Plan, kulturminne, natur og nærmiljø
|
|
- Noah Thorsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Plan, kulturminne, natur og nærmiljø Kapitlet omfatter følgende funksjoner: 31 Plansaksbehandling 32 Bygge og delesaksbehandling og seksjonering 33 Kart og oppmåling 335 Rekreasjon i tettsted 36 Naturforvaltning og friluftsliv 365 Kulturminnevern Dette er også et svært sammensatt kapittel mht omfanget av tjenesteområder som inngår. Først ser vi på fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø: Netto driftsutgifter til fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø per innbygger i kroner Netto driftsutgifter til fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø i prosent av kommunens samlede netto driftsutgifter ,8 1, 1,2,7 1,1 1,4 1,2 1,,8,6,4,2, De blå søylene illustrer netto driftsutgifter pr innbygger til formålene, mens den røde linja illustrer hvor stor andel av kommunes nettoutgifter som prioriteres til dette området. Gloppen bruker nest laveste andel av sitt totale budsjett med,8 % til disse formålene. Landsgjennomsnittets andel ligger på 1,1 %, mens Andebu bruker,7 % av budsjettet som er
2 lavest i utvalget. Videre ser vi at Gloppen med kr 395 ligger nest lavest i utvalget pr innbygger til fysisk planlegging, kulturminner og natur og nærmiljø. Her ligger Andebu lavest i utvalget med kr 281, mens Hurum ligger høyest med kr 517 pr innbygger. Ser vi på prioriteringen illustrert av netto driftsutgifter pr innbygger fordelt på funksjonene i denne gruppa har vi følgende fordeling: 8 Nettoutgifter pr. innbygger plan, miljø m.v. fordelt på hovedfunksjoner. Kroner Fysisk planlegging Kulturminnevern Naturforvaltning og friluftsliv Rekreasjon i tettsteder Kulturminnevern har i de fleste kommuner lavest prioritet av ovennevnte områder. Dette gjelder også for Gloppen. Når det gjelder fysisk planlegging (inkl byggesaksbehandling og oppmåling) ligger Gloppen sammen med Andebu lavest i utvalget på med kr 25 pr innbygger. Hurum ligger høyest i utvalget og landsgjennomsnittet ligger midt i utvalget med hhv kr 519 og 286 pr innbygger. Når det gjelder rekreasjon i tettsteder bruker Gloppen kr 71 pr innbygger, som er midt i utvalget. På naturforvaltning og friluftsliv bruker Gloppen kr 79 som er høyest i utvalget. Her ligger landsgjennomsnittet på kr 65.
3 Ser vi på gebyrer for saksbehandling varierer det ofte hvor stor andel av omkostningene kommunene velger å ta seg betalt for. Ser vi først på gebyrenes størrelse har vi følgende oversikt: 6 5 Gebyrer. Kroner Saksgebyret for oppføring av enebolig, jf. PBL 93 pkt. a, i kroner Saksgebyret for privat forslag til reguleringsplan, jf. PBL 3, i kroner Std.gebyr for komb. kart- og delingsforetn., tilsv. en boligtomt 75 m2. Kr Her ser vi at forskjellen er stor mellom kommunene. Saksgebyret for oppføring av enebolig ligger nest lavest i utvalget for Gloppen på kr 5 71 og lavest i Stryn med kr Høyest ligger Hurum på kr Saksgebyret for reguleringsplaner er høyest for Hurum med kr , og lavest i Gloppen med kr Kart- og delingsforretninger er dyrest i Andebu med kr 17 95, mens Gloppen ligger midt i utvalget med kr Hva er så inntektspotensialet i denne sammenheng?
4 7, 6, Fysisk tilrettelegging og planlegging (funksjon 31, 32 og 33) 6, 5, 5, 4, 3, 2, 1, 4, 3, 2, 1, Andel bruttoutgifter dekket av inntekter/gebyrer i % Ubenyttet inntekspotensiale, mill. kroner, 48,3 48,3 54,7 63,5 1,4 2,1 4,8 1,4, I Gloppen krever man 48 % av utgiftene dekket via gebyrer, noe som ligger lavest av kommunene i utvalget sammen med Stryn. Andeby ligger høyest med en dekningsgrad på 64 % og Hurum som ligger nest høyest i utvalget har en andel på 55 % dekket ved gebyrfinansiering. I praksis betyr dette for Gloppen at man her har et inntektspotensial på kr 1,4 mill, dersom det hadde vært mulig å kreve alle utgiftene inn via gebyrer. Dette må imidlertid sjekkes ut, og er antakelig ikke hele sannheten her, da ikke alle former for saksbehandling kan gebyrfinansieres. Tallet kan imidlertid være verdt å sjekke når man leter etter økonomisk handlingsrom. Neste tabell tar for seg saksbehandlingstider.
5 Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, vedtatte reguleringsplaner (kalenderdager) Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, kartforretning (kalenderdager) Andel søkn. om tiltak der komm. har overskredet lovpålagt saksbehandlingstid Saksbehandlingtider Her ser vi at det er store ulikheter mellom kommunene. Gloppen rapporterer om en gjennomsnittlig saksbehandlingstid for vedtatte reguleringsplaner på 217 dager, som er lavest i utvalget. Andebu rapporterer om 45 dager. Når det gjelder kartforretninger ligger Gloppen med nest lavest antall dager på 7, mens i Andebu tar dette 149 dager. Ser vi på omfanget av søknader om tiltak der kommunen har overskredet lovpålagt saksbehandlingstid er ikke dette tilfelle for noen av sakene i Gloppen, men 11 % i Stryn og 4 % i Hurum. Landsgjennomsnittet ligger her med en andel på 5 % hvor lovpålagt saksbehandlingstid er overskredet.
6 Vann Avløp - Renovasjon VAR områdene, sammen med plan, kart og feiing, er for de fleste kommuner blitt de tjenesteområdene man driver i tråd med selvkostprinsippet, selv om det bare er for renovasjonsområdet at dette er et lovmessig krav. Dette innebærer at kommunene bare kan kreve innbyggerne betaling for de tjenestene de faktisk leverer gjennom en abonnementsordning, hvor inntekter og kostnader over et 3-5 års perspektiv skal gå i null. Overstiger innbetalte gebyrer utgiftssiden i løpet av perioden, må kommunene tilbakebetale disse inntektene til abonnentene / innbyggerne. Kommunal- og regionaldepartementet har utarbeidet retningslinjer for de tilfeller hvor kommunen velger å drive og finansiere tjenester etter selvkostprinsippet, og legger følgende definisjon til grunn: Selvkost er den merkostnad kommunen påføres ved å produsere en bestemt vare eller tjeneste. Veilederen har også definert hva man skal kunne legge inn i en selvkostkalkyle, og slik danne grunnlaget for størrelsen på gebyrene som innbyggerne skal betale. Følgende modell er lagt til grunn: Kjerneproduktet er betegnelsen for den mengde av arbeidsinnsats, sammen med varer og kapital som medgår til den direkte tjenesteproduksjon som brukeren opplever å motta, være seg tømming av søppel eller vann i springen. Tilleggsytelser vil være tilknyttede aktiviteter som må være på plass for at tjenesten skal kunne leveres. Eks saksbehandling, kundekontakt, fakturering m.fl. Støttefunksjoner er aktiviteter som ikke er en direkte del av tjenesten men som må være på plass for å kunne drive en organisasjon og dermed tjenestetilbudet, være seg aktiviteter som ordning med bedriftshelsetjeneste, avlønning, personal, administrativ og politisk ledelse.
7 Grunnlaget for nøkkeltallene i KOSTRA baserer seg på regnskapstallene og tjenesterapporteringsskjemaene som kommunene har sendt inn, og man har også hentet tall fra blant annet Folkehelseinstituttets vannregister og øvrige databaser i SSB. Vi velger å starte med vannområdet. Tjenesteområde VANN Selvkostgrad Andel av befolkningen tilknyttet kommunal vannforsyning 48,1 34,8 52,1 51,9 82,1 Andel av befolkningen som er tilknyttet den kommunale vannforsyningen i Gloppen utgjør 48 %. Dette er nest lavest i utvalget hvor landsgjennomsnittet ligger høyest med en andel på 82 %. Stryn ligger lavest med 35 %. Gloppen ligger med selvkostgrad lik 1 % som er på nivå med Stryn og Hurum. Landsgjennomsnittet ligger med lavest andel på 96 %. Ser vi så på gebyrgrunnlaget får vi følgende oversikt:
8 Andel driftsutgifter av gebyrgrunnlaget Andel andre inntekter av gebyrgrunnlaget Andel kapitalkostnader av gebyrgrunnlaget -2 64,9 6,5 68,4 65,8 69,4 -,6-2,3-1 3,5 35,7 41,8 32, ,6 Ser vi på grunnlaget for gebyrets størrelse vil dette avhenge av driftsnivå og omfang av investeringer. I Gloppen utgjør 65 % av gebyrgrunnlaget driftsutgifter og 36 % går til inndekking av investeringer. Dette er omtrent på nivå med Hurum og landsgjennomsnittet. Et høyt investeringstrykk vil for de fleste kommuner føre til en oppgang for gebyrnivået dersom man forutsetter selvkost. Det strukturelle omfanget på tjenestetilbudet vil selvsagt også her være med på å påvirke kostnadsbildet. På samme måte som antall skoler driver kostnadsnivået vil flere stasjoner / anlegg for vannverket være med på å drive opp kostnadsnivået, mens et høyt antall innbyggere tilknyttet vil være med på å redusere gebyrnivået pr abonnent.
9 Antall kommunale vannverk Gjennomsnittlig årlig ikke planlagt avbruddstid ,7 1,17 1,3 1,2 1,1 1,9,8,7,6,5,4,3,2,1 Gloppen kommune har 1 kommunalt vannverk. Stryn og Andebu har 3, og Hurum har også 1 kommunalt vannverk. Stabiliteten for leveransen kan beskrives av planlagte avbrudd og ikke planlagte avbrudd. Her er de ikke planlagte avbruddene i vannforsyningen beskrevet som antall innbyggertimer med ikkeplanlagt avbrudd i forsyningen i forhold til antall innbyggere tilknyttet distribusjonsnettet. Gloppen rapporterer om,7 innbyggertimer ikke planlagt avbruddstid, som omtrent er på nivå med de øvrige i utvalget bortsett fra Stryn som ligger noe over. Et annet forhold som også er med på å påvirke prisen for abonnentene er ledningsnettets beskaffenhet og evt lekkasjer:
10 Beregnet gjennomsnittsalder for ledningsnett Beregnet vannlekkasje per meter ledning per år ,5 3,1, Beregnet gjennomsnittsalder for ledningsnettet i Gloppen er oppgitt å være 36 år. Stryn ligger høyest med 38 år og Hurum lavest med 18 år. Beregnet vannlekkasje i Gloppen ligger høyest i utvalget og vanntapet utgjør 8,5 m 3 pr meter ledning i snitt gjennom året. Tjenesteområde AVLØP Selvkostgrad Andel av befolkningen tilknyttet kommunal avløpstjeneste 1,7 43,4 15,8 58,1 81,8
11 Andel av befolkningen som er tilknyttet den kommunale avløpstjenesten i Gloppen utgjør 11 %. Dette er nest høyeste andel i utvalget. Landsgjennomsnittet ligger midt i utvalget med 82 % og Hurum høyest med en andel på 16 % av befolkningen tilknyttet kommunale avløpsanlegg. Ser vi så på selvkostgraden har Gloppen inndekket 14 % av utgiftene. De øvrige i utvalget ligger på 1 %. Ser vi så på gebyrgrunnlaget får vi følgende oversikt: Andel driftsutgifter av gebyrgrunnlaget Andel andre inntekter av gebyrgrunnlaget Andel kapitalkostnader av gebyrgrunnlaget -2 69, , ,7 -,1 -,5-1,6-4,3 3,8 39,5 32, ,7 Gebyrgrunnlagets to største komponenter er driftsutgifter og kapitalkostnader på investeringer gjort tidligere år. I Gloppen utgjør 69 % av gebyrgrunnlaget driftskostnader, mens 31 % går med til inndekking av investeringer. Dette er omtrent på nivå med Hurum og landsgjennomsnittet. Et høyt investeringstrykk vil for de fleste kommuner føre til en oppgang for gebyrnivået dersom man forutsetter selvkost. Det strukturelle omfanget på tjenestetilbudet vil selvsagt også her være med på å påvirke kostnadsbildet. På samme måte som antall skoler driver kostnadsnivået vil flere stasjoner / anlegg for avløpstjenesten være med på å drive opp kostnadsnivået, mens et høyt antall innbyggere tilknyttet vil være med på å redusere gebyrnivået pr abonnent.
12 Antall kommunale avløpsanlegg Andel innbyggere tilknyttet anlegg med mekanisk, biologisk e.l ,7 1 4, Gloppen kommune har 7 kommunale avløpsanlegg. Stryn har 13, mens Hurum og Andebu har hhv 2 og 4 anlegg. Andel innbyggere som er tilknyttet anlegg med mekanisk / biologisk rensing utgjør 9 % i Gloppen mot hele 1 % i Stryn. Et annet forhold som også er med på å påvirke prisen for abonnentene er spillvannsnettets beskaffenhet og evt kloakkstopp (uønskede ikke planlagte stopp i transport av avløpsvann i ledningsnettet) oppstår:
13 Beregnet gjennomsnittsalder for spillvannsnett Antall kloakkstopper per km ledningsnett ,14,28,65,7,6,5,4,3,2,1 I Gloppen ser vi at beregnet gjennomsnittsalder for den delen av spillvannsnettet man har kunnskap om ikke er rapportert. Ei heller er antall kloakkstopp. Tjenesteområde RENOVASJON Gebyrgrunnlag per tonn innsamlet husholdningsavfall - Gj.sn land uten Oslo Selvkostgrad
14 Andel av befolkningen tilknyttet den kommunale renovasjonsordningen skal i prinsippet være 1 % og er derfor ikke interessant i denne sammenheng. Ser vi på selvkostgraden (som til forskjell fra finansiell dekningsgrad inkluderer avsetning til og bruk av fond), som iht Forurensningsloven også skal være 1 %, er dette tilfellet for alle kommunene. Gebyrgrunnlaget pr tonn innsamlet husholdningsavfall ligger på kr i Gloppen som er høyest i utvalget av kommunene sammen med Stryn. Her ligger landsgjennomsnittet midt i utvalget på kr 2 126, og Hurum som ligger lavest i utvalget har et gebyrgrunnlag er på kr Andel andre inntekter av gebyrgrunnlaget Andel kapitalkostnader av gebyrgrunnlaget Andel driftsutgifter av gebyrgrunnlaget ,6 5,5 4,7 1,7 4, Gebyrgrunnlagets to største komponenter er driftsutgifter og kapitalkostnader på investeringer gjort tidligere år. Driftsutgiftene i Gloppen utgjør 11 %, og kapitalkostnader utgjør 2,6 % av gebyrgrunnlaget. Grunnlaget utjevnes av en inntektsandel på 13 %. Tilsvarende gjelder også for Stryn og Hurum.
15 7 Antall avfallsfraksjoner i etablert hentesystem Antall hentinger av matavfall i løpet av et år Antall avfallsfraksjoner i Gloppen er 3, som er lavest i utvalget sammen med landsgjennomsnittet og Stryn. Hurum og Andebu har 6. Avfallet hentes annen hver uke i Gloppen og Stryn. Brann- og ulykkesvern Kapitlet omfatter følgende funksjoner: 338 Forebygging av branner og andre ulykker 339 Beredskap mot branner og andre ulykker For brann- og ulykkesvern har vi følgende diagram:
16 9 Nettoutgifter pr. innbygger fordelt på funksjoner. Kroner Forbygging av ulykker( 338) Brann og ulykker (339) Her ser vi nettoutgiftene pr innbygger fordelt på forebygging og brann. Forebygging er en tjeneste som kan gebyrfinansieres både mht feiing og kontroller utført av branninspektør. Av tallene ser vi at Gloppen ligger med ei netto utgift til forebygging på kr 78 pr innbygger som er nest høyest i utvalget. Hurum ligger høyest med ei utgift på 214, mens Andebu ligger lavest med en netto inntekt pr innbygger på kr 23. For brannberedskap ligger nivået på kr 56 pr innbygger i Gloppen. Dette er nest høyest i utvalget, hvor landssnittet ligger høyest på kr 611 pr innbygger og Andebu lavest på kr 481. Samferdsel Kapitlet omfatter følgende funksjoner: 33 Samferdselsbedrifter og transporttiltak 333 Kommunale veier, nyanlegg, drift og vedlikehold 334 Kommunale veier, miljø- og trafikksikkerhetstiltak
17 På samme måte som over starter vi med å se på tall for prioritering. Andel netto driftsutgifter pr innbygger og andel netto driftsutgifter til samferdsel av kommunens totalt budsjett: ,2 3, ,7 743 uten Oslo Netto driftsutgifter i kr pr. innbygger, samferdsel i alt Netto driftsutgifter for samf. i alt i pst. av samlede netto driftsutg. 1, , , 3,5 3, 2,5 2, 1,5 1,,5 - Netto driftsutgifter pr innbygger illustreres av de blå søylene og andelen av kommunens totalbudsjett illustreres av den røde linja. Av søylene ser vi at Gloppen plasserer seg nest høyest i utvalget med kr 1 68 pr innbygger til samferdsel. Her ligger Andebu lavest med kr 549, mens landsgjennomsnittet ligger med kr 771 pr innbygger, og Stryn høyest med kr 1 71 pr innbygger. Gloppen ligger nest høyest i utvalget mht andel av totalbudsjettet som går til samferdsel med 3,2 %. Andebu bruker 1,3 % av budsjettet som er lavest, mens Stryn ligger høyest på 3,5 % av totalbudsjettet. Nettoutgiftene er en for grov indikator som ikke angir behov i form av kommunal veilengde, trafikktetthet, grad av bymessig bebyggelse, vedlikeholdsetterslep mv. I neste diagram ser vi derfor på hvordan utgiftene fordeler seg på funksjonene:
18 2 Samferdsel -funksjoner. Nettoutgift pr. innbygger Samferdsel/transporttiltak Kommunale veier, drift/vedlikehold, nyanlegg Kommunale veier, miljø- og trafikksikkerhet Her ser vi at det meste av midlene i Gloppen går med til drift og vedlikehold av de kommunale veiene. Ser vi på utgifter til vei brukte Gloppen kr pr innbygger til drift og vedlikehold, og kr 146 pr innbygger til miljø- og trafikksikkerhetstiltak. For drift og vedlikehold er dette nest høyest i utvalget, mens Stryn ligger høyest med kr På miljø- og trafikksikkerhetstiltak ligger Gloppen nest høyest i utvalget, mens landsgjennomsnittet ligger høyest med netto utgift på kr 174 pr innbygger.
19 Korr. brutto driftsutg. i kr pr. km komm. vei - Miljø- /trafikksikkerhet Korr. brutto driftsutg. i kr pr. km komm. vei - Drift og vedlikehold, nyanlegg - Samferdsel. Kroner KS-K har erfaring fra at det kan være litt ulik føringspraksis for fordelingen av utgiftene mellom de ulike funksjonene, og at man derfor med fordel kan se alle tre beløpene samlet. Hvis man da i tillegg gjør det som et mål i forhold til antall kilometer kommunal vei, får man et mer brukelig mål i forhold til behov. Gloppen bruker kr pr km vei til drift og vedlikehold. Dette er nest lavest, mens Andebu ligger lavest med kr pr km vei. Landsgjennomsnittet som bruker kr pr km, ligger midt i utvalget, mens Hurum ligger høyest på kr Til miljø- og trafikksikkerhet bruker landsgjennomsnittet nest mest på kr 2 44 pr km, mens Gloppen ligger lavest på kr pr km vei.
Prosjektrapport nr. 38/2003. ASSS Teknisk. Gjermund Haslerud, Kenneth Andresen, Rune Jamt
Prosjektrapport nr. 38/23 ASSS Teknisk Gjermund Haslerud, Kenneth Andresen, Rune Jamt Tittel Sammenlignbare data for Teknisk i ASSS-kommunene 22 Forfattere Gjermund Haslerud, Kenneth Andresen, Rune Jamt
DetaljerKOSTRA og nøkkeltall 2016 Sel kommune
KOSTRA og nøkkeltall 2016 Sel kommune Vurdering for kommunen Utgifter og formål sammenlignet med andre Sel Gausdal Landet uten Oslo Pleie og omsorg 22 358 21 499 16 638 Grunnskole 13 250 14 580 13 407
DetaljerKOSTRA-analyse foreløpige tall 2016 Utvalgte nøkkeltall Larvik og Lardal
KOSTRA-analyse foreløpige tall 2016 Utvalgte nøkkeltall Larvik og Lardal Innhold Grunnskole... 3 Prioritet - Netto driftsutgifter grunnskolesektor (202, 215, 222, 223) i prosent av samlede netto driftsutgifter...5
DetaljerNotat. Saknr. Løpenr. Arkivkode Dato 14/2040-4 15875/14 231 24.06.2014 JUSTERING AV GEBYRSATSER - SAMMENSTILLING ANDRE KOMMUNER
RINGERIKE KOMMUNE Notat Til: Fra: Kommunestyret Rådmannen Kopi: Saknr. Løpenr. Arkivkode Dato 14/2040-4 15875/14 231 24.06.2014 JUSTERING AV GEBYRSATSER - SAMMENSTILLING ANDRE KOMMUNER Rådmannen viser
DetaljerKOSTRA og nøkkeltall 2017 Sel kommune
KOSTRA og nøkkeltall 2017 Sel kommune Vurdering for kommunen Utgifter og formål sammenlignet med andre Sel Gausdal Landet uten Oslo Pleie og omsorg 23 533 22 865 17 526 Grunnskole 13 927 14 592 13 813
DetaljerKOSTRA og nøkkeltall 2016 Midtre Gauldal
KOSTRA og nøkkeltall 2016 Midtre Gauldal Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Vurdering for kommunen... 5 Hovedtall drift... 9 Investering, finansiering, balanse... 12 Grunnskole... 16 Barnehage... 30 Barnevern...
DetaljerØKONOMISKE PREMISSER INNEN VA-SEKTOREN
Tema ØKONOMISKE PREMISSER INNEN VA-SEKTOREN Økonomiske premisser innen VA-sektoren 1 Formål Levere tjenester Medfører kostnader Krever inntekter Ikke noe krav til inntjening overskudd Tillat med overskudd
DetaljerOppgave mangler 11.874 9.327 37.102 2.042 852 106,7. Administrasjon 23.806 20.872 41.799 420 522 120,2 1,6
og slønn pr.. Vekst i fra 1.12.2012 til 1.12.. pr. 1.12.. gruppe svekst Oppgave mangler 11.874 9.327 37.102 2.042 852 106,7. Administrasjon 23.806 20.872 41.799 420 522 120,2 1,6 100 Politisk styring 179
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Dagfinn Ness Andreassen Arkiv: 231 Arkivsaksnr.: 15/995
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Dagfinn Ness Andreassen Arkiv: 231 Arkivsaksnr.: 15/995 GEBYRREGULATIV 2016 Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar Gebyrregulativ for Dønna kommune 2016 med følgende endringer
DetaljerKOSTRA og nøkkeltall 2016 Alta kommune
KOSTRA og nøkkeltall 2016 Alta kommune Vurdering for kommunen Denne analysen er laget ved bruk av analyseverktøyet Framsikt. De endelige KOSTRA - tallen for 2016 ligger til grunn. Vi har valgt å sammenligne
DetaljerKOSTRA 2008 Sammenlignbare data for kommunegruppe 13 (ajour per juni 2008)
- 18 - A1. Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per innbygger, konsern 48945 Moss 48782 Hamar 4,7 Rana A1. Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 4,3 Bærum 48441 Lillehammer
DetaljerTemaorientering teknisk enhet. v/enhetsleder Torbjørn Furuhaugen
Temaorientering teknisk enhet. v/enhetsleder Torbjørn Furuhaugen Hva tjenesten inneholder Planområde 6: Vann- og avløpstjenester Kommunale veger inkl. gatelys Miljø- og trafikksikkerhetstiltak Septik Renovasjon
DetaljerKostra funksjonskode Kostrafunksjon Ansatte Årsverk Grunnølnn. Oppgave mangler 000 Oppgave mangler 19.877 14.907 36.993 2.
Ansatte, årsverk, lønn og svekst per kostra funksjonskode Oppgave mangler 000 Oppgave mangler 19.877 14.907 36.993 2.814 843 102,1-1,0 Administrasjon. Totalt i sektoren 27.661 24.107 41.342 551 595 114,1
Detaljer23. Kostnadsdekning i vann-, avløps- og avfallssektoren, detaljplanlegging, bygge- og delesaksbehandling, kart og oppmåling. 2016
23. Kostnadsdekning i vann-, avløps- og avfallssektoren, detaljplanlegging, bygge- og delesaksbehandling, kart og oppmåling. 2016 1 Opplysninger om kommunen og ansvarlig for rapporteringen Med bakgrunn
Detaljer23. Kostnadsdekning i vann-, avløps- og avfallssektoren, detaljplanlegging, bygge- og delesaksbehandling, kart og oppmåling. 2014
23. Kostnadsdekning i vann-, avløps- og avfallssektoren, detaljplanlegging, bygge- og delesaksbehandling, kart og oppmåling. 2014 1 Opplysninger om kommunen og ansvarlig for rapporteringen Med bakgrunn
DetaljerNY KOMMUNESTRUKTUR FAKTAGRUNNLAG TEKNISKE TJENESTER
NY KOMMUNESTRUKTUR FAKTAGRUNNLAG TEKNISKE TJENESTER TJENESTENE: VANN, AVLØP, SAMFERDSEL, BYGGESAKSBEHANDLING, PLAN OG REGULERING, KART OG MATRIKKEL OG EIENDOM Rådhus Plan, byggesak, geodata Kommunalteknikk
DetaljerNoen tall fra KOSTRA 2013
Vedlegg 7: Styringsgruppen Larvik Lardal Noen tall fra KOSTRA 2013 Larvik og Lardal Utarbeidet av Kurt Orre 10. september 2014 Kommunaløkonomi Noen momenter kommuneøkonomi Kommunene har omtrent samme
DetaljerUtvikling selvkost fondene; regnskap år 2014 tom. år 2016, prognose år 2017, økonomiplan år 2018 tom 2021
Økonomiplan 2018-2021 SELVKOST VAR Bardu kommune (Vann, avløp, renovasjon, septik) Kommunen skal løse de lovpålagte oppgavene som består av framføring av vann, innsamling og rensning av avløpsvann, innsamling
DetaljerSTATISTIKK: - samfunnsutvikling. - tjenesteutvikling
STATISTIKK: samfunnsutvikling tjenesteutvikling Befolkningssammensetning Larvik Tønsberg Arendal Porsgrunn Sandefjord Kommunegru ppe 13 Folkemengden i alt 42 412 39 367 41 655 34 623 43 126.. Andel kvinner
DetaljerMøtereferat 21. september KOSTRA-VAR gruppe møte.
Møtereferat 21. september 2009. KOSTRA-VAR gruppe møte. Til stede: Bent Devik, KRD Øivind Ryenbakken, Oslo Kommune Liliane Myrstad, FHI Ole Lien, Norsk Vann Gisle Berge, SSB Kari B. Mellem, SSB Referent:
DetaljerØkonomi og rammer for HP Gyrid Løvli, kommunalsjef økonomi og IT
Økonomi og rammer for HP 2020-2023 Gyrid Løvli, kommunalsjef økonomi og IT Inntektsutvikling i perioden For 2020 realvekst på 0,3 % til 0,5 % - utgjør mellom 3 og 4,5 millioner kroner Deflator for 2020
DetaljerBenchmarking i Norge med
Benchmarking i Norge med 1 Av Ole Lien, Norsk Vann Hva er? (1) BedreVA er kommunenes og Norsk Vanns system for å dokumentere tilstand og kostnader på VAtjenestene et verktøy for målrettet utvikling BedreVA
Detaljer215 Teknisk enhet selvkostområder
GENERELT FOR ALLE ENHETER Årsplan er kommunens operative styringsdokument utarbeidet på grunnlag av kommunestyrets budsjettvedtak for drifts- og investeringsprosjekter i 2011. Årsplanen iverksetter handlingsprogrammets
DetaljerGrunnlag for fastsetting av gebyrer for
Grunnlag for fastsetting av gebyrer for Vann Avløp Renovasjon Slam Feiing Økonomiplanperioden 2013-2016 Loppa kommune Behandlet i kommunestyret den 25.10.2012 Arne Dag Isaksen Driftssjef Monika Olsen Økonomisjef/ass.rådmann
Detaljer23. Kostnadsdekning i vann-, avløps- og avfallssektoren, detaljplanlegging, bygge- og delesaksbehandling, kart og oppmåling. 2015
23. Kostnadsdekning i vann-, avløps- og avfallssektoren, detaljplanlegging, bygge- og delesaksbehandling, kart og oppmåling. 201 1 Opplysninger om kommunen og ansvarlig for rapporteringen Med bakgrunn
DetaljerReviderte KOSTRA-tall 15.06.2009 ny rekkefølge
Utvalgte nøkkeltall, kommuner - nivå 1 Finansielle nøkkeltall Bto. driftsresultat i % av bto. dr.innt. -4,5-5,8 0,3-1,2 2,2 1,2-1,3 0,3 0,3 Nto. driftsresultat i % av bto. dr.innt. 0,3-1,1 1,5-1,6-0,8
DetaljerUtvikling selvkost fondene; regnskap år 2013 tom år 2015, prognose år 2016, økonomiplan år 2017 tom 2020
Økonomiplan 2017-2020 SELVKOST VAR Bardu kommune (Vann, avløp, renovasjon, septik) Kommunen skal løse de lovpålagte oppgavene som består av framføring av vann, innsamling og rensning av avløpsvann, innsamling
DetaljerHvor er vi og har vi råd til å fortsette slik? 22. april 2013 Ine Ch. Haustreis, KS-Konsulent
Hvor er vi og har vi råd til å fortsette slik? 22. april 2013 Ine Ch. Haustreis, KS-Konsulent To hovedutfordringer i kommunene Kommunenes evne til utvikling og nyskaping Kommunenes tilgang på og forvaltning
DetaljerSELVKOST. Et viktig område i kommune!!!
SELVKOST SELVKOST Et viktig område i kommune!!! Økt fokus på dette fremover. Spes når kommuner har 100% dekningsgrad Kommunens beregninger må kunne dokumenteres Lag egen dokumentasjon (hefte) på selvkostberegningene
DetaljerØkonomiavdelingen Rana kommune. Kostra analyse 2019
2019 Kostra analyse Økonomiavdelingen Rana kommune Kostra analyse 2019 INNHOLDSFORTEGNELSE Innholdsfortegnelse... 1 Innledning... 2 Gruppering av kommuner... 2 Sammendrag... 3 Endringer i årets analyse...
DetaljerSELVKOST FOR VAR-OMRÅDET
NEDRE ROMERIKE DISTRIKTSREVISJON SELVKOST FOR VAR-OMRÅDET LØRENSKOG KOMMUNE September 2005 Utført av Nina Neset INNHOLD 1 BAKGRUNN... 3 2 FORMÅL MED GJENNOMGANGEN... 3 3 KRITERIER FOR GJENNOMGANGEN...
DetaljerBruk av vesentlige data i planer. og årsmeldinger slik gjør vi det. i Gjesdal
Bruk av vesentlige data i planer og årsmeldinger slik gjør vi det i Gjesdal Budsjettet for 2004-vesentlige tall KOSTRA nøkkeltall Produktivitet Gjesdal Gjesdal Ref.gr Gjesdal 2000 2001 2001 2002 Driftsutgifter
DetaljerSelvkost innen tekniske tjenester
Forvaltningsrevisjon Rapport Selvkost innen tekniske tjenester April 2009 Eigersund kommune www.rogaland-revisjon.no Innhold Denne rapportens målgrupper er kontrollutvalget, andre folkevalgte, formelt
DetaljerRingerike. 3 år med økonomisk snuoperasjon og innsparinger i Pleie og omsorg. Resultater og utfordringer
Ringerike 3 år med økonomisk snuoperasjon og innsparinger i Pleie og omsorg Resultater og utfordringer Hva er spørsmålet? Har kommunen klart å redusere utgiftene? Hvor mye er PLO redusert? Nye områder
DetaljerSelvkost i oppmålings- og seksjoneringssaker. Ketil Endre Pedersen (siv. øk.)
Selvkost i oppmålings- og seksjoneringssaker Ketil Endre Pedersen (siv. øk.) Overordnet lovgivning og høyesterettsdom Matrikkelloven (17. juni 2005) «32: Gebyra kan i sum ikkje vere høgare enn nødvendige
DetaljerPleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014
Fylkesvise diagrammer fra nøkkeltallsrapport Pleie og omsorg Kommunene i Vestfold Pleie og omsorg Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 214
DetaljerVeiledning/forklaring
Veiledning/forklaring Modell for synliggjøring av kommunens prioritering av ressursbruk hensyntatt kommunens utgiftsbehov og frie disponible inntekter Gjennom KOSTRA har kommunene data til både å kunne
Detaljer7 192 0 0 1 428 0 0 utgifter 8 620 0 0. 52 414-600 000 0 inntekter 52 414-600 000 0
Gamvik rapport: Gamvik 1000 Kommunestyre og formannskap 283 Bistand til etablering og opprettholdelse av egen bolig 0.1290 Andre driftsutgifter 7 192 0 0 1 428 0 0 utgifter 8 620 0 0 0.6700 Salg av fast
DetaljerMelding til formannskapet 26.08.08-41/08
Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 4. juli 2008 I dette faktaarket finner du informasjon om kommunesektoren i 2007: Landets
DetaljerKommunereform - Utredningsrapport «Ressurser»
Kommunereform - Utredningsrapport «Ressurser» Innhold Arbeidsgruppen:... 2 Mandat arbeidsgruppe ressurser... 2 Innledning... 2 Økonomisk effekt av selve sammenslåingen... 2 Inndelingstilskuddet... 2 Arbeidsgiveravgiftssone...
DetaljerReferat fra møte i KOSTRA VAR gruppa
kbm, 25.04.2006 Referat fra møte i KOSTRA VAR gruppa 24.04.06 Tilstede: Frafall: Bent Devik, KRD Carl Fredrik Nordheim og Liliane Myrstad, Nasjonalt folkehelseinstitutt Elisabeth Møyland og Harald Gaarde,
DetaljerRAMMEREDUKSJONER. prioritering
RAMMEREDUKSJONER Grunnlagsmateriale - talldel med forslag- (avdeling funksjon) for videre bearbeiding og prioritering -3 10 SENTRALE STØTTETJENESTER 66 765 66 669 68 204 77 964 4 000-700 71 181 0 71 181-4
DetaljerKommunalteknikk og eiendom. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Plan, byggesak og teknisk drift Namsos formannskap Namsos kommunestyre
Namsos kommune Kommunalteknikk og eiendom Saksmappe: 2016/8817-1 Saksbehandler: Nils Hallvard Brørs Saksframlegg Kommunale eiendomsavgifter 2017 Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Plan, byggesak og teknisk
DetaljerØkonomisk grunnlag Kvinesdal og Hægebostad
Innhold Økonomisk grunnlag... 2 Langsiktig gjeld... 2 Pensjon... 2 Anleggsmidler... 3 Investeringene er fordelt på sektorer i perioden 2016-2020... 3 Aksjer i Agder Energi... 4 Fondsmidler... 4 Oversikt
DetaljerFyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester
Fyresdal Sektor for økonomi og fellestenester Vår ref: Sakshandsamar: Arkivkode: Dato: 2011/277-12 Grethe Lassemo,35067109 004 21.03.2011 Kostra tal - vedlegg til årsmeldinga 2010 KOSTRA - KOmmune STat
DetaljerVeiledning/forklaring
Veiledning/forklaring Modell for synliggjøring av kommunens prioritering av ressursbruk hensyntatt kommunens utgiftsbehov og frie disponible inntekter Gjennom KOSTRA har kommunene data til både å kunne
Detaljer20 85 52 Kvalitet Sykefravær 3,0 % 9,5 % 6,2 % Medarbeidertilfredshet Alt i alt, hvor fornøyd er du med arbeidssituasjonen din?
Vedlegg 5 1.1. Byggesak Fredrikstad 1.1.0. Byggesak inneholder KOSTRA - funksjonene: 302 Bygge- og delesaksbehandling og seksjonering I KOSTRA er Byggesak en del av tjenesteområdet FYSISK PLANLEGGING /
DetaljerRESSURSANALYSE TALLDEL TEKNISK SEKTOR
GAMVIK KOMMUNE RESSURSANALYSE TALLDEL TEKNISK SEKTOR UTARBEIDET AV BEDRIFTSKOMPETANSE AS 2017 Innholdsfortegnelse Kapittel 1. Innledning... 4 1.1 Om KOSTRA... 4 1.2 KOSTRA-grupper for sammenligning...
DetaljerPostadresse Telefon Telefaks Postboks 133, Sentrum RØRVIK E-post: SAKSFRAMLEGG
VIKNA KOMMUNE Postadresse Telefon Telefaks Postboks 133, Sentrum 74 39 33 00 74 39 00 70 7901 RØRVIK E-post: vikna@vikna.kommune.no Saksnr.: 2014/738-2 Arkiv: 231 SAKSFRAMLEGG Dato: 17.11.2014 Saksbehandler/Tlf:
DetaljerSelvkostprinsippet Hva innebærer det? 22. september 2015 Ketil Pedersen Fagansvarlig Momentum Consulting
Selvkostprinsippet Hva innebærer det? 22. september 2015 Ketil Pedersen Fagansvarlig Momentum Consulting Momentum Consulting Momentum Consulting: etablert januar 2004 Kontorer i Oslo og Åndalsnes Ti ansatte,
DetaljerDrammen kommune Handlingsrom. Gjennomgang av kommuneøkonomien i 2013
Drammen kommune Handlingsrom Gjennomgang av kommuneøkonomien i 2013 Sammenligningskommuner Kommune Befolkning 1.1 Vekst 2004-2004 2014 2014 Innbygger pr. km2 areal K gruppe Areal Drammen 13 56688 66214
DetaljerUtvikling selvkost fondene; regnskap år 2012 tom år 2014, prognose år 2015, økonomiplan år 2016 tom 2019
Økonomiplan 2016-2019 SELVKOST VAR Bardu kommune (Vann, avløp, renovasjon, septik) Kommunen skal løse de lovpålagte oppgavene som består av framføring av vann, innsamling og rensning av avløpsvann, innsamling
DetaljerFagmiljøenes forslag til strategi. Politikk for tekniske tjenester
Fagmiljøenes forslag til strategi Politikk for tekniske tjenester STRATEGIER FOR UTVIKLING AV TJENESTEN Plan, byggesak og geodata Det må utarbeides felles kommuneplan for den nye kommunen, med felles
DetaljerVerdier Regnskap Busjett 2012
Beløp er oppgitt i faste -kroner for perioden -16 100 POLITISK STYRING OG KONTROLLORGANER 6 782 10 754 7 157 6 087 7 157 6 087 Inntekter -232-36 -239-39 -239-39 Utgifter 7 015 10 790 7 396 6 126 7 396
DetaljerPROSJEKTPLAN. «Kommunens fastsetting av gebyrer og behandlingstid for tjenestene oppmålingsforretninger og byggesak
Kommune: Rennebu kommune Rapportnr: R 49 Dato: 09/11/2017 Oppdragsansvarlig: Svein Magne Evavold Utarbeidet av: Merete Lykken PROSJEKTPLAN Prosjektnavn: «Kommunens fastsetting av gebyrer og behandlingstid
DetaljerØkonomiplan 2015-2018. GEBYR VAR 2015 (Vann, avløp, renovasjon, septik)
Økonomiplan -2018 GEBYR VAR (Vann, avløp, renovasjon, septik) Kommunen skal løse de lovpålagte oppgavene som består av mføring av vann, innsamling og rensing av avløpsvann, innsamling og mottak av avfall,
DetaljerSkatt på inntekter og formue 0 0 0. Skatt på inntekter og formue -31 195 332-32 454 000-32 988 000. Skatt -31 195 332-32 454 000-32 988 000
100 Skatt 800 Skatt på inntekter og formue Skatt på inntekter og formue 31 195 332 32 454 000 32 988 000 Skatt på inntekter og formue 0 0 0 Skatt på inntekter og formue 31 195 332 32 454 000 32 988 000
DetaljerInnbyggere. 7,1 mrd. Brutto driftsutgifter totalt i Overordnet tjenesteanalyse, kilder: Kostra/SSB og kommunenes egen informasjon.
100 000 Innbyggere 7,1 mrd Brutto driftsutgifter totalt i 2016 1 Innhold Område Pleie og omsorg Side 6 Område Side Kultur og idrett 21 Grunnskole 10 Sosiale tjenester 23 Vann og avløp 13 Helse 25 Barnehage
DetaljerKOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011
KOSTRA 2011 ureviderte tall KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 Link til SSB Økonomi - finans Link til SSB Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Frie inntekter i kroner per innbygger,
DetaljerSelvkost på tekniske tjenester
Selvkost på tekniske tjenester - Lardal kommune - Forvaltningsrevisjonsrapport nr: 701008 2014 Innholdsfortegnelse Sammendrag... iii 1 Innledning... 1 1.1 Kontrollutvalgets bestilling... 1 1.2 Bakgrunn...
DetaljerReferat fra KOSTRA-VAR-møte om kvalitetsindikatorer og nøkkeltall på vann- og avløp 31/05-13
Side 1 av 11 gib, 03.06.2013 Referat fra KOSTRA-VAR-møte om kvalitetsindikatorer og nøkkeltall på vann- og avløp 31/05-13 Til stede: Terje Farestveit Ole Lien Carl Fredrik Nordheim Liliane Myrstad Torild
DetaljerStatsbudsjettkonferanse 9. oktober 2015
Holmestrand kommune Service - Statsbudsjettkonferanse 9. oktober 2015 Ordfører Alf Johan Svele Holmestrand kommune Statsbudsjettet for 2016 Økning i frie inntekter på ca. 19,5 mill. kroner Av dette tar
DetaljerFyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester
Fyresdal Sektor for økonomi og fellestenester Notat Vår ref: Sakshandsamar: Arkivkode: Dato: 2012/294-16 Grethe Lassemo,35067109 200 03.07.2012 Kostra tal, vedlegg til årsmeldinga - retta utgåve KOSTRA
DetaljerSaksframlegg Dato: Saksnummer: Deres ref.:
Saksframlegg Dato: Saksnummer: Deres ref.: 06.10.2016 16/27105-1 Deres ref Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Kommunalstyret for miljø og utbygging 01.11.2016 Benchmarking
DetaljerKvalitetsindikatorer i KOSTRA - revisited (hva er gjort og veien videre)
1 Kvalitetsindikatorer i KOSTRA - revisited (hva er gjort og veien videre) Hans Viggo Sæbø Statistisk sentralbyrå hvs@ssb.no Samordningsrådet for KOSTRA - September 2013 Kvalitetsindikatorer i KOSTRA hva
DetaljerVurdering av KOSTRA-tall for VAR-området
Revisjonsrapport Vurdering av KOSTRA-tall for VAR-området For kommunene: Aurskog- Fet Lørenskog Nes Nittedal Rælingen Skedsmo Sørum Et samarbeidsprosjekt mellom Østre Romerike Revisjonsdistrikt og Nedre
Detaljerbedrevann - Resultater 2017 Norsk Vanns årsmøte i Tromsø september 2018 Arnhild Krogh, Norsk Vann og May Rostad, Kinei AS
bedrevann - Resultater 2017 Norsk Vanns årsmøte i Tromsø 4.-5. september 2018 Arnhild Krogh, Norsk Vann og May Rostad, Kinei AS Formålet med bedrevann Tjenestekvaliteten Kostnadseffektiv produksjon Bærekraftig
DetaljerSEKTOR 5 Vann, avløp og renovasjon (VAR)
SEKTOR 5 Vann, avløp og renovasjon (VAR) funk. Netto driftsutgifter og tiltak ift. vedtatt budsjett 2014 - (tall i 1000 kr) Bud. 2016 Tiltak 2016 Tiltak 2017 Tiltak 2018 Tiltak 2019 340 Produksjon av vann
DetaljerSelvkostberegninger for kommunale VA-tjenester
Norsk Vanns veiledning Selvkostberegninger for kommunale VA-tjenester ved May Rostad, Kinei AS DIHVA og DISFVA Viktige VA-utfordringer for framtiden- Rammevilkår og regler Solstrand hotell 30. 31.mars
Detaljer#OMSTILLING Sektorgruppe 3 Samfunn og infrastruktur
#OMSTILLING Sektorgruppe 3 Samfunn og infrastruktur Samfunnsutvikling Plan Teknisk Prosjekt Byggesak Oppmåling Landbruk Næringsutvikling Folkehelse / Kommuneoverlege Samferdsel og park Vann og avløp Eiendom
DetaljerFyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester
Fyresdal Sektor for økonomi og fellestenester Notat Vår ref: Sakshandsamar: Arkivkode: Dato: 2013/198-12 Grethe Lassemo,35067109 200 18.03.2013 Kostra tal 2012 - vedlegg til årsmelding KOSTRA - KOmmune
DetaljerVurdering av KOSTRA-tall for VAR-området
Revisjonsrapport Vurdering av KOSTRA-tall for VAR-området For kommunene: Aurskog- Fet Lørenskog Nes Nittedal Rælingen Skedsmo Sørum Et samarbeidsprosjekt mellom Østre Romerike Revisjonsdistrikt og Nedre
DetaljerKOSTRA-nøkkeltall 2010 (reviderte nøkkeltall pr )
KOSTRA-nøkkeltall (reviderte nøkkeltall pr. 15.06.11) Tallmaterialet er hentet fra Statistisk sentralbyrå: http://www.ssb.no, publisert 15.06.11 Forklaring til kolonnene: Gj. snitt, består av gjennomsnittstall
DetaljerHvordan håndtere økonomiforvaltningen ved ulike organisatoriske endringer v/rådgiver May Rostad, Kinei AS
Kommunestrukturreform og andre organisatoriske omstillinger i vannbransjen Hvordan håndtere økonomiforvaltningen ved ulike organisatoriske endringer v/rådgiver May Rostad, Kinei AS Innhold Organisatoriske
DetaljerFyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester
Fyresdal Sektor for økonomi og fellestenester Notat Vår ref: Sakshandsamar: Arkivkode: Dato: 2017/275-14 Grethe Lassemo,35067109 200 05.04.2017 Kostra tal - vedlegg til årsmelding 2016 KOSTRA - KOmmune
DetaljerSaksfremlegg. 1. Sammenstilt ressursbruk personal ved Alta skoler Skolers driftsbudsjett - oversikt
Saksfremlegg Saksnr.: 8/1761-3 Arkiv: 41 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: RESSURSER SKOLER Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under IKKE RØR
DetaljerK2 Hurdal Ullensaker
K2 NOTAT TIL FORHANDLINGSUTVALGET HURDAL/ULLENSAKER VURDERING AV ØKONOMISKE KONSEKVENSER VED EVENTUELL SAMMENSLÅING Innhold 1 INNLEDNING... 1 2 GENERELT... 2 3 FRIE INNTEKTER... 2 4 UTGIFTER TIL ADMINISTRASJON
Detaljer30. juli 2015 brant det i den tette trehusbebyggelsen i Kong Oscars gate/nedre Hamburgersmau. Foto: ODD NERBø, BERGENS TIDENDE BRANNVESEN
30. juli 205 brant det i den tette trehusbebyggelsen i Kong Oscars gate/nedre Hamburgersmau. Foto: ODD NERBø, BERGENS TIDENDE BRANNVESEN FORSLAG TIL BUDSJETT 206 / ØKONOMIPLAN 206-209 BRANNVESEN brannvesen
DetaljerSaksfremlegg. Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato Lyngen formannskap Lyngen kommunestyre
Lyngen kommune Arkivsaknr: 2018/358-1 Arkiv: 231 Saksbehandler: Tom-Jarle Isaksen Dato: 02.05.2018 Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato Lyngen formannskap Lyngen kommunestyre Vann- og avløpsgebyrer
DetaljerBEREGNING AV SELVKOST FOR BETALINGSTJENESTER
BEREGNING AV SELVKOST FOR BETALINGSTJENESTER I HEMNE KOMMUNE Godkjent av Rådmann mai 2004 1. INNLEDNING... 3 1.1 Sentrale retningslinjer... 3 1.2 Rådmannens mandat/etablering av prosjektgruppe... 3 1.3
DetaljerLEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 16/ Klageadgang: Nei
LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 16/552-12 Klageadgang: Nei KOMMUNEREFORM - ALTERNATIVET VEFSN OG LEIRFJORD Administrasjonssjefens innstilling: Rapporten
DetaljerBedreVA 2016 Rapportering av Økonomidata fra Kinei AS Munstersvei 6, 3610 Kongsberg
BedreVA 2016 Rapportering av Økonomidata fra 2015 Kinei AS Munstersvei 6, 3610 Kongsberg may@kinei.no 905 90 720 1 Rapportering Økonomi nivå1 1. Dere rapporterer selvkostskjemaet i KOSTRA, skjema 23 innen
DetaljerBeregning av kommunale avfallsgebyr. Nytt kapittel 15 i avfallsforskriften og veileder fra Miljødirektoratet
Beregning av kommunale avfallsgebyr Nytt kapittel 15 i avfallsforskriften og veileder fra Miljødirektoratet - Hvorfor en ny forskrift? - Forurensningsloven - Nytt kapittel 15 i avfallsforskriften - Hvorfor
DetaljerFyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester
Fyresdal Sektor for økonomi og fellestenester Vår ref: Sakshandsamar: Arkivkode: Dato: 2016/25-18 Grethe Lassemo, 35067109 200 22.03.2016 Kostra tal 2015 - vedlegg til årsmeldinga KOSTRA - KOmmune STat
DetaljerHøringsuttalelse forslag til ny budsjett- og regnskapsforskrift
Kommunal- og moderniseringsdepartementet (elektronisk innsendelse) Hamar, 12.04.2019 Vår ref.: 509.186/47/2019/ISE Høringsuttalelse forslag til ny budsjett- og regnskapsforskrift Forslaget til ny budsjett
DetaljerNøkkeltall for kommunene
Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2011 Reviderte tall per 15. juni 2012 Konserntall Fylkesmannen i Telemark Forord Vi presenterer økonomiske nøkkeltall basert på endelige KOSTRA-rapporteringen for kommunene
DetaljerVurdering av KOSTRA-tall for VAR-området
Revisjonsrapport Vurdering av KOSTRA-tall for VAR-området For kommunene: Aurskog- Fet Lørenskog Nes Nittedal Rælingen Skedsmo Sørum Et samarbeidsprosjekt mellom Østre Romerike Revisjonsdistrikt og Nedre
DetaljerFORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER
FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER vedtatt av kommunestyre den 16. desember 2003 i medhold av lov om kommunale vassog kloakkavgifter 3 og forskrift om kommunale vann- og avløpsgebyrer av 10. januar 1995,
DetaljerFORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT
FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT Beregning av avgiftsgrunnlaget for vann, avløp og renovasjon i Sørfold kommune 2008 Forord Dette forvaltningsrevisjonsprosjekt er gjennomført ihht Sørfold kommunes plan for
DetaljerByggesaksbehandling, kulturminner, natur- og nærmiljø
Byggesaksbehandling, kulturminner, natur- og nærmiljø A Opplysninger om kommunen og ansvarlig for rapporteringen Kommunenr Kommunens navn Navn skjemaansvarlig Tlf nr E-post skjemaansvarlig Spørsmålene
DetaljerFyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester
Fyresdal Sektor for økonomi og fellestenester Vår ref: Sakshandsamar: Arkivkode: Dato: 2015/24-21 Grethe Lassemo,35067109 200 17.03.2015 Kostratal - vedlegg til årsmelding 2014 KOSTRA - KOmmune STat RApportering.
DetaljerSaksgang: Utval Saksnummer Møtedato Time formannskap 121/ Time kommunestyre
Arkiv: K1-231, K2 - L00 Vår ref: 16/2195-3 Journalpostid: 16/27572 Saksbeh.: Yvonne van Bentum GEBYRREGULATIV FOR BEHANDLING AV SAKER INNEN PLAN, BYGG, AVLØPSANLEGG, MILJØFYRTÅRNSERTIFISERING, KONSESJON,
DetaljerNøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010
Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Reviderte tall 15.06.2011 Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon
DetaljerGebyrregulativ FDV-Kommunalteknikk
Arkiv: Arkivsaksnr: 2017/3428-1 Saksbehandler: Magnus Åhl Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 81/17 13.11.2017 Formannskapet 91/17 04.12.2017 Kommunestyret 67/17 18.12.2017 Gebyrregulativ
DetaljerNøkkeltall for kommunene
Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2012 Ureviderte tall per 15. mars 2013 for kommunene i Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon
DetaljerKommunebarometeret Gyrid Løvli, kommunalsjef økonomi og IT
Kommunebarometeret 2019 Gyrid Løvli, kommunalsjef økonomi og IT Innhold Hva er Kommunebarometeret? Gjennomgang av Ringerike kommunes resultater foreløpig rapport Hva er Kommunebarometeret Viser kommunens
DetaljerReferat fra KOSTRA-VAR-møte 27/5-2011
Referat fra KOSTRA-VAR-møte 27/5-2011 Tilstede: Carl Fredrik Nordheim Liliane Myrstad Bent Devik Kai Hagetrø Øivind Ryenbakken Ole Lien Roy Ulvang Svein Homstvedt Simen Sæterdal Gisle Berge Eva Vinju Corretta
DetaljerBehandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker /09 EFFEKTIVITETSMÅLING OG BENCHMARKING I VA -SEKTOREN 2008
SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200906367 : E: M00 : Jan Inge Abrahamsen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker 14.10.2009 67/09 EFFEKTIVITETSMÅLING
DetaljerSelvkost, gebyr og bemanning utfordrende?
Selvkost, gebyr og bemanning utfordrende? Rica Holmenkollen Park Hotel 4. september 2014 Ketil Pedersen Faglig ansvarlig Momentum Selvkost AS Momentum Selvkost AS Momentum Selvkost AS: etablert januar
DetaljerSelvkost, avgifter og gebyrer
Follo distriktsrevisjon Forvaltningsrevisjonsrapport Selvkost, avgifter og gebyrer Frogn kommune 2.mars 2010 RAPPORT 1/10 FOLLO DISTRIKTSREVISJON Side 2 FROGN KOMMUNE Forord Forvaltningsrevisjon er en
Detaljer