VA-konferansen mai 2017

Transkript

1 Norsk Vann prosjekt Finansieringsbehov i vannbransjen VA-konferansen mai 2017 Driftsassistansen i Møre og Romsdal Ved May Rostad, Kinei AS

2 Finansieringsbehov-prosjektet Innhold: Hovedutfordringene som skal løses Kommunale investeringsbehov Gebyrkonsekvenser fylkesvis Kritiske faktorer for å mestre økt investeringstakt Aktuelle tiltak for å motvirke gebyrøkingen Gjenanskaffelseskostnad på VA-infrastrukturen Status: Rapporten publiseres i løpet av mai 2017

3 Prosjektorganisering Toril Hofshagen i Norsk Vann har vært prosjektleder Kinei AS v/may Rostad har vært engasjert som rådgiver for gjennomføring av prosjektet. Styringsgruppe: Trude Rostrup Bertnes, Narvik Vann KF Markus Rawcliffe, NRV IKS/NRA IKS Siw Anita Thorsen, Karmøy kommune Magnar Sekse, Bergen kommune Referansegruppe: Terje Farestveit, Miljødirektoratet Gisle Berge, SSB Lasse Jalling, KS Roy Thomassen, Østre Toten kommune Signe Kvandal, Stavanger kommune Bjørn Zimmer Jacobsen, Stavanger kommune Stian Bruaset, NTNU Dordi Skjevling, RIF/COWI AS Tore Andreas Larsen, MEF

4 Behovet for investeringer

5 Befolkningsvekst VA-infrastruktur med nok kapasitet

6

7 Foreløpige tall kommunale investeringsbehov Estimat basert på dagens prosjektkostnader og gjennomføringsmetoder

8

9 Gebyrkonsekvenser foreløpige tall Fylkene Innbyggertall i 2016 og befolkningsvekst fram til 2040 (SSB MMMM) Tilknytningstetthet VA nettet 2015 Innb/km ledning Investeringsbehov kr/innb i 2040 Sum årsgebyr VA eks. mva og % vis årlig vekst i tillegg til prisvekst Innb % vekst Spillvann Vann Avløp Vann % VA Bergen % % Oslo % % Vestfold % % Rogaland % % Sogn og Fjordane % % Troms % % Buskerud % % Finnmark % % Akershus % % Nordland % % Vest Agder % % Østfold % % Møre og Romsdal % % Aust Agder % % Telemark % % Hordaland u/bergen % % Sør Trøndelag % % Hedmark % % Nord Trøndelag % % Oppland % % Landet % %

10 Investeringsbehov i VA-nettet

11 Investeringsbehov i VA-nettet Investeringsformål Ledningsnett Investert i 2014 Investert i 2015 Inv.behov Økt investbehov Inv.behov Km Mrd.kr/år Mrd.kr/år Mrd.kr/år % økning Sum Mrd.kr Ledningsfornyelse vann % 108 Øvrig distribusjonsledningsnettet % 28 Sum vannledningsnettet % 136 Ledningsfornyelse inkl. separering % 75 Øvrige investering i avløpsnettet (17295) % 25 Sum avløpsnettet inkl. overvann % 100 Sum vann og avløpsnettet % 236 1) Separate spillvannsledninger og fellesledninger for spillvann og overvann 2) Øvrige investeringer i avløpsnettet omfatter også alle typer overvannstiltak som kommunen finansierer med gebyrene 3) Behov for økning av årlig investeringsbehov sammenlignet med estimert investeringsnivå i 2015.

12 Beregning av fornyelsesbehov VA-nettet Fornyelsesbehovet for avløpsnettet, Favl %: Favl = 2*(AA/100 + KS + KO) AA = Gjennomsnittsalder på avløpsledningsnettet KS = Antall kloakkstopp pr km avløpsledning KO = Antall kjelleroversvømmelser pr 1000 innbygger Fornyelsesbehovet for vannledningsnettet, Fvann %: Fvann = AV/ *LR + LA AV = Gjennomsnittsalder på vannledningsnettet LR = Antall lekkasjereparasjoner per km vannledning LA = Lekkasjeandelen i kommunen (% / 100) Ref: Norsk Vanns arbeidsgruppe for ledningsfornyelse (2014)

13 Investeringsbehov ledningsfornyelse vann kr Grunnlag enhetskostnader for ledningsfornyelses pr. meter ledning fra bedrevann kommunene 2015 Kommune Tilknyttet vannforsyningen Ledningsnettet lengde Ledn.nett alder år. AV Lekkasjereparasjo ner LR Beregnet vanntap LA Ledningsfornyelse i 2015 Ledningsfornyelse 2015 (sum investering og driftsfinansiert) Beregnet fornyelsesbehov. Fvann = AV/ *LR + LA Personer Meter År Ant/km ledn % Meter % 1000 kr/år kr/meter fornyet Fvann % 1000 kr/år 1) Sum bedrevann kommunene (38) Komm. > innb.tilkn Kommuner < innb.tilkn Komm innb.tilkn Kommuner < innb.tilkn Estimat øvrige kommuner Sum kommuner Norge Investeringsbehov % av behovet ) Beregnet fornyelsesbehov er beregnet ut fra den enkelte kommunes enhetskostnader fra 2015 og øvrige basert på middelverdi * 75%.

14 Fornyelsesbehov spillvannsnettet Kommuner Tilknyttet avløpsnettet Andel felleledn Ledn.nett alder år. AA Lengde spillvannsnettet Kloakkstopper KS Kjellerov. svømm. KO Ledningsfornyelse spillvannsnettet i 2015 (sum SS og FS) Ledningsfornyelse spillvannsnettet 2015 (Sum uskiftet, rehab. og separert) Beregnet fornyelsesbehov. Favl = 2*(AA/100 + KS+KO) Personer Meter % År Ant/km ledn Ant/1000 innb Meter % av sp.v kr/år nettet kr/meter fornyet Favl % 1000 kr/år Sum bedrevann kommunene (35) % % % Komm. > innb.tilkn % Kommuner < innb.tilkn % Komm innb.tilkn % Kommuner < innb.tilkn % Est. øvr. Komm % % % Sum Norge % % % Investeringsbehov (ca. 70 % av behovet) ) Teoretisk beregnet investeringsbehov iht. formel og enhetskostnader fra rapporterte kostnader pr. meter i 2015, snittspris kr ) For øvrige kommuner er det benyttet 75 % av gjennomsnittelig enhetskostnad for bedrevann kommunene, kr pr. meter

15 Øvrige investeringer i VA-nettet Vann: Forsterkning av eksisterende distribusjonsnett Nytt ledningsnett Høydebasseng, trykkøknings- og reduksjon Avløp: Øvrig investeringer i avløpsledninger LOD og flomveger Pumpestasjoner og overløp Datagrunnlag hentet fra ca. 40 kommuners rapportering av gjennomførte investeringer i 2015 og investeringsplaner for i bedrevann For de andre kommunene er følgende lagt til grunn: Avløpsnettet: 25 % av investeringsbehov ledningsfornyelse Vanndistribusjonsnettet: 30 % av investeringsbehov fornyelse

16 Renseanlegg og slambehandling

17 Vannproduksjon og alternativ forsyning

18 Metode - Investeringsbehov i renseanlegg, vannbehandlingsanlegg og alternativ forsyning Batchvise investeringer hvert år Investeringer i 2015 og investeringsplaner rapportert i bedrevann: Ca. 40 BedreVANN kommuner IKS RA og IKS-Vannverkene Samt hovedplaner Kommuner > og IKS ene på nettet: Tilgjengelige hovedplaner eller Vedtatt investeringer i økonomiplan Øvrige kommuner er estimert basert på nøkkeltall

19 Driftsfinansiert ledningsfornyelse De fleste kommunene fører hele ledningsfornyelse som investeringer og avskriver over 40 år Noen få kommuner (Bergen, Molde, Sandefjord m.fl.), fører en stor andel av den årlige fornyelse som vedlikehold, dvs. driftskostnad Regelverket åpner for et handlingsrom for å velge driftsfinansiering for den årlige, jevne fornyelse av en viss %-andel av VA-nettet som ikke øker kapasitet eller ledningsnettets hovedfunksjon sammenlignet med den ledningsstekningen som blir fornyet Effekt: Kortsiktig økte årsgebyr Langsiktig mindre VA-gjeld og lavere gebyr Mindre følsomt for framtidige renteøkninger

20 Effekten av driftsfinansiert ledningsfornyelse eks. Karmøy avløp

21 Motvirke vekst i årsgebyr med høye engangsgebyr (forutsatt høy innbyggervekst) Merk: Forlenget selvkostperiode må vedtas av kommunestyret som strategi for finans.av hovedplanen

22 Gjennomføringsevne - kritiske forhold Kommunene bør lage hovedplaner som dokumenter de langsiktige investeringsbehovene (minst år) Behovet må selges inn til politikerne, slik at de forstår behovet og er villig til å øke gebyrene Kommunene må ha øke kapasitet og kompetanse til prosjektledelse for å kunne gjennomføre det økte investeringsbehovet Markedet av konsulenter, leverandører og entreprenører må ha tilstrekkelig kapasitet

23 Økt ingeniørbehov ledningsnett I bedrevann rapporterer kommunene (nivå 2): Andel av investeringskostnadene som er kommunale personalkostnader og kjøp av konsulenttjenester I 2015 var 13 % av investeringene ingeniørårsverk Investeringsnivå i Norge 2015: 6,3 mrd. kr/år - ca. 800 ingeniørårsverk Investeringsnivå : 9,4 mrd. kr/år ca ingeniørårsverk Ingeniørbehov investeringer i vann- og avløpsnettet Investeringer Mrd kr. Ingeniørbehov i komm. Ingeniørbehov konsulenter SUM Ingeniørarb. % av invest i % 6.3 % 13 % Investering er 2015 Mrd kr Invest.behov Mrd kr Antall årsverk 2015 (1 mill.kr/årsv.) Årsverk (1 mill.kr/årsv.) Økning antall årsverk % økning antall årsverk 55 % 54 % 55 %

24 Viktige tiltak for å motvirke gebyrveksten Redusere enhetskostnader for ledningsfornyelsen = estimert til 7,3 mrd. pr. år: Mer bruk av gravefrie metoder potensial % besparelse Mer effektiv planlegging og prosjektgjennomføring Viktige tiltak: Ledningsteknologisenter på NMBU Mer FoU og teknologiutvikling Bedre opplæring i alle ledd Effektivisere infrastrukturen (der det er mulig): Legge ned små renseanlegg og vannverk (der dette er mulig) Bygge overføringsledninger til større kommunale eller interkommunale anlegg Effektivisere driften av VA-anleggene: Mer automatisering Bedre organisering (inkl. interkommunalt samarbeid og større kommuner) Effektivisere energiforbruk osv. Reduserte fremmedvann og vannlekkasjer gir lavere driftskostnader

25 Effekt av billigere ledningsfornyelse og årlig effektivisering av drift - eksempelberegning

26 Benchmarke enhetskostnader i bedrevann Andel felleledn Ledn.nett alder år. AA Meter % År Lengde spillvannsnettet Kloakkstopper KS Ant/km ledn Kjellerov. svømm. KO Ant/1000 innb Ledningsfornyelse spillvannsnettet i 2015 (sum SS og FS) Meter % av sp.v. nettet Ledningsfornyelse spillvannsnettet 2015 (Sum uskiftet, rehab. og separert) 1000 kr/år kr/meter fornyet % % % % % % % % % % % % % % %

27 Gjenanskaffelseskostnader 2016 Totalt: milliarder kr. Kommunale/interkommunale anlegg: 831 milliarder (62%) Private stikkledninger: 444 milliarder (33 %) 25 m/bygg Gjensanskaffelseskostnad 2016 Sum Mrd.kr Milliarder kroner Offentlige anlegg 1 Private anlegg 2 % av kostnadene Offentlige anlegg Private anlegg Vannkilder % 8 % Vannbehandlingsanlegg % 4 % Vanndistribusjonsanlegg % 4 % Vann % 4 % Avløpsrenseanlegg > 50 Pe % 0.5 % Avløpsrenseanlegg < 50 Pe % 100 % Avløpstransport % 0 % Avløp % 9 % Private stikkledninger % 100 % SUM vann- og avløpsanlegg % 38 % 1) Offentlig anlegg: Kommunale og interkommunale anlegg 2) Private anlegg: Private anlegg og anlegg eid av samvirker/andelslag 3) Inkl.private vanninnstallasjoner for enkelthus og vannproduksjonsanlegg < 50 pe Prisjusterte tall fra B17/2013 med 22 % samt oppdatering av anlegg og bygg fra KOSTRA 2015

28 Avsluttende kommentar Den enkelte kommune må vurdere sitt investeringsbehov basert på krav, kapasitet, funksjon og tilstandsvurdering av anleggene i egen kommune Norsk Vann håper denne rapporten kan til støtte og hjelp for «innsalget» av behovene, samt behovet for tiltak for å øke gjennomføringsevnen.