Veivann ved veiskille

Transkript

1 Kommunevegdagene 2012 Drammen mai Veivann ved veiskille Sivilingeniør Christen Ræstad ( online.no - tel )

2 Konklusjoner 1 Klimautviklingen går fra vondt til verre. Mye varmere, mye villere, mer ekstremnedbør, høyere vannstander Overvannet må disponeres FØR det når avløpsnettet Infiltrasjon, fordrøyning, «vann i by», flomveier Dette krever nye former for samarbeid og arealplanlegging Kommunene ansvarliggjøres mht vedlikehold, kanskje også for avløpsnettets kapasitet Ny dom i Høyesterett (Tyttebærstien i Alta) Halden bøtelagt 1 mill kr for forsømt vedlikehold av avløpsnettet (2012) Delt avløpsgebyr = Spillvann + overvann Praksis i Tyskland, på vei inn i Sverige og Danmark 2

3 Konklusjoner 2 Hvordan finansierer vi veivannet? Alternativ 1: Beregn hva det koster, men la de øvrige avløpsabonnentene betale. Ikke plag veisjefene med ytterligere belastninger på en allerede stresset kommunekasse. Alternativ 2: Veisektoren bør dekke sine overvannskostnader. Insitament for å finne bedre løsninger lokalt Alternativ 3: Ikke rør dette. Behold nåværende system: «Overvannsgebyret» inkluderes i avløpsgebyr basert på drikkevannsforbruket (målt eller stipulert) 3

4 Dugnad i klimatilpasning Staten: Stortingsmelding om klimatilpasning høsten 2012 NVE må bli overvannsmyndighet Forskning og utvikling Sektorlov for VA-sektoren (ansvar, grensesnitt osv) Modernisere gebyrregelverket (del avløpsgebyr: Spillvann + overvann) Kommunene Samarbeid VA Arealplan Bygningsmyndighet - Veisektoren Forebygge vannskader / forberede klimaendringer / flomveier FNO sammen med Norsk Vann Avklare definisjoner og grensesnitt Når blir overvann til «avløpsvann» (før det kommer i rør?) Er flomveietablering del av avløp selvkost? Ansvar ved svikt i flomvei. Grensesnitt mellom forsikring og kommunalt ansvar (dommene) 4

5 Norge: Vi må fortsatt legge overvannsledninger Kupert / bratt terreng. Fordrøyning best egnet i Danmark! Langt til nærmeste bekk og vassdrag Leire og tette masser i grunnen Liten plass til mere vann! Byen er «ferdig gjentetta»! Utnytt LOD der det er mulig, ikke overalt! 5

6 1.Søndag i advent 27.november varmegrader hagearbeid Orkan: 63 m/s på Færøyene (orkangrensa er 32 m/s) Værøy: Asfalten blåste av kaia Springflo + ekstremt lavtrykk + storm fra vest = Ekstrem vannstand Bodø 4,10 over normalen 100 mm nedbør på et døgn.. og det er mer i vente! 2.juli 2011: København: mm på 2 timer skader for 6 milliarder kroner 6

7 Juli 2009: -Østlandet vått -Våtest i Rogaland (270 mm)

8 Hovedutfordring - vann på avveie Kilde: Godt Vann Drammensregionen GVD

9 Hovedutfordring - vann på avveie Kilde: Hovedplan VA i Stavanger 9

10 Mere grønt og mere vann i bymiljøet Er dette forbildet for fremtiden? De siste 20 årene er grøntarealer tilsvarende 12 slottsparker fortettet i Oslo 10

11 Klimatilpasningsutvalget 15.november NVE må snarest utnevnes til Overvannsmyndighet 2. Stort kompetansebehov: ~ 200 mill kr til øremerket planlegging av klimatilpasning i kommunene. EKSEMPLER 3. Nye dimensjoneringsregler også for veier prinsipper viktigst! 4. Nye regler for finansiering av overvannshåndtering i VA-gebyrregelverket 5. Avklare kommunes rett til å frasi seg ansvar for skader pga for små avløpsledninger og selvforskyldt overbelastning pga. fortetting. 11

12 Regnvannet/overvannet bør ikke inn i rør Overbelaster kloakkrørene og renseanleggene Øker overløpsutslippene Reduserer renseeffekten Trær, parker og hager trenger regnvannet Positiv landskapsfaktor Landskapsarkitektene inn i vannforvaltningen! Flomveier må planlegges på overflaten Redusere oversvømmelser og vannskader

13 Viktig bok for VA-folk. og veisjefer!

14 SFT dommene (S - Stavanger, F - Fredrikstad, T - Tyttebærstien (Alta) SF Utilstrekkelig kapasitet kommunene frikjent Ledningen var «riktig» dimensjonert da den ble lagt (DENGANG!) Kommunene frikjent pga. forbehold i abonnementsvilkårene Stavanger: Fredrikstad: Ledningen var riktig dimensjoner --- den gang! Ekstremnedbøren var «force majeure» T Utilstrekkelig vedlikehold kommunen dømt Kommunen burde tømt avløpsledningen for sand og grus

15 15

16 Spildevandsudvalget i Danmark (desember 2011) Overvannshåndteringen utgjør 43% av avløpskostnadene.. og denne andelen vil øke med klimaforverringen Spørsmål: 1. Er det da fornuftig at dette dekkes etter forbruket av drikkevann? 2. Hvem skal finansiere dette? - VA-abonnentene - Kommunekassen? 3. Bør ikke Lokal OvervannsDisponering (LOD) belønnes? - Innfør LOD og unngå overvannsgebyret 16

17 . Vi må alle ta regninga, men hvordan? Alternativ 1: Avløpsgebyrene Kommunen tar ansvaret Alternativ 2: Forsikringspremiene Huseierne tar ansvaret (inkl Naturskadepoolen) Alternativ 3: Statskassen Statens Naturskadefond mm 17

18 Overvannsmengdene i avløpsnettet skal ned! Alle nye byggeprosjekter og renoveringsprosjekter krever infiltrasjon Redusert overvannsgebyr ved infiltrasjon - Munchen og andre tyske byer har det Kommunekassen belastes for overvann fra veier - Kommer i Sverige og Danmark Systematisk informasjon og påvirkning Kontroll og oppfølging 18

19 München inndeles i avrenningssoner: Avrenningsfaktor for hver sone, i praksis mellom 0,35 og 0,90 Eieren kan søke om endret avrenningsfaktor, ned til null Blått område: Sentrum med fellesledninger og tette flater, dvs faktor 0,90 Hvite områder: Ett rørs separatsystem der overvann håndteres lokalt 19

20 Munchen og andre tyske byer har hatt overvannsgebyr i årevis 1. Kommunen inndeles i avløpssoner. Avrenningsfaktor angis for hver sone. 2. Overvannsårsgebyr ca 11 kr pr m2 flate = Virkelig areal x avrenningsfaktor 1000 m2 tomt x 0,5 x 11= 5500 kr/år SELVKOST!!! 3. Eieren kan søke om særskilt avrenningsfaktor for sin eiendom. FORDELER: - Gir individuell vurdering av lokale forhold Rettferdig forskjellsbehandling! - Enkel å administrere. I stor grad huseiers initiativ, ikke kommunens! Krav om LOD ved alle utbygginger og saneringsprosjekter - Gir klare insitamenter for LOD 20

21 Mål : 15% av tilknyttet areal skal infiltreres, dvs da. ned fra da. (1997) til da, (2020) 21

22 Flomveier Ref. 5.juli 2009 i Drammensregionen mm på 2 timer. Hvor vil vannmengder ta veien på overflaten? (ikke ned i nærmeste kjellergarasje!) Ta hånd om ekstremnedbøren og overvannet FØR det blir avløpsvann (dvs. kommer inn i rørene) Fremtvinge tverrsektorielt samarbeid - Arealplaner, byggesak, veieier og VA 22

23 Veisektoren og VA-sektoren må samarbeide tettere! (Vi er i samme båt, og alle må ro!) 1. Overvannet må håndteres lokalt der dette er mulig! 2. Veiarealet er en del av flomveisystemet 3. Mellomfakturering og revirbygging bør unngås hvis mulig! Hvis: Overvannsgebyr faktureres veieier Da motkrav: Gateleie for rør og kabler 4. Jusen er lite egnet som verktøy altfor store variasjoner i lokale forhold. Likebehandling svært vanskelig! 5. Dette krever: Samarbeid, engasjement og forståelse Ydmykhet, gjensidig forståelse og respekt Forsøk og erfaringsutveksling 23

24 Før: Revirbygging Fra helhet til separate «forretningsområder» Én offentlig etat: Vannverket, vegvesenet, kloakkvesenet, elektrisitetsverket, osv. Telegrafverket i tillegg. Nå: Hver sin «bedrift». Skal alle fakturerer alle for alt? Kommunekassa er sprengt! Gateleie for rør og kabler (Kabelgateleie 10 kr pr m pr år foreslått Oslo 2006) Slokkevann for brannvesen og sprinkling Adgang til Nordkapp-platået Skiløypebruk på fjellet Eiendomsskatt Bompenger på «alle» veier Legging av rør og oppdrettsanlegg i sjøen Mattilsynet (Statens) tilsyn med drikkevann Overvann fra eiendommer Overvann fra veiene 24

25 Er dimensjoneringen i Stavanger ekstrem? l/s ha (opp fra 140) - Tilsvarer 12 mm nedbør på 10 minutter MEN: Hvis dette varer i 2 timer, da kommer det 144 mm Den 2.juli 2011 kom det 160 mm på 2 timer i København Legg ikke for små dimensjoner! Tenk flomveier! «Vi må bygge om København til Venedig, med flere kanaler!» Dir. Per Jacobsen, VA i KE

26 Svenskene går foran Se: «Vattenbokhandeln» 26

27 Utfordring: Klimaendringene er allerede i gang! Men vi kan endre avrenningen Kilde: Norsk Vann

28 Påstander 1. Overbelastningen av felles avløpsnett for spillvann og overvann skyldes i HOVEDSAK kommunenes egen sakshåndtering og i liten grad klimautviklingen. 2. Kommunene er skyldige i hovedandelen av vannskadene fordi kommune tillater fortetting uten konsekvensvurderinger: Grønne områder blir hus og veier Hager og parker blir asfaltert eller brosteinbelagt Kommunene og huseierne hogger ned trærne 3. Avrenningskoeffisienten 4-dobles fra 25% til > 90% Dette betyr mye mer enn økning i nedbørintensitet og hyppighet av ekstremvær Ingen vurderer hva avløpsnettet tåler Kommunene fraskriver seg ansvar (ref. Stavangerdommen!) Flomveier eksisterer ikke i arealplanene 28

29 Scenario Muligheter Bymiljø og vann i tettbygd strøk - Vann i landskapet i tettbygd strøk - Gjenåpning av bekker Fordrøyning / oppsamling av ekstrem nedbørmengder - Infiltrasjon - Kanalløsninger / overflateløsninger - Flomveier Kunnskap og handling - Vi vet hvor vannet er og hvor det skal - Vi gjør de riktige tiltakene Delt overvannsgebyr med gode økonomiske insitamenter for LOD 29

30 Livet er for kort til å vente på staten. Kommunene sitter på nøkkelen. Vann i by --- et bedre bymiljø! Tverrfaglighet i praksis Arealplan / Byggesak Park og landskap. Bymiljø i praksis. Vann og avløp Veier Kommunen er operativ, mens staten tar sin tid... og vel så det! 30

31 Konklusjoner 1 Klimautviklingen går fra vondt til verre. Mye varmere, mye villere, mer ekstremnedbør, høyere vannstander Overvannet må disponeres FØR det når avløpsnettet Infiltrasjon, fordrøyning, «vann i by», flomveier Dette krever nye former for samarbeid og arealplanlegging Kommunene ansvarliggjøres mht vedlikehold, kanskje også for avløpsnettets kapasitet Ny dom i Høyesterett (Tyttebærstien i Alta) Halden bøtelagt 1 mill kr for forsømt vedlikehold av avløpsnettet (2012) Delt avløpsgebyr = Spillvann + overvann Praksis i Tyskland, på vei inn i Sverige og Danmark 31

32 Konklusjoner 2 Hvordan finansierer vi veivannet? Alternativ 1: Beregn hva det koster, men la de øvrige avløpsabonnentene betale. Ikke plag veisjefene med ytterligere belastninger på en allerede stresset kommunekasse. Alternativ 2: Veisektoren bør dekke sine overvannskostnader. Insitament for å finne bedre løsninger lokalt Alternativ 3: Ikke rør dette. Behold nåværende system: «Overvannsgebyret» inkluderes i avløpsgebyr basert på drikkevannsforbruket (målt eller stipulert) 32