Hva

Detaljer

Vanndirektivet og kystvannet

Vanndirektivet og kystvannet Vanndirektivet og kystvannet Tom Hansen, Fiskeridirektoratet region Troms Vannregion Troms Antall kystvannsforekomster 196 Areal kystvannsforekomster 12576 km 2 Fiskeridirektoratets sektoransvar/rolle

Detaljer

Utvalg Saksnummer Møtedato Teknisk utval 117/14 16.12.2014 Kommunest ret 110/14 17.12.2014

Utvalg Saksnummer Møtedato Teknisk utval 117/14 16.12.2014 Kommunest ret 110/14 17.12.2014 Lørenskog kommune Klassering: M10, &13 Arkivsak: 05/5729/22 Saksbehandler: Lone Skjonhaug Utvalg Saksnummer Møtedato Teknisk utval 117/14 16.12.2014 Kommunest ret 110/14 17.12.2014 Regional plan for vannforvaltning

Detaljer

KOMMUNALTEKNIKK. Kommunalteknikken omfatter avløpsløsninger

KOMMUNALTEKNIKK. Kommunalteknikken omfatter avløpsløsninger KOMMUNALTEKNIKK Kommunalteknikken omfatter avløpsløsninger i spredt bebyggelse (boliger og hytter) og områder med bebyggelse tilknyttet kommunalt ledningsnett KOMMUNALTEKNIKK Siden 1996 har kommunen gjennomført

Detaljer

Gebyrregulativ for vann og avløp

Gebyrregulativ for vann og avløp Kommunalteknisk kontor Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 03.11.2011 64618/2011 2010/4293 231 Saksnummer Utvalg Møtedato 11/139 Formannskapet 23.11.2011 11/168 Bystyret 08.12.2011 Gebyrregulativ

Detaljer

Sektorplan for vann og avløp, 2014 2025 i Eigersund kommune Høringsutkast

Sektorplan for vann og avløp, 2014 2025 i Eigersund kommune Høringsutkast Sektorplan for vann og avløp i Eigersund kommune Side 1 Sektorplan for vann og avløp, 2014 2025 i Eigersund kommune Høringsutkast Sektorplan for vann og avløp i Eigersund kommune Side 2 Innhold Forord

Detaljer

( 8 ) Overvannsgebyr som virkemiddel. for LOD der fellesledninger skal. beholdes. Erfaringer fra München.

( 8 ) Overvannsgebyr som virkemiddel. for LOD der fellesledninger skal. beholdes. Erfaringer fra München. ( 8 ) Overvannsgebyr som virkemiddel for LOD der fellesledninger skal beholdes. Erfaringer fra München. Svein Håkon Høyvik VA sjef, Stavanger kommune Bidrag fra: > Samtaler med representanter fra Münchner

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Investeringer/gebyrer innenfor vann/avløpssektoren Saksbehandler: E-post: Tlf.: Bård Kotheim baard.kotheim@verdal.kommune.no 74048527 Arkivref: 2011/785 - / Saksordfører: (Ingen)

Detaljer

Overtakelse av private stikkledninger i Stavanger

Overtakelse av private stikkledninger i Stavanger Overtakelse av private stikkledninger i Stavanger 05.05.09 Kommunalstyret for miljø og utbygging gjør følgende vedtak: Kommunalstyret ber VA- verket om å utrede overtakelse av private stikkledninger Kommunalstyresaken

Detaljer

Sunndal kommune Plan-, miljø- og næringstjenesten

Sunndal kommune Plan-, miljø- og næringstjenesten Sunndal kommune Plan-, miljø- og næringstjenesten Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset 6404 MOLDE Melding om vedtak Deres ref: Vår ref Saksbehandler Direktetelefon Dato 2011/723-49 Kristin Lilleeng

Detaljer

RESTAURERING AV BEKKER I TRONDHEIM hva er gjort og hva planlegges

RESTAURERING AV BEKKER I TRONDHEIM hva er gjort og hva planlegges Norsk vannforening restaurering av vassdrag 17- november 2010. RESTAURERING AV BEKKER I TRONDHEIM hva er gjort og hva planlegges av Terje Nøst fagleder naturforvaltning 1 Status- tilstand Utfordringer

Detaljer

Norsk vannforening, Avdeling vest: Juletreff Bergen 13. desember 2012

Norsk vannforening, Avdeling vest: Juletreff Bergen 13. desember 2012 Norsk vannforening, Avdeling vest: Juletreff Bergen 13. desember 2012 KLIFs forslag til ny mal for tillatelse til utslipp av kommunalt avløpsvann og utslipp av overvann fra avløpsanlegg: Søkelys på krav

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vesentlige vannforvaltningsspørsmål For de deler av vannområde Dalälven som ligger i Norge og tilhører Bottenhavet vattendistrikt 29.06.12 1 1. Forord Dette er Vesentlige vannforvaltningsspørsmål (VVS)

Detaljer

UTSLIPPSØKNAD FOR KVAM RENSEANLEGG. August 2011 10/4029. Steinkjer Kommune Utslippssøknad for Kvam Renseanlegg 10/4029

UTSLIPPSØKNAD FOR KVAM RENSEANLEGG. August 2011 10/4029. Steinkjer Kommune Utslippssøknad for Kvam Renseanlegg 10/4029 UTSLIPPSØKNAD FOR KVAM RENSEANLEGG August 2011 Søknad om utslippstillatelse 1. Søker: Kommune: STEINKJER KOMMUNE Kommunens kontaktperson: EINAR NØVIK Avd: Avdeling for samfunnsutvikling Enhet: Enhet for

Detaljer

VEILEDNING VANNFORSYNING AVLØPSHÅNDTERING OVERVANNSHÅNDTERING VED UTARBEIDELSE AV REGULERINGSPLANER

VEILEDNING VANNFORSYNING AVLØPSHÅNDTERING OVERVANNSHÅNDTERING VED UTARBEIDELSE AV REGULERINGSPLANER VEILEDNING VANNFORSYNING AVLØPSHÅNDTERING OVERVANNSHÅNDTERING VED UTARBEIDELSE AV REGULERINGSPLANER 2 Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 GENERELLE ANBEFALINGER... 3 VANNFORSYNING... 4 ALMINNELIG VANNFORSYNING...

Detaljer

Hovedplan vannforsyning og avløp Birkeland 2015 2026

Hovedplan vannforsyning og avløp Birkeland 2015 2026 Hovedplan vannforsyning og avløp Birkeland 2015 2026 Birkenes kommune 01.03.2015 Forord Birkenes kommune har sammen med Aprova AS utarbeidet hovedplan for vann og avløp for Birkeland. Kjell Leon Andersen

Detaljer

Områdereguleringer, krav til overvannshåndtering og utfordringer

Områdereguleringer, krav til overvannshåndtering og utfordringer Områdereguleringer, krav til overvannshåndtering og utfordringer Odd Ivar Opheimsbakken 06.11.2014 Skedsmo Kommune, Teknisk sektor 1 Forslag kommuneplan for Skedsmo kommune 2015-2026 06.11.2014 Skedsmo

Detaljer

GVD-juleseminar. 4.12.14, Haugestad, Lier

GVD-juleseminar. 4.12.14, Haugestad, Lier GVD-juleseminar 4.12.14, Haugestad, Lier GVD- Prosjekt: Veileder for etablering av felles metode for dokumentasjon av tilføringsgrad -Status og viktige problemstillinger 10.12.2014 Innledning GVD har definert

Detaljer

Klimatilpasning i vannbransjen - vannforsyning, avløp og overvann

Klimatilpasning i vannbransjen - vannforsyning, avløp og overvann Klimatilpasning i vannbransjen - vannforsyning, avløp og overvann Kim H. Paus, COWI (kipa@cowi.no) Verdens vanndag 2015 CIENS Forum, 24.mars 2015 Hva venter i fremtiden? Klimaendringer: Høyere gjennomsnittstemperatur

Detaljer

Overvann i tett by. - Til smerte og begjær - Cecilie Bråthen, Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten

Overvann i tett by. - Til smerte og begjær - Cecilie Bråthen, Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten Overvann i tett by - Til smerte og begjær - Cecilie Bråthen, Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten Tema for dagen Litt historie hvordan har det systemet vi har i dag blitt til? Dagens overvannshåndtering

Detaljer

Felles hovedplan for vannforsyning og avløp i Drammensregionen, 2010-2021. Saksordfører: Kristoffer Røren

Felles hovedplan for vannforsyning og avløp i Drammensregionen, 2010-2021. Saksordfører: Kristoffer Røren ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Stein D Moen Saksmappe: 2009/9210-28726/2009 Arkiv: Felles hovedplan for vannforsyning og avløp i Drammensregionen, 2010-2021. Saksordfører: Kristoffer Røren Utvalgssaksnr

Detaljer

HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?:

HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?: HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?: Kommunens politisk styrende dokument for avløpssektoren, samt for arbeidet med tiltak mot forurensning fra landbruket. Rakkestad kommune 1 DE VIKTIGSTE RAMMEBETINGELSENE.

Detaljer

HÅNDTERING AV FORURENSNINGER FRA OVERVANN-UTSLIPP TIL VASSDRAG HVEM ER FORURENSNINGSMYNDIGHET OG HVORDAN SKAL DETTE IVARETAS?

HÅNDTERING AV FORURENSNINGER FRA OVERVANN-UTSLIPP TIL VASSDRAG HVEM ER FORURENSNINGSMYNDIGHET OG HVORDAN SKAL DETTE IVARETAS? HÅNDTERING AV FORURENSNINGER FRA OVERVANN-UTSLIPP TIL VASSDRAG HVEM ER FORURENSNINGSMYNDIGHET OG HVORDAN SKAL DETTE IVARETAS? v/ SIMON HARALDSEN, FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Norsk vann forening Oslo

Detaljer

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I MÅLSELV KOMMUNE

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I MÅLSELV KOMMUNE FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I MÅLSELV KOMMUNE Vedtatt av kommunestyret den 20.12. 2001, med endringer vedtatt i kommunestyret den 21.06.07 i medhold av lov om kommunale vass- og kloakkavgifter

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Vedtak i Planutvalget i møte 11.11.15, sak 66/15 om å varsle oppstart av planarbeid og om forslag til planprogram til høring og offentlig ettersyn.

Detaljer

Vann- og avløpssektoren. Utfordringer og muligheter

Vann- og avløpssektoren. Utfordringer og muligheter Vann- og avløpssektoren Utfordringer og muligheter 1 Norske VA-fakta 2 Nok vann til å forsyne hele verdens befolkning med drikkevann (150 l/p*d) 1.600 vannverk som produserer drikkevann 2.600 avløpsanlegg

Detaljer

Trondheim kommune, Stabsenhet for byutvikling. Kriterier for utskifting av ledningsnett

Trondheim kommune, Stabsenhet for byutvikling. Kriterier for utskifting av ledningsnett Trondheim kommune, Stabsenhet for byutvikling Kriterier for utskifting av ledningsnett Husk å presentere deg Trondheim kommune Temaer: 1. Parametre som legges til grunn for utskifting/rehabilitering 2.

Detaljer

Hvordan håndtere økonomiforvaltningen ved ulike organisatoriske endringer v/rådgiver May Rostad, Kinei AS

Hvordan håndtere økonomiforvaltningen ved ulike organisatoriske endringer v/rådgiver May Rostad, Kinei AS Kommunestrukturreform og andre organisatoriske omstillinger i vannbransjen Hvordan håndtere økonomiforvaltningen ved ulike organisatoriske endringer v/rådgiver May Rostad, Kinei AS Innhold Organisatoriske

Detaljer

Vann-Nett og medvirkning i gjennomføringen av EUs vanndirektiv og vannforvaltning

Vann-Nett og medvirkning i gjennomføringen av EUs vanndirektiv og vannforvaltning Vann-Nett og medvirkning i gjennomføringen av EUs vanndirektiv og vannforvaltning GIS i vassdrag, 20. 21. januar 2010 NOVA konferansesenter, Trondheim Hege Sangolt, Direktoratet for naturforvaltning EUs

Detaljer