Vegkapital og vedlikeholdsetterslep. Innhold. Vegkapitalprosjektet. Forelesning i faget. Drift og vedlikehold av veger og gater. Vegkapitalprosjektet

Transkript

1 Vegkapital og vedlikeholdsetterslep Forelesning i faget Drift og vedlikehold av veger og gater Foreleser: Geir Berntsen Innhold Vegkapitalprosjektet Vegkapital Gjenanskaffelsesverdi Vedlikeholdsetterslep Litteratur, WEB-side Vegkapitalprosjektet 4 årig FoU-etatsprosjekt Avsluttet 2005 Beregning av: Vegkapital GjenAnskaffelsesVerdi Vedlikeholdsetterslep Beregninger utført for: riks- og fylkesveger veger, bruer, tunneler og vegutstyr 1

2 Gjenanskaffelsesverdi Definisjon Gjenanskaffelsesverdien (GAV) er kostnaden for å bygge tilsvarende veg-element med dagens metoder og materialer. Horisontal- og vertikalkurvatur samt vegbredde og mengde vegutstyr skal være det samme som i eksisterende vegnett. En inkluderer ikke gjenanskaffelse av objekter som tilhører andre etater eller private, for eksempel vann- og strømledninger eller følgekostnader til omlegging av disse. Kostnader til veggrunn og eventuelle tilførselsveger tas heller ikke med i denne beregningen selv om dette ofte påvirker utbyggingskostnadene ved nyanlegg. Vedlikeholdsetterslep Definisjon Vedlikeholdsetterslep for et vegobjekt er kostnaden ved å bringe objektet fra sin nåværende tilstand til et definert tilstandsnivå slik at objektet oppfyller sin tiltenkte funksjon over en normal levetid Vegkapital Definisjon Beregning av kapitalverdien for vegnettet og utviklingen av denne kan forenklet uttrykkes på følgende måte: Vegkapital = GAV L Alder E Vedlikeholdsetterslep GAV = GjenAnskaffelsesVerdi L Alder = Verdireduksjon for alder for de vegelementene som forventes å ha begrenset levetid (dvs. normal levetidsavskrivning). Dette forutsatt at eventuell verdireduksjon ikke er inkludert i det vedlikeholdsmessige etterslepet. E Vedlikeholdsetterslep = Verdireduksjon som skyldes det vedlikeholdsmessige etterslepet, dvs. det som går ut over normal levetidsavskrivning. 2

3 Utvikling f(ulike strategier) Vegkapital Nye vegnormaler? Samfunnets behov eller funksjonskrav Med godt vedlikehold Akkumulert investeringsbehov Med dårlig vedlikehold Normal utvikling av eksisterende vegnett Lada Mercedes Tid Gjenanskaffelsesverdi riksveger Resultat Tunnel Bru Veg inkl. vegutstyr Gang-/sykkelveger TOTALT 45.6 mrd. kr 59.4 mrd. kr mrd. kr 4.2 mrd. kr mrd.kr Prisnivå Gjenanskaffelsesverdi riksveger Fordeling mellom element Bru 16.3 % Tunnel 12.5 % G/S-veg 1.2 % Vegutstyr og miljøtiltak 8,7 % Veg 61.3 % 3

4 Gjenanskaffelsesverdi RV Resultat 2 GAV - samtlige element, RV Regionsfordelt Region nord 22 % Region øst 22 % Region midt 16 % Region sør 18 % Region vest 22 % Gjenanskaffelsesverdi Veg Beregningen av GAV for veg inneholder alle hovedprosesser med unntak av prosess 3 tunnel og prosess 8 bru Metode Gjenanskaffelseskostnad = lengde veg x løpemeterkostnad Løpemeterkostnad=f(a,b,c,d,. ) Parametere: Vegbredde og ÅDT Kostnadsdata: Man har gått tilbake til en analyse foretatt av Anleggskontoret i mai 1995 (Gudbrand Berg). 4

5 GAV for veg+vegutstyr, RV Regionsfordelt Region Nord 23 % Region Øst 25 % Region Midt 17 % Region Sør 19 % Region Vest 16 % Gjenanskaffelsesverdi, RV Verdi i kr/m Gjenanskaffelsesverdi Vegutstyr G/S-veg Veg Tunnel Bru og miljøtiltak Gjenanskaffelsesverdi Usikkerhet Det er knyttet stor usikkerhet til disse tallene Vi har derfor gjennomført en usikkerhetsanalyse av beregningene Vi har brukt en forenklet ANSLAG-analyse hvor mengden er fast og verdien varierer 5

6 Gjenanskaffelsesverdi Usikkerhet Usikkerhet for kostnadsberegning sannsynlighet Milliarder kr kostnad Gjenanskaffelsesverdi fylkesveger Riks- og fylkesvegnettet har tilnærmet samme lengde ÅDT, vegbredde og standard langt lavere på fylkesvegnettet. Færre tunneler og store ANSLÅTT GAV: mrd. kr Prisnivå 2004 Total GAV GAV for RV + FV: mrd. kr Prisnivå 2008: mrd. kr GAV for kommunale veger??? Kv-nettet vel 50 % lengre enn både Fv-og Rvnettet. Lavere standard, færre bruer og tunneler Verdi kanskje som for Fv-nettet??? Private veger km. Verdi som for Fvnettet??? Total vegkapital: 1000 mrd. kr ± 30 % 6

7 Vedlikeholdsetterslep Dype spor et hovedproblem på riksvegene Dype spor et hovedproblem på riksvegene 7

8 Telesprekker og ujevnheter et problem på lavtrafikkvegnettet Rogalands Avis 2005 VG Østlandets blad 2006 Mediene følger oss. 8

9 Mediene følger oss.. Vegkapitalprosjektet (2003) 9

10 Vedlikeholdsetterslep for riksvegnettet Vedlikeholdsetterslep ble i 2003 beregnet til 11.3 milliarder fordelt slik: Tunnel: 1.6 mrd kr Grøfter, kummer og rør: 0.8 mrd kr Vegfundament og dekke inkl. g/s: 4.4 mrd kr Vegutstyr og miljøtiltak: 2.3 mrd kr Bruer: 2.2 mrd. kr Vedlikeholdsetterslep - regionsfordelt Region NORD 20 % Region ØST 21 % Region MIDT 14 % Region SØR 19 % Region VEST 26 % Etterslep som prosentandel av GAV prosentandel (%) Region ØST Region SØR Region VEST Region MIDT Region NORD Hele landet 10

11 Prosess Vedlikeholdsetterslep Resultat 38 Tunnel 48 Grøfter, kummer og rør 5 og 6 Vegfundament og vegdekke 71.8 Vedlikehold av murer 5 og 6 g/s Vegfundament og vegdekke 72.8 Støyskjermer 73.4 Stabilitetssikring 76.4 Signalanlegg 74.8 Grøntarealer og skråninger 75.8 Rekkverk Vegutstyr 76.5 Traf.styring og overvåkning 76.6 Belysningsanlegg 77.2 Kantstolper 77.4 Oppmerking 78.2 Skilt 79.2 Rasteplasser, toaletter og leskur 87 Bruer 88 Kaier Totalt Beregnet mva 2.5% 15 % 11.5% 7 % 24 % 1,2 % 9 % * 5 % 24 % 9.6% 11,8 % 10,6 % 13 % 6 % 9 % Østfold 8,4 21,8 274,0 4,6 1,2 4,8 0,6 4,9 25,8 13,6-8,4 2,7 16,4 13,1 1,1 62,7 1,0 465,1 Akershus 117,4 8,5 229,0 23,3 4,2 15,1 1,0 5,4 56,2 4,8-15,2 3,2 23,2 21,7 1,7 80,6-610,5 Oslo 157,6 12,2 78,0-2,7 11,8 0,2 0,7 22,2 23,6-4,2-45,3 18,3 0,4 99,7-476,9 Hedmark - 45,5 255,0 7,6 0,9 4,2 2,5 11,1 20,3 3,7-4,4 7,9 10,8 15,5 3,3 75,6-468,3 Oppland 3,4 70,7 171,0 5,3 2,5 5,9 6,9 9,1 32,0 3,0-4,6 3,4-12,1 3,2 55,6-388,7 Buskerud 23,5 49,2 294,0 16,2 3,2 8,7 3,4 6,5 26,4 7,6-6,6 4,6 21,2 11,8 2,6 106,7 2,5 594,6 Vestfold 7,4 39,3 91,0 3,8 0,8 8,3 1,1 3,7 19,3 5,9-4,9 3,4 7,8 14,4 0,9 75,5 0,9 288,4 Telemark 38,6 29,7 335,0 7,8 8,0 5,3 5,0 6,9 35,2 38,2-5,7 2,3 50,2 13,8 1,5 113,9-697,0 Aust-Agder 31,9 39,4 111,0 4,6 3,9 6,8 2,8 5,0 19,9 0,9-5,9 0,3 0,4 11,5 1,5 57,1-302,9 Vest-Agder 53,7 14,3 90,0 3,6 2,9 2,2 3,2 5,3 31,5 1,5-3,9 2,6-11,0 1,2 53,0 0,8 280,6 Rogaland 176,1 52,1 70,0 9,0 10,3 7,6 3,2 6,4 35,9 6,4-7,4 2,7 23,5 17,1 2,5 171,7 50,0 651,8 Hordaland 536,6 36,9 326,0 10,3 80,3 17,3 28,5 10,2 76,3 30,9-11,7 1,8 22,1 27,6 3,9 203,0 50, ,4 Sogn og Fjordane 181,1 63,9 273,0 2,9 35,7 0,8 27,4 10,2 39,4 0,8-0,2 0,9 1,8 12,5 3,6 71,3 50,0 775,5 Møre og Romsdal 95,6 58,5 127,0 9,1 11,1 1,3 16,5 10,2 46,2 3,8-4,5 3,3 41,9 15,6 3,6 86,5 75,0 609,7 Sør-Trøndelag 21,8 29,8 243,0 4,1 3,3 5,7 7,4 8,4 31,7 15,6-7,4-16,7 13,5 2,6 46,8 12,5 470,3 Nord-Trøndelag 4,7 67,7 186,0 2,3 2,5 2,1 4,4 8,8 24,6 1,8-3,9 1,9 41,7 12,4 3,4 85,4 15,0 468,6 Nordland 122,1 105,6 433,0 8,1 3,5 7,0 21,4 15,5 53,0 11,7-4,2 2,8-17,3 6,2 119,1 80, ,5 Troms 28,5 36,2 401,0 7,7 8,0 1,9 8,6 9,6 30,3 5,5-3,8 2,4 11,6 11,9 2,7 147,5 88,0 805,2 Finnmark 3,0 18,8 304,0 5,0 1,1 0,1 6,0 12,1 30,3 0,7-2,9 6,5 14,2 8,7 4,3 62,8-480,6 Sum 1 611,1 800, ,0 135,3 186,1 116,9 150,1 150,0 656,5 180,0-109,8 52,7 348,8 279,8 50, ,5 425, ,5 Vedlikeholdsetterslep for fylkesvegene Vedlikeholdsetterslep er beregnet til 10,8 milliarder kr. fordelt slik: Tunnel: 0,1 mrd. Grøfter, kummer og rør: 0,9 mrd. Vegfundament og dekke: 7,9 mrd. Vegutstyr og miljøtiltak: 0,8 mrd. Bruer: 1.1 mrd. 11

12 Sammenlign. av etterslep for Rv og Fv mill. kr Fylkesveger Riksveger Tunneler Grøfter, kummer og rør Veg Vegutstyr og miljøtiltak Bruer ogg kaier Vegelement Etterslep pr fylke i kr/m Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Vest-Agder Aust-Agder Telemark Vestfold Buskerud Oppland Hedmark Oslo Akershus Østfold Kr/m Utvikling av etterslep Stor økning av trafikkbelastning de siste årene medfører økt slitasje på vegnettet. Mangler tilsvarende økning i bevilgninger og dette medfører øking i vedlikeholdsetterslepet. Vedlikeholdsetterslepet regnes i forhold til optimal standard på vegnett. Optimal standard er den standarden som gir laveste samfunnsøkonomiske kostnader. Økt vedlikeholdsetterslep medfører at de samfunnsøkonomiske kostnadene vil øke. Et av hovedmålene må derfor være å stanse økningen i etterslepet. I forslaget til NTP er det satset mer på vedlikehold. På en annen side vil det alltid være et visst etterslep. Uten etterslep vil sannsynligvis tilstandsnivået måtte ligge over det optimale pga. tilfeldige variasjoner. 12

13 Alle rapporter kan lastes ned Litteratur Beregning av gjenanskaffelsesverdien av riksvegnettet Side 7-24 Beregning av vedlikeholdsetterslep for riksvegnettet. Side 4-22 Beregning av vedlikeholdsetterslep for fylkesvegnettet. Side