Saksframlegg. Gebyrer Vann, avløp, renovasjon, slam, parkering, veg, havn mm

Transkript

1 Søgne kommune Arkiv: 231 Saksmappe: 2013/ /2013 Saksbehandler: Paal Kristensen Dato: Saksframlegg Gebyrer Vann, avløp, renovasjon, slam, parkering, veg, havn mm Utv.saksnr Utvalg Møtedato 112/13 Formannskapet Kommunestyret Rådmannens forslag til vedtak: Formannskapet innstiller til kommunestyret: 1. Tilknytningsgebyr for vann for 2014 kr (uendret) 2. Tilknytningsgebyr for avløp for 2014 kr (uendret). 3. Årsgebyr vannforsyning: abonnementsgebyr kr. 904 og forbruksgebyret kr. 5,54 pr m 3 (økes med kr. 562,- med måler og 170 m 3 i årlig forbruk ift 2013). 4. Årsgebyr avløp: abonnementsgebyr kr og forbruksgebyret 12,31 kr. pr m 3. (årsgebyr økes med kr. 600,- med måler og 170 m 3 i årlig vannforbruk ift. 2013) 5. Normalt renovasjonsgebyr er fra Avfall Sør foreslått til kr (økes med kr. 149,- for vanlige 120 liters dunker ift 2013). Gebyrer for renovasjonstjenester fastsettes med utgangspunkt i vedlegg Gebyr for hytterenovasjon økes med 5 % til kr ,50 7. Slamrenovasjon: Gebyrer etter tabell 1 i saksframlegget. 8. Andre gebyrer tilknyttet vann, avløp: Gebyr for ikke å ha installert vannmåler: kr 100/måned (uendret) Målerleie tom 25 mm: kr 150 (uendret) Målerleie mm: kr 200 (uendret) Målerleie mm: leiepris etter avtale (uendret) Oppmøte/stengning/plombering: kr 550 (uendret) Erstatning ødelagt måler (tom. 25 mm) pga. frostskade mv.: kr gebyr for oppmøte dvs. kr. 850 til sammen (uendret) Brudd på hagevanningsrestriksjon: kr 500 (uendret) Åpning/stenging av vannledninger for entreprenører/rørlegger: (uendret) Anleggstilskudd økes med 3 % til kr ,- (endret) 9. Investeringer i 2014 innen for vann settes til (Hovedplan vann) 10. Investeringer i 2014 innen for avløp settes til (Hovedplan avløp) 11. Parkeringsavgift i Høllen: Timeavgift kr. 15 inkl. mva (uendret) 12. Gebyr for sesongleien og vinterfortøyning i den kommunale småbåthavna økes med 2 %. Priser vedr. vinteropplagsplass, sommeropplag, vakthold tilpasses den enhver tid

2 gjeldende prisliste for medlemmer i Høllen og Solta AL. Kommunale priser blir som følger: Sesongleie 3,0 meter 8.426,- Sesongleie 3,5 meter 9.827,- Sesongleie meter ,- Vinterfortøyning 3,0 meter 1.061,- Vinterfortøyning 3,5 meter 1.592,- Vinterfortøyning meter 2.123,- Ventelistegebyr 441,- Ventelistegebyr årlig 0,- Bytte av båtplass 552,- 13. Leie av kommunal kai/havn/lager/parkering/strøm: Årlig kaileie settes til kr. 1564/m og år. Døgnpris sporadiske anløp kommunale kaier kr. 20,64/meter og døgn Leie parkeringsplass personbil kr. 1733,- pr år Overstående priser reguleres etter KPI. 14. Gebyrer i tilknytning til kommunale veier, gater mv Forringelsesgebyr graving pr. oppmålt m 2 (det faktureres min. 10 m 2 ) kr 134,- (endret) Forringelsesgebyr trenching/slissing mv pr. oppmålt meter (det faktureres min. 10 m) kr 134,- (endret) Utleie kommunal grunn til riggplass, utsalg, container mv kr/m 2 /døgn kr 11,- (endret) Overstående priser reguleres etter KPI. 15. Gebyr for feiing settes til 335,07 (endret). Til ovennevnte gebyrer tillegges merverdiavgift om ikke annet er spesifisert. Bakgrunn for saken: For beregning av gebyrene er rådmannens forslag til økonomiplan lagt til grunn. Der er det forutsatt at alle selvkostområdene vann, avløp, slamtømming skal gå i balanse, eventuelle overskudd og underskudd skal balanseres over en 3-5 års periode. Beregning av gebyrene for vann, avløp, renovasjon og slam er gjort etter Kommunal- og regionaldepartementets Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester, jan For å beregne kapitalkostnader i 2014 for vann- og avløpsanlegg er det lagt til grunn en rentesats på 3,1 %. Ved beregning av selvkostgebyrene for regnskapet 2012 var rentesatsen 3,3 %. Ved beregning av gebyrene for 2013 ble det anslått en rente på 3,5 %. Ved beregning er det tatt hensyn til normal pris- og lønnsvekst. KPI har i perioden vært 3,2 %. Fondsmidler for selvkostområdene skal brukes for å balansere inntekter og utgifter.

3 Pr hadde vannforsyningsområdet kr på fond, dvs. overskudd fra tidligere år. Avløpsområdet hadde kr i underskudd. Slamordningen hadde kr i underskudd. Alle priser som fremkommer i denne saksutredning er eksklusive merverdiavgift hvor det ikke er bemerket spesielt. Saksutredning: GEBYRER KOMMUNAL VANNFORSYNING Årsgebyret for vannforsyning består av et abonnementsgebyr og forbruksgebyr. Det kreves også inn tilknytningsgebyr, som betales når eiendommer tilknyttes vannverket. I budsjettet for 2014 er det regnet med ca. kr. 0,6 mill. i tilknytningsgebyrer tilsvarende ca. 40 nye abonnenter. I budsjettet for 2014 foreslås det å beholde tilknytningsgebyr for vann uendret på kr Driftsutgifter Tronstad interkommunale vannverk (TIV) foreslår at pris for kjøp av vann fra TIV i 2014 blir ca 1 kr/m 3 og med et forbruk i Søgne på ca 1,5 mill m 3 utgjør dette ca. 1,5 mill kr i Det legges videre opp til å fortsette renovering/utskifting av viktige vannkummer på forsyningsnettet over driftsbudsjettet samt bygge ut overvåkningssystemet 0,1 mill. I tillegg går det 1,7 mill til lønn/vaktordning og 1,7 mill til andre driftsutgifter. Samt 0,9 mill kroner interne overføringer til støttefunksjoner og tilleggsytelser. Investeringer Alle renter/avdrag av investeringer foretatt på vannledningsnettet dekkes av vanngebyret. Kommunen er i vekst og dette får ringvirkninger i forhold til investeringer på kommunens vann- og avløpsnett, og det er stadig behov for å oppgradere/forsterke ledningsnettet i forbindelse med denne aktiviteten. Omlegging/fornying av gamle ledninger samt øke forsyningskapasitet. Prosjekt med å finne reservevann er igangsatt. I følge hovedplan vann vedtatt av kommunestyret, skal det settes av 3,2 mill kroner til investeringer vann i Restgjeld/restverdi som er grunnlag for renter/avskriving for vannforsyningsanlegg utgjør i 2014 ca kr. 24,8 millioner. Beregnede kostnader som skal dekkes av gebyrene i 2014 er: Kr til renter på investeringer Kr i avskrivning på investeringer Kr til lønn/vaktordning Kr til interne overføring - støttefunksjoner og tilleggsytelser Kr til kjøp av vann TIV Kr i driftsutgifter/renovering over drift Kr avsetning til fond pga underskudd tidligere år Kr til sammen Etter flere år hvor området er finansiert ved bruk av tidligere overskudd avsatt på fond må nå gebyret settes opp betydelig. Gebyr økningen henger også sammen med økte investeringer innenfor området etter flere år med svært redusert investeringsaktivitet, dette er vedtatt i hovedplanen. Reduserte inntekter ift tilkoplingsgebyr pga lavere byggeaktivitet fører til at mer inntekter må tas inn over årsgebyret. Det legges opp til å øke årsgebyrene for vannforsyningsområdet i 2014 med +43 %.

4 Abonnementsgebyret blir da kr 904,- pr år og forbruksgebyret kr 5,54 pr m 3. GEBYR KOMMUNALE AVLØPSTJENESTER I likhet med vann består årsgebyret for avløp av et abonnementsgebyr og forbruksgebyr. Det vil også bli krevd inn tilknytningsgebyr, som betales når bygninger tilknyttes avløpsnettet. I budsjettet for 2014 er det regnet med ca. kr. 0,8 mill i tilknytningsgebyrer tilsvarende 50 nye abonnenter. I budsjettet for 2014 foreslås det å beholde tilknytningsgebyr for avløp uendret, dvs kr Driftsutgifter Driften av det interkommunale kloakkrenseanlegget i Høllen, ca. 50 pumpestasjoner, Trysnes renseanlegg og ledningsnettet er store utgiftsposter. Utgifter til resipientovervåkning skal også dekkes av avløpsgebyrene. Investeringer Restverdi/restgjeld som utgjør grunnlag for renter/avskriving for avløpsanlegg utgjør kr. 2 mill I 2014 det settes av kr. 5,6 mill til investeringer innenfor avløpsområdet i følge hovedplan avløp. Prosjekter som dekkes av dette er videre ombygging/modernisering av av pumpestasjoner. Søgnes andel til investeringer ved Høllen renseanlegg må dekkes. Det skal settes i gang sone- og kapasitetsanalyse for området Trysnes renseanlegg. Sekundærrensekravet ved Høllen RA må utredes videre. Til de to siste må vi ha ekstern konsulenthjelp. Samt at flere saneringsarbeider planlegges igangsatt bla. Høllevegen, Gamle Årosveg, Monan samt finne innlekk av fremmedvann som går til pumpestasjon Føssa. For 2015 må det legges inn 1,5 mill ekstra ift 3,3 mill som er vedtatt dvs sum 2015 blir 4,8 mill, dette tas opp i økonomiplan for perioden Beregnede kostnader som skal dekkes av gebyr avløp i 2014 er: Kr til renter på investeringer Kr i avskrivning på investeringer Kr til drift av Høllen RA Kr til interne overføringer - støttefunksjoner og tilleggsytelser Kr til lønn/driftsutgifter renseanlegg, pumpestasjoner, ledningsnett mv Kr dekking av underskudd fond tidligere år Kr til sammen Etter flere år hvor området er finansiert ved bruk av tidligere overskudd avsatt på fond må nå gebyret settes opp. Gebyr økningen henger også sammen med økte investeringer innenfor området etter flere år med svært redusert investeringsaktivitet, dette er vedtatt i hovedplanen. Reduserte inntekter pga lavere byggeaktivitet fører til at mer inntekter må tas inn over årsgebyret. Det legges opp til å øke årsgebyrene for avløpsområdet i 2014 med ca 17 %. Abonnementsgebyret blir da kr 1.983,- pr år og forbruksgebyret kr 12,31 pr m 3. GEBYR HUSHOLDNINGSRENOVASJON Styret i Avfall sør husholdning AS har i skrivende stund ikke vedtatt forslag til gebyrer for 2014 i Søgne. Men administrasjonen vil fremme et forslag hvor dette økes ca med 5 %. Sigurd Tvedt som er daglig leder i skriver 10.9: Sterkere prisøkning for restavfall til Returkraft kombinert bl. a. med økende avfallsmengde og lavere priser for gjenvinningsfraksjoner gjør at Avfall Sør Husholdning får svakere økonomisk resultat fremover enn det vi la til grunn i avfallsplanen. Styret har

5 derfor vedtatt å foreslå for eierkommunene at gebyret for et normalabonnement økes med 5 % i 2014 mot anslaget i avfallsplanen på 3,5 %. Likevel ventes det at selvkostfondet vil bli redusert fra ca 12,5 mill kr pr til 2 mill kr pr etter et forventet underskudd i 2013 på 2,5 mill kr og i 2014 på 8 mill kr. Uten en sterkere økning i renovasjonsgebyret enn det vi har foreslått i avfallsplanen vil vi fra 2015 få negativt selvkostfond og press på likviditeten. Sett i forhold til at det i avfallsplanen også foreslås nye tiltak som vil øke kostnadene som skal dekkes av gebyrinntektene er det etter administrasjonens oppfatning dessverre nødvendig å øke gebyrene med mer enn 3,5 % pr år også i påfølgende år. Dette gjelder selv om det arbeides aktivt for effektivisering og kostnadsreduksjon og at vi også tar sikte på å fremlegge forslag til endringer i gebyrsystemet som vil gi noe økte inntekter fra Ved styrets behandling av gebyrforslaget var det ikke gitt konkrete tall for gebyrøkning etter På denne bakgrunn foreslås det at kommunen i sitt budsjettarbeid legger til grunn at gebyret for et normalabonnement økes med 5 % pr år i perioden Vi beklager dette avviket fra det forslaget som er fremmet i avfallsplanen. I gebyrene er det forutsatt kr ,- for administrative ytelser fra Avfall Sør AS til Søgne kommune (deltakelse i avfallsplan, tekniske normer, styre og AU-møter mv). Renovasjonsprisene i de 4 eierkommunen ble fra 2013 harmonisert. For forslag til prislister mv vises det til vedlegg 1. For vanlig 3-dunk løsning foreslås en økning på ca 5 % fra 2013 til Det betyr at gebyret for denne type løsning går opp fra kr til kr ,- eller med kr Se vedlegg 1 for fullstendig prisliste. Gebyr hytterenovasjon Styret i Avfall Sør Husholdning AS har foreslått at gebyret for 2015 økes med 5 % til kr ,50. Dette er harmonisert med de andre kommunens gebyrer for hytterenovasjon. Hyttene har også tilbud om å benytte regionens gjenvinningsstasjoner samt returpunkter. For 2013 var gebyret kr ,- eks. mva. GEBYRER SLAMRENOVASJON AV PRIVATE ANLEGG Prisene påvirkes normalt ift prisvekst samt kostnader til slambehandling på Støleheia/Høllen RA. Her benytter vi SSB indeks for 3-akslet tankbiltransport. Siste år var denne prisveksten 3,8 %. Kostnader til behandling av slamavskillere på Støleheia forventes å bli ca 265 kr pr. m 3. For leveranse av tette tanker til Høllen RA settes intern leveringspris til 15,- pr. m 3, dette skal dekke ekstra rengjøring/tømminger av innløpssump pga ekstra sand/grus samt dekke behandlingskostnader ved renseanlegget. Slamgebyrene skal også dekke administrasjon av tjenesten, porto, internkostnader, programvarer, renter/avdrag mv som utgjør ,-. Årsgebyret for tjenesten er fordelt på et abonnementsgebyr som er likt for alle uansett anleggstype. I tillegg faktureres et tømmegebyr som er forskjellig etter type anlegg som tømmes. I 2014 er det lagt inn kr ,- til dekking av tidligere års underskudd. Det foreslås priser for 2014 i henhold til tabell 1 vedrørende tjenester knyttet til slamtømming. Gebyr etter type anlegg som tømmes Gebyr eks. mva Abonnementsgebyr pr. eiendom [kr/år] 480,- Tømming slamavskiller/septik < 3 m³ - tømmes hvert 2. år [kr/tømming] 1367,- Tømming slamavskiller/septik > 3 m³ - tømmes hvert 2. år [kr/tømming] 1659,- Tømming minirenseanlegg hus/hytte 1 [kr/tømming] 2221,- Tømming tett tank i rute [kr/m 3 ] 301 kr/m 3 Ekstratømming utenom rute i arbeidstiden 1020,- + tømmegebyr Krisetømming, 3 timers varsel 2606,- + tømmegebyr Tømming av slamavskiller med sjøgående materiell [kr/tømming] ,-

6 Tømming av tette tanker med sjøgående materiell [kr/tømming] ,- Tømming av minirenseanlegg for hus/hytte med sjøgående materiell* [kr/tømming] ,- Gebyr dersom tank ikke tilgjengelig/fremgravd [kr/gang] 793,- Tabell 1: Gebyrer for slamtømming i Eks. mva. Noter: 1:For større fellesanlegg faktureres de reelle utgiftene + et påslag på 10 % 2:Gebyret inkluderer tømmegebyr slam Støleheia/Høllen RA Leie lager/kai, parkering Høllen og småbåthavn Langenes og Høllen kaier mv Det er tidligere vedtatt at disse prisene skal indeksreguleres. KPI i perioden er +3,2 % Årsleie kai 1564/meter og år Døgnleie kai 20,64/meter og døgn Leie lagerplass Langenes 625,45/m 2 Leie av parkeringsplass personbil kr. 1733,- pr år Strøm via kommunal måler 1,57/kWh Gebyrer graving, trenching mv Gebyrene endres etter KPI. Det innføres et nytt gebyr for de som bruker trenching i kommunale areal. Parkering Høllen Prisen beholdes på samme nivå som 2013 dvs kr. 15/time inkl. mva. Solta kommunale småbåthavn Prisene i Solta småbåthavn ble ikke endret for Prisene foreslås økt med 3 % i Prisene fremkommer i innstilling til vedtak. Feiing Feiegebyret var 324,68 i 2013 og endres med KPI i Dvs til 335,07. Enhetsleders merknader: Avløpstransport og rensning: Grunnet at fond er negativt med ca 1,8 millioner (pr ) og vi noe når har brukt av fondet samt at antall tilkoplinger har blitt redusert må årsgebyret økes. For en normal abonnent økes gebyret ca kr. 750 inkl. mva ift I 2012 hadde Søgne ca 625,- i lavere avløpsgebyr enn kommunegruppe 7 og gjennomsnittet for Vest Agder. Det vil si at vi i 2014 vil ligge ca på gjennomsnittsgebyr i regionen. Vannforsyning: Årsgebyret for vann må økes i Hovedgrunner til dette er at vi har kun 0,6 millioner på fond og får underskudd i 2013, prisen for kjøp av vann fra TIV øker samt driftskostnader øker. Økte investeringer føre til økte utgifter til renter og avdrag. For en normal abonnent vil årsgebyret øke ca kr. 700,- inkl. mva ift I 2012 hadde Søgne ca 1780,- lavere vanngebyr enn kommunegruppe 7 og gjennomsnittet i Vest Agder. I 2014 vil vi fortsatt ligge under gjennomsnittsgebyret i regionen. Renovasjon: I forhold til en normal husholdning i 2013 vil gebyret økes med kr. 186,- inkl. mva. Netto vil eiendomsgebyrene i 2014 for en husholdning i Søgne øke med ca kr. 1640,- inkl. mva eller med ca 16 % ift

7 Tabellen under viser utvikling av VAR-gebyrer i Søgne siden 2003 Vann År vann Avløp År avløp Renovasjon Sum Sum % % År Abon kbm-pris 170 kbm Abon kbm-pris 170 kbm 1 sett 120l eks mva inkl. mva Prisendring ift 2003 Foregående år 2000 Nei Nei 2001 Nei Nei 2002 Nei 3,15 787,5 Nei 10, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,92 Tabellen viser at de siste 12 årene har gebyret i snitt økt med ca 3 % pr år. For en husholdning utgjør årsgebyret på kr ,- en kostnad på kr. 31 pr. dag mot kr 27 i For denne prisen får husholdningen daglig 465 liter rent drikkevann i krana. Omtrent samme mengde får de transportert og renset ved renseanlegget. Inkludert i prisen får de årlig også levere om lag 520 kg søppel pr. person i husstanden. Vedlagt finnes også rapport vedr. tilstandsvurdering av kommunale vann- og avløpstjenester. Søgne deltar for andre gang i denne undersøkelsen. Om det blir gitt anledning vil enhetsleder kort presentere resultatene for Søgne ved politisk behandling av denne sak. Rådmannens merknader: Rådmannen har ingen merknader. Vedlegg 1 Prisliste 2014 Avfall sør AS 2 Forslag til kommunale gebyrer prisliste 3 Norsk Vann iformasjon

8

9 KOMMUNALE GEBYRER forslag Eks. mva Inkl. 25 %mva Renovasjon - ca gjennomsnittsabonnent kr 3 136,00 kr 3 920,00 (Se egen tabell Avfall Sør for priser) Feie- og tilsynsgebyr - pr. enhetspipe kr 335,07 kr 418,84 (Forvaltes av KBR) Vannforsyning - abonnementsgebyr pr. år kr 900 kr 1 130,00 - forbruksgebyr pr kbm kr 5,54 kr 6,93 Avløpshåndtering - abonnementsgebyr pr. år kr 1 983,00 kr 2 478,75 - forbruksgebyr pr kbm kr 12,31 kr 15,39 Sum gebyrer for en bolig med ovennevnte gebyrer: - med måler forbruk 170 kbm (inkl. målerleie) kr 9 542,57 kr ,21 - uten måler og leieareal 150 kvm kr ,70 kr ,62 Hytterenovasjon (Påske til høstferie) kr 1 261,50 kr 1 576,88 Slamrenovasjon - septik, slamavskiller tette tanker, minirenseanlegg mv Abonnementsgebyr alle typer anlegg - kr/år kr 480,00 kr 600,00 Slamavskillere mindre eller lik 3 kbm - kr/tømming kr 1 367,00 kr 1 708,75 Slamavskillere større enn 3 kbm - kr/tømming kr 1 659,00 kr 2 073,75 Minirenseanlegg - kr/tømming kr 2 221,00 kr 2 776,25 Tette tanker - kr/kbm kr 301,00 kr 376,25 Ekstratømming utenom rute i arbeidstiden + tømmegebyr kr 1 020,00 kr 1 275,00 Krisetømming 3 timers varsel hele døgnet + tømmegebyr kr 2 606,00 kr 3 257,50 Gebyr for tanker som ikke er klargjort/fremgravd kr 793,00 kr 991,25 Anlegg som må tømmes med sjøgående utstyr inkl. tømmegebyr Slamavskiller - kr/tømming kr kr 6 642,50 Tette tanker - kr/tømming kr 5 170,00 kr 6 462,50 Minirenseanlegg - kr/tømming kr 5 846,00 kr 7 307,50 Tilkoplingsgebyrer Vann kr ,00 kr ,00 Avløp kr ,00 kr ,00 Diverse gebyrer/avgifter: Målerleie tom 25mm kr 150,00 kr 187,50 Målerleie 26mm-50mm kr 200,00 kr 250,00 Målerleie 51mm-150mm Etter avtale Etter avtale Gebyr for ikke å ha vannmåler - kr/måned kr 100,00 kr 125,00 Erstatning ødelagt måler tom. 25mm kr 850,00 kr 1 062,50 Brudd på hagevanningsreglene - pr. gang. kr 500,00 kr 625,00 For oppmøte/stengning/plombering pr. gang kr 550,00 kr 687,50 Åpning/stenging av vannledninger for rørleggere mv kr 1 700,00 kr 2 125,00 Parkeringsavgift i Høllen - kr/time kr 10 kr 15,00 Parkeringsavgift i Høllen - kr/døgn kr 96,00 kr 120,00 Kontrollavgift i Høllen kr 300,00 kr 300,00 Forringelsesgebyr graving kommunal veg - kr/kvm - min 10 kvm kr 130 kr 167,50 Utleie kommunal grunn til riggplass mv - kr/kvm og døgn kr 11,00 kr 13,75 Årsleie kommunal kai - kr/meter kr kr 1 954,55 Døgnleie kommunal kai - kr/meter kr 20,64 kr 25,80 Strøm via kommunal måler - kr/kwh kr 1,57 kr 1,96 Leie lager Langens - kr/kvm og år kr 625,45 kr 781,81 Leie parkeringsplass - kr/år kr 1 733,00 kr 2 166,25 Anleggstilskudd kr ,64 kr ,05 Anleggstilskudd + tilkoplingsgebyr kr ,64 kr ,05 SØGNE KOMMUNE INGENIØRVESENET

10 KOMMUNALE GEBYRER forslag Estimert Bolig/fritidshus kbm Vann Avløp Renovasjon Feier Sum u/mva Sum m/mva M/ måler M/ måler M/ måler M/måler M/ måler M/ måler M/ måler M/ måler Inkl. vannmålergebyr størrelse tom. 25mm Estimert Bolig/fritidshus kvm Vann Avløp Renovasjon Feier Sum u/mva Sum m/mva U/ måler U/ måler U/ måler U/ måler U/ måler U/ måler U/ måler For boliger uten vannmåler estimeres forbruket etter følgende regel: 1,75 kbm/kvm * leiearealet [kvm] SØGNE KOMMUNE INGENIØRVESENET

11 KOMMUNALE GEBYRER forslag MVA 1,25 Avfall kr 3 136,00 Vann kr 5,54 Avløp kr 12,31 Feie kr 335,07 KPI 1,01 % SØGNE KOMMUNE INGENIØRVESENET

12 Norsk Vann I nfo rm asjo n Resultater Tilsta ndsvu rd eri ng av kom m unale van n og avl øpstjen ester w w w.b ed r ev a. no Foto: Nina Østergaard

13 Norsk Vanns tilstandsvurdering av VA-tjenestene Vurdering av 69 kommuner i 2012 Om rapporten Norsk Vann utgir årlig denne rapporten som beskriver tilstanden for de kommunale vann- og avløpstjenestene som har tatt i bruk Norsk Vanns måle- og vurderingsverktøy, bedreva. De 69 kommunene som benyttet bedreva i 2012 representerer 7 millioner innbyggere, som utgjør 57 % av landets befolkning. Innbyggertallet i deltakerkommunene varierer fra 900 til innbyggere. Rapporten er utarbeidet av Kinei AS ved May Rostad på oppdrag fra Norsk Vann. En styringsgruppe bestående av Dag Tobiassen, Kristiansand kommune, Bjarte Koppen, Molde Vann og Avløp KF, Kristian Dalen, Våler kommune i Hedmark og Øivind Ryenbakken, Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten har bidratt med verdifulle innspill til innholdet. Data fra KOSTRA er tilrettelagt og levert av Statistisk sentralbyrå, og data fra MATS er tilrettelagt og levert av Folkehelseinstituttet. Kommuneforlaget AS har driftet databasen bedreva som benyttes av kommunene ved innrapportering, databehandling og uttak av resultatrapporter. Paxdesign Nina Østergaard har stått for grafisk tilrettelegging av rapporten. Norsk Vanns prosjektleder er Ole Lien. Oppsummering av resultatene Standarden på de kommunale vann- og avløpstjenestene i deltakerkommunene blir stadig bedre. For både vann- og avløp var det i 2012 ca. 40 % av deltakerkommunene som hadde god standard eller tilnærmet god standard på alle vurderingskriteriene mot ca. 30 % i Standarden på vannforsyningen er fortsatt bedre enn på avløpstjenesten, men standarden på avløp har utviklet seg svært positivt fra 2011 til Les mer om utviklingen på side 20 og 21. De beste kommunene på vannforsyning i 2012 Klepp, Ullensaker, Nesodden, Elverum, Sola og Hvaler er de seks kommunene som oppnådde god standard på alle fem vurderingskriteriene for vann i Vannet er hygienisk betryggende, den bruksmessige vannkvaliteten og leveringsstabiliteten er god, alle innbyggerne kan forsynes med en alternativ forsyning som er god, og beregnet vanntap i ledningsnettet er lavere enn 20 %. De beste kommunene på avløp i 2012 Sørum, Asker, Rælingen, Bærum, Øyer, Ringerike, Bamble, Elverum, Øystre Slidre, Ringsaker, Østre Toten, Ringebu og Lardal er de 13 kommunene som oppnådde god standard på alle fem vurderingskriterier på avløp i Alle rensekravene er overholdt, over 98 % av innbyggerne i kommunale rensedistrikt er tilknyttet godkjent utslipp, slammet har god kvalitet og blir gjenbrukt, utslippet fra overløp på avløpsnettet er beregnet til mindre enn 5 % av tilknyttet pe og ledningsnettet har god funksjon. De 10 beste kommunene siste fire år Figuren under viser de 10 kommunene som har hatt best standard på både vann- og avløpstjenesten de siste fire årene. God kvalitet på alle vurderingskriteriene gir kvalitetsindeks på 4 for henholdsvis vann- og avløpstjenesten. Se grunnlaget for beregningen av indeksene på side 5 og 13. Figuren viser middelverdien for kvalitetsindeksen for hver av tjenestene og kommunene er rangerte etter summen av indeks for vann og avløp. Kommuner med best standard på VA-tjenestene siste fire år ( ) Sni kvalitetsindeks vann Sni kvalitetsindeks avløp ,5 3,0 Kvalitetsindeks 0-4 2,5 1,5 1,0 0,5 0,0 Ullensaker Asker Øyer Elverum Bærum Østre Toten Sande ord Lardal Larvik Søgne 2 Resultater 2012

14 Øyer - årets kommune Øyer kommune kommune har deltatt i bedreva i fem år og dokumentert gode resultater i alle årene. På avløp har kommunene hatt god standard på alle fem vurderingskriteriene de siste fire årene. På vann gjenstår bare å få redusert vanntapet. God alternativ forsyning ble etablert i 2012 ved en gjensidig forsyningsmulighet mellom kommunens to vannverk. Øyer kommune er nå den kommunen som har høyest gjennomsnittlig kvalitetsindeks siste fire år etter Ullensaker og Asker kommune. Disse to kommunene ble kåret til årets kommune i hhv og Redaksjonen har kontaktet kommunens VA-ledelse for å få høre mer om VA-tjenestene i Øyer kommune og hva som gjør dem så gode. En viktig årsak til at Øyer kommune scorer så høyt er at vi har gode VA-anlegg og dyktige folk, sier ingeniør Magne Fossum. Alle tekniske anlegg er tilknyttet et moderne driftsovervåkingsanlegg og forebyggende vedlikehold har høy prioritet. Vi var tidlig ute med å sikre selvkostbalanse for VA-tjenestene, noe som har vært veldig viktig for budsjettbehandlingen av ambisiøse investeringsplaner. Vi har hele tiden hatt engasjerte politikere og rådmenn som har skjønt viktigheten av å ha et godt utbygd vann- og avløpsnett med god leveringssikkerhet for å få til vekst og nye virksomheter i kommunen. Oppnådd utvikling i Hafjellområdet er et godt eksempel på dette. På driftssiden må vi redusere vanntapet. Vi har derfor fått etablert flere sonevannmålere som forenkler vannlekkasjesøkene. Hittil i år har vi utbedret to større lekkasjer, slik at vi nå er komment ned på 20-tallet i lekkasjeprosent. Bilde: Ilsetra høgdebasseng. Beliggenhet 995 moh. Her er vannet blitt løftet ca. 800 m fra kommunens vannverk nede i bygda, via 5 pumpestasjoner. Utsikt mot Jotunheimen. Fotograf: Magne Fossum Vi skal gjennomføre flere større investeringsprosjekter de to kommende årene også. Vi er i gang med å bygge en avskjærende avløpsledning fra Hafjell med døgnutgjevning mot Lillehammer renseanlegg. Dette skal øke kapasiteten og fange opp de store belastningsperiodene jul, vinterferie og påske. Ved årsskiftet kommer vi i gang med å bygge et nytt pumpe- og behandlingsanlegg, samt en ny grunnvannsbrønn ved Øyer vannverk. I tillegg skal vi også oppgradere pumpe- og behandlingsanlegget ved Tretten vannverk. I Virksomhet VA har vi dyktige medarbeidere med mange års erfaring med ansvar for planlegging, utbygging og drift av kommunens VA-anlegg. Fire av de totalt ni ansatte i virksomheten har lengre enn 30 års tjeneste i kommunen. Da gjennomsnittsalderen i virksomheten er 56 år, blir det en stor utfordring å få rekruttert nye medarbeidere med riktig VA-kompetanse de nærmeste årene. Øyer er en vekstkommune med nær tilknytning til Lillehammer, og vi har kompliserte og gode VA-anlegg. Dette bør interessere folk med VA-kompetanse!» Fakta om kommunens vann- og avløpsvirksomhet Det er 5100 innbyggere bosatt i Øyer kommune, hvorav 55 % er knyttet til kommunens VA-tjeneste. De fast bosatte innbyggerne representerer bare 37 % av abonnentene. Fritidsabonnentene utgjør hele 53 % og næringsabonnenter inkl. offentlige virksomheter ca.10 %. Kommunens vann- og avløpsanlegg er «ungt». 95 % av kommunens ca. 250 km VA-ledninger og tekniske anlegg er bygd etter En stor andel av dette har skjedd etter 1990 i forbindelse med OL-94 og tilrettelegging for fritidsbebyggelse i Hafjellområde. Vi har i dag to hovedstrenger for vann og avløp opp på begges sider av alpinanlegget. Dette er utfordrende for oss i forhold til store høydeforskjeller og ujevn belastning. Ny E6 ble ferdig mellom Øyer og Tretten i 2012 med en 4 km lang tunnel. Her var det behov for brannvann, og ny vann- og avløpsledning ble bygd samtidig mellom de to tettstedene. Vi har nå en fullgod reservevannforsyning for kommunens to vannverk. Før OL-utbygginging startet, ble det inngått en avtale om overføring av avløp fra Øyer til Lillehammer renseanlegg. Kommunen er også medeier i et interkommunalt slambehandlingsanlegg ved Rambekk renseanlegg på Gjøvik. Tretten renseanlegg ble bygd under Mjøsaksjonen (1980) og fullrenovert i I 2008 ble TINE BA sitt anlegg på Tretten (produserer bl.a. Fjordlandgrøten) tilknyttet renseanlegget. Resultater

15 Vannforsyning - Standarden på kommunenes tjeneste i 2012 Innbyggere Hygienisk Kommune tilknyttet KI betryggende Bruksmessig Leverings- Alternativ Ledningsnettets tjenesten drikkevann vannkvalitet stabilitet forsyning funksjon Vektet kvalitetsindeks (KI) 40% 15% 15% 10% 20% Klepp Ullensaker Nesodden Elverum Sola Hvaler 3261 Sørum Randaberg Larvik Moss Oppegård Gjerdrum 4500 Østre Toten Fredrikstad Bærum Narvik Kristiansand Nord-Odal 873 Stavanger Porsgrunn Ås Øvre Eiker Asker Stange Sandnes Øyer 2535 Lardal 1930 Lørenskog Stjørdal Molde Grimstad Fjell Vågå 1858 Alstahaug 7100 Nøtterøy Drammen Bergen Tromsø Namsos Skedsmo Oslo Arendal Skien Søgne 9850 Trondheim Løten 5126 Grue 3730 Hjartdal 708 Rælingen Lier Sandefjord Bykle 819 Åseral 875 Kongsvinger Hamar Aurskog-Høland Ålesund Nordre Land 2856 Ringebu 2633 Sarpsborg ,8 3,4 3,4 3,4 3,4 3,4 3,4 3,3 3,3 3,3 3,3 3,3 3,2 3,2 3,2 3,2 3,2 3,2 3,2 3,2 3,2 3,2 3,1 3,1 3,0 2,9 2,9 4 Resultater 2012

16 Vannforsyning - Standarden på kommunenes tjeneste i 2012 Innbyggere Hygienisk Kommune tilknyttet KI betryggende Bruksmessig Leverings- Alternativ Ledningsnettets tjenesten vann vannkvalitet stabilitet forsyning funksjon Vektet kvalitetsindeks (KI) 40% 15% 15% 10% 20% Øystre Slidre 737 Bamble Sula 8080 Ringerike Våler i Hedmark 2280 Fusa 1030 Ringsaker Gran 9473 Harstad ,6 2,5 2,2 2,1 1,9 Vurderingskriterier for standard på vannforsyningen God: 4 poeng i kvalitetsindeksen Hygienisk: 100 % av innbyggerne tilknyttet den kommunale vannforsyningen har hygienisk betryggende drikkevann Vannforsyningen er beskyttet mot forurensning i kilde/nedbørfelt og gjennom vannbehandlingen og har dokumentert god hygienisk kvalitet Bruksmessig: 100 % av innbyggerne tilknyttet har god bruksmessig kvalitet. Kravene til ph og farge er tilfredsstilt Leveringsstabilitet: Ikke planlagte avbrudd i trykkvannsforsyningen er < 0,5 timer i snitt pr. innbygger pr. år og totale avbrudd er < 1,0 time i snitt Alternativ: 100 % av innbyggerne, som får vann fra vannverk > 1000 innbyggere, har gode alternative forsyningsmuligheter som kan levere i inntil 3 måneder Ledningsnettet: Beregnet vanntap er < 20 % av den totale vannmengden som er produsert og levert på distribusjonsnettet Dårlig: 0 poeng i kvalitetsindeksen Hygienisk: > 10 % av innbyggerne tilknyttet eller > 1000 personer har ikke hygienisk betryggende drikkevann. Beskyttelsen mot forurensninger i kilde, nedbørfelt og/eller vannbehandling er for dårlig og/eller det er målt tarmbakterier i flere prøver på nettet Bruksmessig: > 25 % av innbyggerne tilknyttet eller > 5000 personer har dårlig bruksmessig vannkvalitet. Kravene til ph og/eller farge overholdes stort sett ikke over året Leveringsstabilitet: Ikke planlagte avbrudd i trykkvannsforsyningen er > 1,0 time pr. innbygger i gjennomsnitt pr. år Alternativ: > 25 % av innbyggerne eller > 5000 personer, som får vann fra vannverk > 1000 innbyggere, har ingen alternativ forsyningsmulighet eller at den alternativ forsyningen har for dårlig kvalitet Ledningsnettet: < 0,5 % av det totale ledningsnettet blir fornyet i året (beregnet som gjennomsnittet for de siste tre årene) og beregnet vanntap er > 40 % eller antall lekkasjereparasjoner på nettet er > 0,10 pr. km, år Mangelfull: Standard som ligger mellom kriteriene for God og Dårlig 2 poeng i kvalitetsindeksen Beregning av kvalitetsindeks for vannforsyning I tabellen over er kommunene rangert etter en beregnet kvalitetsindeks, KI, som tar hensyn til at de fem vurderingsområdene har ulik vekting. Tabellen under viser et eksempel på beregning av kvalitetsindeks for en kommune. Dersom alle vurderingsområdene har fått vurdering God, blir kvalitetsindeksen. Resultater

17 Vannforsyning - de største utfordringene Vanntap på ledningsne et i 2012 og ledningsfornyelse for kommuner med beregnet vanntap < 40 % Ikke bokført vann i % av vannleveranse på ne et (venstre akse) % av ledningsne et fornyet i sni siste tre år (høyre akse) Nesodden Hjartdal Hvaler Sola Sørum Klepp Elverum Ullensaker Hamar Lardal Nord-Odal Ås Øystre Slidre Namsos Trondheim Åseral Bærum Lørenskog Sula Gjerdrum Oslo Sandnes Øvre Eiker Rælingen Sande ord Skedsmo Bergen Vågå Grimstad Grue Porsgrunn Øyer Kris ansand Moss Skien Lier Asker Fjell Stjørdal 3,0 1,0 0,0-1,0 - -3,0 - -5,0-6,0-7,0-8,0-9,0-10,0-11, ,0-1 Figuren viser beregnet vanntap inkl. tap i private stikkledninger, i % av vannleveransen på ledningsnettet og hvor stor andel av vannledningsnettet som i gjennomsnitt er fornyet de siste tre årene. Kommunene som har grønne stolper har akseptabelt vanntap (< 20 %), mens kommunene med gule stolper har beregnet vanntapet til < 40 %. Den grønne horisontale streken angir 1 % ledningsfornyelse. Beregnet vanntap går ned Figuren over viser såkalt Ikke bokført vann i 2012 som er en indikator for omfang av vanntap på ledningsnettet. Ikke bokført vann er differansen mellom produsert vannmengde og mengde vann som er målt eller stipulert som forbruk for de ulike abonnentgrupper, samt offentlig vannforbruk. Denne metoden gir en indikasjon på den totale lekkasjeandelen i kommunalt og privat ledningsnett. For husholdningsabonnenter og fritidsboliger der vannforbruket ikke er målt, er det for 2012 benyttet 160 liter pr. person og døgn i beregningen av forbruket. For fritidsboliger regnes 35 bruksdøgn pr. år i snitt. 100 % 90 % 80 % Bare 12 % av kommunene har beregnet vanntapet til mindre enn 20 % i 2012, men det er en svak bedring i forhold til 10 % i Andel kommuner som har vanntap < 30 % har økt fra 11 % i 2010 til 16 % i Resultatene fra 2008 og 2009 gav et mer positivt bilde av situasjonen, men ny kunnskap tilsier at vannforbruket til husholdningsabonnentene ble stipulert for høyt for abonnenter som ikke har vannmåler (180 l/p,d). Utvikling av vanntap i perioden Fom er s pulert husholdningsforbruk redusert fra 180 l/p,d l 160 l/p,d for abonnenter uten vannmåler Vanntap < 20% Vanntap < 30% Vanntap < 40% Vanntap > 40% Figuren til høyre viser utviklingen av vanntapet for deltakerkommunene i bedreva. Figuren viser en positiv utvikling de siste tre årene. 43 % av kommunene har beregnet vanntap på over 40 % i 2012 mot 49 % i % av antall kommuner 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % komm komm komm komm komm 6 Resultater 2012

18 Vannforsyning - de største utfordringene Vanntap på ledningsne et i 2012 og ledningsfornyelse for kommuner med beregnet vanntap > 40 % Ikke bokført vann i % av vannleveranse på ne et (venstre akse) % av ledningsne et fornyet i sni siste tre år (høyre akse) Ringsaker Oppegård Bamble Best på reduksjon av vanntap siste tre år 70 % av deltakerkommunene har en nedgang i vanntapet fra 2010 til 2012, mens de resterende 30 % har en økning i beregnet vanntap. Namsos, Øystre Slidre, Bykle, Sula, Nesodden, Sandnes, Bærum, Bamble og Oppegård har redusert beregnet vanntap med over 20 % fra Ledningsfornyelsen øker Aktiv lekkasjekontroll, trykkreduksjon og systematisk fornyelse av det dårligste ledningsnettet er tiltak som er viktige for å få redusert vanntapet. Til tross for problemet med stort vanntap har de fleste kommunene en ledningsfornyelse langt under 1 %. Kun 10 % av kommunene har ledningsfornyelse på over 1 % i snitt siste tre år. Figuren til høyre viser samlet gjennomsnittlig ledningsfornyelse siste tre år for perioden Gjennomsnittlig ledningsfornyelse har økt de siste tre årene og er oppe på samme nivå som for deltakerkommunene i 2007 og Fredrikstad Nø erøy Tromsø Alstahaug Larvik Randaberg Stavanger Sarpsborg Bykle Ålesund Molde Narvik Stange Ringerike Arendal Kongsvinger Aurskog-Høland Drammen Ringebu Gran Østre Toten Løten Søgne Våler Fusa Nordre Land Harstad Figuren viser beregnet vanntap inkl. tap i private stikkledninger, i % av vannleveransen på ledningsnettet og hvor stor andel av vannledningsnettet som i gjennomsnitt er fornyet de siste tre årene. Kommunene med røde stolper har vanntap > 40 %. Den grønne horisontale streken angir 1 % ledningsfornyelse. 1,0 % 0,9 % 0,8 % 0,7 % 0,6 % 0,5 % 0,4 % 0,3 % 0,2 % 0,1 % 0,0 % Best på ledningsfornyelse De 10 beste kommunene er Randaberg (3,2 %), Rælingen (2,2 %), Larvik (2,1 %), Moss (2,1 %), Oppegård (1,7 %), Gjerdrum (1,6 %), Alstahaug (1,6 %), Klepp (1,6 %), Namsos (1,5 %) og Østre Toten (1,3 %). Tallet i parentes er gjennomsnittlig fornyelse siste tre år. Gjennomsnittet for alle deltakerkommunene er 0,88 %. Fornyelse av vannledningsne et - utvikling i perioden Gjennomsni lig fornyelse siste tre år i % av antall meter distribusjonsne i kommunen Antall deltakerkommuner har økt fra 25 i 2007 l 69 i komm komm komm komm komm komm 3,0 1,0 0,0-1,0 - -3,0 - -5,0-6,0-7,0-8,0-9,0-10,0-11, ,0-1 Resultater

19 Vannforsyning - de største utfordringene 100 % Hygienisk betryggende vann - utvikling i perioden Innbyggere lkny et har økt fra 1,97 millioner i 2007 (25 kommuner) l 2,68 millioner i 2012 (69 kommuner) Alle innb. lkny et har god standard Standarden er mangelfull Ikke hygienisk betryggende 90 % Andel av innbyggerne lkny et vannforsyningen 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % ,97 millioner ,25 millioner ,39 millioner ,49 millioner ,67 millioner ,68 millioner Hygienisk betryggende drikkevann kommunene er nesten i mål Ved utgangen av 2012 var det kun 1 % (24 000) av de 2,68 millioner innbyggerne tilknyttet deltakerkommunenes vannforsyning som ikke har fått fullgod hygienisk barrieresikring enda. De største vannverkene er Bamble vannverk i Bamble kommune (12 600), Isesjø vannverk i Sarpsborg (6 100), Brandbu vannverk i Gran kommune (3 800) og Lillehammer vannverk som forsyner noen mindre områder i Ringsaker kommuner (700). I tillegg gjelder det tre mindre vannverk i Harstad kommune. Tallene i parentes angir antall innbyggere som er tilknyttet vannverkene. Tilstanden for deltakerkommunene er samlet sett god på dette viktigste området for vannforsyningen og den har blitt stadig bedre. Det første kriteriet er at tarmbakterier ikke skal være påvist i drikkevannet på de rutinemessige kontrollprøvene, som tas på distribusjonsnettet. I tillegg skal vannproduksjonsanleggene ha to uavhengige hygieniske barrierer i vannforsyningssystemet. Dette skal forhindre at ev. forurensninger når fram til abonnentene. Kommunene er ansvarlig for å utføre nødvendige risikoanalyser og faglige vurderinger for å bedømme hva som er nødvendige sikringstiltak i nedbørfelt, vannkilde/vanninntak, vannbehandling og desinfeksjon. Figuren over viser standarden på vannforsyningen mht. hygienisk betryggende vann for perioden Figuren angir hvor mange innbyggere som er tilknyttet kommunal vannforsyning i deltakerkommunene som har hygienisk betryggende drikkevann eller kommuner der sikringen fortsatt er noe mangelfull. Den positive utviklingen som har vært de siste årene fortsetter også i Resultater 2012

20 Vannforsyning - de største utfordringene Alterna v forsyning - utvikling i perioden Innbyggere lkny et har økt fra 1,97 millioner i 2007 (25 kommuner) l 2,68 millioner i 2012 (69 kommuner) Alle innb. lkny et har god alt.forsyning Mangelfull alt.forsyning > 25 % av innb. lkny et har Dårlig eller ingen alt.forsyning 100 % 90 % Andel av innbyggerne lkny et vannforsyningen 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % ,97 millioner ,25 millioner ,39 millioner ,49 millioner ,67 millioner ,68 millioner Alternativ vannforsyning Figuren over viser tilstanden mht. alternativ forsyning for deltakerkommunene i perioden Det er fortsatt mange kommuner som ikke har god nok kvalitet eller kapasitet på alternativ forsyning, men det har skjedd en positiv utvikling hvert år siden I 2012 har 40 av kommunene (58 %) god alternativ forsyning, og innbyggerne tilknyttet vannforsyningen i disse kommunene utgjør 52 % av innbyggerne i alle deltakerkommunene. Dette er en økning på hhv. 7 kommuner og ca innbyggere fra Av de 2,68 millioner innbyggerne som er tilknyttet vannforsyningen i deltakerkommunene er det ved utgangen av ,09 millioner innbyggere (41 %) i de 17 kommunene som har dårlig eller ingen alternativ forsyning. Oslo og Trondheim kommuner med sine totalt innbyggere utgjør over 70 % av disse innbyggerne. De øvrige kommunene er Skien (51 500), Ålesund (42 700), Skedsmo ( av ), Arendal (39 500), Hamar (27 000), Ringerike (25 800), Ringsaker (23 000), Aurskog- Høland (11 400), Namsos (10 700), Søgne (9 900), Sula (8 000), Grue (3 700), Nordre Land (2 900), Ringebu (2 600) og Våler i Hedmark (2 300). Utbyggingskostnadene med å få etablert en god alternativ forsyning er ofte høye. De beste løsningene oppnås dersom det etableres samarbeid mellom nabokommuner eller vannverkene i en kommune, slik at kommunene/vannverkene gjensidig kan forsyne hverandre dersom det oppstår behov for alternativ forsyning. Oslo kommune har beregnet at kostnadene med å få en god alternativ forsyning kan bli i størrelsesorden 18 milliarder kroner, noe som vil øke kostnadene med 200 %! Figuren viser at andelen kommuner med ingen eller dårlig alternativ forsyning var høyere i 2007 og Dette skyldes nok at kommunene i ettertid har vurdert sine alternative forsyninger strengere og mer i tråd med vurderingskriteriene. Resultater

21 Vannforsyning - Selvkost og standard på tjenesten Vannforsyning - Selvkost og standard på tjenesten i 2012 Kommuner som forsyner > personer Selvkost dagens standard (venstre akse) Økte kapitalkostnader er ikke beregnet Økte kapitalkostnader for å oppnå god standard (venstre akse) Kvalitetsindeks (høyre akse) ,0 1, Trondheim Stavanger Kris ansand Oslo Grimstad Ringerike Sandnes Sande ord Ullensaker Bærum Ålesund Sola Asker Sarpsborg Lørenskog Moss Hamar Porsgrunn Bergen Tromsø Selvkost De blå stolpene i figuren viser selvkost (totalkostnader) for vannforsyningstjenesten i kr/person tilknyttet og er grunnlaget for beregning av gebyrene. Selvkost består av kostnader til lønn, drift og vedlikehold samt kapitalkostnader. Kapitalkostnadene utgjør i gjennomsnitt 35 % av selvkost og består av avskrivninger på investeringer og rentekostnader. Kvalitetsindeks Over stolpene vises et farget kulepunkt som er standarden på kommunenes tjenester uttrykt med en kvalitetsindeks. Standarden for kommunens tjeneste, kvalitetsindeks samt forklaring på beregning av kvalitetsindeksen er vist i tabellene på side 4 og 5. Dersom standarden er god på alle kriteriene som vurderes, er kvalitetsindeksen Økte kostnader for å oppnå god standard på kort sikt God standard iht. Norsk Vanns kriterier kan sies å være akseptabel 2012-standard på vannforsyningstjenesten. Kommunene bes om å gjøre en vurdering av hva det vil koste å oppnå 2012-standarden på kort sikt. I beregningen av økte kapitalkostnader gjøres det en forutsetning om at nødvendige investeringer gjøres Nø erøy Arendal Skien Skedsmo Drammen Fredrikstad Oppgård Ringsaker Larvik Molde Harstad Selvkost er beregnet som kr/person tilknyttet. Personer tilknyttet er innbyggere tilknyttet + 25 % av antall fritidsinnbyggere som maksimalt kan være tilknyttet. i løpet av fire år, uavhengig av kommunens faktiske ambisjonsnivå og framdriftsplaner. Figuren viser at kostnadsøkningen (oransje stolpe) vil variere mye fra kommune til kommune uavhengig av dagens kvalitetsindeks. Kommuner som ikke har utført en slik beregning har fått et fiktivt påslag på toppen av selvkost. (hvit stolpe med orange innramming). Kommuner som deltar i bedreva på nivå 1 skal ikke utføre beregning av investeringsbehovet. En del av kommunene som deltar på nivå 2 har heller ikke rapportert investeringsbehovet, da de ikke har gjort vurderinger av kostnadene med å oppnå god standard iht. Norsk Vanns kriterier. Eksempler: Trondheim kommune som har lavest selvkost har en kvalitetsindeks på 3,2. Oslo kommune har samme kvalitetsindeks og bare litt høyere selvkost i Begge kommunene mangler alternativ forsyning og har for store vanntap i ledningsnettet. Trondheim har beregnet at kostnadene med å oppnå god standard på alle kriterier vil øke selvkost med ca. 30 %. I Oslo vil kostnadene øke med over 200 %, dersom den kalkulerte løsningen for alternativ forsyning skulle gjennomføres. 0,0-1,0 Kvali t - -3,0 - -5,0-6,0-7,0-8,0-9,0-10,0 10 Resultater 2012

22 Vannforsyning - Selvkost og standard på tjenesten Vannforsyning - Selvkost og standard på tjenesten i 2012 Kommuner som forsyner < personer Selvkost dagens standard (venstre akse) Økte kapitalkostnader er ikke beregnet Økte kapitalkostnader for å oppnå god standard (venstre akse) Kvalitetsindeks (høyre akse) Elverum Sula Rælingen Øvre Eiker Stjørdal Stange Aurskog-Høland Nesodden Klepp Gran Sørum Åseral Bamble Lier Løten Narvik Kongsvinger Namsos Gjerdrum Østre Toten Grue Nordre Land Søgne Ås Randaberg Fjell Våler Nord-Odal Alstahaug Lardal Ringebu Øyer Fusa Vågå Hvaler Hjartdal Bykle Øystre Slidre Selvkost er beregnet som kr/person tilknyttet. Personer tilknyttet er innbyggere tilknyttet + 25 % av antall fritidsinnbyggere som maksimalt kan være tilknyttet. Kommunene Åseral, Ringebu, Øyer, Vågå, Bykle, Hvaler og Øystre Slidre har særlig mange fritidsinnbyggere. 3,0 1,0 0,0-1,0 - -3,0 - -5,0-6,0-7,0-8,0-9,0-10,0 Kommunene som vil få størst kostnadsøkning er kommunene Oslo (200 %), Tromsø (96 %), Aurskog- Høland (78 %), Arendal (67 %), Våler i Hedmark (60 %), Østre Toten (64 %), Skedsmo (58 %), Moss (52 %), Stavanger (49 %), Randaberg (49 %), Ringerike (49 %), Skien (43 %), Bamble (39 %) og Søgne (35 %) vil få den største prosentvise økningen i selvkost når de har gjennomført nødvendige investeringer for å oppnå god standard på alle fem kriteriene. Tallet i parentes angir den prosentvise økningen dersom alle tiltak hadde vært gjennomført i løpet av kommende fireårsperioden. Årsaker til forskjeller i kostnadene Den viktigste årsaken til forskjellen i selvkost er størrelsen på kommunen. Uavhengig av standard og effektivitet er de små kommunene dyrere, da det er få abonnenter å fordele kostnadene på. Figuren på side 10 viser de store kommunene som forsyner flere enn innbyggere. Medianverdien for selvkost ved dagens standard er her ca kr/ person tilknyttet. Figuren på side 11 viser de mindre kommunene som forsyner færre enn innbyggere. Medianverdien for selvkost er ca kr/ person tilknyttet. De største kommunene skal normalt sett ligge til venstre i figuren og de minste kommunene til høyre. Det er likevel mindre kostnadsforskjeller mellom store og mellomstore kommuner enn det en skulle forvente. Bergen og Molde har høyere selvkost enn de øvrige store kommunene, da de benytter seg av muligheten til å regnskapsføre en stor andel av ledningsfornyelsen som driftsutgifter. Dette gir kortsiktig høyere selvkost, men over tid lavere selvkost og derved lavere gebyrer for abonnentene. Sandefjord kommune har hatt en slik praksis i mange år, noe som gjør at totalkostnadene er lave. Kommuner med mange mindre tettsteder og/eller der kommunen har valgt å legge kommunale vannledninger i dels spredtbebygde områder, får en lav tilknytning pr. km ledning. Dette gir høyere kostnader pr. innbygger enn kommuner som har større befolkningstetthet. Når kommunene blir veldig små, dvs. de forsyner færre enn personer, øker enhetskostnadene vesentlig. Kommuner som i tillegg har bygget ut infrastruktur for hytter og reiselivsnæring får enda større enhetskostnader. Disse har bygd ut stor kapasitet for å kunne levere nok vann i turistsesongene, men gjennomsnittlig utnyttelse er lav. Resultater

23 Avløpstjenesten - Standarden på kommunenes tjeneste i 2012 Innbyggere Overholdelse av Tilknytning Kvalitet Utslipp fra Ledningsnettets Kommune tilknyttet KI gjeldende rensekrav godkjente og bruk overløp funksjon tjenesten i rapportåret* utslipp** av slam på nettet Vektet kvalitetsindeks (KI) 40% 10% 10% 20% 20% Sørum Asker Rælingen Bærum Øyer 2582 Ringerike Bamble Elverum Øystre Slidre 1219 Ringsaker Østre Toten 9067 Ringebu 2894 Lardal 1070 Søgne 9430 Oslo Moss Sandefjord Kristiansand Stavanger Hamar Skedsmo Larvik Ullensaker Sandnes Alstahaug 6045 Molde Bergen Aurskog-Høland Sula 6800 Fusa 1937 Grue 2195 Porsgrunn Øvre Eiker Trondheim Randaberg 9282 Lørenskog Sola Grimstad Løten 4059 Åseral 596 Våler i Hedmark 2238 Ås Bykle 833 Gran 8828 Kongsvinger Harstad Stjørdal Oppegård Drammen Fredrikstad Skien Stange Nesodden Arendal Hjartdal 902 Hvaler 3400 Tromsø Sarpsborg Lier ,8 3,4 3,2 3,2 3,2 3,0 3,0 2,4 2,4 2,4 2,4 2,2 2,2 2,2 1,8 1,6 1,6 1,6 *) Kommuner som kun har funksjonskrav til rensing og som ikke dokumenterer overholdelse av krav med kontrollprøver, har fått vurdering God **) Krav som må oppfylles innen utgangen av Status mht. tilknytning av innbyggere i kommunale rensedistrikt til rensing med godkjent renseprosess 12 Resultater 2012