Tilstandsvurdering av kommunale vann og avløpstjenester

Transkript

1 Norsk Vann Informasjon Resultater 2013 Tilstandsvurdering av kommunale vann og avløpstjenester Foto: Nina Østergaard

2 Norsk Vanns tilstandsvurdering av VA-tjenestene Vurdering av 77 kommuner i 2013 Om rapporten Norsk Vann utgir årlig denne rapporten som beskriver tilstanden for de kommunale vann- og avløpstjenestene. De 77 kommunene (76 på vann og 75 på avløp) som benyttet bedreva i 2013 representerer 3,05 millioner innbyggere, som utgjør 60 % av landets befolkning. Innbyggertallet i deltakerkommunene varierer fra 948 til innbyggere. Rapporten er utarbeidet av Kinei AS ved May Rostad på oppdrag fra Norsk Vann. Styringsgruppen for bedreva, bestående av Dag Tobiassen, Kristiansand kommune, Bjarte Koppen, Molde Vann og Avløp KF, Liv Thea Hanestad, GIVAS IKS (repr. 4 kommuner) og Øivind Ryenbakken, Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten har hatt et særlig ansvar for å bidra med kvalitetssikring av rapportens innhold. Data fra KOSTRA er tilrettelagt og levert av Statistisk sentralbyrå, og data fra MATS er tilrettelagt og levert av Folkehelseinstituttet. Kommuneforlaget AS og deres samarbeidspartner More Software Solution AS har utviklet og driftet dataverktøyet bedreva. Paxdesign Nina Østergaard har stått for grafisk tilrettelegging av rapporten. Norsk Vanns prosjektleder er Ole Lien. Oppsummering av resultatene Standarden på de kommunale vann- og avløpstjenestene i deltakerkommunene har blitt stadig bedre i de årene Norsk Vann har benyttet bedreva til tilstandsvurdering. Resultatene for 2013 er imidlertid ikke like bra som i For vann var det i 2013 ca. 35 % av deltakerkommunene som hadde god standard eller tilnærmet god standard på alle vurderingskriteriene mot ca. 40 % i Gjennomsnittlig kvalitetsindeks på vann er 3,1 i 2013 mot i På avløpstjenesten var det kun 17 % av kommunene som har god standard i 2013, mot nesten 35 % i Gjennomsnittlig kvalitetsindeks for avløp var på 2,7 i 2013 mot i De beste kommunene på vannforsyning i 2013 Ullensaker, Klepp, Nesodden, Nord-Odal og Hvaler er de fem kommunene som oppnådde god standard på alle fem vurderingskriteriene for vann i Vannet er hygienisk betryggende, den bruksmessige vannkvaliteten og leveringsstabiliteten er god, alle innbyggerne kan forsynes med en alternativ forsyning som er god og beregnet vanntap i ledningsnettet er lavere enn 20 %. De beste kommunene på avløp i 2013 Sandefjord, Bamble, Larvik, Ringsaker og Rygge er de fem kommunene som oppnådde god standard på alle fem vurderingskriterier på avløp i (13 kommuner i 2012). Alle rensekravene er overholdt, over 98 % av innbyggerne i kommunale rensedistrikt er tilknyttet godkjent utslipp, slammet har god kvalitet og blir gjenbrukt, utslippet fra overløp på avløpsnettet er beregnet til mindre enn 5 % av tilknyttet pe og ledningsnettet har god funksjon. De 10 beste kommunene siste fire år Figuren under viser de 10 kommunene som har hatt best standard på både vann- og avløpstjenestene de siste fire årene, og der Elverum kommune er den beste. God kvalitet på alle vurderingskriteriene gir kvalitetsindeks på 4 for henholdsvis vann- og avløpstjenesten. Se grunnlaget for beregningen av indeksene på side 5 og 13. Figuren viser middelverdien for kvalitetsindeksen for hver av tjenestene og kommunene er rangerte etter summen av midlere kvalitetsindeks for vann og avløp. 2 Resultater 2013

3 Elverum - årets kommune Elverum kommune er den kommunen som har høyest gjennomsnittlig kvalitetsindeks for vann og avløp for de siste fire årene og er derfor årets kommune. I 2013 ble det litt for stort vanntap og 2 kjelleroversvømmelser for mye til å få god tilstand på alle kriteriene. Vi har bedt Leiv Andreas Schulstad, som er enhetsleder for vann og avløpstjenestene, fortelle hva som er hemmelighetene bak Elverums gode resultater. «I enhet for vann og avløp i Elverum kommune jobber det totalt 12 dyktige medarbeidere. Medarbeiderne er enten fagutdannede eller ingeniører og tar stort ansvar i jobben sin. Vi hjelper hverandre så godt vi kan, enten det er i beredskapssituasjoner eller normal drift, og både arbeidsgiver og arbeidstakere utviser stor fleksibilitet. Beslutningslinjene er korte og gjennomsnittsalderen på staben tilsier at vi har mye erfaring på lager. I sentrumsområdet av Elverum er grunnforholdene velegnede for vann- og avløpsledninger. Grunnen består stort sett av sand og grus, slik at også ledninger som er lagt i tidligere tider, uten tilkjørte omfyllingsmasser, står seg godt mot tele og ytre påvirkninger. Vi har derfor langt færre vannledningsbrudd og lekkasjetap enn tilsvarende kommuner, selv om vi også har mange meter gamle ledninger som skulle vært rehabilitert. Det har vært og er en stor befolkningsvekst i Elverum. Derfor har vi et forholdsvis ungt ledningsnett. Cirka 80 % av det kommunale ledningsnettet er anlagt etter Vi har oppdaterte hovedplaner for både vann og avløp, som er et godt verktøy for å utføre systematisk utbygging og fornyelse av infrastrukturen. Elverum vannverk er etablert med naturens egen rensemetode. Råvannet fra grunnen mettes med oksygen før det infiltreres ned i grunnen på ny, blir deretter ph-justert før det sendes ut på forsyningsnettet til forbrukerne. Denne metoden brukes for å felle ut jern og mangan, som naturlig opptrer i grunnvannet. Metoden fungerer svært bra og er moderat ressurskrevende med hensyn til drift og investeringer. Elverum renseanlegg er rehabilitert siste gang i 2009 og har i dag mekanisk, biologisk og kjemisk rensetrinn. Anlegget er veldrevet av tre driftsoperatører og en arbeidsleder, alle sammen med mange års erfaring fra vannbransjen. Med UMS ServiceVarsling sørger vann- og avløpsetaten for rask varsling til abonnentene via telefon eller SMS ved planlagt vedlikehold av ledningsnettet, uventet avbrudd i vannforsyningene eller ved anbefalt koking av vannet. Også i andre situasjoner kan det være aktuelt å benytte systemet for å nå ut til innbyggerne med viktig informasjon. Utfordringene til vann- og avløpstjenesten i Elverum kommune vil i fremtiden dreie seg om rehabilitering av gamle ledningsanlegg samt rekrutteringen av dyktige medarbeidere». Fakta om vann- og avløpsvirksomheten Av de innbyggerne i Elverum kommune er 84 % tilknyttet kommunal vannforsyning og 80 % er tilknyttet kommunalt avløpsnett. Elverum kommune har to grunnvanns vannverk, Elverum vannverk for ca innbyggere og Kirkekretsen for ca. 200 innbyggere. Det er ca. 205 km kommunalt vanndistribusjonsnett. Elverum kommune har to kloakkrenseanlegg, Elverum renseanlegg for ca innbyggere og Sørskogbygda renseanlegg for ca. 200 innbyggere. Avløpsnettet består av ca. 184 km spillvannsledninger, ca. 155 km overvannsledninger og 44 pumpestasjoner. Engasjerte ansatte i kommunen. Fra venstre Vegard Sveen, Stein Vestad, Anders Larsen, Torfinn Surèn, Jan Erik Lund Fotograf: Elin Skramstad Resultater

4 Vannforsyning - Standarden på kommunenes tjeneste i 2013 Innbyggere Hygienisk Kommune tilknyttet KI betryggende Bruksmessig Leverings- Alternativ Ledningsnettets tjenesten drikkevann vannkvalitet stabilitet forsyning funksjon Vektet kvalitetsindeks (KI) 40% 15% 15% 10% 20% Ullensaker Klepp Nesodden Nord-Odal 873 Hvaler 3566 Randaberg Larvik Alstahaug 7220 Hjartdal 708 Moss Oppegård Gjerdrum 4500 Fredrikstad Østre Toten Rygge Bærum Porsgrunn Sandefjord Kongsvinger Sarpsborg Asker Stavanger Ås Øvre Eiker Sola Elverum Sørum Rælingen Lørenskog Molde Stjørdal Fjell Grimstad Nøtterøy Drammen Bergen Førde Skedsmo Arendal Oslo Fet 9582 Halden Kristiansand Sula 8080 Skien Trondheim Tromsø Hamar Øyer 2841 Krødsherad 1720 Lardal 1930 Narvik Lier Vågå 1858 Tynset 3151 Ringerike Nordreisa 3633 Sandnes Aurskog-Høland Øystre Slidre 730 4,0 4,0 4,0 4,0 4,0 3,5 3,4 3,4 3,4 3,4 3,4 3,4 3,3 3,3 3,3 3,3 3,1 3,0 3,0 3,0 2,9 2,9 2,9 4 Resultater 2013

5 Vannforsyning - Standarden på kommunenes tjeneste i 2013 Innbyggere Hygienisk Kommune tilknyttet KI betryggende Bruksmessig Leverings- Alternativ Ledningsnettets tjenesten vann vannkvalitet stabilitet forsyning funksjon Vektet kvalitetsindeks (KI) 40% 15% 15% 10% 20% Bykle 819 Bamble Bodø Os i Hordaland Ringsaker Nordre Land 2856 Stange Ålesund Grue 3760 Fusa 1030 Våler i Hedmark 2280 Harstad Melhus 9008 Gran 8273 Ringebu ,7 2,6 2,6 2,4 2,4 2,4 2,4 2,2 2,2 2,1 2,0 1,7 1,7 1,4 1,2 Vurderingskriterier for standard på vannforsyningen God: 4 poeng i kvalitetsindeksen Hygienisk: 100 % av innbyggerne tilknyttet den kommunale vannforsyningen har hygienisk betryggende drikkevann. Vannforsyningen er beskyttet mot forurensning i kilde/nedbørfelt og gjennom vannbehandlingen og har dokumentert god hygienisk kvalitet Bruksmessig: 100 % av innbyggerne tilknyttet har god bruksmessig kvalitet. Kravene til ph og farge er tilfredsstilt Leveringsstabilitet: Ikke planlagte avbrudd i trykkvannsforsyningen er < 0,5 timer i snitt pr. innbygger pr. år og totale avbrudd er < 1,0 time i snitt Alternativ: 100 % av innbyggerne, som får vann fra vannverk > 1000 innbyggere, har gode alternative forsyningsmuligheter som kan levere i inntil 3 måneder Ledningsnettet: Beregnet vanntap er < 20 % av den totale vannmengden som er produsert og levert på distribusjonsnettet Dårlig: 0 poeng i kvalitetsindeksen Hygienisk: > 10 % av innbyggerne tilknyttet eller > 1000 personer har ikke hygienisk betryggende drikkevann. Beskyttelsen mot forurensninger i kilde, nedbørfelt og/eller vannbehandling er for dårlig og/eller det er målt tarmbakterier i flere prøver på nettet Bruksmessig: > 25 % av innbyggerne tilknyttet eller > 5000 personer har dårlig bruksmessig vannkvalitet. Kravene til ph og/eller farge overholdes stort sett ikke over året Leveringsstabilitet: Ikke planlagte avbrudd i trykkvannsforsyningen er > 1,0 time pr. innbygger i gjennomsnitt pr. år Alternativ: > 25 % av innbyggerne eller > 5000 personer, som får vann fra vannverk > 1000 innbyggere, har ingen alternativ forsyningsmulighet eller at den alternativ forsyningen har for dårlig kvalitet Ledningsnettet: < 0,5 % av det totale ledningsnettet blir fornyet i året (beregnet som gjennomsnittet for de siste tre årene) og beregnet vanntap er > 40 % eller antall lekkasjereparasjoner på nettet er > 0,10 pr. km, år Mangelfull: 2 poeng i kvalitetsindeksen Standard som ligger mellom kriteriene for God og Dårlig Beregning av kvalitetsindeks for vannforsyning Tabellen under viser et eksempel på beregning av kvalitetsindeks for en kommune. Dersom alle vurderingsområdene har fått vurdering God, blir kvalitetsindeksen 4,0. Resultater

6 Vannforsyning - de største utfordringene Figuren viser beregnet vanntap inkl. tap i private stikkledninger, i % av vannleveransen på ledningsnettet og hvor stor andel av vannledningsnettet som i gjennomsnitt er fornyet de siste tre årene. Kommunene som har grønne stolper har akseptabelt vanntap (< 20 %), mens kommunene med gule stolper har beregnet vanntapet til < 40 %. Den grønne horisontale streken angir 1,2 % ledningsfornyelse, som er antatt fornyelsesbehov på nasjonalt nivå, vurdert av Norsk Vanns arbeidsgruppe for ledningsfornyelse (2014). De fleste kommunene har store vanntap Figuren over viser såkalt Ikke bokført vann i 2013 som er en indikator for omfang av vanntap på ledningsnettet. Ikke bokført vann er differansen mellom produsert vannmengde og mengde vann som er målt eller stipulert forbruk for de ulike abonnentgruppene, samt offentlig vannforbruk. Denne metoden gir en indikasjon på den totale lekkasjeandelen i kommunalt og privat ledningsnett. For husholdningsabonnenter og fritidsboliger der vannforbruket ikke er målt, er det benyttet 160 liter pr. person og døgn i beregningen av forbruket. For fritidsboliger regnes 35 bruksdøgn pr. år i snitt. Figuren til høyre viser utviklingen av vanntapet for deltakerkommunene i bedreva. Figuren viser en positiv utvikling for årene , mens utviklingen var negativ i 2013 sammenlignet med % av kommunene har beregnet vanntap på over 40 % i 2013 mot 43 % i Bare 8 % av kommunene har beregnet vanntapet til mindre enn 20 % i 2013, mot 12 % i Andel kommuner som har vanntap < 30 % er på 15 %, som er tilsvarende som for Det må imidlertid tas noe forbehold om kvaliteten på kommunenes beregning av vannforbruk som ikke blir målt. Det er bare 25 % av kommunene som måler vannforbruket til husholdningsabonnentene. 6 Resultater 2013

7 Vannforsyning - de største utfordringene Figuren viser beregnet vanntap inkl. tap i private stikkledninger, i % av vannleveransen på ledningsnettet og hvor stor andel av vannledningsnettet som i gjennomsnitt er fornyet de siste tre årene. Kommunene med røde stolper har vanntap > 40 %. Den grønne horisontale streken angir 1,2 % ledningsfornyelse, som er antatt fornyelsesbehov på nasjonalt nivå, vurdert av Norsk Vanns arbeidsgruppe for ledningsfornyelse (2014). Best på reduksjon av vanntap siste tre år 40 % av deltakerkommunene har en nedgang i vanntapet fra 2011 til 2013, mens de resterende 60 % har en økning i beregnet vanntap. Ullensaker, Øystre Slidre, Hvaler, Fjell, Kongsvinger, Klepp, Nord-Odal, Nesodden og Bykle har redusert vanntapet med over 30 % i løpet av disse tre årene. Sandefjord, Skedsmo og Fredrikstad har redusert beregnet vanntap med ca. 20 %. Ledningsfornyelsen går ned Til tross for problemet med stort vanntap går ledningsfornyelsen ned. Gjennomsnittlig ledningsfornyelse i 2013 var på bare 0,73 %. Figuren til høyre viser samlet gjennomsnittlig ledningsfornyelse siste tre år for perioden Ledningsfornyelsen for deltakerkommunene har vist nedgang år for år, fra ca. 0,9 % i 2007 til ca. 0,8 % i Nedgangen i samlet fornyelse er særlig stor fra 2012 til Resultatene viser at det er for mange kommuner som ikke klarer å gjennomføre den nødvendige, systematisk ledningsfornyelsen. Best på ledningsfornyelse 16 % av kommunene har en gjennomsnittlig ledningsfornyelse på over 1,2 % siste tre år, mot 19 % i Dette er Randaberg ( %), Larvik (2,1 %), Rælingen (2,0 %), Alstahaug (1,5 %), Hjartdal (1,4 %), Moss (1,4 %), Ringsaker (1,4 %), Gjerdrum (1,3 %), Nøtterøy (1,3 %) Oppegård (1,3 %), Drammen (1,2 %) og Skedsmo (1,2 %). Tallet i parentes angir ledningsfornyelsen. Resultater

8 Vannforsyning - de største utfordringene Vannet er hygienisk betryggende For å oppnå vurdering god på dette kriteriet må det ikke påvises tarmbakterier i kontrollprøvene som tas av vannet på distribusjonsnettet. I tillegg skal vannproduksjonsanleggene ha to uavhengige hygieniske barrierer i kilde/nedbørfelt og i vannbehandlingen. Dette skal forhindre at ev. forurensninger når fram til abonnentene. Kommunene og vannselskapene er ansvarlig for å utføre nødvendige risikoanalyser og faglige vurderinger for å bedømme hva som er nødvendige sikringstiltak i nedbørfelt, vannkilde/ vanninntak, vannbehandling og desinfeksjon. Ved utgangen av 2013 var det bare 1,1 % (31 000) av de 3 millioner innbyggerne tilknyttet deltakerkommunenes vannforsyning som ikke har fullgod hygienisk barrieresikring enda. De største vannverkene er Bamble vannverk i Bamble kommune (12 600), Benna vannverk i Melhus kommune (8 800), Brandbu vannverk i Gran kommune (3 800) og Lillehammer vannverk som forsyner noen mindre områder i Ringsaker kommuner (700). Ved fire mindre vannverk i Våler i Hedmark, Stange, Øystre Slidre, Nordre Land og Harstad mangler det prøvetaking på E-coli, som gjør at vurderingen blir mangelfull på hygienisk kvalitet. Ved ett vannverk i Ringebu kommune (for 1540 innbyggere) er det påvist E-coli på en rentvannprøve. Dette er en grunnvannsforsyning som ikke har tilstrekkelig hygienisk sikring mot flom i nedbørfeltet. Se mer om utfordringene i Ringebu på side 21. Figuren over viser standarden på vannforsyningen mht. hygienisk betryggende vann for perioden Figuren angir hvor mange innbyggere som er tilknyttet kommunal vannforsyning i deltakerkommunene som har hygienisk betryggende drikkevann eller kommuner der sikringen fortsatt er noe mangelfull. Den positive utviklingen har også fortsatt i 2013 ved at andelen innbyggere som får hygienisk betryggende drikkevann øker. 8 Resultater 2013

9 Vannforsyning - de største utfordringene Alternativ vannforsyning Figuren over viser tilstanden mht. alternativ forsyning for deltakerkommunene i perioden Ved utgangen av 2013 var det 20 av de 75 deltakerkommunene (som representerer 44 % av innbyggerne) som har dårlig eller ingen alternativ forsyning. 41 av kommunene (48 % av innbyggerne) har god alternativ forsyning til sine abonnenter. Det er mange store kommuner som ikke har god nok dekning og/eller kvalitet på alternativ forsyning. Oslo og Trondheim kommuner med sine totalt innbyggere utgjør over 64 % av disse innbyggerne. De øvrige kommunene er Skien (51 800), Ålesund (42 300), Arendal (40 500), Skedsmo ( av ), Halden (27 900), Hamar (27 000), Ringerike (25 200), Ringsaker (23 000), Harstad (19 600), Kristiansand ( av ), Aurskog-Høland (12 900), Fet (9 500), Melhus (8 800), Sula (8 100), Grue (3 700), Nordre Land (2 900), Ringebu (2 600) og Våler i Hedmark (2 300). Utbyggingskostnadene for etablering av god alternativ forsyning er ofte høye. De beste løsningene oppnås dersom det etableres samarbeid mellom nabokommuner eller vannverkene i en kommune, slik at kommunene/vannverkene gjensidig kan forsyne hverandre dersom det oppstår behov for alternativ forsyning. Oslo kommune har beregnet at kostnadene med å få en god alternativ forsyning kan bli i størrelsesorden 19 milliarder kroner, noe som vil øke selvkost med 170 %! Figuren viser at andelen kommuner med ingen eller dårlig alternativ forsyning var høyere i 2007 og Dette skyldes nok at kommunene i ettertid har vurdert sine alternative forsyninger strengere og mer i tråd med vurderingskriteriene. Den negative utviklingen fra 2012 til 2013 skyldes at de nye deltakerkommunene har forholdsvis dårligere tilstand på alternativ forsyning enn de øvrige kommunene. Resultater

10 Vannforsyning - Selvkost og standard på tjenesten Selvkost er beregnet som kr/person tilknyttet. Personer tilknyttet er innbyggere tilknyttet + 25 % av antall fritidsinnbyggere som maksimalt kan være tilknyttet. Selvkost De blå stolpene i figuren viser selvkost (totalkostnader) for vannforsyningstjenesten i kr/person tilknyttet og er grunnlaget for beregning av gebyrene. Selvkost består av kostnader til lønn, drift og vedlikehold samt kapitalkostnader. Kapitalkostnadene utgjør i gjennomsnitt 33 % av selvkost og består av avskrivninger på investeringer og rentekostnader. Kvalitetsindeks Over stolpene vises et farget kulepunkt som er standarden på kommunenes tjenester uttrykt med en kvalitetsindeks. Standarden for kommunens tjeneste, kvalitetsindeks samt forklaring på beregning av kvalitetsindeksen er vist i tabellene på side 4 og 5. Dersom standarden er god på alle kriteriene som vurderes, er kvalitetsindeksen 4,0. Økte kostnader for å oppnå god standard på kort sikt God standard iht. Norsk Vanns kriterier kan sies å være akseptabel 2013-standard på vannforsyningstjenesten. Kommunene bes om å gjøre en vurdering av hva det vil koste å oppnå 2013-standarden på kort sikt. I beregningen av økte kapitalkostnader gjøres det en forutsetning om at nødvendige investeringer gjøres i løpet av fire år, uavhengig av kommunens faktiske ambisjonsnivå og framdriftsplaner. Figuren viser at kostnadsøkningen (oransje stolpe) vil variere mye fra kommune til kommune uavhengig av dagens kvalitetsindeks. Kommuner som ikke har utført en slik beregning har fått et fiktivt påslag på toppen av selvkost, som tilsvarer den gjennomsnittlige økningen i kapitalkostnader (kr/personer tilknyttet) for kommunene som har utført beregningen (hvit stolpe med orange innramming). Kommuner som deltar i bedreva på nivå 1 skal ikke utføre beregning av investeringsbehovet. En del av kommunene som deltar på nivå 2 har heller ikke rapportert investeringsbehovet. Dvs. de har ikke gjort vurderinger av kostnadene med å oppnå god standard iht. Norsk Vanns kriterier. Det framgår av figurene at det innebærer nokså ulikt investeringsbehov for å oppnå god standard på alle kriteriene (KI = 4). Det kan være særlig kostbart å få etablert alternativ forsyning, som er tilfelle for Oslo kommune. 10 Resultater 2013

11 Vannforsyning - Selvkost og standard på tjenesten Selvkost er beregnet som kr/person tilknyttet. Personer tilknyttet er innbyggere tilknyttet + 25 % av antall fritidsinnbyggere som maksimalt kan være tilknyttet. Kommunene Ringebu, Øyer, Hvaler, Vågå, Øystre Slidre og Bykle har særlig mange fritidsinnbyggere. Kommunene som vil få størst kostnadsøkning er Oslo (170 %), Arendal (67 %), Skedsmo (58 %), Østre Toten (57 %), Randaberg (56 %), Aurskog-Høland (56 %), Stavanger (52 %), Sandnes (42 %), Skien (38 %), Sola (35 %) og Nesodden (33 %) dersom nødvendige investeringer skulle vært gjennomført i løpet av fire år. Tallet i parentes angir den prosentvise økningen sammenlignet med dagens selvkost. Årsaker til forskjeller i kostnadene Den viktigste årsaken til forskjellen i selvkost er størrelsen på kommunen. Uavhengig av standard og effektivitet er de små kommunene dyrere, da det er få abonnenter å fordele kostnadene på. Figuren på side 10 viser de store kommunene som forsyner flere enn innbyggere. Medianverdien for selvkost ved dagens standard er her ca kr/person tilknyttet. Figuren på side 11 viser de mindre kommunene som forsyner færre enn innbyggere. Medianverdien for selvkost er ca kr/person tilknyttet. De største kommunene skal normalt sett ligge til venstre i figuren og de minste kommunene til høyre. Det er likevel mindre kostnadsforskjeller mellom store og mellomstore kommuner enn det en skulle forvente. Kommuner med mange mindre tettsteder og/eller der kommunen har valgt å legge kommunale vannledninger i dels spredtbebygde områder, får en lav tilknytning pr. km ledning. Dette gir høyere kostnader pr. innbygger enn kommuner som har større befolkningstetthet. Når kommunene blir veldig små, dvs. de forsyner færre enn personer, øker enhetskostnadene vesentlig. Kommuner som i tillegg har bygget ut infrastruktur for hytter og reiselivsnæring får enda større enhetskostnader. Disse har bygd ut stor kapasitet for å kunne levere nok vann i turistsesongene, men gjennomsnittlig utnyttelse er lav. Noen kommuner benytter seg av muligheten regnskapsregelverket gir til å regnskapsføre det meste av ledningsfornyelsen som driftsutgifter. Dette gir kortsiktig høyere selvkost, men over tid lavere selvkost og derved lavere gebyrer for abonnentene. Følgende kommuner har et betydelig omfang av driftsfinansiering og der andelen av selvkost er angitt i parentes: Sandefjord (36 %), Molde (28 %), Oppegård (21 %) og Bergen (20 %). Resultater

12 Avløpstjenesten - Standarden på kommunenes tjeneste i 2013 Innbyggere Overholdelse av Tilknytning Kvalitet Utslipp fra Ledningsnettets Kommune tilknyttet KI gjeldende rensekrav godkjente og bruk overløp funksjon tjenesten i rapportåret* utslipp** av slam på nettet Vektet kvalitetsindeks (KI) 40% 10% 10% 20% 20% Sandefjord Bamble Larvik Ringsaker Rygge Moss Oppegård Skedsmo Rælingen Porsgrunn Lørenskog Elverum Aurskog-Høland Molde Øvre Eiker Alstahaug 6058 Vågå 3018 Bærum Bergen Kongsvinger Øystre Slidre 1223 Østre Toten 9099 Krødsherad 1208 Kristiansand Asker Ås Bykle 869 Os i Hordaland Oslo Stavanger Trondheim Randaberg 9687 Gran 9981 Ringerike Ullensaker Sørum Drammen Arendal Hamar Gjerdrum 4100 Førde Grimstad Fusa 1947 Sarpsborg Hjartdal 809 Fet 9915 Sola Sandnes Lardal 1070 Våler i Hedmark 2241 Sula 7000 Skien Ringebu 2894 Nordreisa 3176 Harstad Hvaler 3900 Våler i Østfold 2792 Stange Nordre Land 2797 Lier ,0 4,0 4,0 4,0 4,0 3,4 3,4 3,4 3,4 3,0 3,0 3,0 3,0 2,6 2,6 2,4 2,4 2,4 2,4 2,4 2,4 2,4 2,2 2,2 2,2 2,2 2,0 2,0 2,0 2,0 12 Resultater 2013

13 Avløpstjenesten - Standarden på kommunenes tjeneste i 2013 Innbyggere Overholdelse av Tilknytning Kvalitet Utslipp fra Ledningsnettets Kommune tilknyttet KI gjeldende rensekrav godkjente og bruk overløp funksjon tjenesten i rapportåret* utslipp** av slam på nettet Vektet kvalitetsindeks (KI) 40% 10% 10% 20% 20% Tromsø Tynset 2435 Melhus Halden Stjørdal Fredrikstad Øyer 2663 Nord-Odal 2772 Grue 2195 Narvik Nesodden Ålesund Klepp Nøtterøy Eidskog 3823 Bodø ,0 2,0 2,0 1,8 1,8 1,6 1,6 1,6 1,6 1,4 1,4 1,4 1,2 1,2 1,2 1,0 *) Kommuner som kun har funksjonskrav til rensing og som ikke dokumenerer overholdelsen av krav med kontrollprøver har fått vurdering God **) Krav som må oppfylles innen utgangen av Status tilknytning av innbyggere i kommunale rensedistrikt til rensing med godkjent renseprosess Vurderingskriterier for standard på avløpstjenesten God: 4 poeng i kvalitetsindeksen Rensekrav: 100 % av innbyggerne tilknyttet den kommunale avløpstjenesten er tilknyttet renseanlegg som overholdt alle gjeldende rensekrav i 2013 Tilknytning: > 98 % av innbyggerne i rensedistriktene er tilknyttet spillvannsnettet og blir renset i renseanlegg med riktig type renseprosess iht. krav som kommunen må oppfylle senest innen 2017 Slam: > 90 % av årsproduksjonen av slam er disponert i snitt siste tre år, og 100 % av årets slamproduksjon tilfredsstiller minst kvalitetsklasse III i gjødselvareforskriften, og det er ikke deponert noe slam. Overløp: < 5 % av forurensingsproduksjonen tilknyttet avløpsnettet målt som BOF pe, slippes ut i regnvannsoverløp og nødoverløp på nettet Ledningsnettet: Antall kloakkstopper er < 0,05 pr. km ledning pr. år og antall kjelleroversvømmelser er < 0,10 pr innbygger tilknyttet pr. år. Kun kjelleroversvømmelser der kommunen er erstatningspliktig inngår i antallet Dårlig: 0 poeng i kvalitetsindeksen Rensekrav: > 10 % av innbyggerne tilknyttet eller > 1000 innbyggere er tilknyttet renseanlegg som ikke overholder gjeldende rensekrav i 2013 Tilknytning: < 95 % av innbyggerne i rensedistriktene er tilknyttet spillvannsnettet og renseanlegg med riktig type renseprosess iht. krav som kommunen må oppfylles senest innen 2017 Slam: < 50 % av årsproduksjonen av slam er disponert i snitt siste tre år og < 90 % av slammet tilfredsstiller kvalitetsklasse III eller at > 10 % av årsproduksjonen er deponert Overløp: > 15 % av forurensingsproduksjonen tilknyttet avløpsnettet målt som BOF pe, slippes ut i regnvannsoverløp og nødoverløp på nettet, eller manglende dokumentasjon Ledningsnettet: < 0,5 % av det totale ledningsnettet blir fornyet i året (beregnet som gjennomsnittet for de siste tre årene) og antall kloakkstopper er > 0,20 pr. km, år eller antall kjelleroversvømmelser er > 0,30 pr 1000 innbygger, år Mangelfull: 2 poeng i kvalitetsindeksen Standard som ligger mellom kriteriene for God og Dårlig Beregning av kvalitetsindeks for avløpstjenesten Tabellen under viser et eksempel på beregning av kvalitetsindeks for en kommune. Dersom alle vurderingsområdene har fått vurdering God, blir kvalitetsindeksen 4,0. Resultater

14 Avløpstjenesten - de største utfordringene Mange store anlegg oppfyller ikke kravene Overholdelse av rensekravene er det viktigste vurderingskriteriet for standarden på avløpstjenesten. Utslippene fra renseanleggene er store punktutslipp som har stor betydning for resipientene. Bedre rensing og reduksjon av utslippene fra renseanleggene er viktige tiltak for å oppnå vannkvalitetsmålene i vannforskriften. På dette området gjenstår en betydelig innsats i årene som kommer. Figuren over viser en kraftig resultatforbedring fra 2011 til Resultatene for 2013 ble imidlertid ikke like gode. Bare 35 % av de 2,76 millioner innbyggerne i deltakerkommunene bor i kommuner som overholder alle rensekravene, mot 69 % i Andelen innbyggere som er bosatt i kommunene med dårlig overholdelse av rensekrav er bare 9 %. Drammen kommune kan imidlertid glede seg over gode resultater. For først gang på de over 10 årene de har deltatt i bedreva, overholder begge kommunens renseanlegg, Muusøya (17 500) og Solumstrand (50 000), rensekravene. Tallet i parentes angir antall innbyggere tilknyttet. Det er mange store renseanlegg som ikke klarte rensekravene i Følgende anlegg er de største og opplysningene i parentesen angir totalt antall innbyggere tilknyttet, hvilket krav som ikke ble overholdt og hvilke bedreva kommuner som renser avløpsvannet på anlegget: VEAS ( Nitrogen. Oslo, Bærum, Asker og Nesodden), Bekkelaget ( Nitrogen. Oslo og Oppegård), IVAR ( Sekundærrensekravene. Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg), Høvringen ( Sekundærrensekravene. Trondheim), Frevar ( Fosfor. Fredrikstad og Hvaler), Tønsberg ( Fosfor. Nøtterøy), Ladehammeren ( Sekundærrensekravene. Trondheim), Nye Gardermoen ( Fosfor. Ullensaker), Remmendalen ( Fosfor. Halden), Søndre Follo ( Fosfor. Ås), Elstrøm ( Sekundærrensekravene og fosfor. Skien), Linnes ( Fosfor. Lier), Tomasjord ( Primærrensekravene. Tromsø), Strandveien ( Primærrensekravene. Tromsø), Langnes ( Primærrensekravene. Tromsø). De fleste renseanleggene har renseresultater som ligger tett opp til å kunne overholde kravene. Årsaken til at så mange likevel ikke klarer kravene er nok sammensatt. En del anlegg kan være overbelastet i perioder med mye fremmedvann, andre har utfordringer med prosessoptimalisering. Noen anlegg er gamle og trenger rehabilitering. En del kommuner prioriterer å redusere fremmedvannstilførselen til renseanlegget framfor å investere i renseanlegget. 14 Resultater 2013

15 Avløpstjenesten - de største utfordringene Overløpsutslipp Kommuner med utslipp fra større tettbebyggelser, har iht. forurensningsforskriften krav om å dokumentere utslipp fra overløp på avløpsnettet. Dette er utslipp fra regnvannsoverløp i fellesledninger for spillvann og overvann samt fra nødoverløp i pumpestasjoner. Figuren over viser utviklingen av kommunenes evne til å dokumentere overløpsutslippene og hvor stor betydning utslippene har. Kommunene må gjøre en beregning av hvor store utslippene antas å utgjøre basert på måling av tiden, størrelsen på overløpene og antatt andel som går i overløp når overløpene er i drift. Noen kommuner benytter også modellberegninger for å stipulere omfang av overløpsutslippene. Omfang av fellessystem og regnvannsoverløp Et viktig tiltak for å redusere fremmedvann som overbelaster avløpsanleggene, er å separere dagens fellesledningsnett. BedreVA måler derfor i hvilken grad kommunene erstatter fellessystem med separatsystem for spillvann og overvann. Figuren under viser utviklingen av andelen fellessystem og antall regnvannsoverløp pr. km spillvannsledning for perioden Andelen fellessystem er redusert fra i gjennomsnitt 28 % i 2009 til 26 % i Antall regnvannsoverløp pr. km ledning for deltakerkommunene samlet sett har også vist nedgang siden 2009, men ligger på et stabilt nivå de siste tre årene. For 2013 har 59 % av kommunene beregnet omfanget av overløpsutslipp mot 39 % i % av innbyggerne er bosatt i kommunene som dokumenterer utslippene. Kommunene får vurdering God dersom beregnet overløpsutslipp er < 5 % av antall pe tilknyttet avløpsnettet. Det er kun seks kommuner som stipulerer at utslippet utgjør mer enn 5 %. 25 av kommunene har ikke dokumentasjon på sine utslipp enda. Resultater

16 Avløpstjenesten - de største utfordringene Driftsforstyrrelser på avløpsnettet Figurene over viser omfanget av driftsforstyrrelser målt som kloakkstopper og kjelleroversvømmelser. Når det gjelder kjelleroversvømmelser, telles kun kjelleroversvømmelser der kommunen har erkjent å ha erstatningsansvar. Sakene telles i det året der ansvarsforholdet er avklart. Det totale omfanget av kjelleroversvømmelser kan derfor være en del høyere enn det figurene viser. Figuren på denne siden (side 16) viser de kommunene som har lite driftsproblemer på avløpsnettet og som har fått vurdering God på ledningsnettet. Figuren øverst på side 17 viser kommuner som har større omfang av driftsforstyrrelser og som har fått vurdering Mangelfull eller Dårlig. Figurene viser også kommunens innsats mht. ledningsfornyelse. Den grønne horisontale streken angir 1,0 % ledningsfornyelse, som er antatt fornyelsesbehov på nasjonalt nivå, vurdert av Norsk Vanns arbeidsgruppe for ledningsfornyelse (2014). Resultatutvikling Figuren til høyre viser utviklingen av driftsforstyrrelser på avløpsnettet i deltakerkommunene i perioden Den viser at omfanget av kjelleroversvømmelser og kloakkstopper har gått ned i løpet av perioden. Resultatene for 2013 er på samme nivå som for Dette indikerer at kommunene gjør en god jobb med driften av avløpsnettet i en tid der hyppigheten av kraftig nedbør øker og setter avløpsnettets funksjon på prøve. Det gjennomsnittlige omfanget av kjelleroversvømmelser som kommunene har erkjent erstatningsansvar for, er halvert i perioden. 16 Resultater 2013

17 Avløpstjenesten - de største utfordringene Ledningsfornyelse Figuren over, som viser kommunene med størst omfang av driftsforstyrrelser, viser også at ledningsfornyelsen i mange av kommunene er svært lav i forhold til problemenes omfang. Det er imidlertid en del kommuner som gjør en omfattende innsats. De beste kommunene, som har fornyet over 1,0 % er: Våler i Østfold (6,2 %), Alstahaug (1,9 %), Moss (1,7 %), Asker (1,6 %), Oppegård (1,4 %), Sula (1,4 %), Bærum (1,3 %), Klepp (1,3 %), Molde (1,2 %), Oslo (1,2 %) og Fredrikstad (1,2 %), Bergen (1,1 %), Kristiansand (1,1 %), Halden (1,1 %) og Drammen (1,0 %). Tallet i parentes viser den gjennomsnittlige fornyelsen siste tre år. Antall kommuner som har kommet opp på bransjens anbefalte ledningsfornyelse på 1,0 % har økt fra åtte kommuner (12 %) i 2012 til 15 kommuner (20 %) i De fleste kommunene må imidlertid øke sin innsats betydelig sammenlignet med dagens nivå. Hele 61 % av kommunene hadde en gjennomsnittlig ledningsfornyelse på under 0,5 % i Den gjennomsnittlige ledningsfornyelsen for alle kommunene i 2013 var på bare 0,6 %. Utvikling ledningsfornyelse Figuren til høyre viser gjennomsnittlig fornyelse av spillvannsnettet siste tre år for deltakerkommunene i bedreva for perioden Den negative utviklingen av ledningsfornyelsen fra 2007 til 2011 har snudd. I 2013 nærmer den seg 0,8 %, som var nivået i Siden gjennomsnittlig ledningsfornyelse av spillvannsnettet i 2013 var betydelig lavere enn i 2012, vil sannsynligvis denne positive utviklingen ikke fortsette neste år. Resultater

18 Avløpstjenesten Selvkost og standard på tjenesten Selvkost er beregnet som kr/person tilknyttet, der personer er innbyggere tilknyttet + 25 % av antall fritidsinnbyggere som maksimalt kan være tilknyttet. De blå fargene på stolpene angir omfang av rensekrav på renseanleggene i kommunene. Ålesund har i hovedsak krav til enkel mekanisk rensing og primærrensing (lys blå farge), men har også et renseanlegg med fosforrensing der 32 % av innbyggerne er tilknyttet. Selvkost De blå stolpene i figuren viser selvkost (totalkostnader) for avløpstjenesten i kr/person tilknyttet og er grunnlaget for beregning av gebyrene. Kommuner som har renseanlegg der det kun er krav til enkel mekanisk rensing eller primærrensing har lyse blå stolper. Kommuner som har renseanlegg med krav til sekundærrensing som høyeste krav har mellomblå farge. Kommunene som har krav til fosforrensing, ev. med tilleggskrav om nitrogenrensing og/eller sekundærrensing har mørk blå farge. Jo mørkere blå farge, dess mer kostbar renseprosess. Selvkost består av kostnader til lønn, drift og vedlikehold samt kapitalkostnader. Kapitalkostnadene utgjør i gjennomsnitt 32 % av selvkost og består av avskrivninger på investeringer og rentekostnader. Kvalitetsindeks Over stolpene vises et farget kulepunkt som er standarden på kommunenes tjenester uttrykt med en kvalitetsindeks. Standarden for kommunens tjeneste, kvalitetsindeks samt forklaring på beregning av kvalitetsindeksen er vist i tabellene på side 12 og 13. Dersom standarden er god på alle kriteriene som vurderes, er kvalitetsindeksen 4,0. Økte kostnader for å oppnå god standard God standard iht. Norsk Vanns kriterier kan sies å være akseptabel 2013-standard på avløpstjenesten. Kommunene bes om å gjøre en vurdering av hva det vil koste å oppnå og opprettholde 2013-standarden på kort sikt. I beregningen av økte kapitalkostnader gjøres det en forutsetning om at nødvendige investeringer gjøres i løpet av fire år, uavhengig av kommunens faktiske ambisjonsnivå og framdriftsplaner. Figuren viser at kostnadsøkningen (oransje stolpe) vil variere mye fra kommune til kommune uavhengig av dagens kvalitetsindeks. Kommuner som ikke har utført en slik beregning har fått et fiktivt påslag på toppen av selvkost (hvit stolpe med orange innramming), som tilsvarer middelverdien av økte kapitalkostnader i kr/person for de kommunene som har beregnet investeringsbehovet. Kommuner som deltar i bedreva på nivå 1 skal ikke utføre beregning av investeringsbehovet. En del av kommunene som deltar på nivå 2 har heller ikke rapportert investeringsbehovet, da de ikke har gjort vurderinger av kostnadene med å oppnå god standard iht. Norsk Vanns kriterier. 18 Resultater 2013

19 Avløpstjenesten Selvkost og standard på tjenesten Selvkost er beregnet som kr/person tilknyttet, der personer er innbyggere tilknyttet + 25 % av antall fritidsinnbyggere som maksimalt kan være tilknyttet. Kommunene Vågå, Ringebu, Øystre Slidre, Øyer, Hvaler og Bykle kommuner har særlig mange fritidsinnbyggere. De blå fargene på stolpene angir omfang av rensekrav på renseanleggene i kommunene. Størst kostnadsøkning 11 kommuner har beregnet at investeringene som må gjennomføres for å oppnå og opprettholde god standard på kort sikt vil øke selvkost med over 30 %: Skedsmo (73 %), Øvre Eiker (69 %), Fredrikstad (61 %), Nesodden (55 %), Oppegård (48 %), Ringerike (46 %), Oslo (40 %), Arendal (32 %), Molde (32 %), Bergen (30 %) og Skien (30 %). Tallet i parentes angir den prosentvise økningen av selvkost. Årsaker til forskjeller i kostnadene Den viktigste årsaken til forskjellen i selvkost er størrelsen på kommunen. Uavhengig av kravet til rensing, standard på tjenesten og effektivitet er de små kommunene dyrere, da det er få abonnenter å fordele kostnadene på. Figuren på side 18 viser de store kommunene som har tilknyttet flere enn innbyggere. Medianverdien for selvkost ved dagens standard er ca kr/person tilknyttet. Figuren på side 19 viser de mindre kommunene som har tilknyttet færre enn innbyggere. Medianverdien for selvkost er ca kr/person tilknyttet. De største kommunene skal normalt sett ligge til venstre i figuren og de minste kommunene til høyre. Det er likevel mindre kostnadsforskjeller mellom store og mellomstore kommuner enn det en skulle forvente. Når kommunene blir veldig små, dvs. de forsyner færre enn personer, øker enhetskostnadene vesentlig. Kommuner som i tillegg har bygget ut infrastruktur for hytter og reiselivsnæring får enda større enhetskostnader. Disse har bygd ut stor kapasitet for å kunne håndtere maksbelastningene i turistsesongene, men gjennomsnittlig utnyttelse er lav. Noen kommuner benytter seg av muligheten regnskapsregelverket gir til å regnskapsføre det meste av ledningsfornyelsen som driftsutgifter. Dette gir kortsiktig høyere selvkost, men over tid lavere selvkost og derved lavere gebyrer for abonnentene. Følgende kommuner har et betydelig omfang av driftsfinansiering og der andelen av selvkost er angitt i parentes: Sandefjord (33 %), Bergen (25 %), Molde (23 %) og Oppegård (21 %). Resultater

20 Utvikling av standarden på kommunal vannforsyning *Beregning av kvalitetsindeks, KI, er definert på side 5. God standard KI 4,0 -. Fire av fem kriterier har god standard og ett kriterium har vurdering mangelfull. Mangelfull standard er gruppert i to for å nyansere målingen av utviklingen; KI 3,5 - og KI 2,7-2,0. Dårlig standard: KI er < 2,0. Utvikling vannforsyning Figuren over viser hvordan standarden på vannforsyningstjenestene samlet sett har utviklet seg svært positivt i deltakerkommunene i perioden , men at resultatene for 2013 er dårligere enn forventet. Andelen kommuner med god standard er 35 % i 2013 mot 39 % i Andelen kommuner med dårlig standard er redusert fra 8 % i 2009 til 5 % i 2013, men i 2012 var denne andelen bare 1 %. Midlere kvalitetsindeks for samtlige kommuner har økt fra 2,9 i 2009 til i 2012 og redusert til 3,1 i Utvikling avløp Figuren på side 21 viser at standarden på den kommunale avløpstjenesten også har utviklet seg svært positivt, men resultatet for 2013 er vesentlig dårligere enn det gode resultatet i Det er særlig det svake resultatet på overholdelse av rensekrav, som trekker resultatet ned. Andelen kommuner med god standard er bare 17 % i 2013 mot 37 % i Andelen kommuner med dårlig standard er redusert fra 31 % i 2009 til 17 % i Midlere kvalitetsindeks for samtlige kommuner har økt fra 2,4 i 2009 til 2,7 i Resultater 2013

21 Utvikling av standarden på kommunal avløpstjeneste *Beregning av kvalitetsindeks, KI, er definert på side 13. God standard KI 4,0 -. Fire av fem kriterier har god standard og ett kriterium har vurdering mangelfull. Mangelfull standard er gruppert i to for å nyansere målingen av utviklingen; KI 3,5 - og KI 2,7-2,0. Dårlig standard: KI er < 2,0. Flomutsatt VA-infrastruktur i Ringebu kommune Marcel van der Velpen, avd.ingeniør i kommunen forteller: «Ringebu kommune arbeider målrettet for å få gode og sikre VA-tjenester. I både 2011 og 2013 ble kommunen rammet av storflom som førte til tilbakeslag i arbeidet. Pga. intens snøsmelting og mye nedbør ble Sør-Norge rammet av kraftig flom og skred i mai Den mai ble Ringebu rammet og fikk store ødeleggelser på bebyggelsen og infrastrukturen. Kommunen ble påført ekstra kostnader på rund 7 millioner kroner for utbedring av skader på vei, vann og avløp. All lokal entreprenørkapasitet ble engasjert i oppryddingen etter flomskadene i hele Gudbrandsdalen. Planlagte utbedringsprosjekter på vann og avløpsanleggene i 2013 måtte vente inntil entreprenørkapasiteten ble tilgjengelig igjen. Skadene på vann- og avløpsanleggene Vann- og avløpsanleggene i Ringebu er sårbare for flomskader og flommen i 2013 førte til mange utfordringer og skader. To av tre brønntopper til Ringebu vannverk ble oversvømt av flomvannet og satt ut av drift. Kloring av vannet fra tredje brønntopp ble satt i gang som forebyggende tiltak. Kjelleren til Ringebu vannverk måtte fylles opp med vann, for å forhindre at hele vannverket skulle flyte opp. Kloakkpumpestasjoner i den lavere delen av dalen ble oversvømt og måtte settes ut av drift. Elektriske systemer, driftsovervåkningssystemer og bygningsmasse på disse stasjonene ble skadet. Tomme basseng i Fåvang renseanlegg måtte fylles opp med vann for å motvirke oppdriften pga. økt grunnvannstand. Det ble brudd i kloakkoverføringsledningen fra Venabygdsfjellet på grunn av et flomskred. Frya vannverk, som er en grunnvannsforsyning, ligger nedstrøms kloakkutslippet. Klorering av drikkevannet ble derfor satt i gang som forebyggende tiltak. Fåvang vannverk klarte seg så vidt, men én av to brønner var alt satt ut av drift pga. en forurensningssak tidligere i dette året. Kloring ble også iverksatt på dette vannverket». Resultater

22 Prisen til abonnentene Kommentarer til gebyrene Da kostnadene med produksjon av VA-tjenester varierer mye fra kommune til kommune, varierer årsgebyrene som abonnentene betaler tilsvarende. Figuren over viser hva en standard husholdningsabonnent betaler i årsgebyr pr. år, inklusive merverdiavgift og ev. vannmålerleie. En standard husholdningsabonnent er enten en abonnent med vannmåler som betaler for 150 m3/år (i kommuner der > 50 % av boligabonnentene har vannmåler) eller en abonnent med 120 m2 bolig, uten vannmåler som får årsgebyret stipulert etter areal (i kommuner der vannmålerdekningen er < 50 %). Gebyrene er korrigert for ev. over- eller underdekning i forhold til selvkost for å gjøre tallene sammenlignbare. Dvs. dersom en husholdningsabonnent betaler 2000 kr/år i årsgebyr og selvkostdekningen i kommunen kun er 80 %, er gebyret korrigert til 2500 kr/år. En del kommuner må f.eks. sette ned gebyrene i en kortere periode for å få betalt ned på for store selvkostfond. Korrigerte årsgebyrer for vann og avløp i 2013 varierer fra til kr/år med middelverdi på kr/år. Gjennomsnittlig VA-gebyr for deltakerkommunene i 2012 var til sammenligning kr/år, dvs. en økning på 10 %. Utvikling av vanngebyrene Figuren til høyre viser utviklingen av årsgebyrene på vann for ulike størrelser av kommuner for perioden , korrigert iht. konsumprisindeksen. Vanngebyrene for kommuner med < 5000 innbyggere tilknyttet ligger på ca kr/år og for kommuner > innbyggere tilknyttet på ca kr/år. Realøkningen av gebyrene for de minste kommunene har vært størst i femårsperioden; i snitt 40 % for kommune med < innbyggere tilknyttet og ca. 12 % for de større kommunene med > innbyggere tilknyttet. 22 Resultater 2013

23 Prisen til abonnentene Behov for kostnadseffektivisering Selvkost er det regnskapet som skal legges til grunn for beregning av vann- og avløpsgebyrene. Kommunen har ikke lov til å kreve inn høyere gebyrer enn det som dekker kommunens nødvendige kostnader. I 2013 bestod selvkost gjennomsnittlig av ca. 67 % driftsutgifter (lønn og innkjøp av varer og tjenester til drift og vedlikehold) og ca. 33 % kapitalkostnader (avskrivninger på investeringer og rentekostnader). Basert på kommunenes beregning av økte kapitalkostnader for å oppnå god 2013-standard vist på side 10,11,16 og 17, vil VA-gebyrene øke med i gjennomsnitt 20 %. Det er fortsatt mange kommuner som ikke har utført kvalifiserte vurderinger av investeringsbehovet, så dette tallet antas å være for lavt. For å redusere gebyrøkningen som følge av store investeringsbehov må kommunene ha fokus på kostnadseffektivisering av driften. Energieffektivisering, optimalisering av kjemikalieforbruk og økt automatisering kan redusere driftskostnadene. Mer interkommunalt samarbeid kan øke produksjonen uten å øke bemanningen, gi stordriftsfordeler ved innkjøp m.m. samt øke kompetansen som kreves for å utvikle og drive effektive VA-tjenester. Utvikling av avløpsgebyrene Figuren til høyre viser utviklingen av avløpsgebyrene for de ulike kommunestørrelsene for perioden , korrigert iht. konsumprisindeksen. Avløpsgebyrene for kommuner med < 5000 innbyggere tilknyttet ligger på ca kr/år og for kommuner med > innbyggere tilknyttet på ca kr/år. For alle kommunegruppene har det vært en stor økning i gebyrene utover prisveksten. Realøkningen av gebyrene for de minste kommunene har vært på ca. 25 % og de største kommunene ca. 10 % siden Resultater

24 Flere kommuner bør ta i bruk bedreva Antall deltakerkommuner i bedreva øker jevnt år for år, og det var 77 kommuner i Det er imidlertid langt fram til at alle landets kommuner har tatt i bruk verktøyet som kan bidra til mer målrettet forbedring av VA-tjenestene for innbyggere og næring. God VA-infrastruktur er en forutsetning for utvikling og vekst i hele landet! Det er stort mangfold av kommuner som er med i bedreva i dag. Det er store og små innlandskommuner med strenge rensekrav og det er store og små kystkommuner med enklere rensekrav. Det er også mange typiske reiselivskommuner som er med, og som har sine særegne utfordringer med ujevn belastning over året. Hedmark og Akershus har høyest andel kommuner som bruker bedreva. Deretter følger Rogaland og Oppland. Norsk Vann har som mål at ALLE medlemskommunene skal ta i bruk verktøyet det er nyttig for både små og store kommuner! Kartgrunnlag: Statens kartverk (cc-by-sa-3.0). Deltakerkommuner i 2013 Kommuner som har deltatt tidligere Fylkesvis deltakelse 2013 antall kommuner: Finnmark 0 Troms 3 Nordland 3 Nord Trøndelag 1 Sør Trøndelag 2 Møre- og Romsdal 3 Sogn- og Fjordane 1 Hordaland 4 Rogaland 5 Vest-Agder 1 Aust-Agder 3 Telemark 4 Vestfold 4 Buskerud 5 Oppland 7 Hedmark 10 Oslo 1 Akershus 13 Østfold 7 SUM 77 Norsk Vann er en ikke-kommersiell interesseorganisasjon for vannbransjen. Organisasjonen skal bidra til å oppfylle visjonen om rent vann ved å sikre bransjen gode rammevilkår og legge til rette for kompetanseutvikling og kunnskapsdeling. Norsk Vann eies av norske kommuner, kommunalt eide vannog avløpsselskaper, kommunenes driftsassistanser og noen samvirkevannverk. Norsk Vann representerer 360 kommuner med ca. 95 % av landets innbyggere. En rekke leverandører, rådgivere mv. er tilknyttede medlemmer. Norsk Vann BA Vangsvegen 143, 2321 Hamar Tlf: E-post: post@norskvann.no ISSN (trykt utgave) ISSN (elektronisk utgave)