Tilstandsvurdering av kommunale vann og avløpstjenester

Transkript

1 Norsk Vann Informasjon Resultater 2009 Tilstandsvurdering av kommunale vann og avløpstjenester

2 TILSTANDSVURDERING AV NORSKE VA-TJENESTER VURDERING AV 52 KOMMUNER I 2009 Norsk Vann utgir hvert år denne rapporten som beskriver tilstanden for de kommunale vann- og avløpstjenestene som har tatt i bruk Norsk Vanns måle- og vurderingsverktøy, bedreva. Verktøyet passer for både store og små kommuner. De 52 kommunene som tok i bruk verktøyet i 2010 representerer 2,55 millioner innbyggere. Norsk Vanns ambisjon er at alle medlemskommunene skal ta i bruk verktøyet, som gir kommunene en vurdering av standarden på tjenestene samt grunnlag for å vurdere kostnadene i forhold til andre tilsvarende kommuner. Deltakerkommunene får dermed målt effekten av de tiltak som gjennomføres, og som gir grunnlag for prioritering av videre arbeid for utvikling av VA-tjenester med god standard på et riktig kostnadsnivå. En viktig suksessfaktor for en slik utvikling er, at VA-ansvarlig i kommunen evner å formidle resultater og behov til kommunepolitikerne. Mange kommuner har gitt ansvaret for deler av tjenesteproduksjonen til interkommunale selskap. Norsk Vanns måle- og vurderingssystem vurderer tilstanden uavhengig av hvordan tjenesten blir produsert. Kommunene og deres selskaper får gjennom dette en mulighet til å vurdere alle ledd i produksjonskjeden, som gir grunnlag for mer dialog om målsettinger, resultater og felles prioriteringer. Rapporten "State of the Nation", utgitt av Rådgivende Ingeniørers Forening fikk mye oppmerksomhet i media da den kom ut i mars Vann og avløp er to av i alt elleve typer offentlige bygg- og infrastrukturvirksomheter som rapporten beskriver tilstanden på. De elleve infrastrukturtjenestene ble vurdert på en skala på 1-5 og der gjennomsnittskarakteren for Norge ble satt til 3. Norsk vannforsyning fikk karakteren 3, mens avløpstjenesten (sammen med jernbane) fikk vurderingen 2. Resultatene i denne tilstandsrapporten bekrefter et slikt hovedbilde av VA-tjenestene. Det er betydelige utfordringer for begge tjenestene, og avløpstjenesten har større utfordringer enn vannforsyningen. Tilstanden varierer imidlertid mye mellom kommunene. Det er mange kommuner som har gode resultater, og de må vi lære av! Best standard på tjenestene i 2009 Vannforsyning Klepp, Randaberg, Sola og Ullensaker kommuner har fått vurderingen god standard på alle fem vurderingskriteriene for vannforsyningstjenesten. Alle innbyggerne tilknyttet den kommunale vannforsyningen har hygienisk betryggende og bruksmessig godt drikkevann, evnen til å levere vann til en hver tid er god, det er alternativ forsyningsmuligheter av god kvalitet dersom hovedforsyningen må settes ut av funksjon og ledningsnettets funksjon er god. Åtte kommuner til har bare en "mangellapp": Asker, Bergen, Oppegård, Porsgrunn, Sandefjord, Sandnes, Stavanger og Øyer Les mer på side 3. Avløp Bærum, Larvik og Øyer kommuner har fått vurderingen god standard på alle fem vurderingskriteriene for avløpstjenesten. Alle rensekrav ble overholdt, all forurensningsproduksjonen i rensedistriktene er tilknyttet renseanlegg med godkjent prosess, slammet har god kvalitet og blir gjenbrukt og ledningsnettets funksjon var god. Sju kommuner til har bare en "mangellapp": Asker, Bamble, Kristiansand, Skedsmo, Sula, Ullensaker og Lørenskog Les mer på side 8. 2 Resultater 2009

3 Vannforsyning - Standarden på kommunenes tjeneste i 2009 Innbyggere Tilknytn.tetth. Grunnvann Desinfisert Fullrenset Hygienisk Bruksmessig Leverings Alternativ Funksjon Lednings- Kommune tilknyttet vannverk % av overflate- overflate- betryggende vann- stabilitet forsyning lednings- fornyelse Innb/vv innb.tilkn. vann % *) vann % **) vann kvalitet nettet snitt tre år % av nettet Vekting viktighet 40% 10% 10% 20% 20% Randaberg ,50 Ullensaker ,30 Klepp ,45 Sola ,45 Sandnes , ,20 Oppegård ,00 Stavanger ,00 Sandefjord ,97 Porsgrunn ,90 Bergen ,80 Asker ,50 Øyer ,05 Lier ,30 Grue ,12 Fjell ,00 Narvik , ,40 Molde ,98 Stjørdal ,87 Vågå ,41 Nesodden ,98 Larvik ,8 98 2,60 Tromsø , ,60 Moss ,20 Oslo , ,17 Lørenskog ,00 Arendal ,91 Bærum , ,91 Fet , ,91 Trondheim ,88 Fredrikstad ,79 Aurskog Høland , ,71 Sarpsborg ,64 Karmøy ,40 Nordre Land ,31 Kongsvinger ,23 Ringerike ,88 Hvaler ,22 Namsos ,00 Rælingen ,30 Skedsmo ,20 Sørum ,78 Gjerdrum ,64 Ålesund ,31 Ål ,44 Kristiansand ,53 Sula ,30 Bamble ,99 Drammen ,88 Skien ,56 Våler ,29 Fusa ,40 Harstad ,20 *) Vannkilden er god og krever kun enkel rensing og desinfeksjon **) Vannkildens kvalitet krever mer omfattende rensing som kjemisk felling eller membranfiltrering i tillegg til desinfeksjon Vurderingskriterier for standard: God Dårlig Mangelfull 100 % av innbyggerne tilknyttet har hygienisk betryggende drikkevann (hygienisk sikret og med god levert kvalitet) 100 % av innbyggerne tilknyttet har god bruksmessig kvalitet (ph og farge) Ikke planlagte avbrudd i trykkvannsforsyningen < 0,5 timer i snitt pr. innbygger pr. år og totale avbrudd < 1,0 time i snitt. 100 % av innbyggerne, som får vann fra vannverk > 1000 innbyggere, har gode alternative forsyningsmuligheter som kan levere inntil 3 mnd "Ikke bokført vann" er < 20 % av totalleveransen > 10 % av innbyggerne tilknyttet eller > 1000 personer har ikke hygienisk betryggende drikkevann > 25 % av innbyggerne tilknyttet eller > 5000 personer har dårlig bruksmessig vannkvalitet Ikke planlagte avbrudd i trykkvannsforsyningen er > 1,0 time pr. innbygger i gjennomsnitt pr. år > 25 % av innbyggerne eller > 5000 personer, som får vann fra vannverk > 1000 innbyggere, har ingen eller for dårlig alternativ forsyning Fornyelsestakt ledningsnett < 0,5% og "Ikke bokført vann" er > 40 % eller antall lekkasjerep. er > 0,10 pr. km, år Mangelfull - Alle andre forhold enn grønt eller rødt Ikke krav Resultater

4 Vannforsyning - De største utfordringene Drikkevannskvaliteten er god, men det er også store utfordringer Ledningsnettet forfaller: Store lekkasjetap i private stikkledninger og kommunalt distribusjonsnett Sikkerhetsrisiko mht. forurensing av drikkevannet Unødvendig stor vannproduksjon, som ikke er bærekraftig Gir også økte kostnader for både vannforsyning og avløpshåndtering Økt kunnskap om risikofaktorer og økt fokus på samfunnssikkerhet krever økte investeringer i sikkerhets- og beredskapstiltak i vannforsyningen: Flere og bedre hygieniske barrierer, som skal hindre at evt. forurensninger når brukerne Alternativ forsyning som kan tas i bruk dersom hovedforsyningen må settes ut av drift Reduksjon av lekkasjetapet Figuren over viser såkalt "Ikke bokført vann" i 2009 som er en indikator for omfang av vannlekkasjer. Ikke bokført vann er differansen mellom produsert vannmengde og mengde vann som er målt eller stipulert som forbruk til de ulike abonnentgrupper samt offentlig vannforbruk. For husholdningsabonnenter og fritidsboliger der vannforbruket ikke er målt, er det benyttet 180 l/p,d i beregningen av forbruket. Denne metoden gir en indikasjon på den totale lekkasjeandelen i kommunalt nett og i private stikkledninger og anboringer. 40 % av kommunene har antatt lekkasjetap på over 40 % av vannleveransen, mens kun 19 % har mindre enn 20 %. I Norge, der vi har rikelig tilgang på godt vann, vurderes 20 % tap som bra. I Danmark ligger lekkasjeandelen på rundt 6 %, i Sverige ca. 15 %. Det er stort fokus på lekkasjekontroll og ledningsfornyelse i mange kommuner. For de kommunene som har deltatt i resultatmålingene i regi av Norsk Vann i perioden , er det likevel kun et fåtall som har klart å redusere de totale lekkasjetapene. 4 Resultater 2009

5 Vannforsyning - De største utfordringene Ledningsfornyelse i 2009 Figuren over viser ledningsfornyelsen i deltakerkommunene i 2009 samt gjennomsnittlig ledningsfornyelse siste tre år. 20 av kommunene (40 %) hadde en større fornyelse i 2009 enn gjennomsnittet siste tre år, dvs. fornyelsestakten har en positiv utvikling. I de øvrige kommunene (60 %) er fornyelsestakten lik eller avtagende. Ledningsnettets alder Figuren viser også hva gjennomsnittsalderen på vannforsyningsnettet er i kommunene. Alderen varierer fra 15 til 55 år. Dårlige ledninger med mye lekkasjer er ikke nødvendigvis de eldste ledningene, det er mer avhengig av ledningsmateriale og kvaliteten på legging av ledninger. Kommuner med relativt ungt ledningsnett kan derfor likevel ha stort fornyelsesbehov. Utviklingen av ledningsfornyelse i perioden I figuren til høyre er utviklingen av ledningsfornyelse for alle deltakerkommunene vist, med 17 kommuner i 2003 og 52 kommuner i Samlet ledningsfornyelse er beregnet ved å ta sum antall km ledningsnett som er fornyet i gjennomsnitt siste tre år for alle kommunene og beregne andelen av det samlede ledningsnettet. Vi ser her at ledningsfornyelsen var opp i 0,95 % i 2006 og har sunket til 0,87 % i Dette kan dels forklares ved at det er ulike kommuner som er med i datagrunnlaget, men det bekrefter nok også en tendens til at fornyelsestakten ikke øker så mye som vi ønsker. Fornyelsestakten bør ligge på rundt 1 %. Resultater

6 Vannforsyning - De største utfordringene Det viktigste for kommunen er dokumentasjon på at vannverkene leverer et hygienisk betryggende drikkevann. Tilstanden for deltakerkommunene vurderes samlet sett som god på dette området. Det første kriteriet er at det ikke skal påvises tarmbakterier i drikkevannet på kontrollprøvene. I tillegg skal vannproduksjonsanleggene ha to uavhengige hygieniske barrierer i vannkilde og vannbehandlingsanlegg. Dette skal forhindre at evt. forurensninger av vannkilden eller svikt i desinfeksjonen fører til at forurensningen når fram til abonnentene. Kommunene er ansvarlige for å utføre nødvendige risikoanalyser og faglige vurderinger for å bedømme hva som er nødvendige sikringstiltak. De siste årene er det utført betydelig forsknings- og utviklingsarbeid i Norge på hvordan drikkevannet må desinfiseres for å oppnå tilfredsstillende beskyttelse mot bakterier, virus og parasitter. Dette har bl.a. resultert i en veileder fra Norsk Vann om optimal desinfeksjonspraksis. Figuren over viser standarden på vannforsyningen mht. hygienisk betryggende vann for perioden Vi ser at 30 % av kommunene i 2009 har vurdert at de har behov for å heve den hygieniske barrieresikringen ytterligere i forhold til dagens nivå. For de fleste kommunene innebærer dette å investere i UV-desinfeksjon for å øke beskyttelsen mot evt. parasitter. Alle vannverk som forsyner flere enn 1000 innbyggere, må ha en alternativ forsyningsmulighet til hovedforsyningen fra et annet vannverk eller fra egne reservekilder. Den alternative forsyningen må også ha god kvalitet og bør kunne forsyne alle innbyggerne i inntil tre måneder. Figuren til høyre viser tilstanden mht. alternativ forsyning for deltakerkommunene fra Det er fortsatt mange kommuner som ikke har god nok kvalitet eller kapasitet på alternativ forsyning. Kun 30 % av kommunene har god alternativ forsyning i 2009 og hele 40 % har ingen eller dårlig forsyning. Samlet tilstand har vært den samme i hele perioden vi har gjort vurderinger, selv om flere av kommunene har gjort tiltak på dette området. Utbyggingstiltakene for å få etablert en god alternativ forsyning er for mange kommuner kostbare og krever ofte interkommunale samarbeidsløsninger. Av hensyn til samfunnssikkerheten er det imidlertid et viktig tiltaksområde å prioritere. 6 Resultater 2009

7 Vannforsyning - Selvkost og standard på tjenesten *) I Øyer og Hvaler utgjør fritidsboligabonnenter henholdsvis 30 og 20 % av vannmengden som faktureres. Det gir høyere kostnader pr. innbyggere enn øvrige kommuner på samme størrelse. De blå stolpene i figuren viser selvkost (totalkostnader) for vannforsyningstjenesten i kr/innbygger tilknyttet og er grunnlaget for beregning av gebyrene. Over stolpene vises standarden på kommunenes tjenester med et kulepunkt. For hvert av de fem vurderingskriteriene gir God standard 4 poeng, Mangelfull standard 2 poeng og Dårlig eller Ikke dokumentasjon 0 poeng. Disse poengene vektes slik som angitt i tabellen side 3 og vektet sum for alle kriteriene gir en kvalitetsindeks. Dersom standarden er god på alle fem kriteriene er kvalitetsindeksen 4. Selvkost består av kostnader til lønn, drift og vedlikehold samt kapitalkostnader. Mange kommuner har beregnet hvor mye selvkost vil øke dersom tiltak for å oppnå god standard ble utført i løpet av neste fireårsperiode. Figuren viser at kostnadsøkningen (oransje stolpe) vil varierer mye fra kommune til kommune. Eksempler: For Våler kommune som i dag har kvalitetsindeks på 1,8 vil selvkost øke med ca. 80 % for å oppnå god standard. Kommunen vil da nå samme kostnadsnivå som de øvrige mindre kommunene. For Skien kommune som også har relativ dårlig standard (1,8 poeng) er kostnadsøkningen for å oppnå god standard kun 15 %. Dette skyldes at de fleste store investeringene alt er utført, men effekten av tiltakene ikke er realisert fullt ut enda. Den viktigste årsaken til forskjellen i selvkost er størrelsen på kommunen. Uavhengig av standard og effektivitet er de små kommunene dyrere, da det er få abonnenter å fordele kostnadene på. De største kommunene skal normalt sett ligge til venstre i figuren og de minste kommunene til høyre. En annen viktig faktor er interkommunalt samarbeid om vannproduksjon. Mindre kommuner som Sola ( innbyggere tilknyttet) og Sula (7700 innbyggere tilknyttet) har kostnader tilsvarende større kommuner. Sola får vann fra det interkommunale selskapet IVAR, som forsyner innbyggere, og Sula kjøper vann fra Ålesund kommunes vannverk, som totalt forsyner innbyggere. Mange vannbehandlingsanlegg framfor ett stort er også kostnadsdrivende. Bergen kommune fører en stor andel av ledningsfornyelsen som driftskostnader. Dette er hovedårsaken til at Bergen har høyere selvkost enn de øvrige store kommunene. Figuren viser også at det er små forskjeller i kostnadene mellom store bykommuner og mellomstore kommuner. Det er først når kommunene blir små, dvs. mindre enn 5000 innbygger tilknyttet, at enhetskostnadene øker vesentlig. Resultater

8 Avløpstjenesten - Standarden på kommunenes tjenester i 2009 Innbyggere Tilknytnings- Krav til P- Krav til Kun krav til Overholdelse Status Slamkvalitet Overløps- Avløps- Lednings- Kommune tilknyttet tetthet til rensing % Sekundær/- primær/ rensekrav tilknytning til og bruk av utslipp fra nettets fornyelse tjenesten renseanlgg av innb.tilkn. biologisk mek.rensing gjeldende i godkjent slam nettet funksjon snitt tre år innb/ra rensing % % av rapportåret utslipp, krav % av nettet av innb.tilkn. innb.tilkn. tom Vekting viktighet 40% 10% 10% 20% 20% Bærum ,20 Larvik ,91 Øyer ,00 Bamble ,66 Asker ,13 Skedsmo ,87 Sula ,86 Kristiansand ,40 Ullensaker ,24 Fusa ,81 Rælingen ,50 Lørenskog ,99 Harstad ,85 Sandefjord ,72 Oppegård ,00 Oslo ,84 Nordre Land ,05 Vågå ,00 Kongsvinger ,36 Karmøy ,35 Hvaler ,00 Arendal ,88 Ringerike ,60 Fet ,00 Gjerdrum ,00 Bergen ,70 Lier ,20 Stjørdal ,20 Trondheim ,86 Moss ,72 Sarpsborg ,56 Porsgrunn ,54 Sørum ,33 Ål ,18 Våler ,07 Molde ,82 Fredrikstad ,22 Aurskog-Høland ,03 Sandnes ,00 Skien ,59 Nesodden ,27 Narvik ,14 Namsos ,25 Stavanger ,99 Randaberg ,87 Drammen ,93 Tromsø ,92 Ålesund ,77 Grue ,32 Sola ,12 Klepp ,36 Vurderingskriterier for standard: God 100 % av innbyggerne tilknyttet den offentlige avløpstjenesten er tilknyttet renseanlegg som overholder alle gjeldende rensekrav i 2009 > 98 % av innbyggerne i rensedistriktene er tilknyttet renseanlegg som tilfredsstiller krav som skal oppfylles i årene framover tom > 90 % av årsproduksjonen av slam er disponert i snitt siste tre år og 100 % av årets slamprod. tilfredsst.kvalitetskl. III i Gjødselvareforskriften < 5 % av forurensingsproduksjonen tilknyttet avløpsnettet målt som BOF pe, går i overløp på nettet Ant kloakkstopper < 0,05 pr. km ledning pr. år og antall kjelleroversv. med erstatningsansvar < 0,10 pr innbygger tilknyttet pr. år Dårlig > 10 % av innbyggerne tilknyttet eller > 1000 innbyggere er tilknyttet renseanlegg som ikke overholder gjeldende rensekrav 2009 < 95 % av innbyggerne i rensedistriktene er tilknyttet renseanlegg som tilfredsstiller krav som skal oppfylles i årene framover tom < 50 % av årsprod. slam er disponert i snitt siste tre år og < 90 % av slammet tilfr. kvalitetskl. III eller at > 10 % av årsprod.er deponert. > 15 % av forurensingsproduksjonen tilknyttet avløpsnettet målt som BOF pe, går i overløp på nettet Ledningsfornying er < 0,5 % av spillvannsnett og ant kloakkstopper > 0,20 pr. km, år eller ant kjelleroversv. > 0,30 pr 1000 innbygger, år Mangelfull Mangelfull - Alle andre forhold enn grønt eller rødt Kommunen har ikke krav til dokumentasjon Kvaliteten kan ikke vurderes da datagrunnlagget mangler eller er mangelfullt 8 Resultater 2009

9 Avløpstjenesten - De største utfordringene Tilstanden på avløpstjenesten har blitt dårligere de siste årene Kystkommunenes utbygging av renseanlegg gjenstår: - Det har tatt tid og fått avklart kravene med forurensningsmyndighetene for de større utslippene med tilhørende forlengede frister - Krevende oppgave å gjennomføre for alle små kommuner som selv er forurensningsmyndighet Manglende overholdelse av rensekrav: - De eldre renseanleggene forfaller - Overbelastede renseanlegg pga. store mengder fremmedvann i avløpsnettet - Nye rammebetingelser og rensekrav krever nye investeringer Avløpsnettet forfaller: - Manglende fornyelse og separering av fellessystem (spillvann og overvann i samme ledning) - Mye fremmedvann og tap via nettet og via regnvannsoverløp - Manglende dokumentasjon av utslipp og tap i avløpsnettet - Kapasitets- og tilstandsutfordringene øker ytterligere pga. klimaendringene Figuren viser tilstanden mht. overholdelse av rensekrav som gjaldt for rapporteringsåret % av kommunene har god overholdelse av rensekravene eller har renseanlegg som ikke krever dokumentasjon av renseeffekten. 35 % av kommunene har over 10 % av innbyggerne tilknyttet renseanlegg som har dårlig overholdelse av ett eller flere rensekrav. Det har vært en negativ resultatutvikling i hele perioden mht. overholdelse av rensekrav. Årsaken til resultatet er sammensatt og varierer fra kommune til kommune. En del av renseanleggene som er bygget som rene kjemiske anlegg, overholder ikke sekundærrensekravet og/eller strengere rensekrav til fosfor enn i tidligere utslippstillatelser. En del kommuner velger å føre mer vann fram til renseanlegget enn renseanlegget har kapasitet for. Avløpsvannet føres da til overløp foran renseanlegget istedenfor via regnvannsoverløp på nettet. Dette påvirker renseresultatene negativt, men det kan være positivt for å hindre utslipp til mer sårbare elver og bekker. Kommunene Sola, Stavanger, Sandnes, Randaberg og Klepp renser avløpsvannet på det interkommunale anlegget IVAR. IVAR klarte ikke å overholde kravene til sekundærrensing i 2009, og alle disse kommunene får derfor vurderingen dårlig. Resultater

10 Avløpstjenesten - De største utfordringene Tilknytningsgrad til godkjente utslipp Kommunene har iht. forurensningsforskriften krav om å rense avløpsvannet fra tettbebyggelsene i kommunen. Krav til rensing varierer med utslippets størrelse, om utslippet er til åpne sjøområder eller til fjorder og innlandsvassdrag, som er mer følsomme for forurensninger. I vurderingskriteriet tilknytningsgrad til godkjent utslipp, vurderes status mht. tilknytning av innbyggere bosatt i tettbebyggelsene til kommunalt spillvannsnett, samt om avløpsvannet blir renset i renseanlegg som har riktig renseprosess. Vi vurderer status i forhold til rensekrav som må tilfredsstilles innen gjeldende økonomiplanperiode, dvs. i løpet av Figuren over viser utviklingen av tilknytningsstatus fra Det er spesielt kystkommunene fra Lindesnes til Grense Jakobselv, som har lav tilknytningsgrad til godkjent utslipp, da det fortsatt gjenstår utbygging av renseanlegg i perioden fram til Forurensingsforskriften gir åpning for at kommunene kan søke fylkesmannen om utsettelse av gjennomføringen, men absolutt siste frist er Utslipp fra overløp på avløpsnettet Alle kommuner som har utslipp fra større tettbebyggelser, har iht. forurensningsforskriften krav til å dokumentere utslipp fra overløp på avløpsnettet. Dette er utslipp fra regnvannsoverløp i fellesledninger for spillvann og overvann samt fra nødoverløp i pumpestasjonene. Kravet til dokumentasjon trådte i kraft fom Prosent andel kommuner 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % Utvikling av utslipp fra overløp på avløpsne et for perioden Antall kommuner er økt fra 17 i 2003 l 51 i 2009 Ikke krav l dokumentasjon God standard Mangelfull standard Dårlig standard Mangler dokumentasjon Vi ser av resultatene fra perioden 30 % at det er en økning i andel 20 % kommuner som dokumenterer overløpsutslippene. I 2009, da kravet er 10 % 0 % trådt kraft, er det fortsatt 47 % av kommunene som ikke kan dokumentere overløpsutslippene. Det er krav om registrering av tiden overløpene er i drift. Ut fra dette må kommunen modellere og beregne seg fram til utslippsmengden Figuren viser at 20 kommuner (39 %) dokumenterer at utslipp fra overløp på nettet er < 5 % av forurensningsmengden tilknyttet avløpsnettet. Dette er den foreløpige grenseverdien for god standard iht. Norsk Vanns vurderingskriterier. Kun en kommune av de som har dokumentert overløpsutslipp, har et utslipp som representerer > 15 % av forurensningsmengden tilknyttet nettet, som vi har definert som dårlig. 10 Resultater 2009

11 Avløpstjenesten - De største utfordringene Ledningsfornyelse i 2009 Figuren over viser ledningsfornyelsen i deltakerkommunene i 2009 samt gjennomsnittlig ledningsfornyelse pr. år siste tre år. 22 av kommunene (43 %) hadde en større fornyelse i 2009 enn gjennomsnittet siste tre år, dvs. fornyelsestakten har en positiv utvikling. I de øvrige kommunene (57 %) er fornyelsestakten lik eller avtagende. Ledningsnettets alder Figuren over viser også hva gjennomsnittsalderen på spillvannsnettet er i kommunene. Alderen varierer fra 14 til 57 år. Det er en svak sammenheng mellom alder og omfang av ledningsfornyelse. Mål om separering av fellesledninger til separate spillvanns- og overvannsledninger er sannsynligvis det viktigste prioriteringsgrunnlaget for fornyelsen av spillvannsnettet. Datagrunnlaget viser at kommuner med mye fellesledninger har høyere fornyelsestakt enn de øvrige. Kommuner med relativt nytt ledningsnett kan også ha behov for betydelige fornyelser pga. for dårlig kvalitet på nettet. Utvikling av ledningsfornyelsen i perioden Figuren til høyre viser utvikling av ledningsfornyelsen, beregnet som gjennomsnittlig fornyelse pr. år siste tre år, for deltakerkommunene i perioden viser gjennomsnittet for 17 kommuner, i 2009 er snittet beregnet for 51 kommuner. Den høyeste gjennomsnittlige fornyelsen ble beregnet i 2006 med 0,98 %, men har siden sunket til 0,75 % i Reduksjonen antas dels å skyldes en reell nedgang i fornyelsestakten, dels et resultat av ulike kommuner. Gjennomsnittsfornyelsen siste tre år for de samme kommunene på vannledningsnettet, var til sammenligning 0,87 % i Resultater

12 Avløpstjenesten - Selvkost og standard på tjenesten *) I Øyer og Hvaler utgjør fritidsboliger henholdsvis 30 og 22 % avvannmengden som faktureres til abonnentene. Det gir høyere kostnader pr. innbyggere enn øvrige kommunene på samme størrelse De blå stolpene i figuren viser selvkost (totalkostnader) i kr/innbygger tilknyttet, og som er grunnlaget for beregningen av gebyrene. Standarden på tjenesten er uttrykt ved en kvalitetsindeks, vist som et kulepunkt for hver kommune. For hvert av de fem vurderingskriteriene gir God standard 4 poeng, Mangelfull standard 2 poeng og Dårlig eller Ikke dokumentasjon 0 poeng. Disse poengene vektes slik som angitt i tabellen side 8 og vektet sum for alle kriteriene gir en kvalitetsindeks. Dersom standarden er god på alle fem kriteriene er kvalitetsindeksen 4. Selvkost består av kostnader til lønn, drift og vedlikehold samt kapitalkostnader. Mange kommuner har beregnet hvor mye selvkost vil øke dersom tiltak for å oppnå god standard ble utført i løpet av neste fireårsperiode. Figuren viser at kostnadsøkningen (oransje stolpe) vil varierer mye fra kommune til kommune. Til forskjell fra vannforsyning, der det er samme krav til drikkevannskvalitet over hele landet, er det svært ulike krav til avløpsrensing. Av blåfargen på stolpene for selvkost vises hvor omfattende rensekrav kommunen har. Lys blå farge er krav til enkel mekanisk rensing, mellomblå farge er i tillegg krav til rensing av organisk stoff, og kommuner med mørk blå farge har krav til rensing av fosfor. Noen kommuner med mørk blå farge har både krav til rensing av fosfor, organisk stoff og/eller nitrogen. Dette er det mest kostbare kravet. Kravene for den enkelte kommune framgår av tabellen på side 8. Vi ser at enkle rensekrav gir lavere totalkostnader. Uavhengig av standard og effektivitet er de små kommunene dyrere enn de store, da det er få abonnenter å fordele kostnadene på. De største kommunene skal normalt sett ligge til venstre i figuren og de minste kommunene til høyre. En annen viktig faktor er interkommunalt samarbeid om avløpsrensing. Vi ser av figuren at for eksempel Asker kommune ( innbyggere tilknyttet) har samme nivå på kostnadene som Oslo innbyggere fra Oslo, Asker, Bærum, Røyken og Nesodden får avløpsvannet renset på VEAS for fosfor, organisk stoff og nitrogen. Stordriftsfordelene gjør at kostnadene ligger på samme nivå som kommunene som har enkel mekanisk rensing av avløpsvannet. Høy ledningsfornyelse finansiert over driftsbudsjettet, gir Bergen høyere selvkost enn andre store kommuner. Figuren viser også at det er små forskjeller i kostnader mellom store bykommuner og mellomstore kommuner, og mindre enn forventet. Det er først når kommunene blir små, dvs. mindre enn 5000 innbyggere tilknyttet, at enhetskostnadene øker vesentlig. 12 Resultater 2009

13 Prisen til abonnentene Hva betaler abonnentene for? Da kostnadene med produksjon av VA-tjenester varierer mye fra kommune til kommune, varierer årsgebyrene som abonnentene betaler tilsvarende. Figuren over viser hva en standard husholdningsabonnent betaler i årsgebyr pr. år for VA-tjenestene, inklusive merverdiavgift. Gebyrene er korrigert for evt. over - eller underdekning på selvkost for å gjøre tallene sammenlignbare. Vi ser at sum korrigerte årsgebyrer varierer fra til kr/år med middelverdi på kr/år. Iht. SSBs forbrukerundersøkelse blant norske husholdninger i 2009, er utgiftene for en gjennomsnittlig husholdning kr pr. år. Vann og avløpsgebyrene er lave og utgjorde bare 0,8 % av husholdningskostnadene i Til sammenligning utgjør energikostnadene 4,6 %, post og teletjenester 1,9 % og kostnadene til alkohol og tobakk 2,6 %. Abonnentene i norske kommuner betalte totalt 12 milliarder kroner i VA-gebyrer i For denne prisen får alle vann i kranen med god kvalitet 365 dager i året. Kommunen har ansvaret for at avløpsvannet tas imot og behandles tilstrekkelig, slik at vi skal ha rene vassdrag og sjøområder. Prisen som abonnentene betaler, går med til å dekke kommunens kostnader med utbygging av nødvendig infrastruktur (32 %), drift, vedlikehold og fornyelse av VA-anleggene (47 %), statlig forbruksavgift på energiforbruket (0,55 %), gebyrer for å dekke statens kostnader med tilsyn og saksbehandling (0,39 %), samt merverdiavgift (20 %). Statlige gebyrer og avgifter utgjør altså ca. 21 % av prisen som abonnentene betaler for VA-tjenestene. Resultater

14 Sola - årets kommune Sola kommune har deltatt i tilstandsvurderingen i fire år og har dokumentert god standard på vannforsyningen i alle årene. Sola er den eneste av kommunene som kan vise til så gode og stabile resultater. Redaksjonen kontaktet derfor kommunalteknisk sjef, Rune Hatteberg, for å høre hva det er kommunen gjør, som gjør resultatene så gode. Kommunaltekniskavdeling er ansvarlig for VAR-tjenestene samt vei i Sola kommune og har 24 ansatte. "Det er et veldig godt samarbeid mellom kommunene og IVAR, som har gitt oss gode og rimelige VAR-tjenester og et godt faglig nettverk her på Nord-Jæren. Det er en viktig del av forklaringen", forteller Rune Hatteberg. "Her i kommunene har vi en sterk tradisjon for å satse på kvalitet i alt vi gjør. Det er gjort gode valg mht. oppbyggingen av infrastrukturen, og vi jobber systematisk for å holde standarden vedlike. Vi har hovedplaner for vann- og avløp som vi jobber systematisk etter, og politikerne lytter til våre faglige anbefalinger mht. investeringsbehovet. De er opptatt av at anleggene skal fungere godt med en problemfri og rimelig tjeneste for brukerne. De ansatte på kommunalteknisk avdeling representerer en stabil og kompetent ressurs med god kunnskap om anleggenes tilstand. Vi har relativt høy gjennomsnittsalder og er derfor bevisste på å rekruttere yngre medarbeidere. De nye gis aktiv opplæring internt og ved andre kompetansehevende tiltak. I forbindelse med utbygging av ny infrastruktur som vi skal overta, er vi aktive med anleggskontroll under utbygging og før overtakelse. Ingen anlegg overdras til kommunen før kvaliteten er godkjent. Vi har også en aktiv strategi mht. lekkasjekontroll. I distribusjonsnettet har vi fått installert sonevannmålere, slik at vi kan overvåke lekkasjesituasjonen og raskt reparere lekkasjene. Prioriteringene mht. fornyelsen av ledningsnettet gjøres dels basert på tilstandsvurdering, dels ved at vi fornyer vannledninger samtidig med at fellesledningsnettet på avløp blir separert. Vi er også nøye med at de private stikkledningene blir fornyet. Kommunen gir anleggstilskudd til fornyelsen av de private ledningene for å lette gjennomføringen av dette". Fakta om vannforsyningen Det er innbyggere i Sola kommune, hvorav 98 % er tilknyttet kommunens tjeneste. Kommunen kjøper vann fra det interkommunale vannverket på Nord-Jæren, IVAR, og er selv ansvarlig for distribusjonen av vann til abonnentene via 182 km ledningsnett. Gjennomsnittsalderen på nettet er 26 år. IVAR produserer vann for innbyggere i Finnøy, Gjesdal, Hå, Klepp, Randaberg, Rennesøy, Sandnes, Stavanger, Sola, Time, Rennesøy, Finnøy og Kvitsøy kommuner. Alle IVAR-kommunene får vann fra Langevatn vannbehandlingsanlegg i Gjesdal kommune. Stølsvatn Bjerkreim og Storevatn i Gjesdal er vannkilder for regionen. Hagavannverket i Hå kommune er reserveanlegg og Stokkavannverket i Stavanger kommune fungerer som kriseforsyningsanlegg. Vannet blir desinfisert med både kloring og UV-bestråling, for å sikre et hygienisk betryggende drikkevann. 14 Resultater 2009

15 Paradoksene i VA-sektoren Vi har i denne rapporten presentert tilstanden på vannog avløpstjenestene for 52 kommuner. Det er grunn til å anta at resultatene er noe bedre enn det som er gjennomsnittet for alle landets kommuner. Blant disse 52 kommunene har vi stor variasjonsbredde i tilstanden, fra veldig bra standard til nokså dårlig. Kommunene som har god standard på tjenestene er viktig forbilder for de øvrige. De viser at det er mulig å få til gode tjenester når de viktige forutsetningene er tilstede. Vann- og avløpstjenestene er underlagt selvkostregimet, dvs. kommunene får dekket sine nødvendige kostnader gjennom gebyrene. Som vi har dokumentert er vannog avløpsgebyrene relativt lave og utgjør en liten andel av abonnentens utgifter. For mange kommuner innebærer oppnåelse av riktig standard en vesentlig økning av gebyrene, men fortsatt vil gebyrnivået være akseptabelt. Abonnentene er heller ikke tjent med billige, men for dårlige VA-tjenester! Et viktig spørsmål vi må stille oss som bransje er, hvorfor har ikke flere kommuner god standard på vannog avløpstjenestene? Vi vil peke på noen faktorer som vi tror er sentrale forklaringer: Tilgang til nødvendige ressurser Kommunestyrene i den enkelte kommune vedtar aktivitetsbudsjett og gebyrnivå. En del kommuner sliter med å få vedtatt økning i gebyrene som kan finansiere nødvendige investeringer. Kommuner med dårlig økonomi som må innføre eiendomskatt, vurderer også nivået på øvrige gebyrer slik at belastningen totalt sett ikke blir for stor. Kommuner som jobber planmessig og dokumenterer behov på en god måte, har imidlertid større gjennomslagskraft mht. bevilgninger. Gjennomføringsevnen De fleste kommunene rapporterer at det er kommunens evne til å øke aktivitetsnivået som er den største begrensende faktoren og ikke tilgang på investeringsmidler. Kommunen kan slite med å ha nok egenkompetanse og kapasitet, og det kan være begrensninger i kapasiteten på konsulent- og entreprenørsiden. Vi må organisere oss bedre Både store og små kommuner i Norge sliter med å rekruttere og beholde VA-kompetansen. Lønnsnivået i kommunene sammenlignet med private og statlige virksomheter, er en utfordring. Antall unge som velger VA-utdanning har vært for få i mange år, noe som begrenser tilgangen på kompetanse. Vi må i denne situasjonen finne løsninger som gir større utnyttelse av den tilgjengelige kompetansen. En mer framtidsretta strategi kan være etablering av større enheter gjennom interkommunalt samarbeid. Er tilsynsmyndighetene gode nok pådrivere? Det er kommunene og deres VA-selskap som er ansvarlig for god tjenestekvalitet og forvaltning av infrastrukturen. Tilsynsmyndighetenes rolle er å kontrollere og påse at anleggseierne følger lover og forskrifter. Tilstanden vi beskriver i denne rapporten er ikke ny, men det synes ikke som om myndighetene utøver noen veldig aktiv pådriverrolle i forhold til å få forbedret tilstanden. Mattilsynet er blitt statlig og finansierer sin virksomhet med avgifter og gebyrer fra vannverkene. Det kan derfor ikke skyldes manglende ressurser. På avløpsområdet er situasjonen blitt den motsatte. Statlig tilsyn er bygget ned og delvis overført til kommunene. Små kommuner er blitt tilsynsmyndighet for egne utslipp. Dette gir ikke et uavhengig tilsyn, og små kommuner har lite ressurser. Sett fra anleggseiernes side er det bra med et aktivt og kompetent tilsyn, som også kan være en viktig støttespiller for anleggseierne i valg av gode løsninger samt sette trykk på gjennomføringen av nødvendige tiltak. Resultater

16 Årets VA-sjef Kristian Dalen har vært teknisk sjef i Våler kommune siden 2008 og meldte seg straks på Norsk Vanns prosjekt for å få tilstandsvurdert VA-tjenestene. "Det var muligheten til å få analysert kostnadene våre mer detaljert som trigget påmeldingen fra min side". Før jobben i Våler var han teknisk sjef og kvalitetssjef i CargoNet AS og hadde erfaring med nytteverdien av benchmarking. I VA-miljøet ble han raskt lagt merke til som en målrettet og engasjert VA-sjef. "Bruken av Norsk Vanns måle- og vurderingssystem har økt bevisstheten om våre VA-tjenester. Vi vet hvilke områder som må forbedres, og har fått innspill til hvordan vi kan effektivisere oss. Vi ser etter tiltak som det er enkelt å gjøre noe med - slik at vi raskt kan oppnå resultater. Vi har fått en informativ presentasjon av tilstanden, som vi har benyttet i en politisk statusrapport. Nå fokuserer vi på å øke antall abonnenter for å redusere kostnadene pr. innbygger og har bl.a. redusert tilknytningsgebyret som et virkemiddel", sier Kristian Dalen, teknisk sjef i Våler kommune i Hedmark. I Våler leder han 32 medarbeidere på tekniske etat, hvorav 2 på VA. "Det som gjør denne jobben interessant er spennvidden, og at jeg får anledning til å jobbe med utvikling, som bl.a. deltakelse i Norsk Vanns tilstandsvurdering. Vi har mange flinke medarbeidere på driften i Våler, og vi har stor nytte av å trekke på kompetansen til Driftsassistansen i Hedmark. Vi får dessverre altfor liten tid til å drive med systematisk planlegging av tiltakene som skal forbedre oss". Fakta om VA-tjenestene i Våler kommune: 3870 innbyggere i kommunen Bare 58 % av innbyggerne er tilknyttet de kommunale VA-tjenestene Avløpstjenesten består av to renseanlegg med fosforrensing Vannforsyningen består at ett vannverk med grunnvannsforsyning Norsk Vann BA er vann- og avløpsverkene sin interesseorganisasjon. Norsk Vann arbeider for samarbeid og bærekraftig utvikling i norsk VA-sektor. Norsk Vann eies av kommuner, VA-selskaper, og driftsassistanser. Våre andelseiere representerer 340 kommuner og over 90% av Norges befolkning. Leverandører og rådgivere kan også bli medlemmer. På våre hjemmesider kan du finne flere opplysninger Tilstandsvurderingen viser at kommunen må gjøre store investeringer for å få god nok tjenestekvalitet og mer bærekraftig infrastruktur. Dette vil øke selvkost på vann med ca. 80 % og på avløp med ca. 30 % i forhold til nivået i om medlemskap og holde deg oppdatert om regelverk og alt som skjer innen vann- og avløpssektoren. Norsk Vann BA Vangsvegen 143, 2317 Hamar Tlf: E-post: post@norskvann.no Produsert av Kinei AS. Storgata 8, 3611 Kongsberg.