Veiledning i utarbeidelse av kommunale gebyrforskrifter for vann og avløp

Transkript

1 Norsk Vann rapport 179/2011 Veiledning i utarbeidelse av kommunale gebyrforskrifter for vann og avløp ved May Rostad, Kinei AS DIHVA og DISFVA Viktige VA-utfordringer for framtiden- Rammevilkår og regler Solstrand hotell mars

2 Prosjektet Formål: Gi kommunene en veileder i utforming av gebyrforskrifter og gebyrmodell basert på vurdering av god praksis i kommunene Innhold: Kartlegging av dagens praksis i kommuner som har oppdatert sine gebyrforskrifter etter 2007 Spørreundersøkelse i 15 kommuner med ulik større og abonnement struktur Verksted utforming av gebyrmodeller med styringsgruppen og inviterte deltakere fra referansegruppe/va-juss gruppen Rapport og produkter: Lovverk Resultat av kartlegging Veiviser for utforming av gebyrmodell m.m. Anbefalinger mht. innhold i gebyrforskriften Mal for gebyrforskrift Regneark verktøy for utforming av gebyrene

3 Organisering Styringsgruppen: Ivar Kalland, Bergen kommune Anne Marie Heidenreich, Enebakk kommune Terje Wikstrøm, Hias IKS og Driftsassistansen i Hedmark Jørn Fjellsaune, Tromsø kommune Referansegruppe bidragsytere så langt: Dag Refling, Huseiernes Landsforbund Jo Inge Bjørntvedt, Forbrukerrådet Ellen Landa, Klif Terje Farestveit, Klif Kjell Arne Reistad, pensjonert kommuneadvokat Gunnar Mosevoll, Skien kommune Toril Hofshagen fra Norsk Vann har vært prosjektleder Kinei AS ved May Rostad og Svein Aannestad er rådgivere

4 Regelverket

5 Sentrale spørsmål Utforming av en gebyrmodell som gir en rettferdig kostnadsfordeling mellom kommunens abonnenter Stipulering av forbruk etter areal Policy for vannmåler hos bolig og fritidsboligabonnentene Håndtering av klager fra abonnentene Prosedyrer ved feil i kommunens beregningsgrunnlag Kommunens sanksjonsmuligheter Abonnentenes rett til prisavslag ved feil kvalitet Informasjon til abonnentene

6 En rettferdig gebyrmodell 1. Lovverket Kostnadsdekningsperspektivet Abonnentene betaler iht. kommunens kostnader med å levere VA-tjenester Inndekning av store faste kostnader som ikke er relatert til forbruk av vann 2. Betaling iht. vannforbruket abonnentenes rettferdighetsperspektiv De som bruker mest, bør betale mest 3. Bærekraftperspektivet Hindre sløsing av vann - vannressursene holder i flere år Kostnadseffektive VA-tjenester 4. Gjør det enkelt perspektivet Enkelt å administrere (effektivt) Enkelt å forstå for abonnentene

7 Gebyrinntekter og selvkost

8 Engangsgebyr for tilknytning Alternative valg 1.Lavt gebyr for alle 2. Høyog lav sats, avhengig av medfinansiering av VA-ledningsnett Aktuelledifferensieringsnøkler: Kr / boenhet/eiendom/seksjon Kr/arealet i m2 Satser iht.vannmålerdimensjon Virkning Flere vil knytte seg til Enklere å pålegge tilknytning Urettferdig for abonnenter som har betalt for infrastrukturen i tomta Mer rettferdig for abonnenter som har betalt VA-infrastruktur Stort omfang med høy sats Ujevne inntekter Overskudd på selvkost Relevant dersom lavt gebyr Reflekterer det areal abonnenten beslaglegger utnyttelsesgrad av infrastrukturen Ikke nødvendigvis sammenheng med vannbehov Reflektererabonnentens maks. vannbehov = kommunens kostnad

9 Nye abonnenter som krever store investeringer i kommunens infrastruktur (mindre kommuner) Eks. 1: Bedriftsetablering som krever stor utvidelse av kapasitet på VA-anleggene Eks. 2: Kommunalt vann og avløp til områder med eksisterende fritidsbebyggelse Utfordring: Hvordan unngå at alle eksisterende abonnenter får økte gebyrer?? Alt. 1: Høye tilknytningsgebyr: Gir store overskudd på selvkost, som må betales ned i løpet av 3-5 år Gir derfor begrenset løsning mht. ønsket kostnadsfordeling Alt2: Private anleggstilskudd: Inngå avtale med de nye abonnentene om private anleggstilskudd før utbygging Tilskudd trekkes fra brutto investeringer og gir lavere avskrivningsgrunnlag og kapitalkostnader

10 Gebyrinntektene så jevne som mulig

11 Grunnlaget for å krever nytt engangsgebyr Forslag til formulering i forskriftsmalen: Tilleggsgebyr kreves for tilbygg eller påbygg som øker bygningens areal: For boligeiendom når økningen i arealet fører til økning i antall boenheter For annen eiendom når økningen i bygningens areal er over 50 %

12 Årsgebyr Forholdet mellom fastledd og forbruksleddet Virkning på de ulike rettferdighetsperspektivene Fastleddet Ikke fastledd Fastleddet utgjør % Fastleddet utgjør % Fastleddet utgjør % Virkning Ikke fokus på kostnadsdekning Stort fokus på vannforbruk Best for abonnenter med lavt forbruk NB! Minimumsforbruk er forbudt Dekker kommunens administrative kostnader Stort fokus på vannforbruk Bra for abonnenter med lavt forbruk Dekker kostnader med overvann og brannvann (samfunnskostnad) Gir fortsatt effekt på vannforbruk Dekker kommunens kapitalkostnader Gir mindre effekt på vannforbruket Best for abonnenter med stort forbruk

13 Kunnskap om virkning før beslutning

14 Differensiering av fastleddet er nøkkelen til rettferdig kostnadsdekning Kategori og alternativ 1. Boliger Alt.1: Liktfor alle pr. boenhet Alt.2: Ulike satser for blokkleilighet eneboliger pr. boenhet 2. Fritidsboliger Alt.1: Likt som for boliger Alt.2: Høyere fastledd enn bolig 3. Næring Alt.1: kr/størrelse vannmåler Alt.2: kr/m2 Alt.3: kr/eiendom eller seksjon Virkning iht. kostnadsdekning Enkelt, særlig aktuell med lavt fastledd Mindre satser for blokkleiligheter m.m. reflekterer kommunens kostnader Fritidsboliger bruker mindre vann pr. år, men behov for samme kapasitet Høyere fastledd er rettferdig Vannmålerdimensjon reflekterer best kostnadsdekningsperspektivet Areal reflekterer utnyttelsesgraden av infrastrukturen delvis relevant for kostnadsdekning Pr. enhet kun relevant hvis lavt fastledd

15 Kunnskap om virkning før beslutning

16 Ny gebyrmodell - Overgangsordning Ny gebyrmodell med endrede prinsipper for fordeling kan gi store endringer for enkeltabonnenter, eks: Fra modell med minimumsgebyr: Høyt fastledd gir samme virkning For høyt stipulert forbruk pr. areal til mer reelt: Høyt fastledd gir mindre virkning osv. Anbefaling: La % fordelingen mellom fast ledd og forbruksledd være et årlig vedtak i gebyrreglementet Det åpner for en gradvis overgang fra lavt til høyere eller fra høyt til lavere fastledd over noen år

17

18 Beregning av forbruksgebyret Næringsabonnenter/offentlige virksomheter: Alle må ha vannmåler og betale etter målt forbruk Boligabonnenter: Abonnenter med vannmåler betaler iht. målt forbruk Abonnentene uten vannmåler må få sitt forbruk stipulert etter arealet på boligen. Innenfor området: 1,1-1,3 m3/m2 Både abonnent og kommunen kan kreve vannmåling Fritidsboligabonnenter: Bør ha vannmåler, da forbruket vil variere mye mer enn for boliger Vanskelig å stipulere et reelt forbruk basert på areal

19 Stipulert forbruk skal tilsvare reelt forbruk

20 Policy vannmålere boligabonnenter Fordeler vannmålere Rettferdig fordeling pga. korrekt grunnlag Abonnentene kan påvirke eget gebyr Mindre sløsingmed vann. Mindre behov for restriksjoner mht. hagevanning Kan utsette investering i økt kapasitet, da forbruket går ned Mer nøyaktig oversikt over forbruk og bedre grunnlag for å vurdere omfang av lekkasjer Ulemper vannmålere Kostnader ved installering, drift og utskifting. Lavest kostnad dersom kommunen står for innkjøp og utskifting ( kr/år) Manglende avlesning som kan medføre merarbeid, hvis kommunen reiser ut og leser av mot eget gebyr For dårlig vannkvalitet,kan gjøre at vannmålerne ikke fungerer godt nok

21 Alternative policyer 100 % vannmåling kommunalt ansvar når: Fokus på vannforbruk og rettferdig fordeling. Fordel for abonnentene Kommunen kjøper inn vannmålere og installerer hos alle Felles utskifting hvert år (avhengig av vannkvaliteten) Ikke vannmålerleie Kostnad for installering av vannmåler: ca kr Frivillig å installere måler privat ansvar når: Stor nok kapasitet og fokus på enkelhet for kommunen: Bare abonnenter som selv ønsker det anskaffer vannmåler Kostnad for abonnenten å installere måler: ca kr. Kommunen bør informere abonnentene om at det kan være lønnsomt å installere måler Alle nye abonnenter blir pålagt å installere vannmåler: En langsiktig strategi å øke vannmålerdekningen

22 Håndtering av klager fra abonnentene Gebyrforskriften bør inneholde følgende: Abonnentene har ikke klageadgang på gebyrenes størrelse, da gebyrregulativet er en forskrift. Iht. Forvaltningsloven er det ikke klageadgang En abonnent kan likevel klage på grunnlaget for beregningen av gebyret Angi hvilken instans som har fullmakt til å avgjøre klagen, evt. med avslag til gebyret Klager på grunnlaget skyldes ofte uhellsforbruk: Strengt juridisk har abonnenten ingen rett til avslag I hvilken grad abonnentene selv kunne ha forebygget uhellsforbruket bør vektlegges ved innrømmelse av avslag Ved beregning av avslaget må kommunens ekstra kostnader med forbruket legges til grunn; eks. gi avslag på avløpsgebyret

23 Feil i kommunens beregningsgrunnlag Ved feil i beregningsgrunnlaget som skyldes kommunen overfor enkeltabonnenter, må dette rettes umiddelbart. Dersom det er krevet inn for høyt gebyr, må tilbakebetaling skje i forhold til Lov om foreldelse: Dette innebærer tilbakebetaling for de siste 3 årene Pluss eventuelt 10 år.

24 Kommunens sanksjonsmuligheter Kommunen kan ikke ilegge abonnentene straffegebyr med hjemmel i lovverket for vann og avløpsgebyrer. Kommunen har derfor ingen økonomiske virkemidler knyttet til pålegg, som for eksempel om installering av vannmåler Det er lov å ilegge tilleggsgebyr/ha egne gebyrkategorier for dekning av kommunens merkostnader: Ved vannlekkasjer som skyldes abonnenten, er det tillatt å stipulere et høyere forbruk grunnet lekkasjen dersom gebyret er ilagt på bakgrunn av stipulert forbruk Dersom abonnentene unnlater å lese av vannmåleren kan kommunen kreve et oppmøtegebyr for avlesning av vannmåleren. Gebyret må hjemles i kommunens gebyrforskrift og er et gebyr for dekning av kommunens ekstra kostnader

25 Abonnentenes rett til prisavslag på vanngebyret Abonnentene har rett på prisavslag, dvs. reduksjon i gebyrene ved feil eller mangler ved vannforsyningen, jfr. Kjøpsloven og Forbrukerkjøpsloven Anbefaling: Konkretisering av hvilke tilfeller som gir rett til prisavslag Bør inngå i kommunens avtalevilkår for tilknytning Henvise til kommunens avtalevilkår i gebyrforskriften Eks. på vilkår i Drammensregionen: Ved ikke varslet avbrudd i vannforsyningen i mer enn 24 timer Ved ikke varslet avbrudd i vannforsyningen mer enn 2 ganger i løpet av ett kalenderår, og hvert avbrudd varer lenger enn 8 timer Når hygienisk kvalitet på vannet er så dårlig at det må kokes før bruk til drikke eller matlaging

26 Informasjon til abonnentene På kommunens hjemmesider minimum: Gebyrregulativet Gebyrforskriften Informasjon om retten til å kreve forbruket målt med vannmåler, vilkårene for dette og for hvilken kategorier boliger dette vil lønne seg Gebyrkalkulator gjør det enda bedre for brukerne Informasjonsmateriell/rutiner - anbefaling: Informasjonsbrosjyre om VA-tjenestene og om gebyrene Sende ut med regningen Sende ut ved større endringer

27 Siste anbefaling.. Utforming av nye gebyrforskrifter, gebyrmodell og informasjonsmateriell Inngå gjerne interkommunalt samarbeid Styrke kompetansen, lavere kostnader Mer likhet mellom kommunene i regionen Takk for oppmerksomheten!!